Redigerer Eva Kolstad

{{Infoboks politiker
| verv = [[Likestillingsombud]]
| periode = 1978–1988
| verv2 = Partileder i [[Venstre]]
| periode2 = 1974–1976
| forgjenger2 = [[Helge Rognlien]]
| etterfølger2 = [[Hans Hammond Rossbach]]
| verv3 = [[Barne- og familiedepartementet|Forbruker- og administrasjonsminister]]
| periode3 = 1972–1973
| forgjenger3 = [[Inger Louise Valle]]
| etterfølger3 = [[Odd Sagør]]
| verv4 = Leder for [[Norsk Kvinnesaksforening]]
| periode4 = 1956–1968
| forgjenger4 = [[Signe Swensson]]
| etterfølger4 = [[Clara Ottesen]]
}}
'''Eva Severine Lundegaard Kolstad''' (født '''Hartvig'''; 1918–1999) var en norsk [[venstre]]politiker, [[kvinnesak]]sforkjemper og [[humanetikk|humanetiker]] som var leder i [[Norsk Kvinnesaksforening]] og [[Venstre]], [[Barne- og familiedepartementet|forbruker- og administrasjonsminister]] og Norges første [[Likestillingsombudet|likestillingsombud]]. Hun spilte en stor rolle i utviklingen av likestillingspolitikken både i Norge og internasjonalt innen [[FN]]-systemet, og ble beskrevet som «kvinnesakens nestor og bannerfører i mer enn 50 år».<ref name="Kvæven"/> Kolstad stod for «[[kvinnesak]] på et [[liberal feminisme|liberalt]], humanistisk grunnlag, hvor like rettigheter uansett kjønn var det sentrale»<ref name=Lønnå /> og skrev selv at kvinnesaken er «en kamp for det frigjorte menneske»<ref name=skeivtarkiv /> og «et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner».<ref name=Kolstad1959/>

Kolstad ble i 1946 en av Norges første kvinnelige [[revisor|statsautoriserte revisorer]] og startet sitt politiske engasjement i [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF), som hun ledet fra 1956 til 1968. Hun var redaktør for tidsskriftet ''[[Kvinnesaksnytt]]'' 1963–1968 og etterfulgte i 1949 [[Margarete Bonnevie]] som norsk styremedlem i [[International Alliance of Women]] (IAW), der den daværende presidenten [[Hanna Rydh]] fra Sverige ble et viktig forbilde. Kolstad hadde sterk tro på internasjonalt samarbeid, og gjennom NKF og IAW fikk hun en viktig rolle i utviklingen av [[FN]]s likestillingspolitikk fra 1950-årene. Hun ble valgt som medlem av [[FNs kvinnekommisjon]] som de nordiske regjeringenes felles kandidat i 1968; hun satt i kvinnekommisjonen frem til 1975, i flere perioder som nestleder. Som NKF-leder var hun en sentral pådriver for etableringen av [[Likestillingsrådet]], der hun ble leder. Hun var også engasjert i [[Human-Etisk Forbund]], medlem av HEFs rådsstyre, den første kvinnelige taleren ved [[borgerlig konfirmasjon]] og var en tidlig støttespiller for [[LHBT|skeives]] rettigheter.<ref name=skeivtarkiv />

Kolstad representerte fra 1950-årene Venstre i [[Oslo bystyre]] og formannskap og som vararepresentant til [[Stortinget]], og var [[Barne- og familiedepartementet|forbruker- og administrasjonsminister]] i [[Lars Korvalds regjering|Korvald-regjeringen]] 1972–1973 og partileder i Venstre 1974–1976 som Norges første kvinnelige partileder for et etablert parti og stortingsparti. NKF fikk i 1970-årene gjennomslag for to av sine hjertesaker, [[likestillingsloven]] og etableringen av [[Likestillingsombudet]], og Kolstad ble i 1978 utnevnt til det første ombudet, det første i sitt slag i verden. Hun bygget opp institusjonen og gikk av med pensjon i 1988. Venstre har hedret henne med det årlige Kolstadseminaret om [[liberal feminisme]] og likestillingspolitikk.

== Bakgrunn og yrke ==
Eva Severine Lundegaard Hartvig ble født 6. mai 1918 i [[Halden]] i [[Smaalenenes amt]]. Hun var datter av lektor Christian Hartvig (1872–1932) og Otlu Petrea Lundegaard (1881–1942).<ref name="studentene" /> Hun var etterkommer av eidsvollsmannen [[Teis Lundegaard]], som var kjent som en frittalende mann uten særlig respekt for øvrighetspersoner.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Arendals Byes Historie | isbn = 8291627037 | forlag = Arendal historielag | side =56 }}</ref> Hun tok [[examen artium]] i 1937 og handelseksamen fra [[Oslo handelsgymnasium]] i 1938. Deretter arbeidet hun som lærer i bokholderi (regnskap) ved [[Norsk Korrespondanseskole]] 1938–1940 og var ansatt i Saxlunds revisjonskontor i Oslo 1940–1944. I 1944 etablerte hun egen revisjonsforretning i Oslo, tok [[revisor]]eksamen ved Revisorskolen i Oslo i 1945 som eneste kvinne blant hundre menn,<ref name="Kvæven" /> og ble en av landets første kvinnelige [[statsautorisert revisor|statsautoriserte revisorer]] i 1946.<ref name="stortinget" /><ref name="studentene">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1962 | tittel = Studentene fra 1937 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bokkomiteen for studentene fra 1937 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060405005 | side = 196 og 295 }}</ref>

Hun giftet seg i 1942 med jurist og daværende dommerfullmektig Ragnar Kolstad (1914–1998), som siden var generalsekretær i [[Norges Vernesamband]] og underdirektør i Justisdepartementet. Hennes svigerfar var tidligere statsminister [[Peder Kolstad]].<ref name="NBL">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Eva Kolstad|url=http://nbl.snl.no/Eva_Kolstad|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-03-04|språk=nb|fornavn=Elisabeth|etternavn=Lønnå}}</ref>

== Kvinnesak ==
Kolstad startet sitt politiske engasjement i [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) og ble organisasjonens «mest markante lederskikkelse i etterkrigstiden»; hun var «Norges fremste likestillingsforkjemper i etterkrigstiden og en av de store pionérene i likestillingskampen nasjonalt og internasjonalt».<ref name="nkf">[https://kvinnesak.no/nkf-ledere/eva-kolstad/ Eva Kolstad]. NKF.</ref> Kolstad stod for «kvinnesak på et [[liberal feminisme|liberalt]], humanistisk grunnlag, hvor like rettigheter uansett kjønn var det sentrale».<ref name=Lønnå>{{NBL|Eva Kolstad}}</ref> I artikkelen «Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil» i ''[[Kvinnesaksnytt]]'' i 1959 skrev Kolstad:
{{sitat|Det vi vil fram til er et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner [...] Kvinnesak er derfor nå like lite som før kamp ''mot'' menn. Det er en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter, for videre åndelig frigjøring. Problemet gjelder alle menn og alle kvinner, det gjelder familien – og samfunnet».|Eva Kolstad, ''[[Kvinnesaksnytt]]'', 1959<ref name=Kolstad1959>{{cite journal |last1=Kolstad |first1=Eva |author-link=Eva Kolstad|date=1959 |title= Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580022_002?page=9 |journal=[[Kvinnesaksnytt]] |volume=10 |issue=2 |pages=11–15}}</ref>}}

Hun ble medlem av NKF som 18-åring i 1936. For den unge Kolstad ble daværende NKF-leder [[Margarete Bonnevie]] den store politiske inspiratoren.<ref>Elisabeth Lønnå: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073000077 Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913]'', [[Gyldendal Norsk Forlag]], 1996, s. 87, ISBN 8205244952</ref> Kolstad kom aktivt med i NKFs arbeid som styremedlem i organisasjonens største lokallag [[Oslo Kvinnesaksforening]] i 1946, da hun var 28 år gammel og nyutdannet revisor. I 1948 etterfulgte hun [[Henriette Bie Lorentzen]] som nestleder i Oslo Kvinnesaksforening<ref>{{cite news |title=Stor-Oslos Kvinnesaksforening holdt årsmøte |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19480423_102_93_1 |date=23. april 1948 |work=Hamar Stiftstidende}}</ref> og var deretter leder for laget i to perioder (1950–1952 og 1954–1956), avbrutt av en periode som 2. nestleder i NKF på nasjonalt nivå (1952–1954). I 1955 omkom NKF-lederen [[Ingerid Gjøstein Resi]] i [[Voronezj-ulykken|en flystyrt]] og bare et halvt år senere døde også etterfølgeren [[Marit Aarum]]; i 1956 ble den relativt unge Eva Kolstad valgt til ny leder for Norsk Kvinnesaksforening og satt i vervet i 12 år (1956–1968). Hun satt også i 22 år i sentralstyret i Norsk Kvinnesaksforening mellom 1948 og 1972 med et kort avbrudd 1968–70. Hun var dessuten redaktør for kvinnesaksbevegelsens tidsskrift ''[[Kvinnesaksnytt]]'' 1963–1968.<ref name="nkf" /> Norges første kvinnelige høyesterettsdommer [[Lilly Bølviken]] var 1. nestleder i NKF gjennom en stor del av Kolstads ledertid.

Kolstad var aktivt engasjert i NKFs internasjonale paraplyorganisasjon [[International Alliance of Women]] (IAW), der hun var styremedlem 1949–1958 og 1961–1967 og leder for kommisjonen for sivile og politiske rettigheter 1973–1976.<ref name="NBL" /> IAW var historisk den viktigste internasjonale kvinnesaksorganisasjonen som kjempet for kvinners stemmerett, men orienterte seg i etterkrigstiden mer mot kvinners stilling i utviklingsland og var en av de første organisasjonene som fikk [[konsultativ status|generell konsultativ status]] i FN og en dominerende deltager fra sivilsamfunnet i FNs likestillingsarbeid fra 1950-årene; gjennom den organisasjonen ble Kolstad godt kjent med FN-systemet. IAW-president [[Hanna Rydh]] fra Sverige var sterkt internasjonalt orientert,<ref name=Gerdov>{{cite journal |last1=Gerdov |first1=Christian |title=The ‘World-Embracing’ Hanna Rydh: An International Feminist (c. 1945–1964) |journal=NORA: Nordic Journal of Feminist and Gender Research |date=2022 |volume=30 |issue=1 |pages=7–19 |doi=10.1080/08038740.2021.1987981}}</ref> og ble en viktig inspirator for NKF og Eva Kolstad, ikke minst i den internasjonale orienteringen i etterkrigstiden. I 1968, samme år som hun gikk av som NKF-leder, ble hun valgt av [[FNs økonomiske og sosiale råd]] som medlem av [[FNs kvinnekommisjon]] som kandidat fremmet av regjeringene i de nordiske landene, og satt frem til 1975, som nestleder i 1970, 1972 og 1974. Som medlem av FNs kvinnekommisjon var hun med å forberede FNs kvinneår i 1975 og [[FNs kvinnekonvensjon]] som ble vedtatt i 1979. NKF var en sentral pådriver for opprettelsen av [[Likestillingsrådet]], hvor hun var leder 1975–1978, da hun ble etterfulgt av [[Bjørg Schonhowd Leite]], også fra NKF. Kolstad var også leder for arbeidsutvalget for Kvinneåret i Norge.<ref name="nkf" />

I 1978 ble hun utnevnt til Norges (og verdens) første [[likestillingsombudet|likestillingsombud]], et embede som hadde blitt etablert som resultat av NKFs pådriverarbeid og som gjennom Kolstad og andre også i stor grad ble preget av NKFs politiske tradisjon.<ref name="nkf" /> Som nestleder hos likestillingsombudet hadde hun jurist [[Sigrun Hoel]], som også ble leder for NKF.<ref name="nkf" />

I 1947 ble Kolstad et av tre styremedlemmer i A/S Kvinnen og Tiden, utgiver av tidsskriftet ''[[Kvinnen og Tiden]]'', sammen med de to redaktørene [[Henriette Bie Lorentzen]] og [[Kirsten Hansteen]].<ref>{{ Kilde bok | dato = 1947-12-16 | tittel = Norsk Lysingsblad | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19471216_65_291_1 | side = 2 }}</ref> Hun var også med i redaksjonsrådet.

Blant sakene hun var opptatt av var sekstimersdagen, som hun mente både ville gi mer tid til barn og dermed muliggjøre reell likestilling, og også gi mer tid til samfunnsengasjement.<ref>[http://kvinnesak.no/eva-kolstad Fra vår historie: Eva Kolstad], [[Norsk Kvinnesaksforening]]</ref> Kolstad interesserte seg fra slutten av 1950-årene for sosiologiens kritiske kjønnsrolleteori, og skrev om dette i en artikkel fra 1959: «Moderne kvinnesak blir derfor en kamp mot de fastgrodde, tradisjonsbundne oppfatningene av hva som er mannlig og hva som er kvinnelig. Det blir en kamp for det frigjorte menneske».<ref>{{ Kilde avis | dato =1959-05-25|forfatter=Eva Kolstad| tittel =Hva er i grunnen kvinnesak?|avis= Dagbladet |side=3–4| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19590525_91_117_1 }}</ref> Kolstad markerte seg i 1960-årene offentlig som forkjemper for homofiles rettigheter.<ref name=skeivtarkiv>{{Kilde www|url=https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/eva-kolstad|tittel=Eva Kolstad|besøksdato=2021-11-17|forfattere=Runar Jordåen|dato=2020-06-09|verk=Skeivt arkiv}}</ref>

== Venstrepolitiker ==
[[File:Eva Kolstad ved Venstres hus.jpg|thumb|Minneplakett om Kolstad utenfor [[Venstres Hus]]; skiltet har feil årstall]]
Parallelt med sitt arbeid i Norsk Kvinnesaksforening (NKF) ble Kolstad i 1950-årene aktivt engasjert i politikk for [[Venstre]]. NKF og Venstre – særlig [[Oslo Venstre]] og [[Norges Venstrekvinnelag]] – hadde i 1950-årene et nært politisk samarbeid om flere politiske reformer, og mange av medlemmene i NKF var også partipolitisk aktive i Venstre og i Venstrekvinnelaget; historisk var NKF nært knyttet til Venstre og ble oppfattet som et «underbruk» av partiet i sine tidlige år.<ref>[[Aslaug Moksnes]]. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060304067 Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913]'', Gyldendal Norsk Forlag, s. 35, ISBN 82-05-15356-6</ref>

Kolstad ble vararepresentant i [[Oslo bystyre]] i 1955, var styremedlem i [[Oslo Venstre]] 1956–1964 og ble i 1958 innvalgt som vararepresentant nr. 1 for Oslo på [[Stortinget]]. Hun møtte første gang på Stortinget i 1959, da hun holdt et innlegg mot [[samskatt]]en. Kampen mot samskatten var en viktig sak for NKF i 1940- og 1950-årene, og NKF allierte seg med Venstre i dette arbeidet. Forslaget om å avskaffe samskatten ble fremmet av Venstres stortingsrepresentant for Oslo [[Helge Seip]], men han meldte frafall slik at Kolstad, som da også var NKFs leder, fikk forsvare forslaget i Stortinget.<ref>Elisabeth Lønnå: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073000077 Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913]'' (s. 165), [[Gyldendal Norsk Forlag]], 1996, ISBN 8205244952</ref> I to perioder som vararepresentant (1958–1961 og 1965–1969) møtte Kolstad samlet 81 dager på Stortinget. Hun var medlem av [[Oslo bystyre]] og [[Oslo byråd|formannskap]] for Venstre i årene 1960–1975.<ref name="stortinget" />

Hun var [[Forbruker- og administrasjonsdepartementet|forbruker- og administrasjonsminister]] i [[Lars Korvalds regjering]] 1972–1973 og partileder i Venstre 1974–1976. Hun var Norges første kvinnelige partileder for et etablert parti og stortingsparti.<ref>[[Berit Ås]] ble i 1973 leder for det nystartede småpartiet [[Demokratiske Sosialister]] (AIK)</ref>

== Andre verv ==
Eva Kolstad var medlem av en lang rekke styrer, råd og utvalg.<ref name="stortinget">[http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=EVKO&tab=Biography Biografi], [[Stortinget]]</ref>  Hun var styreleder i [[Statens teaterhøgskole|Statens teaterskole]], medlem av [[Rasjonaliseringsrådet]] og [[Bankkommisjonen]], styremedlem i [[Norsk Medisinaldepot]] og [[Dagbladet]] (1974–82), og medlem av representantskapet i [[Gjensidige]] (1963–82).<ref name="stortinget" />

Hun var medlem av rådsstyret i [[Human-Etisk Forbund]] og var den første kvinnelige taleren ved [[borgerlig konfirmasjon]].<ref>{{NBL|Eva_Kolstad}}</ref> Selv beskrev hun seg som [[agnostiker]].<ref name=Kvæven2>{{Kilde www |url =https://pod.stemvenstre.no/podcast/37-berit-kvaeven-om-eva-kolstad/ |tittel =Berit Kvæven om Eva Kolstad |besøksdato = 2024-03-21 |verk=Venstrepodden|utgiver =[[Venstre]] |dato = }}</ref>

==Arven etter Kolstad==

[[Berit Kvæven]] – Kolstads tidligere politiske rådgiver og senere NKF-leder og nestleder i Venstre – beskrev Kolstad som «kvinnesakens nestor og bannerfører i mer enn 50 år».<ref name="Kvæven">{{Kilde www  |url =https://www.venstre.no/om/historie/eva-kolstad/ |tittel =Eva Kolstad |besøksdato = 2020-03-05 |utgiver =[[Venstre]] |dato = }}</ref> Etter at hun gikk av som likestillingsombud ønsket Kolstad å skrive bok om sitt politiske arbeid, men ble forhindret av sykdom i sine siste år. Kvæven beskrev Kolstad som personlig beskjeden og svært saksfokusert. Hun ønsket at de sakene hun arbeidet for skulle stå igjen, men vegret seg for å motta personlig heder. Hun ble begravet i umerket grav.<ref name=Kvæven2/>

Statsminister [[Gro Harlem Brundtland]] skrev i 1988 at «Eva Kolstad har gjort en stor samfunnsinnsats, både gjennom sin omfattende politiske virksomhet og spesielt gjennom et målbevisst engasjement for å bedre kvinners levekår. Hun var aktiv også i en tid hvor det var tungt og vanskelig å få gjennomslag for tanker om likhet og likeverd mellom kjønnene. Vi som er yngre har i stor grad nytt godt av den innsats Eva Kolstad og andre som kjempet sammen med henne gjorde.»<ref>{{ Kilde bok  | redaktør=Gunnar Bergby, [[Karin Bruzelius]], Gerda Vislie, Brita Westergaard | utgivelsesår = 1988 | tittel = Underveis: Festskrift til Eva Kolstad | isbn = 8258805045 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aventura | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090701032 }}</ref>

Venstre og [[Norges Venstrekvinnelag|Venstrekvinnelaget]] arrangerer regelmessig Kolstadseminaret om [[liberal feminisme]] og likestillingspolitikk.<ref>{{Kilde www |url =https://www.venstre.no/aktivitet/kolstadseminaret-digitalt/ |tittel =Kolstadseminaret |dato = 2021-05-06 |utgiver =Venstre }}</ref> På Kolstadseminaret i 2019 om de viktigste likestillingsutfordringene pekte Venstreleder, likestillingsminister og NKF-medlem [[Trine Skei Grande]] på mangfold, stigmatisering og stereotypier som rammer ulike kjønn og grupper som en av de sentrale utfordringene for likestilling i moderne tid.<ref>{{Kilde www |url =https://www.venstrekvinnelaget.no/2019/05/14/kolstadseminaret-2019/ |tittel = Kolstadseminaret: Likestilling 2019 – hva er de viktigste utfordringene?|utgiver =[[Norges Venstrekvinnelag]] |dato =2019-05-14 }}</ref>

== Utmerkelser ==
Eva Kolstad mottok Oslo kommunes utmerkelse [[St. Hallvard-medaljen]] i 1976<ref>{{Kilde www|tittel=Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen |url=http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |utgiver=Oslo kommune |besøksdato=2017-01-30 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140110175540/http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |arkivdato=2014-01-10 |url-status=død }}</ref> og ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1983. Hun var æresmedlem i [[Norsk Kvinnesaksforening]], [[International Alliance of Women]] (1979), [[Unge Venstre]] (1982) og [[Venstre]] (1987). Hun ble i 2013 kåret av ''[[VG]]'' til en av de hundre viktigste kvinnene i Norgeshistorien, og kom på 31. plass.<ref>{{Kilde www |url =http://www.vg.no/spesial/2013/norske_kvinner/index.php?filter=0&sort=0&profile=31 |tittel =Eva Kolstad (1918–1999) |besøksdato = 2024-03-08 |verk =VG |dato = }}</ref>

[[Eva Kolstads gate (Oslo)|Eva Kolstads gate]] i Oslo sentrum er oppkalt etter henne. [[Oslo Byes Vel]] satte i 2018 opp et [[Blå plakett|blått skilt]] utenfor [[Venstres Hus]], der Kolstad også hadde kontor i tiden som likestillingsombud; skiltet har imidlertid feil årstall for hennes lederperiode i NKF.

== Referanser ==
<references />

==Videre lesning==
*{{ Kilde bok  | redaktør=Gunnar Bergby, [[Karin Bruzelius]], [[Gerda Vislie]], Brita Westergaard | utgivelsesår = 1988 | tittel = Underveis: Festskrift til Eva Kolstad | isbn = 8258805045 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aventura | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090701032 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}

{{Likestillings- og diskrimineringsombud}}
{{Venstres ledere}}
{{Norges forbruker- og administrasjonsministre}}
{{NKF-ledere}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kolstad, Eva}}
[[Kategori:Norske familie- og forbrukerministre]]
[[Kategori:Norske ombudsmenn]]
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Norske revisorer]]
[[Kategori:Venstre-statsråder]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Korvald]]
[[Kategori:Venstres ledere]]
[[Kategori:Venstre-politikere i Oslo]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Ledere av Norsk Kvinnesaksforening]]
[[Kategori:Vararepresentanter til Stortinget]]
[[Kategori:Blå skilt i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]