Redigerer Erik Klipping

{{Infoboks monark|
navn=Erik Klipping|
tittel=Konge|
land=Danmark|
bilde=Erikklippingssegl.jpg|
navn2=|
født=[[1249]]|
fsted=Lolland|
død=[[22. november]] [[1286]]|
dsted=Finderup|
begravet = [[Viborg domkirke]]|
regjerte=[[1259]]&ndash;[[1286]]|
ektefelle=[[Agnes av Brandenburg]]
|
barn = Med Agnes 
* [[Erik Menved]]
* [[Kristoffer II av Danmark|Kristoffer II]]
* Valdemar
* [[Märta Eriksdatter av Danmark|Märta]]
* [[Richiza|Rikissa]]
* + to som døde som spedbarn|
foreldre=[[Kristoffer I av Danmark]] <br />og  [[Margarete Sambiria]]|
}}
[[Fil:Erik Glipping.jpg|thumb|left|Det finnes få samtidige [[portrett]]er av middelalderkonger, men denne miniatyren av Erik Klipping er et samtidig portrett fra 1200-tallet, [[Tallinn]] i [[Estland]].]]
'''Erik Klipping''' (født [[1249]] på [[Lolland]],<ref>Gravsted.dk: [http://www.gravsted.dk/person.php?navn=erikklipping Erik 5. Glipping (Klipping)]</ref> død [[22. november]] [[1286]] i [[Finderup Lade|Finderup]]) var konge av [[Danmark]] i [[1259]]&ndash;[[1286|86]]. Han var sønn av [[Kristoffer I av Danmark]] og dronning [[Margarete Sambiria|Margrete Sambiria]] («Sprenghest»). Fram til [[1264]] styrte han kun i navnet under beskyttelse av sin mor, den kompetente enkedronning Margrete Sambiria. I tidsrommet [[1261]]&ndash;[[1262|62]] var han fange i [[Holstein]] etter et militært nederlag, og vokste deretter opp i [[Brandenburg]].

== Fangenskap og formynderskap ==
Ved farens plutselige død i [[1259]] invaderte fyrst [[Jaromar II av Rügen]] sammen med hertug [[Erik I av Slesvig]] (sønn av [[Abel av Danmark|kong Abel]]) [[Sjælland]] og inntok [[København]].

Etter et stort nederlag i [[1261]] ble både enkedronningen og Erik Klipping satt i fangenskap i [[Hamburg]], men dronning Margrete greide å skaffe seg hjelp fra hertug Albrecht av [[Braunschweig]] som gjorde det mulig for henne å vende tilbake til Danmark. Herfra fikk hun hentet sin nå myndige sønn Erik hjem til en plass på tronen i [[1264]]. Inntil da hadde hun som enkedronning fungert som hans formynder. Erik ble nå kronet til konge, men farens uforsonlige fiende, den mektige [[erkebiskop]] [[Jakob Erlandsen (biskop)|Jakob Erlandsen]], [[bannlysing|bannlyste]] etterpå alle biskoper som hadde deltatt i kroningen.

== Myntforringelse ==
Erik Klipping blandet seg inn i den interne striden i [[Sverige]] hvor hertugene [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik Magnusson]] og [[Valdemar Magnusson]] kjempet om kongsmakten mot sin eldre bror, kong [[Birger Magnusson]]. Den danske kongen støttet først Magnus og siden Valdemar. I [[1277]] lot han danske styrker herje langt inne på svensk område. For å finansiere disse krigshandlingene, foretok kongen en myntforringelse. Hans [[tilnavn]] «Glipping» eller «Klipping» stammer fra denne «klippingen» ([[devaluering]]en) av landets [[mynt]]vesen.<ref>[http://www.netleksikon.dk/e/er/erik_5__glipping.shtml «Erik Glipping»]</ref> En tidligere populær forklaring var at Erik glippet/blunket ofte og ikke kunne se noen fast i øynene, og derfor ble hetende «Glipping» eller «Glipøje»,<ref>[https://books.google.no/books?id=gQBNAAAAMAAJ&pg=PA522&lpg=PA522&dq=erik+glipping+glippede+%C3%B8jnene&source=bl&ots=GbmyWWOhbC&sig=ACfU3U2XzbuckX8pp09d-kYtFhxwhofD1w&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjQ0_m5oPP5AhXURPEDHYgEDAkQ6AF6BAgaEAM#v=onepage&q=erik%20glipping%20glippede%20%C3%B8jnene&f=false ''Illustreret Danmarkshistorie for folket]</ref> men dette er [[folkeetymologi]].

== Tvangslån og danehoff ==
Erik forsøkte som tidligere konger å underlegge seg kirke og adel. På [[1270-tallet]] angrep han [[Småland]]. Kong Erik gikk så langt som å ta opp tvangslån hos kirken. Hans konflikt med kirken ble bilagt ved hjelp av paven. Kongen fikk likevel dårlig rykte fordi han brøt avtaler og løfter. 

De utilfredse stormennene tvang i [[1282]] kongen til å avholde årlige møter med dem, «[[danehoff]]». Kongen ble tvunget til å underskrive en [[håndfestning]] som kan betraktes som Danmarks første [[grunnlov]] og Danmarks svar på [[Magna Carta]], ettersom det i stor grad begrenset hans autoritet. Her forpliktet kongen seg til regelmessig å rådføre seg med stormennene, og sikre bøndenes rettigheter. Kongen forpliktet seg ifølge dokumentet til å innkalle «''rigets bedste mænd''» til danehoff og regjere landet sammen med dem. De tradisjonelle landstingene hadde således utspilt sin rolle. Det var ikke lenger bøndene som valgte kongen, men man beholdt skikken med å hylle kongen på [[tingsted|tinget]].<ref>[http://www.netleksikon.dk/e/er/erik_5__glipping.shtml «Erik Glipping»]</ref>

Kong Erik og enkedronning Margrete hadde overhøyhet i handelsbyen Reval (nå [[Tallinn]] i [[Estland]]). Da byen i 1282 fikk ny [[bystatus|stadsrett]], ble det i [[Lübeck]] malt nye [[portrett]]er av mor og sønn på forsiden av loven. Det er blant de få samtidige portretter som finnes av middelalderens regenter og viser Erik Klipping som en yngre mann med rødlig hår og [[skjegg]].<ref>[https://www.academia.edu/36585692/Kongemordet_i_Finderup_Lade «Billedkunsten» i Troels Brandt: ''Kongemordet i Finderup lade]</ref>

== Mord og justismord ==
I løpet av en jakttur den [[22. november]] [[1286]] (St. Cecilias natt) søkte kong Erik og hans følge ly i en [[låve]] i [[landsby]]en Finderup (201 innbyggere i 2011) i [[Midtjylland]]. Han ble myrdet av ukjente gjerningsmenn ved [[Finderup Lade]] (''lade'' = [[låve]]). Mordet skapte stor uro i Danmark, som i det siste århundret hadde opplevd flere kongemord. Ryktene gikk, og det ble sagt at flere av kongens mest betrodde menn hadde vært involvert. Morderne skulle ha kommet til åstedet forkledd som [[munk]]er og drept kongen før de satte låven i brann og red vekk.

En teori er at det var hertug Valdemar av Slesvig (bror av hertug Erik av Slesvig) som sto bak mordet. Med Erik Klipping ryddet av veien, kunne Klippings tolv år gamle sønn [[Erik Menved]], som allerede i [[1276]] var blitt hyllet som konge, umiddelbart komme på tronen. Mordet fikk stor oppmerksomhet i de fleste nordiske og nordtyske [[annal]]er og [[krønike]]r. Eldst av disse er [[annal|årbøkene]] fra [[Ryd kloster]] og årbøkene fra [[erkebispedømmet Lund]]. I sistnevnte heter det at «kong Erik ble St. Cecilie natt drept på sitt leie av sine egne menn». Årboken for Ryd kloster skriver det samme, men tilføyer at kongen ble drept av «56 knivstikk». Senere overleveringer ble gradvis mer detaljerte, og en årbok fra [[Lübeck]] fra tidlig på [[1300-tallet]] hevder at Erik Klipping ble drept av sine menn «for sin ukyskhets skyld».<ref>Fagerland, Tor Einar: [http://ntnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:125880/FULLTEXT01 ''Krigføring og politisk kultur i nordisk middelalder''. De mellomnordiske konfliktene 1286-1319 i et europeisk perspektiv] {{Wayback|url=http://ntnu.diva-portal.org/smash/get/diva2%3A125880/FULLTEXT01 |date=20160304193104 }}. ''Dr. art avhandling''. Institutt for historie og klassisk fag, NTNU. September 2005. Side 10</ref> 

Det som synes klart er at [[dynasti]]ets motstandere fikk «en gyllen mulighet til å fremtvinge et regimeskifte».<ref>Fagerland, Tor Einar: ''Krigføring og politisk kultur i nordisk middelalder''. 2005</ref> Etter drapet overtok enkedronning [[Agnes av Brandenburg]] raskt styringen som [[formynder]] for sin tolv år gamle sønn Erik Menved. De mest betrodde menn fra tiden under kong Erik Klipping ble raskt fjernet, og nye utnevnt. Blant annet fikk nettopp hertug Valdemar av Slesvig en sentral posisjon. Ved danehoffet i Nyborg stod også den mektige grev Jakob av Nord-[[Halland]] og flere andre stormenn fra kongens nærmeste krets på tiltalebenken. Det er uklart om de faktisk hadde noe med drapet å gjøre. 

«''Trofaste dansker, hevn eders konge. Hjelp oss med å straffe dette mord. Meld morderne, og anklag dem på liv og død''», skrev den mest samtidige kilden til drapet som finnes, den tyske [[minnesanger]]en [[Meister Rumelant|mester Rumelant]],<ref>[https://www.academia.edu/36585692/Kongemordet_i_Finderup_Lade «Rumelant» i Troels Brandt: ''Kongemordet i Finderup lade]</ref> i en sang han diktet på enkedronningens bestilling. Ni menn ble stevnet for retten ved danehoffet i [[Nyborg]] i [[pinse]]n 1287. Den mest fremtredende var kongens egen [[marskalk|marsk]], Stig Andersen [[Hvide-slekten|Hvide]]. Marsk Stig slo seg på [[pirat]]virksomhet og [[pengefalsk|forfalskning av mynter]]<ref>[https://historienet.no/samfunn/middelalderen/kongemorder-forte-krig-med-falske-mynter Troels Ussing & Andreas Abildgaard: «Kongemorderen førte krig med falske mynter», ''Historie'' 26.januar 2022]</ref> fra [[Hjelm (øy)|Hjelm]]. Drapet som hadde vært politisk motivert, ble av [[folkevise]]r og 1800-talls forfattere som [[B.S. Ingemann]] og [[Adam Oehlenschläger]] utlagt som marsk Stigs [[hevn]] fordi kongen skulle ha antastet marskens kone, noe som er uten historisk grunnlag.<ref>«Erik 5. Glipping» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 1. september 2022 fra [https://snl.no/Erik_5._Glipping]</ref>

De dømte fikk ved domsavsigelsen ingen mulighet til å sverge seg fri, slik de ifølge loven skulle hatt anledning til. På dette grunnlaget nektet både den [[Norge|norske]] kongen [[Eirik II Magnusson]] og [[erkebispedømmet Lund|erkebiskopen i Lund]], Jens Grand,<ref>[https://runeberg.org/dbl/6/0188.html «Erkebiskop Jens Grand»]</ref> å anse dommen som rettskraftig. Historikeren Erik Arup påpekte i sin ''Danmarks Historie'' fra 1932 at marsk Stig ikke hadde fordel av kong Eriks død. Dette førte til en omvurdering av hendelsen, og det ble alminnelig antatt at marsk Stig og de andre kongemotstanderne var blitt utsatt for et [[justismord]] da de ble dømt til [[fredløshet]] og tap av gods ved danehoffet.<ref>Arup, Erik: ''Danmarks historie: Anden bog: Stænderne i herrevælde 1282-1664'', København 1932:25-30</ref> 

Jakob av Halland slo seg ned i en [[borg]] ved [[Hunehals]]. Kongens [[væpner]] Rane Jonsen ble i folkevisene skildret som en forræder mot kong Erik, han «verget sin herre som en skalk». Han hadde eid en del jord på [[Djursland]] han ble fradømt<ref>[https://books.google.no/books?id=5P8kDgAAQBAJ&pg=PT56&lpg=PT56&dq=rane+jonsen+v%C3%A6rged+som+skalk&source=bl&ots=nXdPKZDo7J&sig=ACfU3U2ugVeFk-yZ9QYaLgayPzj0uUYR-g&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwizzre1tPP5AhU6SfEDHblsBJEQ6AF6BAglEAM#v=onepage&q=rane%20jonsen%20v%C3%A6rged%20som%20skalk&f=false Henning Dehn-Nielsen og Palle Lauring: ''Historiske steder i Danmark]</ref> da han ble dømt fredløs. Jonsen flyktet til Norge og deltok derfra i herjingstokter mot Danmark. I 1294 ble han fanget i Niels Broks gård i [[Roskilde]], henrettet og lagt på [[steile og hjul]] ved Roskilde.<ref>Poulsen, Bjørn: «Rane Jonsen» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 1. september 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Rane_Jonsen]</ref>

== Grav ==
Erik Klipping ble gravlagt i [[krypt]]en i [[Viborg domkirke]]. Han er den eneste kongen som er gravlagt i Viborg.<Ref>[https://viborgmuseum.dk/bes%C3%B8g-os/lokalhistorisk-arkiv/tidslinie Viborg museum]</ref> Etter kirkens brann i [[1726]] ble kongens jordiske rester overført til en muret grav bak [[alter]]et.

== Familie ==
Erik Klipping giftet seg den [[11. november]] [[1273]] i [[Slesvig (by)|Slesvig]] med [[Agnes av Brandenburg]] (død 1304). Paret fikk følgende barn:
#[[Erik Menved]] (1274–1319), konge av Danmark
#[[Kristoffer II av Danmark|Kristoffer II]] (1276–1332), konge av Danmark
#[[Märta Eriksdatter av Danmark|Margrete Eriksdatter av Danmark]] (død 1341), kalt for Märta, gift med kong [[Birger Magnusson]] av Sverige (død 1321)
#Rikissa Eriksdatter av Danmark (død 1308), gift med fyrst Nikolaus II av Mecklenburg-Werle (død 1316)
#Katarina Eriksdatter (død som spedbarn 1283)
#Elisabet Eriksdotter (død som spedbarn 1283)
#Valdemar Eriksson (død 1304)

== Ettermæle ==
Lenge etter kong Eriks død begynte han å bli fremstilt som en ustyrlig rundbrenner. ''Jyske krønike'' skrev rundt 1350: «Full av laster som han var, øvde han vold mot stormennenes hustruer.» Enda 200 år senere skrev [[Christiern Pedersen]] at kong Erik hadde «opphøyet en [[hore|horkone]]» som han holdt det gående med, over de andre kvinnene i riket. De ridderne protesterte, hadde han angivelig sendt dem i [[leidang]] til Sverige mens han forførte deres etterlatte koner, som deretter ikke torde håne denne [[frille]]n hans. Da ridderne omsider kom hjem, kalte deres koner seg angivelig «dronning» for å egge sine bedratte ektemenn til å hevne de påståtte overgrepene, og drapet i Finderup låve skulle være motivert av dette. Ifølge [[Arild Huitfeldt]] rundt 1600 var det attpåtil grev Jakob av Nord-Halland kongen hadde gjort til hanrei - så mer enn 300 år etter drapet var fremdeles ikke marsk Stig utpekt som [[syndebukk]].<ref>[https://www.academia.edu/36585692/Kongemordet_i_Finderup_Lade Sitater fra ''Jyske krønike'', Chr. Pedersen og A. Huitfeldt, hentet fra Troels Brandt: ''Kongemordet i Finderup lade]</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
*[[6000-marks_krigen|6000-marks krigen (1276-1278)]]

== Eksterne lenker ==
* [https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/erik-5-klipping-1249-1286/ Erik Klipping hos Danmarkshistorien.dk]
* [https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/mordet-paa-erik-klipping-22-november-1286/ Mordet på Erik Klipping 22. november 1286]

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Kristoffer I av Danmark]]|Hva=[[Liste over Danmarks monarker|Konge av Danmark]]|Startår=[[1259]]|Sluttår=[[1286]]|Etterfølger=[[Erik Menved]]}}
{{sluttboks}}

{{portal|Historie|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Personer fra middelalderen]]
[[Kategori:Fødsler i 1249]]
[[Kategori:Dødsfall i 1286]]
[[Kategori:Personer fra Lolland]]
[[Kategori:Myrdede politikere]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Personer drept med blankvåpen]]