Vis kilden til Republikken Kina (Taiwan)

{{omdirigering|Taiwan|selve øya|Taiwan (øy)|den administrative provinsen|Taiwan (provins)}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = [[tradisjonell kinesisk]]: &#20013;&#33775;&#27665;&#22283;<br />[[pinyin]]: Zhōnghuá Mínguó
| norsknavn = Republikken Kina (Taiwan)
| flagg = Flag of the Republic of China.svg
| våpen = National Emblem of the Republic of China.svg
| våpenstørrelse = 90px
| altplassering = Locator map of the ROC Taiwan.svg
| antallspråk = 1
| språk = [[Mandarin (språk)|Mandarinkinesisk]], [[taiwansk]], [[hakka (språk)|hakka]] og [[formosiske språk]]
| hovedstad = [[Taipei]]
| største_by = [[Ny-Taipei]]
| innbyggernavn = Taiwaner/taiwaneser<ref>{{Kilde www|url=https://www.naob.no/ordbok/taiwaner|tittel=taiwaner - Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2019-11-09|språk=no|verk=www.naob.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.naob.no/ordbok/taiwaneser|tittel=taiwaneser - Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2019-11-09|språk=no|verk=www.naob.no}}</ref><br> taiwansk/taiwanesisk<ref>{{Kilde www|url=https://www.naob.no/ordbok/taiwansk|tittel=taiwansk - Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2019-11-09|språk=no|verk=www.naob.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.naob.no/ordbok/taiwanesisk|tittel=taiwanesisk - Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2019-11-09|språk=no|verk=www.naob.no}}</ref>
| styreform = [[Semipresidentialisme|Semipresidentiell republikk]]
| leder1t = [[Liste over Republikken Kinas presidenter|President]]
| leder1p = [[Lai Ching-te]]
| leder2t = [[Liste over Republikken Kinas statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Cho Jung-tai]]
| arealrang = 134
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 10,3
| befolkningsrang = 47
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| valuta = [[Taiwansk dollar]]
| valutakode = TWD
| tidssone = +8
| nasjonaldag = [[10. oktober]]
| nasjonalsang = «[[Republikken Kinas nasjonalsang|Zhōnghuá Míngúo gúogē]]»
[[File:National anthem of the Republic of China (Taiwan) 中華民國國歌(演奏版).ogg|160px]]
| ISO 3166 = TW
| toppnivådomene = [[.tw]]
| plassering = ROC
| kart = Taiwan-CIA WFB Map.png
| fotnoter = 
}}
'''Taiwan''', offisielt '''Republikken Kina (ROC)''', er et [[land]] i [[Øst-Asia]] med sjøgrenser mot [[Kina]] (PRC) i nordvest, [[Japan]] i nordøst, og [[Filippinene]] i sør. Landet består av øya [[Taiwan (øy)|Taiwan]], i tillegg til [[Penghu]], [[Kinmen]], [[Matsuøyene|Matsu]]. ROC kontrollerer et territorie på tilsammen 168 øyer. [[Taipei]] er landets hovedstad. Med en befolkning på 23,9 millioner er Taiwan blant verdens tettest befolkede land.

[[Taiwanske urfolk]] bosatte øya for mange tusen år siden, men utgjør i dag et lite mindretall. Nederlandske og spanske settlere etablerte handelsstasjoner på Taiwan utover på 1600-tallet. Qing dynastiet tok kontroll over deler av vestkysten i 1683. I 1885 erklæres Taiwan som provins i Qing-riket, men de måtte avstå territoriet til Japan i 1895. Japans betingelsesløse kapitulasjon i den [[andre kinesisk-japanske krig]]en i 1945 førte til at Taiwan ble overført til ROC, som i 1911 hadde styrtet Qing-dynastiet.

[[Den kinesiske borgerkrig]]en mellom Kuomintang og kommunistene endte med at [[Det kinesiske kommunistiske parti|kommunistene]] tok kontroll over [[Fastlands-Kina|det kinesiske fastlandet]] og proklamerte Folkerepublikken Kina (PRC) i 1949. Nasjonalistpartiet [[Kuomintang]] trakk seg tilbake til Taiwan og videreførte sin republikk (ROC) der. De hevdet frem til 1991 å være hele Kinas lovlige regjering. På 1960-tallet skjøt handel og økonomi fart på øya og man begynte å snakke om det "taiwanske mirakel"<ref>Gold, Thomas B. (1985). ''State and Society in the Taiwan Miracle''. M.E. Sharpe. ISBN <bdi>978-1-317-45940-8</bdi>.</ref>. Kuomintang styrte Taiwan med unntakstilstandslover i 40 år. Etter Chiang Kai-Sheks død i 1975, utviklet Taiwan seg fra en undertrykkende [[ettpartistat]] til å bli et stabilt [[demokrati]]. Ved valget i 2024 stilte 16 partier og uavhengige kandidater til valg[https://www.taipeitimes.com/News/front/archives/2024/01/14/2003812069]

Taiwans status er idag komplisert. Kina anser Taiwan som en del av Kina. Dette omtales som Beijings ett-Kina-prinsipp. USA følger en mer tvetydig linje, en såkalt ett-Kina-politikk som anerkjenner Beijing som Kinas eneste myndighet, men anser ikke Taiwan som en del av Kina. Bare 12 stater anser Taiwan som en selvstendig nasjon. Norge følger Kinas ett-Kina-politikk, men de fleste land i Europa følger USAs ett-Kina-politikk. For ikke å provosere Kina har de fleste land bare uformell kontakt med Taiwan. Kina boikotter stater som anerkjenner Taiwan, og motarbeider Taiwans muligheter til å bli medlem av [[De forente nasjoner|FN]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.fn.no/Land/taiwan|tittel=Taiwan|besøksdato=2023-08-08|dato=2023-02-23|språk=no-NO|verk=www.fn.no}}</ref>

I siste halvdel av 1900-tallet ble Taiwan, under nasjonaliststyret, raskt industrialisert. Taiwan er en av «[[de fire tigrene|de fire tigerøkonomiene]]» i Asia, ikke minst kjent for sin avanserte elektronikk, og et av verdens rikeste og mest utviklede land.

== Naturgeografi ==
Den {{formatnum:35883}}&nbsp;km² store [[Taiwan (øy)|øya Taiwan]] ligger utenfor den sørøstlige kysten av det kinesiske fastlandet.<ref name="taiwan-popstat">{{Kilde www|url=http://sowf.moi.gov.tw/stat/month/m1-01.xls |tittel=Number of Villages, Neighborhoods, Households and Resident Population |utgiver=MOI Statistical Information Service |besøksdato=2. januar 2013 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140329071215/http://sowf.moi.gov.tw/stat/month/m1-01.xls |arkivdato=2014-03-29 }}</ref> Øya er 394&nbsp;km lang og 144&nbsp;km på det bredeste. Øya skilles fra fastlandet med det anslagsvis 180&nbsp;km brede [[Taiwanstredet]]. Stredet er 220&nbsp;km på sitt bredeste og 130&nbsp;km på sitt smaleste,<ref name="yb:geography">{{Kilde bok|tittel=The Republic of China Yearbook|url=http://www.gio.gov.tw/taiwan-website/5-gp/yearbook/docs/ch01.pdf|side=13–25|forlag=Government Information Office, Republic of China (Taiwan)|år=2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120514011142/http://www.gio.gov.tw/taiwan-website/5-gp/yearbook/docs/ch01.pdf|arkivdato=2012-05-14}}</ref> og aldri dypere enn 100 m.<ref>{{Kilde artikkel|url=http://http-server.carleton.ca/~bgordon/Rice/papers/App.18ChangKC89.pdf|tittel=The Neolithic Taiwan Strait|forfatter=Chang Kwang-chih|utgivelsesår=1989|publikasjon=Kaogu|nummer=6|side=541–550|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120418153210/http://http-server.carleton.ca/~bgordon/Rice/papers/App.18ChangKC89.pdf|arkivdato=2012-04-18}}</ref> Omkransende hav er [[Østkinahavet]] i nord, [[Filippinerhavet]] i øst, [[Luzonstredet]] rett sør samt [[Sørkinahavet]] i sørvest, som alle er deler av [[Stillehavet]]. Taiwan har en kystlinje på 1&nbsp;566,3&nbsp;km.<ref name="yb:geography" /> Taiwan hevder i tillegg et [[territorialfarvann]] på 12 [[nautisk mil|nm]] (22,2&nbsp;km) og en [[økonomisk sone]] på 200&nbsp;nm (370,4&nbsp;km).<ref>{{Kilde www|url=http://law.moj.gov.tw/Eng/news/news_detail.aspx?id=1116|tittel=Law on the Exclusive Economic Zone and the Continental Shelf of the Republic of China|utgiver=Laws & Regulations Database of the Republic of China|besøksdato=9. desember 2013|dato=1998}}</ref>
[[Fil:Taiwan NASA Terra MODIS 23791.jpg|thumb|left|upright|Taiwan er fjellendt i øst og flat i vest. {{byline|Jeff Schmaltz}}]]
[[Fil:DabajianMountain.jpg|thumb|Dabajian, et av de høyeste fjellene på Taiwan.]]
[[Fil:San Guang River, Fusing, Taoyuan, Taiwan - 20080601.jpg|thumb|Elven San Guang på det nordvestlige Taiwan.]]
Formen på øya Taiwan kan minne om en [[søtpotet]]. Derfor har spesielt [[minnan]]talende taiwanere iblant omtalt seg selv som «barn av søtpoteten».<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Chao, Kang og Johnson, Marshall|utgivelsesår=2000|tittel=Nationalist Social Sciences and the Fabrication of Subimperial Subjects in Taiwan|publikasjon=Positions|nummer=1|side=167}}</ref>

Øya karakteriseres av kontrasten mellom de østlige og de vestlige delene. De to tredjedelene av øyas areal som utgjør den østlige delen, består for det meste av ulendt terreng med fem fjellkjeder fra nord til sør. Mesteparten av befolkningen er bosatt på den vestlige tredjedelen av øya, som er preget av slettelandskapet Chianan. Taiwans høyeste punkt er [[Yu Shan]] (3&nbsp;952 [[meter over havet|moh]].), og fem andre fjelltopper ligger høyere enn 3&nbsp;500 moh.<ref name="yb:geography"/> Med dette er Taiwan verdens fjerde høyeste øy.<ref>{{Kilde www|url=http://www.worldislandinfo.com/TALLESTV1.htm|tittel=Tallest Islands of the World&nbsp;— World Island Info web site|utgiver=worldislandinfo.com|besøksdato=1. august 2010}}</ref> Fjellene er kilder til de lengste elvene på Taiwan, heriblant [[Zhuoshui]] (186&nbsp;km), [[Gaoping (elv)|Gaoping]] (171&nbsp;km), [[Dadu (Taiwan)|Dadu]] (116&nbsp;km) og [[Xiuguluan]] (104&nbsp;km).

Mineralressurser på Taiwan omfatter små forekomster av [[gull]], [[kobber]], [[kalkstein]], [[marmor]] og [[asbest]]. Mesteparten av mineralressursene er allerede utnyttet. Mens Taiwan har store [[kull]]felt, er forekomstene av [[naturgass]] og [[olje]] ubetydelige. Anslagsvis 55 % av øya, spesielt de kuperte terrengene, er skogkledd, mens 24 % er dyrkbar mark. 15 % av arealet disponeres til andre formål, herav 5 % til [[beite]]land og 1 % til [[permanente avlinger]].

Øygruppen Penghu, eller Pescadores, måler til sammen 126,9&nbsp;km² og ligger 50&nbsp;km vest for Taiwan. Mer fjerntliggende øyer som kontrolleres av Taiwan, er Kinmen, [[Wuchiu]] og Matsuøyene utenfor kysten av [[Fujian]] på fastlandet, med et samlet areal på 180,5&nbsp;km². [[Dongshaøyene]] og [[Taiping (øy)|Taiping]], den største av [[Spratlyøyene]], i Sørkinahavet måler til sammen 2,9&nbsp;km² og har ingen permanent bosetning.<ref name="taiwan-popstat"/> Øyene i Sørkinahavet blir administrert sammen med [[Kaohsiung]].

=== Geologi ===
Taiwan ligger på [[kontinentalsokkel]]en til [[den eurasiske kontinentalplate]]n. Øya befinner seg likevel i et komplekst [[Platetektonikk|tektonisk]] område mellom [[Yangtzeplaten]] i vest og nord, [[Okinawaplaten]] i nordøst og [[Filippinerplaten]] i øst og sør. Mye av det kuperte terrenget på øya er skapt gjennom kollisjoner mellom den eurasiske platen og den [[filippinske plate|filippinske havbunnsplaten]].<ref>{{cite web |url=http://www.geo.arizona.edu/~anderson/taiwan/tai_index.html |title=Geology of Taiwan&nbsp;— University of Arizona |publisher=Geo.arizona.edu |accessdate=1. august 2010 |archive-date=2010-12-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20101205022356/http://www.geo.arizona.edu/~anderson/taiwan/tai_index.html |url-status=yes }}</ref> Likeledes er østlige og sørlige deler av Taiwan mye formet av [[vulkan]]sk aktivitet. En kjede av vulkaner strekker seg fra Taiwan til [[Luzon]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Clift, Schouten og Draut|artikkel=A general model of arc-continent collision and subduction polarity reversal from Taiwan and the Irish Caledonides|år=2003|tittel=Intra-Oceanic Subduction Systems: Tectonic and Magmatic Processes|redaktør=Larter, Robert D. og Leat, ‎Philip T.|forlag=Geological Society|utgivelsessted=London|side=84–86}}</ref>

De store [[forkastning]]ene på Taiwan samsvarer med [[sutur]]sonene mellom [[terran]]ene. Som følge av dette har øya vært utsatt for en rekke store [[jordskjelv]]. [[Amerikas forente staters geologiske undersøkelse|USAs geologiske undersøkelse]] rangerer Taiwan som et høyrisikoområde med en score på 9/10 poeng.<ref>{{Kilde www|url=http://www.seismo.ethz.ch/GSHAP/eastasia/asiafin.gif |tittel=USGS seismic hazard map of Eastern Asia |utgiver=seismo.ethz.ch |besøksdato=30. mai 2011 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20000303055258/http://seismo.ethz.ch/gshap/eastasia/asiafin.gif |arkivdato=2000-03-03 }}</ref>

=== Klima ===
Taiwan ligger på [[Krepsens vendekrets]] og har et [[tropisk klima|tropisk]] til [[subtropisk klima|subtropisk]] [[monsun]]klima, påvirket av havet.<ref>{{Kilde www|tittel=Field Listing&nbsp;— Climate|verk=The World Factbook|utgiver=Central Intelligence Agency|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2059.html|besøksdato=8. mars 2006|arkiv-dato=2018-10-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181017111232/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2059.html|url-status=død}}</ref> Den nordlige delen av øya har en regnsesong som varer fra januar til slutten av mars, som en del av den [[monsun|asiatisk vintermonsunen]]. Den østasiatiske regnperioden, ''méiyǔ'', inntreffer i mai.<ref>{{Kilde www|tittel=Monthly Mean Days of Precipitation |utgiver=Central Weather Bureau |url=http://www.cwb.gov.tw/V4e/climate/Data/table2_e.html |besøksdato=8. mars 2006 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20051203145112/http://www.cwb.gov.tw/V4e/climate/Data/table2_e.html |arkivdato=2005-12-03 |url-status=død }}</ref> Hele øya har varme og fuktige somre fra juni til september. De midtre og sørlige delene av øya har ikke den forlengede monsunperioden i vintermånedene. [[Tyfon]]er er vanlige mellom juli og oktober.<ref name="yb:geography" /> Gjennomsnittlig årlig nedbør er 2&nbsp;500&nbsp;mm, men varierer fra 1&nbsp;300&nbsp;mm langs vestkysten til mer enn 6&nbsp;000&nbsp;mm i fjellskråningene i øst.

{{Weather box
|location = Taipei (1981–2010)
|metric first = y
|single line = y
|Jan high C = 19.1
|Feb high C = 19.6
|Mar high C = 22.1
|Apr high C = 25.7
|May high C = 29.2
|Jun high C = 32.0
|Jul high C = 34.3
|Aug high C = 33.8
|Sep high C = 31.1
|Oct high C = 27.5
|Nov high C = 24.2
|Dec high C = 20.7
|year high C = 26.6
|Jan mean C = 16.1
|Feb mean C = 16.5
|Mar mean C = 18.5
|Apr mean C = 21.9
|May mean C = 25.2
|Jun mean C = 27.7
|Jul mean C = 29.6
|Aug mean C = 29.2
|Sep mean C = 27.4
|Oct mean C = 24.5
|Nov mean C = 21.5
|Dec mean C = 17.9
|Jan low C = 13.9
|Feb low C = 14.2
|Mar low C = 15.8
|Apr low C = 19.0
|May low C = 22.3
|Jun low C = 24.6
|Jul low C = 26.3
|Aug low C = 26.1
|Sep low C = 24.8
|Oct low C = 22.3
|Nov low C = 19.3
|Dec low C = 15.6
|year low C = 20.4
|rain colour = green
|Jan rain mm = 83.2
|Feb rain mm = 170.3
|Mar rain mm = 180.4
|Apr rain mm = 177.8
|May rain mm = 234.5
|Jun rain mm = 325.9
|Jul rain mm = 245.1
|Aug rain mm = 322.1
|Sep rain mm = 360.5
|Oct rain mm = 148.9
|Nov rain mm = 83.1
|Dec rain mm = 73.3
|Jan humidity = 78.5
|Feb humidity = 80.6
|Mar humidity = 79.5
|Apr humidity = 77.8
|May humidity = 76.6
|Jun humidity = 77.3
|Jul humidity = 73.0
|Aug humidity = 74.1
|Sep humidity = 75.8
|Oct humidity = 75.3
|Nov humidity = 75.4
|Dec humidity = 75.4
|year humidity = 76.6
|unit rain days = 0.1 mm
|Jan rain days = 14.1
|Feb rain days = 14.6
|Mar rain days = 15.5
|Apr rain days = 14.9
|May rain days = 14.8
|Jun rain days = 15.5
|Jul rain days = 12.3
|Aug rain days = 14.0
|Sep rain days = 13.8
|Oct rain days = 11.9
|Nov rain days = 12.4
|Dec rain days = 11.7
|Jan sun = 80.6
|Feb sun = 71.3
|Mar sun = 89.6
|Apr sun = 92.6
|May sun = 113.7
|Jun sun = 121.7
|Jul sun = 179.0
|Aug sun = 188.9
|Sep sun = 153.7
|Oct sun = 124.0
|Nov sun = 99.4
|Dec sun = 90.7
|source 1 = Central Weather Bureau<ref>{{Kilde www|url=http://www.cwb.gov.tw/V7e/climate/monthlyMean/Precipitation.htm|tittel=Climate Statistics. Monthly Mean|utgiver=Central Weather Bureau|besøksdato=9. desember 2013|arkiv-dato=2014-01-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140122163540/http://cwb.gov.tw/V7e/climate/monthlyMean/Precipitation.htm|url-status=død}}</ref>
|date=August 2010
}}

=== Flora og fauna ===
[[Fil:Ursus thibetanus formosanus cub on tree.jpg|thumb|upright|Svartbjørnunge klatrer i et løvtre.]]

Før Taiwan ble særlig påvirket av menneskelig bosetting, varierte [[vegetasjon]]en på øya fra [[tropisk regnskog]] i lavlandet, via tempererte skoger til [[boreal barskog]] og [[alpint klima|alpine vekster]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Tsukada, Matsuo|utgivelsesår=1966|tittel=Late Pleistocene vegetation and climate of Taiwan (Formosa)|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America|nummer=3|side=543–548}}</ref> Siden har mesteparten av slettelandet og de lave åsene i vest og nord blitt ryddet til jordbrukformål. Skogene i fjellområdene er fremdeles veldig sammensatte, med flere [[endemisk|stedegne]] arter, slik som [[taiwansypress|formosasypress]] og [[formosagran]]. Tidligere fantes også [[kamfertre]] i lavereliggende terrenger. Disse artene er alle truede. Av 4&nbsp;077 plantearter er 1&nbsp;067 stedegne arter.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hsieh, C.F.|utgivelsesår=2002|tittel=Composition, endemism and phytogeographical affinities of the Taiwan Flora|publikasjon=Taiwania|nummer=4|side=298–310}}</ref>

Det finnes flere stedegne dyrearter, slik som [[geit]]edyret [[formosaserov]], [[formosisk sikahjort]] og [[formosisk innlandslaks]]. Noen av disse er sterkt utrydningstruet. Taiwan har få [[rovpattedyr]], i alt elleve arter, og [[oter]]en og en stedegen [[leopard]]art er ansett som utryddet på øya. Det største rovpattedyret, [[formosisk svartbjørn]], er en sjelden og truet art.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Chiang Po-jen; Kurtis, Jai-Chyi Pei; Vaughan, Michael R. og Li Ching-feng|utgivelsesår=2012|tittel=Niche relationships of carnivores in a subtropical primary forest in southern Taiwan|publikasjon=Zoological Studies|side=500–511}}</ref> Av de mange stedegne fugleartene kan nevnes [[taiwanblåskjære]] og [[swinhoefasan]].

Taiwan har siden 1972 opprettet syv [[nasjonalpark]]er, hvorav seks på Taiwan. Den marine nasjonalparken på Dongshaøyene omfatter i all hovedsak [[atoll]]er. Nasjonalparkene har et samlet landareal på ca. 3&nbsp;124&nbsp;km², og tilsvarer 8,6 % av Taiwans landareal.

== Demografi ==
Befolkningen er på over 23 millioner, hvorav rundt {{formatnum:600000}} er taiwansk urbefolkning. Om lag halvparten av de sistnevnte folkegruppene har i løpet av [[1900-tallet]] latt seg [[sinifisere]] i utstrakt grad; taler kinesisk og har overtatt kinesiske skikker. De øvrige rundt ti stammer holder fast på sine språk og skikker, selv om de også lærer kinesisk på skolen.

De første kinesiske innvandrere kom til Taiwan mellom [[900-tallet]] og [[1200-tallet]]; de var [[hakka]]er ''(keija)''. Andre kinesere tilkom senere, blant dem mange [[minnan]]talende, det vil si kinesere fra den halvdelen av den fastlandskinesiske provinsen [[Fujian]] som ligger sør for elven Min. Disse kineserne bosatte seg i kystlandet, og kalles ofte ''taiwanske kinesere'' for å skille dem fra de mange kinesere (kalt ''fastlandskinesere'') som strømmet over til øya i 1949/1950 og fremover for å flykte unna det kommunistiske regime som hadde etablert seg der. Også Kinas nasjonalistregjering ([[Kuomintang]]), som hadde regjert hele Kina siden 1911, flyktet til Taiwan i 1949, etter at de var slått av kommunistene i [[den kinesiske borgerkrig]].

=== Språk ===
Offisielt språk i Taiwan er [[mandarinkinesisk]], men mange snakker også [[taiwansk]], som er en variant av [[hokkien]], og kanskje [[Hakka (språk)|hakka]]. I likhet med [[Hongkong]] og [[Macao]] bruker Taiwan [[tradisjonell kinesisk]] til å skrive språket, men noen av tegnene er ikke de samme.

== Historie ==
[[File:ROC Administrative and Claims-de.svg|thumb|Republikken Kinas egen forståelse av sitt rettmessige territorium; bare det mørkeblå er ''de facto'' igjen, etter [[kuomintang]]s nederlag under [[den kinesiske borgerkrig]]. Sør for kartranden må også tilføyest områdene innenfor den såkalte [[Den nistiplede linje|''nistiplede linje'']], det vil si størsteparten av [[Sørkinahavet]]s øyer.]]
{{utdypende|Republikken Kinas historie|seogså=Kinas historie}}
===Fra 1911 til 1949/50===
Xinhairevolusjonen var opprøret som styrtet Qing-dynastiet i [[Kina]]. Utfallet ble opprettelsen av Republikken Kina. Opprøret varte mellom 10. oktober 1911 og 12. februar 1912. Opprøret spredte seg først gjennom sørkinesiske provinser. [[Xuantong-keiseren]] (Puyi) abdiserte etter lange forhandlinger mellom rivaliserende keiserlige og republikanske regimer i [[Beijing]] og [[Nanjing]].

Den første regjeringen ble dannet i Nanjing den 12. mars 1912 med [[Sun Yat-sen|Sun Yatsen]] som president. Men han overlot etter hvert presidentvervet til [[Yuan Shikai]], som døde i [[1916]]. Han etterlot en republikansk regjering i oppløsning, og nå begynte perioden kjent som krigsherrenes tid (1916–1928), da Kina ble styrt av rivaliserende militære ledere, såkalte [[krigsherre]]r. I 1919 startet [[4. mai-bevegelsen]], som var imot utlendinger og for [[kinesisk nasjonalisme]]. De sådde frøene til høyre- og venstrefløyer som skulle sette sitt preg på kinesisk politikk for en lang tid fremover.

Sun Yatsen etablerte i [[1920-årene|1920-åra]] en revolusjonær base i det sørlige Kina. Med hjelp av [[Sovjetunionen]] gikk han i allianse med [[det kinesiske kommunistparti]] (KKP). I 1925 overtok [[Chiang Kai-shek]] etter Sun, som var død av kreft. Han ble leder av [[Kuomintang]] (KMT), det kinesiske nasjonalistparti. Chiang klarte å få kontroll over det meste av det sørlige og sentrale Kina. I [[1927]] gikk Chiang ut mot kommunistpartiet, og presset dem ut av basene sine i det sørlige og sentrale Kina. Striden mellom nasjonalistene og kommunistene fortsatte fram til den andre verdenskrigen, hvor de sloss sammen mot [[japan]]erne fra [[1937]] til [[1945]].

Under [[Kairoavtalen]] av 1943, ble de allierte stater enige om at Taiwan etter krigsslutt måtte tilbakeføres til Kina. Som følge av Japans kapitulasjon etter [[annen verdenskrig]] skjedde dette i 1945. (Japan oppgav endelig alle formelle krav på området i [[1952]].)

===Fra 1949===	
Etter det japanske nederlag i andre verdenskrig, fortsatte den kinesiske borgerkrigen. I 1949 måtte Chiang og nasjonalistene flykte til [[Taiwan]], men lovet å erobre Fastlands-Kina så snart som det lot seg gjøres. Hans styrker tapte i løpet av noen måneder dominansen over de gjenværende oppråder på fastlandet som kommunistene så langt ikke var trengt frem til, skjønt geriljamotstand pågikk i noen tid. Den store øya [[Hainan]] forble under Republikkens styre til et stykke ut i 1950.

Nasjonalistregjeringen ([[Kuomintang]]) ble til å begynne med, hilst velkommen av den lokale taiwanske befolkning. Men dets styresett vakte snart motstand, og i 1947 fulgte den såkalte [[28. februar-hendelsen]] som endte med blodig undertrykkelse fra de nye makthaveres side, og mellom 10&nbsp;000 og 30&nbsp;000 døde.

Nasjonalistene styrte med militære unntakslover fra 1949 til 1987. Dette har antakelig vært med på styrke de separatistiske krefter innen den taiwanske opposisjon.

Siden 1949 har Taiwan vært en motstandsbastion mot kommunistene. Kuomintangregjeringen og restene av nasjonalisthæren fra fastlandet administrerte Taiwan etter [[Sun Yat-sen]]s «[[Folkets tre prinsipper]]» (三民主義, ''Sānmínzhǔyì''). En kombinasjon av gunstige omstendigheter muliggjorde rask økonomisk ekspansjon: En betydelig kapitalflukt fra Fastlands-Kina; amerikansk støtte; den avanserte infrastruktur som japanerne hadde bygd opp og etterlot seg; disiplinerte arbeidsvaner grunnlagt på [[konfutsianisme]]ns prinsipper; en meget vellykket landreform som ble gjennomført de første få årene etter Kuomintangregjeringen kom til makt; store utviklingsprosjekter som ble entusiastisk gjennomført av store deler av arbeidsstokken; og et nettverk av meget profesjonelle internasjonale kontakter, både politiske og kommersielle, og som er blitt opprettholdt selv etter [[Beijing]]s diplomatiske seirer etter 1971.

== Statsrettslig stilling ==
[[Fil:Flag_of_the_Republic_of_China_(1912-1928).svg|127px|thumb|left|Dette flagget ble brukt fra 1912 til 1928]]

Henvisninger til ''Republikken Kina'' som gjelder perioden 1912 til 1949, dreier seg om hele datidens Kina – for det meste av perioden eksklusive øya Taiwan, som var japansk frem til 1945, og eksklusive [[Macao]] og [[Hongkong]].

Etter 1949 ble republikken redusert til Taiwan og noen øyer nærmere det kinesiske fastland. Dermed er Republikken Kina i dag den stat som administrerer Taiwan, Penghu og en rekke øyer utenfor [[Fujian]], som [[Quemoy]] og Matsu. På norsk brukes ofte navnet '''Taiwan''' synonymt med Republikken Kina, mens betegnelsen «Kina» vanligvis viser til [[Folkerepublikken Kina]], som kontrollerer [[Fastlands-Kina]], Hongkong og Macao.

Republikken Kina ble opprettet etter at keiserdømmet falt i 1911, og dets nasjonalistregjering, Kuomintang-styret, beholdt kontrollen over størstedelen av Kina frem til 1949, da kommunistene under den kinesiske borgerkrigen hadde erobret det meste av landet. Kuomintang-regjeringen flyktet da til øyen Taiwan, hvor den har holdt til siden. Republikken Kina, som var en av grunnleggerne av FN, hevder aktivt å representere Kinas eneste lovlige regjering, og var internasjonalt anerkjent som sådan frem til 1971, da de mistet Kinas plass i FN og det permanente setet i FNs sikkerhetsråd til fordel for Folkerepublikken Kina.

Den demokratiske Kuomintang-regjeringen holder en relativt stor hærstyrke, og har tradisjonelt vært støttet av blant annet USA. Frem til 1991 var det deres offisielle politikk å gjenerobre Kinas fastland, herunder også Tibet. I dag anses dette ikke lenger som noe reelt mål, og forsvaret mot en invasjon fra Folkerepublikken Kina, som stadig fremsetter nye trusler mot republikken, har kommet i forgrunnen. Enkelte taiwanere innen den såkalte ''pan-grønne koalisjonen'' krever også en [[Taiwansk uavhengighet|egen taiwansk stat]] (noe som ikke må forveksles med den ''kinesiske'' staten som allerede eksisterer), dette er både Republikken Kinas regjering og støttespillere, den ''pan-blå koalisjonen'' og Folkerepublikken Kina, som ønsker gjenforening, imot.

Republikken Kinas hovedstad var [[Nanjing]] (eller Nanking) som ligger i [[Fastlands-Kina]] fra 1928 til 1949. [[Republikken Kinas Grunnlov]] spesifiserer ikke en offisiell hovedstad, og dermed hovedstaden i ROC har alltid vært regjerings sete etter 1947, da grunnloven trådte i kraft. Hovedstaden i dag er [[Taipei]] i Republikken Kina.

== Politikk og administrasjon ==
=== Statsoverhode og regjering ===
Republikken Kinas regjering ble etablert på [[Republikken Kinas grunnlov]] og «[[Folkets tre prinsipper]]». [[Republikken Kinas president|Presidenten]] er statsoverhode og [[øverstkommanderende]]. Styringsmessig består statsledelsen av fem uavhengige myndigheter (yuan): utøvende yuan, lovgivende yuan, dømmende yuan, kontrollyuan (lik [[Den europeiske union|EUs]] [[Revisjonsretten (Den europeiske union)|Revisjonsretten]]) og undersøkelsesyuan. Presidenten utnevner utøvende yuans medlemmer som hans [[kabinett]], inkludert en statsminister, som er president for utøvende yuan. Parlamentet, eller lovgivende yuan, har 113 medlemmer, som velges for fire år.

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Republikken Kina har fulle diplomatiske forbindelser med 14 FN-medlemsstater:<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/who-recognizes-taiwan-two-change-china-1460559|tittel=Who still recognizes Taiwan? Two more nations switch to China in less than a week|besøksdato=2019-09-22|forfattere=|dato=2019-09-20|fornavn=Tom|etternavn=O'Connor|språk=en|verk=Newsweek|forlag=|sitat=}}</ref> [[Belize]], [[Eswatini]], [[Guatemala]], [[Haiti]], [[Honduras]], [[Marshalløyene]], [[Nauru]], [[Nicaragua]], [[Palau]], [[Paraguay]], [[Saint Kitts og Nevis]], [[Saint Lucia]], [[Saint Vincent og Grenadinene]] og [[Tuvalu]]. Landet har også fulle diplomatiske forbindelser med [[Den hellige stol]].

Landet hadde tidligere også diplomatisk forbindelse med [[Nord-Makedonia|Makedonia]] (til 2001), [[Liberia]] (til 2003), [[Dominica]] (til 2004), [[Grenada]] (til 2005), [[Tsjad]] (til 2006) og [[Malawi]] til januar 2008. [[São Tomé og Príncipe]] brøt forbindelsene i 2016, Panama i 2017 og i 2018 byttet [[Den dominikanske republikk]]<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Taiwan loses another diplomatic ally|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/world-asia-china-43958849|besøksdato=2018-05-01|dato=2018-05-01|språk=en-GB}}</ref> og [[El Salvador]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.straitstimes.com/asia/east-asia/el-salvador-deals-taiwan-fresh-blow-by-recognising-china|tittel=El Salvador deals Taiwan fresh blow by recognising China|besøksdato=2019-09-22|forfattere=|dato=2018-08-22|etternavn=|språk=en|verk=The Straits Times|forlag=|sitat=}}</ref> sin anerkjennelse til Folkerepublikken Kina. I 2019 tok de diplomatiske forbindelsene med [[Kiribati]] og [[Salomonøyene]] slutt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rnz.co.nz/international/pacific-news/399293/once-a-stronghold-taiwan-s-presence-in-the-pacific-wanes|tittel=Once a stronghold, Taiwan's presence in the Pacific wanes|besøksdato=2019-09-22|dato=2019-09-21|språk=en-nz|verk=RNZ}}</ref>

Fordi Folkerepublikken Kina driver en blokadepolitikk mot land som anerkjenner Republikken Kina, har mange stater gitt opp sine offisielle forbindelser med Republikken Kina. 

;Land med interessekontor i Taiwan
Republikken Kina har ikke-diplomatiske relasjoner som heller ikke er offisielle, med flere stater. Afrikanske land med slike relasjoner er Nigeria,<ref>{{cite web|url=http://news.ifeng.com/a/20170112/50563110_0.shtml|title=Office of Taiwan has been driven out of the capital of Nigeria}}</ref> Somaliland, <ref>{{cite web |last1=Shattuck |first1=Thomas |title=Taiwan Finds an Unexpected New Friend in Somaliland |url=https://www.fpri.org/article/2020/07/taiwan-finds-an-unexpected-new-friend-in-somaliland/ |website=www.fpri.org |publisher=FPRI |access-date=4. juli 2020}}</ref> og [[Sør-Afrika]].
Land fra Asia med interessekontor i Taiwan er Brunei, Hong Kong, India, Indonesia, Israel, Japan, Jordan, Macau, Malaysia, Mongolia, Myanmar, Oman, Filippinene, Saudi-Arabia, Singapore, Sør-Korea, Thailand, Tyrkia og Vietnam.

Europeiske land med interessekontor i Taiwan: Belgia, Danmark, Estland (representeres av Latvia),EU, Finland, Frankrike, Hellas, Italia, Latvia, Litauen (representeres av Latvia), Luxemburg, Nederland, Polen, Russland, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, og Østerrike

Nordamerikanske land med interessekontor i Taiwan: Canada, Mexico, og [[USA]]<ref>https://direkte.dn.no/nyhetsstudio/#85549</ref><ref>https://www.ait.org.tw/</ref>.

Land fra Oseania med interessekontor i Taiwan: Australia, New Zealand, og [[Papua Ny-Guinea]].

Land fra Sør-Amerika med interessekontor i Taiwan: Argentina, Brasil, Chile, Colombia, og Peru.
 
Land som [[USA]] opprettholder et tett forhold til Republikken Kina, og diplomatisk samkvem organiseres isteden i uoffisielle former.

=== Administrativ inndeling ===
I dag er områder i praksis styrt av Republikken Kina inndelt i 2 [[provinser]], 6 bykommuner, og 13 [[Fylke (Kina)|fylker]] og 3 provinsielle byer på provinsnivå. De 2 provinser blitt strømlinjeformet i 1997 for å øke effektiviteten, og i dag i praksis er alle bykommuner, fylker, og provinsielle byer under direkte kontroll av staten.

{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 100%;"
|- valign="top"
|
'''Bykommuner''' (直轄市)
* [[Taipei]] (臺北市)
* [[Ny-Taipei]] (新北市)
* [[Taoyuan]] (桃園市)
* [[Taichung]] (臺中市)
* [[Tainan]] (臺南市)
* [[Kaohsiung]] (高雄市)

|'''Fylker''' (縣 ''xiàn'') i Taiwan Provins (臺灣省)
* [[Hsinchu Fylke]] (新竹縣)
* [[Miaoli Fylke]] (苗栗縣)
* [[Changhua Fylke]] (彰化縣)
* [[Nantou Fylke]] (南投縣)
* [[Yunlin Fylke]] (雲林縣)
* [[Chiayi Fylke]] (嘉義縣)
* [[Pingtung Fylke]] (屏東縣)
* [[Yilan Fylke]] (宜蘭縣)
* [[Hualien Fylke]] (花蓮縣)
* [[Taitung Fylke]] (臺東縣)
* [[Penghu Fylke]] (澎湖縣)

|'''Fylker''' (縣 ''xiàn'') i Fujian Provins (福建省)
* [[Kinmen Fylke]] (金門縣)
* [[Lienchiang Fylke]] (連江縣)

'''Provinsielle Byer''' (省轄市) i Taiwan Provins (臺灣省)
* [[Chilung]] (基隆市)
* [[Hsinchu]] (新竹市)
* [[Chiayi]] (嘉義市)
|}
Alle 3 provinsielle byer og 12 av 14 fylker består Taiwan Provins (臺灣省 eller 台灣省), Kinmen og Lienchiang fylker består Fujian Provins (福建省).
Bykommuner og provinsielle byer er inndelt i '''distrikter''' (區 ''qū''), og fylker er inndelt i '''fylkebyer''' (縣轄市 ''xiànxiáshì'' eller 鎮 ''zhèn'' eller 鄉 ''xiāng'').

== Næringsliv ==
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
| 474,1 mrd US$
|
| 2012, ''CIA world factbook'' mai 2013
|-
| BNP (vekst)
| 4,0 %
| 
| 2013, ''The Heritage Foundation'' mai 2013
|-
| Industriprod
| 8,1 %
| 
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Konsumpriser
| 3,1 %
| 
| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Renter 3 mnd
| 0,94 %
| 
| apr 2013, ''The Economist'' mai 2013
|-
| Børsindeks 1.jan-7.mai 2008
| +4,9 %
| 
| ''The Economist'' mai 2008
|-
| Arbeidsløshet
| 4,2 %
| 
| apr 2013, ''The Economist'' mai 2013
|-
| Handelsbalanse 12 mnd
| 14,6 mrd $ 
| 
| apr 2013, ''The Economist'' mai 2013
|-
| Betalingsbalanse 12 mnd
| 28,3 mrd $
| 6,4 %
| Q2 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Budsjettbalanse
| 
| -1,8 %
| 2013, ''The Economist'' mai 2013
|-
| BNP per capita
| 
| {{formatnum:38500}} US$
| 2012, "CIA world factbook" mai 2013
|}

== Samfunn ==
Taiwan var per mai 2019 det eneste landet i [[Asia]] der [[likekjønnet ekteskap]] var godkjent ved lov.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2019/05/17/asia/taiwan-same-sex-marriage-intl/index.html|tittel=Taiwan legalizes same-sex marriage in historic first for Asia|besøksdato=2019-05-17|fornavn=Julia Hollingsworth|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://www.mofa.gov.tw/ Utenriksdepartementet]
* [https://www.taiwanimmigration.com.tw/embassy/norway Taiwans representasjonskontor i Norge]
* [https://eng.taiwan.net.tw/ Taiwan, the Heart of Asia] – Taiwans turistkontor
{{globalis|Taiwan}}

{{asia}}
{{WTO}}
{{APEC}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Republikken Kina| ]]
[[Kategori:Kina]]
[[Kategori:Taiwan]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1912]]