Redigerer Ulv

:''Se også [[ulver]]''
{{Taksoboks
| bilde=Front view of a resting Canis lupus ssp.jpg 
| bildetekst=<small>Foto: Gary Kramer&nbsp;/&nbsp;U.S. Fish & Wildlife Service</small>
| norsknavn= ulv<ref name="adb_taxon_48025" /><br />(gråulv, holarktisk ulv, varg, gråbein, skrubb)
| vitenskapsnavn=''Canis lupus''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Hundedyr]]
| genus = [[Hundeslekten]]
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}<ref name="Boitani & Jhala (2018"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|CR|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| kart=Grey wolf distribution with subdivisions.PNG
| karttekst=
| habitat=terrestrisk; [[subtropisk klima|subtropisk]]–[[arktisk klima|arktisk]]
}}
'''Eurasiske ulver:'''
* [[Arabisk ulv]]
* [[Asiatisk ulv]]
* [[Himalayaulv]]
* [[Hvitulv]]
* [[Iberisk ulv]]
* [[Italiensk ulv]]
* [[Kaspisk ulv]]
* [[Vanlig ulv]]
'''Amerikanske ulver:'''
* [[Mackenzie Valley ulv]]
* [[Nordamerikansk steppeulv]]
* [[Østlig tømmerulv]]
* [[Arktisk ulv]]
* [[Meksikansk ulv]]
'''Hunder:'''
* [[Dingo]] ?
* [[Tamhund]] ?
{{Taksoboks-slutt}}
[[File:Canis lupus - skeleton of the skull.jpg|upright|thumb|[[Skalle]] av ''Canis lupus''.]]
<!-- La stå av hensyn til taksoboksen ovenfor -->
<onlyinclude>{{Thumb|align=none|Canis lupus pup closeup.jpg}}'''Ulv''' (''Canis lupus''), også kalt '''gråulv''' og, spesielt i vitenskapelig sammenheng, '''holarktisk ulv''', fordi den utelukkende er knyttet til [[Den holarktiske sone|den holarktiske faunasonen]], er et stort [[rovpattedyr]] (Carnivora) i [[hundefamilien]] (Canidae).

Ulv inngår i [[hundeslekten]] (''Canis'') og regnes i dag som et [[artskompleks]], som består av flere distinkte [[klade]]r og kryptiske arter, der forholdet til selve arten ikke regnes som endelig avklart.<ref name="Crowther2014"/> Dette gjelder blant annet forholdet mellom ulv, [[tamhund]] ''{{nowrap|(C. familiaris)}}'' og [[dingo]] {{nowrap|(''C. dingo'')}}, som alle har et felles opphav, men kan nedstamme fra ulike linjer (hvorav én eller flere kan vært utdødd). Dette kan også gjelde noen underarter. Ulv regnes med blant [[Europas fem store]], som dessuten inkluderer [[brunbjørn]], [[gaupe]], [[jerv]] og [[visent]].<ref name="IUCN (2014)"/>

Ulv er en [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]] og verdens mest vanlige (suksessrike) rovpattedyr, selv når man ser bort fra [[tamhund]]en (som per definisjon er en underart av ulv). Arten er naturlig utbredt over store deler av [[den nordlige halvkule]] (mellom 75°N og 12°N<ref name="Mech & Boitani (2010)"/>), inkludert i områdene nord for [[Sahel]] i [[Afrika]] og fra [[Mexico]] og nordover i [[Nord-Amerika]]. Ulv overlever i kraft av flere [[underart]]er, hvorav mange er omdiskuterte med hensyn til sin [[biologisk klassifikasjon|biologiske klassifisering]]. [[Nominatform]]en har [[nomenklatur (biologi)|den vitenskapelige betegnelsen]] ''[[vanlig ulv|C. l. lupus]]'' og kalles [[vanlig ulv]]. Den har størst utbredelse på [[taiga]]en i det nordlige Eurasia, fra [[Skandinavia]] og østover til [[Sibir]]. 

I [[norsk språk|norsk tale]] er «ulv» et uttrykk som omfatter all ulv, men i de fleste tilfeller sikter man til den underarten som lever i Skandinavia - nominatformen. I virkeligheten er betydningen av begrepet «ulv» langt mer komplisert og omfattende. I [[Norge]] kalles også ulven for '''varg''', '''gråbein''' og '''skrubb''', litt etter hvor man [[bosted|bor]], hvilken [[dialekt]] man snakker, og hvor [[alder|gammel]] man er.</onlyinclude>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Canis lupus 265b.jpg|thumb|left|Ulvens store labber gir god bæreevne i snøen]]
[[Fil:06 Elk Hunt (194).JPG|thumb|left|Ulveavtrykk sett i forhold til en menneskehånd{{Byline|Dean Miller/QuarterCircleS}}]]
[[Fil:Lupus 595.JPG|thumb|left|Pelsen kan være tykk og isolerende og fargene varierer{{Byline|Gunnar Ries}}]]
Ulv er et hundelignende rovpattedyr, og én av flere kjente nålevende ulvearter. Størrelse og vekt varierer i henhold til både [[geografi]]sk spredning og underart. Kroppen er langstrakt og slank med lange lemmer og en lang og busket hale. Labbene er store (også sett i forhold til dyrets størrelse) og runde. Hodet er relativt smalt og har et langt og spisst snuteparti med kraftige kjever. [[BFQ]] ([[bitestyrkekvotient]]en) er målt til 136 for dyr med en kroppsvekt på cirka 35&nbsp;kg, noe som er betydelig. Øynene er normalt gulbrune og ørene triangulære og stående. Den strittende [[pels]]en i ansiktsregionen kranser inn hodet og gir det et mye større inntrykk enn hva det egentlig har. Dekkhårene i pelsen forøvrig er slette og glatte og står noe ut fra kroppen. I kalde regioner utvikler ulven tett isolerende [[underull]] vinterstid, avhengig av [[klima]]forholdene.

Normalt blir ulv cirka {{nowrap|70–80 cm}} høye og rundt {{nowrap|30–50 kg}} tunge, men det finnes også underarter som er både større og mindre. Den norske underarten har en gjennomsnittsvekt på cirka {{nowrap|40 kg}} som voksen. Tispene oppnår normalt {{nowrap|87–98 %}} av hannens kroppslengde og veier omkring {{nowrap|80–85 %}} av hannene. I vill tilstand lever ulven i cirka {{nowrap|4–8 år}} ({{nowrap|3–4}} i Norge), men i fangenskap kan den bli nærmere {{nowrap|16 år}} gammel.

De fysisk største ulvene lever i de store skogene i [[Latvia]], [[Russland]], [[Belarus]], [[Alaska]] og [[Canada]]. Disse ulvene kan bli inntil {{nowrap|160–165 cm}} i kroppslengde, og dertil kommer halen på inntil 52&nbsp;cm. Skulderhøyden kan nå opp i 100&nbsp;cm og vekten kan nærme seg 80&nbsp;kg for en fullvoksen hannulv. Til sammenligning veide den største ulven som er registrert skutt i Norge cirka 65&nbsp;kg.<ref>{{Kilde www|url=https://skogmus.no/|tittel=Norsk skogmuseum|besøksdato=2019-02-16|språk=no|verk=skogmus.no}}</ref>

De fysisk minste ulvene lever i de vestre delene av [[Asia]], i [[Midtøsten]] og på [[Den arabiske halvøya]]. Den kan nå en kroppslengde på cirka 80&nbsp;cm og har en hale på inntil 29&nbsp;cm. Vekten er normalt rundt 20&nbsp;kg.

Fargen og mønsteret på pelsen ([[fenotype]]n) er variabel. Slik har den nordamerikanske ulven riktignok grå pels, men vanligvis tenderer fargen mot beigegrå og rødbrune innslag. Variasjoner i fargene gir ulven utmerket kamuflering, noe som gjør de nærmest umulig å oppdage i sitt naturlige habitat. I arktiske områder tenderer fargen mot det hvite, og det finnes også en rekke eksempler på tilnærmet helt sorte ([[melanisme|melanistiske]]) ulver . Sort ulv er vanlig i visse nordamerikanske populasjoner, men er også kjent fra Asia (for eksempel fra [[Tibetplatået]] i [[Himalaya]]).

=== Atferd ===
Ulver er sosiale [[rovpattedyr]] som hevder [[revir]] og danner større [[flokk]]er eller mindre familiegrupper. Familiegruppene er en sosial struktur som oftest består av et ynglende par og deres avkom i løpet av de siste 1–3 årene. I noen tilfeller kan det dannes større flokker som består av flere (typisk 2–3) familiegrupper.<ref>Mech, L. D., Adams, L. G., Meier, T. J., Burch, J. W., and Dale, B. W. 1998. «The wolves of Denali.» University of Minnesota Press, Minneapolis.</ref> Etter hvert som ungdyrene blir eldre vil de fra de er omkring 9 måneder til 3 år (typisk 1–2 år) gamle forlate flokken for å danne sin egen familiegruppe. Streifdyr som ikke er i slekt kan tas opp i en flokk, selv om dette skjer sjelden. De eneste langtidsmedlemmene i en flokk er derfor foreldrene, og flokken fungerer som en enhet året rundt.<ref>Mech, L. D. 1995b. «Summer movements and behavior of an arctic wolf, ''Canis lupus'', pack without pups.» Can. Field-Nat. 109:473-475.</ref>

Nyere forskning viser at viltlevende ulv ikke ledes som tidligere antatt av en såkalt [[dominans|dominant]] [[Alfa (biologi)|alfa]], men snarere i en sosial ordning der foreldrene er naturlige ledere for avkommet. I større flokker kan det imidlertid være flere ynglende lederpar, som hver i sær leder sitt eget avkom. I [[Banff nasjonalpark]] i [[Canada]] ble en flokk med fem ynglende lederpar observert.<ref>G. Bloch & E. H. Radinger (2010) ''Wölfisch für Hundehalter – Von Alpha, Dominanz und anderen populären Irrtümern''.</ref> I flokker med flere ynglende par vil det være naturlig at eldre lederdyr rangerer over de yngre, og derfor kan ha en slags alfastatus og være litt dominante overfor de andre. Dominant konkurranse mellom ulver i samme flokk er imidlertid en sjeldenhet, kanskje til og med nærmest fraværende. Uttrykket «alfa» er derfor mangelfullt, siden betydningen ikke inneholder mer informasjon enn det å være foreldre og lede sitt eget avkom.{{tr|Mangler kilde til drøfting/påstand}}

Flokken samarbeider gjerne om å skaffe føde, men den kan også dele seg opp i mindre jaktlag eller dyra kan jakte alene. En flokk kan nedlegge byttedyr som er mange ganger større enn hver enkelt ulv.

=== Ernæring ===
[[Fil:Canis lupus pack surrounding Bison.jpg|thumb|left|Ulven jakter store byttedyr i [[flokk]]{{Byline|Doug Smith/National Park Service}}]]
Ulvene kan overleve på cirka 1,6–1,7&nbsp;kg mat i døgnet, men for å kunne reprodusere seg trenger den minst 2,25&nbsp;kg i gjennomsnitt. Amerikanske estimater hevder imidlertid at ulver i snitt gjerne spiser cirka 4,5&nbsp;kg mat i døgnet, om tilgangen på føde er tilstrekkelig. Ville ulver spiser sjelden hver dag. Det kan gå flere dager mellom hvert måltid. Når de først spiser, kan de fortære opp mot 9–10&nbsp;kg i ett måltid.

Ulv jakter i hovedsak på byttedyr som er betydelig større enn dem selv, som [[elg]], [[bison]]okse, [[moskusfe]] og ulike andre [[hjortedyr]], men om tilgangen på slik føde er begrenset tar den også mindre byttedyr. I [[Minnesota]], der det finnes omkring 2&nbsp;500 ulver, spiser hvert dyr i snitt 15–20 [[hvithalehjort]]er hvert år. I [[Skandinavia]] er elg hovedbyttet for ulven, men den nedlegger også [[rein]], [[rådyr]], [[sau]], [[storfe]], [[rødrev]], [[bever]] og mye annet om den må.

Ulv er ganske fleksibel med hensyn til kosten. Den jakter i flokk for å nedlegge store dyr, eller alene om det er en [[hare]] eller annet [[småvilt]]. Det hevdes at den er «skogens renovatør», i og med at den primært tar svake og syke dyr, og derav holder bestanden av byttedyr i «god form». Forskning viser at ulven er en effektiv og rasjonell jeger. Den jakter typisk på bytte som gir mest igjen for innsatsen. I Norge har det vist seg at elgkalver utgjør omkring 70&nbsp;% av kostholdet. Resten fordeles over gruppene med en overvekt av drektige elgkuer og eldre elgkuer.

Mye tyder på at ulven som topp-predator kan gi positive ringvirkninger i [[biotop]]en den lever, gjennom å påvirke [[atferd]]en hos byttedyrene og å regulere mengden av dem. I [[Yellowstone nasjonalpark|Yellowstone]] ble 31 kanadiske ulver satt ut på midten av [[1990-tallet]], i dag er antallet cirka 500–600. Tallet på [[wapiti]] har gått ned, men frykten for ulv holder også wapitien borte fra elvebredder og åpne sletter, slik at forskjellige løvtrær og busker har fått anledning til å gro opp. Dette har gitt positive ringvirkninger for fugler og andre dyr. Ulven har dessuten mer enn halvert [[prærieulv]]bestanden, noe man regner som positivt.

=== Utbredelse ===
Ulven hadde en gang i tiden det største utbredelsesområdet av alle [[pattedyr]]. Før nybyggerne kom til [[USA]] fantes det anslagsvis omkring 400&nbsp;000 ulver der. I [[Canada]] og [[Russland]] var antallene enda større. Ulven ble imidlertid utsatt for en rekke utryddelseskampanjer på [[1800-tallet]] og langt inn på [[1900-tallet]]. Rundt [[1970]] var den derfor så godt som utryddet i USA og mesteparten av Vest-Europa.

Det har vært ulv i Europa i minst ~500&nbsp;000&nbsp;år, og ulvens forfedre, ''[[Canis mosbachensis]]'' og ''[[Canis etruscus]]'', eksisterte her alt for henholdsvis 1<ref>Croitor R & Brugal J-P (2010) Ecological and evolutionary dynamics of the carnivore community in Europe during the last 3 million years. Quaternary International 212:98–108.</ref> og 2<ref>[http://dx.doi.org/10.1007/s10914-013-9227-4 Marco Cherin, Davide F. Berté, Lorenzo Rook, Raffaele Sardella. 2013. ''Re-Defining ''Canis etruscus'' (Canidae, Mammalia): A New Look into the Evolutionary History of Early Pleistocene Dogs Resulting from the Outstanding Fossil Record from Pantalla (Italy)''. Journal of Mammalian Evolution. March 2014, Volume 21, Issue 1, pp 95-110.] Besøkt 2015-01-25</ref> millioner år siden. Det er antatt at ulv spredde seg til det nordlige Europa da iskappen trakk seg tilbake etter [[siste istid]], for omkring 10&nbsp;000&nbsp;år siden.

Ulv finnes nå kun i visse deler av [[Nord-Amerika]], [[Europa]], [[Midtøsten]] og [[Asia]]. Mest tallrik er den i Russland og Canada. Ulven er svært tilpasningsdyktig og har blitt re-introdusert i flere land, der den har vært utryddet. Dette gjelder for eksempel i Tyskland, der den nå igjen yngler. Også i [[Danmark]], der ulven hadde vært utryddet i nær 200 år, ble det i 2012 gjort sikre observasjoner av ulv. Det ble også funnet en død ulv i Nationalpark Thy i november 2012 som Naturstyrelsen DNA-testet. Den stammet fra den tyske bestanden.<ref>[http://www.naturstyrelsen.dk/Naturbeskyttelse/Artsleksikon/Dyr/Pattedyr/Rovdyr/Ulv/Fakta_om_ulv/ulve_i_danmark/ Ulve i Danmark. (2013-11-14). Naturstyrelsen (Danmark)] {{Wayback|url=http://www.naturstyrelsen.dk/Naturbeskyttelse/Artsleksikon/Dyr/Pattedyr/Rovdyr/Ulv/Fakta_om_ulv/ulve_i_danmark/ |date=20131029073959 }}</ref>

Ulven er [[tamhund|hundens]] [[progenitor]] og kan reprodusere med vanlige hunder. Blandinger mellom ulv og hund kalles gjerne [[ulvehybrid]]er, men siden ulven og tamhunden tilhører samme art er avkommet egentlig ikke hybrider, men [[bastard]]er.

=== Bestand ===
Den opprinnelige utbredelsen av ulv har blitt redusert med omkring én tredjedel, hovedsakelig i utviklede områder i Europa, Asia, Mexico og USA, gjennom forgiftning og tilsiktet forfølgelse som følge av ulvens predasjon på husdyr. Tettheten av ulv varierer i det opprinnelige utbredelsesområdet, fra å være utryddet til å være relativt tallrik.<ref name="Mech & Boitani (2010)"/> Der det fortsatt finnes bestander av ulv ligger tettheten vanligvis på mellom {{nowrap|én/12 km²}} og {{nowrap|én/120 km²}}.<ref name="Mech & Boitani (2010)"/>

Den samlede bestanden av ulv er i dag trolig omkring 150&nbsp;000–200&nbsp;000 dyr, verden sett under ett. Størsteparten av disse finnes i det tidligere [[Sovjetunionen]] (45&nbsp;000–55&nbsp;000), [[Canada]] (50&nbsp;000–60&nbsp;000) og [[Mongolia]] (25&nbsp;000–35&nbsp;000). Arten regnes ikke som utrydningstruet, selv om den kan være truet regionalt. 

I Europa som sådan finnes trolig cirka 55&nbsp;000–70&nbsp;000 ulver, hvorav majoriteten befinner seg i Russland. I Europa utenom Russland er bestanden anslått til cirka 12&nbsp;000 individer. Av dette utgjorde den sørskandinaviske bestanden cirka 400 individer (vinteren 2013/2014) og den finske cirka 120–135 individer (vinteren 2012/2013). Etter å ha vært regionalt utryddet siden tidlig på 1900-tallet har ulven i senere år etablert seg på nytt i land som Frankrike, Tyskland og nå sist også Danmark. I Frankrike, der man nå regner med omkring 200 ulver fordelt over 20 flokker, har den innvandret fra Italia til [[Hautes-Alpes]] i Sørøst-Frankrike. I Tyskland og senere Danmark har den innvandret fra Polen. Størrelsen på den tyske bestanden er usikker, men den teller trolig mer enn 150 dyr fordelt over 35 flokker.

Norges nasjonale bestandsmål for ulv er tre årlige valpekull innenfor [[ulvesonen]]. I 2010 ble det for første gang etter at bestandsmålet ble fastsatt, registrert valpekull i tre helnorske revir. Bestandsmålet ble også nådd i 2011. Vinteren 2011/2012 ble det registrert 28–32 ulver med helnorsk tilhold, og 28–32 ulver i grenseområdet mellom Norge og Sverige.<ref>[http://www.rovviltportalen.no/content/2697/Bestandsstatus Bestandsstatus. (2012-10-02). Rovviltportalen. Statens naturoppsyn (SNO).] {{Wayback|url=http://www.rovviltportalen.no/content/2697/Bestandsstatus |date=20140201133700 }} Besøkt 2013-01-19</ref> Vinteren 2012/2013 ble den skandinaviske bestanden anslått til cirka 400 dyr, hvorav 30 helnorske, 50 grenseulver og 320 helsvenske ulver.<ref name="Wabakken&al12-13" /> Disse fordelte seg i 38 familiegrupper, hvorav 3 helnorske og 35 med helt eller delvis tilhold i Sverige.<ref name="Wabakken&al12-13" /> I tillegg kommer den finske bestanden som består av 18 familiegrupper, hvorav 7 med tilhold på begge sider av riksgrensen mot Russland.<ref name="Wabakken&al12-13" /> Det ble vinteren 2016–2017 registrert 54–56 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. I tillegg ble det registrert minst 51–56 ulver som lever i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige.

I Nord-Amerika består bestanden av ulv av cirka 65&nbsp;000–71&nbsp;000 dyr, hvorav cirka 55&nbsp;000–65&nbsp;000 befinner seg i Canada alene. I Midtøsten er bestanden på cirka 2&nbsp;500–3&nbsp;700 dyr. I Asia består bestanden av cirka 32&nbsp;000–41&nbsp;000 dyr, hvorav de langt fleste (25&nbsp;000–35&nbsp;000 dyr) befinner seg i Mongolia.

=== Habitat ===
Ulven er en meget tilpasningsdyktig [[terrestrisk]] art som finnes i nesten alle habitater og de fleste klimasoner, blant annet i [[ørken]]strøk, [[steppe]]r, [[skog]]områder, [[fjell]]strøk og [[tundra|arktisk tundra]]. Denne arten er den mest tallrike av ulveartene. Det er beskrevet en rekke underarter, både i Nord-Amerika (kalt amerikanske underarter) og i Europa og Asia (kalt eurasiske underarter).

== Fylogeni ==
I januar 2014 dukket det opp en ny studie, som hevder at hund og ulv kanskje allikevel ikke er så nære slektninger som vi har antatt i senere år, nemlig at ulven er hundens [[progenitor]]. Analysene antyder i stedet at hund og ulv kan nedstamme fra ulike linjer hos en felles progenitor, som eksisterte for omkring {{nowrap|9 000–34 000}} år siden. Dette skal ha vært et stort, ulvelignende hundedyr som levde i Europa og nå er utdødd. Analysene antyder dessuten at hundens nære slektskapet med ulv kan stamme fra naturlige krysninger mellom disse gjennom årene.<ref name="Freedman ''et al.'' (2014)"/>

Trærne under viser slektskapsforholdet mellom ulike hundelignende canider. Ifølge nyere forskning skal [[prærieulv]] og [[ulv]]/[[tamhund]]/[[dingo]] ha skilt lag fra en felles [[ane|stamform]] for omkring 1,1 [[million år]] siden.<ref name="vonHoldt ''et al.'' (2011)"/> De to trærne tar utgangspunkt i at gruppen splittet fra Caninae for cirka 3,5 millioner år siden.

'''Inndelingen følger:'''
* (a) Rutkowski ''et al.'' (2015)<ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)"/>
* (b) Koepfli ''et al.'' (2015).<ref name="Koepfli ''et al.'' (2015)"/>

{|| style =width:90%;
|-
| 
{{clade | style = font-size: 85%;line-height:85%;width:425px;
 |label1={{nowrap|(a) [[Caninae]]}}
 |1={{clade
 |label1=2,6
 |1={{clade
  |1={{clade
   |1=[[stripesjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XIII).jpg|50 px]]
   |2=[[svartryggsjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XII).jpg|50 px]]
  }}
 }} 
 |2={{clade
  |1={{clade
   |1={{clade
    |label1=1,9
    |1={{clade
     |label1=1,3
     |1={{clade
       |1={{clade
        |1={{clade
         |1=[[tamhund]]/[[dingo]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XXXVII).jpg|50 px]]
         |2=[[ulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate I).jpg|50 px]]
         }}
        |2=[[prærieulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate IX).jpg|50 px]]
        }}
       |2=[[gullulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XI).jpg|50 px]]
      }}
     |2=[[gullsjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate X).jpg|50 px]]
   }}
  |2= [[etiopisk ulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate VI).jpg|50 px]]
 }}
  |2=[[asiatisk villhund]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLI).jpg|50 px]]
  }}
   |2={{clade
    |1=[[afrikansk villhund]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLIV).jpg|50 px]]
    }}
   }}
  }}
 }}
|
| 
{{clade | style = font-size:85%;line-height:85%;width:425px;
 |label1={{nowrap|(b) [[Caninae]]}}
 |1={{clade
  |label1=3,0
  |1={{clade
   |label1=2,7
   |1={{clade
    |label1=1,9
    |1={{clade
     |label1=1,6
     |1={{clade
       |label1=1,3
       |1={{clade
        |label1=1,1
        |1={{clade
         |1={{clade
          |1={{clade
           |1=[[tamhund]] [[File:Tibetan mastiff (white background).jpg|50 px]]
           |2=[[ulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate I).jpg|50 px]]
            }}
           |2=[[himalayaulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate III).jpg|50 px]]
          }}
         |2=[[prærieulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate IX).jpg|50 px]]
         }}
        |2=[[gullulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XI).jpg|50 px]]
        }}
       |2=[[etiopisk ulv]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate VI).jpg|50 px]]
       }}
      |2=[[gullsjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate X).jpg|50 px]]
      }}
     |2=[[asiatisk villhund]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLI).jpg|50 px]]
     }}
     |2=[[afrikansk villhund]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLIV).jpg|50 px]]
   }}
  |2={{clade
   |1={{clade
    |1=[[stripesjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XIII).jpg|50 px]]
    |2=[[svartryggsjakal]] [[File:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XII).jpg|50 px]]
    }}
    |label1=2,6
   }}
  }}
 }}
|}

== Underarter ==
[[Fil:WhiteWolf.JPG|thumb|right|[[Hvitulv]] (''C. l. albus''){{Byline|Rami Radwan}}]]
[[Fil:C. l. italicus in MNP.jpg|miniatyr|[[Italiensk ulv]] (''C. l. iitalicus'') {{byline|Eye Am Didier, 2010}}]]
Det har lenge versert ulike [[hypotese]]r om ulvens opprinnelse i [[Holarktis]]. En slik hypotese har foreslått at alle nålevende ulver i Nord-Amerika nedstammer fra flere bølger av kolonisering fra Asia. En gruppe forskere har nå testet denne hypotesen. Resultatet slår imidlertid fast, at alle nålevende ulver i Nord-Amerika, inkludert meksikansk ulv, nedstammer fra et enkelt tilfelle av kolonisering fra Asia. Koloniseringen skjedde da et [[Eid (landform)|eid]] (den såkalte [[Beringlandbroen]]) oppsto mellom [[Eurasia]] og Nord-Amerika, før iskappene kolliderte under [[siste glasiale maksimum]] (for cirka 23 ka). Det er mye nærmere vår tid enn tidligere antatt. Forskerne slår også fast at koloniseringen av [[Hokkaido]] og de sørlige japanske øyene skjedde via eidet som oppsto på den samme tiden som Beringlandbroen. Samtidig slår forskerne fast at det ikke finnes spor av opprinnelig amerikansk ulv i dagens nordamerikanske ulver, til tross for tallrike [[fossil]]er. Disse linjene må derfor å ha dødd ut, uten å etterlate se levedyktig avkom. Det er imidlertid fortsatt uklart om asiatisk ulv koloniserte Nord-Amerika og utkonkurrerte den naturlige ulven der, eller om det skjedde etter at den opprinnelige amerikanske ulven var utdødd.<ref name="Koblmüller ''et al.'' (2016)"/>

Antallet underarter er fortsatt omdiskutert. En ny og omfattende studie fra 2011 (publisert 2012-08-10) viser at ulv (''Canis lupus'' spp.) er i ei [[monofyletisk gruppe]] med ''Canis simensis'', ''Canis aureus'' og ''Canis latrans'' (se fylogenien ovenfor). Innenfor ''C. lupus'' er det avgreininger til fire linjer; ''lupaster'', ''pallipes'', ''lupus''/''familiaris''/''dingo'', og ''chanco''.<ref name="Gaubert" /> Studien viser videre at ''C. l. lupaster'' (nå synonym med ''[[Canis anthus]]'') er den eldste linjen, med avgreining for omkring (median) 288&nbsp;000 år siden (152&nbsp;000–494&nbsp;000). Deretter følger ''C. l. lupus/familiaris/dingo'' som trolig greinet av for omkring 232&nbsp;000 år siden. De to siste avgreiningen er av mye nyere dato. ''C. l. pallipes'' for omkring 23&nbsp;000 år siden og ''C. l. chanco/laniger'' for omkring 22&nbsp;000 år siden.

En ny studie, publisert i [[Journal of Zoology]] den [[27. mars]] [[2014]], utfordrer dingoens klassifisering som underart av ulv og hevder at den allikevel må klassifiseres som en egen art; ''Canis dingo''.<ref name="Crowther2014" /> Resultatene av denne studien stammer fra 69 dingoskaller, noen skinn og skjelettfragmenter som dateres til cirka år 1900 og bakover, altså til tiden før europeerne ankom Australia og bragte med seg tamhunder som siden paret seg med lokale dingoer og skapte såkalte ''dingohybrider''. Funnet forklarer således en rekke tidligere usikkerheter knyttet til familieforholdet mellom ulv, dingo og tamhund. Kanskje må også sistnevnte omklassifiseres som egen art.

I januar 2014 dukket det opp en ny studie, som hevder at hund og ulv kanskje allikevel ikke er så nære slektninger som vi har antatt i senere år, nemlig at ulven er hundens stamfar. Analysene antyder i stedet at hund og ulv kan nedstamme fra ulike linjer hos en felles stamform, som eksisterte for omkring 9&nbsp;000–34&nbsp;000 år siden. Dette skal ha vært et stort, ulvelignende hundedyr som levde i Europa og nå er utdødd. Analysene antyder dessuten at hundens nære slektskapet med ulv kan stamme fra naturlige krysninger mellom disse gjennom årene.<ref name="Freedman ''et al.'' (2014)"/>

=== Eurasiske underarter ===
# [[Arabisk ulv]] (''C. l. arabs'') lever trolig kun på [[Den arabiske halvøy]] og er småvokst til ulv å være<ref>[http://dx.doi.org/10.1016/j.mambio.2014.06.005 Bray, T.C., et al. (2014). Genetic variation and subspecific status of the grey wolf (''Canis lupus'') in Saudi-Arabia. Mammal. Biol.] Besøkt 2015-07-14</ref>
# [[Asiatisk ulv]] (''C. l. pallipes'') er liten og lever i området mellom [[Tyrkia]] og [[Egypt]], øst mot [[Pakistan]] og [[det indiske subkontinent]]
# [[Himalayaulv]] (''C. l. himalayensis'') er en nyoppdaget underart med tilhold på [[Tibetplatået]] i [[Himalaya]] og nordover til områdene rundt [[Qinghaisjøen]] i [[Folkerepublikken Kina|Kina]].
# [[Hvitulv]] (''C. l. albus'') er stor og lever i eurasiske polare strøk, bl.a. i [[Finland]] og [[Russland]]
# [[Iberisk ulv]] (''C. l. signatus'') er en mellomstor ulv som finnes i [[Spania]] og [[Portugal]]
# [[Italiensk ulv]] (''C. l. italicus'') er mindre enn de nordlige underartene og lever først og fremst i [[Appenninene]] i [[Italia]], der den ble isolert under [[siste istid]]
# [[Kaspisk ulv]] (''C. l. cubanensis''), av og til også kalt [[kaukasisk ulv]], er mellomstor og lever i området mellom [[Det kaspiske hav]] og [[Svartehavet]].
# [[Vanlig ulv]] (''C. l. lupus''), nominatformen, er stor og lever over store deler av [[Eurasia]], bl.a. i [[Skandinavia]] og Finland.
## Steppeulv (''C. l. campestris'') er mellomstor og finnes i sentralasiatiske steppe- og ørkenområder. Regnes nå som en variant av nominatformen.
## Mongolsk ulv (''C. l. chanco/C. l. laniger'') (vestlige og nordlige populasjoner) er stor og lever i deler av Himalaya, Russland, [[Mongolia]], Kina og [[Korea]]. Ikke synonym med himalayaulv, men en variant av nominatformen.
## Asiatisk ørkenulv (''C. l. desertorum'') er mellomstor og finnes i asiatiske ørkenområder. Regnes nå som en variant av nominatformen.

==== Noter ====
* [[Afrikansk ulv]] (''C. l. lupaster'') ble i en tid regnet med som en egen underart, men den anerkjennes nå som en selvstendig art, under navnet [[gullulv]] (''C. anthus'').<ref name="Koepfli ''et al.'' (2015)"/>
* Himalayaulv tilhører en svært gammel linje og kan i henhold til Werhahn ''et al.'' (2017) vise seg å være en selvstendig art.<ref name="Werhahn ''et al.'' (2017)"/>

==== Utdødde eurasiske underarter ====
# Austroungarsk ulv (''C. l. minor''), også kalt ''sivulv'', [[Østerrike]]-[[Ungarn]], († før 1900)
# Hokkaidoulv (''C. l. hattai'') også kalt ''japansk ulv'' og ''Canis lupus rex'', levde på øya [[Hokkaido]] i [[Japan]] og var større enn honshu-ulv, utryddet med stryknin († cirka 1889)
# Honshuulv<ref>[http://www.wolfsongalaska.org/Wolves_Japan_on_extct.htm Utryddelsen av Honshu-ulv] {{Wayback|url=http://www.wolfsongalaska.org/Wolves_Japan_on_extct.htm |date=20050408215103 }}</ref> (''C. l. hodophilax'') også kalt ''honshu syngehund'' og ''japansk syngehund'', levde på øyene  [[Honshu]], [[Shikoku]], og [[Kyushu]] i Japan og kan ha vært en nær slektning til Ny-Guinea syngehund og dingo, († cirka 1905)
# Spansk ulv (''C. l. deitanus''), († cirka 1930)

=== Amerikanske underarter ===
[[Fil:Canis_lupus_baileyi_running.jpg|thumb|right|'''[[Meksikansk ulv]]''' (''C. l. baileyi''){{Byline|Jim Clark / U.S. Fish & Wildlife Service}}]]
Moderne klassifisering av [[Nord-Amerika|nordamerikansk]] ulv deles gjerne i to faser, før og etter [[1992]]. Tidligere ble 24 underarter anerkjent, men nå benytter man seg av den moderne klassifiseringen til [[Ron Nowak]] ([[U.S. Fish and Wildlife Service]]). Den deler amerikansk ulv inn i kun 5 underarter som vist nedenfor.
 
# [[Mackenzie Valley ulv]] (''C. l. occidentalis'') er den største nordamerikanske ulven. Den varierer i farge fra nesten hvit til nærmest sort, og er utbredt i Alaska og det vestre Canada. Anses ikke for å være truet. Inkluderer nå flere varieteter som tidligere ble ansett som egne underarter.
## Alaskaulv (''C. l. pambasileus'').  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av Mackenzie Valley ulv.
## British Columbiaulv (''C. l. columbianus'').  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av Mackenzie Valley ulv.
## Gråhvit ulv (''C. l. griseoalbus'') &ndash; også kalt ''manitobaulv'', stor.  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av Mackenzie Valley ulv.
## Kenaiulv (''C. l. alces'') &ndash; stor ulv fra [[Alaska]], (†).  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av Mackenzie Valley ulv.
## Nordvestterritorieulv (''C. l. mackenzii'').  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av Mackenzie Valley ulv.
## Tundraulv (''C. l. tundrarum'') &ndash; arktisk ulv.  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av Mackenzie Valley ulv.
# [[Nordamerikansk steppeulv]] (''C. l. nubilus'') er utbredt i det sørøstre Alaska, det sentrale og nordøstre Canada og i det nordvestlige USA. Inkluderer nå flere varieteter som tidligere ble ansett som egne underarter.
## Newfoundlandulv (''C. l. beothucus'') (†).  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
## Vancouver Island-ulv (''C. l. crassodon'').  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
## Cascade Mountains-ulv (''C. l. fuscus'') (†), også kalt ''brunulv'', usikkert om den er utryddet eller ikke.  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
## Hudsonulv (''C. l. hudsonicus'') også kalt ''tundraulv'', følger reinflokkene i Hudson Bay-området.  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
## Nordlig Rocky Mountains-ulv (''C. l. irremotus'') var antatt utdødd, men kan være gjenfunnet i [[Montana]].  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
## Labradorulv (''C. l. labradorius'').  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av Great Plain ulv.
## Aleksanderarkipeletulv (''C. l. ligoni'') lever på arktiske øyer.  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
## Østlig Minnesota-tømmerulv (''C. l. lycaon'') var den mest vanlige amerikanske underarten. Minnesotabestanden  av denne underarten blir fra 1992 regnet som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
## Baffin Island-ulv (''C. l. manningi''). Regnes nå (fra 1992) som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
## Sørlig Rocky Mountains-ulv (''C. l. youngi'') (†).  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av nordamerikansk steppeulv.
# [[Østlig tømmerulv]] (''C. l. lycaon'') ble tidligere regnet som den mest vanlige nordamerikanske underarten, men en omklassifisering har endret på dette. Minnesotabestanden blir nå regnet som en varietet av nordamerikansk steppeulv (se over), samtidig som ulvene i ''Algonquin Park-reservatet'' nylig har blitt omklassifisert som en egen ulveart, kalt [[kanadisk ulv]] (''C. lycaon''). Det siste ble imidlertid svært omdiskutert og har siden blitt omgjort. Bestanden i Canada og de nordøstre delene av USA utgjør derfor nå den reduserte bestanden av østlig tømmerulv.
# [[Arktisk ulv]] (''C. l. arctos'') finnes på de arktiske øyene i Canada og på Grønland. Inkluderer nå 2 varieteter som tidligere ble ansett som egne underarter.
## Bernardsulv (''C. l. bernardi'') også kalt ''tundraulv'', († cirka 1952).  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av arktisk ulv.
## Grønlandsulv (''C. l. orion'') († 1930-tallet).  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av arktisk ulv.
# [[Meksikansk ulv]] (''C. l. baileyi'') er den minste ulven i Amerika og ble utryddet fra naturen omkring 1960. Ulver avlet fra dyr i fangenskap ble satt ut på 1990-tallet. Fantes opprinnelig i Mexico og de sørvestre delene av USA. Inkluderer nå 2 varieteter som tidligere ble ansett som egne underarter.
## Sørvestlig ulv (''C. l. mogollonensis'') levde i Arizona og New Mexico, († 1940-tallet).  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av meksikansk ulv.
## Texasulv (''C. l. monstrabilis''), (†).  Regnes nå (fra 1992) som en varietet av meksikansk ulv.

=== Andre underarter (hunder) ===
[[Fil:Dingo3.jpg|thumb|'''[[Australsk dingo]]'''{{Byline|Karen Johnson}}]]
Forskerne har slått fast at ulven er tamhundens stamfar, men det er uvisst fra hvilken underart den nedstammer. Det er lite som tyder på at det er noen av dagens underarter, så det kan være fra en utdødd linje. Hunder deles gjerne inn i domestiserte og semi-domestiserte typer og [[rase]]r.

# [[Dingo]] (''Canis lupus dingo'') er en hundetype som kan ha vært enten helt eller delvis domestisert for omkring 6&nbsp;000–11&nbsp;000 år siden, men som siden har gått tilbake til å leve i en slags vill tilstand, ofte i umiddelbar nærhet av mennesker. Dingoene deler videre inn varianter.
# [[Tamhund]] (''Canis lupus familiaris'') er en hundetype som ble domestisert for omkring 12&nbsp;000–14&nbsp;000 år siden, men selve prosessen som førte fram til domestiserte hunder begynte kanskje allerede for 60&nbsp;000–135&nbsp;000 år siden. Tamhundene deles videre inn i landraser og raser.

== Konflikter ==

I løpet av siste 200 år er det ikke registrert angrep fra viltlevende ulver mot mennesker i Norge.  

I en norsk forsøksserie prøvde man å la personer passere 50 meter forbi radiomerkede ulver.  I de fleste tilfellene trakk ulven seg unna, gjennomsnittlig ved 132 meters avstand. I enkelte tilfeller ble ulven liggende.  Testpersonene greide ikke å hverken se eller høre ulvene.<ref>[https://www.nrk.no/osloogviken/har-forsket-pa-moter-mellom-ulv-og-menneske-1.16245273 «Hva vil ulven gjøre? Flykte, gjemme seg eller angripe?»], NRK, 25. januar 2023</ref>

Konflikter mellom ulv og menneske er nesten alltid av økonomisk karakter. Størst er konflikten mellom ulv og jegere, som typisk konkurrerer om de samme bytteressursene. Men det er også konflikt mellom ulv og beitenæringen, spesielt der beitedyr går fritt i utmark.

=== Utmarksbeite ===
I Norge slippes årlig cirka 1,9 millioner sau (av i alt cirka 2,4 millioner) på [[utmark]]sbeite i sommerhalvåret.<ref>[http://www.nsg.no/forsiden/tap-av-sau-paa-utmarksbeite-article6556-364.html Arne Flatebø. 2013-10-29. ''Kronikk: Tap av sau på utmarksbeite''. Norsk Sau og Geit.] {{Wayback|url=http://www.nsg.no/forsiden/tap-av-sau-paa-utmarksbeite-article6556-364.html |date=20140814182419 }} Besøkt 2014-08-14</ref> Vegetasjonen der er en billig ressurs som folk har utnyttet i årtusener, og de færreste saueeiere har nok innmarksareal til å fø besetningen gjennom vinteren. Bruk av utmarksbeite har derfor for mange vært en forutsetning for å drive med sau.{{Tr|POV?}}

=== Politikk ===
[[fil:Wargjagt i Westergötland. Fritz von Dardel, 1847 - Nordiska Museet - NMA.0036477.jpg|thumb|Ulvejakt i Västergötland i 1847. {{Byline|Fritz von Dardel}}]]
Ulven har i de senere årene fått stadig mer oppmerksomhet internasjonalt. Flere og flere land vedtar vernetiltak for å sikre dette rovpattedyrets framtid.

Gjeldende norsk ulvepolitikk ble vedtatt juni [[2011]] i det såkalte rovviltforliket<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=65090''Ulv i norsk natur. Bestandsmål for ulv og ulvesone'', Meld. St. 21 (2015–2016), Innst. 330 S (2015–2016)]. Stortinget.no</ref><ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=50863 ''Representantforslag om endringer i forvaltningen av rovvilt'', Dokument 8:163 S (2010–2011)]. Stortinget.no</ref>. Her forlenges et stortingsvedtak fra 2004<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=27939 ''Rovvilt i norsk natur'', St.meld. nr. 15 (2003–2004), Innst. S. nr. 174 (2003–2004)]. Stortinget.no</ref>, som går ut på at ulven gis et leveområde øst for [[Glomma]] opp til [[Rendalen]], og [[Østfold]], [[Oslo]] og storparten av [[Akershus]]. Området kalles Forvaltningsområde for ynglende ulv, og omtales også ofte som ulvesonen. Innenfor dette området skal ulv ha prioritet, mens det ikke skal tillates etableringer av revir utenfor dette området. Som en konsekvens av rovviltforliket ble det våren 2012 nedsatt et utvalg som skal evaluere ulvesonen<ref>[http://fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=26490&amid=3585330 ''Utvalget har startet arbeidet med evaluering av ulvesonen''. Artikkel på nettsiden fylkesmann.no]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. Besøkt 9. juli 2012</ref>. Lisensjakt på ulv, som blant annet ble gjennomført i januar [[2012]]<ref>[http://www.nationen.no/2012/01/21/rovdyr/ulv/lisensjakt/7202101/ ''Ulv skutt i Åmot i Hedmark''. Artikkel i Nationen] {{Wayback|url=http://www.nationen.no/2012/01/21/rovdyr/ulv/lisensjakt/7202101/ |date=20120313233553 }}. Besøkt 9. juli 2012</ref>, er et resultat av denne politikken.

=== Forskning ===
Moderne forskning hevder at motivet bak folks ønske om kontroll med ulvebestanden skyldes økonomisk konflikt. De mest negative holdningene til ulv finner man blant [[jeger]]e og folk som bor i områder der arten har vært utryddet i lengre tid. Frykten for ulv blir videre forsterket gjennom [[fordom]]mer, [[sagn]] og [[eventyr]], og mistolkninger av ulvens [[biologi]].<ref>Boitani L (2000) Action plan for the conservation of the wolves (''Canis lupus'') in Europe. Convention on the conservation of European wildlife and natural habitats (Bern convention). Nature and environment, No. 113, Council of Europe Publishing.</ref> Ulv har vendt tilbake til store deler av Europa, under beskyttelse fra ulike myndigheter. Allikevel er [[konservering]] av arten et problem, fordi [[krypskytteri]] er svært utbredt.<ref>Caniglia R, Fabbri E, Greco C, Galaverni M & Randi E (2010) Forensic DNA against wildlife poaching: Identification of a serial wolf killing in Italy. Forensic Science International: Genetics 4: 334–338.</ref><ref>Randi E (2011) Genetics and conservation of wolves Canis lupus in Europe. Mammal Review 41: 99–111.</ref><ref>[http://dx.doi.org/10.1098/rspb.2011.1275 Liberg O, Chapron G, Wabakken P, Pedersen HC, Hobbs NT & Sand H (2012) Shoot, shovel and shut up: cryptic poaching slows restoration of a large carnivore in Europe. Proceedings of the Royal Society B 279: 910–915.] Besøkt 2015-01-25</ref>

== Vernestatus ==
Ulv har beskyttelse i alle land i henhold til [[CITES|CITES appendix II]],<ref name="CITES (1977/1979)"/> som omfatter truede arter der internasjonal handel må begrenses for å sikre artenes overlevelse, med unntak av i Bhutan, India, Nepal og Pakistan, der den er beskyttet i henhold til CITES Appendix I, som omfatter de mest truede artene og handel i praksis er forbudt.<ref name="CITES (1977/1979)"/> Arten er dessuten beskyttet i henhold til [[Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder|Bern-konvensjonen]].<ref>[http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=2428 Bern-konvensjonen] {{Wayback|url=http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=2428 |date=20050507011654 }}</ref> Noen land har også fredet arten lokalt, enten helt eller delvis. I Norge er ulv beskyttet i henhold til [[Naturmangfoldloven]] og landets internasjonale forpliktelser.

Ulven er listet som «direkte truet» i både Norge (Størkersen, [[1996]]) og Sverige (Ahlén & Tjernberg, 1996), og som «sårbar» i Norden (Höjer, [[1995]]) sett under ett. I så måte ser man gjerne på den norske og svenske populasjonen som en og samme stamme. Sverige har riktignok av og til migrasjon fra Finland, men den regnes som ubetydelig. Finland har imidlertid en viss migrasjon fra Russland.

=== Rødlistestatus ===
På [[IUCNs rødliste]] står ulv oppført som LC (Least Concern) eller ''livskraftig''. Det finnes imidlertid lokale populasjoner som har en mer anstrengt status. Disse er som følger:

* ''Canis lupus ssp. dingo''  VU A2e (se [[dingo]] for detaljer)
* ''Canis lupus'' (Frankrike-Italia)  VU D2<ref>[http://www.iucnredlist.org/search/details.php/3758/all Wolf Specialist Group 1996. ''Canis lupus'' (Italian subpopulation). In: IUCN 2006. ''2006 IUCN Red List of Threatened Species'']. Data pr. 11. november 2006.</ref>
* ''Canis lupus'' (Mexico)  EW<ref>[http://www.iucnredlist.org/search/details.php/3756/all Wolf Specialist Group 1996. ''Canis lupus'' (Mexican subpopulation). In: IUCN 2006. ''2006 IUCN Red List of Threatened Species'']. Data pr. 11. november 2006.</ref>
* ''Canis lupus'' (Spania-Portugal)  LR/cd (se [[iberisk ulv]] for detaljer)

I tillegg regnes den norske bestanden av vanlig ulv som kritisk truet (CR) av utryddelse.

== Andre ulvearter ==
Det er faktisk uklart hvor mange arter med ulv som finnes, men i øyeblikket regnes det med tre. Både himalayaulv og asiatisk ulv kan imidlertid vise seg å være selvstendige arter, men mer forskning trengs før dette spørsmålet kan avklares. I tillegg til arten ulv finnes følgende to arter:

* [[Etiopisk ulv]] (''C. simensis'') er en meget sjelden ulveart som holder til i høyfjellene i [[Etiopia]], i [[Afrika|Nordøst-Afrika]]. Det er minst to underarter, kanskje tre. Totalbestanden består av {{nowrap|400–1 000}} dyr, men flere [[forsker]]e mener at estimater på mer enn 550 dyr er optimistiske.
* [[Gullulv]] (''C. anthus'') er en nyoppdaget liten ulveart, med tilhold i det nordlige og nordøstlige [[Afrika]] (fra [[Marokko]] i nordvest via områdene nord for det nordlige [[Sahara]] og til [[Egypt]] og [[Kenya]] i henholdsvis nordøst og øst). Det er fortsatt uvisst hvor stor bestanden er, men utbredelsesområdet har vist seg å være betydelig større enn antatt til å begynne med.

[[Rødulv]] (''C. rufus'') og [[kanadisk ulv]] (''C. lycaon'') ble for en stakket stund antatt å være selvstendige arter, men disse er nå diskvalifisert. Ny forskning dokumenterer at begge er hybrider, hvorav den ene (kanadisk ulv) trolig kan klassifiseres som en stabil [[ulvehybrid]]. Den andre er mer [[prærieulv]] enn ulv (75/25), og regnes fortsatt som ustabil. [[Østlig prærieulv]] (såkalt ''coywolf'') kan imidlertid vise seg å være en ny [[artsdannelse]]. Det er en [[stabil hybrid]], som består av 1/10 hund, 1/4 ulv og resten prærieulv, som oppsto for mer enn 200 år siden. Og ifølge [[North Carolina State University]] teller bestanden nå flere millioner individer. Typen er dobbelt så stor som vanlig prærieulv, men betydelig mindre enn ulv.

== Ulv i Skandinavia ==
På begynnelsen av [[1800-tallet]] var bestanden av ulv stor i Skandinavia (Norge og Sverige), men fra midten av århundret ble den betraktelig redusert som følge av blant annet [[ulvepest]], som slo til rundt 1840, og fra 1845 en statlig støttet utryddelseskampanje av den store rovdyrbestanden, som ble godt hjulpet av en attraktiv [[skuddpremie]]ordning. På begynnelsen av 1800-tallet var det også intensiv jakt på hjortevilt, noe som ført til at bestandene med elg, hjort og rådyr også for en stor del forsvant. Sammen med skuddpremieordningen, førte det til at rovviltbestandene var tilnærmet utradert på [[1960-tallet]]. Det førte til at ulven ble fredet i [[1966]] i Sverige og i den [[28. mai]] [[1971]] (midlertidig og i henhold til [[Naturvernloven]]) i Norge. Varig fredet ble ulven etter [[Kongelig resolusjon]] av [[15. mai]] [[1973]] i Norge, da i henhold til [[Jaktloven av 1951]].<ref>[http://www.miljostatus.no/ulv Ulv. 2014-09-12. Miljøstatus i Norge. Miljødirektoratet.] Besøkt 2014-12-07</ref> Da den nye viltloven trådte i kraft [[2. april]] [[1982]] overtok denne vernet av ulven. Det vernet ble i sin tur overtatt av [[naturmangfoldloven]], da denne trådte i kraft [[1. juli]] [[2009]].

Bestandene med [[hjortedyr|hjortevilt]] holdt seg små til midten på 1970-tallet, da de plutselig føk i været. Og, den voldsomme veksten i hjorteviltbestandene fortsatte fram til begynnelsen av 1990-tallet. I 1952 ble det for eksempel felt cirka 3&nbsp;600 elg under elgjakten i Norge, mens antallet for 1972 var cirka 6&nbsp;200 dyr. I 1993 var imidlertid det tilsvarende antallet på hele 39&nbsp;000 dyr. Samtidig med den kraftige økningen i hjortevilt begynte også rovviltet å reetablere seg.

Den [[Skandinavia|skandinaviske]] ulvebestanden besto av cirka 127–151 dyr vinteren [[2006]]/[[2007]], hvorav 19–21 dyr ble sporet i Norge og resten i [[Sverige]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Nyhetsarkiv/2007/6/Inntil-151-ulver-i-Skandinavia/ |tittel=www.miljodirektoratet.no «Inntil 151 ulver i Skandinavia». 18. juni 2007 |besøksdato=2015-06-11 |arkiv-dato=2015-06-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150613124303/http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Nyhetsarkiv/2007/6/Inntil-151-ulver-i-Skandinavia/ |url-status=yes }}</ref> Dette inkluderer blant annet to enslige ulver som ble sporet ved henholdsvis [[Karasjok]] og [[Kautokeino]] på [[Finnmarksvidda]], og en enslig ulv som ble sporet i [[Birkenes]]-[[Åmli]] området i [[Aust-Agder]]. Det ble registrert 17 familiegrupper, hvorav 11 ulvepar var revirmarkerende.

Ulvebestanden har siden fortsatt å vokse. Vinteren 2012/2013 ble den norsk-svenske bestanden anslått til cirka 400 dyr (316–520), hvorav cirka 30 helnorske ulver, cirka 50 grenseulver, og cirka 320 helsvenske ulver.<ref>[http://www.de5stora.com/illustrationer/fil_20140618080328.pdf Varg i Skandinavien 2013–2014 – preliminär statusrapport. Viltskadecenter, Ekologiinstitutionen, Sveriges Lantbruksuniversitet.]  {{Wayback|url=http://www.de5stora.com/illustrationer/fil_20140618080328.pdf|date=20140814151126}} ISBN 978-91-86331-65-8</ref>

=== Revir i Norge ===
Fra Norge er det kjent to helnorske familiegrupper; den såkalte «Julussaflokken» (øst for [[Rena]]) og «Kynnaflokken» (øst for [[Elverum]]), begge i [[Hedmark]]. Lenger sør finnes dessuten «Gräsmarkflokken» (på grensen mellom Norge og Sverige) og «Dals-Ed-Haldenflokken» (på grensen mellom Norge og Sverige, sørøst av [[Halden]]). I tillegg finnes «Juvbergetreviret» (et revirhevdende ulvepar øst for Kynnaflokken, på grensen mellom Norge og Sverige), «Rotnareviret» (et revirhevdende ulvepar på grensen mellom Norge og Sverige, sør for Juvbergetreviret), og «Rømskog-Djurskogreviret» (et revirhevdende ulvepar på grensen mellom Norge og Sverige, sør for Gräsmarkflokken). Det er dessuten mulig at dyr fra «Nyskogaflokken» (i Sverige, øst for Rotnareviret) krysser over grensen til Norge. Det antydes dessuten en skandinavisk tilvekst på 18–22 valpekull i løpet av 2007.<ref>[http://www.njff.no/files/no-passwd/Ulverapport_DN_180607.pdf?PHPSESSID=84f33be9773ad6b19c4bdbbccb1eb7c2 Norsk institutt for naturforskning - NINA. 2007. «ULV I SKANDINAVIA VINTEREN 2006-2007». Høgskolen i Hedmark]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Innvandring fra Russland og Finland ===
Omkring [[1970]] ble ulven fredet i Skandinavia. Da var den nærmeste ulvebestand i [[Russland]] ([[Sovjetunionen]]). Dyr fra disse populasjonene migrerte til [[Finland]] og dels til [[Finnmark]]. En livskraftig finsk/russisk bestand etablerte seg i sørøst i Finland, og fra denne kunne en ny skandinavisk bestand bygges opp. Problemet var at ungulver på vandring først måtte gjennom store reindriftsområder, der de «forsvant» til tross for fredningen.

I nyere tid har det vist seg at den finsk-russiske bestanden ikke kan sees som en felles populasjon. Den er i virkeligheten tre distinkte populasjoner; en finsk, en finsk-karelsk, og en arkhangelsk-russisk. Ny forskning har slått fast at genflyt mellom disse populasjonene er betydelig mindre enn tidligere antatt, noe som kan skyldes isolasjon på grunn av manglende antall ulver. Mangel på genflyt har i senere år ført til en økende grad av innavl og overlevelse, noe som siden 2006 spesielt har gitt utslag i den finske populasjonen. Der har antallet dyr blir redusert fra cirka 250 i 2006 til omkring 120–135 dyr i 2013, hvilket er for få dyr til at populasjonen kan regnes som genetisk selvforsynt. Populasjonen er derfor helt avhengig av innvandring fra russisk ulv for å klare å overleve på lang sikt.<ref>[http://herkules.oulu.fi/isbn9789526201160/isbn9789526201160.pdf Eeva Jansson. 2013. ''Past and present genetic diversity and structure of the Finnish wolf population.'' Acta Univ. Oul. A 608, 2013. Department of Biology, Faculty of Science, University of Oulu, Finland.] ISBN 978-952-62-0116-0 Besøkt 2015-01-25</ref>

=== Ny etablering i Norge/Sverige ===
Mot slutten av [[1970-tallet]] dukket det opp flere i Norge/[[Sverige]], blant annet den kjente [[Vegårdsheiulven]] (en 46&nbsp;kg tung hannulv som innvandret østfra og som ble skutt i [[1984]]). Det første ulveparet etablerte seg på svensk side av grensen, like øst for [[Finnskogene|Finnskogen]].  Til tross for et stort reproduksjonspotensial (30&nbsp;% pr år) forble denne lille bestanden lite livskraftig som følge av [[innavl]], inntil en ny finsk/russisk hannulv kom til med friskt blod. Dette ga en sterk bestandsøkning utover på [[1990-tallet]]. Senere har bestandsutviklingen stagnert noe. Noen mener det skyldes tyvjakt. I 2004 var det imidlertid rekordyngling. Det kan ha blitt født hele 13 valpekull i den svensk/norske bestanden.

=== Revitalisering og avskyting ===
Ulvestammene i Norge/Sverige er svært utsatt på grunn av innavl. For å unngå dette må bestanden vitaliseres gjennom tilførsel av nytt blod. Dette har bare skjedd gjennom migrering fra Finland, men i altfor få tilfeller til å sikre genpoolen for framtiden. I så måte er den siste kjente suksessfulle hendelsen fra [[1992]], selv om flere nye ulver har forsøkt å få innpass.

Vinteren [[2001]] ga [[Direktoratet for Naturforvaltning]] klarsignal til en svært omstridt helikopterjakt på en hel ulvefamilie i Atnadalen. Etter at hele flokken var skutt, viste det seg at ett av dyrene bar på genmateriale som nå er borte fra den skandinaviske ulvestammen. 

I [[januar]] [[2002]] slo en finsk/russisk hannulv, kalt laponiavargen<ref>[http://www.vargreviret.com/laponiavargen.htm Laponiavargen] {{Wayback|url=http://www.vargreviret.com/laponiavargen.htm |date=20050214070914 |df=iso }}</ref> med tilnavnet «John», seg ned i Nord-Sverige, midt i et reinbeiteområde. Dette ble det stor misnøye med, og myndighetene satte inn store ressurser for å hindre at ulven forsvant, men 15 måneder senere ble radiosenderen tyst.

Tidlig i [[2005]] dukket det opp tre finsk/russiske ulver i Nord- og Midt-Sverige, deriblant én som holdt til nær [[Sundsvall]] i [[Västernorrlands län]] og en hannulv som markerte revir nær det lille tettstedet [[Ringvatnet]] i [[Jämtlands län]], der ringvatnetvargen<ref>[http://www.naturvardsverket.se/index.php3?main=/dokument/press/2005/februari/p050214.htm Skyddsjakt på Ringvattnetvargen] {{Wayback|url=http://www.naturvardsverket.se/index.php3?main=%2Fdokument%2Fpress%2F2005%2Ffebruari%2Fp050214.htm |date=20070930201555 }}</ref>, som den ble kalt, hadde lagt sin elsk på ei av [[tispe]]ne i flokken. I midten av februar (2005) ble den tredje av disse skutt nær [[Pajala]]<ref>[http://www.kuriren.nu/default.asp?TargetForm=/utmatningssidan.asp&ArticleID=791407&CategoryID=2764&ArticleStateID=2&ClientID=0 Illegal vargjakt utanför Pajala] {{Wayback|url=http://www.kuriren.nu/default.asp?TargetForm=%2Futmatningssidan.asp&ArticleID=791407&CategoryID=2764&ArticleStateID=2&ClientID=0 |date=20050308221340 }}</ref> i [[Norrbottens län]], samme dag som det ble gitt fellingstillatelse på Ringvatnvargen. Den ble skutt to dager senere.

Den [[1. juni]] [[2006]] ble den mye omtalte lesjaulven<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1337375.ece Ulv skutt ved barnehage (i Lesja)]</ref> skutt av et jaktlag i nærheten av [[Lesja]].

En undersøkelse publisert i det vitenskapelige tidsskriftet ''[[Proceedings of the Royal Society]] B'' i 2011 antyder at ulovlig jakt utgjør rundt 50&nbsp;% av dødeligheten hos ulv i Norge og Sverige.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2011/august/295472 Dramatiske tall for ulovlig ulvejakt] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2011/august/295472 |date=20130124180422 |df=iso }} – [[forskning.no]]</ref>

=== Minste livskraftige populasjon ===
[[Minste livskraftige populasjon]] (MVP) har av svenske forskere blitt beregnet til 100 ulver, med mer enn 90 prosent sikkerhet for at ulven overlever som populasjon i de neste 100 årene. Svenskene benyttet en modell der en katastrofe slo ut 55–60% av populasjonen hvert 10. år, eller en som slo ut 90% av populasjonen om de inntraff hvert 100. år. I praksis betyr dette at den skandinaviske ulven er en demografisk (men altså ikke genetisk) livskraftig populasjon i henhold til IUCNs rødlistekriterium E, der risikoen for å dø ut i løpet av de neste 100 årene er mindre enn 10 % dersom populasjonen teller minimum 100 dyr. Dette forutsetter imidlertid at problemene med [[innavlsdepresjon]] løses, både kortsiktig og langsiktig.<ref name="Skandulv1998-2014" /> Det er dessuten reist tvil om den modellen svenske har brukt i sine beregninger. Både Frankham ''et al.'' (2003), Rosenfeld (2014), og Frankham, Bradshaw & Brook (2014) mer enn antyder at modellene ikke har vært omfattende nok med hensyn til aldersstruktur, katastrofer, demografisk [[stokastisitet]], miljømessig stokastisitet og innavlsdepresjon. Kortsiktige studier undervurderer konsekvent de sanne variansene for demografiske parametere i populasjoner. Dermed fører mangelen på langtidsstudier for truede arter til utstrakt undervurdering av utryddelsesrisiko.<ref name="Frankham et al. (2003)"/><ref name="Rosenfeld (2014)"/><ref name ="Frankham, Bradshaw & Brook (2014)"/>

MVP må ikke forveksles med begrepet ''[[gunstig bevaringsstatus]]'', som er betydelig høyere. I Sverige er ''gynnsam bevarandestatus'' satt til minimum 270 individer, for den delen av den skandinaviske populasjonen som befinner seg i Sverige.<ref name="Skandulv1998-2014" /> I Norge har gunstig bevaringsstatus ikke blitt definert.

Under det såkalte ''”Färnaseminaret'', som fant sted på [[Färna herregård]] i [[Västmanland]] den 1.–3. mai 2002 og inkluderte en rekke kjente forskere, som genetikerne Fred Allendorf, Philip Hedrick og Curtis Strobeck, den kjente populasjonsbiologen Mark Boyce, de to kjente ulveforskerne og økologene L. David Mech og Ed Bangs, samt en rekke kjente norske og svenske forskere (i alt var dem 29 personer), ble det klart at selv om den skandinaviske populasjonen skulle oppnå en tilfredsstillende innvandringsfrekvens, så bør ulvestammen ikke bli færre enn 150–200 individer.<ref name="Skandulv1998-2014" /> Dersom tilfredsstillende innvandringsfrekvens ikke kan oppnås (som var status i 2002 og fortsatt er status per 2014) bør antallet ifølge seminaret ikke underskride 600–800 individer.<ref name="Skandulv1998-2014" />

== Se også ==
* [[Ulver]]
* [[Ulvehybrid]]
* [[Ulv i Europa]]
* [[Liste over kjente ulvearter og underarter]]
* [[Liste over kjente ulver]]
* [[Ulvestøtta ved Kastebakken]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_48025">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/48025
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-28
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-28
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/2251
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av ulv ''Canis lupus'' for Norge
 | besøksdato = 2023-03-27
 | forfattere = Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
<ref name="Boitani & Jhala (2018">Boitani, L., Phillips, M. & Jhala, Y. 2018. ''Canis lupus'' (errata version published in 2020). The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T3746A163508960. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T3746A163508960.en. Downloaded on 28 Nov</ref>
<ref name="CITES (1977/1979)">CITES (1977/1979) [https://cites.org/eng/gallery/species/mammal/wolf.html Wolf ''Canis lupus'']. Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora (CITES), Appendix II 04/02/1977 Appendix I 28/06/1979. Besøkt 2018-03-13</ref>
<ref name="Crowther2014">M. S. Crowther, M. Fillios, N. Colman & M. Letnic (2014). [http://dx.doi.org/10.1111/jzo.12134 An updated description of the Australian dingo (''Canis dingo'' Meyer, 1793)]. ''Journal of Zoology'', July 2014. '''293'''(3): 192–203 DOI: 10.1111/jzo.12134 ISSN 0952-8369</ref>
<ref name="Frankham, Bradshaw & Brook (2014)">Frankham, R., Bradshaw, C. J., & Brook, B. W. (2014). Genetics in conservation management: revised recommendations for the 50/500 rules, Red List criteria and population viability analyses. ''Biological Conservation'', '''170''', 56-63. DOI: https://doi.org/10.1016/j.biocon.2013.12.036</ref>
<ref name="Frankham et al. (2003)">Reed, D. H., O’Grady, J. J., Brook, B. W., Ballou, J. D. & Frankham, R. Estimates of minimum viable population sizes for vertebrates and factors influencing those estimates. ''Biol. Conserv.'' '''113'''(1), 23–34 (2003). DOI: https://doi.org/10.1016/S0006-3207(02)00346-4</ref>
<ref name="Freedman ''et al.'' (2014)">[http://dx.doi.org/10.1371/journal.pgen.1004016 Adam H. Freedman, Ilan Gronau, Rena M. Schweizer, Diego Ortega-Del Vecchyo, Eunjung Han, Pedro M. Silva, Marco Galaverni, Zhenxin Fan, Peter Marx, Belen Lorente-Galdos, Holly Beale, Oscar Ramirez, Farhad Hormozdiari, Can Alkan, Carles Vilà, Kevin Squire, Eli Geffen, Josip Kusak, Adam R. Boyko, Heidi G. Parker, Clarence Lee, Vasisht Tadigotla, Adam Siepel, Carlos D. Bustamante, Timothy T. Harkins, Stanley F. Nelson, Elaine A. Ostrander, Tomas Marques-Bonet, Robert K. Wayne, John Novembre. (2014-01-16). ''Genome Sequencing Highlights the Dynamic Early History of Dogs''. PLoS Genetics.] DOI: 10.1371/journal.pgen.1004016. Besøkt 2014-01-20</ref>
<ref name="Gaubert">Gaubert P, Bloch C, Benyacoub S, Abdelhamid A, Pagani P, et al. (2012) [http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0042740 Reviving the African Wolf ''Canis lupus lupaster'' in North and West Africa: A Mitochondrial Lineage Ranging More than 6,000 km Wide]. ''PLoS ONE'' '''7'''(8): e42740. doi:10.1371/journal.pone.0042740</ref>
<ref name="vonHoldt ''et al.'' (2011)">Bridgett M. vonHoldt, John P. Pollinger, Dent A. Earl, et al. (2011-05-12). ''[http://dx.doi.org/10.1101/gr.116301.110 A genome-wide perspective on the evolutionary history of enigmatic wolf-like canids''.''] ''Genome Res''. 2011 '''21''': 1294-1305 originally published online May 12, 2011. Besøkt 2013-09-08''</ref>
<ref name="IUCN (2014)">IUCN (2014) https://www.iucn.org/content/europe’s-big-five-selected IUCN. 2014-02-10. ''Europe’s Big Five selected!'']. IUCN News Release, 10 February 2014.</ref>
<ref name="Koblmüller ''et al.'' (2016)">Koblmüller, S., Vilà, C., Lorente-Galdos, B., Dabad, M., Ramirez, O., Marques-Bonet, T., Wayne, R. K. and Leonard, J. A. (2016), [http://dx.doi.org/10.1111/jbi.12765 Whole mitochondrial genomes illuminate ancient intercontinental dispersals of grey wolves (''Canis lupus'')]. ''J. Biogeogr.'', '''43''': 1728–1738. doi:10.1111/jbi.12765</ref>
<ref name="Koepfli ''et al.'' (2015)">Koepfli, K.-P.; Pollinger, J.; Godinho, R.; Robinson, J.; Lea, A.; Hendricks, S.; Schweizer, R. M.; Thalmann, O.; Silva, P.; Fan, Z.; Yurchenko, A. A.; Dobrynin, P.; Makunin, A.; Cahill, J. A.; Shapiro, B.; Álvares, F.; Brito, J. C.; Geffen, E.; Leonard, J. A.; Helgen, K. M.; Johnson, W. E.; O'Brien, S. J.; Van Valkenburgh, B.; Wayne, R. K. (2015-08-17). "Genome-wide Evidence Reveals that African and Eurasian Golden Jackals Are Distinct Species". ''Current Biology''. '''25''' (16): 2158–65. doi:10.1016/j.cub.2015.06.060. PMID 26234211.</ref>
<ref name="Mech & Boitani (2010)">Mech, L.D. & Boitani, L. (IUCN SSC Wolf Specialist Group). 2010. ''Canis lupus''. The IUCN Red List of Threatened Species 2010: e.T3746A10049204. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2010-4.RLTS.T3746A10049204.en. Downloaded on 12 March 2018.</ref>
<ref name="Rosenfeld (2014)">Rosenfeld, J. S. 50/500 or 100/1000? Reconciling short-and long-term recovery targets and MVPs. ''Biol. Conserv.'' '''176''', 287–288 (2014).</ref>
<ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)">Rutkowski, R., Krofel, M., Giannatos, G., Ćirović, D., Männil, P., Volokh, A.M., Lanszki, J., Heltai, M., Szabó, L., Banea, O., Yavruyan, E., Hayrapetyan, V., Kopaliani, N., Miliou, A., Tryfonopoulos, G.A., Lymberakis, P., Penezić, A., Pakeltytė, G., Suchecka, E. & Bogdanowicz, W. (2015). [http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0141236 A European Concern? Genetic Structure and Expansion of Golden Jackals (''Canis aureus'') in Europe and the Caucasus]. ''PLoS ONE'', '''10'''(11), e0141236. doi:10.1371/journal.pone.0141236</ref>
<ref name="Skandulv1998-2014">Sand H, Liberg O, Flagstad Ö, Wabakken P, Åkesson, M, Karlsson J och P Ahlqvist 2010. [http://www.regjeringen.no/upload/KLD/KL/Klima-og-skogprosjektet/Skandulv.pdf Den Skandinaviska Vargen en sammanställning av kunskapsläget 1998 – 2014], från det skandinaviska vargforskningsprojektet ''SKANDULV'', Grimsö forskningsstation, SLU. Rapport till Direktoratet for Naturforvaltning, Trondheim, Norge.</ref>
<ref name="Wabakken&al12-13">Petter Wabakken, Linn Svensson, Ilpo Kojola, Erling Maartmann, Thomas H. Strømseth, Øystein Flagstad, Mikael Åkesson og Andreas Zetterberg. 2013. [http://www.rovdata.no/Portals/Rovdata/Dokumenter/Rapporter/ulv_aarsrapp_2012_13_1sep13b.pdf Ulv i Skandinavia og Finland: Sluttrapport for bestandsovervåking av ulv vinteren 2012-2013]. Oppdragsrapport nr. 5 - 2013. ''Høgskolen i Hedmark''. ISBN 978-82-7671-903-1 Besøkt 2014-08-20</ref>
<ref name="Werhahn ''et al.'' (2017)">Werhahn, G., Senn, H., Kaden, J., Joshi, J., Bhattarai, S., Kusi, N., ... & Macdonald, D. W. (2017). [https://doi.org/10.1098/rsos.170186 Phylogenetic evidence for the ancient Himalayan wolf: towards a clarification of its taxonomic status based on genetic sampling from western Nepal]. ''Royal Society Open Science'', '''4'''(6), 170186.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.rovviltportalen.no/ulv/ Rovviltportalen (ulv)] {{Wayback|url=http://www.rovviltportalen.no/ulv/ |date=20140201133703 }}
* [http://www.miljostatus.no/ulv Miljøstatus i Norge: Ulv]
* [http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark4.pdf Artsdatabankens faktaark for ulv – ''Canis lupus''] {{Wayback|url=http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark4.pdf |date=20070224123919 }}
* [http://skandulv.nina.no/skandulv%20new/STARTSIDER/NORSK%20START/indexnorsk.htm Det skandinaviske ulveprosjektet] {{Wayback|url=http://skandulv.nina.no/skandulv%20new/STARTSIDER/NORSK%20START/indexnorsk.htm |date=20041208122721 }}
* [https://web.archive.org/web/20070630140141/http://www.fellesaksjonenforulv.org/index.htm Fellesaksjonen for ulv]
* [https://web.archive.org/web/20140203092930/http://www.forskning.no/naturvitenskap/dyreverden/rovdyr/ulv Forskning.no (ulv)]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.wolf.org/ International Wolf Center]

{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ulvelignende canider]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr på norsk rødliste]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Strengt beskyttede faunaarter i Bernkonvensjonens appendiks II]]