Vis kilden til E-læring

[[Fil:Education in Iraq - one laptop per child.jpg|thumb|E-læring er bruk av datamaskiner i undervisningen.]]
'''E-læring''' (forkortelse for ''elektronisk læring'') omfatter en rekke former for læringsarbeid der den lærende normalt benytter en datamaskin for å motta lærestoff og oppgaver, arbeide med og diskutere disse og levere sine besvarelser. Vanligvis får de lærende lærestoffet presentert via [[Internett]] og presentasjonen kan være interaktiv, enten ved at datamaskinen gir ulike former for respons eller gjennom kommunikasjon med andre lærende og veiledere. 

Når undervisningen skjer via mobilt utstyr, som [[mobiltelefon]]er eller [[lommedatamaskin]]er, blir e-læring gjerne kalt for [[m-læring]].

== Historie ==
[[Fil:Higher_learning.png|left|thumb|upright|Kunnskapstilegning er tilgjengelig i mange former.]]
E-læring har sitt utspring i spesiallagete dataprogrammer og [[CD-ROM]]-kurs. Utviklingen skjøt fart på midten av [[1990-tallet]], og etter hvert som kapasiteten på Internett økte ble nettet i stadig større grad benyttet som distribusjonsmedium for denne typen undervisning.

Innholdet i kursene på CD-plater o.l. var monolittisk, det vil si at de ikke var enkle å dele opp i moduler for gjenbruk. Innholdet ble som regel integrert i selve presentasjonsprogrammet, som hadde sitt eget system for navigering mellom leksjonene. Dette var løsninger som krevde en del utviklingskostnader utover selve innholdsdelen.

Med distribusjon via [[World Wide Web]] ble det enklere å skille innholdet fra presentasjonslogikken, og det ble utviklet rene LMS, «Learning Management System», læremiddelsystem eller [[læringsplattform]], som var uavhengige av innhold.

Kursutviklere begynte å lage læremoduler som kunne gjenbrukes (kurspakker uten egne, interne navigasjonssystem) for import til LMS-programmer som tok seg av selv presentasjonen med leksjoner og oppfølging av elevene. Kombinasjonen av slike kurspakker og LMS-nettsteder er i dag den mest utbredte formen for e-læring.

E-læring har i økende grad blitt tatt i bruk i [[Norge]]. I en tidlig fase var e-læring populært innen bedriftsopplæring, fordi det er økonomisk og sparsommelig å slippe å sende de ansatte av sted på reise hver gang det er behov for kursing og oppdatering. I løpet av de siste ti årene har imidlertid undervisningsinstitusjoner på alle nivå skaffet seg læringsplattformer. Undervisningsinstitusjonenes bruk omfatter ren [[fjernundervisning]], men den vanligste bruken er som et supplement til ordinær undervisning – noe som gjerne omtales som [[blended learning]].

== Læringsplattform ==
[[Fil:Alice-2-screenshot.jpg|thumb|Skjermbilde fra et eldre engelsk ordlæreprogram.]]
:Utdypende artikkel: [[Læringsplattform]]

Læringsplattform (LMS) er et kjernebegrep i distribuert undervisning. Et komplett e-læringssystem er sammensatt av et LMS (''skolen'') og et eller flere e-læringspakker (''kursene'') med faglig innhold. Det er LMS-et som registrerer elevene, holder orden på [[pensum]] og den enkelte elevs framgang, og sørger for at lærestoffet fra riktig kurs kommer til riktig elev til riktig tid.

Lærerne må være med på å utforme og godkjenne kursene, men et e-læringssystem med et godt LMS-program krever minimalt med innsats fra både lærere og administratorer etter at det er kommet i gang. Systemet bør likevel gi elevene anledning til å kommunisere med en menneskelig lærer når de har behov for det.

Standarder
Det finnes et ferdig sett med standarder for modulær lagring og distribusjon av kurs for opplæring via Internett. Det heter [[SCORM]]. Andre standarder er også under utvikling. SCORM omfatter blant annet spesifikasjoner laget av organisasjonen ''IMS Global Learning Consortium'', eksempelvis standardformat for [[XML]]-presentasjon av lærestoff. Det finnes gratisprogram på nettet for å pakke lærestoff i SCORM-pakker. Slike kurspakker kan flyttes fritt mellom ulike læringsplattformer så lenge som disse følger de samme standardene. En SCORM-pakke lar seg flytte mellom forskjellige LMS-systemer og lar seg gjenbruke i flere kurs. Pakken kan inneholde nettsider, bilder, filmer, og annen [[webteknologi]]. 

==Se også==
*[[Digitale medier]]

==Litteratur==
*Mona Engvig: ''E-Læring''. Tapir 2010. ISBN 978-82-519-2535-8

== Eksterne lenker ==
* {{Dmoz|Reference/Education/Distance_Learning/| Distance Learning}}
* {{Dmoz|Reference/Education/Instructional_Technology/|Instructional Technology}}
* [http://www.nooa.no/ordbok-e-laering-og-nettbasert-utdanning/ Skandinavisk ordbok om e-læring og nettbasert utdanning] {{Wayback|url=http://www.nooa.no/ordbok-e-laering-og-nettbasert-utdanning/ |date=20160216191846 }}
* [http://elearnmag.org/ eLearn Magazine], publisert av [[Association for Computing Machinery|ACM]]
* [https://archive.today/20081205044007/http://focalworks.in/resources/white_papers/creating_assessments/1-1.html Creating Good MCQs] Et ''whitepaper'' av Focalworks
* [https://web.archive.org/web/20040407023534/http://www.nkiforlaget.no/forlaget/html/utdrag/nettbasert.htm Paulsen, M. F. 2001. Nettbasert utdanning – erfaringer og visjoner. Oslo: NKI Forlaget.]
* [http://www.c4lpt.co.uk/ Centre for Learning & Performance Technologies] {{Wayback|url=http://www.c4lpt.co.uk/ |date=20090228160843 }}, ''Knowledge,  Skills and Tools for the Social Learning Age''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Digital læring]]