Redigerer Stavanger-dialekt

{{referanseløs}}
'''Stavanger-dialekt''' er talemålet som brukes i [[Stavanger]].

== Grammatikk ==
=== Substantiv ===
På stavangersk har [[substantiv]]a enten [[Maskulinum|hankjønn]], [[Femininum|hunkjønn]], eller [[intetkjønn]]. Grammatisk [[kjønn]] er hovedsakelig fordelt som i nynorsk skriftspråk. Mens ord som har et biologisk kjønn også har dette kjønnet i grammatisk forstand, brukes ofte hankjønn (felleskjønn) for ting som ikke har noe biologisk kjønn: ''skål'' er egentlig hunkjønn, men kan like gjerne ha felleskjønn, det samme med ord som ''flaske'', ''skjei'', ''avhandling'', ''bro''/''bru''.

{| class="wikitable"
|+ '''Bøyning av regelmessige substantiv på stavangersk'''
|-
!&nbsp;
! colspan="2" | Entall
! colspan="2" | Flertall
|-
!&nbsp;
! Ubestemt
! Bestemt
! Ubestemt
! Bestemt
|-
! Hankjønn
| '''ein''' pinne
| pinn'''en'''
| pinn'''år'''
| pinn'''ane'''
|-
| Alternativt
| '''ein''' pinne
| pinnå
| pinn'''år'''
| pinn'''ene'''
|-
! hunkjønn
| '''ei''' dør
| dør'''å'''
| dør'''år/dører'''
| dør'''ene'''
|-
! intetkjønn
| '''et''' egg
| egg'''e'''
| egg
| egg'''å'''
|}

Substantiv i hankjønn, kan enten ta endelsen -ar, -ane i flertall, eller -år, -ene, som er hunkjønnsendelsene.

=== Verb ===
Alle verb har a-ending i infinitiv, som for eksempel i «å skriva», bortsett fra i nå-verb som «å gå» og «å nå».

==== Svake verb ====
{| class="wikitable"
|+ '''A-verb på stavangersk'''
|-
! colspan="1" | [[Infinitiv]]
! rowspan="1" | [[Presens]]
! rowspan="1" | [[Preteritum]]
! rowspan="1" | [[Perfektum]]
! rowspan="1" | [[Imperativ]]
|-
| å lyft'''a'''
| eg lyft'''e'''
| eg lyft'''a'''
| eg har lyft'''a'''
| lyft!
|-
| å pust'''a'''
| eg pust'''e'''
| eg pust'''a'''
| eg har pust'''a'''
| pust!
|}

'''E-verb''':

Å spela – spel<u>e</u> – spel<u>te</u> – har spel<u>t</u>

Å prøva – prøv<u>e</u> – prøv<u>de/-te</u> – har prøv<u>d-/t</u>

'''Nå-verb''':

Å nå – nå<u>r</u> – nå<u>dde</u> – har nå<u>dd</u>

Å spy – spy<u>r</u> – spy<u>dde</u> – har spy<u>dd</u>

==== Sterke verb ====

Å slida – slid<u>e</u> – sleid – har sled<u>e</u>

Å kryba – kryb<u>e</u> – krøyb – har krøb<u>e</u>

=== Pronomen ===

==== Personlige pronomen ====

'''Subjektsformer''':

Ental: Eg, du, han, hu, det

Flertal: Me, dåkkår, di

''' Objektsformer''':

Ental: Meg, deg, (h)an, henna/na, det

Flertal: Oss, dåkkår, di

==== Eiendomspronomen ====

'''Entall''':

Hankjønn: Min, din, (h)ans, hennas/nas/hus

Hunkjønn: Mi, di, (h)ans, hennas/nas/hus

Intetkjønn: Mitt, ditt, (h)ans, hennas/nas/(h)us

'''Flertall''':

Vår/Vårs/Vårt/Våre/Våres/Våras, dåkkårs, dis

=== Spørreord ===

'''Bokmål – stavanger-dialekt'''

Hva – ka

Hvor – kor

Hvem – kem/kenn/kim

Hvorfor – koffår/kaffår/keffår

Hvordan – koss/kossen

Når - når/ka ti

== Andre kjennetegn==

* Bløte [[konsonant]]er (p, t, k → b, d, g i [[innlyd|inn-]] og [[utlyd]]) 
* [[Skarre-r]] 
* Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med en e-lyd (sær → ser, hæl → hel, bær → ber)
* Spørsmålsformuleringer begynner ofte med ordet «om» (Om du vett ka klåkkå e? Om eg kan få is?). Dette brukes både som høflig og hverdagslig tiltale.
*  Et annet kjennetegn, som dog ikke er like utbredt overalt, er [[segmentering (språk)|segmentering]], det vil si at doble konsonanter blir gjort ulike, som f. eks. ''«fjell»'' som blir til ''«fjedl»'' og ''«alle»'' som blir til ''«adle»''.<ref>{{Kilde www |url=http://www-studnot.hit.no/u970984/Nettsider/Nettsider/sorvestlandsk.htm |tittel=HiT: Sørvestlandske dialekter |besøksdato=2007-06-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070928024817/http://www-studnot.hit.no/u970984/Nettsider/Nettsider/sorvestlandsk.htm |arkivdato=2007-09-28 |url-status=død }}</ref> Hvilke ord som segmenteres kan avhenge fra person til person, for eksempel kan en person si «adle», men ikke «fjedl».
* ''-er'' blir til ''-år''. I grammatikkseksjonen ser vi at flertallendelsen som på bokmål skrives ''-er'' ofte blir til ''-år'' i stavangersk. Dette gjelder ofte også for ord som slutter på ''-er'', som «Stavanger» → «Stavangår», «minister» → «ministår», «der» → «dår», «Pedersen» → «Pedårsen».
* Vokalharmoni: " I mårå" i stedet for i morgen.
* Svarabhaktivokal på adjektiver, f.eks. ein fin'''e''' morgen, ei sød'''e''' jenta, ein grusomm'''e''' takling.
* Enkelte e-fuger blir gjort om til a-fuge, f.eks. barnetog blir til barn'''a'''tog, fantestreker blir til fant'''a'''stregår.

== Sosiolekt ==
Det har tradisjonelt eksistert to bymål i Stavanger, såkalt «gadespråg» og «pent stavangersk». På pent stavangersk blir språket lagt om i retning av [[dansk språk]]. Denne sosiolekten har historisk sett vært knyttet til bydelen [[Eiganes]] (eller Egenes), men dette er ikke lenger like tydelig. Eksempler på pent stavangersk er «ikke» i stedet for «ikkje», «je» i stedet for «eg», «frem» i stedet for «fram», «sne» i stedet for «snø», «gottene» i stedet for «guttane» og felleskjønn i stedet for hunnkjønn/hannkjønn: «hytten» i stedet for «hyttå».

== Stavanger-dialekt og dialekt på Jæren ==
Stavanger-dialekten har et naturlig slektskap med dialektene i området rundt, men skiller seg likevel fra dialekten på Jæren på flere måter. En stor forskjell er at jærsk uttales «breiere». Mens man i Stavanger ser at ''æ'' ofte blir til ''e'' (for eksempel blir ''Jæren'' til ''Jeren''), har jærsk ofte den motsatte trenden at ''e'' blir ''æ'': ''eg'' blir ''æg''.

== Stavanger-dialekt i skreven form ==
Flere forfattere fra Stavanger har valgt å skrive på Stavanger-dialekt. Av de mest kjente er:
* forfatteren [[Andreas Jacobsen]] (Ajax). 
* [[Theodor Dahl]] gjengav direkte tale på dialekt, for eksempel i boken ''Fru Grødaland e me å vinne krigen'' (1945). 
* [[Leiv Isaksen]] skrev Stavangerstykket [[Maktå på Straen]]. 
* Roalkvam, Gunnar M: Dikt i utvalg, 2008. M.fl. 
* Komikeren [[Per Inge Torkelsen]] har utgitt flere bøker skrevet på Stavanger-dialekt.
* Erling Jensen skrev i 2009 dialektboka ''[https://www.erlingjensen.net/ska-sei/ Ska sei!]'' Boken kom ut i ny utgave i 2015.

== Noter==
<references/>

== Referanser ==
* [[Mandius Berntsen|Berntsen, Mandius]] og Larsen, Amund B.: Stavanger Bymål, 1925.
* Rasch, Jacob: Norsk ordsamling, Stavanger 1698, Serietitel: Skrifter fraa Norsk Maalførearkiv / 9, 1957.
* Selmer Ernst Westerlund: Den musikalske aksent i Stavangermålet, 1927. 
* Svendsen, Martin: Syntaksen i Stavanger bymål, Udg. af [[Bymålslaget]], 1931.

[[Kategori:Norske dialekter]]
[[Kategori:Kultur i Stavanger]]