Redigerer Augusto Pinochet

{{Infoboks politiker
|verv=Chiles president
| periode = [[11. september]] [[1973]] - [[11. mars]] [[1990]]
| forgjenger = [[Salvador Allende]]
| etterfølger = [[Patricio Aylwin Azócar]]}}
'''Augusto José Ramón Pinochet Ugarte''' (født [[25. november]] [[1915]], død [[10. desember]] [[2006]]) var en [[chile]]nsk [[general]] og statsleder. Han styrte [[Chile]] fra et statskupp i 1973 og frem til 1990. Han var også forsvarssjef i Chile fra 1973 til 1998.

Pinochet ble utnevnt til forsvarssjef av daværende president [[Salvador Allende]] i 1973. [[11. september]] 1973 begikk hæren under ledelse av Pinochet et militærkupp med hjelp av USA ([[CIA|CIA)]], hvor Allendes lovlig valgte regjering ble styrtet og Pinochet tok makten. Som [[diktator]] stod han bak brutal undertrykkelse av opposisjonelle, og er blitt anklaget for [[statsterrorisme]]. Rundt 30 000 mennesker ble [[tortur]]ert under Pinochet-regimet. Pinochet drev en [[nyliberalisme|nyliberalistisk]] politikk under innflytelse av en gruppe [[økonom]]er som var inspirert av [[Milton Friedman]], kjent som «the [[Chicago Boys]]». Chile, som var i en økonomisk krise da Pinochet tok makten, opplevde sterk økonomisk vekst under Pinochet, selv om de sosiale skillene også økte. Friedman kalte den økonomiske politikken under Pinochet for «[[Chiles mirakel]]».<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/business/1998/nov/22/observerbusiness.theobserver|tittel=Miracle cure, but the medicine was bright red|besøksdato=2018-09-21|forfattere=|dato=1998-11-22|fornavn=Gregory|etternavn=Palast|språk=en|verk=the Guardian|forlag=|sitat=The US State Department concluded: 'Chile is a casebook study in sound economic management.' It was Friedman who himself coined the phrase 'Miracle of Chile'. Friedman's sidekick, economist Art Laffer, preened that Pinochet's Chile was, 'a showcase of what supply-side economics can do'.}}</ref> Friedman reiste til Chile og møtte Pinochet, som fra Friedman fikk høre at den eneste løsningen for Chile var den sjokkbehandlingen som «Chicago Boys» foreslo.<ref>Castiglioni, R. (2001). The politics of retrenchment: the quandaries of social protection under military rule in Chile, 1973–1990. ''Latin American Politics and Society'', 43(4), 37-66. «The Chicago Boys needed Pinochet’s support to implement their radical market-oriented policies without delay. In an effort to persuade Pinochet, they managed to bring Milton Friedman to Chile. Friedman presented a grim view of the future, asserting that Chilean inflation was the result of high fiscal deficit levels and that the only solution to the country’s economic difficulties was to impose restrictive measures immediately; otherwise “the patient might die” (Que Pam 1998, 34-36). Pinochet met with Friedman, who insisted that the only way out was to implement the shock treatment suggested by the Chicago Boys. With Chile’s poor economic performance and doubts about the gradualist policies of Sgez and LCniz, the Chicago Boys, with Friedman’s help, thus were able to get Pinochet’s approval»</ref> Det var primært Friedmans studenter som var forbindelsen til Pinochet, ikke Friedman selv. Friedman besøkte Chile to ganger og hadde møte på 45 minutter med Pinochet.<ref>Meadowcroft, J., & Ruger, W. (2014). [https://doi.org/10.1080/09538259.2014.932066  Hayek, Friedman, and Buchanan: On public life, Chile, and the relationship between liberty and Democracy]. ''Review of Political Economy,'' 26(3), 358-367.«Friedman unsurprisingly told the president to adopt a package of free-market and monetarist reforms. In particular, Friedman argued that Chile's inflation problems were so severe that ‘shock treatment’ was necessary, despite his typical preference for gradualism. Such treatment would include drastically cutting the rate of increase in the money supply, cutting the fiscal deficit by substantially reducing government spending, and publicly committing to abjure printing money to finance future government spending. He also advocated that the government promote a ‘social market economy’ by removing barriers (such as wage and price controls) to the effective working of market forces and freeing international trade. In short, Friedman counseled that ‘No obstacles, no subsidies should be the rule.’ Showing he was not unsympathetic to the hardships this would cause, nor unappreciative of the politics of reform, Friedman also argued that the government should ‘provide for the relief of any cases of real hardship and severe distress among the poorest classes.’»</ref> [[Friedrich Hayek]] skal ha vært positiv til Pinochet og uttalt at han foretrakk en diktator med en liberalistisk økonomisk politikk fremfor en demokratisk regjering uten. I 1978 skrev Hayek i ''The Times'' at under visse historiske betingelser er en autoritær regjering å foretrekke for å bevare friheten på lang sikt (« may prove especially conducive to the long-run preservation of liberty»).<ref>Farrant, A., McPhail, E., & Berger, S. (2012). Preventing the “Abuses” of Democracy: Hayek, the “Military Usurper” and Transitional Dictatorship in Chile? ''American Journal of Economics and Sociology'', 71(3), 513-538. «For instance, Hayek’s remark—made in a 1981 interview with the Santiago newspaper El Mercurio—that he himself would prefer a supposedly “liberal” dictator to “democratic government lacking in liberalism” has generated a wealth of heated online controversy over Hayek’s supposedly favorable view of the Pinochet junta»...«under certain “historical circumstances,” an authoritarian government may prove especially conducive to the long-run preservation of liberty: There are “many instances of authoritarian governments under which personal liberty was safer than under many democracies” »</ref> 

I 1980 ble en ny grunnlov vedtatt etter en folkeavstemning som senere er blitt anklaget for omfattende forfalskning og valgfusk. Denne grunnloven gjelder fortsatt i dag. I 1988 ble det holdt en folkeavstemning om hvorvidt Pinochet skulle fortsette som president. 55,99% stemte for at Pinochet ikke skulle fortsette som president. Valg ble holdt  14. desember 1989, og Pinochet gikk av som president 11. mars 1990, etter valget av etterfølgeren [[Patricio Aylwin]]. Han fortsatte som forsvarssjef til han gikk av med pensjon i 1998, og ble i tråd med grunnloven da utnevnt til senator på livstid. Han forlot senatet i 2002.

Pinochet drev utenrikspolitikk en svært vestlig orientert politikk. Han fikk støtte fra USA og andre vestlige land for sin motstand mot [[kommunisme]] og [[sosialisme]]. Den tidligere britiske statsministeren [[Margaret Thatcher]] takket Pinochet «for å bringe demokrati til Chile».

Spørreundersøkelser viser at et flertall av Chiles folk har et negativt syn på Pinochet. I 2013 viste en spørreundersøkelse at 55% anså Pinochets regime som «bare dårlig», mens kun 9% så på det som «bare bra».<ref>{{Kilde www |url=http://www.reuters.com/article/2013/09/08/us-chile-pinochet-idUSBRE98705J20130908 |tittel=Forty years after coup, Pinochet again divides Chile |besøksdato=2014-12-26 |arkiv-dato=2014-12-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141226182144/http://www.reuters.com/article/2013/09/08/us-chile-pinochet-idUSBRE98705J20130908 |url-status=død }}</ref> 

Pinochets regjeringstid var preget av omfattende brudd på menneskerettigheter. Politiske motstandere ble torturert, børtfort og drept.

Deler av [[høyresiden]] i Chile har imidlertid fortsatt et positivt syn på Pinochet. De gir ham anerkjennelse for å ha bidratt til økonomisk utvikling. Siden høyresiden ikke likte Chiles utvikling i [[sosialisme|sosialistisk]] retning under Allende, gir høyresiden ham også anerkjennelse for å ha avbrutt denne utviklingen.

Noen mener at Pinochets regime kan beskrives som [[fascisme|fascistisk]], mens andre mener at Pinochets liberalistiske økonomiske politikk gjør at regimet ikke kan defineres som fascistisk.

Den 20. januar 2006 avgjorde [[appellrett]]en i [[Santiago de Chile|Santiago]] at Pinochet kunne tiltales for 59 tilfeller av [[tortur]] og [[kidnapping]]. Det manglet bare én kjennelse i chilensk [[høyesterett]] før den gamle eks-presidenten kunne stilles for retten. Pinochet hadde som Chiles tidligere leder [[rettslig immunitet]], men hadde tidligere mistet denne i til sammen fem ulike rettskjennelser, de fleste i saker knyttet til alvorlige brudd på [[menneskerettighetene]] under hans regime. Han ble også siktet for [[skatteunndragelse]] og [[underslag]] både under sitt regime og etterpå. Han ble siktet for å skaffet seg minst 28 millioner dollar på korrupt vis. 

Pinochet døde søndag 10. desember 2006 etter et [[hjerteinfarkt]]. Han ble 91 år gammel. Han rakk aldri å bli dømt for anklagene mot ham. 

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* [http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=148463 Nekrolog i VG]
* [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1564769.ece Diktatoren i Santiago Aftenposten]
* [https://web.archive.org/web/20070927023723/http://www.liberaleren.no/arkiv/003196.php Artikkel i Liberaleren om Pinochets død].

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Carlos Prats]]|Hva=Forsvarssjef i Chile|Startår=[[1973]]|Sluttår=[[1998]]|Etterfølger=[[Ricardo Izurieta]]}}
{{Verv|Forgjenger=Første leder|Hva=Leder for Chiles militærregjering|Startår=[[1973]]|Sluttår=[[1981]]|Etterfølger=[[José Toribio Merino]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Salvador Allende]]|Hva=[[Liste over Chiles presidenter|Chiles president]]|Startår=[[1974]]|Sluttår=[[1990]]|Etterfølger=[[Patricio Aylwin Azócar]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pinochet, Augusto}}
[[Kategori:Chilenske presidenter]]
[[Kategori:Personer fra Valparaiso]]
[[Kategori:1970-årene i Chile]]
[[Kategori:1980-årene i Chile]]
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]
[[Kategori:Høyreekstremisme]]