Vis kilden til Limnos

{{Infoboks øy
|navn =Limnos
|bilde =Myrina beach, Lemnos.JPG
|bildetekst = Stranden ved Myrina på Lemnos
|lokaltnavn = Λήμνος
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[Nordlige egeiske øyer]]
|areal = 476
|areal_ref = (kommunen)
|høyestepunkt =
|høyde =
|land = Hellas
|landregiontittel =
|landregion =
|landstørsteby =
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = 16992
|befolkningsår = 2011<ref>[http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls Detaljert resultat av folketelling 2011]   {{Wayback|url=http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls |date=20131225194213 }} (Excel)</ref>
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 39.55
|lengdegrad = 25.15
|koordinatregion = GR
|zoom = 7
}}
'''Limnos''' ([[gresk]]: Λήμνος, ''Limnos'') er en øy i den nordlige delen av [[Egeerhavet]]. Administrativt utgjør øya en egen kommune innenfor periferenheten Limnos som igjen er en del av de [[nordlige egeiske øyer]] etter at den tidligere tilhørte periferenheten [[Lésvos]]. Limnos er den åttende største øya i Hellas med sine 477 km². Hovedstaden, kommunesetet og bispesete er i [[Mirina]] (gresk: Μύρινα).<ref name=Kallikratis>[http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf Kallikratis] {{Wayback|url=http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf |date=20170427081550 }} (PDF), Greske innenriksdepartementet (gresk)</ref> Det bor 16 992 mennesker på øya (2011).

Øya geografi kjennetegnes av lave, runde [[vulkan]]ske høydedrag hvorav de vestlige og sørlige delen er tørr og uframkommelig uten trær og med steile klippekyster. Øyas sentrale del er derimot grønn og flate, frodige daler. Den viktigste sysselsetting er landbruk med [[oliven]], [[hvete]] og druer til [[vin]] og [[ouzo]]. Fiske og [[turisme]] er vekstområder. Grunnet øyas gunstige beliggenhet ved innseilingen til [[Dardanellene]] har de i århundrenes løp vært flere [[festning]]sanlegg på øya, og den dag i dag er det flere militære forlegninger og en flybase.

== Geografi ==
[[Fil:LimnosMap.svg|thumb|left|Kart over Lemnos]]
Limnos er stort sett flat (og har således mer 30 sandstrender), men i vest og særlig i den nordvestlige delen er grovt terreng og fjellrikt. Det høyeste punktet er fjellet Vigla, 470 moh. Den viktigste byen er [[Mirina]] på vestkysten og [[Moudros]] på østkysten med en stor bukt midt på øya. Mirina (også kalt «Kastro» i betydningen «[[festning]]») har også en god havn som er blitt oppgradert med en vestlig sjømur. 

Byen er setet for handel til og fra det greske fastlandet. I innlandet er det beiteområder for tradisjonell sauedrift og øya er kjent for dens ''Kalathaki Limnou''<ref>[http://www.wipo.int/wipolex/en/details.jsp?id=1842 «Recognition of Protected Designation of Origin»]. ''World Intelectual Property Organization''.</ref> en [[ost]] gjort fra melk fra geiter og sauer. 

Frukt og grønnsaker som vokser på øya er blant annet [[mandel]], [[Ekte fiken|fiken]], meloner, [[vannmelon]]er, [[tomat]]er, [[gresskar]], og [[oliven]]. Den viktigste matavlingen er [[hvete]], [[Bygg (korn)|bygg]], og [[sesam]]; faktisk kornmagasin for [[Konstantinopel]] i [[Østromerriket|Bysants]]. Limnos produserer også [[honning]], men det er også tilfelle med de fleste steder i Hellas, og totalen som produseres er kun litt mer enn hva som omsettes lokalt. [[Muskat]], vindruer, vokser overalt og benyttes for å produsere en særegen bordvin som er tørr, men har en sterk smak av muskat. Siden [[1985]] har det kommet en rekke kvalitetsviner fra Limnos. 

Øya har en utmerket [[flyplass]] med en lang rullebane.

== Mytologiske Lemnos ==
[[Fil:Rubens - Vulcano forjando los rayos de Júpiter.jpg|thumb|''[[Hefaistos]]'', maleri ved Peter Paul Rubens, 1636]]
For [[Antikkens Hellas|antikkens grekere]] var øya hellig for [[Hefaistos]], guden for metallarbeid, som — slik han forteller det selv i ''[[Iliaden]]''<ref>[[Homer]]: ''[[Iliaden]]'' I.590ff</ref> — ramlet ned på Limnos da [[Zevs]] kastet ham hodestups ut av gudenes bolig på [[Olympos|Olympen]]. Der ble han tatt vare på av [[sintiere|sintierne]] ([[Trakia|trakiske]] [[pirat]]er) i henhold til ''Iliaden'', eller av havnymfen [[Thetis]] ifølge [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]].<ref>Pseudo-Apollodorus: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' I:3.5</ref> og der med en trakisk [[Nymfe (mytologi)|nymfe]] ved navn [[Kabiro]] (en datter av [[Protevs]]) ble han far til en stamme kalt [[kabirere]]. Hellige innvielsesritualer dedikert til dem ble framført på øya.

Hefaistos' smelteverk, som var lokalisert på Limnos, foruten også navnet Aethaleia, peker til stedets vulkanske vesen. Det er sagt at ild tidvis sprutet fra Mosychlos, et av øyas fjell. Den antikke geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] viser til en liten øy kalt [[Khryse]] som lå utenfor kysten av Limnos og ble svelget av havet. All [[vulkan]]sk aktivitet er i dag død.

De tidligste innbyggerne av øya skal etter sigende ha vært en trakisk stamme som grekerne kalte for sintiere, fra gresk Σίντιες ''Sinteis'' («ødeleggende»), i betydningen «plyndrere», «pirater»,<ref>Også stavet Sinthi, Sintii, Synthi: Strabon oppgir varianter av deres navn, x.20.17, xii.3.2</ref> Det sies at navnet ''Lemnos'' ble benyttet av [[Hekataios]] i en trakisk tittel for gudinnen [[Kybele]]. Dyrkelsen av Kybele fulgte trakerne, og hadde spredt seg fra Anatolia fra svært langt tilbake i tid. Hypsipyle og Mirina (navn på en av deres fremste byer) er knyttet til [[Amasoner|amasonene]] som igjen er knyttet til asiatisk dyrkelse av Kybele.

I henhold til sammendrag fra ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheke]]'' (''Epitome'' I:9), da [[Dionysos]] fant [[Ariadne]] forlatt på øya [[Naxos (øy)|Naxos]], brakte henne over til Limnos hvor han gjorde henne gravid med Thoas, Staphylos, Oenopion, og Peparethos. Romeren [[Plinius den eldre]] skrev i sitt verk ''[[Naturalis Historia]]'' (xxxvi. 13) om en bemerkelsesverdig [[labyrint]] på Limnos, som dog ikke har blitt identifisert siden eller av andre.

Ifølge en [[Hellenisme|hellenistisk]] legende ble alle kvinnene forlatt av sine ektemenn til fordel for trakiske kvinner, og som [[hevn]] drepte de hver eneste mann på øya.<ref>Hvilket skulle tyde på at ektemennene ikke hadde forlatt hustruene uten grunn...</ref> Fra denne hendelsen, som antagelig forskrekket alle andre greske menn, ble uttrykket «lemnianske gjerninger» et fast uttrykk hos grekerne.<ref>Brewer, E. Cobham (1898): ''Dictionary of Phrase and Fable'', [http://www.bartleby.com/81/10102.html «Lemnian Deed» (A)]</ref> I henhold til [[Apollonios Rhodios]]' ''Argonautika'' gikk [[argonaut]]ene i land på øya hvor de bare fant kvinner, styrt av [[Hypsipyle]], datter av den gamle kongen [[Thoas]]. Fra argonautene og kvinnene på øya nedstammer et folk kalt [[minyere]]. Deres konge [[Euneos]], sønn av [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] og Hypsipyle, sendte vin og forsyninger til [[akajere]] (det navnet som [[Homer]] brukte om grekerne) ved Troja. I henhold til senere greske historikere ble minyerne fordrevet av [[pelasgere]], et folk som skal ha kommet fra [[Attika]] i Hellas.

I en annen legende ble [[Filoktetes (mytologi)|Filoktetes]], sønn av [[Poias]] av Meliboea i [[Thessalia]], etterlatt på Limnos av grekerne underveis til [[Troja]]. På Limnos stelte han sin sårete fot i ti år, inntil [[Odyssevs]] og [[Neoptolemos]] overtalte ham til å følge dem til Troja. Ifølge [[Sofokles]] levde han ved fjellet Hermaeos. [[Aiskhylos]] hevder det var herfra nyheten om Trojas fall ble signalisert hjem til [[Argos]]. På Limnos ble sår etter slangebitt behandlet med en spesiell kur, nemlig ''terra sigillata'' (= segljord eller forseglet jord, tysk ''Heilerde'' og ''Siegelerde'') fremstilt av finkornet [[leire]] som finnes flere steder i Europa og også i [[Norden]]. [[Pedanius Dioskorides]] brukte «lemnisk jord» som legemiddel ved [[forgiftning]], bitt av giftige dyr, [[insekt]]stikk og [[dysenteri]]. Han løste opp leiren i vin og ga [[pasient]]en å drikke. I antikken var det naturlig at en person med et sår som ikke ville heles etter slangebitt, søkte behandling på Limnos.<ref>Annette Fröhlich: «Oldtidens lægemiddel», ''Skalk'' oktober 2020</ref> 

De historiske elementer bak disse tradisjonene er antagelig at den opprinnelige trakiske befolkningen gradvis kom i kontakt med grekerne etter hvert som gresk sjøfart begynte å forbinde de spredte øyene i [[Egeerhavet]]. Trakerne var teknologisk underlegne de greske sjøfolkene.

== Historie ==
=== Forhistorie ===
[[Fil:Poliochne.jpg|thumb|right|Levninger av bygninger langs åsen ved Poliochni, datert til tidlig bronsealder.]]
Levninger av den eldste menneskelige bosetning på de [[egeiske øyer]] som er avdekket så langt er blitt gjort av en arkeologisk gruppe på Limnos bestående av greske, italienske og amerikanske arkeologer. Fra juni 2009 begynte undersøkelsene av funnstedet [[Ouriakos]] ved Louri-kysten ved Fyssini i kommunen [[Moudros]]. Hittil er det avdekket [[Steinverktøy|steinredskaper]] av høy kvalitet fra [[epipaleolitisk tid]], som indikerer at steinalderfolk bestående av fiskere og [[jegere og samlere]] bosatte seg her for ca. 14000 år siden.<ref>[http://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=30697 «Ouriakos - Ancient Village or Settlement in Greece in Greek Islands»], ''Megalithic Portal''</ref>

En årsak for bosetningen er tilgangen på [[obsidian]], eller vulkansk glass, og dette ble eksportert, noe tilstedeværelsen av obsidian på det greske fastlandet indikerer. Det betydde at øyboerne reiste til og fra blant annet [[Attika]], en distanse på mellom 10 og 15 km. Andre funnstedet i Egeerhavet viser at det var et veletablert system av utvinning av obsidian og distribusjon.<ref>[http://www.stonepages.com/news/archives/004698.html «Seafaring in the Aegean: new dates»], ''Archaeo New'' 21. januar 2012</ref> 

På stedet [[Poliochni]] ved en naturlig havn oppsto det en bosetning i den siste fase av den neolittiske tid, 3000-tallet f.Kr. på en lav skråning på østkysten av Limnos.<ref name="fhw">[http://www.fhw.gr/chronos/02/islands/en/habitation/eb/index1.html Poliochnion Lemnos]</ref> I tidlig bronsealder utviklet det seg til et blomstrende handelssenter med kontakter med de andre øyene i nordøstlige egeeriske øyene, kysten av [[Antolia]] og det greske fastlandet. Her utviklet det seg et av de første tidlige, urbane sentrene og således en av de aller første byene i Europa med en grunnleggende sosial og sivil struktur.<ref name="Poliochni"> [http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2534 «Ancient Poliochni»]   {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2534 |date=20130305061904 }}, ''Odysseus''</ref> Lokaliseringen førte til utviklingen av en jordbruksøkonomi og sikring av et overskudd som dekket ernæringen av flere hundre innbyggere på 2000-tallet f.Kr. Syv byggefaser er avdekket i de arkeologiske lagene i Poliochni som bekrefter en bosetning fra slutten av [[neolittisk tid]] og fram til slutten av [[bronsealderen]],<ref name="fhw"/> da stedet ble oppgitt uten bevis på ødeleggelse ved slutten av hva som kalles [[Egeisk kultur|tidlig egeisk II periode]].

Bosetningen i tidlig bronsealder ble gradvis økt til et område på opptil 15 000 km² som besto utelukkende av steinbygninger med rektangulære rom og plasser. En sentral veg gikk parallelt med kystlinjen og med bygninger på begge sider, krysset vertikalt av mindre veger. Dette er det første dokumenterte eksempel på såkalt lineær byggesystem i [[Egeerhavet]] og [[Balkan]] som senere dukket opp på [[Lesbos]] ((Lésvos) og [[Troja]]. Dette tidlig eksempelet på byplanlegging ga ly for rundt 1500 beboere. Poliochni fikk også en befestningsmur med tårn og steinmuren ble jevnlig utvidet.<ref name="fhw"/> 

[[File:Banqueters hetaera Louvre Myr272.jpg|thumb|Tre [[hetære]]r, terrakotta fra Mirina, Limnos, ca. 25 f.Kr.]]
Organisering antyder også en sosial organisering, som med forsvarsmuren. En større rektangulær bygning med doble rekker av sitteplasser på begge langsidene var antagelig benyttet som et ''buleuterion'' (gresk bygning eller sal som rommet en ''boule'', rådsforsamling).<ref>[http://www.fhw.gr/projects/bouleuterion/en/katopsis/poliochni.html «Bouleuterion»], Poliochni on the island of Lemnos</ref> 

I august og september [[1926]] gjorde [[Italia|italienske]] arkeologer fra Athen<ref>De tilhørte den Italienske arkeologiskole i Athen, (italiensk: ''Scuola Archeologica Italiana di Atene'' (SAIA); gresk: Ἰταλικὴ Ἀρχαιολογικὴ Σχολὴ Ἀθηνῶν)</ref> prøveundersøkelser på øya.<ref>En kort redegjørelser av deres utgravninger er gitt i ''Messager d'Athènes'' for 3. januar 1927.</ref> Hensikten var å sette søkelys på den «[[Etruskere|etruskisk]]-[[Pelasgere|pelasgiske]]» sivilisasjon. Utgravningene ble gjort i funnstedet [[Hephaistia]] (oppkalt etter [[Hefaistos]]) på nordkysten av øya ettersom i henhold til [[Herodot]] overga [[Pelasgere|pelasgerne]] stedet til [[Miltiades den yngre|Miltiades]] fra [[Athen]]. I en nekropolis der fra rundt 800-700-tallet f.Kr. ble det avdekket bronseobjekter, keramikk, og over 130 [[Ossuarium|ossuarier]] («knokkelhus»). Disse inneholdt særskilte mannlige og kvinnelige gravornamenter. De mannlige inneholdt kniver og økser mens de kvinnelige inneholdt øreringer, bronsespenner, halsringer, og lignende.

Dekorasjonene på en del av gullobjektene inneholdt spiraler av [[Mykensk kultur|mykensk]] opprinnelse, men hadde ingen geometriske former. I keramikken var også preget med spiraler påvirket av mykensk kultur. Resultatene fra utgravningene indikerte at beboerne på Limnos i tidlig jernalder kunne ha være levning fra en mykensk befolkning. I tillegg finnes den tidligste dokumenterte referansen til stedet Limnos i [[Mykensk språk|mykensk]]e teksten ''ra-mi-ni-ja'', «Limniske kvinne», skrevet med [[stavelsesskrift]]en [[Linear B]].<ref>[http://www.palaeolexicon.com/ Palaeolexicon], Word study tool of ancient languages</ref> Professor Della Seta rapporterte: <ref>Heffner, Edward H. (Juli–desember 1926): «Archaeological News: Notes on Recent Archaeological Excavations and Discoveries; Other News» i: ''American Journal of Archaeology''. Vol. 31, No. 1 (januar 1927), s. 99–127, særlig s. 123–124.</ref>

:«Mangelen på våpen av bronse, overflod av våpen av jern, og typen av keramikk og nålspenner gir inntrykk av at nekropolis tilhører 800- eller 700-tallet f.Kr. At det ikke tilhørte en gresk befolkning, men til en befolkning som, i øynene på hellenerne, åpenbart var barbarer, er vist ved våpnene. Greske våpen, [[daggert]] eller [[spyd]], mangler; våpnene er de til barbere, øksen og kniven, er vanlige. Siden den gang har befolkningen imidlertid bevart så mange elementer fra mykensk kunst, [[tyrsenere]] eller [[pelasgere]] på Limnos kan bli gjenkjent som en levning av en mykensk befolkning.»

=== Antikken ===
[[Fil:Etruske napisy Lemnos.gif|thumb|right|upright|''Limnos-stelen'', [[lemnisk]] (etruskisk) inskripsjoner avdekket i gravkrypt.]]
[[Homer]] snakker som om det var en by på øya kalt Limnos. I [[klassisk tid]] var det to byer, [[Mirina]] (også kalt for Kastro) og [[Hephaistia]],<ref>[http://pleiades.stoa.org/places/550569 «Hephaistia»]. ''Pleiades, directory of Ancient Places''.</ref> som var hovedbyen. Det er funnet et betydelig antall mynter fra Hephaistia, og blant de ulike typene finnes gudinnen [[Athene]] med hennes symbol [[ugle]]n, stedegne religiøse symboler, [[dioskurene]]s luer, [[Apollon]] og andre. Noen få mynter fra Mirina er kjente. De tilhører perioden med attisk okkupasjon av øya og er av typisk athensk type. Noen få mynter har også navnet for hele øya framfor en bestemt by.

Et spor etter [[lemnisk]] språk er funnet i en inskripsjon fra 500-tallet f.Kr. på en gravstein, [[Lemnos-stelen]]. Det er påvist likheter mellom lemnisk og de to språkene [[etruskisk]] og [[raetisk]] i henhold til [[vokabular]] og [[grammatikk]]. Den tyske [[Lingvistikk|lingvisten]] [[Helmut Rix]] foreslo i [[1998]] eksistensen av en antatt språkfamilie kalt [[tyrsenske språk]].<ref>Rix, Helmut (1998): ''Ratisch und Etruskisch''. Institut fur Sprachwissenschaft der Universitat Innsbruck. ISBN 3851246705 , ISBN 978-3851246704.</ref> Øya tilpasset seg senere til den attiske greske dialekten til [[Athen]].

Limnos ble erobret av den [[Persia|persiske]] generalen [[Otanes]] på vegne av den asiatiske herskeren [[Dareios I av Persia|Dareios]]. Kort tid senere, i år 510 f.Kr. ble øya gjenerobret av [[Miltiades den yngre]], tyrannen av trakiske Kherson. Miltiades dro deretter tilbake til Athen og øya forble under athensk besittelse fram til det ble svelget av [[Kongeriket Makedonia|det makedonske rike]].

1 197 f.Kr. erklærte romerne og Romerriket Limnos for frigjort, men i 166 f.Kr. ble den gitt over til Athen som beholdt nominell besittelse av den inntil hele Hellas ble gjort om til en [[romersk provins]] i [[146 f.Kr.]] Etter delingen av [[Romerriket]] i [[395]] e.Kr. ble Limnos fordelt til [[Østromerriket|Det bysantinske riket]].

=== Middelalderen og osmansk tid ===
[[Fil:Tower, Medieval fort, Skala, Lemnos.jpg|thumb|right|Middelalderfestning ved Skala]]
Som en provins under [[Østromerriket|Det bysantinske rike]], tilhørte Limnos bysantinske ''thema'' (provins) av Egeerhavet, og ble et mål for [[sarasenere]]s (muslimske) angrep.<ref name="ODB"> Kazhdan, Alexander, red. (1991): ''Oxford Dictionary of Byzantium''. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-504652-6. s. 1205</ref> Som en følge av oppløsningen og fordelingen av Det bysantinske rike etter [[fjerde korstog]] ble Limnos avgitt til [[det latinske riket]] og gitt som et len til den [[Venezia|venetiansk]] Navigajoso-familien under ''[[megadux]]'' [[Filocalo Navigajoso]]. Filocalo døde i 1214 og ble etterfulgt av sin sønn [[Leonardo Navigajoso|Leonardo]] og dennes søstre som fordelte øya inn i tre len mellom seg. Leonardo beholdt tittelen som ''megadux'' av det latinske riket og halv øya med hovedstaden Mirina mens hans søstre og deres ektefeller mottok en kvart hver med festningene [[Moudros]] og [[Kotsinos]]. Leonardo døde i 1260 og ble etterfulgt av sin sønn [[Paolo Navigajoso]], som motsto angrep fra Bysants på gjenerobring inntil han døde under en beleiring av øya under den bysantinske admiralen [[Licario]] i 1277. Motstanden ble fortsatt av hans hustru, men i [[1278]] ble Navigajosi-familien tvunget til å kapitulere og avgi øya tilbake til Bysants.

I løpet av de neste århundrene underlagt Bysants spilte Limnos en framtredende rolle: som en følge av tapet av Lilleasia ble øya en viktig matkilde og hadde stor betydning i de tilbakevendende borgerkrigene på 1300-tallet.<ref name="ODB"/> Som en følge [[Konstantinopels fall]] til [[Det osmanske rike|osmanene]] (muslimene) i 1453, ble øya fortelt til provinsen [[Gattilusi]] av [[Lesbos]], men etter at [[despotatet Morea]] falt i 1460 ga sultan [[Muhammad II]] bort som eiendom til den siste despot, [[Demetrios Palaiologos]].<ref name="ODB"/>

Øya havnet under kontrollen til [[republikken Venezia]]s kontroll på nytt. I 1476 greide venetianerne og øyboerne med hell å forsvare Kotsinos mot tyrkisk beleiring, men ble avgitt til osmanene ved 1479 i [[Avtalen i Konstantinopel (1479)|avtalen i Konstantinopel]] som avsluttet [[Osmanske-venetianske krig (1463–1479)|den første osmanske-venetianske krig]]. I løpet av [[Kretiske krig (1645–1669)|femte osmanske-venetianske krig]], fulgt av [[slaget ved Dardanellene (1656)|betydelig seier]] over den osmanske flåten, erobret venetianerne øya igjen den 20. august 1656, men osmanene klarte å underlegge den på nytt senere, den 31. august 1657 eller beleiring på 36 dager. I 1770 ble Kastro beleiret av [[Alexei Grigoryevich Orlov|grev Orlov]] i løpet av [[den russisk-tyrkiske krig (1768–1774)]]. Den berømte [[Sufisme|sufipoet]] [[Niyazi Misri]] ble sendt i landflyktighet hit for flere år på slutten av 1600-tallet.

=== Moderne tid ===
[[Fil:Battle of Athos 1807.jpg|thumb|Sjøslaget ved Athos (Limnos) i 1807 som framstil av den russiske maleren Alexei Bogolubov]]
I løpet av [[den russisk-tyrkiske krig (1806–1812)]], vant [[Dmitri Senjawin|admiral Senjawin]] sjøslaget [[slaget ved Athos|slaget ved Lemnos]] utenfor kysten av øya. Den 8. oktober 1912 under [[Første Balkankrig|den første Balkankrigen]], ble Lemnos en del frigjort som en del av [[Hellas]]. Den greske marinen under kontreadmiral [[Pavlos Kountouriotis]] overtok øya under noe tap fra den okkuperende tyrkisk osmanske garnisonen, som ble overlevert til Anatolia. Bukten i [[Moudros]] ble en fremste ankerplass for den greske flåten og denne lokalisering var egnet for å overvåke [[Dardanellene]] og forhindre et overraskende angrep fra den osmanske marinen inn i Egeerhavet. To ganger forsøkte osmanene på dette, men ble slått tilbake i sjøslagene ved [[sjøslaget ved Elli |Elli]] og [[sjøslaget ved Lemnos|Lemnos]]. Således ble osmanene forhindret fra å gi forsyninger og støtte til sine landsstyrker i [[Makedonia (Hellas)|greske Makdedonia]] sjøvegen, noe som var en avgjørende faktor i suksessen for [[Balkanforbundet]] i krigen.

I løpet av [[den første verdenskrig]], benyttet [[ententemaktene]] tidlig i [[1915]] øya for å erobre stredet ved [[Dardanellene]], rundt 50&nbsp;km unna. Dette ble gjort hovedsakelig av britene og hovedsakelig grunnet [[Winston Churchill]]s entusiasme. Havnen ved Moudros ble satt under kontroll av den britiske admiral [[Rosslyn Wemyss]], som ble beordret til å forberede den gang hovedsakelig ubrukte havnen for operasjoner mot Dardanellene.

[[Fil:Agamemnon at Mudros.jpg|thumb|left|200px|[[HMS Agamemnon (1906)|HMS «Agamemnon»]] ved et tidligere besøk til Moudros i løpet av kampanjen mot Dardanellene i 1915]] 
Havnen var bred nok for britiske og franske krigsskip, men den manglet veltilpassede militære anlegg, noe som ble anerkjent fra tidlig av. Tropper tiltenkt for [[Gallipoli (Tyrkia)|Gallipoli]] måtte forberede seg og trene i [[Egypt]]; og havnen fant det vanskelig å overkomme skadene fra den katastrofale [[slaget om Gallipoli]]. Angrepet ble avlyst ved dens åpenbare fiasko ved slutten av 1915. Moudros' betydning ble mindre, men den forble ententemaktenes fremste base for å blokkere Dardanellene gjennom hele krigen.

Mot slutten av oktober 1918 ble [[Våpenhvilen i Moudros|våpenstillstanden]] mellom Det osmanske rike og ententemaktene signert ved Moudros.

Etter at [[Den røde armé]] seiret i [[den russiske borgerkrigen]], var det mange [[kosakker]] fra region [[Kuban]] i sørlige Russland som flyktet fra landet for å unngå sult og forfølgelse fra [[bolsjevik]]ene. En kjent sted for evakuering var på den greske øya Limnos hvor hele 18 000 kosakker gikk i land, skjønt mange døde senere av sult og sykdom. De fleste forlot øya etter et år.

[[Fil:Agios Sozon in Fisini Lemnos.jpg|thumb|Kirken Agios Sozon i Fisini på Limnos]]
I dag har øya Limnos rundt 30 landsbyer og bosetninger. Provinsen omfatter også øya [[Agios Efstratios]] i sørvest som har en del særdeles flotte strender og har en av de få og små [[ørken]]er i Europa.<ref>[http://www.ekoltravel.com/GreekMaps/htmlgr/limnosmap.htm Limnos]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ekoltravel.com</ref>

== Klima ==
[[Klima]] på Limnos er hovedsakelig middelhavs. Vintrene er generelt milde, men det vil tidvis være noe snøfall. Sterke vinder er et trekk ved øya, særlig i august og om vinteren, derav dens tilnavn Ανεμόεσσα, «den vindbesatte». Temperaturen er typisk 2 til 5 grader celsius mindre enn i Athen, særlig i sommertiden.

== Sosio-økonomisk data ==
[[File:Small port, Agia Kyriaki, Keros bay, Lemnos.jpg|thumb|Agia Kyriaki, liten havn ved bukten Keros.]]
I [[2001]] hadde Limnos 12 116 regulære boliger hvor 65 prosent var bygd i stein og 90,2 prosent hadde tak med heller med røde fliser.<ref name="Stat">Folketelling fra 18. mars 2001, Den nasjonale statistikkbyrå i Hellas</ref>

Øyas økonomiske aktive befolkning i 2001 var 6 602. Av dem var 12 prosent ansatte, 20,5 prosent var selvstendig næringsdrivende, 55,3 prosent lønnsmottakere, 7,1 prosent ulønnet familiemedlemmer, og 5,1 prosent hadde ikke bestemt beskjeftigelse. Av den økonomisk aktive andel av befolkningen arbeidet 17,9 prosent i landbruket, 5,3 prosent i lysfabrikasjon, 11 prosent i konstruksjon, 6,7 prosent i hotell og restaurantbransjen, og resten i annen næringsaktivitet.<ref name="Stat"/>

== Kjente personer ==
* [[Alkamenes]] (400-tallet f.Kr.); skulptør
* [[Ilias Iliou]] (1904 – 1985); politiker, leder av Forente demokratiske venstre
* [[Rallis Kopsidis]] (1929 – 2010); maler, forfatter
{{-}}

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Lemnisk]]
* [[Tyrsenere]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20161104111755/http://www.myrine.at/ Arkeologisk nettsted for Limnos]
* [http://www.firstworldwar.com/photos/troops.htm Den første verdenskrig på Limnos], fotografier
* [https://web.archive.org/web/20120220111417/http://www.ausbildungsakademie.com/index_html?sc=394087826 Summer Academy in Griechenland] og Limnos, tysk nettsted
* [http://www.LemnosExplorer.com Fotografier fra Limnos] {{Wayback|url=http://www.lemnosexplorer.com/ |date=20070812024913 }} ved Vassilis Triantafyllidis

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lesbos]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]
[[Kategori:Kommuner i Hellas]]