Vis kilden til Kampfgruppe gegen Unmenschlichkeit

'''Kampfgruppe gegen Unmenschlichkeit''' (KgU, «kampgruppe mot umenneskelighet») var en antikommunistisk motstandsgruppe basert i [[Vest-Berlin]] som gjennomførte aksjoner i den [[Sowjetische Besatzungszone|sovjetokkuperte sonen]] og i [[DDR]]. KgU fikk støtte fra amerikanske [[etterretning]]stjenster, og eksisterte fra [[1948]] til [[1959]].

== Virksomhet ==
Opprinnelsen til KgU var erkjennelsen av behovet for en søketjeneste for personer som etter avslutningen av [[andre verdenskrig]] hadde blitt arrestert eller kidnappet av det [[NKVD|sovjetiske hemmelige politi]] i den sovjetiske okkupasjonssonen som motstandere av okkupasjonsmakten. Disse personene ble internert sammen med forhenværende [[nazisme|nasjonalsosialister]] og andre i de tidligere nazi-[[konsentrasjonsleir]]ene [[Buchenwald]] og [[Sachsenhausen]].

KgU vant oppslutning særlig på skoler og universiteter som blant annet delte ut løpesedler og [[flyveblad]]er eller malte slagord («F»-kampanjen, hvor «F» sto for Frihet). Trykksakene som ble illegalt fraktet inn i den sovjetiske sonen formidlet KgUs oppfatning av den kommunistiske politikken til [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]], [[Freie Deutsche Jugend|FDJ]] og deres underorganisasjoner og i særdeleshet om [[Stasi]] eller dets forgjengere og det sovjetiske hemmelige politiet. På [[1950-tallet]] ble også [[gjenforeningen av Tyskland|tysk gjenforening]] og [[agitasjon]] mot [[Den røde armé]] tema for denne propagandavirksomheten. KgU samarbeidet også med den amerikanske kringkasteren [[RIAS]] i Berlin.

[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-31253-0008, Berlin, Prozeß gegen "Kampfgruppe gegen Unmenschlickeit" (KgU).jpg|mini|Fotografi fra en «rettssak» mot noen av deltakerne i gruppen {{byline|Peter Heinz Junge, Deutsches Bundesarchiv, 21. juni 1955}}]] 
Egne radioprogrammer ble brukt for å hjelpe «letetjenesten» og bidro til å rekruttere folk fra den sovjetiske okkupasjonssonen til samarbeidet. Deres oppgaver begrenset seg ikke til utdeling av løpesedler, men de ga også etterretningsmessige opplysninger, som til å begynne med bare leilighetsvis hadde vært fokuset i søketjenestens utspørringer. Gruppen var i hovedsak finansiert og kontrollert av de hemmelige tjenester i [[Amerikas forente stater|USA]]. Senere gikk KgU også over til [[sabotasje]]aksjoner som i all hovedsak var industrisabotasje og brannstiftelser i varehus. DDR iverksatte harde tiltak mot KgU med bruk av lange fengselsstraffer og i enkelte tilfeller også [[dødsstraff|dødsdommer]]. Dette gjaldt blant andre Wolfgang Kaiser og Johannes Burianek som prøvde å sprenge en jernebanebro mens et tog var i ferd med å krysse den.

I årene 1957 og 1958 ble KgU rammet av voldsom intern splittelse som førte til at organisasjonen ble oppløst 12. mars [[1959]]. Ifølge fremstillingen til DDR-forfattere og andre skribenter som ukritisk godtok deres oppfatninger, var det en kontinuitet mellom KgU og tilsvarende organisasjoner, som «Untersuchungsausschuss freiheitlicher Juristen» og andre antikommunistiske grupper fra denne perioden og [[Bundeswehr]]s avdeling for [[psykologisk krigføring]] som skulle komme til å anvende KgUs metoder framover i [[den kalde krigen]]. Allerede i 1952 hadde KgU hatt en lederkrise der KgU-stifteren [[Rainer Hildebrandt]] ble fortrengt fra organisasjonen av [[Ernst Tillich]]. Denne konflikten har trolig bunnet i en uenighet om valg av arbeidsmetoder i kampen mot kommunistene, der Tillich vel representerte mer militante metoder mens Hildebrandt hadde foretrukket [[ikkevold]]elige strategier.

KgU fikk vesentlig finansielle støtte fra amerikaniske [[etterretning]]stjenster<ref>Bernd Stöver: [http://books.google.de/books?id=ezOrwjwvcXcC&pg=PA278 ''Die Befreiung vom Kommunismus: amerikanische Liberation Policy im Kalten Krieg 1947-1991''], 2002, S. 278f</ref> og i begynnelsen også fra [[Ford Foundation]], fra [[Røde Kors]] og [[Caritas]]. I de første årene eksisterte det også et visst samarbeid med enkelte i [[Berlins senat]]. I tillegg fikk KgU på femtitallet støtte fra ''Bundeszentrale für Heimatdienst'' (1952–1963; forløperen til [[Bundeszentrale für politische Bildung]]).

== Personer ==
*[[Rainer Hildebrandt]]
*[[Ernst Benda]]
*[[Günther Birkenfeld]], forfatter
*[[Ernst Tillich]]
*Gerd Baitz
*[[Edeltraud Eckert]]
*Gerhard Finn,
*Joachim Näther

== Litteratur ==
*Karl Heinz Roth (red.): ''Invasionsziel: DDR.'' Darin: ''Die Kampfgruppe gegen Unmenschlichkeit: Fünfte Kolonne des Kalten Krieges''
*[[Konkret (tidsskrift)|konkret]] Nr. 12 vom 3. Juni 1971, Hrsg. [[Klaus Rainer Röhl]]
*Kai-Uwe Merz: ''Kalter Krieg als antikommunistischer Widerstand. Die Kampfgruppe gegen Unmenschlichkeit 1948&nbsp;– 1959.'' Studien zur Zeitgeschichte, Oldenbourg, München 1987, ISBN 3-486-54371-7
*Gerhard Finn: ''Nichtstun ist Mord. Die Kampfgruppe gegen Unmenschlichkeit.'' Westkreuz-Verlag, Bad Münstereifel 2000, ISBN 3-929592-54-1
*Unmenschlichkeit. Tatsachen über Verbrecher der «Kampfgruppe gegen Unmenschlichkeit», Kongress-Verlag, 1955	

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyske organisasjoner]]
[[Kategori:Antikommunistiske organisasjoner]]
[[Kategori:Den kalde krigen]]
[[Kategori:Berlins historie]]
[[Kategori:Etableringer i 1948]]
[[Kategori:Opphør i 1959]]