Redigerer Urban VIII

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Urban VIII.jpg|thumb|upright=1.2|'''Urban VIII'''<br />Maleri av [[Pietro da Cortona]] (1627)]]
'''Urban VIII''', egentlig '''Maffeo Barberini''' (født [[5. april]] [[1568]] i [[Firenze]] i [[storhertugdømmet Toscana]], død [[29. juli]] [[1644]] i [[Roma]]) var [[pave]] fra 6. august 1623 til 29. juli 1644. Han ble valgt til pave etter [[Gregor XV]]s død. 

== Herkomst ==
Barberinis far var en rik kjøpmann fra Firenze.{{tr}} Han studerte hos [[jesuittene]] ved ''[[Collegio Romano]]'' i Roma. I 1589 promoverte han til doktor i jus i [[Pisa]] og deretter begynte hans yrkesmessige løpebane i [[den romerske kurie]].

[[Fil:Urbanviii.jpg|thumb|left|150px|Maffeo Barberini, portrettmaleri av [[Caravaggio|Michelangelo Merisi Caravaggio]].]]

== Karriere ==
I 1601 ble han sendt som pavelig representant til kong [[Henrik IV av Frankrike]]s hoff i [[Paris]]. I 1604 utnevnte pave [[Klemens VIII]] ham til [[titularerkebiskop]] av [[Nasaret]] og til pavelig [[nuntius]] i [[Frankrike]].

To år etter, i 1606, utnevnte pave [[Paul V]] ham til [[kardinalprest]] av ''[[San Pietro in Montorio]]''. Etter nok to år ble han biskop av  [[Spoleto]], i 1611 til pavelig legat i [[Bologna]] og i 1617 prefekt ved [[Den apostoliske Signatur]]. Kort tid etter pavevalget dediserte Galilei et av sine verker, ''Saggiatore'', om kometobservasjonene i 1618/1619 og atomistiske og metodologiske spørsmål, til den nye paven.{{tr}}

== Konklavet ==
Kardinalkollegiet som trådte sammen i [[konklave]] for å velge ny pave, 19. juli 1623, ble preget av en prospansk og en profransk fraksjon.{{tr}} Den generelle europeiske bakgrunn var preget av den storkrig som var brutt ut i 1618 ([[trettiårskrigen]]). Av de 67 dalevende kardinaler deltok 54 under konklavet. Det spanskvennlige parti dominerte, og klarte fra dag til dag å eliminere kandidater det ikke var tilfreds med. Et utbrudd av [[malaria]] i Roma påskyndet så prosessen, og brått ble kardinal Barberinis navn introdusert. Han ble valgt den 6. august og tok navnet Urban. Han var da 55 år gammel.

== Pontifikat ==
I 1625 gav Urban VIII en første kirkerettslig regulering om de prosedyrer som skulle følges ved salig- og helligkåringsprosesser. Han grunnla i ''[[Collegium Urbanum]]'' og opprettet også det pavelige trykkeri.

[[Bulle]]n ''[[In coena Domini]]'' mot kjettere fikk sin siste utforming av ham i 1627. Han fremmet ''[[Kongregasjonen for troens utbredelse|Congregatio de propaganda fide]]'' som forgjengeren hadde opprettet i 1622. Han bekreftet en rekke nye ordener, som i 1631 [[lasaristene]]s orden, og fikk satt ut i livet [[Tridentinerkonsilet]]s bestemmelser om biskopenes residensplikt i sine bispedømmer.

Urban VIII, som forstod seg selv som en venn og støtte av kunst og vitenskap, klarte ikke å forhindre at Galileo Galileis fremferd ble oversett  av [[inkvisisjonen]], til tross for sin pavelige myndighet. Etter påtrykk fra inkvisisjonen så han seg nødt til å bryte med Galilei, som han hadde en viss beundring for,{{tr}} og i 1633 endte striden med at Galilei måtte avsverge sine påstander om det heliosentriske system, og ble ilagt husarrest.    

Hans pontifikat var under [[trettiårskrigen]]. I forhold til den forholdt han seg svært tilbakeholdende.{{tr}} I motsetning til sin forgjenger stilte han ikke lenger noen midler til disposisjon for [[keiser Ferdinand II]]. Hans sympati var nok snarere med franskmennene, men som pave og ''alle kristnes fader'' forsøkte han å holde seg mest mulig nøytral.{{tr}} Han grep heller ikke effektivt inn mot den franske kardinal [[Armand-Jean du Plessis de Richelieu|Richelieu]]; selv om han forsøkte å forhindre den franske allianse med [[Sverige]] i 1631.{{tr}}

I 1642 fordømte han med bullen ''[[In eminenti]]'' [[Cornelius Jansen]]s bok ''Augustin''. 

Han var den siste pave som praktiserte [[nepotisme]] i stor skala:{{tr}} Forskjellige slektninger ble svært begunstiget av ham, og for mange syntes det som om han forsøkte å opprette et Barberini-dynasti.{{tr}} Kardinal [[Lorenzo Magalotti (1583–1637)|Lorenzo Magalotti]], som innehadde en rekke sentrale kurieembeder, var hans svoger. Pavens nevø,  [[Francesco Barberini]], var kardinalnepote. Slektningene [[Antonio Barberini]] og [[Antonio Barberini den eldre]] ble begge kardinaler. Også tre betrodde som var tilknyttet Barberinislekten ble kardinaler: [[Angelo Giori]], [[Fausto Poli]] og [[Francesco Adriano Ceva]]. 

Paven helligkåret [[Elisabeth av Portugal]] og [[Andrea Corsini (helgen)|Andrea Corsini]], og utgav [[pavelig bulle|pavelige kanoniseringsbuller]] for [[Ignatius Loyola]] og [[Frans Xavier]], som var blitt kanonisert av hans forgjenger. 

Urban VIII skrev latinske vers, og en samling av bibelske parafraser såvel som hymner som han hadde komponert ble trykt i flere opplag. 

Urban VIII brukte store summer på storslagne byggeprosjekter i Roma, og man ser hans våpenskjold på en rekke steder rundt om i Roma den dag i dag.{{tr}} Han fikk [[Athanasius Kircher]] til Roma, og fremmet malere som [[Nicolas Poussin]] og [[Claude Lorrain]], arkitektene som [[Bernini]] og [[Borromini]], som var med på å bygge [[Palazzo Barberini]], Propaganda-kollegiet, [[Fontana del Tritone]] på ''Piazza Barberini'', Vatikanets ''cathedra'' og andre fremstående byggverk rundt om i byen.{{tr}} Han fikk gjennomført om- eller påbygninger på en rekke kirker, som f.eks. [[Kosmas- og Damiankirken]]. 

Den 18. november 1626 kunne han etter 120 års byggetid innvie [[Peterskirken]]. At han lot fjerne og smelte ned det som var igjen av bronsekledningen av [[Pantheon (Roma)|Pantheon]] og lot den bruke til [[Gian Lorenzo Bernini|Berninis]] alterbaldakin over [[apostelen Peter]]s grav, er en historie som ble lansert av ham selv for å fange opp den kritikk han fryktet ville komme, for i virkeligheten ble bronsen benyttet til kanoner.{{tr}} Også en rekke andre antikke byggverk led under hans byggearbeider: Han frigav for eksempel [[Colosseum]] til steinbrudd. Det er dette som er bakgrunnen for munnhellet ''«Quod non fecerunt barbari, fecerunt Barberini»'' (Hva barbarene ikke fikk gjort, gjorde Barberiniene).{{tr}} 

Han var den siste pave som fikk utvidet [[Kirkestaten]]s territorium. Det skjedde i 1626, da hertugdømmet [[Urbino]] ble innlemmet. Han fikk anlagt et arsenal i [[Vatikanet]] og etablert en våpenfabrikk i [[Tivoli (Italia)|Tivoli]], og befestet havnen i [[Civitavecchia]] og likeså [[Castelfranco]] på grensen mot [[Mantova]]. Han lot [[Engelsborgen]] forsterke og utstyre med moderne kanoner, og gjorde [[Castel Gandolfo]], i [[Albanerfjellene]] sørvest for Roma til sommerresidens.

Mange mente at hans død ble fremskyndet av hans frustrasjon over utfallet av [[Castrokrigene|den første Castro-krig]],{{tr}} en krig han hadde ført mot  [[Odoardo Farnese]], [[Hertugdømmet Parma|hertugen av Parma]]. Krigen var så kostbar for Roma at Urban VIII ble svært upopulær blant byborgerne.{{tr}}

== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:

* Kardinal [[Guillaume d'Estouteville]]  (1403-1483)
* [[Pave Sixtus IV]] (1414-1484) * bispeviet 1471
* [[Pave Julius II]] (1443-1513) *1481
* Kardinal [[Raffaele Sansoni Riario]] (1461-1521) *1504
* [[Pave Leo X]] (1475-1521) *1513
* [[Pave Klemens VII]] (1478-1534) *1517
* Kardinal [[Antonio Sanseverino]] (1477-1543) *1531
* Kardinal [[Giovanni Michele Saraceni]] (1498-1568) *1536
* [[Pave Pius V]] (1504-1572) * 1556
* Kardinal [[Iñigo Avalos de Aragón]] (ca 1535-1600) *1566
* Kardinal [[Scipione Gonzaga]] (1542-1593) *1585
* Patriark [[Fabio Biondi (patriark)|Fabio Biondi]] (Blondus de Montealto) (1588-1618) *1588
* ''Pave Urban VIII''<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bbarbm.html www.catholic-hierarchy.org bbarbm.html], lest 13. november 2020</ref>

== Kardinaler utnevnt av Urban VIII ==
Kardinaler utnevnt av Urban VIII (ufullstendig liste):

* [[Alessandro Bichi]] 28. november 1633
* [[Marcantonio Bragadin]] 16. desember 1641
* [[Francesco Maria Brancaccio]] 28. november 1633
* [[Ulderico Carpegna]] 28. november 1633
* [[Pierdonato Cesi]] 16. desember 1641
* [[Vincenzo Costaguti]] februar 1643
* [[Stefano Durazzo]] 28. november 1633
* [[Rinaldo d'Este den eldre]] 16. desember 1641
* [[Ascanio Filomarino]] 16. desember 1641
* [[Marcantonio Franciotti]] 28. november 1633
* [[Giulio Gabrielli den eldre]] februar 1641
* [[Vincenzo Maculani]]  16. desember 1641
* [[Francesco Maria Macchiavelli]] 16. desember 1641
* [[Francesco Peretti di Montalto]] 16. desember 1641
* [[Agostino Oreggi]] 28. november 1633
* [[Virginio Orsini]]  16. desember 1641
* [[Giovanni Giacomo Panciroli]] juli 1643
* [[Ottaviano Raggi]] 16. desember 1641
* [[Mario Theodoli]] februar 1643
* [[Benedetto Ubaldi]] 28. november 1633
* [[Girolamo Verospi]] 16. desember 1641
* [[Jan Olbracht Wazy]] november 1629

== Referanser ==
<references />

{{Pave|forgjenger=[[Gregor XV]]|etterfølger=[[Innocent X]]}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Urban 08}}
[[Kategori:Fødsler i 1568]]
[[Kategori:Dødsfall i 1644]]
[[Kategori:Personer fra Firenze]]
[[Kategori:Paver]]
[[Kategori:Linjen d'Estouteville|*]]