Redigerer Norrøn kolonisering av Amerika

[[Fil:Brattachurch.jpg|Gjenskapning av [[Eirik Raude]]s boplass [[Brattahlid]], [[Eiriksfjord]] i bakgrunnen|thumb|250px]]
[[Fil:L%27Anse_aux_Meadows_map.png|[[L'Anse aux Meadows]]–bosetningen markert øverst på [[Newfoundland]]. Dette antas å være [[Vinland]], som nevnt i sagaen.|thumb|250px]]
'''Den norrøne koloniseringen av Amerika''' begynte så tidlig som på [[900-tallet]], da [[nordbo]]ere utforsket og bosatte deler av [[Nord-Atlanteren]]; dette inkluderte blant annet kyststriper ved utkanten av [[Nord-Amerika]] (blant annet [[Vinland]]).<ref>{{cite book
| last = Pálsson
| first = Hermann
| title = The Vinland sagas: the Norse discovery of America
| publisher = Penguin Classics
|url=https://books.google.com/books?id=m-4rb_GhQ5EC&lpg=PP1&dq=The%20Vinland%20sagas%3A%20the%20Norse%20discovery%20of%20America&pg=PA28#v=onepage&q&f=true
|page=28
| year = 1965
| isbn = 0-14-044154-9
| accessdate = 2010-04-15}}</ref>

Den norrøne kolonien på Grønland overlevde i nesten 500 år. Bosetninger på det kontinentale Nord-Amerika var små, og de utviklet seg aldri til permanente kolonier. Selv om ekspedisjoner – for eksempel for å samle [[tømmer]] og treverk – mest sannsynlig ble utført i en periode, er det ingen bevis på varige norrøne bosetninger  på Nord-Amerikas fastland.<ref>Irwin, Constance; Strange Footprints on the Land; Harper&Row, New York, 1980; ISBN 0-06-022772-9</ref>

==Norrønt Grønland==
{{Hoved|Grønlands historie}}
[[Image:Eastern-settlement-eng.png|thumb|450px|Et kart over den østlige bosetningen ([[Austerbygd]]) på Grønland, noe som omtrent dekket dagens kommuner [[Qaqortoq]], [[Narssaq]] og [[Nanortalik]]. [[Eiriksfjord]] og hans gård [[Brattahlid]] er vist, det samme er [[Gardar bispedømme]].]]
Ifølge [[Islendingesaga]]ene befolket norrøne fra [[Island]] [[Grønland]] på 980-tallet. Det finnes ingen grunn til å betvile troverdigheten til informasjonen som sagaene gir angående bosetningens begynnelse, men de kan ikke behandles som primærbevis for det norrøne Grønlands historie fordi de legemliggjør de litterære opptattheter til forfattere i middelalderens Island, som ikke alltid er troverdige.<ref>
Grove, Jonathan. 2009. [http://www.eaglehill.us/JONAonline/articles/JONA-Sp-2/08-Grove.shtml "The place of Greenland in medieval Icelandic saga narrative"], in ''Norse Greenland: Selected Papers of the Hvalsey Conference 2008'', Journal of the North Atlantic Special Volume 2, s. 30–51</ref>

[[Eirik Raude]] ([[norrønt]]: ''Eiríkr rauði''), utforsket angivelig den ubebodde sørvestre kysten av Grønland i tre år, etter å ha blitt forvist fra Island for manndrap.<ref>{{cite web |url= http://www.sacred-texts.com/neu/nda/nda27.htm |title= Norse voyages in the tenth and following centuries | accessdate= 2008-08-27 |last= Anderson |first= Rasmus B. |coauthors=John Bruno Hare, ed., February 18th, 2004 |year= 1906 |work= The Norse Discovery of America |publisher = |pages= | quote= He remained there making explorations for three years and decided to found a colony there. }}
</ref><ref>
{{cite web |url= http://www.sacred-texts.com/neu/nda/nda18.htm |title= Discovery and colonization of Greenland |accessdate= 2008-08-27 |author= Reeves, Arthur Middleton and Rasmus B. Anderson |last= |first=  |year= 1906 |work= Saga of Erik the Red |publisher= |pages= |quote= The first winter he was at Eriksey, nearly in the middle of the eastern settlement; the spring after repaired he to Eriksfjord, and took up there his abode. He removed in summer to the western settlement, and gave to many places names. He was the second winter at Holm in Hrafnsgnipa, but the third summer went he to Iceland, and came with his ship into Breidafjord.}}</ref> Han gjorde opp planer for å lokke bosettere til området, blant annet med å velge navnet «Grønland» for å tiltrekke seg mulige kolonister; han sa «at folk ville være ivrigere på å dra dit fordi landet hadde et godt navn».{{tr}} De innerste delene av en lang fjord, døpt «[[Eiriksfjord]]» etter ham selv, var der han kom til å etablere sitt gods [[Brattahlid]]. Han tildelte deler av landet til hans følgere.<ref name="ROBW">Wernick, Robert; ''The Seafarers: The Vikings,'' (1979), 176 pages, Time-Life Books, Alexandria, Virginia: ISBN 0-8094-2709-5.</ref>

Ved sitt høydepunkt bestod kolonien av to bosetninger: [[Austerbygd|bosetningen i øst]] – ved Grønlands sydspiss – og [[Vesterbygd|den i vest]], som strakk seg delvis opp Grønlands vestkyst (en mindre bosetning nær Austerbygd blir av og til ansett som «[[Ivittuut|den midtre bosetningen]]»), begge med en samlet befolkning på 2000-3000;<ref>Lynnerup, N. 2014: Endperiod Demographics of the Greenland Norse. Journal of the North Atlantic, 7, 18-24. DOI:10.3721/037.002.sp702</ref> minst 400 gårder har blitt funnet av arkeologer.<ref name=ROBW/> Norrøn Grønland hadde et bispedømme (ved [[Garðar (Grønland)|Garðar]]) og eksporterte hvalrosstenner, pels, tau, sau, hval, eller [[spekk|selspekk]], samt levende dyr som isbjørn, og kuskinn. I [[1126]] forespurte befolkningen et [[bispedømme]] (basert ved [[Garðar bispedømme|Garðar]]), og i 1251 aksepterte de den norske kongens herredømme. De fortsatte å ha egen lov, og ble nesten fullstendig selvstendig under [[svartedauden]] etter 1349. I 1380 gikk den norske kongen inn i [[Kalmarunionen|personlig union med Kongeriket Danmark]].<ref name = TVA>{{cite book|last1=Wahlgren|first1=Erik|title=The Vikings and America|url=https://archive.org/details/vikingsamerica00wahl|date=1986|publisher=Thames and Hudson|location=New York|isbn=0-500-02109-0|accessdate=19. juni 2014}}</ref>

===Handel i vest og nedgang===
Det finnes bevis for norrøn handel med de innfødte (kalt «[[skrælinger]]» av vikingene). De norrøne ville ha møtt både [[Amerikanske urfolk og stammefolk|amerikanske urfolk]] ([[beothuk]]ene, beslektet med [[Algonkinske folk|algonkinerne]]) og [[thulefolket]] – inuittenes forfedre. [[Dorsetkulturen]] hadde trekket seg ut av Grønland før den norrøne bosetningen av øya. Gjenstander som [[kam]]fragmenter, deler av [[jern]]redskaper for mattilbredning og [[Meisel|meisler]], [[sjakkbrikke]]r, [[Nagle|skipsnagler]], [[Høvel|snekkerhøvler]], og [[eik]]eskipfragmenter brukt i inuittbåter har blitt funnet langt unna den tradisjonelt anerkjente norrøne koloniseringen. Det har også blitt funnet en liten elfenbensstatue som virker å avbilde en europeer blant ruinene av et inuittisk samfunnshus.<ref name = TVA />

Kolonien begynte å oppleve nedgang på 1300-tallet. Vesterbygd ble forlatt omtrent 1350, og den siste biskopen ved Garðar døde i 1377.<ref name = TVA /> Etter et ekteskap nedskrevet i 1408 nevner ingen nedskrevne kilder bosetterne. Det er mulig at Austerbygd var gitt opp innen slutten av 1400-tallet. Den mest nylige [[radiokarbondatering]]en funnet i norrøne bosetninger er 1430 (± 15 år). Flere teorier finnes for å forklare nedgangen.

[[Den lille istid]] i denne perioden ville gjort både reise mellom Grønland og Europa, samt gårdsbruk vanskeligere. Selv om fisking og seljakt ga en sunn diett var det mer prestisje og anerkjennelse å hente i kvegdrift, og det var en økt tilgjengelighet på gårdsplass i Skandinavia etter avbefolkning grunnet sult- og pestepidemier. I tillegg kan grønlandsk elfenben ha blitt utkonkurrert i europeiske markeder av billigere elfenben fra [[Afrika]].<ref name="www.spiegel.de">{{Cite web  | last = Stockinger | first =  Günther| title = Archaeologists Uncover Clues to Why Vikings Abandoned Greenland  | url = http://www.spiegel.de/international/zeitgeist/archaeologists-uncover-clues-to-why-vikings-abandoned-greenland-a-876626.html | publisher = [[Der Spiegel]] Online  | date = 10. januar 2012 | accessdate = 12. januar 2013 }}</ref> På tross av mangel på kontakt med grønlenderne fortsatte den dansknorske kronen å se på Grønland som deres besittelse.

På grunn av mangelen på kjennskap til om den norrøne sivilisasjonen fortsatt eksisterte på Grønland – og bekymringer om at hvis den gjorde det så ville de fortsatt være katolikker, 200 år etter at [[Skandinavia]] gjennomgikk [[Reformasjonen]] – ble en handels- og presteekspedisjon ledet av den dansknorske misjonæren [[Hans Egede]] sendt til Grønland i 1721. Selv om denne ekspedisjonen ikke fant noen levende europeere, markerte dette starten på [[Dansk kolonisering av Amerika|Danmarks fornyede suverenitetshevdelser]] over øya.

==Vinland og L'Anse aux Meadows==
{{Hoved|L'Anse aux Meadows}}

[[Fil:Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg|thumb|350px|''[[Leiv Eriksson]] oppdager Amerika''<br /> [[Christian Krohg]] (1893).]]

Ifølge [[Islendingesaga|de islandske sagaene]] (Eirik Raudes saga<ref>{{cite web|url=http://sagadb.org/eiriks_saga_rauda.en|title=The Saga of Erik the Red|year=1880|author= J. Sephton,  (English, translation)|publisher=Icelandic Saga Database|accessdate=2010-08-11}}</ref> og [[Grønlendingenes saga]] — i tillegg til kapittel i [[Hauksbók]]a og [[Flatøybok]]a), begynte nordboerne å utforske havet vest for Grønland, kun få år etter at Grønlandsbosetningene ble etablert. I 985 ble handelsmannen [[Bjarni Herjólfsson]], som seilte sammen med en migrasjonsflåte fra Island til Grønland med 400-700 bosettere<ref name=ROBW/><ref name=NM2/>, samt 25 andre skip (hvorav 14 klarte reisen), blåst ut av kurs, og etter tre dagers seilas så han land til vest for flåten. Bjarni var kun interessert i å finne hans fars gård, men han beskrev sin reise til [[Leiv Eriksson]], som deretter utforsket området mer grundig, og etablerte en liten bosetning der femten år senere.<ref name=ROBW/>

Sagaene beskriver tre separate områder oppdaget under denne utforskningen:  [[Helluland]], som betyr «steinhelleland»; [[Markland]], «skogland», av særlig interesse for grønlenderne, da det fantes få trær på øya; og [[Vinland]] (som betyr «vinland», eller som foreslått av moderne lingvister «enge-land»), som fantes et sted syd for Markland. Det var i Vinland at bosetningen beskrevet i sagaen ble opprettet.

Tre av Eirik Raudes sønnen besøkte Nord-Amerika: hans sønner Leif og Thorvald, og deres søster (eller halvsøster) Freydis. Thorvald døde der.

===Leivs vinterleir===
[[Fil:Skálholt-Karte.png|thumb|350px|[[Skálholt#Skálholtkartet|Skálholtkartet]]]]
Ved å bruke rutene, landemerker, havstrømmer, steiner og vinder som Bjarni beskrev til han, seilte Leiv omtrent 1800 miles til Den nye verden med et mannskap på 35 i den samme [[knarr]]en som Bjarni hadde brukt. Han beskrev Helluland som «flatt og skogkledd, med brede hvite strender hvorenn de reiste, og en slak strandlinje.»<ref name=ROBW/> Leiv og andre hadde ønsket av hans far, Eirik Raude, skulle ledet ekspedisjonen; de klarte å overbevise han. Men da Eirik forsøkte å møte Leiv på reisen til de nye landene falt han av hesten, da hesten skled på våte steiner ved stranden. Han ble skadd og ble igjen.<ref name=ROBW/>

Leiv overvintret i 1001, mulig nær [[Cape Bauld]] på [[Newfoundland]]s nordspiss, hvor hans fosterfar [[Tyrkir]] fant han full på det sagaen beskriver som «vinbær». ''[[Viburnum edule]]'', [[stikkelsbær]] og [[tranebær]] vokste alle fritt i området. Det er forskjellige forklaringer på at Leiv tilsynelatende beskrev [[Gjæring (vin)|gjærede bær]] som «vin».

Leiv overvintret nok en vinter ved «Leifsbúðir» uten sammenstøt, og seilte tilbake til [[Brattahlið]] på Grønland for å utføre filialplikter for sin far.

===Thorvalds reise (1004)===
I 1004 seilte Leivs bror [[Thorvald Eiriksson]] med et mannskap på 30 til Newfoundland, og tilbrakte den påfølgende vinteren ved Leivs gamle leir. Samme vår angrep Thorvalg ni lokale innbyggere som sov under tre skinndekkede kanoer. Det niende offeret rømte og vendte snart tilbake til den norrøne leiren med en styrke. Thorval ble drept av en pil som klarte å trenge gjennom barrikaden. Selv om korte sammenstøt fulgte etter, ble de norrøne utforskerne en til vinter, før de reiste den påfølgende våren. Etter dette reiste en annen av Leivs brødre, Thorstein, til Den nye verden for å hente hans brors døde kropp, men han døde før han forlot Grønland.<ref name=ROBW/>

===Karlsefnis ekspedisjon (1009)===
I 1009 utstyrte [[Thorfinn Karlsefni]], også kjent som «Thorfinn den tapre», tre knarrer med buskap og 160 menn og kvinner<ref name="NM2">Oxenstierna, Eric; ''The Norsemen'' (1965), 320 pages, New York Graphic Soc.: ISBN 1-122-21631-9</ref> (selv om en annen kilde skriver at antallet bosettere var 250). Etter en hard vinter dro han sørover og landet ved «Straumfjord». Ham dro senere til ''Straumsöy'', mulig fordi strømmen var sterkere der. Et tegn på fredlige forhold mellom amerikanske urfolk og norrøne ses her. De to folkene byttehandlet pelser og [[østamerikansk gråekorn]]skinn mot melk og rødt tøy – noe urinnvånerne knyttet rundt hodet som et hodeplagg.

Det finnes motstridende fortellinger, men en beretning hevdet at en okse som tilhørte Karlsefni kom rasende ut av skogen, noe som skremte de innfødte slik at de løp til deres skinnbåter, og rodde vekk. De kom tilbake tre dager senere med en styrke. De innfødte brukte katapulter; de heiste «en stor sfære på en stang; den var mørkeblå i fargen» og omtrent størrelsen til en sauemage,<ref name="VS">{{Cite book
   |title=The Vinland Sagas
   |url=https://archive.org/details/vinlandsagasnors0000magn_i0a5
   |first1=Magnus
   |last1=Magnusson
   |first2=Hermann
   |last2=Palsson
   |publisher=Penguin Books
   |isbn=978-0-14-044154-3
   |year=1965
   |postscript=<!--None-->
}}</ref> som føk over de norrønes hoder, og lagde et stygt bråk.<ref name=VS/>

De norrøne trakk seg tilbake. Leiv Erikssons halvsøster [[Freydís Eiríksdóttir]] var med barn, og klarte ikke holde tritt med de tilbaketrekkende norrøne. Hun ropte ut til dem, og ba dem stoppe å løpe fra «så ynkelige krek», og la til at hvis hun hadde våpen kunne hun ha gjort det bedre selv. Freydís tok et sverd av en mann som var drept av indianerne. Hun trakk et bryst ut av hennes overdel, og slo den med sverdet; dette skremte de innfødte, så de flyktet.<ref name=VS/>

==Lengden på norrøn tilstedeværelse==
Bosetninger i Nord-Amerika tok sikte på å utnytte naturressurser som pels, og særlig treverk – et materiale som det fantes svært lite av på Grønland.<ref>[[Jared Diamond|Diamond, Jared]]: ''[[Collapse: How Societies Choose to Fail or Succeed]]''</ref> Det er ukjent hvorfor de kortvarige bosetningene ikke ble permanent, selv om det er sannsynlig at skyldtes delvis fiendskap med de innfødte – referert til som skrælinger av de norrøne.<ref>{{cite book|title=Liberty, Equality, Power: A History of the American People, Compact|first1=John M|last1= Murrin|first2=Paul E|last2=Johnson|first3=James M|last3=McPherson|first4=Gary |last4=Gerstle|url=http://books.google.com/?id=4aNIeXqWz9YC&pg=PA6&lpg=PA6&dq=1014:+The+first+European+colony+in+North+America+is+established+at+L%27Anse+aux+Meadows#v=onepage&q&f=true|page=6|publisher=Thomson Wadsworth|year=2008|isbn=978-0-495-41101-7|accessdate=2010-11-24}}</ref> Uansett virker det som sporadiske reiser til Markland for forsyninger, tømmer, og handel med de innfødte kunne ha vart i over 400 år.<ref>Schledermann, Peter. 1996. Voices in Stone. A Personal Journey into the Arctic Past. Komatik Series no. 5. Calgary: The Arctic Institute of North America and the University of Calgary.</ref><ref>Sutherland, Patricia. 2000. “The Norse and Native Norse Americans”. In William W. Fitzhugh and Elisabeth I. Ward, eds., Vikings: The North Atlantic Saga, 238-247. Washington, DC: The Smithsonian Institution.</ref>

Indisier for en fortsettelse av turene er blant annet Maine-pennyen, en norsk mynt fra Olaf Kyrres regjeringstid (1067–1093) som angiverlig ble funnet i et arkeologisk indianerområde i delstaten Maine i USA; dette kan tyde på en utveksling mellom de norrøne og amerikanske urfolk sent i – eller etter – 1000-tallet. I [[De islandske annaler]] fra 1347 står det skrevet om et lite grønlandsk fartøy med et mannskap på atten, som ankom Island etter å ha forsøkt å seile til Grønland fra Markland med en tømmerlast.<ref>{{cite web |url= http://www.mnh.si.edu/vikings/voyage/subset/markland/archeo.html | title= Markland and Helluland |accessdate= 2008-08-14 |author= |work= |publisher= Smithsonian National Museum of Natural History |pages= Archeology page and following |quote= }}</ref><ref>{{SNL|Markland|Markland}}</ref>

==Ettermæle==
[[Fil:NorseExplorations-v2.png|right|thumb|350px|Et kart som viser norrøn verdensanskuelse i [[middelalderen]].]]
I århundrer var det usikkert om de islandske sagaene fortalte om faktiske reiser av norrøne til Nord-Amerika. Sagaene fikk først stor historisk troverdighet da den danske antikvaren [[Carl Christian Rafn]] pekte ut muligheten for en norrøn bosetning i, eller reiser til, Nord-Amerika i 1837.
Nord-Amerika, da med navnet ''[[Winland]]'', dukket først opp i skriftlige kilder i et verk av [[Adam av Bremen]] fra omtrent 1075. De viktigste verkene om Nord-Amerika og norrøne aktiviteter der, primært Islendinga saga, ble nedskrevet først på 1200– til 1300–tallet.

Bevis for norrøn tilstedeværelse vest for Grønland kom  1960-årene da arkeolog Anne Stine Ingstad, og hennes ektemann og forfatter Helge Ingstad, gravde frem restene av en norrøn bosetning ved  [[L'Anse aux Meadows]] på Newfoundland. Beliggenhetene til forskjellige områder beskrevet i sagaene er fortsatt usikkert. Mange historikere identifiserer Helluland som Baffin-øya, og Markland med Labrador. Beliggenheten til Vinland er et vanskeligere spørsmål. De fleste mener at L'Anse aux Meadows-bosetningen er Vinlandbosetningen som beskrevet i sagaene; andre argumenterer for at sagaene beskriver Vinland som varmere enn Newfoundland, og derfor lengre sør.{{tr}}

I 2012 identifiserte canadiske forskere mulige tegn på norrøne utposter i [[Nanook (Baffinøya)|Nanook]] ved [[Tanfielddalen]] på [[Baffinøya]], samt Nunguvik, Willows Island og Avayalikøyene.<ref>{{cite web | url = http://news.nationalgeographic.com/news/2012/10/121019-viking-outpost-second-new-canada-science-sutherland/ | title = Evidence of Viking Outpost Found in Canada | accessdate = 2013-01-28 | last = Pringle | first = Heather | date = 19. oktober 2012 | work = National Geographic News | publisher = [[National Geographic Society]]}}</ref><ref>{{cite journal | title = Vikings and Native Americans | journal = National Geographic | date = november 2012 | first = Heather | last = Pringle | volume = 221 | issue = 11 | url = http://ngm.nationalgeographic.com/2012/11/vikings-and-indians/pringle-text | accessdate = 2013-01-28 | archivedate = 2018-01-19 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20180119110451/http://ngm.nationalgeographic.com/2012/11/vikings-and-indians/pringle-text }}</ref><ref>{{cite web | url = http://www.cbc.ca/natureofthings/episode/the-norse-an-arctic-mystery.html | title = The Norse: An Arctic Mystery | accessdate = 2013-01-29 | author = The Nature of Things | authorlink = The Nature of Things | date = 22. november 2012 | publisher = [[CBC Television]]}}</ref> Uvanlig snøretekstil funnet på Baffinøya på 1980-tallet, og lagret ved Canadian Museum of Civilization, ble identifisert i 1999 som av mulig norrønt opphav; oppdagelsen førte til en grundigere utforskning av Tanfielddalen.{{tr}}

Påståtte runesteiner har blitt funnet i Nord-Amerika, hvorav den mest kjente er [[Kensingtonsteinen]]; selv om disse generelt anses som forfalskninger, blir disse gjenstandene av noen ansett som spor av videre norrøne oppdagelsesreiser, selv om de fleste ser på det som forfalskninger. 

Et gammelt kart avbilder Nord-Amerika:

* [[Skálholt#Skálholtkartet|Skálholtkartet]], laget av en islandsk lærer i 1570.

== Se også ==
* [[Bosetningen av Amerika]]
* [[Førkolumbisk transoseanisk kontakt]]
* [[Point Rosee]]
* [[Vinlandskartet]], en moderne forfalskning.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
*[http://www.pc.gc.ca/eng/lhn-nhs/nl/meadows/index.aspx ''L'Anse aux Meadows National Historic Site of Canada'']
*[http://www.heritage.nf.ca/articles/exploration/norse-north-atlantic.php ''Newfoundland and Labrador Heritage'']
*Knut Rage: [https://heimskringla.no/wiki/Runer_før_Columbus Runer før Columbus. Om debatten rundt Kensingtonsteinen og spørsmålet om norrøn bosetting og utforskning av Nord-Amerika.]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kolonihistorie]]
[[Kategori:Europeisk kolonisering av Amerika]]
[[Kategori:Grønlands historie]]
[[Kategori:Nord-Amerikas historie]]
[[Kategori:Førkolumbisk transoseanisk kontakt]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 900-tallet]]
[[Kategori:Germanske folkeslag]]
[[Kategori:1000-tallet i Nord-Amerika]]
[[Kategori:1400-tallet i Nord-Amerika]]