Vis kilden til Magick

'''Magick''' (med «k») er en [[pseudovitenskap]]elig tilnærming til [[magi]] innført av den engelske filosofen, mystikeren, magikeren, poeten og fjellklatreren [[Aleister Crowley]] (1875–1947). Crowley benyttet også begrepene «vitenskapelig illuminisme» og «skeptisk mystisisme» om denne tilnærmingen.

Bakgrunnen for den beskriver Crowley inngående i ''Liber ABA'', som å være et forsøk på å rehabilitere [[magi]]en, som han mente hadde tiltrukket for mange dilettanter, eksentrikere og sveklinger som søkte tilflukt fra virkelighetens verden i den.<ref>Crowley, Aleister – ''Magick, Liber ABA (Book Four)'', Samuel Weiser, 1994, ISBN 0-87728-737-6, s. 127</ref>

Han ønsket å skille sitt system fra de tidligere forsøk av [[okkultisme|okkultister]] og [[esoterisme|esoterikere]], som han mente hadde totalt ødelagt ryktet til magien og forårsaket at disse systemene hadde mistet all form for praktisk hensikt eller nytte. Hovedformålet med systemet er å gi en etterprøvbar, metodisk framgangsmåte til å oppnå det Crowley kalte «genius». 

Crowley definerer magick som:

:''Kunsten og vitenskapen å skape forandring i samsvar med Vilje''<ref>Crowley, Aleister – ''Magick, Liber ABA (Book Four)'', Samuel Weiser, 1994, ISBN 0-87728-737-6, s. 128</ref>

Videre postulerer Crowley visse forutsetninger for at forandring skal skje:

:''Enhver nødvendig forandring kan virkeliggjøres ved anvendelsen av den riktige type og grad av kraft, på den riktige måte, gjennom det riktige medium til det riktige objekt.''<ref>Crowley, Aleister – ''Magick, Liber ABA (Book Four)'', Samuel Weiser, 1994, ISBN 0-87728-737-6, s. 128</ref>

I utgangspunktet er Crowleys definisjon av magick og hans postulat en selvsagt [[sannhet]]. Det vil si ved å utføre en [[Bevissthet|bevisst]] handling og derigjennom oppnå et resultat – så har man utført magi. En veldig innlysende og generell erklæring. Likevel må man ta hensyn til Crowleys videre teoremer, for å sette Magick i kontekst. Crowleys åttende [[teorem]] lyder:

:''Et menneske hvis bevisste vilje er i konflikt med dets ''sanne vilje'' ødsler bort sin styrke. Han kan ikke håpe å påvirke sine omgivelser effektivt.''<ref>Crowley, Aleister – ''Magick, Liber ABA (Book Four)'', Samuel Weiser, 1994, ISBN 0-87728-737-6, s. 130</ref>

Når Crowley således hevder at Magick er forandring «''i samsvar med vilje''», så tenker han på ''[[den sanne vilje]]''. Hvis handlingen ikke er i samsvar med ''den sanne vilje'', så kan man ikke håpe på noen forandring og bryter dermed også Crowleys hovedpostulat om at man må benytte den riktige type og grad av kraft og så videre, for å kunne bevirke en forandring. 

Kort sagt kan man si at ''[[den sanne vilje]]'' er definert hos Crowley som kombinasjonen av menneskets [[selvet|selv]] eller natur og de begrensninger som omgivelsene legger på individet. Sett i forhold til menneskets selv og begrensningene i omgivelsene, så er tanken at det alltid er en riktig handlemåte – dette er ''den sanne viljen''. Hensikten med magick blir således å oppdage denne viljen og gjennom magick som et verktøy, å fullkommengjøre den. Dette er oppnåelsen av «genius».

Begrepet magick omfatter såvel den rituelle handlingen, handlinger som individet foretar utenfor den rituelle kontekst og inntil man oppnår suksess. Utøvere og tilhengere av magick hevder det er vitenskap gjennom dets etterprøvebare, metodiske framgangsmåte – ved at Crowley utfordrer magikeren til å enten bevise eller motbevise systemet ved å følge de angitte metoder; mystikk i dets kobling med [[den sanne vilje]]; religiøs og filosofisk med hensyn til livsanskuelsen i [[Thelema]]. Kritikere og skeptikere velger å bruke betegnelsen [[pseudovitenskap]] om slike ikke allment anerkjente disipliner.

Magick [[transcendens|transcenderer]] således flere kategorier og blir i Crowleys filosofi noe som betegner selve hensikten med livet:

:''Magick er ikke en anliggende som er hevet over ditt livs hovedmål, slik som musikk, hagearbeid, eller å samle på jade kan være. Nei, hver handling i livet ditt er en magisk handling; når som helst fra uvitenhet, uforsiktighet, klossethet, eller hva enn, du ikke oppnår perfekt kunstnerisk suksess, vil du uunngåelig føle mislykkethet, ubehag, frustrasjon. Heldigvis for oss alle, er de fleste handlinger essensielle for et uavbrutt liv, ufrivillig; det 'underbevisste' har blitt så vant til å gjøre dets ''sanne vilje'' at det er ingen behov for inngripen; når et slikt behov oppstår, så kaller vi det sykdom, og søker å gjenopprette maskinen til fri, spontan fullkommengjørelse av sin funksjon.''<ref>Crowley, Aleister – ''Magick Without Tears'', New Falcon Publications, 1991, ISBN 0-941404-17-X, s. 39</ref>

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ordo Templi Orientis]]
[[Kategori:Pseudovitenskap]]