Redigerer Klassisismen

{{se også|Klassisisme (musikk)}}
[[Fil:David-Oath_of_the_Horatii-1784.jpg|thumb|Horatiernes ed, 1785 Jacqes-Louis David i Louvre, Paris]]
'''Klassisismen''', eller også '''nyklassisismen''', er betegnelsen på en periode i [[kunst]], [[arkitektur]] og [[litteratur]] på [[1700-tallet]]. Klassisismen plasseres gjerne i [[opplysningstiden]], men strekker seg egentlig fra [[den engelske revolusjonen]] i [[1688]] til [[den franske revolusjonen]] i [[1789]]. Begrepet [[neoklassisisme (musikk)|neoklassisisme]] eller nyklassisisme blir også brukt om en musikalsk stilretning i mellomkrigstiden. 

Sentralt for klassisismen er troen på fornuften. På 1700-tallet blomstret handelen, og førte til økonomisk oppgang i flere europeiske land. I kjølvannet av denne oppgangen vokste det fram en ny samfunnsklasse som ble kalt [[handelsborgerskapet]]. Det var blant disse at tradisjonen med bl.a. teselskaper startet. Her kunne borgerne diskutere politikk, kunst og litteratur. Handelsborgerskapet ble raskt en maktfaktor i samfunnet.
På denne tiden begynte folk å rette kritikk mot stat og kirke. De nye filosofene hevdet at folk måtte mene og tro hva de selv ville. Toleranse var en av de viktigste kampsakene til filosofene, samtidig som de kjempet for tanke-, tros- og ytringsfrihet. De franske [[filosof]]ene [[Voltaire]] og [[Rousseau]] var blant de mest kjente. De kalte seg for opplysningsmenn.

De støttet seg på [[naturvitenskap]]en og la vekt på erfaring og fornuft. Det ble lagt mer vekt på sanser og følelser, og de fant forklaringer på ting uten at det var bundet opp mot noen [[Gud]]. Gudsoppfatningen endret retning mer mot [[deisme]]n.

== Litteratur ==
Klassisistene var inspirert av kunst og litteratur fra [[antikken]], og ved hjelp av særlig [[Aristoteles]] fant de fram til regler for hvordan litteraturen skulle skrives. Slik kom de fram til de tre enhetene i dramatisk diktning: det skulle være enhet i tid, sted og handling. Det vil si at stykket skulle fortelle en sammenhengende, avsluttet historie. Stykket skulle ikke strekke seg over mer enn én dag, og det skulle utspille seg på ett og samme sted. Ble disse reglene fulgt, mente man at man kunne få et fullkomment stykke. 

Dramaet hadde særlig utvikling i [[Frankrike]], der [[Ludvig XIV]] var dets øverste beskytter. Siden den franske kongen hadde mulighet til å nedlegge veto mot ethvert upassende stykke, ble det vanskelig å uttrykke politiske meninger, selv om [[Molière]] med sine komedier jobbet hardt for å få det til. Som i stykket ''[[Tartuffe]]'', der han behandler tema som skinnhellighet. Da var heller [[Racine]] mer populær blant de kongelige da han tok opp igjen antikke myter, som i stykket [[Fedra]], som regnes som en av de største dramaene om kvinneskjebner gjennom tidene.

I denne perioden oppstod det også nye [[prosa]]sjangere. De viktigste var [[epigram]], [[epistel]], [[essay]] og [[roman]]en. Romanen blir av mange hevdet å være [[borgerskapet]]s viktigste sjanger.

== Musikk ==
{{utdypende|Klassisisme (musikk)}}
Wienerklassisismen er symfonisk musikk fra andre halvdel av 1700-tallet med sentrum for komponister i [[Wien]] i Østerrike.

Mange komponister tilhørte Wienerklassisismen, men det er spesielt tre navn som knyttes til og definerer epoken:

* [[Ludwig van Beethoven]] ([[1770]]–[[1827]])
* [[Wolfgang Amadeus Mozart]] ([[1756]]–[[1791]])
* [[Joseph Haydn]] ([[1732]]–[[1809]])

== Billedkunst ==
Innen billedkunsten gikk klassisistene bort fra [[barokken]]s og [[rokokko]]ens sterke virkemidler som det svulmende og billedrike og overlessede. Nå ble et enklere og mindre følelsesladet uttrykk dominerende. En grunn til interessen for antikken var utgravningene i [[Italia]] og [[Hellas]], spesielt i [[Pompeii]]. 

Sentrale malere er:
* [[Nicolas Poussin]] [[1594]]–[[1665]]
* [[Antonio Canova]] [[1757]]–[[1822]]
* [[Jacques-Louis David]] [[1748]]–[[1825]]
* [[Jean Auguste Dominique Ingres]] [[1780]]–[[1857]]

== Arkitektur ==
:''Utdypende artikkel [[Klassisistisk arkitektur]]''
[[Fil:Hamburg.Jenischhaus.wmt.jpg|thumb|Klassisistisk arkitektur]]
I arkitekturen er «klassisisme» brukt om alle de retninger og perioder som har brukt [[Gresk arkitektur|gresk]] og [[romersk arkitektur]] som inspirasjon. 

Klassisismen gjenoppsto inspirert av utgravingene i [[Pompeii]] i [[1748]]. En hadde da funnet byggverk rett fra antikken som ikke hadde gått veien via [[renessanse]] og [[barokk]]. En variant er den revolusjonære klassisismen; en periode i [[Frankrike]] på slutten av [[1700-tallet]].

En variant av klassisisme er [[empire]], som er oppkalt etter [[Napoleon]]s keiserdømme. Kona hans, Joséphine, fikk arkitektene [[Charles Percier]] og [[Pierre-François-Léonard]] til å fornye slottet ''Malmaison'' i årene [[1800]]–[[1802]] i empire. Et plansjeverk bidro til å spre empire-stilen internasjonalt også til Norge. Den finnes både i puss- og panelarkitektur fra perioden mellom ca. 1810 og ca. 1850.

I Norge underviste en i klassisisme ved Krigsskolen ''Den Frie Mathematiske Skole i Christiania'', som ble opprettet i [[1750]] og var den første norske institusjon for arkitektutdannelse.
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://ndla.no/nb/node/60594 Nasjonal digital læringsarena om klassismen] {{Wayback|url=http://ndla.no/nb/node/60594 |date=20160304103242 }}
* [http://home.no.net/annlena/klassisisme.htm Klassisisme, arkitektur]
* [https://web.archive.org/web/19990826042530/http://www.geocities.com/SoHo/Coffeehouse/3570/empir.html Klassisime og empire, arkitektur]
* [http://www.museumsnett.no/arkitekturmuseet/newpages/groschhistbak.html Arkitekturmuseet]
* [https://web.archive.org/web/20051024140405/http://www.rogaland-f.kommune.no/~godalen/formgivingsfag/formogfarge/stilh1.html Designhistorie]
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/klassisismen.pdf Klassisismen] (hovedsakelig om litteratur); fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)


{{Kunsthistoriske perioder}}
{{Stilarter arkitektur}}
{{Portal|litteratur|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klassisisme| ]]
[[Kategori:Litteraturhistorie]]
[[Kategori:Kunsthistorie]]