Redigerer Arne Garborg

{{Infoboks forfatter}}
[[Fil:Garborg av Olav Rusti 1912.jpg|thumb|Arne Garborg. Portrett av [[Olav Rusti]], 1912-14]]
[[Fil:House at Jæren in Norway Garborgheimen.JPG|thumb|[[Garborgheimen]] var Garborgs barndomshjem  på Jæren og er i dag museum.]]
[[Fil:Fedraheimen.jpg|thumb|Redaksjonskontoret for bladet ''Fedraheimen'' var Garborgs studentkvist i [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] 1 i [[Oslo]].]]
'''Arne Garborg''' (født '''Aadne Eivindsson Garborg'''; [[25. januar]] [[1851]], død [[14. januar]] [[1924]]) var en norsk [[forfatter]] og intellektuell som skrev mest på landsmål ([[nynorsk]]).
Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev [[målbevegelsen|målarbeid]] for å videreutvikle det norske skriftspråket som [[Ivar Aasen]] hadde lagt grunnlaget for.

Mot slutten av livet betraktet Garborg kristendommen som en politisk etikk der Jesus bare var en lærer om å gjøre det gode som ville gi menneskene gudsriket.<ref name="Sorbo" />

== Liv ==
Han var fra gården Garborg, ca. 5 km vest fra tettstedet [[Undheim]] i [[Time kommune]] på [[Jæren]] i [[Rogaland]] fylke. Her vokste han opp sammen med åtte søsken og foreldrene Eivind Aadneson Garborg og Ane Oline Johnsdotter Raugstad. Han sa fra seg [[odelsrett]]en og farsgården. 

Faren slet med tunge tanker etter en religiøs omvendelse, og tok sitt eget liv i 1870. [[Hulda Garborg]] skrev at mannen slet med samvittigheten for at han sa fra seg slektsgården, og for kanskje å ha forårsaket farens selvmord. Noen hevder at Garborg slet selv med å holde fast ved barnetroen og kom inn i en religiøs krise,<ref name="Elseth">Elseth, Egil (1977): ''Liv og dikt 1. Norsk litteraturhistorie.'' Oslo: Aschehoug.</ref> andre mener at Garborgs religiøse interesse var en del av hans brennende samfunnsengasjement.<ref>{{Kilde bok|tittel=Arne Garborg om seg sjølv|etternavn=Time|fornavn=Sveinung|utgiver=Den Norske Bokklubben|år=1988|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Han bodde på Sandal i Stavanger (Sisikveien 63) fra 1870 til 1875.<ref>Minneplaten på Sandal i Stavanger.</ref>

Garborg gikk på lærerseminaret [[Kristiansand lærerhøgskole|Christiansands Stiftsseminarium]] i [[Holt (Tvedestrand)|Holt]]. En periode arbeidet han som lærer i Søndeled ved Risør. 

I 1887 giftet han seg med [[Hulda Bergersen]], og de bodde noen år i [[Kolbotn (Tynset)|Kolbotn]] ved [[Savalen]] i [[Østerdalen]]. I 1897 flyttet de til [[Labråten]] i [[Asker]], som ble hovedhjemmet deres i flere tiår.<ref name="Elseth" />

På Jæren, 0,5 km sørøst for Undheim sentrum, fikk Garborg i 1899 bygd et [[jærhus]] i [[Knudaheio]] som ble brukt som sommerbolig og skrivestue.

== Skriving og diktning ==
Mens han bodde på Sandal ga han ut Lærerstandens avis, og fikk trykket sine første dikt i [[Aftenavisen Stavangeren]].<ref>Minneplaten på Sandal i Stavanger.</ref>

Før samarbeidet med [[Mons Litleré]] begynte hadde Garborg bare gitt en roman på [[landsmål]], ''[[Bondestudentar]]''. Artikler og essay Garborg hadde skrevet på dansk-norsk ga Litleré ut på landsmål. Da Garborg skulle gi ut ''Hos Mama'' (1890) på et stort forlag i København ville Litleré gi den ut også på landsmål i Garborgs egen oversettelse som ''Hjå ho mor''. Litleré avtalte med forlaget Philipsen i København at den danske versjonen skulle komme ut først, mens versjonen på nynorsk skulle være 50 øre billigere. De to versjonen er noe stilistisk forskjellige og i ettertid er det versjonen på landsmål/nynorsk som blir trykket opp. En ny versjon på nynorsk kom i 1922 og den avviker språklig fra 1890-utgaven. Samarbeidet med Garborg var trolig en viktig drahjelp for Litleré. Garborg ga ut ti titler hos Litleré.<ref name="Bell">Åslaug Timenes Bell (2015): ''Er Mama og Mor den same? Ein tekstkritisk analyse av Arne Garborgs Hjaa ho Mor i tre utgåver''. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.</ref><ref name="Tidend">Våpenhandlar og målpionér. ''Norsk Tidend'', nr 5 (november), 2018.</ref>

Selv om det var som forfatter han ble kjent, var det som bladmann han skaffet levebrød. Det første bladet han gav ut, het «Seminaristen». Første nummer ble utgitt i [[Risør]] i oktober 1871. Bladet som var en avis for lærere endret senere navn til "Lærer-standens avis".<ref>[https://avtrykk.no/arne-garborg-seminaristen-pa-holt-som-ble-avismann-i-risor-og-tvedestrand Arne Garborg - seminaristen på Holt som ble avismann i Risør og Tvedestrand], ''avtrykk.no'', 25.01.2021</ref> Den ble lagt ned i 1873. I 1872 grunnla Garborg avisa ''[[Tvedestrandsposten]]'', i 1877 avisa ''[[Fedraheimen]]'', der han var redaktør frem til 1892. På 1880-tallet var han også journalist i ''[[Dagbladet]]''. I 1894 grunnla han sammen med [[Rasmus Steinsvik]] avisa [[Den 17de Mai]]. Avisa skifta i 1935 navn til ''[[Norsk Tidend]]''. Mellom 1908 og 1916 var han involvert i utgivelsen av det [[georgistiske]] tidsskriftet ''[[Retfærd]]''.

I 1899 la han fram språknormen ''midlandsnormalen'' sammen med [[Rasmus Flo]]. Garborg benyttet denne rettskrivingen fra da av, og da hans ''Skriftir i samling'' kom ut var alle verkene omskrevne etter denne normen.

Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene<!--høvet--> mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt.<ref>http://www.garborg.aasentunet.no/tekstar/lerar_arne_biografi.html {{Wayback|url=http://www.garborg.aasentunet.no/tekstar/lerar_arne_biografi.html |date=20091212232730 }} Garborgnett</ref>  

Garborg deltok i [[sedelighetsdebatten]], blant annet gjennom sine mange artikler i [[Dagbladet]], og hans roman «Mannfolk» (1886) som gjorde at Garborg mistet sin jobb i [[Riksrevisjonen]].  Garborg var særlig kritisk til de radikale beskrivelser i [[Henrik Ibsen]]s ''Gjengangere''. I [[målsaken]] var Garborg i opposisjon til [[Bjørnstjerne Bjørnson]], men Bjørnson prøvde likevel ved flere anledninger å få ham til å bli redaktør av [[Dagbladet]] uten å lykkes.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/kultur/2001/01/06/235726.html|tittel=Garborg - en fritenker i Dagbladet|forfatter=Mariann Aalmo Fredin|dato=6. januar 2001|besøksdato=26. juli 2013}}</ref>

== Askerkretsen ==
Fra 1897 bodde ekteparet Garborg på [[Labråten]] i den såkalte «[[Kunstnerdalen (Asker)|Kunstnerdalen]]» i [[Asker]]. Ekteparet var sentrale i den såkalte [[Askerkretsen]] som ellers omfattet ekteparene [[Marta Steinsvik|Marta]] og [[Rasmus Steinsvik]], og [[Karen Mortensson|Karen]] og [[Ivar Mortensson]]. I tillegg var [[Tilla Valstad|Tilla]] og [[Otto Valstad]], samt [[Rasmus Løland]], [[Steinar Schjøtt]], [[Olav Nygard]], [[Kristofer Uppdal]] og [[Aksel Waldemar Johannessen]] med i kretsen.<ref>Klassekampen, 18. september 2014, s. 30.</ref> Ekteparene Garborg, Mortensson og Steinsvik hadde et fellesprosjekt i avisen «Den 17de Mai». Rasmus Steinsvik tok opp lån og kjøpte Labråten i 1897, med sikte på at de tre familiene skulle bruke hver sin del av gården og bygningene. Ekteparet Garborg var frontfigurer i kampen for landsmålet og for den tradisjonelle bygdekulturen. Labråten handlet blant annet om å skape et hjem for Arne Garborg som ikke hadde slått seg ned noe sted. På Labråten kunne de være nær byen og samtidig utenfor byen.<ref>Alfred Fidjestøl i ''Norsk Tidend'', nr 4, 2014.</ref>

== Bibliografi ==
{{sitat|'''Um pengar'''<br>
Ein kann kjøpa seg<br>
mat, men ikkje mathug,<br>
dropar, men ikkje helsa,<br>
mjuke senger, men ikkje svevn,<br>
lærdom, men ikkje vit,<br>
stas, men ikkje venleik,<br>
glans, men ikkje hygge,<br>
moro, men ikkje gleda,<br>
kameratar, men ikkje venskap,<br>
tenarar, men ikkje truskap,<br>
gråe hår, men ikkje æra,<br>
rolege dagar, men ikkje fred.<br>
Skalet av alle ting kann ein få for pengar. Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal.<ref name="Sorbo">{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/kommentar/arne-garborg-pengane-og-livet-6.131.32775.4fda6e7456|tittel=Arne Garborg, pengane og livet|besøksdato=2024-01-27|forfattere=[[Jan Inge Sørbø]]|dato=2024-01-19|språk=nn|verk=Dag og Tid}}</ref>|align=right}}
=== Romaner ===
:''Ein Fritenkjar'' (1878)
:''[[Bondestudentar]]'' (1883)
:''[[Mannfolk]]'' (1886)
:''Hjaa ho Mor'' (1890) 
:''[[Trætte Mænd]]'' (1891)
:''[[Fred (roman)|Fred]]'' (1892)
:''Den burtkomne Faderen'' (1899)

=== Diktsamlinger ===
:''[[Haugtussa]]'' (1895)
:''I Helheim'' (1901)

=== Skuespill ===
:''Uforsonlige'' (1888)
:''Læraren'' (1896)

=== Andre verk ===
:''Smaa-stubber af Alf Buestreng'' (1873)
:''Henrik Ibsens «Keiser og Galilæer»''. En kritisk Studie af G. 1873
:''Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse'' (1877)
:''[[Gud signe Noregs land]]''. [[salme (sang)|salme]] (1878)
:''Kvinnestudentar'': en sakprosatekst (1882)
:''Forteljingar og Sogur'' (1884)
:''Fri Skilsmisse'' : Indlæg i Diskussionen om Kjærlighed (1888)
:''Fri Forhandling'': Ymse stykkje (paa norsk og dansk) um Tru og Tanke 1889
:''Kolbotnbrev'' (1890)
:''[[Jonas Lie]]. En Udviklingshistorie'' (1893)
:''Knudahei-brev'' (1904) 
:''Jesus Messias'' (1906)
:''[[Odysseen|Odyssevskvædet]]'' umsetjing (1918)
:''[[Ramayana|Rama-kvædet]]. Eit gamalindisk dikt''. 1922. Sammen med [[Swami Sri Ananda Acharya|Ananda Acharya]] 
:''Dagbok 1905-1923'' (posthum utgivelse 1925&ndash;1927)
:''Tankar og utsyn'' (posthum utgivelse 1950)
:''Han Lars i Lia'' (1883)

== Minnesmerker ==
[[Fil:Knudaheio.jpg|thumb|Skulptur i stein av Arne Garborg, ved skrivestova hans i [[Knudaheio]].]]
For å fremme arven etter ekteparet, åpnet [[Garborgsenteret]] på Bryne i 2012.

Arne Garborg er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

Det er flere minnesmerker:
* Skulptur i stein ved skrivestova hans i Knudaheio.
* Skulptur i granitt i [[Byparken i Stavanger]]: «''Arne Garborg''» av [[Gunnar Janson]] fra 1947.  Resultat av innsamlingsaksjon organisert av bondeorganisasjonene etter Garborgs død. 
* Minneplate i bronse på Sandal i Stavanger. Satt opp av Madla historielag i 2001.

== Om ham ==
* Fidjestøl, Alfred: ''Frå Asker til Eden'', Samlaget, 2014.
* Obrestad, Tor: ''Arne Garborg. Ein biografi'', Oslo 2001.
* Thesen, Rolv: ''Arne Garborg. Frå jærbu til europear'', Oslo 1933.
* Thesen, Rolv: ''Arne Garborg. Europearen'', Oslo 1936.
* Thesen, Rolv: ''Arne Garborg. Europear og jærbu'', Oslo 1939.
* Time, Sveinung: Garborg i Aschehougs serie Norske forfattere i nærlys. 1979.
* Time, Sveinung: ''Arne Garborg om seg sjølv'', Den norske bokklubben 1988.
* S. Time og E. Lejon (red): Aadne Garborg, 1981, Noregs Boklag.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{NBL}}
* {{språkikon|no}} [http://www.garborg.no/ Garborg.no] Nasjonalt Garborgsenter på [[Bryne]]
* {{språkikon|no}} [https://mia.no/askermuseum/labraten Labråten]; Asker museum
* {{språkikon|no}} [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/garborg/ Garborgs tekster] – Dokumentasjonsprosjektet fra [[UiO]]. ''Skriftir i Samling'' og andre verk i digitalisert utgåve.
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20080119131013/http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1140  Garborgtekster i Ivar Aasen-tunets nettbibliotek]
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20110716075324/http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=3838 Fedraheimen i Ivar Aasen-tunets nettbibliotek]
* {{språkikon|no}} [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=arne+garborg&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Galleri Nors fotografier av Arne Garborg]
* {{Nbsøk|Garborg, Arne|bøker av|bøker med|arkiv}}
{{Wikiquote2|Arne Garborg}}
{{Wikikilden forfatter}}

{{Portal|litteratur}}
{{Garborg}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Garborg, Arne}}
[[Kategori:Arne Garborg]]
[[Kategori:Personer fra Time kommune]]
[[Kategori:Norske dagboksforfattere]]
[[Kategori:Norske salmediktere]]
[[Kategori:Nynorskforfattere]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]
[[Kategori:Ibsenforskere]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]