Redigerer Hammer (symbol)

{{Referanseløs}}
'''Hammer''' er brukt som [[symbol]] i [[kunst]] og forskjellige typer [[kjennetegn]] for sammenslutninger, i [[varemerke]]r, [[logo]]er, [[flagg]], [[segl]] og [[våpenskjold]].

[[Fil:Iveland_komm.svg‎|100px|thumb|Hammeren i [[kommunevåpen]]et til [[Iveland]] fra 1987]]

En [[hammer]] utformet som en [[grafisk]] figur, har vært et symbol fra gammel tid. Særlig betegner hammeren en [[smed]] eller en annen som arbeider med hendene.

I [[norrøn mytologi]] er hammeren et viktig [[symbol]] for [[Tor]]s hammer [[Mjølner]].

I flagg og andre kjennetegn er en hammer, [[gul]] på [[rød]] bunn, brukt av [[arbeiderbevegelsen]].

Tre hammere inngår som de sentrale figurene i mestermerket som bare kan brukes av [[håndverksmester]]e som har [[mesterbrev]]. I mestermerket er det tre hammere, plassert en over to og innenfor et sirkelrundt [[tannhjul]] som er omgitt av en [[sirkel]] og nederst av et skriftbånd med ordet MESTER som delvis dekker tannhjulets nedre del.Loven om mesterbrev fra 1986, § 1 tredje ledd, har bestemmelser om hvem som kan bruke den faglige betegnelsen mester.

Fra nyere tid har Norge [[kommunevåpen]] med en [[opprett]] hammer for [[Ballangen]], mens en skråstilt hammer er kommunevåpen for [[Iveland]]. Hammer inngår som en figur i norske [[slektsvåpen]] for blant andre slektene Gade, Klingenberg, Koren og Smith.

[[Krysslagt]] hammer og [[feisel]] er symbol for [[bergverk]]sdrift. Figurene inngår i kommunevåpenet til [[Røros]]. Plassert under en [[stilisering|stilisert]] [[kongekrone]], er figurene kjennetegn for  [[Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard]] (tidligere ''Bergvesenet'').

[[Hammer og sigd]] er brukt av [[kommunist]]iske [[organisasjon]]er,  blant annet i det tidligere [[Sovjetunionen]]s flagg.

En stilisert hammer kan være plassert sammen med – og ved siden av – en stilisert [[Tang (symbol)|tang]]. Disse to figurene har vært brukt sammen i norske segl og våpenskjold for smeder og smed[[laug]] helt fra [[middelalderen]]. Det kan ikke alltid fastslås om seglets innehaver arbeidet som smed. To hammere og en tang finnes i det [[svensk]]e [[landskapsvåpen]]et til [[Härjedalen]] som også er kommunevåpen.

[[Fil:Härjedalen vapen.svg|100px|thumb|Härjedalens våpen med tang, ambolt og to hammere]]

Sammenstillingen av en hammer og en tang finnes i flere norske personers segl, både innenfor en [[skjold (heraldikk)|skjoldformet]] innramming og uten slikt skjold. Figurene kan være utformet bare ved hjelp av enkle streker og tilsvare [[bumerke]]r. I  små segl kan det imidlertid være vanskelig å se om figurene er ment å bestå bare av streker, eller om de skal bestå av flater og kunne være våpenskjold med farger.

== Litteratur ==
*[[H.J. Huitfeldt-Kaas]] m.fl.: ''Norske [[segl|Sigiller]] fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950, bl.a. segl nr nr 199, 611, 723.
* Ernst Verwohlt: «Borgerlig [[heraldikk|heraldik]]», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', 1. bind, [[København]] 1960-64, side 102
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
*Hans Cappelen og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]]: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], [[Trondheim]] 1990
* Anders Bjønnes m. fl. ([[redaktør]]er): ''Segltegninger fra [[hylling]]ene i Norge 1591 og 1610'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Symboler]]
[[Kategori:Heraldikk]]