Vis kilden til Widsith

'''Widsith''' (= «den vidt bereiste», «den vidfarne») er et [[Gammelengelsk|angelsaksisk]] (gammelengelsk) dikt på 144 verselinjer som antagelig ble skrevet en gang på [[900-tallet]], men trekker fra en tidligere tradisjon av [[muntlig litteratur]]. Det eneste tekstfragmentet er nedskrevet i ''[[Exeterboken]]'', et manuskript med angelsaksisk poesi som ble satt sammen en gang på slutten av 900-tallet. Tittelen på diktet, ''Widsith'', er et senere tillegg da ingen av diktene i ''Exeterboken'' hadde titler. Navnet «Widsith» er navnet på den antatte ''scop'' ([[angelsaksisk]] for «[[skald]]»).

Diktet er for det meste en liste av [[Europa|europeiske]] folkestammer, konger og helter fra [[germanske språk|germansk]]e sagndiktning i Nord-Europa tilbake til [[folkevandringstiden]]. Widsith er inndelt i tre avdelinger, eller «kataloger», som på angelsaksisk ble kalt for ''tulas'' (''þulas''), det vil si «sanger» (se det [[norrøn]]e eddakvadet ''[[Rigstula]]'', «Rigs sang»). Den første ''tulas'' beskriver kjente konger og høvdinger fra diktets samtid og [[antikken]] («[[Cæsar]] styrte grekerne»), samt hvem de hersket over. Den andre ''tulas'' beskriver navn på folk og land som Widsith har besøkt, i følgende modell: «Med (navnet av en stamme) var jeg, og med (navnet på en annen stamme)». I den tredje ''tulas'' beskriver [[myte]]r og [[legende]]r fra disse reisene, i henhold til følgende modell: «(Heltens navn) jeg søkte og (heltens navn) og (heltens navn)».

Diktet bygger på gamle muntlige tradisjoner, og det er usikkert om avskriften i ''Exeterboken'' er foretatt etter et eldre skrift eller etter muntlig overlevering. Mange av navnene eksisterer i germanske og norrøne sagn. Noen nordiske folkenavn er gjenkjennelige, som ''þrowendum'' (''þrænder'', trønder) og ''hæðnas'' (norrønt ''heinir'', fra [[Hedmark|Heiðmork]]).<ref>[[Vemund Skard]]: ''Norsk språkhistorie'' bind 1 (s. 31), Universitetsforlaget 1973, iSBN 82-00-02287-0</ref>

Det avsluttes med en kort kommentar om viktigheten og berømmelsen gitt av skalder som Widsith, med mange hentydninger til gavmildheten mot skalder fra [[mesén]]er med «forstand på sanger». Om diktets litterære kvalitet ikke er stor, er dens historisk-kulturelle betydning desto større. Det inneholder blant annet den første skriftlige benevnelse av [[viking]]er som navn (linjene 47, 59, 80).
{|style="border: 0px" align=center cellpadding=2 cellspacing=0
| |linjene 45&ndash;49:
|-
| |''Hroþwulf ond Hroðgar heoldon lengest'' 
| |[[Rolf Krake|Rolf]] og [[Roar (Helges bror)|Roar]] holdt lengst
|-
| |''sibbe ætsomne suhtorfædran,'' 
| | fred sammen, farbror og brorsønn,
|-
| |''siþþan hy forwræcon wicinga cynn'' 
| | siden de jagde viking-ætt
|-
| |''ond Ingeldes ord forbigdan,'' 
| | og [[Ingjald]] skutt med bue ved spydlengde,
|-
| |''forheowan aet Heorote Heaðobeardna þrym.'' 
| | kuttet i stykker ved [[Heorot]] av [[hadubard]]enes hær.
|}
''Hroðulf'' er [[Rolf Krake]], og ''Hroðgar'' er Hroar eller Roar, bror til [[Helge Halvdansson]], Rolf Krakes far. Angelsaksiske Ingeld, norrøne [[Ingjald]], er en legendarisk kriger som også var nevnt i andre kilder. I år [[797]] skrev [[Alkuin av Tours]] et brev hvor han spør «''Quid enim Hinieldus cum Christo?''» – «Hva har Ingjald å gjøre med Kristus?»<ref>Mitchell, Bruce, et al.: ''Beowulf: An Edition with Relevant Shorter Texts''. Oxford, UK: Malden Ma., 1998. Side 225</ref> [[Heorot]] er en mjødhall som også er beskrevet i det store eposet ''[[Beowulf]]'' som «den fremste av haller under himmelen». ''Heaðobard'', eller engelsk ''heathobard'', eller på norsk «hadubard» betyr noe slikt som «krigsbardene» (''bard'' er det engelske ordet for [[skald]]. Det er bevart i [[stedsnavn]]et Bardengau<ref>[https://www.akademika.no/bardengau-eine-historische-untersuchung-u-ber-dessen-verha-ltnisse-und-u-ber-den-gu-terbesitz-der Wilhelm Hammerstein-Loxten: ''Bardengau]</ref> i [[Mecklenburg]], [[Sachsen]], og de var tilhørte [[Langobarder|langobardene]] som ifølge ''Beowulf'' ble beseiret på [[500-tallet]] av danskene, og hvor deres konge Frode falt. Dennes sønn Ingjald tok opp igjen fiendtlighetene, brente ned den danske 
kongeborgen Heorot ([[Gammel Lejre|Lejre]]), men led et avgjørende nederlag mot ''Hroðgar'' (Roar) og ''Hroðulf'' (Rolf Krake)<ref>Bugge, S.: ''Helge-digtene i den ældre Edda'' (1896). Sidene 159—163.</ref>

Diktet beskriver også [[Reidgotaland|reidgotere]] (se artikkel ''[[Röksteinen]]''), skjelner klart mellom sveaere (= [[Svitjod]]) og gøtere ([[Gøtaland]]) som to ulike folk, og indikerer at [[viking]]er var en gruppe som skilte seg fra eksempelvis [[væring]]ere.

{|style="border: 0px" align=center cellpadding=2 cellspacing=0
| |linjene 57&ndash;59:
|-
| |''Ic wæs mid Hunum'' 
| |Jag var med [[hunere]]
|-
| |''ond mid Hreðgotum,'' 
| | og med reidgotere,
|-
| |''mid Sweom ond mid Geatum'' 
| | med [[Svitjod|sveaere]] og med [[Gøtaland|gøtere]] 
|-
| |''ond mid Suþdenum.'' 
| | og med sørdanere.
|-
| |''Mid Wenlum ic wæs ond mid Wærnum'' 
| | Med ''wenlum'' var jeg og med [[væring]]er.
|-
| |''ond mid wicingum''. 
| | og med [[viking]]er.
|-
|}
Den vidtreisende poeten Widsith hevder selv å være av ætten [[myrging]]ene, og dette diktet er den eneste referanse til disse, som først hadde dratt ut i følget til «Ælhild, den kjære fredsmeglersken, fra øst for [[Angeln]] til kongen av de prektige gotere, Ermanariks hjem, den harde edbryter». Den [[Østgotere|østgotiske]] [[Ermanarik]] ble beseiret av [[hunerne]] på [[400-tallet]]. 

Det er et åpent spørsmål om Widsith bokstavelig mener seg selv, eller poetisk mener sin [[ætt]], enten som myrging eller som poet, som når «den fiktive taleren Deor benytter det retoriske «jeg» for å plassere seg selv i den samme legendariske verden som den han hadde skapt i de tidligere delene av diktet da han fortalte om Weland smed ([[Vølund smed]]), [[Teoderik den store|Teoderik goteren]], [[Ermanarik|Ermanarik goteren]], og andre legendariske skikkelser fra den germanske fortid».<ref>Niles 2003, s. 10</ref> 

I samme forbindelse: «Jeg var med [[israelitt]]ene og med [[assyrer]]ne, med [[hebreer]]e og [[inder]]e og med [[egypt]]ere...» skryter Widsith. Diktet ''[[Deor]]'' er også fra ''Exeterboken'' og trekker fra tilsvarende legendarisk materiale som ''Widsith''.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Bradley, S. A. J.  (overs.): ''Anglo-Saxon poetry: an anthology of Old English poems''. London: Dent, 1982 (oversettelse til engelsk prosa).

*John D. Niles, 1999, «Widsith and the Anthropology of the Past», Philological Quarterly.
*John D. Niles, 2003. «The myth of the Anglo-Saxon oral poet» ([http://www.findarticles.com/p/articles/mi_qa3732/is_200301/ai_n9331889/pg_10 on-line text The Myth of the Anglo-Saxon Oral Poet], online-tekst av John D. Niles)

== Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20140608162216/http://home.online.no/~joeolavl/viking/widsith-norsk-oversettelse.htm Widsith i oversettelse til norsk bokmål; "Den Vidfarne"] av Jørn O. Løset
* [http://www.georgetown.edu/faculty/ballc/oe/widsith-trans.html En oversettelse til vers] av Douglas B. Killings
* [http://www.georgetown.edu/labyrinth/library/oe/texts/a3.11.html Diktets opprinnelige angelsaksiske tekst]
* [http://www.soton.ac.uk/~enm/widsith.htm En oversettelse til moderne engelsk] av Bella Millett
* [https://web.archive.org/web/20060913235020/http://www.wwnorton.com/nael/middleages/topic_4/widsith.htm Norton Anthology of English Literature on-line:] «The linguistic and literary contexts of ''Beowulf''»

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Poesi fra middelalderen]]
[[Kategori:Gammelengelske dikt]]