Redigerer Samfunnsøkonomi

{{Samfunnsøkonomi}}
'''Samfunnsøkonomi''', også kjent som '''sosialøkonomi''', '''statsøkonomi''', '''nasjonaløkonomi''' eller bare '''økonomi''', er en [[samfunnsvitenskap]] som studerer hvordan det økonomiske liv i samfunnet fungerer. Ordet ''[[økonomi]]'' er av [[Gresk språk|gresk opphav]], og kommer av οἶκος (oikos; hus) og νόμος (nomos; lære), altså ''husholdering''.

Samfunnsøkonomi deles gjerne inn i mikroøkonomi og makroøkonomi. [[Mikroøkonomi]] er studiet av de mindre bestanddelene i økonomien, inkludert adferden til det enkelte individ, den enkelte husholdning og den enkelte bedrift. Mikroøkonomien forklarer de økonomiske prinsipper som styrer disse individuelle aktørenes handlinger. [[Makroøkonomi]] er studiet av sammenhengen mellom aggregerte økonomiske størrelser, som for eksempel [[produksjon]], [[konsum]], [[investering]]er, [[sparing]], [[sysselsetting]], [[inflasjon]] og [[konjunkturer]]. Skillet mellom mikro- og makroøkonomi er flytende, siden moderne makroøkonomi ofte har et mikroøkonomisk fundament, det vil si at makroøkonomiske utfall analyseres som summen av individuelle aktørers handlinger. I tillegg til mikro- og makroøkonomi består samfunnsøkonomi en rekke spesialiserte fagfelt som har sitt utspring i mikro- og/eller makroøkonomi. Dette er bl.a. [[internasjonal økonomi]], [[finansiell økonomi]], [[offentlig økonomi]], [[helseøkonomi]] og [[miljøøkonomi]].

Samfunnsøkonomi er både et [[teori|teoretisk]] og [[empiri]]sk fag. I samfunnsøkonomisk teori forsøker en å lage [[modell (vitenskap)|modeller]] for å forklare økonomiske sammenhenger. Modellene er gjerne formulert  [[matematikk|matematiske]] som et sett med [[ligning (matematikk)|ligninger]]. I empirisk samfunnsøkonomi forsøker en å tallfeste økonomiske sammenhenger og en forsøker å teste om de teoretiske modellene gir en god beskrivelse av virkeligheten. [[Økonometri]] er et sentralt metodefag for empirisk samfunnsøkonomi. Samfunnsøkonomi kan også være et normativt fag, hvor en ut fra økonomisk teori og empiri forsøker å gi råd om hvordan en på en mest mulig effektiv måte kan oppnå økonomiske målsetninger.

Den tradisjonelle tilnærmingen til samfunnsøkonomiske problemstillinger, gjerne omtalt som [[nyklassisk økonomi]], mainstream økonomi eller ortodoks økonomi, legger stor vekt på å redegjøre for økonomiske sammenhenger ved hjelp av presise sammenhenger som lar seg kvantifisere eller tallfeste. For å få tilfredsstillende presisjon og mulighet for å tallfeste sammenhengene, anvender økonomer gjerne matematikk.  Presisjonsnivået og bruken av matematikk er blitt kritisert av en rekke ulike økonomiske miljøer. Disse miljøene går gjerne under fellesbetegnelsen [[heterodoks økonomi]]. 

== Navn og avgrensning ==
[[Fil:Lionel Robbins.jpg|thumb|Lionel Robbins (1898-1984)]]
Ordet ''[[økonomi]]'' er av [[Gresk språk|gresk opphav]], og kommer av οἶκος (oikos; hus) og νόμος (nomos; lære), altså ''husholdering''.<ref>{{Ordbok-søk|Økonomi}}</ref>

Det har vært gjort en rekke forsøk på å gi kortfattede definisjoner av faget «samfunnsøkonomi» opp gjennom historien. Den britiske økonomen [[Alfred Marshall]] ga i 1890 følgende definisjon:

{{Sitat|Political Economy or Economics is a study of mankind in the ordinary business of life; it examines that part of individual and social action which is most closely connected with the attainment and with the use of the material requisites of wellbeing. Thus it is on the one side a study of wealth; and on the other, and more important side, a part of the study of man.|Alfred Marshall<ref>[[#refMarshall|Marshall (1920(1890))]], Bok I, kapittel I, avsnitt 1-2</ref>}}

Den kanskje mest kjente definisjonen av samfunnsøkonomi ble gitt av den britiske økonomen [[Lionel Robbins]] i 1932.
{{Sitat|Economics is the science which studies human behaviour as a relationship between ends and scarce means which have alternative uses.|Lionel Robbins<ref>[[#refRobbins|Robbins (1935(1932))]], side 16</ref>}}

Basert på Robbins’ definisjon blir samfunnsøkonomi i dag ofte definert som «studiet av anvendelsen av knappe ressurser til alternative formål.» Denne definisjonen er imidlertid noe abstrakt og er heller ikke dekkende for alle deler av faget. Den norske økonomen [[Agnar Sandmo]] har derfor foreslått følgende definisjon:
{{Sitat|Samfunnsøkonomi er studiet av hvordan det økonomiske liv i samfunnet fungerer.|Agnar Sandmo (2006)<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 13</ref>}}

Begreper som «samfunnsøkonomi», «sosialøkonomi», «statsøkonomi» eller «nasjonaløkonomi» brukes ofte for å skille faget fra «[[bedriftsøkonomi]]». Bedriftsøkonomi er beslektet med samfunnsøkonomi gjennom et felles grunnlag i [[mikroøkonomi|mikroøkonomiske teori]]. Bedriftsøkonomi skal gi kunnskaper om beslutninger på mikronivå, dvs. innenfor private og offentlige organisasjoner, med sikte på å koordinere bruk av knappe ressurser slik at de best mulig fyller organisasjonens mål. Det bedriftsøkonomske fagområdet skal samtidig sette beslutningstakeren i stand til å bedømme samfunnsmessige virkninger av slike beslutninger, og til å handle innenfor både juridiske og etiske rammer.<ref>[[#refFallan|Fallan (2010)]], side 2</ref>

I Norge ble samfunnsøkonomi kalt «statsøkonomi» på 1800-tallet, «sosialøkonomi» på 1900-tallet før begrepet «samfunnsøkonomi» ble dominerende fra begynnelsen av 2000-tallet. I Sverige kalles faget «nationalekonomi» mens det i Danmark kalles «nationaløkonomi». På engelsk ble samfunnsøkonomi opprinnelig kalt «political economy», mens begrepet «economics» gradvis ble dominerende fra 1890-tallet.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 15</ref> På tysk brukes «Volkswirtschaftslehre» og på fransk «sciences économiques».

Inspirert av engelsk har det i Norge vært forsøkt å innføre begrepet «økonomikk» som navn på faget samfunnsøkonomi. En fordel med «økonomikk» er at navnet på faget er et annet enn betegnelsen på det objektet man studerer, «økonomi», slik man på engelsk skiller mellom «economics» og «economy». Begrepet «økonomikk» har imidlertid aldri fått gjennomslag i praktisk språkbruk.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 15</ref>

== Mikroøkonomi ==
{{Hoved|Mikroøkonomi}}
[[Fil:Indifference curves showing budget line.svg|thumb|Diagrammet illustrerer konsumentens beslutningsproblem når det er to goder, X og Y. Den blå linjen representerer konsumentens [[budsjettbetingelse]], mens de røde kurvene er ''indifferenskurver''. Indifferenskurvene er avbildninger av [[Nyttefunksjon|nyttefunksjonen]] og viser kombinasjoner av godene X og Y som gir individet samme nytte. Konsumenten maksimerer sin nytte der en indifferenskurve tangerer budsjettbetingelsen; i dette tilfellet gir det konsumet Qx og Qy.]]
I samfunnsøkonomi skiller man gjerne mellom [[Mikroøkonomi|mikro]]- og [[Makroøkonomi|markoøkonomi]]. Mikroøkonomi er analyse av de økonomiske beslutningstakerne i samfunnet, slik som enkeltindivider og husholdninger eller organisasjoner som bedrifter og politiske grupper. Analysen er konsentrert om de økonomiske valgene aktørene står overfor, hvilke faktorer som påvirker beslutningen, og hvilke konsekvenser endringer i disse faktorene kan få når aktørene møtes i et [[marked]]. Makroøkonomi er på sin side studiet av aggregerte økonomiske størrelser. Skillet mellom mikro- og makroøkonomi er blitt mer utvisket med årene, ettersom mange makroøkonomiske modeller har et mikroøkonomisk fundament.<ref name="Pindyck3">[[#refPindyck|Pindyck og Rubinfeld (2009)]], side 3.</ref> 

=== Konsumentteori ===
[[Konsumentteori]]en tar for seg de økonomiske valgene til konsumenter: enkeltindivider og husholdninger. Hvor mye en person vil ønske å kjøpe av ulike [[Gode (økonomi)|goder]] (varer og tjenester), hvordan [[Etterspørsel|etterspørselen]] vil endre seg dersom prisen på et gode øker, og hvorvidt en person ønske å arbeide mer eller mindre dersom inntekten øker, er typiske spørsmål som konsumentteorien forsøker å besvare.<ref name="Pindyck4">[[#refPindyck|Pindyck og Rubinfeld (2009)]], side 4.</ref>

En sentral forutsetning i konsumentteorien er at konsumenten har begrensede ressurser. Konsumentens valgmuligheter er derfor innskrenket av en [[budsjettbetingelse]]. Budsjettbetingelsen sier at konsumentens konsum ikke kan overstige inntekten.<ref>{{Kilde www|url=http://www.investopedia.com/terms/c/consumer-theory.asp|tittel=Consumer Theory|besøksdato=2017-06-17|forfattere=|dato=|forlag=Investopedia|sitat=}}</ref>

Konsumentteorien forutsetter videre at konsumenten har preferanser for hvilke goder vedkommende ønsker å konsumere, og at disse preferansene er ''fullstendige'', ''refleksive'' og ''transitive''. Det innebærer at konsumenten kan sammenlikne alle mulige godekombinasjoner (fullstendighet), at alle godekombinasjoner er minst like gode som seg selv (refleksivitet), og at hvis godekombinasjon A er bedre enn B, og B er bedre enn C, så er A bedre enn C (transitivitet).<ref>Banerjee (2015), s. 36–37.</ref> Konsumentteorien forutsetter med andre ord at konsumenten har konsistente preferanser. Disse antagelsene er sentrale for at konsumentens preferanser skal kunne uttrykkes matematisk gjennom en [[nyttefunksjon]].<ref>Banerjee (2015), s. 39 og 50.</ref>

Konsumentens problem blir derfor å [[Optimering|maksimere]] nytten (nyttefunksjonen) når budsjettbetingelsen er gitt. Løsningen til konsumentens problem blir konsumentens etterspørselsfunksjon. Disse uttrykker konsumentens etterspørsel etter goder som en funksjon av prisen på alle goder og konsumentens inntekt.<ref>Banerjee (2015), s. 70–71.</ref>

=== Produksjonsteori ===
[[Produksjonsteori]]en studerer bedriftenes økonomiske adferd. Bedriftene bruker [[innsatsfaktor]]er som [[arbeidskraft]], [[kapital (økonomi)|kapital]] og [[råvare]]r for å produsere [[Produkt (økonomi)|produkter]]. Bedriften står overfor teknologiske grenser, slik at bedriftens produksjonsvolum avhenger av mengden innsatsfaktorer som brukes i produksjonsprosessen. Den maksimale produksjonen for et gitt nivå av innsatsfaktorer representerer den teknologiske grensen for [[produksjonsmulighetsområde]]t. Denne grensen kan uttrykkes matematisk som en [[produktfunksjon]]. En vanlig forutsetning er at hvis en [[bedrift]] bruker mer av en av innsatsfaktorene, men holder bruken av de andre konstant, vil produksjonen øke. Produksjonsøkningen vil imidlertid bli stadig mindre jo mer bedriften bruker av den bestemte innsatsfaktoren – [[Grenseprodukt|grenseproduktet]] er avtagende.

Bedriftens problem blir å maksimere [[profitt]]en (overskuddet) gitt bedriftens teknologi. Ved å løse dette problemet finner man bedriftens [[tilbudsfunksjon]], altså hvordan det optimale tilbudte kvantum avhenger av produktprisen og prisen på innsatsfaktorene, samt [[faktoretterspørselsfunksjon]]er, det vil si hvordan den optimale bruken av innsatsfaktorer avhenger av produktprisen og prisen på innsatsfaktorene.

=== Markedsstrukturer og priser ===
En tredje viktig del av mikroøkonomien er studiet av markedsstukturer og prisdannelsen. Her kobles produsenter og konsumenter sammen i et marked, og man studerer hvordan prisen dannes. Standardtilfellet er en økonomi med [[fullkommen konkurranse]], det vil si en økonomi hvor alle aktørene er så små at de ikke kan påvirke prisene. Aktørene kan dermed ikke utøve markedsmakt og må ta alle priser som gitt. I en økonomi med fullkommen konkurranse vil prisene på varer og tjenester presses ned til kostnaden ved å produsere én ekstra enhet ([[Grensekostnad|grensekostnaden]]).

Sentralt er også studiet av andre markedsformer som [[monopol]], hvor en aktør er alene på markedet, og [[oligopol]], hvor det er en begrenset mengde aktører på markedet. I disse tilfellene har aktørene markedsmakt, og kan utnytte denne til å sette priser som er høyere enn grensekostnaden.

Prisfastsettingen kan også skje gjennom [[Auksjon|auksjoner]], [[rasjonering]] og [[Konsesjon|lisensiering]].

=== Generell likevektsteori ===
[[Generell likevektsteori]] søker å forklare tilbud, etterspørsel og priser i en økonomi med flere markeder. Generell likevektsteori tar derfor hensyn til at endringer i tilbud, etterspørsel og pris i ett marked vil påvirke tilbud, etterspørsel og priser i andre markeder, og søker å finne likevekt i alle markeder samtidig. Sentralt i analysen er at det er vekselvirkninger mellom markedene på vei mot likevekt. Endres tilbud, pris eller etterspørsel i ett marked, påvirker det i sin tur det andre; endringen som skjer i det andre, påvirker det første igjen, og så videre. Vekselvirkningene fortsetter frem til man er i en ny likevekt.<ref name="Pindyck586">[[Samfunnsøkonomi#refPindyck|Pindyck og Rubinfeld (2009)]], side 586.</ref>

Slike sammenkoblinger mellom markeder kan være av forskjellig art. Et eksempel er at endringer i etterspørselen i råvaremarkedet kan påvirke prisen både i råvaremarkedet og i markedet for ferdige produkter. To andre tilfeller er produkter som er [[substitutt (økonomi)|substitutter]] eller [[komplementært gode|komplementer]] til hverandre.<ref name="Pindyck585–586">[[#refPindyck|Pindyck og Rubinfeld (2009)]], side 585–586.</ref> Substitutter er varer som kan erstatte hverandre slik at en prisøkning på det ene resulterer i at man etterspør mer av det andre;<ref name="Pindyck119">[[#refPindyck|Pindyck og Rubinfeld (2009)]], side 119.</ref> togreiser blir for eksempel mer attraktivt når prisen på flybilletter øker. Komplementære varer er på sin side varer som konsumeres sammen slik at en prisøkning på den ene varen fører til at etterspørselen etter begge varer går ned, slik som datamaskiner og programvare.<ref name="McConnell">[[#refMcConnell|McConnell, Brue og Flynn (2009)]], side 50.</ref>

=== Velferdsøkonomi ===
[[Velferdsøkonomi]] søker å sammenlikne økonomiske utfall og fastsette kriterier for å avgjøre hvilke utfall som er det beste for samfunnet som helhet. Dette kan være vanskelig siden individer ofte vil rangere de samme utfallene ulikt. Et mye brukt kriterium for et effektiv allokering av ressursene er at allokeringen er [[paretooptimalitet|paretooptimal]], det vil si at ingen kan få det bedre uten at minst en får det verre. Velferdsteori forsøker videre å fastsette normative kriterier for hva som er et godt økonomisk utfall. Dette forsøkes uttrykt i samfunnets [[velferdsfunksjon]], tilsvarende individenes nyttefunksjon. Velferdsteori er derfor nært knyttet til økonomisk politikk. Velferdsøkonomi er også et praktisk emne hvor bl.a. [[nytte-kostnadsanalyse]] inngår, for eksempel gjennom vurdering av hvilke offentlige prosjekter som er [[Samfunnsøkonomisk lønnsomhet|samfunnsøkonomisk lønnsomme]].

=== Analyse av kollektive beslutninger ===
Samfunnsøkonomer studerer også hvordan kollektive beslutninger fattes. Dette fagområdet grenser opp til [[statsvitenskap]]. Et sentralt spørsmål har vært om det er mulig å aggregere individuelle preferanser til en konsistens samfunnspreferanse. [[Arrows teorem|Arrows umulighetsteorem]] viser at en slik aggregering ikke er mulig. Andre sentrale spørsmål er knyttet til sosiale og offentlige [[valg]], beslutninger i eller dannelse av klubber, [[Komité|komiteer]] og [[Forening|foreninger]], samt sosiale konflikter og konfliktløsning.

=== Informasjon og usikkerhet ===
I samfunnsøkonomiske analyser gjør man noen ganger en forenklende antagelse om at alle aktørene har full informasjon, og at det ikke er ikke er usikkerhet. I den virkelige verden er imidlertid informasjonen ofte mangelfull og skjevt fordelt: En selger av en bruktbil vet selvsagt mye mer om bilen enn en potensiell kjøper, og en arbeidssøker vet også mye mer om sin egen arbeidsevne enn en potensiell arbeidsgiver. I samfunnsøkonomi er derfor studiet av effekten av slik [[asymmetrisk informasjon]] etter hvert blitt sentralt. 

I den virkelige verden er det også betydelig usikkerhet; ingen vet med sikkerhet om et nytt produkt blir en suksess eller en flopp. Denne usikkerheten må bedriftsledelsen ta hensyn til når de skal bestemme seg for om de vil bruke ressurser på å utvikle og markedsføre produktet eller ikke. Slike spørsmål er derfor også sentrale innen samfunnsøkonomien.

=== Intertemporale valg ===
En konsument kan velge å spare noe av inntekten dette året for å kunne øke konsumet neste år. Tilsvarende kan konsumenten låne penger for å øke konsumet i år, mot å redusere konsumet neste år (siden lånet skal betales tilbake). Konsumenten står dermed over et valg hvor konsum i en periode går på bekostning av konsum i en annen periode. Dette er et eksempel på intertemporære valg (valg over tid). Både konsumenter, bedrifter og det offentlige står overfor en rekke intertemporære valg, og studier av slike valg er sentralt i økonomi.

== Makroøkonomi ==
{{Hoved|Makroøkonomi}}
[[Makroøkonomi]] er studiet av sammenhengen mellom aggregerte økonomiske størrelser, som for eksempel [[produksjon]], [[konsum]], [[investering]]er, [[sparing]], [[sysselsetting]], [[inflasjon]] og [[konjunkturer]]. Moderne makroøkonomi er anvendelse av økonomisk teori for å redegjøre for og forstå aggregerte økonomiske sammenhenger. Makroøkonomi er således anvendt mikroøkonomisk teori.<ref name="Pindyck3" /><ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/makro%C3%B8konomi|tittel=Makroøkonomi|besøksdato=2017-06-16|forfattere=|dato=2014-05-30|forlag=Store norske leksikon|sitat=}}</ref>

=== Økonomisk vekst ===
{{Dobbeltbilde|right|GDP for Norway 1830-2013.jpg|230|GDP for Norway 1830-2013 LOG.jpg|230|BNP for Norge 1830-2013 i faste priser (milliarder 2005-kroner).|BNP for Norge 1830-2013 i [[logaritme|log]] av faste priser (2005-kroner). Med en logaritmisk skala vil konstant vekstrate vil gi en rett linje. På lang sikt er vi ikke langt unna en konstant vekstrate i Norge.}}
Hvorfor er noen land rike mens andre land er fattige? Hvorfor går noen land fra å være fattige til å bli rike, mens andre land forblir fattige? Dette har vært sentrale spørsmål i samfunnsøkonomien siden [[Adam Smith]] utga ''[[Nasjonenes velstand]]'' i 1776.

Den vanligste målet på den økonomiske velstanden til et land er [[bruttonasjonalprodukt]]et, som regel forkortet BNP. BNP er et mål for den samlede [[verdiskaping]]en i et land. Jo høyere BNP, desto rikere er landet. I de fleste land er den langsiktige trenden at BNP øker, dvs. at de fleste land opplever [[økonomisk vekst]], men veksttakten kan variere mellom land. Fra 1960 til 2010 ble f.eks. BNP nesten 60-doblet i [[Botswana]] og [[Oman]] mens BNP i samme periode kun økte med 39 % i [[Den demokratiske republikken Kongo]] og kun med 55 % i [[Liberia]].<ref>[http://databank.worldbank.org/data/views/reports/tableview.aspx World Development Indicators: GDP (constant 2005 US$) (NY.GDP.MKTP.KD)]</ref>

Det er mange årsaker til økonomisk vekst. En årsak er [[befolkningsvekst]]. En større befolkning kan produsere mer enn en liten befolkning. En annen årsak er at [[kapital]]beholdningen i økonomien øker. Mange maskiner kan produsere mer enn få maskiner. En tredje årsak er [[teknologisk utvikling]] og økt [[produktivitet]]. En godt utdannet befolkning kan produsere mer enn en lavt utdannet befolkning og effektive maskiner kan produsere mer enn mindre effektive maskiner.

En viktig bidragsyter til moderne vekstteori er [[Robert Solow]], som fikk [[Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel|Nobelprisen i økonomi]] i 1987.

=== Konjunkturer ===
{{Dobbeltbilde|right|GDP and potential GDP for Norway 1980-2013.jpg|230|Output gap for Norway 1980-2013.jpg|230|BNP og trend BNP (prikket linje) for Norge 1980-2013 i faste priser (milliarder 2011-kroner). Figuren illustrerer tydelig at den underliggende trendveksten i BNP dominerer konjunktursvingningene.|Avvik mellom faktisk BNP og trend-BNP (produksjonsgapet) i prosent av trend-BNP for Norge 1980-2013. Figuren illustrerer konjunktursvingningene i norsk økonomi.}}

Den økonomiske veksten i en økonomi er sjelden stabil, men har en tendens til å variere rundt en langsiktig trend. Slike svingninger i det økonomiske aktivitetsnivået omtales gjerne som [[konjunktur|konjunktursvingninger]]. Avviket mellom registrert utvikling for BNP og trendberegnet BNP, en differanse som ofte omtalt som [[produksjonsgap]]et, danner basis for fastsettelse av topp- og bunnpunkter for konjunkturutviklingen og for opp- og nedgangskonjunkturer samt høy- og lavkonjunkturfaser. Høykonjunktur defineres som en periode hvor faktisk utvikling i BNP ligger høyere enn trendberegningen for det økonomiske aktivitetsnivået (positivt produksjonsgap) mens lavkonjunktur defineres som en periode hvor faktisk utvikling i BNP ligger lavere enn trendberegningen for det økonomiske aktivitetsnivået (negativt produksjonsgap). En oppgangskonjunktur er perioden fra bunn- til toppunkt for det økonomiske aktivitetsnivået, mens en nedgangskonjunktur er perioden fra topp- til bunnpunkt for det økonomiske aktivitetsnivået. 

En konjunktursykel vil typisk være på mellom 5 og 8 år og forskjellen mellom en konjunkturtopp og en konjunkturbunn vil typisk utgjøre om lag 5 % av trend-BNP. Den underliggende trendveksten i BNP, som ofte kan være 2-4 % per år, vil derfor som hovedregel dominerer konjunktursvingningene. Enkelte økonomiske variabler svinger i takt med utviklingen i BNP. For eksempel vil en økning i BNP som regel falle sammen med en økning i privat konsum, og tilsvarende vil en reduksjon i BNP som regel falle sammen med en reduksjon i privat konsum. Slike variabler omtales gjerne som medsykliske. Tilsvarende vil noen variabler som svinge i motfase til utviklingen i BNP. Arbeidsledigheten vil som regel reduseres når BNP øker og arbeidsledigheten øker når BNP reduseres. Slike variabler omtales gjerne som motsykliske. I tillegg finnes det variabler som er helt uavhengig av konjunkturene og som dermed er asykliske.

=== Konsum, sparing, produksjon, sysselsetting og investeringer ===
Et sentralt emne i makroøkonomien er studiet av [[bruttonasjonalprodukt]]et og dets komponenter. Til dette er [[nasjonalregnskapet]] og [[utenriksregnskapet]] viktige verktøy. Najonalregnskapet kan brukes til å finne sammenhenger mellom bl.a. privat konsum, realinvesteringer, offentlige kjøp og nettoeksport, mens utenriksregnskapet gir en oversikt over real- og finanstransaksjoner med utlandet. Sentrale spørsmål er hva som bestemmer samlet (aggregert) tilbud av varer og tjenester og samlet etterspørsel etter varer og tjenester, og hvordan dette påvirker sysselsettingen.

=== Priser og inflasjon ===
[[Inflasjon]], eller prisstigning, er et generelt fall i pengeverdien, eller en generell økning av prisene på et bredt spekter av varer og tjenester. Det motsatte, altså prisnedgang på et bredt spekter av varer og tjenester, kalles [[deflasjon]].  

De fleste land har målsetninger om å holde inflasjonen relativt lav, men ikke negativ (deflasjon). Mange sentralbanker har et bestemt nivå på inflasjonen som det mest sentrale styringsparameteren. I Norge har [[Norges Bank]] ansvaret for [[pengepolitikk]]en. Siden 29. mars 2001 har «[[Inflasjonsmålet]]» vært det operative målet for pengepolitikken. Målet i Norge er at inflasjonen skal ligge på 2,5 prosent.

Inflasjon måles ofte ved å sette sammen prisindekser som dekker et bredt varespekter. I Norge er det Statistisk sentralbyrå som har ansvaret for å måle inflasjonsutviklingen.

Inflasjon skyldes som regel at pengemengden stiger raskere enn produksjonen. Dermed blir det «flere penger som jakter færre varer».

== Matematiske- og kvantitative metoder ==

=== Økonometri ===
[[Økonometri]] er et fagfelt som ligger i grenselandet mellom samfunnsøkonomi og [[statistikk]]. Økonometri forsøker å skape en bro mellom økonomisk teori og den virkelige verden, og har tre hovedbruksområder:
#Tallfeste sammenhenger mellom økonomiske variable.
#Teste hypoteser utledet fra økonomisk teori.
#Predikere fremtidig økonomisk aktivitet.
[[Regresjonsanalyse]] er det grunnleggende verktøyet innenfor økonometri.

=== Spillteori ===
Spillteori er studiet av hvordan aktører tilpasser seg, når de vet at andre aktører tar hensyn til deres valg. Et klassisk eksempel er [[fangens dilemma]], hvor to medsammensvorne kriminelle blir tatt inn til separate avhør. Dersom bare en tilstår, vil han slippe fri, mens den som ikke tilstår vil få lang fengselsstraff. Dersom begge tilstår får begge halvparten så lang straff, og dersom ingen tilstår får begge en kort fengselsstraff. I dette spillet vil det være rasjonelt for begge fangene å tilstå, selv om det kollektive resultatet ville vært bedre om begge nektet.

Spillteori baserer seg på at begge aktørene handler rasjonelt og er profittmaksimerende. Aktørene vil tilpasse seg i ''Nash-likevekten(e)''. I en ''Nash-likevekt'' ønsker ingen av aktørene å bytte valg, dersom de vet hva den andre har valgt. Dersom ''Nash-likevekten(e)'' er den løsningen som totalt sett gir det beste utfallet for begge parter, kalles den ''[[paretooptimalitet|paretooptimal]]''.

=== Eksperimenter ===
Eksperimenter og laboratorieforsøk er siden 1970-tallet blitt tatt i bruk for å analysere og kartlegge hvordan mennesker faktisk foretar sine økonomiske valg. [[Atferdsøkonomi|Adferdsøkonomi]], dvs. bruk av eksperimenter og laboratorieforsøk i økonomisk forskning, brukes til å modifisere og teste grunnleggende økonomiske forutsetninger. En slik grunnleggende forutsetning er ''homo economicus''-forutsetningen innen mikroøkonomi, dvs. forutsetningen om at alle mennesker er rasjonelle og alltid foretar de valg som maksimerer egen nytte. Adferdsøkonomi har sitt utspring i [[kognitiv psykologi]] med [[Daniel Kahneman]] og [[Amos Tversky]] som pionerer.<ref> {{Kilde artikkel
  | forfatter    = Ringstad, Vidar
  | tittel       = Kognitiv psykologi og atferdsøkonomi
  | publikasjon  = Samfunnsøkonomen
  | utgivelsesår = 2013
  | bind         = 127
  | nummer       = 7
  | side         = 25-33
 }}</ref>

== Spesialiserte grener innen samfunnsøkonomi ==

=== Offentlig økonomi ===
[[Offentlig økonomi]] er studiet av økonomisk politikk, med særlig fokus på [[offentlig sektor]]s produksjon av varer og tjenester og finansieringen av offentlig sektor gjennom [[skatt]]er. Fagområdet er både deskriptivt – gjennom analyser av de økonomiske virkningene av økonomisk politikk – og normativt – gjennom anbefalinger om hvilken økonomisk politikk som mest effektivt kan nå et gitt politisk mål. Offentlig økonomi er basert på [[velferdsøkonomi]]en innen [[mikroøkonomi|mikroøkonomisk teori]].

=== Utdanningsøkonomi ===
[[Utdanningsøkonomi]] er studiet av økonomiske problemstillinger knyttet til utdanning. Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.<ref>{{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Brewer, Dominic J. og Patrick J. McEwan 
  | utgivelsesår   = 2010
  | tittel         = Economics of Education
  | utgave         =
  | utgivelsessted =
  | forlag         = Elsevier Ltd.
  | isbn           = 9780080965307
  | språk          = engelsk
 }}</ref>

=== Arbeidsmarkedsøkonomi ===
[[Arbeidsmarkedsøkonomi]], på engelsk «labour economics», er studiet av arbeidsmarkedet. Faget bygger både på [[makroøkonomi]] og [[mikroøkonomi]]. I makro behandles sammenhengen mellom arbeidsløshet og lønnsnivå, og hvordan lønnsnivået dannes. En studerer også forskjeller i arbeidsledighet og sysselsetting mellom land. I mikro forsøker en å forklare aktørenes adferd og tilpasning i arbeidsmarkedet, og hvordan summen av aktørenes adferd skaper en markedsløsning.<ref>{{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Torp, Hege, Erling Barth og Olav Magnussen
  | utgivelsesår   = 1994
  | tittel         = Arbeidsmarkedsøkonomi
  | utgivelsessted =
  | forlag         = Universitetsforlaget
  | isbn           = 9788291348056
 }}</ref>

=== Næringsøkonomi ===
[[Næringsøkonomi]], på engelsk kjent som «industrial organization», er studiet av konkurranse og strategisk interaksjon mellom bedrifter som har markedsmakt. Markeder med [[perfekt konkurranse]] eller [[monopol]] forekommer sjelden i virkeligheten. De fleste markeder er karakterisert ved (imperfekt) konkurranse mellom et fåtall bedrifter. I en slik situasjon vil det være strategisk interaksjon mellom bedrifter - en bedrifts strategivalg (f.eks. pris) påvirker lønnsomheten til andre bedrifter og dermed deres strategivalg. Innen næringsøkonomi utvikles teorier og modeller for imperfekt konkurranse ([[oligopol]]), hvor det fokuseres på sentrale strategiske variabler som prising, produktdifferensiering, etablering, FoU og markedsføring.<ref>{{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = [[Jean Tirole|Tirole, Jean]]
  | utgivelsesår   = 1988
  | tittel         = The Theory of Industrial Organization
  | utgave         =
  | utgivelsessted =
  | forlag         = The MIT Press
  | isbn           = 9780262200714
  | språk          = engelsk
 }}</ref>

=== Utviklingsøkonomi ===
[[Utviklingsøkonomi]] er et studiet av økonomien i [[utviklingsland]]. Utviklingsøkonomi vurderer hvordan man skal fremme økonomisk vekst i disse landene ved å forbedre faktorer som helse, utdanning, arbeidsforhold, nasjonal og internasjonal politikk og markedsforhold. Den undersøker både [[makroøkonomi]]ske og [[mikroøkonomi]]ske forhold knyttet til strukturen i et utviklingsland økonomi og hvordan økonomien kan skape effektiv nasjonal og internasjonal vekst.<ref>{{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Tay, Debraj
  | utgivelsesår   = 1998
  | tittel         = Development Economics
  | utgave         =
  | utgivelsessted =
  | forlag         = Princeton University Press
  | isbn           = 9780691017068
  | språk          = engelsk
 }}</ref> Utviklingsøkonomi kan sies å ha startet med [[Adam Smith]]s ''[[Nasjonenes velstand]]'' fra 1776 hvor han forsøkte å forklare hvorfor noen land er rike mens andre land er fattige.

=== Ressursøkonomi ===
[[Ressursøkonomi]] er studiet av hvordan samfunnet allokerer beholdninger av knappe naturressurser som fisk, skog, ferskvann, olje og andre naturlig forekommende naturressurser. Det skilles mellom [[fornybare ressurser]] og [[ikke-fornybare ressurser]]. For at en ressurs skal være fornybar, må den vokse eller fornye seg i et tempo som er relevant for menneskelig aktivitet. Et sentralt spørsmål innen ressursøkonomi er å finne en optimal utvinningstakt av naturressurser.<ref>{{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Conrad, Jon M.
  | utgivelsesår   = 1999
  | tittel         = Resource Economics
  | utgave         =
  | utgivelsessted =
  | forlag         = Cambridge University Press
  | side           = 1
  | isbn           = 0521640121
  | språk          = engelsk
  | url            = http://catdir.loc.gov/catdir/samples/cam032/98049529.pdf
 }}</ref>

=== Miljøøkonomi ===
[[Miljøøkonomi]] er grunnleggende mikroøkonomisk teori for bedriftsadferd, anvendt på forurensningsproblemstillinger. I dette feltet drøftes særlig hvilke konsekvenser ulike virkemidler for å redusere forurensning vil ha. Reguleringer eller forbud, utslippskvoter og avgifter vil ha ulike konsekvenser for bedriftene, for de ansatte og for miljøet.

En grunnleggende normativ læresetning i miljøøkonomi er at den utslipperen som har lavest betalingsvillighet for sin forurensning, bør slutte å forurense først. Både utslippskvoter og avgifter vil i prinsippet bidra til at utslippsreduksjoner skjer på det billigste stedet først.

Fagområdet har berøringspunkter med, men skiller seg fra [[grønn økonomi]] (økologisk økonomi).

== Samfunnsøkonomisk idéhistorie ==
{{Utdypende artikkel|Økonomisk idehistorie}}
Samfunnsøkonomiske emner har blitt diskutert og debattert siden [[antikken]], men det var først på slutten av 1700-tallet at samfunnsøkonomi fremsto som en egen fagdisiplin, adskilt fra [[filosofi]], [[historie]] og andre samfunnsvitenskaper.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 24</ref>

=== Adam Smith ===
[[Fil:AdamSmith.jpg|thumb|Skotten [[Adam Smith]] (1723–1790) regnes som grunnleggeren av faget samfunnsøkonomi med publiseringen av ''[[Nasjonenes velstand]]'' i 1776.]]
De fleste økonomer regner grunnleggelsen av samfunnsøkonomi som et eget fag, til den skotske filosofen [[Adam Smith]]s (1723–1790) utgivelse av ''[[Nasjonenes velstand]]'' (''An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations'') i 1776. 

Smith er mest kjent for teorien om «[[den usynlige hånd]]». Dersom den enkelte forfølger sin egeninteresse, så vil markedsmekanismen og konkurransen føre til at nasjonalinntekten bli så høy som mulig. Smith blir derfor ofte forbundet med [[markedsliberalisme]].<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 46-52</ref> Smith var også en sterk kritiker av [[merkantilismen]], og tok til orde for frihandel.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 54-55</ref>

Smiths ga også et viktig bidrag til den klassiske teorien for prisdannelse – verditeorien. Smith mente at de relative priser på varer bestemmes av forholdet mellom den arbeidsinnsats som skal til for å produsere disse varene. Dette innebærer at dersom det tar dobbelt så lang tid å fange en bever enn en hjort, så vil prisen på beveren være det dobbelte av prisen på hjorten. Smith mente videre at i ethvert samfunn vil lønn (prisen på arbeid), profitt (prisen på kapital) og [[grunnrente]]n (prisen på areal) alle tendere mot et normalnivå, og disse normalnivåene for faktorprisene bestemmer «den naturlige pris» på produktet. Markedsprisene kan på kort sikt avvike fra den naturlige pris, men markedsprisene vil alltid tendere tilbake mot den naturlige pris.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 40-46</ref>

=== Den klassiske skole ===
Adam Smith dannet utgangspunktet for den klassiske skole innen samfunnsøkonomien. Hans viktigste etterfølgere var Thomas Malthus, David Ricardo og John Stuart Mill.

[[Thomas Robert Malthus]] (1766–1834) er mest kjent for sin befolkningshypotese. I ''[[Om befolkningslova]]'' (''An Essay on the Principle of Population'') (1798) hevder Malthus at befolkningen vil vokse som en [[geometrisk rekke]] (1, 2, 4, 8, 16 osv.) mens matvareproduksjonen vil vokse som en [[aritmetisk rekke]] (1, 2, 3, 4, 5 osv.). Befolkningsveksten vil dermed være sterkere enn veksten i tilgangen på mat. Malthus hevder at elendighet (hungersnød) og synd (fødselskontroll) bidrar til å holde befolkningsveksten nede og i takt med utviklingen i matforsyningen, slik at mattilgangen per person presses ned mot et eksistensminimum.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 61-65</ref> Et annet originalt bidrag var hans teori om at etterspørselen kunne bli for lav til å sikre full sysselsetting. På dette området foregrep Malthus teorien til [[John Maynard Keynes|Keynes]].<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 66-67</ref>

[[David Ricardo]] (1772–1823) er mest kjent for sin teori for internasjonal handel. Ricardo viste at to land (som handler med to varer) kan tjene på å handle med hverandre, selv om det ene landet var mer produktiv enn det andre i produksjon av begge varer. Dette skyldes at landene spesialiserer seg i produksjon av den varen hvor produksjonen er relativt sett mest produktiv. Handelen blir lønnsom fordi landene utnytter sine [[komparative fortrinn]].<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 74-76</ref>

[[John Stuart Mill]] (1806-1873) ga i 1848 ut ''Principles of Political Economy''. Dette var det engelskspråklige standardverket om samfunnsøkonomi fram til 1890.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 83</ref> Mills mest originale bidrag er hans ide om at tilbud og etterspørsel er funksjoner av pris, og likevekt som en situasjon hvor prisene er slik at tilbudet er lik etterspørselen. Mills pristeori innebærer at det er markedsmekanismenes tendens til å skape likhet mellom tilbud og etterspørsel som er det grunnleggende prinsipp for prisdannelsen. Mills teorier for internasjonal handel inneholder også ansatsen til [[generell likevektsteori]], altså at likevekt oppnås i alle markeder simultant.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 86-90</ref>

=== Den marginalistiske revolujon ===
[[Fil:Walrass.jpg|thumb|[[Leon Walras]] (1834-1910) var den første som utarbeidet en matematisk formulert generell likeveksteori]]
På 1870-tallet foregikk det en vesentlig omlegging av økonomisk teori, både i stil og innhold. Tre karakteristiske trekk var:
* Det ble lagt større vekt enn før på å basere samfunnsøkonomisk analyse på teorier om de enkelte økonomiske aktørers adferd.
* Det ble sterkere fokusering på markedenes etterspørselsside med tilsvarende kritikk av klassikernes arbeidsverdilære. Grensenytte ble et nytt og sentralt teoretisk begrep.
* Det ble mer bruk av matematisk formalisering, først og fremst i form av anvendelser av differensialregning.
Disse tre trekkene ble forent i det som gjerne kalles den marginalistiske tilnærmingsmåte til økonomisk analyse.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 146-147</ref> Sentrale bidragsytere til den marginalistiske revolusjon var William Stanley Jevons, Carl Menger og Leon Walras. Disse dannet utgangspunkt for det som senere er blitt omtalt som «[[nyklassisk økonomi|nyklassisk]]» eller «neoklassisk» økonomi.

[[William Stanley Jevons]] (1835-1882) hadde som formål å gjøre samfunnsøkonomi til en matematisk og kvantitativ vitenskap etter modell av naturvitenskapene. Et av hans sentralt bidrag var teorien om at grensenytten (eller marginalnytten) av et gode er en fallende funksjon av kvantum. Jo mer du har av et gode, desto mindre glede vil du ha av ytterligere en enhet av det samme godet. I pristeorien legger han mer vekt på etterspørselssiden og en teori om konsumadferd. Jevons hadde ambisjoner om å utvikle en generell teori om prisdannelse der produksjonskostnadene og konsumentenes nytte skulle spille sideordnede roller. Han klarte imidlertid aldri å utvikle en slik teori fullstendig. Jevons var også en pioner innenfor empirisk økonomi gjennom sin analyse av sammenhengen mellom økonomiske konjunkturer og variasjoner i [[solflekk]]aktiviteten.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 147-155</ref>

[[Carl Menger]] (1840-1921) utvidet pristeorien til ikke bare å omfatte konsumgoder, men også produksjonsfaktorer. Verdien av produksjonsfaktorene var avledet av verdien av de konsumgodene de var med på å produsere. Menger ble også en sentral inspirasjonskilde for en gruppe økonomer som senere gikk under navnet «[[den østerrikske skole]]».<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 156-163</ref>

[[Leon Walras]] (1834-1910) så det som sin hovedoppgave å formulere økonomisk teori i et matematisk språk. Hans viktigste bidrag til økonomisk teori var at han var den første som utarbeidet en [[generell likevekt]]steori i form av en eksplisitt formulert matematisk modell. Walras viste i sin generelle likevektstoeri at om vi har likevekt i alle unntatt ett marked, da er det likevekt også i det siste markedet. Dette er i dag kjent som [[Walras lov]].<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 165-182</ref>

=== Andre generasjons marginalister ===
[[Fil:Marshall's Supply and Demand Graph.png|thumb|[[Alfred Marshall]]s (1842-1924) pris-kvantum-diagram.]]
[[Fil:Vilfredo Pareto 1870s2.jpg|thumb|[[Vilfredo Pareto]] (1848-1923) er mannen bak [[pareto-optimalitet]] som et kriterium for samfunnsøkonomisk effektivitet.]]
[[Alfred Marshall]] (1842-1924) er mest kjent for å ha utviklet [[partiell likevektsteori]], altså studiet av tilbud og etterspørsel i ett marked. Han analyserte dette grafisk i et pris-kvantum-diagram hvor etterspørselen illustreres med en  fallende [[etterspørselskurve]] og tilbudet med en stigende [[tilbudskurve]]. Likevekten er representert ved det punktet der etterspørsels- og tilbudskurven skjærer hverandre. Her er prisen slik at tilbudet er lik etterspørselen og markedet er i likevekt. Marshall tok også i bruk begrepet [[etterspørselens priselastisitet|etterspørselselastisitet]] som et mål på hvor prisfølsom etterspørselen etter et gode er. Etterspørselselastisiteten måler den relative endringen i etterspørselen dividert på den relative endringen i prisen. En fordel med dette målet er at det er helt uavhengig av hvilke enheter kvantum og pris måles i. Marshall utga i 1890 ''Principles of Economics''. Dette var i mange år den sentrale læreboken i samfunnsøkonomi.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 183-201</ref>

[[Francis Ysidro Edgeworth]] (1845-1926) er mest kjent for sin analyse av markedslikevekt i en [[bytteøkonomi]]. Edgeworth kom med to viktige bidrag til nytteteorien. For det første antok han at totalnytten var en funksjon av alle goder og ikke en sum av nytten av hvert enkeltgode. For det andre innførte han begrepet [[indifferenskurve]], altså en kurve i et godediagram som går gjennom alle punkter hvor nytten er den samme. I dag er Edgeworths navn knyttet til «[[Edgeworth's bytteboks]]», men dette diagrammet ble egentlig første gang tegnet av Vilfredo Pareto.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 203-210</ref>

[[Vilfredo Pareto]] (1848-1923) er mest kjent for å ha grunnlagt moderne [[velferdsteori]] og for sin formulering av et kriterium for samfunnsøkonomisk effektivitet.  Vi sier at en allokering (fordeling) av goder mellom individer er [[pareto-optimal]] dersom det ikke er mulig å øke nytten for ett individ uten at nytten for noen andre blir redusert. Dette innebærer det ikke lenger er mulig å gjennomføre gjensidig fordelaktige byttehandler og at markedlikevekten er effektiv.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 210-217</ref>

[[Arthur Cecil Pigou]] (1877-1959) viste at markedslikevekten i enkelte tilfeller ikke var samfunnsøkonomisk effektiv. Han argumenterte for at dette skyldtes at «privat marginalt nettoprodukt» og «sosialt marginalt nettoprodukt» ikke var like. To eksempler på dette er et [[monopol]] hvor likevekten i markedet er kjennetegnet ved at konsumentens [[marginal betalingsvillighet|marginale betalingsvillighet]] er høyere enn [[marginalkostnad]]en ved produksjonen og ved forurensende produksjon hvor markedslikevekten er kjennetegnet ved at marginalkostnaden inkludert miljøkostnaden er høyere enn betalingsvilligheten for sluttproduktet. Pigou viste at samfunnsøkonomisk effektivitet kunne oppnås dersom myndighetene grep inn i markedet med subsidier eller skatter. Miljøavgifter blir i dag derfor ofte omtalt som [[Pigou-skatt]]er. Pigou var en pioner innen [[offentlig økonomi]] og analyserte bl.a. hvordan staten bør fordele sine utgifter og hvordan skattesystemet bør utformes for å minimere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved skattlegging.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 217-224</ref>

[[Knut Wicksell]] (1851-1926) generaliserte og videreutviklet teorien om produksjon og bedriftenes adferd. Han var bl.a. den første som formulerte en matematisk [[produktfunksjon]] og viste at bedriftene ville tilpasse seg slik at [[grenseproduktivitet]]en var lik faktorprisen, dvs. at den merverdien som kan skapes ved å bruke en enhet mer av en innsatsfaktor er lik prisen på denne innsatsfaktoren. Wicksell formulerte også en makroøkonomisk teori for prisnivå kalt «den kumulative prosess». Han mente at «den naturlige rente» ble bestemt av [[realavkastning]]en av kapitalen. Hvis markedsrenten var lik den naturlige rente, så ville inflasjonen være lik null. Dersom markedsrenten var lavere enn en den naturlige rente, ville dette gi økt etterspørsel etter realkapital og positiv inflasjonsrate. Denne prosessen ville fortsette helt til markedsrenten igjen var lik den naturlige rente. Wicksell argumenterte for at det beste for samfunnet var et svakt stigende prisnivå og mente derfor at prisstabilitet burde være en norm for myndighetenes politikk.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 226-237</ref>

[[Irving Fisher]] (1867-1947) var den første som konstruerte diagrammet der [[indifferenskurve]]n kombineres med konsumentens [[budsjettlinje]], og der optimum er karakterisert ved at budsjettlinjen. Han lagde også et tilsvarende diagram hvor han viste at profittmaksimering innebærer at den [[marginale transformasjonsrate]] mellom to varer, dvs. forholdet mellom grensekostnadene, må være lik forholdet mellom vareprisene. Dermed hadde Fisher laget to sentrale byggeklosser i en generell likevekstmodell. Fisher kom også med viktige bidrag innen kapital- og investeringsteori. Han argumenterte bl.a. for at konsumet i en periode ikke er bestemt av inntekten i den perioden, men av forventet livsinntekt. Sparing blir da et virkemiddel for å sikre at man får fordelt konsumet på en optimal måte over livsløpet uavhengig av når en har inntekt. Fisher viste også at det var optimalt å investere inntil kapitalens grenseproduktivitet var lik renten. Fisher var også opptatt av pengenes rolle i samfunnet. Han var en [[kantitetsteorien|kvantitetsteoretiker]] og mente at prisnivå multiplisert med [[BNP]] i realverdi var lik [[pengemengde]]n multiplisert med [[pengenes omløpshastighet]]. Siden BNP var gitt av realsiden i økonomien var det pengemengden som bestemte prisnivået.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 238-245</ref>

=== Teorier om ufullkommen konkurranse ===
På begynnelsen av 1900-tallet var modellen for fullkommen konkurranse dominerende i den teoretiske litteraturen, men det var innenfor forskningsmiljøene en følelse av at denne modellen ikke ga noe realistisk bilde av hvordan en moderne markedsøkonomi faktisk fungerte. 

[[Edward Chambelin]] (1899-1967) studerte «monopolistisk konkurranse». Han konkluderte bl.a. med at produsentene hadde et insentiv til å lage produkter som skilte seg så mye som mulig fra konkurrentens produkter, fordi graden av produktdifferensiering vil bestemme styrke av produsentenes monopolsituasjon.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 251-253</ref> 

[[Joan Robinsom]] (1903-1983) analyserte «ufullkommen konkurranse», dvs. en bedrift som hadde monopol på sitt eget produkt, men var utsatt for konkurranse fra andre bedrifter som produserte nære substitutter. Hun analyserte også virkningene av ufullkommen konkurranse på prisdannelsen i faktormarkedene. Hun viste også at en monopolist som solgte det samme produktet i to land ville ta høyest pris i det markedet hvor etterspørselen var minst prisfølsom.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 253-256</ref>

[[Harold Hotelling]] (1895-1973) analyserte konkurransen mellom to produsenter som produserte samme vare, men hvor konsumentene likevel kunne ha preferanse for å kjøpe fra den ene [[duopol]]isten og ikke den andre. Han viste bl.a. at når det var ved å transportere varer fra produsentene til konsumentene, ville den produsenten med den gunstigste lokaliseringen utnytte lokaliseringsfordelen gjennom å ta en høyere pris enn konkurrenten med en midre gunstig lokalisering. Med sine arbeider generaliserte Hotelling Cournots duopolmodell, utviklet lokaliseringsteorien og viste at økonomiske modeller også kunne belyse videre problemstillinger enn de rent samfunnsøkonomiske. Hotelling kom også med viktige bidrag innen [[offentlig økonomi]] og innen teorien for utnyttelse av begrensede naturressurser. Hans mest kjente resultat, «[[Hotellings regel]]», sier at dersom man skal oppnå en optimal utnyttingsgrad over tid, må prisen på ressursen stige i en takt som tilsvarer realrenta i markedet.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 257-260</ref>

[[Heinrich von Stackelberg]] (1905-1946) analyserte et duopol hvor hver av produsentene kan velge å være «leder» eller «følger». En følger tar den andre bedriftens produksjon som gitt og maksimerer på dette grunnlag sin egen profitt. En leder tar den andres tilpasning til sitt eget produksjonsvolum som gitt og maksimerer profitten under denne forutsetningen. Hvis en er leder og en er følger, får vi en «[[Stackelberg-likevekt]]» hvor lederen får størst produksjon og størst profitt. Dersom begge er følgere får vi en «[[Cournot-likevekt]]» og dersom begge er ledere, så får vi ingen likevekt.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 260-262</ref>

[[Frederik Zeuthen]] (1888-1959) analyserte et bilateralt monopol, der en arbeidsgiversammenslutning og en fagforening forhandler om lønnen. Teoretisk var dette en viktig forløper for den senere [[spillteori|spillteoretiske]] behandlingen av forhandlinger.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 262-264</ref>

=== Keynes === 
[[Fil:Keynes 1933.jpg|thumb|[[John Maynard Keynes]] (1883-1946)]]
Briten [[John Maynard Keynes]] publiserte sitt hovedverk ''The General Theory of Employment, Interest and Money'' &nbsp;i 1936. Hovedmålet med dette verket var å belyse den kraftige økonomiske nedgangskonjunkturen i verdensøkonomien. Tradisjonell neoklassisk teori var ikke i stand til å forklare hvorfor en så stor del av arbeidsstyrken kunne være arbeidsledig. Ifølge de aller enkleste og mest stiliserte neoklassiske modellene kan lønningene justeres momentant og kostnadsfritt.  Prisen på arbeidskraft (lønningene) vil justeres slik at det ikke på noe tidspunkt er noen som er ufrivillig arbeidsløse.

Et varig bidrag fra Keynes var at vedvarende [[arbeidsledighet]] kan skyldes stivheter i lønns- og prisdannelsen. Det skal mye til før fagforeningene godtar at lønningene settes ned. Lavere etterspørsel fører da til at sysselsettingen faller, ikke lønningene. Slik stivhet kalles lønnsrigiditet.

Keynes' arbeid førte også til at [[makroøkonomi]] ble etablert som en sentral del av faget.

=== Forventningsdannelse og velferdsmål === 
I 1960 publiserte [[John Muth]] sin formalisering av [[rasjonelle forventinger|rasjonell, fremadskuende forventningsdannelse]].

1950- og 1960-tallet var en periode med hvor det så ut til å være en negativ korrelasjon mellom inflasjon og arbeidsledighet. På slutten av 1960-tallet hevdet [[Milton Friedman]] at fordi innbyggernes forventninger avhenger av deres erfaringer (adaptive), ville denne sammenhengen bryte sammen om myndighetene forsøkte å utnytte den for å holde arbeidsledigheten lav.  Resultatet ville i stedet bli høy inflasjonen og høy arbeidsledighet. Dette inntraff på 1970-tallet, og ble kalt [[stagflasjon]]. Den amerikanske økonomen [[Paul Krugman]] har kalt spådommen om stagflasjon en av de store intellektuelle triumfer i etterkrigstidens samfunnsøkonomi<ref>[[Paul Krugman]]: [http://www.nybooks.com/articles/19857 Who Was Milton Friedman?] ''The New York Review of Books''</ref>

=== Intertemporal makroøkonomi ===
[[Finn Kydland]] og [[Edward Prescott]] viste mot slutten av 1970-tallet at [[konjunkturer]] kunne redegjøres for som en dynamisk prosess hvor individene i samfunnet gjør så godt de kan gitt informasjonen om reelle forhold i økonomien som de har til rådighet, og så reoptimerer når ny informasjon blir tilgjengelig.

== Heterodoks økonomi ==
{{Hoved|Heterodoks økonomi}}
[[Fil:Karl Marx coloured.gif|thumb|[[Karl Marx]] (1818-1883) er den viktigste inspirasjonskilden for [[marxistisk økonomi]].]]
[[Fil:Ludwig von Mises.jpg|thumb|[[Ludwig von Mises]] (1881-1973) er en av de viktigste representanter for «[[den østerrikske skole]]».]]
[[Fil:Marilyn Waring.jpg|thumb|[[Marilyn Waring]] (1952-) ga i 1988 ut ''If Women Counted: A New Feminist Economics'' med grunnleggende kritikk av systemet for [[nasjonalregnskap]].]]

Den tradisjonelle tilnærmingen til samfunnsøkonomiske problemstillinger, gjerne omtalt som [[nyklassisk økonomi]], mainstream økonomi eller ortodoks økonomi, er basert på enkelte grunnleggende forutsetninger. Sentrale forutsetninger er bl.a. antagelsene om rasjonelle, nyttemaksimerende individer og markeder som går mot likevekt. I tillegg er det innen nyklassisk økonomi utstrakt bruk av matematiske modeller for å forklare økonomiske sammenhenger. Både de grunnleggende forutsetningene og vetleggingen av matematisk formalisme er blitt kritisert av en rekke ulike økonomiske miljøer. Disse miljøene går gjerne under fellesbetegnelsen [[heterodoks økonomi]] og omfatter bl.a. [[sosialisme|sosialistisk økonomi]], [[marxisme|marxistisk økonomi]], [[institusjonell økonomi]], [[evolusjonær økonomi]], [[den østerrikske skole]] og [[feministisk økonomi]].

=== Sosialistisk økonomi ===
[[Oskar Lange]] (1904-1965) utviklet på 1930-tallet en teori for desentralisert sosialisme, også kalt «markedssosialisme». I det markedssosialistiske system ville bedriftene være eid av staten, og de ville bli instruert av staten til å maksimere profitten. I et slikt system ville imidlertid prisene ikke bli bestemt av markedet, men av et sentralt planbyrå. Planbyrået skulle kontinuerlig overvåke markedet og justere prisene slik at tilbudet og etterspørselen balanserte. Gjennom denne prosessen ville planbyrået styre mot en likevekt med effektiv ressursbruk.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 269-273</ref>

=== Institusjonell økonomi ===
{{Hoved|Institusjonell økonomi}}
«Den institusjonelle skole» i USA har sitt utspring i arbeidene til [[Thorstein Veblen]] (1857-1929). Veblen mente at nyklassisk økonomi bygget på en urealistisk menneskeoppfatning. Den rådende økonomiske teorien om individuell adferd beskrev mennesket som en rasjonelt kalkulerende aktør som utelukkende tok hensyn til en snevert definert egeninteresse. I virkeligheten, hevdet Veblen, var mennesket styrt av instinkt og vaner formet av den sosiale interaksjonen mellom enkeltmennesker og av samfunnets materielle grunnlag. Via teknologiske endringer var disse forholdene i stadig utvikling. Veblen mente videre at en økonomisk teori som fokuserer på likevekt, fratar seg muligheten til å forstå en dynamisk og evolusjonær samfunnsutvikling. Veblen alternative forklaring på menneskelig adferd var at den i stor grad var motivert av ønsket om å oppnå sosial anerkjennelse og prestisje. Dette ledet gjerne til iøynefallende forbruk og sløsing med samfunnets ressurser.<ref>[[#refSandmo|Sandmo (2006)]], side 248-251</ref>

=== Evolusjonær økonomi ===
[[Evolusjonær økonomi]] er en teoritradisjon som har røtter i den norsk-amerikanske økonomen [[Thorstein Veblen]]s kritikk av nytteteori og likevektsteori. Begrepet ble skapt av Veblen med artikkelen «Why is Economics not an Evolutionary Science?» i 1898.

=== Den østerrikske skole === 
[[Carl Menger]] Edler von Wolfesgrün var en østerriksk økonom. Han var en sentral bidragsyter til den marginalistiske revolusjon som fant sted i økonomifaget omkring 1870, og regnes som grunnleggeren av den fagretningen som er kjent under betegnelsen [[den østerrikske skole]]. Mengers viktigste bidrag var at grensenytten eller marginalnytten av en vare er den samme i en hver anvendelse av varen. Derimot har hvert individ subjektive og individuelle nytteskalaer, og disse danner utgangspunkt for dannelsen av relative markedspriser. Senere ble [[Eugen Von Böhm-Bawerk]] kjent for sitt arbeid med kapital og renteteori.

I 1913 bidro [[Ludwig Von Mises]] med en teori om penger og kreditt som var opphavet til den østerrikske konjunktursyklusteorien. Det var en teoriene som beskrev finansielle kriser og hvordan unngå dem.<ref>mises.org/daily/4817</ref> Basert på denne teorien predikerte [[Ludwig Von Mises]] og [[Friedrich Hayek]] [[den store depresjonen]] i 1930-tallene.<ref>mises.org/books/causes.pdf</ref><ref>http://mises.org/daily/2344</ref> Likeså i moderne tid predikerte utallige østerrikske økonomer [[Finanskrisen 2007–2010]]<ref>{{kilde www |url=http://www.lewrockwell.com/block/block168.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111116050923/http://www.lewrockwell.com/block/block168.html |arkivdato=2011-11-16 }}</ref><ref>http://www.youtube.com/watch?v=2I0QN-FYkpw</ref> og det har dermed vært en skole som har vært sterkt på fremgang siden da.

Videre igjennom hele 1900-tallet sto [[den østerrikske skolen]] sterkt imot [[sosialisme]] og statlig styre, i forsvar av et fritt marked basert på privat eiendom.<ref>mises.org/daily/4718</ref> De var også dermed sterke kritikere av institusjonen av en sentralbank og statlig favoriseringen av fraksjonelle-reserve banker.<ref>mises.org/money.asp</ref> De forsvarte dermed et fritt marked innen penger og varebaserte penger som f.eks gull og sølv.<ref>http://mises.org/daily/1175</ref>

=== Feministisk økonomi ===
[[Feministisk økonomi]] analyserer økonomiske problemstillinger ut fra et [[feminisme|feministisk]] perspektiv. For det første mener de at omsorgsarbeid og arbeid i hjemmet, typisk utført av kvinner, er viktige deler av ethvert økonomisk system og bør innarbeides i analysen fra begynnelsen. Slik innsats fanges i liten grad opp i tradisjonelle mål på økonomisk aktivitet, slik det måles i [[nasjonalregnskap]]et. For det andre mener feministiske økonomer at menneskelig velvære bør være det sentrale målet på økonomisk suksess. Tradisjonelle mål som [[bruttonasjonalprodukt]] er mangelfulle. For det tredje legger de vekt på å analysere både prosesser og økonomiske utfall. Dette innebærer at spørsmål om makt og maktfordeling mellom ulike aktører står sentralt. For det fjerde mener de at etiske vurderinger må integreres i enhver økonomisk analyse. Til slutt mener mange feministiske økonomer at «kvinner» ikke er en homogen kategori, men at en må inkludere faktorer som klasse, etnisitet, mv. i analysene.<ref>{{Kilde artikkel
  | forfatter      = Power, Marilyn
  | tittel         = Social Provisioning as a Starting Point for Feminist Economics
  | publikasjon    = Feminist Economics
  | språk          = engelsk
  | utgivelsesår   = 2004
  | bind           = 10
  | nummer         = 3
  | side           = 3-19
  | url            = http://dx.doi.org/10.1080/1354570042000267608
  | doi            = 10.1080/1354570042000267608
  | issn           = 1354-5701
 }}</ref>

== Utdannelse ==
Samfunnsøkonomi som et universitetsfag slik man kjenner det i dag vokste frem på 1800-tallet. Hverken økonom, sosialøkonom eller samfunnsøkonom er beskyttede titler, og det har eksistert mange ulike former for utdannelse i faget. Det er vanlig å bruke titlene økonom, sosialøkonom eller samfunnsøkonom om personer som har [[eksamen av høyere grad]] i økonomi. I Norge etter [[Bolognaprosessen]] er ''master i samfunnsøkonomi'' den vanligste formen for samfunnsøkonomisk utdannelse. Det er videre mulig å spesialisere seg i samfunnsøkonomi på [[Siviløkonom|siviløkonomstudiet]] (''master i økonomi og administrasjon'') ved [[Norges handelshøyskole]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nhh.no/en/study-programmes/economics-and-business-administration/msc-in-economics-and-business-administration/economics/|tittel=Economics|besøksdato=2017-06-17|forfattere=|dato=|forlag=Norges handelshøyskole|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190413021730/https://www.nhh.no/en/study-programmes/economics-and-business-administration/msc-in-economics-and-business-administration/economics/|arkivdato=2019-04-13|url-status=død}}</ref> Man kan også bli samfunnsøkonom ved å studere ved utenlandske læresteder, og da kan titlene variere. Tidligere fantes det i Norge to vanlige måter å utdanne seg til samfunnsøkonom på: Enten ved å ta det sosialøkonomiske embedsstudiet og bli [[cand. oecon.]], eller ved å ta [[hovedfag]] i sosialøkonomi og bli [[cand. polit.]] Embedsstudiet var mer strukturert og inneholdt mer økonomi, [[matematikk]] og [[statistikk]], mens [[hovedfag]]et bygget på samfunnsvitenskapelig [[cand. mag.]], og dermed hadde en bredere samfunnsvitenskapelig orientering.

== Se også == 
* [[Økonomi]]
* [[Økonomifagets historie]]
* [[Samfunnsøkonom]]

== Referanser == 
<references />

== Litteratur ==
* Banerjee, Samiran (2015). ''Intermediate Microeconomics''. New York: Routledge. {{ISBN|978-0-415-87004-7}}.
* {{Kilde www
 |ref            = refFallan
 |url            = http://www.uhr.no/documents/Vedlegg_til_notat__2_.pdf
 |tittel         = Fagområdet bedriftsøkonomi
 |besøksdato    = 2013-10-19
 |forfatter      = Fallan, Lars
 |utgivelsesdato = 2009-04-27
 |utgiver        = Universitets- og høgskolerådet
 |url-status    = død 
 |arkivurl       = https://web.archive.org/web/20131020015741/http://www.uhr.no/documents/Vedlegg_til_notat__2_.pdf
 |arkivdato      = 2013-10-20
}}
* {{Kilde bok
| ref            = refMarshall
| forfatter      = Marshall, Alfred
| utgivelsesår   = 1920 (1890)
| tittel         = Principles of Economics
| utgave         = 8
| utgivelsessted = London
| forlag         = Macmillan and Co., Ltd.
| url            = http://www.econlib.org/library/Marshall/marPCover.html
}}
* {{Kilde bok
| ref            = refMcConnell
| forfatter      = McConnell, Campbell R., Brue, Stanley L. og Flynn, Sean M.
| utgivelsesår   = 2009
| tittel         = Economics: Principles, Problems, and Policies
| utgave         = 18
| utgivelsessted = New York
| forlag         = McGraw-Hill
| isbn           = 978-0-69-779753-7
}}
* {{Kilde bok
| ref            = refPindyck
| forfatter      = Pindyck, Robert S. og Rubinfeld, Daniel L. 
| utgivelsesår   = 2009
| tittel         = Microeconomics
| utgave         = 7
| utgivelsessted = Upper Saddle River
| forlag         = Pearson Education
| isbn           = 978-0-13-713335-2
}}
* {{Kilde bok
| ref            = refRobbins
| forfatter      = Robbins, Lionel
| utgivelsesår   = 1935 (1932)
| tittel         = An Essay on the Nature and Singnificance of Economic Science
| utgave         = 2
| utgivelsessted = London
| forlag         = Macmillan and Co., Ltd.
| url            = http://mises.org/books/robbinsessay2.pdf
}}
* {{Kilde bok|tittel         = Samfunnsøkonomi – en idéhistorie|fornavn=|år=|isbn           = 9788215008516|utgivelsessted = Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=|ref            = refSandmo|forfatter      = Sandmo, Agnar|utgivelsesår   = 2006|forlag         = Universitetsforlaget}}

== Videre lesning ==
=== Oversiktslitteratur ===
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | redaktør      = Tone Smith, Ebba Boye og Bent Arne Sæther
  | utgivelsesår   = 2021
  | tittel         = Økonomisk tenkning: bidrag til mangfold i økonomifaget 
  | utgave         = 
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Solum
  | isbn           = 9788256026333
 }}

=== Populærvitenskapelige bøker ===
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Larsen, Erling Røed
  | utgivelsesår   = 2004
  | tittel         = Alt du vil vite om samfunnsøkonomi, men aldri har våget å spørre om 
  | utgave         = 
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Gyldendal
  | isbn           = 9788205329188
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Larsen, Erling Røed
  | utgivelsesår   = 2007
  | tittel         = Økonomi på trikken
  | utgave         = 
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Gyldendal
  | isbn           = 9788205339200
 }}

=== Lærebøker for videregående skole ===
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Bøhmer, Gunnar og Svein Hagen
  | utgivelsesår   = 2012
  | tittel         = Samfunnsøkonomi 1
  | utgave         = 2
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Gyldendal
  | isbn           = 9788205425941
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Bøhmer, Gunnar og Svein Hagen
  | utgivelsesår   = 2013
  | tittel         = Samfunnsøkonomi 2
  | utgave         = 2
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Gyldendal
  | isbn           = 9788205449398
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Holden, Steinar
  | utgivelsesår   = 2012  
  | tittel         = Pareto 1
  | utgave         = 2
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Cappelen Damm
  | isbn           = 9788202371609
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Holden, Steinar og Robert Hansen
  | utgivelsesår   = 2013 
  | tittel         = Pareto 2
  | utgave         = 2
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Cappelen Damm
  | isbn           = 9788202401726
 }}

=== Lærebøker for universitet og høyskole ===
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Andreassen, Viggo
  | utgivelsesår   = 2012  
  | tittel         = Innføring i mikroøkonomi for økonomisk-administrative studier
  | utgave         = 
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Cappelen Damm
  | isbn           = 9788202286064
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Austvik, Ole Gunnar
  | utgivelsesår   = 200
  | tittel         = Internasjonal handel og økonomisk integrasjon
  | utgave         = 
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Gyldendal
  | isbn           = 9788200225522
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Davidsen, Bjørn-Ivar
  | utgivelsesår   = 2012
  | tittel         = Makroøkonomi : konjuntursvingninger, stabiliseringspolitikk og økonomisk vekst 
  | utgave         = 
  | utgivelsessted = Trondheim
  | forlag         = Akademika
  | isbn           = 9788232101009
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Dedekam jr., Anders
  | utgivelsesår   = 2002
  | tittel         = Mikroøkonomi 
  | utgave         = 
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Fagbokforlaget
  | isbn           = 9788276748079
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Dedekam jr., Anders
  | utgivelsesår   = 2003 
  | tittel         = Makroøkonomi: samfunnsøkonomi og økonomisk politikk 
  | utgave         = 4
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Fagbokforlaget
  | isbn           = 9788276749755
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Førsund, Finn R. og Steinar Strøm
  | utgivelsesår   = 2000
  | tittel         = Miljø-økonomi
  | utgave         = 
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Gyldendal
  | isbn           = 9788200453499
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Grønn, Erik
  | utgivelsesår   = 2008  
  | tittel         = Anvendt mikroøkonomi
  | utgave         = 
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Cappelen
  | isbn           = 9788202267896
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Hagen, Kåre Petter
  | utgivelsesår   = 2005  
  | tittel         = Økonomisk politikk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet
  | utgave         = 
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Cappelen
  | isbn           = 9788202242749
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Hoel, Michael og Karl Ove Moene
  | utgivelsesår   = 2000  
  | tittel         = Produksjonsteori
  | utgave         = 2
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Universitetsforlaget
  | isbn           = 8200215695
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Isachsen, Arne Jon og Geir Bjønnes Høidal
  | utgivelsesår   = 2004 
  | tittel         = Globale penger
  | utgave         = 
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Gyldendal
  | isbn           = 9788205329249
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Mork, Knut Anton
  | utgivelsesår   = 2004  
  | tittel         = Makroøkonomi
  | utgave         = 3
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Cappelen
  | isbn           = 9788202238568
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Norman, Victor D. og Linda Orvedal 
  | utgivelsesår   = 2010
  | tittel         = En liten, åpen økonomi
  | utgave         =
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Gyldendal Akademisk
  | isbn           = 9788205399358
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Opstad, Leiv
  | utgivelsesår   = 2010  
  | tittel         = Innføring i makroøkonomi for økonomisk-administrative studier
  | utgave         = 
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Cappelen Damm
  | isbn           = 9788202286071
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Riis, Christiam og Espen R. Moen
  | utgivelsesår   = 2012  
  | tittel         = Moderne mikroøkonomi
  | utgave         = 2
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Gyldendal Akademisk
  | isbn           = 9788205424159
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Ringstad, Vidar
  | utgivelsesår   = 2001
  | tittel         = Makroøkonomi og norsk stabiliseringspolitikk
  | utgave         =
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Cappelen
  | isbn           = 9788202212506
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Ringstad, Vidar
  | utgivelsesår   = 2002
  | tittel         = Mikro- og markedsøkonomi
  | utgave         =
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Cappelen
  | isbn           = 9788202218065
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Ringstad, Vidar
  | utgivelsesår   = 2003
  | tittel         = Offentlig økonomi og økonomisk politikk
  | utgave         =
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Cappelen
  | isbn           = 9788202226091
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Ringstad, Vidar
  | utgivelsesår   = 2007
  | tittel         = Samfunnsøkonomi og sunn fornuft
  | utgave         =
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Cappelen
  | isbn           = 9788202269883
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Ringstad, Vidar
  | utgivelsesår   = 2011
  | tittel         = Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk for turbulente tider
  | utgave         =
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Cappelen Damm
  | isbn           = 9788202320690
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Rødseth, Asbjørn
  | utgivelsesår   = 1997  
  | tittel         = Konsumentteori
  | utgave         = 3
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Universitetsforlaget
  | isbn           = 8200229475
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Steigum, Erling
  | utgivelsesår   = 2004
  | tittel         = Moderne makroøkonomi
  | utgave         =
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Gyldendal Akademisk
  | isbn           = 9788205287686
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Strøm, Steinar og Jon Vislie
  | utgivelsesår   = 2007
  | tittel         = Effektivitet, fordeling og økonomisk politikk
  | utgave         =
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Universitetsforlaget
  | isbn           = 9788215010816
 }}
* {{Kilde bok
  | ref            = 
  | forfatter      = Strøm, Steinar og Jon Vislie
  | utgivelsesår   = 2008
  | tittel         = Økonomisk Atferd, beslutninger og likevekt. En innføring i analytisk mikroøkonomi
  | utgave         =
  | utgivelsessted = Oslo
  | forlag         = Universitetsforlaget
  | isbn           = 9788215013572
 }}

=== Tidsskrift ===
* [http://samfunnsokonomene.no/magasin/ ''Samfunnsøkonomen''] {{Wayback|url=http://samfunnsokonomene.no/magasin/ |date=20131027190227 }} (tidl. ''Sosialøkonomen'' og ''Økonomisk forum'') - Et norsk samfunnsøkonomisk fagtidsskrift utgitt av [[Samfunnsøkonomenes forening]].

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.aeaweb.org/ American Economic Association]
* [http://www.eeassoc.org/ European Economic Association]
* [http://samfunnsokonomene.no/ Samfunnsøkonomenes forening]
* [http://forskning.no/filosofiske-fag-historie-vitenskapshistorie-store-vitenskapsfolk-okonomi-samfunnsokonomi/2008/02 Smith og smuler fra økonomiens historie] - artikkel fra forskning.no 12.5.04

{{Vitenskap}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samfunnsvitenskap]]
[[Kategori:Samfunnsøkonomi| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]