Redigerer Wolfgang Amadeus Mozart

{{Beskyttet side|liten=ja}}
{{Omdirigering|Mozart}}
{{Infoboks komponist
| navn = Wolfgang Amadeus Mozart
| undertekst = 
| bilde = Wolfgang-amadeus-mozart 1.jpg
| bildetekst = Mozart på et maleri fra 1819
| fsted = [[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg|22px]] [[Salzburg]] i [[Fyrstbispedømme Salzburg]] i [[det tysk-romerske rike]] (idag [[Østerrike]])
| dsted = [[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg|22px]]  [[Wien]] i [[det tysk-romerske rike]] (idag [[Østerrike]])
| ektefelle = [[Constanze Mozart|Constanze]]
| samboer = 
| barn = Raimund Leopold (1783-1783)<br />Karl Thomas Mozart (1784-1858)<br />Johann Thomas Leopold (1786-1786)<br />Theresia Constanzia (1787-1788)<br />Anna Maria (1789-1789)<br />[[Franz Xaver Wolfgang Mozart|Franz Xaver Wolfgang]] (1791-1844)
| beskjeftigelse = Komponist
| instrument = Piano og fiolin
| stemmetype = 
| sjanger = [[Wienerklassisismen]]
| periode = 
| aktive_år = 
| elev_av = 
| elever = 
| commons = 
}}
[[Fil:Wolfgang_Amadeus_Mozart_Signature.svg|thumb|210px|Mozarts underskrift]]
'''Wolfgang Amadeus Mozart''' ([[Det internasjonale fonetiske alfabetet|uttales]] ˈvɔlfgaŋ amaˈdeus ˈmoːtsart, [[dåp|døpt]] '''Johannes Chrysostomus Wolfgangus Theophilus Mozart'''; født [[27. januar]] [[1756]] i [[Salzburg]], død [[5. desember]] [[1791]] i [[Wien]]) var en østerriksk [[komponist]], [[pianist]] og [[fiolinist]].

Sammen med sine samtidige [[Joseph Haydn]] og [[Ludwig van Beethoven]] regnes Mozart som [[wienerklassisismen]]s fremste representant. Han komponerte over seks hundre verk i de fleste genrer, og hans produksjon innen særlig [[opera]], [[solokonsert]]er, [[symfoni]]er og [[kammermusikk]] står i dag som kjernerepertoar i det klassiske musikkliv.

Mozart regnes som en av de største komponister i verdenshistorien.

== Liv ==
=== Bakgrunn ===
Mozart var sønn av [[Leopold Mozart]] og [[Anna Maria Mozart]], og ble født i [[Salzburg]] som var en del av [[fyrstbispedømme]]t med samme navn (''Erzfürstbistum Salzburg'') innen [[Det tysk-romerske rike]]. Faren var fra [[Augsburg]] (idag [[Bayern]]) og moren var opprinnelig fra Salzburg. Selv om Mozart i dag gjerne først og fremst kalles for en østerriksk komponist, basert på moderne grenser, betraktet han seg selv snarere som tysk.
[[Fil:Mozart.birth.500pix.jpg|thumb|left|Mozarts fødested i Getreidegasse 9, [[Salzburg]], [[Østerrike]]{{Byline|Adrian Pingstone}}]]
Wolfgang ble døpt dagen etter sin fødsel, 28. januar, i [[Salzburger Dom|Salzburgs domkirke]] (St. Rupertskatedralen). Han fikk navnet ''Joannes Chrysostomus Wolfgangus Theophilus Mozart'' etter sin bestefar på morssiden og etter fødedagens [[helgen]] [[Johannes Chrysostomos]]. Senere forkortet faren ''Wolfgangus'' til ''Wolfgang'', oversatte ''Theophilus'' til ''Amadeus'' (Guds kjære), og kuttet ut ''Johannes Chrysostomus''. Mozart gjorde ofte små forandringer på navnet sitt for moro skyld, særlig mellomnavnet. Han brukte sjelden det kjente ''Amadeus'', som brukes oftest i dag, og foretrakk den [[fransk språk|franske]] utgaven, ''Amadé'' eller ''Amadè''. Han brukte også noen ganger det [[italiensk språk|italienske]] ''Amadeo'' og det [[tysk språk|tyske]] ''Gottlieb'', i tillegg til at han noen ganger stavet navnet sitt baklengs. Av de syv barna foreldrene fikk, var det bare han og storesøsteren Nannerl som vokste opp. Som spedbarn fikk de [[vann]] i stedet for [[melk]], så den høye dødeligheten er ikke å undres over.<ref>[[Børre Qvamme]]: ''Mozart'' (s. 9), forlaget Tanum, 1943</ref>

=== Vidunderbarn ===
[[Fil:Wolfgang-amadeus-mozart 2.jpg|mini|7 år gamle Mozart på et maleri fra 1763]]
Wolfgang var et [[vidunderbarn]] fra [[Mozart (slekt)|en musikalsk familie]], og begynte å komponere i en alder av fem. Han var også svært opptatt av [[matematikk]], og da krittet han til stoler og bord, gulv og vegger med [[tall]].<ref>Børge Qvamme: ''Mozart'' (s. 11)</ref> Hans far, [[Leopold Mozart]], var en velkjent [[fiolin]]lærer og komponist. Han var også en streng far som utnyttet sønnen ved å vise ham fram som vidunderbarn ved [[Europa]]s hoff. Hans søster, [[Maria Anna Mozart|Maria Anna]], med kallenavnet ''Nannerl'', var en talentfull pianist, og spilte gjerne sammen med Wolfgang på deres turneer. Mozart skrev sin første symfoni da han bare var 8 år gammel. En gang Wolfgang ble syk, uttrykte faren mer bekymring over tap av inntekt enn over Mozart selv. Kaldt vær og konstant reising kan ha bidratt til hans senere sykdom. I [[Paris]] fikk faren det råd å la barna beskyttes mot [[kopper (sykdom)|kopper]] ved bruk av variolasjon, en metode men han avfeide det som noe han overlot i [[Gud]]s hender. I [[Mähren]] fikk barna kopper, og Mozart var blind i ni dager etterpå.<ref>Børge Qvamme: ''Mozart'' (s. 33-4)</ref>

=== Turnéliv ===
[[Fil:Mozart family Grand Tour Map (es).svg|mini|Familien Mozarts reiserute 1763-1766. Sort linje viser turen til [[London]] 1763-64, Rød linje viser hjemreisen til [[Salzburg]] 1765-66]]
I sine yngre år foretok Mozart mange reiser i Europa, først med framvisning i [[1762]] ved kurfyrsten av [[Bayern]]s hoff i [[München]], og senere samme år ved keiserhoffet i Wien. Etter dette dro han sammen med faren på en lang konsertturné (tre og et halv år), hvor han blant annet var innom hoff i [[München]], [[Mannheim]], [[Paris]], [[London]], [[Haag]], i Paris igjen, og hjem igjen via [[Zürich]], [[Donaueschingen]] og [[München]] igjen.

De dro til [[Wien]] igjen i slutten av [[1767]] og ble der til desember [[1768]]. Etter ett år i [[Salzburg]], ble det tre turer til [[Italia]] (desember [[1769]]-mars [[1771]]; august – desember [[1771]]; og oktober [[1772]]-mars [[1773]]). På den første av disse tre turene ble han tatt opp i det berømte ''[[Accademia Filarmonica di Bologna]]''. [[Påske]]n [[1770]] tilbrakte han og faren i [[Roma]], og overvar da fremføringen av [[Gregorio Allegri]]s ''Miserere''. [[Pave]]ns kapell voktet strengt på notene til dette stykket; straffen for å ta med seg noter eller vise dem til utenforstående, var faktisk [[bannlysing]]. Mozart skrev likevel det åttestemte stykket ned etter hukommelsen, gikk for å høre det igjen dagen etter med notatene gjemt i hatten, og rettet på feilene. Dette ble snart kjent, og fru Mozart ble svært bekymret for sin sønns [[frelse]] når han hadde begått en slik [[synd]], men paven gjorde aldri noe med saken.<ref>Børge Qvamme: ''Mozart'' (s. 38-9)</ref>

I september [[1777]] turnerte han i [[Europa]], kun fulgt av sin mor, og var innom byene [[München]], [[Mannheim]] og [[Paris]] (hvor hans mor døde). I [[1781]] slo han seg ned i [[Wien]], og [[4. august]] [[1782]] giftet han seg med [[Constanze Weber]] mot sin fars vilje. Den [[irsk]]e sangeren Michael Kelly<ref>[http://www.askaboutireland.ie/reading-room/arts-literature/art-artists/michael-kelly-and-the-moz/index.xml Teo Mortimer: «Michael Kelly and the Mozart Connection»] {{Wayback|url=http://www.askaboutireland.ie/reading-room/arts-literature/art-artists/michael-kelly-and-the-moz/index.xml |date=20091229162927 }}</ref> som ble venn med Mozart, beskrev ham slik: «Han var en uvanlig liten mann, meget tynn og blek, men masse blondt hår, som han var stolt av. Han gav meg en hjertelig invitasjon til sitt hjem, og jeg tilbrakte en stor del av min tid der. Han mottok meg alltid vennlig og gjestfritt. Han var uvanlig glad i punsj, og drakk veldige slurker av denne drikk. Han var også glad i [[biljard]] og hadde et utmerket biljardbord i huset. Mangt et spill har jeg spilt med ham, men jeg tapte alltid. Han ga søndagskonserter, og jeg gikk ikke glipp av en eneste. Han var meget snill og alltid imøtekommende, men gjorde noen den minste støy mens han spilte, stoppet han straks.»<ref>Børge Qvamme: ''Mozart'' (s. 118-9)</ref>

=== Forhold til andre musikere ===
På reisene sine møtte Mozart en rekke musikere, og han kjente til verkene til andre store komponister (blant dem [[Georg Friedrich Händel]] og [[Joseph Haydn]]). Også andre enn musikere tiltrakk seg hans oppmerksomhet. Han ble så betatt av lyden skapt av [[Benjamin Franklin]]s «glassharmonika» at han komponerte flere stykker for det.

=== Forholdet til kirken og frimureri ===
{{Utdypende|Mozart og frimureriet}}
[[Fil:Martini bologna mozart 1777.jpg|mini|left|Mozart i 1777, avbildet med [[Den gylne spores orden]], tildelt av pave [[Klemens XIV]]]]
Mozart var født og oppdratt [[Den katolske kirke|katolsk]] og han forble medlem av kirken hele livet. Foreldrene Leopold og Anna Maria Mozart holdt strengt på de kirkelige skikkene og lydighet overfor de kirkelig pålegg.<ref>Alfred Einstein: ''Mozart, His Character, His Work'', Oxford University Press: 1945, side 77.</ref> De oppmuntret til [[bønn]], [[faste]], ærbødighet overfor [[Helgen|helgenene]], gikk regelmessig til [[Messe (katolsk)|messe]] og hyppige [[skriftemål]].<ref>Eisen, Cliff og Simon P. Keefe: ''The Cambridge Mozart encyclopedia'', side 324, Cambridge University Press, 2006</ref>

Mozart ble [[frimureri|frimurer]] i 1784 og forble et aktivt medlem av sin losje «Zur Wohltätigkeit» («For veldedighet») resten av livet. Valget fulgte under innflytelse av sin venn, baron Otto Heinrich von Gemmingen-Hornberg og Mozarts interesse for losjen var på bakgrunn av «den felles hengivenhet til katolske tradisjoner».<ref>Gutman, Robert W.: ''Mozart: A Cultural Biography'', side 645, Harcourt Brace & Company 1999</ref> Mozart deltok også i møtene til losjen «Zur wahren Eintracht» («den sanne harmoni»), som ble ledet av naturalisten [[Ignaz von Born]]. Dette var den største og mest aristokratiske losjen i Wien, og Mozarts besøk i denne losjen er bevart i losjens møteprotokoller.<ref>Otto Erich Deutsch: ''Mozart: A Documentary Biography'', side 231, Stanford: Stanford University Press, 1965</ref>

Gjennom en reform den [[11. desember]] [[1785]] (''Freimaurerpatent'') ble «Zur wahren Eintracht» slått sammen med to andre losjer, og Mozart kom deretter til å tilhøre losjen «Zur Neugekrönten Hoffnung» («det nye kronede håp»).<ref>Maynard Solomon: ''Mozart: A Life'', side 322 Harper Collins, 1995 ISBN 0-06-019046-9</ref>

På Mozarts tid bestod frimureriet av to hovedretninger, der noen hovedsakelig var opptatte av mystikk og okkultisme, mens andre var mer engasjerte i [[opplysningstiden]]s idealer om [[humanisme]] og [[naturvitenskap]]. Det er blitt hevdet at Mozart tilhørte den siste retningen.<ref>Solomon, side 327</ref> Enkelte er også tilbøyelige til å identifisere denne fraksjonen med [[Illuminatus-ordenen]],<ref name="Thomsons14">Katherine Thomson: ''The Masonic Thread in Mozart'', side 14, London: Lawrence and Wishart, 1977, ISBN 0-85315-381-7</ref> ved å påpeke at Mozart var en nær venn av dens grunnlegger  [[Adam Weishaupt]].<ref name="Thomsons14" />

Frimureri var imidlertid forbudt innen Den katolske kirke av [[Pavelig bulle|den pavelige bulle]] ''[[In eminenti apostolatus specula]]'', utstedt av pave [[Klemens XIII]] av 28. april 1738. Dette forbudet gjaldt imidlertid på den tiden bare i [[Pavestaten]], [[Spania]], [[Portugal]] og [[Polen]],<ref>Fahlbusch, Erwin (2003) ''The Encyclopedia of Christianity'', side 449, Eerdmans Publishing Company 2003</ref> og ble ikke iverksatt i Østerrike, hvor Mozart bodde før i 1792, etter Mozarts død. 

Selv om kirkens motstand mot frimureriet skulle være kjent i Østerrike i løpet av Mozarts liv, synes det tydelig at han selv ikke så noe motsetning  å være medlem begge steder.<ref>Alfred Einstein: ''Mozart, His Character, His Work'', side 81/84, Oxford University Press: 1945</ref>

=== Privatliv ===
[[Fil:Constanze Mozart by Lange 1782.jpg|mini|Costanze malt i 1782, samme år de giftet seg]]
Mozart hadde på mange måter et vanskelig liv. Ofte fikk han ikke betaling for sitt arbeid, og det han fikk, sløste han ofte bort med sin ekstravagante livsstil. Han og Constanze hadde seks barn; bare to vokste opp. Hans barn var:
* Raimund Leopold (17. juni 1783–19. august 1783) som døde av [[dysenteri]] på spedbarnshjemmet der foreldrene hadde plassert ham.
* Karl Thomas (21. september 1784–31. oktober 1858)
* Johann Thomas Leopold (18. oktober 1786–15. november 1786)
* Theresia Constanzia Adelheid Friedricke Maria Anna (27. desember 1787–29. juli 1788)
* Anna Maria (25. desember 1789–25. desember 1789)
* [[Franz Xaver Wolfgang Mozart|Franz Xaver Wolfgang]] (26. juli 1791–29. juli 1844).

Ingen av dem, verken Karl Thomas (1784–1858) eller Franz Xaver Wolfgang (1791–1844) giftet seg eller fikk barn. Historikerne vet lite om helsen til Mozart det siste året.

Mozart tilbragte sine siste år i Wien. Der kan en av leilighetene han bodde i ennå besøkes. Den ligger i Domgasse 5 bak [[Stefansdomen]]. I dette huset komponerte Mozart ''[[Figaros bryllup]]'' i 1786. Selv om han ikke var så populær i Wien som han engang hadde vært, fortsatte han å få betydelige oppdrag fra andre deler av Europa, særlig [[Praha]].

Dødsårsaken er ikke kjent og forskere har lansert opptil 118 ulike teorier, blant disse [[trikinose]], [[influensa]], [[kvikksølv]]forgiftning og en sjelden nyrelidelse.<ref>Wakin, Daniel J.: «After Mozart’s Death, an Endless Coda». [[The New York Times]], 24. august 2010. ISSN 0362-4331</ref> Den mest utbredte teorien er at han døde av akutt [[revmatisk feber]].<ref>[http://www.news.cornell.edu/chronicle/00/2.17.00/Mozart_death.html «Experts ... rule out foul play in the death of Mozart»] Cornell Chronicle, 17. februar 2000</ref> 

Mozarts siste verk, hans ''[[Requiem_(Mozart)|Rekviem]],'' ble ikke fullført av ham selv.

=== Ettermæle ===
[[Fil:Sankt Marxer Friedhof Mozart-Grabmal 2.jpg|mini|Minnesmerket over Mozart på St. Marx-kirkegården i Wien]]
Mozart døde på grunn av sin livsførsel som en lite bemidlet mann, men begravelsen ble ivaretatt av hans venn og støttespiller [[Gottfried van Swieten]]. Begravelsen fant sted i Stefansdomen, og i tråd med den tids skikk, ble han gravlagt i en vanlig grav på St. Marx-kirkegården i Wien.<ref>[[Stanley Sadie|Sadie, Stanley]] (red): ''[[Grove Dictionary of Music and Musicians|The New Grove Dictionary of Music and Musicians]]'', 6. utgave, bind 12, side 716, 1980 London: Macmillan. ISBN 0333231112. OCLC 5676891.</ref> I dag vet man ikke nøyaktig hvor denne graven er, men det er satt opp et minnesmerke på kirkegården. Flere av brevene hans er bevart, men de viser ikke at han var fattig, snarere at han alltid brukte mer enn han tjente. Han ble gravlagt i en massegrav, ikke fordi familien ikke kunne betale for en ordentlig begravelse, men etter bestemmelse fra keiseren for å stanse et [[pest]]utbrudd.

Han levde bare drøyt halvparten så lenge som [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]], men var enormt produktiv fra tidlig barndom til sin død.

I [[1809]] giftet Constanze seg med den danske diplomaten [[Georg Nikolaus von Nissen]] (1761–1826), som var meget begeistret for Mozart. Han redigerte bort vulgære passasjer fra mange av komponistens brev, og skrev en Mozart-biografi.

== Verker og stil ==
{{se også|Musikkverk av Wolfgang Amadeus Mozart}}
Mozart etterlot seg store mengder musikk innen så å si samtlige genre. Selv om Mozarts musikk bidrar mindre til utvikling av nye eller eksisterende musikalske former enn [[Joseph Haydn]] og [[Ludwig van Beethoven|Beethovens]], er den så perfeksjonert at han vanligvis rangeres ved siden av dem som en av historiens største komponister.{{tr}}<!-- Synsing. Behøver kilde.  --> Alle Mozarts verker er katalogisert av østerrikeren [[Ludwig Ritter von Köchel]], nummerert med [[Köchel-Verzeichnis|Köchelnummer (KV)]].

=== Pianomusikk ===
Mozarts rekke av komposisjoner innledes med fem korte stykker for solo piano. Nesten alt han skrev for piano var ment å bli spilt av ham selv eller av hans søster, som også var en god pianist. I sine første år komponerte han for det meste variasjonsverk og enkeltstående, kortere stykker. Han begynte ikke å skrive [[sonate]]r før han i [[1774]] dro til [[München]], der han komponerte sine seks første av totalt atten verk i genren.

Hans første forsøk på pianokonserter er fire verker datert [[1767]], selv om disse kun er arrangementer av en rekke andre komponisters arbeider. Senere arrangerte han også tre klavérsonater av [[Johann Christian Bach]]. Mozarts første selvstendige verk er konserten i D-dur, KV 175, og konsert nr. 9 i [[Ess-dur]], KV 271, regnes{{av hvem}} som hans første mesterverk i genren. Konserten ble tilegnet «Mademoiselle Jeunehomme», hvis identitet er ukjent.

Særlig produktive var årene i [[Wien]]. Mozarts omdømme som pianovirtuos motiverte ham til stadig nye tilskudd til genren, og mellom [[1782]] og [[1786]] skrev han femten av de sytten konsertene han kom til å komponere i løpet av sine ti år i byen. De siste årene var mindre produktive, og avstedkom bare to konserter, hvorav den siste, komponert i hans siste leveår, bruker «[[Kom mai, du skjønne, milde]]» som tema i siste sats.

Mozart er den første betydningsfulle komponisten i denne sjangeren. Han ga den en symfonisk dimensjon, og gav soloinstrumentet et langt mer utviklet tilsnitt enn hva for eksempel hans forgjenger [[Joseph Haydn]] hadde gjort.

Det finnes også en konsert for to piano i Ess-dur, KV 365, og en konsert for tre piano i F-dur, KV 242, den såkalte «Lodron»-konserten, komponert til grevinne Maria Antonia Lodron og hennes døtre. Det er åpenbart at ferdighetene var noe ujevnt fordelt blant det kvinnelige trekløver, da pianoets tredjestemme sammenlignet med de to første er svært beskjeden og overkommelig. Mozart arrangerte da også konserten for kun to piano.

=== Kammermusikk ===
Svært sentralt i Mozarts kammermusikkproduksjon står de 23 [[strykekvartett]]ene. Hans første forsøk stammer fra 14-årsalderen, og de kommende år så flere tilnærminger til denne formen, blant annet kvartettene KV 168-173. Man finner også de tre divertimentiene KV 136-138, men disse er mer som ouverturer i italiensk stil å regne, tresatsige i formen hurtig-langsom-hurtig, og spilles i dag som oftest for strykeorkester.

Mozarts høydepunkt i genren nås med de seks kvartettene K387, K421, K428, K458, K464 og K465, skrevet i Wien mellom [[1782]] og [[1785]]. De er ikke bare inspirert av Haydns arbeider; de er sågar dedisert til ham. Etter dette fulgte kun fire kvartetter, [[Hoffmeister-kvartetten]], tilegnet vennen og forleggeren [[Franz Anton Hoffmeister]], og de tre ''Preussen-kvartettene'', K575, K589 og K590, tilegnet kongen av Preussen, [[Fredrik Wilhelm II av Preussen|Fredrik Wilhelm II]]. Kongen selv spilte [[cello]], og verkene har tildels betydelige cellostemmer.

Blant de i forhold fåtallige [[strykekvintett]]ene (K46, K174, K515, K516, K593 og K614) for to fioliner, to bratsjer og cello, må særlig nevnes kvintetten i g-moll (K516), som av mange regnes som hans beste. og i C-dur KV 515. I kvintettgenren må ikke glemmes hans vidunderlige kvintett i A-dur for [[klarinett]] og [[strykekvartett]], ei heller hans kvintett for [[piano]], [[obo]], [[klarinett]], [[valthorn]] og [[fagott]] i Ess-dur, KV 452, et verk Mozart regnet blant sine aller beste. Beethoven var klart inspirert av dette da han noen år senere skrev sitt verk i samme toneart for samme besetning.

Blant øvrige komposisjoner er verdt å nevne de seks fullførte trioene for [[piano]], [[fiolin]] og [[cello]], de to kvartettene som i tillegg til nevnte besetning også inkluderer [[bratsj]], og trioen for [[piano]], [[klarinett]] og [[bratsj]]. Blant betydningsfulle verker for strykere må nevnes de to duettene for [[fiolin]] og [[bratsj]], og [[stryketrio]]en for [[fiolin]], [[bratsj]] og [[cello]], udiskutabelt et av Mozarts beste verker.

Selv om de er overraskende lite spilt, må også de utallige [[sonatene]] for [[piano]] og [[fiolin]] nevnes. De første ble komponert vinteren 1763-1764, og ble utgitt som sonater for [[cembalo]] med valgfri fiolinstemme i Paris i 1764. De første mesterverkene skriver seg fra Mannheim og Paris i 1778. Den mest berømte, den inderlige og sørgmodige sonaten i e-moll KV 304 skriver seg fra perioden rundt hans mors død i Paris, selv om man selvsagt ikke uten videre kan knytte disse hendelsene sammen. Senere fulgte en rekke mesterverker av svært høy kvalitet, kronet med den sublime sonaten i A-dur KV 526, som også ble hans siste.

Det finnes også et utall andre verker for diverse kombinasjoner; man henvises til en grundig verkliste for oversikt over disse.

=== Instrumentalmusikk ===
Instrumentalverkene omfatter flere ''divertimenti'', [[nocturne]]r, [[serenade]]r, ''cassazioni'', [[marsj (musikk)|marsjer]] og [[dans]]er, i tillegg til ''symfoniene''. Mozarts orkestermusikk er skrevet dels for strykerensembler (bl.a. de tidlige ''divertimenti'' K136-138), dels også for blåserensembler og ulike sammensetninger av strykere og blåsere.

Serenaden ''Gran Partita'' K361 er Mozarts viktigste verk for blåseinstrumenter, og er skrevet for to oboer, to klarinetter, to altklarinetter, fire horn, to fagotter og kontrabass. Mozart etterlot seg en stor produksjon av danser for orkester, bl.a. i genrene [[menuett]] (mer enn hundre), ''contredanse'' og ''allemande'' (eller ''teitsch'' eller ''ländler''. Mozarts menuetter følger Haydns relativt langsomme stil. ''Allemandes'' (56 mellom 1787 og 1791) ble skrevet for offentlige ball i Wien. Blant ''contredansene'', hovedsakelig også skrevet i Wien, finner man eksempler på [[programmusikk]], f.eks. ''Il Temporale K535'', ''La Bataille K600'' og ''Canarino K602''.

=== Symfoniene ===
Man tilskriver som regel Mozart 41 symfonier – selv om man vet at for eksempel nr. 3 ikke er Mozarts egen. I tillegg til finnes en rekke symfonier man ikke er sikre på. Han skrev ni symfonier i C-dur, hvorav Jupiter-symfonien er spesielt kjent, og fjorten D-dur-symfonier.<ref>Børge Qvamme: ''Mozart'' (s. 114)</ref>

Mozart symfoniske produksjon startet allerede i åtteårsalderen, med hans Symfoni nr 1 i Ess-dur, K16, og ble kronet sommeren 1788, da han i løpet av seks uker skrev sine tre siste symfonier, som i tillegg til å være blant hans beste verker overhodet også tilhører de beste i hele den symfoniske genre. Det første mesterverket er den lille G-mollsymfonien, allerede den 25. i rekken, komponert av den sytten år gamle Mozart i 1773. Man må spesielt nevne nr 29, nr 35, Haffnersymfonien, nr. 36, [[Linz]]symfonien, nr 38 [[Praha]]symfonien, og, som nevnt, de tre siste.

=== Konsertene ===
Blant Mozarts verker for ett eller flere soloinstrumenter og orkester, finnes:
* 28 konserter for piano og orkester. Dette er inkludert de fem første konsertene, som er arrangementer av andre komponisters verk.
* Én konsert for to piano og orkester.
* Én konsert for tre piano.
* Fem konserter for fiolin og orkester, som alle ble komponert i løpet av en halvårsperiode i 1777. Mozart skrev dem til seg selv, men etter at han viet sin utøvende karriere til pianoet er det ikke etterlatt noen fullførte verk for fiolin, bortsett fra
* [[Sinfonia Concertante]] for [[fiolin]] og [[bratsj]], komponert i 1780. Denne sammenkomsten mellom de to instrumentene hører til blant Mozarts beste verker, og er også hyppig spilt i [[bratsj]]litteraturen.
* Fire konserter for horn og orkester. Konsertene er tilegnet østerrikeren Joseph Leutgeb, som også virket i Salzburg en periode. Selv på moderne ventilhorn er konsertene tildels svært vanskelige å mestre. Trolig har minst to andre konserter gått tapt.
* Én konsert for to fioliner. Konserten har også betydelige solostemmer for obo og cello.
* Én konsert for fløyte og harpe.
* Én konsert for fløyte, blant de beste verkene som er skrevet for instrumentet, og
* Én konsert for obo, som også kan spilles på fløyte.
* Én konsert for fagott, men man tror at minst tre er gått tapt.
* Én konsert for klarinett, Mozarts siste instrumentalkonsert, tilegnet hans venn [[Anton Stadler]].

Det finnes også en Sinfonia Concertante for obo, klarinett, fagott og horn, men man er i tvil om ektheten til dette stykket.

Man vet også at en konsert for cello ble komponert (Mozart nevner den i et brev til sin far), men den er gått tapt, og visstnok også en tidlig konsert for trompet. Et kort fragment finnes for fiolin, bratsj, cello og orkester, samt utdrag fra en førstesats av en dobbelkonsert for fiolin og piano.

=== Sakral musikk ===
Mozarts sakrale musikk er hovedsakelig vokalverker, med enkelte instrumentale eksempler, som ''Sonate da Chiesa'' for to fioliner, kontrabass og orgel, komponert mellom [[1767]] og [[1780]]. Blant de sakrale verkene finner vi 19 messer, blant dem ''Waisenhaus''-messen i c-moll (K139), endel verker i ''Missa Brevis''-sjangeren, hovedsakelig skrevet i Salzburg (K167, K192, K194, K195 og ''Spatzenmesse'' (K220)), ''Krönungsmesse'' (K317), den ''Store messe'' i C-moll (K427), hvor «Credo» ikke er fullført og «Agnus Dei» mangler helt. Mozarts aller siste verk er [[Mozarts rekviem|rekviem i d-moll]] (K626), skrevet i [[1791]], etter at Mozart ikke hadde skrevet en messe på åtte år. Mozart rakk bare å ferdigstille rundt to tredjedeler av messen, og [[Joseph von Eybler]] og [[Franz Xaver Süßmayr|Franz Xavier Süssmayr]] fullførte verket etter Mozarts død. Rekviemet ble oppført ved Haydns og [[Chopin]]s begravelser, da [[Napoleon]]s levninger ble plassert i [[Les Invalides|Invalidedomen]]<ref>Børge Qvamme: ''Mozart'' (s. 162-3)</ref> og ved markeringen av Mozarts 100-års dødsdag i [[Salzburger Dom]]. 

Flere forskjellige typer komposisjoner hører til Mozarts sakrale musikk, blant dem ''Kyrie'', ''Offertorii'', ''Antiphonae'' og ''Mottetti'' (''Exultate, Jubilate'' (K165), skrevet for [[kastratsanger]]).

I Mozarts sakrale musikk møtes gregorianske koralelementer og strikt kontrapunktikk, i tillegg til operaelementer. Stilistisk sammenfletting finnes i alle de sakrale verkene.

Også verker skrevet for [[Frimureri|frimurerlosjen]] kan innordnes i sakralmusikken på grunn av sin liturgiske karakter. Eksempler er [[kantate]]n ''Laut Verkunde unsre Freude'' (K623) og ''Maurerische Trauermusik'' (K477).

=== Opera ===
[[Fil:Edliner Mozart.jpg|thumb|Mozart malt av [[Johann Georg Edlinger]], trolig i 1790]]
Mozarts vokalmusikk ble skrevet for sangere med en annen teknikk enn i senere tid, blant annet [[kastrat]]-sangere, altså mannlige sopraner. (''Exultate, jubilate'' (K165), det mest kjente av Mozarts tidlige verker, ble skrevet for kastraten Rauzzini.)<ref>Børge Qvamme: ''Mozart'' (s. 51)</ref> I [[1767]] komponerte han sin første [[opera]], ''[[Apollo et Hyacinthus]]'' (K38), et musikkdrama.

Den unge Mozart komponerte syngespillet ''[[Bastien und Bastienne]]'' (1768, K50=46b) og ''[[La finta semplice]]'' (1768, K51), Mozarts første - nesten fullførte - tilnærmelse til [[Opera buffa]]-genren.

Senere komponerte han sine første italienske seriøse operaer, under oppdrag mottatt i Milan og Salzburg: [[Mitridate, re di Ponto|''Mitridate re del Ponto'']] (1770, K87), ''[[Ascanio in Alba]]'' (1771, K11), ''[[Il sogno di Scipione]]'' (1772, K126) og ''[[Lucio Silla]]'' (1772, K135).

Med ''[[La finta giardiniera]]'' (1774-75, K196), vendte Mozart tilbake til ''opera buffa''.

''[[Figaros bryllup]]'' (''Le nozze di Figaro'') (1786, K492) er den første av Mozarts tre store operaer. Alle er ''opera buffa'' (selv om ''Don Giovanni'' inneholder tragiske scener). Mozart komponerte og [[Lorenzo da Ponte]] skrev librettoen til operaen som ble fullført etter noen ufullendte verker (''[[Zaide]]'' (1779, K344), ''[[L'oca del Cairo]]'' (1783, K422)), og til det musikalske dramaet ''[[Il re pastore]]'' (1775, K208), samt komedien [[Teaterdirektøren|''Der schauspieldirektor'']] (1786, K486).

Skuespillet ''[[Le marriage de Figaro]]'' av [[Pierre Beaumarchais]] ble knapt akseptert og fremført i Frankrike. Det skyldtes librettisten Da Pontes nedsettende fremstilling av «adelsnobben» i motsetning til arbeiderklassens arbeidsiver og pågangsmot. Syngespillet ''Figaros Bryllup'' tok utgangspunkt i skuespillet. I Østerrike ble Mozarts syngespill møtt med motgang fra det keiserlige hoff. Syngespillet ble uroppført i [[Burgtheater]] i Wien våren 1786 og ble en publikumssuksess.

Da Pontes librettotrilogi fortsatte med ''[[Don Giovanni]]'' (1787, K257) og ''[[Cosi fan tutte]]'' (1789, K588), og begge omhandlet, på svært forskjellige måter, kjærlighet mellom menn og kvinner.

I moden alder komponerte Mozart de to seriøse operaene [[Idomeneo|''Idomeneo re di Creta'']] (1780, K366), og ''[[La clemenza di Tito]]'', (1791, K621).

Mange år etter debuten med det tyske musikkdramaet ([[Singspiel]]), vendte Mozart tilbake til denne genren, med ''[[Bortførelsen fra Seraillet]]'' (1782, K384).

Mozarts siste syngespill ''Tryllefløyten'', eller ''[[Die Zauberflöte]]'' (1791, K620) har [[Emanuel Schikaneder]] skrevet librettoen til. Den ble omarbeidet flere ganger. Syngespillet ble lunkent mottatt ved uroppførelsen, men er idag blant Mozarts mest spilte verker.

== Vurdering ==
Flere betyedlige komponister har siden Mozarts levetid hatt svært stor respekt for ham. [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]] fortalte sin elev Ries at han aldri vil klare å finne på en så god melodi som den i første sats av Mozarts 24. pianokonsert. Dessuten æret han Mozart ved å skrive variasjoner på flere av hans tema (blant annet fra ''Tryllefløyten'') og cadenzaer til flere av hans pianokonserter, som den 20. (K466). [[Peter Tsjajkovskij]] skrev sitt ''Mozartiana'' til hans ære, og [[Gustav Mahler|Mahlers]] siste ord før han døde var «Mozart».

I årtiene etter Mozarts død forsøkte flere å utarbeide en oversikt over alle hans komposisjoner. Dette ble tilsist oppnådd i 1862 av botanikeren, mineralogen og læreren [[Ludwig von Köchel]]. Köchels 551 sider tykke bok hadde tittelen ''Chronologisch-thematisches Verzeichnis sämtlicher Tonwerke Wolfgang Amadé Mozarts''. Köchel er opphavet til K-forstavelen (eller KV-forstavelsen) foran numrene gitt til Mozarts verker, som tar plassen til det mer vanlige «opus».

Rivaliseringen mellom Mozart og [[Antonio Salieri]] er tema for [[Aleksandr Pusjkin]]s stykke ''[[Mozart og Salieri]]'', [[Nikolaj Rimskij-Korsakov]]s opera ''[[Mozart et Salieri]]'' og [[Peter Shaffer]]s stykke ''[[Amadeus (teaterstykke)|Amadeus]]'', som senere ble filmatisert. Imidlertid beundret [[Antonio Salieri|Salieri]] Mozart. De fleste av dramaene basert på Mozarts liv er i stor grad bygget på fiksjon.

[[Edvard Grieg]] regnet Mozart som sitt største musikalske forbilde; han skrev sågar andrestemmer til flere enkelte av hans klaververk.

Sent i det 20. århundret ble Mozarts musikk gjenstand for forskning innen feltet hurtiglæring. Forskere på området, ledet an av den bulgarske psykologen [[Georgi Lozanov]], har hevdet at å lytte til musikk som Mozarts gir økt læringsutbytte.

Den canadiske pianisten og komponisten [[Glenn Gould]] spilte mye av Mozarts musikk, særlig hans tidligere verker, men mislikte mange av hans senere arbeider, og hevdet at «Mozart døde ikke for tidlig, men for sent».<ref>[http://books.google.ca/books?id=V0YCotrV9NAC&lpg=PP1&dq=Glenn%20Gould%3A%20The%20Ecstasy%20and%20Tragedy%20of%20Genius&pg=PP1#v=onepage&q&f=true Ostwald, Peter F.: ''Glenn Gould: The Ecstasy and Tragedy of Genius''], side 259, New York: W. W. Norton & Company, 1997. ISBN 9780393040777. [[Online Computer Library Center|OCLC]] 3558675</ref>

== Viktige verk ==
=== Symfonier ===
* [[Symfoni nr. 20 (Mozart)|Symfoni nr. 20]] i D-dur KV 133
* [[Symfoni nr. 25 (Mozart)|Symfoni nr. 25]] i g-moll, KV 183 (173d B)
* [[Symfoni nr. 29 (Mozart)|Symfoni nr. 29]], i A-dur, KV 201
* [[Symfoni nr. 31 (Mozart)|Symfoni nr. 31]], ''Paris'', i D-dur, KV 297
* [[Symfoni nr. 35 (Mozart)|Symfoni nr. 35]], ''Haffner'', i D-dur, KV 385
* [[Symfoni nr. 36 (Mozart)|Symfoni nr. 36]], ''Linz'', i C-dur, KV 425
* [[Symfoni nr. 38 (Mozart)|Symfoni nr. 38]], ''Prag'', i D-dur, KV 504
* [[Symfoni nr. 39 (Mozart)|Symfoni nr. 39]] i Ess-dur, KV 543
* [[Symfoni nr. 40 (Mozart)|Symfoni nr. 40]] i g-moll, KV 550
* [[Symfoni nr. 41 (Mozart)|Symfoni nr. 41]], ''Jupiter'', i C-dur, KV 551

=== Konserter ===
* ''[[Fagottkonsert nr.1 (Mozart)|Konsert for fagott og orkester i B-dur]]'' (KV191)
* ''[[Klarinettkonsert (Mozart)|Konsert for klarinett og orkester i A-dur]]'' (KV622)
* ''[[Obokonsert (Mozart)|Obokonsert]] '' i C-dur, KV 314
* ''[[Pianokonsert nr. 17 (Mozart)|Pianokonsert nr. 17]]'' i G-dur, KV 453
* ''[[Pianokonsert nr. 19 (Mozart)|Pianokonsert nr. 19]]'' i F-dur, KV 459
* ''[[Pianokonsert nr. 20 (Mozart)|Pianokonsert nr. 20]]'' i d-moll, KV 466
* ''[[Pianokonsert nr. 21 (Mozart)|Pianokonsert nr. 21]]'' i C-dur, KV 467
* ''[[Pianokonsert nr. 23 (Mozart)|Pianokonsert nr. 23]]'' i A-dur, KV 488
* ''[[Pianokonsert nr. 24 (Mozart)|Pianokonsert nr. 24]]'' i c-moll, KV 491
* ''[[Pianokonsert nr. 25 (Mozart)|Pianokonsert nr. 25]]'' i C-dur, KV 503
* ''[[Pianokonsert nr. 27 (Mozart)|Pianokonsert nr. 27]]'' i B-dur, KV 595
* ''[[Fiolinkonsert nr. 4 (Mozart)|Fiolinkonsert nr. 3]]'' i G-dur, KV 216
* ''[[Fiolinkonsert nr. 5 (Mozart)|Fiolinkonsert nr. 4]]'' i D-dur, KV 218
* ''[[Fiolinkonsert nr. 6 (Mozart)|Fiolinkonsert nr. 5]]'' i A-dur, KV 219
* ''[[Konsert for fiolin, bratsj og orkester (Mozart)|Sinfonia concertante for fiolin, bratsj og orkester]]'' i Ess-dur KV 364
* ''[[Fløytekonsert nr. 1 (Mozart)|Fløytekonsert nr. 1]] '' i G-dur, KV 313
* ''[[Fløytekonsert nr. 2 (Mozart)|Fløytekonsert nr. 2]] '' i D-dur, KV 314

=== Pianosonater ===
* ''[[Pianosonate, KV 331 (Mozart)|Pianosonate i A-dur]]'', KV 331, med den berømte ''Rondo alla Turca'' som siste sats
* ''[[Pianosonate, KV 545 (Mozart)|Pianosonate i C-dur]]'', KV 545

=== Serenader mv. ===
* ''[[Eine kleine Nachtmusik]]'' (for strykekvartett og bass KV 525)
* ''[[Serenade for tretten blåseinstrumenter]]'' (Serenade nr. 10 for blåsere i B-dur, KV 361)

=== Sakral musikk ===
* ''Exsultate, jubilate'', KV 165
* ''Krönungsmesse'' i C-dur, KV 317
* ''Laudate Dominum'' KV 339
* «Groß» messe i c-moll, KV 427
* ''[[Ave verum corpus]]'', KV 618
* [[Requiem (Mozart)|Requiem]] i d-moll, KV 626

== Mozarts operaer ==
* ''[[Die Schuldigkeit des ersten Gebots]]'', KV 35 ([[1767]])
* ''[[Apollo et Hyacinthus]]'', KV 38 (1767)
* ''[[Bastien und Bastienne]]'', KV 50 ([[1768]])
* ''[[La finta semplice]]'', KV 51 (1768)
* ''[[Mitridate, re di Ponto]]'', KV 87 ([[1770]])
* ''[[Ruggiero]]'' ([[1771]])
* ''[[Ascanio in Alba]]'', KV 111 (1771)
* ''[[Betulia liberata]]'', KV 118 (1771)
* ''[[Il sogno di Scipione]]'', KV 126 ([[1772]])
* ''[[Lucio Silla]]'', KV 135 (1772)
* ''[[Thamos, König in Ägypten]]'' ([[1773]], [[1775]])
* ''[[La finta giardiniera]]'', KV 196 ([[1774]])
* ''[[Il rè pastore]]'', KV 208 (1775)
* ''[[Zaide]]'', KV 344 ([[1779]])
* ''[[Idomeneo]]'', KV 366 ([[1780]])
* ''[[Die Entführung aus dem Serail]]'', KV 384 ([[1782]])
* ''[[L'oca del Cairo]]'', KV 422
* ''[[Lo sposo deluso]]'', KV 430
* ''[[Der Schauspieldirektor]]'', KV 486
* ''[[Le nozze di Figaro]]'' (''Figaros bryllup''), KV 492 ([[1786]])
* ''[[Don Giovanni]]'' (''Don Juan''), KV 527 ([[1787]])
* ''[[Così fan tutte]]'', KV 588 ([[1789]])
* ''[[Die Zauberflöte]]'' (''Tryllefløyten''), KV 620 ([[1791]])
* ''[[La clemenza di Tito]]'', KV 621 (1791)

== Avledninger ==
Sjokoladekonfekten [[Mozartkule]], opprinnelig laget av [[Konditor|konditoren]] Paul Fürst fra [[Salzburg]] i [[Østerrike]] i [[1890]], er oppkalt etter Mozart. Opprinnelig het den ''Mozart-Bonbon''.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20050910011218/http://www.klassisismen.starwarsguiden.net/?side=mozart Wienerklassisismen: Haydn, Mozart og Beethoven -- Wolfgang Amadeus Mozart]
* {{IMSLP|id=Mozart%2C_Wolfgang_Amadeus|cname=Wolfgang Amadeus Mozart}}
* {{språkikon|da}} [https://web.archive.org/web/20070819133433/http://www.ruo.dk/mozartsymphonies/ The Danish Radio Sinfonietta] – spesialisert i Mozart. Gode artikler og symfonierne til download
* {{språkikon|da}} [https://web.archive.org/web/20070630130545/http://modkraft.dk/spip.php?article5732 Wolfgang Amadeus Mozart : Musik i opbrud] samling av lenker om Mozart og hans musikk fra samfunnskritiske kilder (på Modkraft.dk/Tidsskrifcentret)

{{Mozart}}
{{Klassisismen i musikk}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Mozart, Wolfgang Amadeus}}
[[Kategori:Mozart| ]]
[[Kategori:Personer fra Salzburg]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Østerrikske komponister]]