Redigerer Ole Paus

{{Andre personer}}
{{Infoboks musiker}}
'''Ole Christian Paus'''{{efn|{{IPA2|'uːlɛ 'pæʉs}}}} (1947–2023) var en norsk [[visesanger]], musiker, forfatter og skuespiller. Han utfoldet seg i mange sjangrer og var en av de mest sentrale skikkelsene under [[visebølgen i Norge]].

Ole Paus vokste opp i Oslo, Elverum og Trondheim som sønn av general [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]]. Etter [[verneplikt|militærtjeneste]]n studerte han en periode engelsk og historie. I slutten av 1960-årene begynte han å opptre som visesanger i Oslo. Etter å ha blitt oppdaget av [[Alf Cranner]] og [[Alf Prøysen]] platedebuterte han i 1970 med ''[[Der ute – der inne]]'', som bestod av 18 viser om bymiljøet i Oslo. Han bokdebuterte året etter med diktsamlingen ''[[Tekster fra en trapp]]''.<ref name=":0"/> Hans tidlige album utviste inspirasjon fra visesang, jazz og rock.

Han markerte seg med tekster med en skarp sosial brodd, og med en sterk interesse for utstøtte, marginaliserte og ensomme i samfunnet, «alle oss som ikke klarte å hamle opp med tilværelsen», som uttrykt i tidlige sanger som «[[Jacobs vise]]», «[[Merkelige Mira]]», «[[Blues for Pyttsan Jespersens pårørende (sang)|Blues for Pyttsan Jespersens pårørende]]» eller «[[Kajsas sang]]». [[Håvard Rem]] kaller Paus Norges første ''[[Låtskriver|singer-songwriter]].''<ref name=":0"/> Han har både vist en lyrisk side og markert seg som bitende satiriker, særlig i en serie plater han kalte ''[[Paus-posten]]'' med [[skillingsvise]]r som kommenterte politiske og dagsaktuelle spørsmål på ironiske og ofte injurierende måter.

Gjennom samboeren [[Henny Moan]] ble han nær venn av [[Jens Bjørneboe]] i de siste årene Bjørneboe levde; Bjørneboe bodde i perioder hjemme hos ham og Moan, og kjøpte siden huset [[Eikvold]] av ham. Paus ble fra 1971 også venn og samarbeidspartner med [[Ketil Bjørnstad]], og deltok i Bjørnstads musikalske prosjekt ''[[Leve Patagonia]],'' der han selv hadde rollen som [[Hans Jæger]]; blant deres andre samarbeidsprosjekter er platen ''[[Blues for Pyttsan Jespersens pårørende]]''. Paus har også skrevet tekst til sanger som «[[Innerst i sjelen]]» og «[[Engler i sneen (Fjeld/Paus)|Engler i sneen]]». Han har tolket salmer i samarbeid med [[Kirkelig Kulturverksted]] og fra 2000-årene samarbeidet han også med sin sønn, den klassiske samtidskomponisten [[Marcus Paus]], blant annet om barneoperaene ''[[Heksene (opera)|Heksene]]'' og ''[[Askeladden – Påls versjon]]'', og [[kirkemusikk]]verket ''[[Requiem (Paus)|Requiem]]''.

Paus drev fra 1975 også plateselskapet [[Zarepta]] og utgav sentrale verk i norsk jazz som [[Radka Toneff]]s album. Han mottok [[Spellemannprisen 1976]] i klassen visesang for albumet ''[[I anstendighetens navn]]'' og har senere mottatt [[Spellemannprisen|Spellemannprisens hederspris]], [[Årets spellemann]] og [[Anders Jahres Kulturpris]], blitt innlemmet i [[Rockheim Hall of Fame]] og er [[kommandør av St. Olavs Orden]]. Han har blitt omtalt som Norges «nasjonaltrubadur»<ref>''[[Adresseavisen]]'' 18. februar 2013 s. 16 del 2</ref> eller «nasjonalskald».<ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/kultur/2024/01/04/ole-paus-bisettes-fra-kulturkirken-jakob-en-nasjonalskald/|tittel=Takket Gud for Ole Paus: – En nasjonalskald|besøksdato=2024-01-06|verk=Vårt Land}}</ref> Sangen «[[Mitt lille land]]» ble omtalt som «den nye nasjonalhymnen» etter at den fikk en sentral posisjon som sørgesang etter [[terrorangrepene i Norge 2011]].<ref>[http://www.bt.no/bergenpuls/Verdig-tilstandsrapport-fra-nasjonalartistene-2546839.html Verdig tilstandsrapport fra nasjonalartistene] {{Wayback|url=http://www.bt.no/bergenpuls/Verdig-tilstandsrapport-fra-nasjonalartistene-2546839.html|date=20131229051142}}, BT.no</ref>

Paus hadde som ungdom og ung voksen en klar tilhørighet på høyresiden, men kom etterhvert til å innta en mer fri stilling i 1970-årenes kulturlandskap. Paus har ofte blitt oppfattet som en «borgerlig anarkist» som sparket i alle retninger, men aldri nedover.<ref name="dagensperspektiv"/> [[Jon-Roar Bjørkvold]] har kalt ham «borgerskapets refser og utrettelige ''[[enfant terrible]]''».<ref name="Bjørkvold"/> [[Bjarne Markussen]] omtalte Ole Paus som «den siste bohem» og skrev at han og [[Jens Bjørneboe]] hadde det til felles at de var preget av «blandingen av radikalisme og konservatisme [...] [de] talte statsmakten midt imot og forsvarte de sårbare og utstøtte individene».<ref name=Markussen/> Både [[Alf Prøysen]], [[Jens Bjørneboe]] og [[André Bjerke]] betraktet ham som sin arvtager.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/zEq8lK/mitt-smaalige-land|tittel=Mitt smålige land|besøksdato=2023-12-24|verk=Aftenposten}}</ref> Paus sang og skrev konsekvent på [[norsk]] og ivret for at andre norske musikere skulle gå over fra engelsk til norsk.<ref name="side2">[https://www.side2.no/underholdning/slik-reddet-ole-paus-jonas-fjelds-monsterhit-4493604 Slik reddet Ole Paus Jonas Fjelds monsterhit]</ref> I forbindelse med 50-årsjubileet for Ole Paus' debut i 2020 utkom boken ''Pauspoeten'' med alle Paus' sangtekster. Paus døde 12. desember 2023, 76 år gammel<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/visekongen-ole-paus-har-gatt-bort-1.16674924|tittel=Visekongen Ole Paus har gått bort|besøksdato=2023-12-12|dato=2023-12-12|fornavn=Silje Haugen|etternavn=Myrseth|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> som følge av et hjerneslag han hadde hatt 12. september samme år. Selvbiografien ''For en mann'' var planlagt utgitt før jul 2023.

[[Fil:OlePaus.jpg|miniatyr|Ole Paus under en konsert i [[Sveio]] i 2019. {{Byline|Daniel DeNiazi}}]]

== Familie og barndom ==
=== Familiebakgrunn ===
{{Utdypende artikkel|Paus}}
[[Fil:Kvitseid old church (1200 A.D.).jpg|miniatyr|Ole Paus' familie tilhørte «embetsaristokratiet» som styrte [[Øvre Telemark]] på 16- og 1700-tallet. Stamfaren [[Peder Povelsson Paus]] (1590–1653) ligger begravet under kirkegulvet i [[Kviteseid gamle kirke]] der han selv virket som sogneprest og prost, og der det hang et vakkert latinsk minnedikt skrevet av sønnen [[Povel Pedersson Paus]] (1625–1682).]]

Ole Paus var sønn av generalmajor [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]] (1910–2003) og Else [[Corneliussen (slekt)|Corneliussen]] (1916–1951) og tilhørte «[[skien]]sgrenen» av slekten [[Paus]]. Slekten hadde siden begynnelsen av 1600-tallet tilhørt «embetsaristokratiet» av prester og jurister som styrte [[Øvre Telemark]]. Slektens stamfar [[Peder Povelsson Paus]] var [[prost]] i Øvre Telemark; sønnen [[Povel Pedersson Paus]] skrev et vakkert latinsk minnedikt om ham i 1653. Ole Paus' familiegren etablerte seg mot slutten av 1700-tallet som byborgere og skipsredere i [[Skien]] og mot slutten av 1800-tallet som stålgrosserere og fabrikkeiere langs [[Akerselva]] i [[Oslo|Christiania]].

[[Fil:Ole Paus3.jpg|miniatyr|venstre|Den første med navnet Ole Paus, skipsfører [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855), flyttet fra [[Øvre Telemark]] til [[Skien]] og brøt med familiens embetsmannstradisjon, giftet seg inn i byens ledende borgerskap og ble [[Knud Ibsen]]s sosiale far – og [[Marichen Altenburg]]s onkel. Han var den eneste bestefaren [[Henrik Ibsen]] kjente i barndommen.]]

Han var en av en lang rekke slektsmedlemmer med navnet ''Ole Paus'', som også var navnet på [[Ole Paus (firma)|stålgrossistfirmaet Ole Paus]], som ble startet av hans oldefar i 1872. Hans besteforeldre på farssiden var Norges generalkonsul i [[Wien]], senere fabrikkeier i Norge og godseier i Skåne [[Thorleif Paus]] (1881–1976), og dennes første ektefelle Ella Stein (1883–1971), som var datter av dr.jur. og [[advokat]] (''Hof- und Gerichtsadvocat'') i Wien August Stein (1852–1890). August Stein meldte seg ut av det jødiske trossamfunnet i 1877<ref>{{Kilde bok|forfatter=Anna Staudacher|utgivelsesår=2009|tittel=«... meldet den Austritt aus dem mosaischen Glauben»: 18000 Austritte aus dem Judentum in Wien, 1868–1914: Namen – Quellen – Daten|forlag=Peter Lang|side=8|isbn=9783631558324|sitat=Stein, Dr.jur. August (...)}}</ref> og lot i 1885/86 seg selv og sine barn døpe katolsk. Farfaren Thorleif ble som 23 år gammel [[konsulatsekretær]] under [[Unionsoppløsningen]] i 1905 Norges eneste diplomatiske representant i [[Østerrike-Ungarn]] og fikk ansvar for å oppnå stormaktens anerkjennelse av Norges uavhengighet; i 1914 var den daværende visekonsulen Thorleif Paus den eneste skandinaven som var vitne til [[skuddene i Sarajevo]].<ref name="Jacobsen">Palle Koster Jacobsen: «[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19681214_94_291_1 Han så erkehertugen dø ...]». ''[[Fædrelandsvennen]]'', 14. desember 1968 s. 4</ref> I sitt tredje og siste ekteskap var Thorleif Paus gift med enkegrevinne Ella [[Moltke]], datter av [[Valdemar Glückstadt]]. Faren og farfaren eide [[Kvesarums slott]] i [[Skåne]] frem til 1951. Thorleif Paus var også fetter til den norskfødte svenske godseieren [[Herman Paus]] som var gift med [[Leo Tolstoj]]s barnebarn grevinne [[Tatiana Tolstoy-Paus]]. Ole Paus var oldebarn av stålgrosserer, fabrikkeier og bankdirektør [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] (1846–1931) og Birgitte Halvordine [[Schou]]; oldefarens fabrikk [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] lå ved siden av [[Hjula Væverier]] som var eid av slektninger i familien Schou; Ole Paus' familie eide dermed store deler av industrien langs Akerselva rundt forrige århundreskifte. I dag gjenstår bare «[[Hønse-Lovisa]]s hus» av det tidligere fabrikkanlegget eid av Ole Paus' oldefar med samme navn.

[[Fil:Hjula Væverier, Akerselva, Hønse-Lovisas hus, Den Norske Hesteskosømfabrik.jpg|miniatyr|Ole Paus' familie eide store deler av industrien langs [[Akerselva]] i andre halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Til høyre oldefaren [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]]' fabrikk [[Den Norske Hesteskosømfabrik]], i midten «[[Hønse-Lovisa]]s hus» som hørte til fabrikken, til venstre [[Hjula Væverier]] som ble eid av slektninger i familien [[Schou]].]]
[[Fil:Pausvillaen Christian Benneches vei 6 Bygdøy Oslo.jpeg|miniatyr|[[Pausvillaen]] på Bygdøy ble bygget i 1907 for Ole Paus' oldefar, stålgrosserer [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]], som var fetter til Henrik Ibsen; villaen eies av [[Petter Stordalen]] som fikk oppmerksomhet i Paus' sang «[[Fjols nr. 1–5]]».]]

Den første med navnet Ole Paus, tipp-tipp-oldefaren [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855), flyttet fra [[Øvre Telemark]] til [[Skien]] og brøt med familiens embetsmannstradisjon da han ble skipsfører og reder, giftet seg med enken [[Johanne Plesner|Johanne Ibsen]] som tilhørte byens ledende borgerskap og ble [[Knud Ibsen]]s sosiale far – og [[Marichen Altenburg]]s onkel. Han var den eneste bestefaren [[Henrik Ibsen]] kjente i barndommen, og Pausfamilien var Henrik Ibsens nærmeste slektninger i oppveksten; begge foreldrene tilhørte familien i biologisk eller sosial forstand. Ole Paus' tippoldefar [[Christopher Blom Paus]] startet forretningskarrieren som handelsbetjent hos storebroren Knud Ibsen da broren etablerte virksomhet som detalj- og trelasthandler i Skien i 1825 og bodde i [[Stockmanngården]] sammen med broren og kusinen Marichen da Henrik Ibsen ble født der. Etter at Knud fikk økonomiske problemer var han den av brødrene som i størst grad tok seg av storebroren, og eide huset på [[Snipetorp]] der Ibsenfamilien bodde fra 1843. Han ble senere en av Skiens ledende skipsredere. En rekke figurer, motiver og hendelser i skuespill som ''[[Peer Gynt]]'', ''[[Gengangere]]'', ''[[En folkefiende]]'', ''[[Vildanden]]'', ''[[Rosmersholm]]'' og ''[[Hedda Gabler]]'' var inspirert av familiemedlemmer og familietradisjoner innen familiekretsen Paus/Altenburg/Ibsen, og hendelser på Pausfamiliens gård [[Rising]] tidlig på 1800-tallet. Ibsenforsker [[Jon Nygaard]] skriver at fremveksten av «den nye puritanske embetsmannsstaten [med] embetsmanns- og forvalterånden fra [[Øvre Telemark]], familien Paus» er et hovedtema i Ibsens verk.<ref name=Nygaard2012>{{cite journal|last1=Nygaard|first1=Jon|author-link=Jon Nygaard|date=2012|title=Henrik Ibsen og Skien: «... af stort est du kommen, og till stort skalst du vorde engang!»|journal=[[Bøygen (tidsskrift)|Bøygen]]|volume=24|issue=1|pages=81–95|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781098_001}}</ref> Om slektningen Henrik Ibsen har Ole Paus uttalt: «Jeg fascineres over blandingen av fullstendig opprører og fullstendig borgerlig i Ibsen. Han snakker både det høyborgerlige språk og det anarkistiske språk uten aksent. Imponerende!»<ref>«Herlige, selvbevisste Ibsen», ''Aftenposten morgen'', 31.01.2006 s. 6</ref>

På morssiden var Ole Paus' besteforeldre [[soussjef]] i [[Tiedemanns Tobaksfabrik]] og medlem av [[Industriforbundet]]s hovedstyre [[Ragnar Corneliussen]] (1887–1938) og Monna [[Munthe af Morgenstierne|Morgenstierne]] Roll (1891–1976). Mormoren Monna var datter av idrettsfunksjonæren [[Emil Oluf Roll]] og barnebarn av tukthusprest [[Karl Roll (prest)|Karl Roll]]. Blant morens forfedre var også Norges første [[regjeringsadvokat]], [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre]], medeier i [[Hartvig Nissens skole|Nissens Pikeskole]] [[Andreas Martin Corneliussen]], presten og skolemannen [[Peter Pavels Aabel]], godseier [[Jacob Aall (1754–1826)|Jacob Aall]] på [[Borgestad gård]], stiftsoverrettsjustitiarius, [[lagtingspresident]], direktør i Norges Bank og ordfører i Trondhjem [[Jacob Roll]] (1783–1870) og trelasthandler [[James Collett (1655–1727)|James Collett]]. Ole Paus var også i slekt med bl.a. [[Oda Krohg]] og [[Bokken Lasson]], som var mormorens tremenninger (svigerdatteren [[Tirill Mohn]] er dessuten Oda Krohgs tippoldebarn).

=== Foreldrene (general) Ole Paus og Else Corneliussen: Wien, London og Oslo ===
{{Utdypende artikkel|Ole Paus (1910–2003)}}

[[Fil:Helvig Paus by Eilif Peterssen.jpg|miniatyr|venstre|Tanten [[Helvig Paus (maleri)|Helvig (von) Paus]], malt 1915 av [[Eilif Peterssen]]; hun og farmoren Ella var Oles viktigste omsorgspersoner i barndommen etter at moren døde av polio i 1951. Helvig vokste opp i Wien som datter av den norske konsulen [[Thorleif Paus]] og kom til Norge med sin østerrikske mor Ella Paus f. Stein i 1938 som flyktning fra [[Anschluss]].]]

Visesangerens far het også Ole Paus, og ble med årene general. Han ble født i 1910 og vokste opp i sin mors hjemland [[Østerrike]] – der han offisielt het ''Ole von Paus'' frem til navneleddet [[von]] ble forbudt i Østerrike i 1919 – og gikk på den kjente skolen [[Theresianum]]. Han var bror til Helvig Paus (f. 1909) og senere stebror til grev Erik [[Moltke]] (f. 1922). Da Ole Paus ble født bodde familien i Marokkanergasse 18 i ambassadestrøket i Wien – tilfeldigvis på nøyaktig samme adresse som hovedpersonen i TV-serien ''[[Rex (TV-serie)|Rex]]''. Senere flyttet familien Paus til en villa med adressen Auhofstraße 78C, der de i Ole Paus den eldres barndom hadde besøk av [[Fridtjof Nansen]] og [[Roald Amundsen]]. Etter at foreldrene ble skilt og faren Thorleif flyttet tilbake til Norge i 1918, ble Ole og søsteren Helvig boende med moren Ella i Wien. I 1929 flyttet den 19 år gamle Ole Paus til Norge, uten å kunne norsk, og utdannet seg til offiser ved [[Krigsskolen]]. I 1938 kom også moren og søsteren til Norge som flyktninger fra [[Anschluss]]; alle delte en leilighet på Frogner i Oslo.
[[Fil:Wiener Zentralfriedhof - alter jüdischer Teil - Alois Stein und Caroline Stein.jpg|thumb|Den østerrikske farmoren Ella Paus' familie konverterte fra jødedom til katolisisme i 1880-årene, før hun selv ble protestant da hun giftet seg med den norske konsulen [[Thorleif Paus|Thorleif]] i 1908. Hennes besteforeldre Alois og Karoline Stein er begravet på den gamle jødiske gravlunden i Wien]]
[[Fil:Kvesarums slott april 2018 2.jpg|miniatyr|[[Kvesarums slott]] i Skåne ble frem til 1951 eid av Ole Paus' far, general [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]], og farfar, konsul [[Thorleif Paus]].]]

Under kampene i 1940 var daværende løytnant Ole Paus adjutant for forsvarssjef [[Otto Ruge]] og flyktet til Nord-Norge sammen med resten av den øverste forsvarsledelsen; han tok seg senere over til Storbritannia der han ble knyttet til [[Forsvarets overkommando]] og var med å bygge opp [[Etterretningstjenesten]] som sjef for hæravdelingen i gruppe for offensiv etterretning. I det norske eksilmiljøet i London møtte han Else [[Corneliussen (slekt)|Corneliussen]] fra Oslo, og de ble gift i 1944; hun jobbet i Luftfartsdirektoratet i London-regjeringen og var niese av admiral og daværende sjef for Marinen, senere forsvarssjef [[Elias Corneliussen]] som også arbeidet for London-regjeringen; Elses søster i Norge ble samme år gift med en av lederne for [[Milorg]] [[Kai Holst]], som ingen i familien noen gang møtte ettersom han døde under mystiske omstendigheter sommeren 1945. Ole Paus kom tilbake til Norge som major i 1945, og fikk straks sentrale roller i gjenoppbyggingen av det norske Forsvaret. I 1940- og begynnelsen av 1950-årene forsøkte han også å oppklare omstendighetene rundt svogeren Holsts død, men forsvarssjefen, general [[Ole Berg]], hans gamle sjef fra Generalstaben før krigen, rådet ham til å la saken ligge og sa at det var «livsfarlig» å foreta videre undersøkelser.<ref>Tore Pryser: ''Svik og gråsoner: Norske spioner under 2. verdenskrig'', s. 172–173, Spartacus forlag, Oslo 2010 {{ISBN|9788243005075}}</ref>

Ole og Else fikk to sønner: Den senere sveitsiske finansmannen Peter Paus (født 1945 i London) og den senere visesangeren Ole Paus (f. 1947 i Oslo). Broren Peter Paus ble sveistisk borger og tok navnet Jean-Pierre Paus.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19920207_124_37_1|tittel=Dagbladet|dato=1992-02-07|side=16–17|sitat=[...] en norsk–[[sveits]]isk finansmann ved navn Jean Pierre Paus. Han er bror av den kjente visesangeren og revyartisten Ole Paus, og het tidligere Hans Peter Paus}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19920208_124_38_1|tittel=Dagbladet|dato=1992-02-08|side=12}}</ref>

I sitt andre ekteskap var den eldre Ole Paus også far til [[kaptein (grad)|kaptein]] Thorleif Paus (f. 1957), som i 1980-årene var adjutant for forsvarssjef [[Fredrik Bull-Hansen]].

=== Barndom i Oslo, Elverum og Trondheim ===
[[Fil:General Ole Paus.jpg|miniatyr|Faren [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]] (1910–2003) kom til Norge som nittenåring uten å kunne språket og ble general.]]
[[Fil:Frederik Stangs gate 40.jpg|miniatyr|Ole Paus' fødested og hjem frem til 1954, [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] 40 på [[Frogner (strøk)|Frogner]]; bestemoren Ella og tanten Helvig fra Wien flyttet inn i leiligheten da de kom til Oslo i 1938, og Ole Paus' foreldre flyttet inn hos dem da de kom tilbake fra London i 1945.]]
[[Fil:Kommandantboligen, Trondhjem (cropped).jpg|miniatyr|[[Kommandantboligen (Trondheim)|Kommandantboligen]] (Øvre allé 12/14) på [[Singsaker]] i [[Trondheim]], der Paus bodde fra 1964 til han flyttet hjemmefra. Faren var da blitt general og [[Distriktskommando Trøndelag|øverstkommanderende i Midt-Norge]].]]

Den yngre Ole Paus, visesangeren, tilbragte sin tidlige barndom i Oslo, der familien først bodde i [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] 40 på Frogner. Moren Else døde av [[polio]] da han var fire år gammel i 1951, og faren var borte i flere år på grunn av sin tjeneste først i [[Tysklandsbrigaden]] og siden som Norges [[militærattaché]] i Stockholm og Helsingfors 1953–1956. Ole Paus bodde da i Oslo med sin tante Helvig Paus og østerrikskfødte farmor Ella Paus, født Stein. Farmoren hadde [[Jøder|jødisk]] bakgrunn og flyktet fra Østerrike i 1938 der [[Nasjonalsosialisme|nazistene]] hadde makten. Helvig var ugift, arbeidet i Norsk Aluminium (Norsk Hydro) og tok seg av sin brors barn.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/kultur/minneord/ole-paus-19472023-6.121.32229.77af5774f6|tittel=Ole Paus (1947–2023)|besøksdato=2023-12-25|forfattere=[[Håvard Rem]]|dato=2023-12-15|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref><ref name="tankevekkeren"/>

Bestemoren Ella hadde et vanskelig liv, preget av skilsmissen, erfaringene som alenemor, flyktning og immigrant, og lengselen etter barndommens Wien. «Jeg tilbragte på en måte barndommen på hybel i Wien», har Ole Paus sagt om hjemmet som var fullt av wienerkultur og en bestemor som «orienterte seg kun etter værmeldingen i Wien».<ref name="tankevekkeren">[http://www.fvn.no/tema/godhelg/Tankevekkeren-2330519.html Tankevekkeren], fvn.no</ref> Ole Paus har sagt om bestemoren og barndomshjemmet:

{{Sitat|Jeg vet ikke om farmoren min forlot den katolske kirken, men det tror jeg hun gjorde da hun giftet seg med bestefar. Det preget henne. Hun var fra Wien, og hun hadde med seg møblene fra Wien, svære tunge bokskap og et enormt flygel. Alt var som i Wien. Men hun gikk ikke ut. Hun leste også, snakket veldig gebrokkent norsk, men hun holdt Aftenposten, for der sto Europa-været. Når hun snakket om været, refererte hun hele tiden til været i Wien (...) Alt var fullstendig Wien inne i den leiligheten.|Ole Paus<ref name="dagensperspektiv"/>}}

Som barn hadde Ole Paus et snev av [[polio]] og var derfor dårlig til beins og satt derfor mye stille og hørte på radio:

{{Sitat|Min barndoms helt het [[Sigvart Fotland]]. Organist Sigvart Fotland. Han akkompagnerte hver eneste morgenandakt. Jeg satt pal hver eneste morgen foran radioen og ventet på å høre på Sigvart Fotland. For meg ble han en virkelig helt. Far var militærattaché i Stockholm, min mor var død, og såpass hadde jeg allerede skjønt av livet, at mødre og fedre de kommer og går, mens Sigvart Fotland, han sitter der altså!|Ole Paus<ref name="dagensperspektiv"/>}}

Ole Paus har sagt om faren:

{{Sitat|Min far ble veldig deprimert da mor døde. Han trengte nok å komme seg litt vekk. Alt i alt har vi hatt et godt forhold, og jeg var veldig glad i ham, men vi var også veldig ulike på mange områder, som om vi kom fra to ulike verdener|Ole Paus<ref name="vg-priv"/>}}

I 1954 flyttet familien fra Frederik Stangs gate til en av [[Luftforsvaret]]s byggelags leiligheter i [[Flyveien (Oslo)|Flyveien]] 15 på [[Hovseter]], et nytt, modernistisk bygg tegnet av [[Erling Viksjø]]. Som barn ble Ole Paus venn med krigsseilerne og uteliggerne Karsten og Henry, som bodde like ved i en enkel hytte de hadde laget selv i Hovseterskogen, noe som var en kilde til konflikter med offiserene i nabolaget. En dag hadde noen av offiserene i Luftforsvarets byggelag satt fyr på hytta, og Karsten og Henry var borte.<ref name="retro">[https://tv.nrk.no/program/MKTV15000020 Ingenting å være redd for: Paus – retro], NRK, 15. august 2020</ref>

Ole Paus bodde nesten tre år i [[Elverum]] fra 1956 etter at faren ble oberst og sjef for [[Oppland Regiment|Øst-Oppland kombinerte regiment nr. 5]]. Familien bodde da i et hus som het Majorboligen. Rundt 1959 flyttet Ole Paus tilbake til tanten Helvig i Oslo. Da faren ble utnevnt til general og [[Distriktskommando Trøndelag|øverstkommanderende i Midt-Norge]] i 1964 flyttet familien til [[Trondheim]], der familien bodde i [[Kommandantboligen (Trondheim)|Kommandantboligen]] på [[Singsaker]]; de overtok huset etter general [[Herman Fredrik Zeiner-Gundersen]], som ble forsvarssjef og formann for NATOs militærkomité. Ole Paus flyttet tilbake til Oslo da han ble student i midten av 1960-årene; også faren flyttet tilbake til Oslo i 1971 da han ble Norges representant i [[NATOs nordkommando]] og dermed den nordmannen med høyest rang i [[NATO]].

=== Ekteskap, barn og selvbiografi ===
Ole Paus har vært samboer med [[Henny Moan]] og deretter gift med [[Anne-Karine Strøm]], [[Randi Heide]], og professor i medisinsk genetikk [[Benedicte Paus]]. Paus har sønnen Sole Paus med Henny Moan, komponist [[Marcus Paus]] med Anne-Karine Strøm, to adoptivdøtre med Randi Heide, og yngstedøtrene Helvig (Benedicte Beatrice Helene) Paus og (Else) Emilie (Albertine Alexandra) Paus med Benedicte Paus.<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/3159P/lys-over-livet-mye-lys Lys over livet – mye lys]</ref>

Ole Paus uttalte i 2020 at han skrev på en kombinert selvbiografi og familiekrønike som blant annet ville tematisere familiens bakgrunn i Østerrike og farens og farfarens liv.<ref>[https://radio.nrk.no/podkast/drivkraft/sesong/202005/l_c358f794-f089-4a38-98f7-94f0892a3834 Intervju med Ole Paus i Drivkraft], 12. mai 2020</ref> Verket fikk den foreløpige tittelen ''For en mann'' og var planlagt utgitt på [[Kagge Forlag]] i november 2023, men på grunn av Paus' sykdom og død i 2023 ble utgivelsen utsatt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/bok/i/2Bzoj4/ole-paus-sin-selvbiografi-for-en-mann-er-utsatt-til-2024|tittel=Ole Paus’ selvbiografi utsatt|besøksdato=2023-10-16|forfattere=Camilla Norli og Stein Østbø|dato=2023-10-12|forlag=VG}}</ref> Hans far [[Ole Paus (1910–2003)|Ole]] skrev en slektshistorie i elleve hefter som ble distribuert internt i familien.<ref name=Paus2003>{{Kilde bok|etternavn1=Paus|fornavn1=Ole|forfatter-lenke=Ole Paus (1910–2003)|tittel=Slekten Paus|kommentar=Manuskript}}</ref> Også farfaren [[Thorleif Paus|Thorleif]] begynte på en selvbiografi ifølge et intervju med den svenske avisen Expressen fra 1964.<ref name="expressen">{{Kilde bok|dato=1964-06-28|kapittel=Han var med i Sarajevo|tittel=Expressen|url=https://tidningar.kb.se/4112703/1964-06-28/edition/11225/part/1/page/16/|side=16}}</ref>

== Ungdomsår ==
=== Riksmålsungdom, anarkist og «hundegutt» ===
Ole Paus gikk ett år på [[Oslo katedralskole]] fra 1962 til 1963, men fullførte [[examen artium]] ved [[Trondheim katedralskole]] i 1965.<ref>«[https://www.allkunne.no/framside/biografiar/p/ole-paus/99/85596/ Ole Paus]», ''Allkunne''</ref>

Det året han gikk på Oslo katedralskole ble han offentlig kjent som en de unge lederskikkelsene i [[riksmål]]sbevegelsen, og han deltok aktivt i språkdebatten på høyden av [[den norske språkstriden]]. [[Lars Roar Langslet]] nevnte Paus som en av lederne for gymnasiastopprøret mot [[samnorsk]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Langslet, Lars Roar|utgivelsesår=1999|tittel=I kamp for norsk kultur|isbn=8270500534|utgivelsessted=Oslo|forlag=Riksmålsforbundet|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900098|side=247}}</ref> Han grunnla Oslo Katedralskoles riksmålsforening og ble foreningens første formann i januar 1963. Foreningen fikk femti medlemmer ved oppstarten, og [[André Bjerke]] deltok med foredrag på stiftelsesmøtet. Stiftelsen ble omtalt i rikspressen, som også er første gang Ole Paus nevnes offentlig; i styret satt også Oles bror, Peter Paus.<ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19630126_104_43_1?page=1 Riksmålsforening ved Oslo Katedralskole]», ''Aftenposten'', lørdag morgen, 26. januar 1963 s. 3</ref> Senere i 1963 var Paus sammen med skuespillerne [[Liv Ullmann]] og [[Knut Wigert]] hovedtaler ved en av de største demonstrasjonene under den norske språkstriden, «mot [[samnorsk]]infiltrasjonen i skolene»; rundt 800 gymnasiaster deltok i demonstrasjonen, som fikk bred omtale i rikspressen.<ref name="aftenposten1963">«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19631011_104_470_2 Gymnasiastene vil ha mer sproglig frihet: Stor oppslutning om riksmålsgymnasiastenes demonstasjonsmøte på Stortorvet igår kveld]», ''Aftenposten'', aften, 11. oktober 1963 s. 6</ref><ref name="VG1963">«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19631011_19_236_1?page=5 Til galgen med samnorsken, krevde gymnasiastene]», ''VG'' 11.10.1963 s. 7</ref><ref>{{Kilde bok|dato=1963-10-11|tittel=Morgenposten|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenposten_null_null_19631011_103_236_1?page=1|side=2}}</ref><ref name="frisprog1963"/><ref>{{Kilde bok|forfatter=Wærenskjold, Leif|utgivelsesår=1964|tittel=Vi finner oss ikke i det|utgivelsessted=Oslo|forlag=Riksmålsforbundet|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050301003?page=3}}</ref> ''[[Frisprog]]'' trykket et lengre referat av Paus' tale, der han understreket at den dansk-norske litteraturen og språket oppstod gjennom 400 års fruktbart fellesskap og mente samnorskpolitikken er udemokratisk og misforstått nasjonalisme: «Det verste med samnorsken, ved siden av dens berserkgang mot det norske språk, er at samnorsken er tvangspolitikk og fullt ut strider mot de demokratiske prinsipper i Norge». Paus var positiv til nynorskens betydning for norsk kultur.<ref name="frisprog1963">{{Kilde bok|dato=1963-10-19|tittel=Frisprog|kapittel=Nei til tvangsmål og knot|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_frisprog_null_null_19631019_11_19_1?page=7|side=8}}</ref> Paus var avbildet i flere aviser ved siden av en galge med en lærebokdukke som skulle representere samnorsken.<ref name="aftenposten1963"/><ref name="frisprog1963"/> Paus og to andre riksmålsungdommer møtte også undervisningsminister [[Helge Sivertsen]] for å kreve endring av reglene for «sprogbruken i skolen».<ref>«[https://www.nb.no/items/7391e9a73ecfc38f187ee1314ac0512d Gymnasiaster krever sprogreglene endret]», ''Aftenposten'', aften, 11. oktober 1963, s. 2</ref> I et intervju med [[Ottar Grepstad]] i 2021 fortalte Paus at han nærmest vokste opp i [[Foreldreaksjonen mot samnorsk]]. Både farmoren Ella og tanten Helvig, og mormoren Monna, var svært aktive i aksjonen og engasjert i saken. «Det var en veldig idealisme i det vi gjorde, og det var noe som var større enn oss» fortalte Paus.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=2022|tittel=Brent ord|isbn=9788234007484|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000002718|side=122}}</ref>

Ole Paus markerte seg i 1960-årene med konservative synspunkter i norsk offentlighet. I 1964 kritiserte han norsk presses kritiske dekning av den amerikanske republikanske presidentkandidaten [[Barry Goldwater]] og mente pressen lot «[[Sovjetunionen|Sovjet]]s meninger slippe til for fullt».<ref>{{Kilde avis|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19640811_198_185_1|tittel=Goldwater|dato=1964-08-11|etternavn1=Paus|fornavn=Ole Chr.|avis=Adresseavisen|side=9}}</ref> Samme år var han undertegner av oppropet «Til norsk ungdom» som protesterte mot at «Sovjet-Unionens diktator» [[Nikita Khrusjtsjov|Khrusjtsjov]] skulle ønskes velkommen i Norge.<ref>{{Kilde avis|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19640511_105_212_1|tittel=Til norsk ungdom|dato=1964-05-11|avis=Aftenposten|side=2}}</ref>

Som ungdom i begynnelsen av 1960-årene ble Paus en del av kretsen rundt [[Anders Lange]], de såkalte «hundeguttene» (etter Langes avis ''[[Hundeavisen]]''), unge, svært konservative menn som Lange omgav seg med. Han ble introdusert til Lange av vennen [[Ulf Andenæs]]. I et intervju med [[Torgny Amdam]] fortalte han at han og Andenæs da de ble kjent med Lange selv regnet seg som [[anarkisme|anarkister]].<ref>[https://www.ballade.no/bransjen/torgny-amdams-podkast-om-a-lage-musikk-takker-for-seg/ Torgny Amdams podkast om å lage musikk takker for seg med Ole Paus i stolen], ''Ballade'', 20. januar 2022</ref> Selv om han senere kom til å ta avstand fra Langes politiske etterfølgere, fremhevet han Langes betydning for ham personlig:<ref name="nrk2015"/><ref>[https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/8Kkyr/Anders-Lange_-en-glemt-naturverner Aftenbladet: ''Anders Lange, en glemt naturverner'']</ref>

{{Sitat|Jeg møtte ham da jeg gikk på gymnaset og jeg var sånn «hundegutt» som de kalte kretsen rundt Anders Lange [...] Å komme inn i den verdenen der, det var jo et eventyr, det var som å plutselig bli senket ned i en roman av [[Jack London]], nei i Jack Londons samlede verker. [...] Han var en venn og en veldig viktig mann for meg, ikke på grunn av det politiske budskapet, men fordi han gav meg en helt annen innfallsport til en virkelighet som var mye større enn jeg var klar over|Ole Paus<ref name="nrk2015">«[https://tv.nrk.no/serie/laatskriver-n/2015/KMTE60000315/avspiller Låtskriver'n: Ole Paus]», [[Rockheim]]/[[NRK]], 2015</ref>}}

I et annet intervju fortalte han:

{{Sitat|Anders Lange var det stikk motsatte av det jeg hadde hjemmefra. Hans verden var en blanding av slagmark og gjestebud. Det var alltid folk hos ham, fra andre religioner, fra andre styresett, fra andre land. Han hadde et merkverdig dyrehold, som dels var innendørs, dels utendørs. Ved en julefeiring kom det en haug med mormonere, og så var det en oksekalv som het 'Biffen', som stod i entreen. Den skulle vært slaktet, men det hadde de ikke hjerte til. Denne blandingen av kyr og mormonere ... det var ganske raust.|Ole Paus<ref name="Kjølberg">Svein Kjølberg: «Jeg var på rømmen fra ett og alt» (intervju med Ole Paus), VG, 27. september 1997, s. 22–24</ref>}}

Som student var han aktiv i [[Den Konservative Studenterforening]] (DKSF) fra 1967 og i 1970 var han med i redaksjonen i DKSFs avis ''[[Minerva (norsk tidsskrift)|Minerva]]'' sammen med vennen Ulf Andenæs.<ref>{{Kilde artikkel|utgivelsesår=1970|tittel=Redaksjonskollektivet|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019052183118_001|publikasjon=[[Minerva (norsk tidsskrift)|Minerva]]|bind=43|hefte=1|side=2|sitat=Arne G. Arnesen, Thorvald Boye (ansvarlige), Kikki Andenæs, Ulf Andenæs, Ole Paus}}</ref> Senere i 1970 hadde ''Minerva'' en notis om at «Ole Paus har måttet trekke seg tilbake fra redaksjonen for å ofre seg for mer kunstneriske oppgaver».<ref name="Minerva1970">{{Kilde artikkel|utgivelsesår=1970|tittel=Ole Paus|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019052183120_001|publikasjon=[[Minerva (norsk tidsskrift)|Minerva]]|bind=43|hefte=3|side=2|sitat=Ole Paus har måttet trekke seg tilbake fra redaksjonen for å ofre seg for mer kunstneriske oppgaver. Vi takker ham for det kjempearbeid han har nedlagt for avisen og bevegelsen}}</ref> Samtidig skal han ha vært redaktør for det anarkistiske (eller «borgerlig-anarkistiske») organet ''Svarte Fane''.<ref>{{Kilde www|forfatter=Yngve Kvistad|url=https://www.vg.no/rampelys/musikk/i/JQex58/ole-paus-1947-2023|tittel=Ole Paus (1947–2023)|besøksdato=2023-12-24|verk=VG}}</ref> [[Terje Emberland]] beskriver ''Svarte Fane'' som «en provokasjon støttet av [...] [[Libertas (stiftelse)|Libertas]] [som] representerte en borgerlig-liberalistisk 'jeg må få gjøre hva jeg vil'-'livsstilsanarkisme'» og som «hadde mer med Paus’ bakgrunn i Anders Langes hundegutter å gjøre enn med den frihetlige sosialismen».<ref>Kommentar av Terje Emberland 12. desember 2023</ref>

=== Forsøket på å bli fallskjermjeger ===
Som ungdom drømte Paus om å bli [[fallskjermjeger]]. Han trente mye i forkant, men strøk på opptaksprøven på grunn av dårlig syn. Resten av militærtjenesten var preget av «fyll, ordrenekt og tjuvperm», og den daværende generalsønnen tilbrakte mye av tiden i vaktarresten.<ref>{{Kilde bok|dato=2012-12-12|kapittel=Tid for Paus|tittel=Dagbladet|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_20121212_144_343_1|side=10–11}}</ref>

=== Studier ===
Etter militærtjenesten prøvde Ole Paus seg på ulike studier ved [[Universitetet i Oslo]].<ref name="dagbladet-int">[https://www.dagbladet.no/kultur/husker-ikke-mamma/64015987 Intervju med Ole Paus] i Dagbladet</ref> En artikkel i ''Morgenbladet'' fra 1967 opplyste at han hadde studert jus og engelsk.<ref name="Morgenbladet1967"/> Han prøvde også å komme inn på teaterskole i England.<ref name="Morgenbladet1967"/> Han var skoleflink på gymnaset, men ble etter eget utsagn ingen vellykket student på universitetet. I denne perioden var han aktiv i studentpolitikken, samtidig som han begynte å oppsøke nye sammenhenger.

== Kunstnerisk virke ==
=== Tidlige år ===
[[Fil:Ole Paus 1971.jpg|miniatyr|Ole Paus (1971).]]

I 1967 begynte Ole Paus å opptre med egne viser på arrangementer i Oslo. I den aller første omtalen av ham som visesanger, i ''Morgenbladet'' i 1967, het det:

{{Sitat|Ole Paus ser ikke ut som en visesanger. Vi kan selvsagt ikke påstå at visesangere har noe fellestrekk – men Ole Paus mangler i alle fall slike trekk dersom de eksisterer. Hans viser, og da som regel egne viser, mangler derimot sidestykke. Som regel tar visene for seg aktuelle problemer, eller situasjoner – hvor problemene snus på hodet – og hvor sluttpoenget blir helt anderledes enn det publikum hadde forventet. [...] Et annet særtrekk ved hans viser er det gjennomførte riksmål de lages på. Ole Paus er da også ivrig riksmålsmann, selv om han har blitt tatt i å synge på tilstelninger både i Telemarkslaget og andre bondeungdomslag. [...] Ellers er Paus en av de få visesangerne i Oslo som ikke har gitar. [...] Uansett hvor han opptrer [...] får man alltid høre den samme 'visa': – Er det noen som har en gitar å låne meg?|Morgenbladet<ref name="Morgenbladet1967">{{Kilde bok|dato=1967-09-19|kapittel=Visesanger med 'tverrkast'|tittel=Morgenbladet|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19670919_149_217_1?page=5|side=6}}</ref>}}

Paus har fortalt at familien ikke ønsket at han skulle drive med musikk. En rekke mentorer som [[Alf Cranner]], [[Alf Prøysen]], [[Henny Moan]], [[André Bjerke]] og [[Jens Bjørneboe]] skulle etterhvert bli viktige for ham: «Frem til da var skam den mest fremtredende følelsen knyttet til det jeg holdt på med. Min borgerlige familie ville noe annet med meg».<ref name="tankevekkeren"/> Han sa: «Visesangere eksisterte ikke på den tiden. Jeg studerte og lot som jeg gjorde alt annet, men Alf (Cranner) sa at visene hadde verdi i seg selv. Det hadde ikke jeg tenkt på.»<ref>«Vil runde av med stil», ''Telemarksavisa'', 05.03.2013 s. 50</ref>

=== Gjennombruddet – oppdaget av Alf Cranner og Alf Prøysen ===
{{Sitat|Kajsas sang er om taushet<br/>Ingen ord får bo i Kajsas munn<br/>Hun har sett. Hun har lyttet<br/>Hun har skreket nok. Nå tier hun.|Ole Paus, «[[Kajsas sang]]»,<br/>''[[Zarepta (album)|Zarepta]]'' (1974)|right}}

I slutten av 1960-årene var Ole Paus dypt forelsket i en ung fransk kvinne som het Chantal, og han dro til [[Strasbourg]] for å være med henne en periode. Under oppholdet skrev han de første sangene som han senere ga ut, om Chantal, sin store kjærlighet på den tiden. Forholdet deres tok slutt, men senere skulle han komme til å synge visene om Chantal for [[Alf Cranner]], et møte som fikk avgjørende betydning.<ref>[https://radio.nrk.no/serie/tro-haap-og-lillesaeter Tro, håp og Lillesæter]</ref><ref>«[https://www.dagsavisen.no/kultur/musikk/alf-cranner-er-dod-en-av-visenes-beste-venner-1.1675143 Alf Cranner er død: En av visenes beste venner]»</ref> Ole Paus bodde da i sin mormor Monnas hus i Niels Henrik Abels vei 29 rett ved siden av universitetet på Blindern, og inviterte Cranner hjem på nachspiel etter en konsert på Blindern. Paus fortalte selv om møtet:

{{Sitat|Jeg var en mislykket student så det suste, og jeg bodde i et hus i utkanten av Blindern studentområde. Så kom Alf Cranner for å holde konsert på Blindern. Jeg dro ned til konserten med en flaske whiskey for å bestikke ham til å høre på visene mine. Deretter ble Alf og jeg sittende i tre døgn og spille og prate. Så tok han meg med til plateselskapet Nordic, som senere ble til Universal, og ba dem spille inn en plate med meg. Og det gjorde de. [...] [Produsenten] hadde aldri sett noe så sært og uhippt som meg.|Ole Paus<ref name="nrk2002">[https://www.nrk.no/kultur/et-onske-om-a-formidle-1.856227 Et ønske om å formidle], NRK</ref>}}

23 år gammel debuterte han i 1970 med platen ''[[Der ute – der inne]]'', som bestod av 18 viser om bymiljøet. Det har blitt sagt at ''Der ute – der inne'' satte standarden for norsk visekunst i 1970-årene. Alf Cranner skrev en artikkel der han ikke la skjul på sin store begeistring for den unge visesangeren: «I disse visene blir små og store bagateller gjort om til vesentligheter».<ref name="rockipedia">{{Kilde www|url=http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/ole_paus/|tittel=Artikkel om Ole Paus i Rockipedia|besøksdato=2018-11-11|arkiv-dato=2018-11-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181111182103/http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/ole_paus/|url-status=død}}</ref> Paus sa at visene «handlet om alle oss som ikke klarte å hamle opp med tilværelsen».<ref name="nrk2002"/>

Gjennom Cranner ble Paus god venn med [[Alf Prøysen]], som også ble en viktig mentor; de møttes første gang i leiligheten til Cranners mor i Oslo. Prøysen rådet Paus til å gi ut en diktsamling, og noe av det siste han gjorde var å introdusere Paus for forlaget [[Tiden Norsk Forlag|Tiden]]. I 1971, året etter Prøysens død, utkom Paus' første bok, diktsamlingen ''Tekster fra en trapp''.

Albumet ''[[Garman (album)|Garman]]'' (1972), som han spilte inn sammen med flere musikere fra [[Pussycats]], står som et tidlig høydepunkt i Paus' produksjon. Han viser her en tydelig inspirasjon fra [[Bob Dylan]]. Blant sangene på albumet er «Nå kommer jeg og tar deg», «Leieboer» og «Ingenting å være redd for». Paus viste tidlig en interesse for utstøtte og marginaliserte i samfunnet, som uttrykt i visene «[[Jacobs vise]]» (1972), «[[Merkelige Mira]]» (1973) og «[[Kajsas sang]]» (1974), en «stille hyllest til ei jente på asyl, kanskje med psykisk utviklingshemning».<ref>{{Kilde bok|dato=1998-04-02|tittel=Klassekampen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19980402_30_78_1|side=18}}</ref>

=== Samboerskap med Henny Moan, vennskap med André Bjerke og Jens Bjørneboe, Veierland og ''Våpenløs'' ===
[[Fil:Henny Moan, 1958, pose 2 (cropped).jpg|miniatyr|Paus' samboer fra 1973, skuespilleren [[Henny Moan]], introduserte ham for [[André Bjerke]], [[Jens Bjørneboe]] og et etablert kunstnermiljø som ble viktig for hans senere virke.]]

Nyttårsaften 1971 møtte Ole Paus skuespilleren [[Henny Moan]], [[André Bjerke]]s daværende ektefelle.<ref name="Rem">{{Kilde bok|forfatter=[[Tore Rem]]|utgivelsesår=2010|tittel=Født til frihet|isbn=9788252576009|isbn=9788202310059|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Cappelen Damm|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072505046}}</ref> Etter at hun ble skilt fra Bjerke ble Paus og Moan kjærester og samboere på Jar i Bærum, i huset hun tidligere delte med Bjerke i Bjerkelundsveien 45, og de fikk sønnen Sole i 1973. Paus var da i midten av 20-årene mens Henny Moan var elleve år eldre og en av landets mest kjente film- og teaterskuespillere. Paus har uttalt at «jeg var jo på rømmen fra et bedrestilt borgerlig hjem, mens Henny åpnet en verden som jeg overhodet ikke hadde vært i nærheten av. Hun tok meg inn i teaterverdenen, inn i litteraturverdenen, inn i musikkverdenen, og alle hennes venner ble mine venner. En vanvittig generøsitet. Hvis det er noen jeg kan takke for at livet ble som det ble, er det Henny Moan».<ref name="dagensperspektiv">[https://www.dagensperspektiv.no/2016/jeg-tror-var-herre-synes-jeg-har-vaert-en-slitsom-fyr-a-ha-gaende – Jeg tror vår Herre synes jeg har vært en slitsom fyr å ha gående]</ref> Paus ble også en farsfigur for Moans og André Bjerkes datter [[Vilde Bjerke]]; han skrev sangen «Og en for Vilde» til henne og hun debuterte som tekstforfatter som 13-åring på hans klassiske plate ''[[Blues for Pyttsan Jespersens pårørende]]'' i 1973.

Gjennom Moan ble Paus både kjent med hennes eksmann André Bjerke og introdusert til Bjerkes fetter [[Jens Bjørneboe]], som han fikk et nært vennskap med og som han har sagt han står i «bunnløs» gjeld til som kunstner.<ref name="Bjørneboeforedraget"/> Paus, den tidligere ungkonservative riksmålsungdommen og allerede kjente visesangeren, fant tonen med Bjørneboe; de delte en borgerlig bakgrunn, sitt språkpolitiske engasjement, et konservativt utgangspunkt som de gradvis fjernet seg fra, en opprørsk og anarkistisk tendens, og en sterk interesse og sympati for utstøtte og marginaliserte i samfunnet. Bjørneboe flyttet i perioder inn hos Paus og Moan; «Bjørneboe er begeistret over den unge vennens talent. Han er sjenerøs og stolt. Det er et forhold tilsynelatende uten ambivalens», skriver [[Tore Rem]].<ref name="Rem"/> Om Bjerke og Bjørneboe har Paus sagt at «de bar meg rundt og sa at jeg var fremtiden».<ref name="dagensperspektiv"/>

{{Sitat|Jeg husker en fest der Jens Bjørneboe holdt tale om den eneste som kan bringe stafetten videre. Og så ble jeg båret på gullstol rundt i stuen av Jens og André Bjerke. Jeg var knapt 20 år, det var helt sprøtt. Det er jo litt storslagent også; de var jo noen av de mest kloke og begavede som har levd her siden krigen.|Ole Paus<ref name="Kjølberg"/>}}

I 1972 kjøpte Ole Paus den gule sveitservillaen [[Eikvold]] på øya [[Veierland]] fra forfatterekteparet [[Aasmund Brynildsen]] og [[Karin Bang]], som selv flyttet inn i et av nabohusene. Paus' skrev sangen «[[Veierland (sang)|Veierland]]» fra sitt opphold på øya. Etter at Paus og Moan ble samboere og fikk barn passet det ikke lenger å ha et hus så langt fra Oslo, og etter forslag fra Moan solgte Paus huset til Bjørneboe i 1974.<ref name="Rem"/> Bjørneboe hadde ønsket å komme seg bort fra «Byen Python» (Oslo) og honoraret han fikk for ''Haiene'' gjorde det mulig for ham å kjøpe Eikvold; en av Paus' viser var en av inspirasjonene for denne boken.<ref name="Bjørneboeforedraget">{{Kilde www|url=https://podcastaddict.com/episode/59999596|tittel=Ole Paus: Bjørneboeforedraget 2017|besøksdato=2020-08-17|arkiv-dato=2020-10-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201021191909/https://podcastaddict.com/episode/59999596|url-status=yes}}</ref> Bjørneboe bodde på Eikvold det siste året han levde og tok sitt eget liv der 9. mai 1976. Paus fikk Bjørneboe til å lese inn egne dikt få dager før han døde og utgav dem på platen ''[[Våpenløs – Jens Bjørneboe leser egne dikt|Våpenløs]]'' på sitt eget plateselskap Zarepta, tonelagt med det Bjørneboe selv «ville kalt 'mjau-mjau-musikk'» [jazzmusikk].<ref name="retro"/><ref name="Rem"/>

=== Samarbeid med Ketil Bjørnstad, ''Blues for Pyttsan Jespersens pårørende'', ''Leve Patagonia'' og andre prosjekter ===
{{Sitat|Hvem kan skille dråpen fra dråpen i en strøm.<br/>Våre liv på jorden er fragmenter av en drøm.<br/>Hun ble hos ham, han ble hos henne. Natt og dag er like, men.<br/>Og hvert sekund i døgnet skjer det samme om igjen.|Ole Paus, «[[Blues for Pyttsan Jespersens pårørende (sang)|Blues for Pyttsan Jespersens pårørende]]»|right}}

Paus ble i 1971 kjent med [[Ketil Bjørnstad]]. Nittenåringen Bjørnstad, kjent som vidunderbarn siden 1960-årene, banket da på hos 24-åringen Ole Paus og erklærte at «du er et geni».<ref>«[https://www.nettavisen.no/kultur/--folk-som-bor-ved-havet-blir-sa-inderlig-betatt-av-seg-selv/3422783378.html – Folk som bor ved havet blir så inderlig betatt av seg selv]»</ref> Bjørnstad skulle intervjue ham for ''[[Morgenposten]]'', og møtet ble starten på et livslangt vennskap og samarbeid som har resultert i en rekke plateutgivelser. Paus bidro til at Bjørnstad gikk «bort fra sin klassiske pianistskolering og [ble] en kreativ komponist og musiker med sterk inspirasjon fra både [[jazz]] og [[rock]]».<ref>Ketil Bjørnstad, ''Verden som var min: Syttitallet'', 2016</ref> Paus bodde tidlig i 1970-årene på en hybel i [[Eckersbergs gate (Oslo)|Eckersbergs gate]] bare hundre meter fra Bjørnstad, og de to vennene så hverandre nesten daglig.<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/hvorfor-er-et-44-ar-gammelt-opptak-med-ole-paus-interessant/60849738</ref>

Paus' og Bjørnstads første plate, ''[[Sanger fra gutterommet]]'', ble spilt inn i 1972 på gutterommet til Ketil Bjørnstad på Frogner, men først utgitt i 2016.<ref>[https://www.dagsavisen.no/kultur/musikk/ole-paus-pa-gutterommet-1.767474 Ole Paus på gutterommet]</ref><ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/zVak1/Ole-Paus-viser-med-all-tydelighet-at-han-helt-fra-starten-av-var-pa-vei-mot-noe-stort-Sanger-fra-gutterommet-er-et-fullblodsalbum Ole Paus viser med all tydelighet at han helt fra starten av var på vei mot noe stort. «Sanger fra gutterommet» er et fullblodsalbum]</ref> I 1973 kom samarbeidsprosjektet ''[[Blues for Pyttsan Jespersens pårørende]]'', et album med en skarp sosial brodd som har fått klassikerstatus og som beskrives som en vellykket blanding av visesang, rock og jazz. I 1975 kom ''[[Lise Madsen, Moses og de andre]]''.

Paus introduserte Bjørnstad til [[Kristiania-bohemen]] og bad ham lese [[Hans Jæger]], og gav ham ideen til platen ''[[Leve Patagonia]]'' der Paus bidro i rollen som Jæger.<ref>«[https://www.nettavisen.no/kultur/--folk-som-bor-ved-havet-blir-sa-inderlig-betatt-av-seg-selv/3422783378.html – Folk som bor ved havet blir så inderlig betatt av seg selv]»</ref> På platen bidro også [[Cornelis Vreeswijk]] og [[Lill Lindfors]]. I albumet ''[[Bjørnstad/Paus/Hamsun]]'' (1982) sang Paus tekster fra Hamsuns diktsamling ''[[Det vilde kor]]'', tonesatt av Bjørnstad. I 2015 kom Paus' og Bjørnstads album ''[[Frolandia]]''.

=== ''Paus-posten'' og ''Dagbladets sommerkassett'' ===
[[Fil:Ole Paus 1982.jpg|miniatyr|Ole Paus (1982).]]

{{Sitat|Vibeke Løkkebergs verden den er som en sky av vakre drømmer<br/>der småbarn blir plaget og hushjelper dør<br/>og ektemenn gjør sånn som ektemenn gjør<br/>helt til hustruen rømmer|Ole Paus, «[[Vibeke Løkkeberg (sang)|Vibeke Løkkeberg]]»,<br/>''[[Siste Paus-posten]]'' (1978)|right}}

I en serie plater i form av en «musikalsk avis» med tittelen ''[[Paus-posten]]'', opprinnelig utgitt i 1977 og 1978, brukte Ole Paus [[skillingsvise]]n til å kommentere samfunnsaktuelle saker på ironiske og ofte injurierende måter. Platene nådde ut til et stort publikum og ble i samtiden oppfattet som svært originale.<ref name="rockipedia"/> De viktigste bidragsyterne til de opprinnelige ''Paus-posten''-platene var i tillegg til Ole Paus selv [[George Keller]], [[Anne-Karine Strøm]] og [[Anita Skorgan]].<ref name="rockipedia"/> Paus ble senere gift med Anne-Karine Strøm, og han delte også leilighet med Anita Skorgan og George Keller i 1970-årene.<ref name="vg-priv">«[https://www.vg.no/rampelys/musikk/i/p3JkG/paus-private-drama-mistet-moren-som-fireaaring Paus' private drama: Mistet moren som fireåring]», VG</ref> Blant ''Paus-posten''-sangene er «[[Satan lever]]», som vakte kraftige reaksjoner.<ref name="dagbladet-int2">https://www.dagbladet.no/kultur/ole-paus/65529040</ref> Paus uttalte senere at «jeg skrev sangen fordi jeg ble så utrolig provosert da en prest skulle drive djevelutryddelse på en ung jente med nerveproblemer. I andres ører fikk jo sangen en helt annen betydning».<ref name="vg-priv"/> Andre sanger var blant annet «[[Vibeke Løkkeberg (sang)|Vibeke Løkkeberg]]», «Et stev om herr [[Lars Gule]], Larvik», «[[Berge Furre]] Boogie Woogie» og «Folk og røvere i Tromsø by».

I samme periode samarbeidet Paus med avisen ''[[Dagbladet]]'' om utgivelsen av ''Dagbladets sommerkassett'' (1979–1983), der også bl.a. [[Elsa Lystad]], [[Anne-Karine Strøm]], [[Rolv Wesenlund]], [[Harald Heide-Steen jr.]] og [[Tramteatret]] medvirket. Blant sangene utgitt på ''Dagbladets sommerkassett'' i 1979 var den [[tabu]]overskridende «[[I en sofa fra IKEA|I en sofa fra IKEA (nytt fra norsk film)]]», som kommenterer det Paus oppfatter som tilstanden i norsk film på det tidspunktet og som har blitt en kultsang.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/naken-greve-jager-neger-med-oks/70514373 Dagbladet 150 år]</ref> Sangen er tematisk beslektet med «[[Vibeke Løkkeberg (sang)|Vibeke Løkkeberg]]» fra året før.

I tillegg til et samlealbum fra 1995 utga Paus en ny utgave av ''Paus-posten'' i 1996.

=== Zarepta ===
Paus drev i flere år sitt eget plateselskap, [[Zarepta]], som de første årene ble distribuert av [[Arne Bendiksen]] på etiketten Sonet. Zarepta utgav en rekke av hans egne plater, herunder ''[[I anstendighetens navn]]'' (1976) som han fikk [[Spellemannprisen]] for. I tillegg utgav Zarepta album av noen norske andre sangere, herunder de to første albumene til [[Radka Toneff]]: ''[[Winter Poem]]'' (1977) og ''[[It Don't Come Easy (Radka Toneff-album)|It Don't Come Easy]]'' (1979).

=== Samarbeid med Jonas Fjeld ===
Ole Paus ble kjent med [[Jonas Fjeld]] i 1974, men de innledet først et samarbeid i 1980-årene da Paus skrev tekst til flere av Fjelds mest kjente sanger, blant annet «[[Engler i sneen (Fjeld/Paus)|Engler i sneen]]» og «[[Tordensky]]». Fra 1990-årene har Paus og Fjeld samarbeidet i duoen [[To Rustne Herrer]].

Fjeld har fortalt om møtet med Ole Paus:

{{Sitat|Vi spilte til dans på Finnskogen. Bandet mitt spilte til dans, og Ole kom opp og skulle være sånn kunstnerisk innslag mellom danseøktene våre. Som han sier selv: Han sang to sanger om homofili og en sang om alkoholisme. På Finnskogen.|Jonas Fjeld<ref name="side2"/>}}

=== Paus som revyartist ===
Paus' arbeid med politisk satire førte ham på slutten av 1980-årene til revysjangeren, og han laget over en femårsperiode en rekke revyer i Oslo og Bergen. Særlig populær var ''The Sound Of Newsweek'' (Bergen, 1989).<ref name="rockipedia"/>

=== Paus som salmetolker ===
Fra 1990-årene har Ole Paus hatt et produktivt samarbeid med [[Erik Hillestad]] og [[Kirkelig Kulturverksted]], noe som har resultert i flere plater hvor Paus tolker salmer. Platen ''[[Salmer på veien hjem]]'' (1991) er et samarbeid mellom Paus, [[Mari Boine Persen]] og [[Kari Bremnes]]. Særlig Paus' tolkning av «[[Nærmere deg, min Gud]]» og «[[O, bli hos meg]]» har fått mye oppmerksomhet.

I ''[[Det begynner å bli et liv]]'' (1998) synger Paus seks egne sanger krysset med salmer av [[Hans Adolph Brorson]].

Samarbeidet med Kirkelig Kulturverksted ble starten på en periode der Paus har fremstått som mykere og mer poetisk enn han gjorde i 1970- og 1980-årene.

=== Mitt lille land ===
Paus' sang «[[Mitt lille land]]» har siden begynnelsen av 1990-årene vært brukt som profilsang for [[TV 2]] med coverversjoner av en rekke norske musikere, bl.a. [[Christine Guldbrandsen]], [[Maria Solheim]] og [[Thomas Dybdahl]]. Fra 2008 er sangen tatt i bruk av kanalen igjen med nye coverversjoner av blant andre [[Mari Boine]], [[Anne Grete Preus]], [[Haddy Njie]], [[Kurt Nilsen]], [[DDE]], [[Sølvguttene]] og [[Tone Damli Aaberge]]. Sangen oppnådde ny popularitet etter [[terrorangrepene i Norge]] i 2011.

=== ''Avslutningen'' ===
[[Fil:Ole Paus 2.jpg|miniatyr|Ole Paus (2011).]]

I 2013 utgav han trippelalbumet ''[[Avslutningen]]''. Den første delen ''Oppgjøret'' er en videreføring av ''[[Paus-posten]]'' fra 1970-årene, med ironiske [[skillingsvise]]r om samfunnsliv og politikk. Den første sangen på albumet, «Festsang ved feiringen av 7-årsjubileet for [[Oslosenteret for fred og menneskerettigheter]]», harselerte over [[Kjell Magne Bondevik]] og norske «fredsfolk» mer allment.

I ''Omfavnelsen'' medvirker andre artister på hvert sitt nummer skrevet av Paus: [[Bjørn Tomren|Polkabjørn]], [[Kari Iveland]], [[Reidar Larsen]], [[Anne Grete Preus]], [[Anita Skorgan]], [[Bjøro Håland]], [[Benedikte Narum]], [[Jonas Fjeld]], [[Lene Marlin]] og [[Ketil Bjørnstad]].

Det siste albumet, ''Avslutningen'', består bare av nye Paus-sanger av den poetiske og ettertenksomme sorten. Ole Paus fikk samme år prisen [[Årets spellemann]] for albumet.<ref>Svein Andersen: [http://www.aftenposten.no/musikk/Ole-Paus-takker-for-seg_-og-savnet-er-allerede-merkbart-7215556.html#.UajMQbtvt2Y «Ole Paus takker for seg, og savnet er allerede merkbart»], Aftenposten, 30. mai. 2013</ref><ref>Lars Keilhau: [http://www.aftenposten.no/kultur/Ole-Paus-avslutter-med-stil-7215703.html#.UajNR7tvt2Y Ole Paus avslutter med stil], Aftenposten, 30. mai 2013</ref><ref>Øyvind Rønning: [http://www.dagbladet.no/2013/05/30/kultur/musikkanmeldelser/musikk/anmeldelser/ole_paus/27414811/ Går ut av den musikalske tida med et lite brak], Dagbladet, 30. mai 2013</ref><ref>Arild Rønsen: [http://www.arildronsen.no/10283.html Nesten ikke til å tro, så bra er det!], www.arildronsen.no, 30. mai. 2013</ref>

Selv om Ole Paus hadde kunngjort at han ikke ville utgi flere egne album har han senere samarbeidet med Ketil Bjørnstad om ''Frolandia'' og ''Sanger fra gutterommet,'' og i 2020 kom ''Så nær, så nær'', som er et samarbeid med [[Motorpsycho]]''.''<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/0nlx7J|tittel=Albumanmeldelse Ole Paus «Så nær, så nær»: Progposten|besøksdato=2020-02-02|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

I 2020 gav han også ut «Sangen om de glemte» sammen med artisten Vegar Dahl.

=== Samarbeid med Marcus Paus ===
Fra 2000-årene samarbeidet Ole Paus stadig oftere med sin sønn, den klassisk orienterte samtidskomponisten [[Marcus Paus]]. Han har skrevet tekst til en rekke av Marcus Paus' musikkverk, blant annet korverket ''Sakte elsker tiden våre liv'' (2006) og barneoperaene ''[[Heksene (opera)|Heksene]]'' (2007) basert på [[Roald Dahl]]s bok og ''Askeladden – Påls versjon'' (2011), sistnevnte på oppdrag fra Den norske opera og ballett. De to har også samarbeidet om en rekke konserter under tittelen ''Paus & Paus''.<ref>http://operatilfolket.no/konserter/paus-paus/</ref> I 2014 hadde [[kirkemusikk]]verket ''[[Requiem (Paus)|Requiem]]'' premiere, med musikk av Marcus Paus og tekst av Ole Paus.<ref>[https://www.vl.no/old-kultur/sa-ner-gud-rader-alvoret-1.276609 – Så nær Gud råder alvoret]</ref> ''Requiem'' ble utgitt på platen ''Requiem/Trisyn/Læreren som ikke ble'' sammen med operamonologoen ''Læreren som ikke ble'' av Marcus Paus og [[Olav Anton Thommessen]]. I 2019 hadde konserten «Paus møter Cohen» premiere, med nyskrevne sanger av Marcus og Ole Paus, fremført av [[Tora Augestad]] og [[NyNorsk Messingkvintett]].<ref>{{cite journal|date=2019-11-07|title=Paus møter Cohen|url=https://www.ballade.no/viser/paus-moter-cohen/|journal=[[Ballade (publikasjon)|Ballade]]|access-date=}}</ref> I 2020 ble Marcus og Ole Paus' verk ''Ingenting forsvinner'' urfremført av [[NyNorsk Messingkvintett]] og solist [[Tora Augestad]]; Marcus Paus beskrev verket som «like deler gravskrift, bekjennelse, bønn og trussel.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.oa.no/paus-med-paus-apner-ny-musikkserie-pa-gjovik/s/5-35-1053926|tittel=Paus med Paus åpner ny musikkserie på Gjøvik|dato=2020}}</ref>

=== Paus og Motorpsycho ===
I 2019 innledet Paus et samarbeid med [[Motorpsycho]], som resulterte i en rekke konserter og platen ''[[Så nær, så nær]]'' (2020).<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/genialt-paus/72079908 Genialt, Paus!]</ref>

== Paus i politisk debatt ==
Ole Paus har gjennom visesangerkarrieren ofte kommentert politiske forhold både i sine egne sanger og i intervjuer og utspill, gjerne fra et ironisk og respektløst ståsted som har gjort narr av alle, og han har til dels blitt oppfattet som «periode-anarkist»<ref name="dagbladet-int2"/> eller «borgerlig anarkist».<ref>[https://www.klassekampen.no/20525/article/item/null/en-rusten-rabulist En rusten rabulist] i Klassekampen</ref><ref name="dagensperspektiv"/> Dette var særlig tydelig da han jobbet i en skillingsvisetradisjon i 1970-årene med ''Paus-posten''-platene, som blant annet latterliggjorde [[ml-bevegelsen]], kristenfolket og politi og rettsvesen. Hans ståsted særlig i den offentlige debatten i 1970-årene var likevel preget av at han i likhet med mentoren Jens Bjørneboe opprinnelig hadde et konservativt ståsted; som ungdom og ung voksen var han aktiv i [[DKSF]], medlem av redaksjonen i DKSFs avis ''[[Minerva (norsk tidsskrift)|Minerva]]''<ref name="Minerva1970"/> og ivrig riksmålsforkjemper;<ref name="VG1963"/> han har også bekreftet at han lenge stemte [[Høyre]] også i voksenalderen.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/ole-paus/65529040 Ole Paus], Dagbladet 22. juni 1999</ref> Særlig hans latterliggjøring av ml-bevegelsen var et gjennomgående trekk i de første årene av hans virke.

{{Sitat|I 1970 tuslet en ung og ennå ukjent Ole Paus opp på talerstolen i Det Norske Studentersamfund og la i vei, med et særs bestemt trykk på første stavelse. I starten hørtes han ut som en av sufferne i rekken, men etter hvert gikk det opp for tilhørerne at den unge mannen pratet bare vås og rør. Reaksjonene var deretter. Paus etterlikner Paus som etterliknet Tron Øgrim: 'Studdenter, arrbeidere og fiskere!'|Klassekampen<ref>Hans Petter Sjøli: «Paussignalet», Klassekampen, 14. mars 2009, s. 26–27</ref>}}

I Rød Ungdoms avis ''Røde Garde'' het det i 1976 at «Ole Paus er en borgerlig visesanger og udelt reaksjonær og det ''må sies'', uansett hvor populær og 'kunstnerisk dyktig' han muligens er».<ref>''[https://www.akp.no/ml-historie/pdf/ungdom/rode_garde/rg_1976_01.PDF Røde Garde]'' nr. 1, 1976, s. 11</ref>

Ole Paus deltok som ja-tilhenger i debatten om EU-medlemskap i 1994 og skrev sangen «[[Mitt lille land]]» for ja-bevegelsen.<ref>https://www.dagsavisen.no/kultur/stort-om-lite-land-1.282363</ref> Under lanseringen av «Mitt lille land» uttalte Paus at «kampen for sjølråderetten er pinlig. Sjølråderett er en grunn og gjerrig storbondetanke. Den inkluderer ikke [[husmenn]]. Den norske nei-siden er autoritær, selvhøytidelig, selvrettferdig og egentlig ganske farlig. Den er en liten interessegruppe som prøver å dominere menneskenes liv».<ref>{{Kilde bok|dato=1994-10-15|tittel=VG|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19941015_1_278_1?page=57|side=55}}</ref><ref name="rakvaag">Geir Rakvaag, [http://www.dagsavisen.no/kultur/stort-om-lite-land/ Stort om lite land] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/kultur/stort-om-lite-land/|date=20140613174432}}, Dagsavisen, 26. april 2014</ref> I boken ''Kjære Kongen'' (2002) harselerte han over kongefamilien, regjeringen og tilstanden i Norge.<ref>«[https://www.dagbladet.no/magasinet/rapport-fra-ramsyland/65831368 Rapport fra Ramsyland]»</ref><ref>«[https://www.dagbladet.no/magasinet/utdrag-fra-kjaere-kongen/65830441 Utdrag fra ''Kjære kongen'']»</ref> Fra 2013 har han markert seg som tilhenger av [[Kristelig Folkeparti]] og har særlig kritisert [[Fremskrittspartiet]]s innvandringspolitikk ved en rekke anledninger.<ref>[https://www.vg.no/rampelys/i/0EdmAB/ole-paus-i-klinsj-med-sylvi-listhaug VG: ''Ole Paus i klinsj med Sylvi Listhaug'']</ref>

== Mottagelsen av Paus' verk ==
[[Lasse Midttun]] skriver at «hvis det var et norsk svar på [[Bob Dylan]], var det selvsagt Ole Paus».<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=2011|tittel=Morgenbladet topp 100|isbn=9788293039297|forlag=Falck forl.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848214|side=137}}</ref> [[Jon-Roar Bjørkvold]] kaller ham «urbant infam, borgerskapets refser og utrettelige ''[[enfant terrible]]''».<ref name="Bjørkvold">{{Kilde bok|forfatter=Bjørkvold, Jon-Roar|utgivelsesår=2007|tittel=Det musiske menneske|isbn=9788299658959|utgivelsessted=Oslo|forlag=Freidig forl.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071806025|side=275}}</ref>

Professor i litteraturvitenskap [[Bjarne Markussen]] omtalte Ole Paus som «den siste bohem» og skrev at han og [[Jens Bjørneboe]] hadde det til felles at de var preget av «blandingen av radikalisme og konservatisme. De knyttet seg ikke til arbeiderbevegelsen, men talte statsmakten midt imot og forsvarte de sårbare og utstøtte individene [...] Den fineste renning i livsverket hans er sangene om dem som er utstøtt, glemt eller ikke passer inn. Om gatens løse fugler («Merkelige Mira»), mennene som vant krigen, men tapte freden («Min barndoms fylliker»), de enslige, gamle kvinnene («Enkebyen»), skilsmissebarna som reiser med fly («Jeg reiser alene»), eller tyven som bryter seg inn i folks hytter og forsvinner ut i skogen («Sune»).».<ref name=Markussen>{{Kilde www|forfatter=Bjarne Markussen|url=https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/q1qvrO/den-siste-bohem-ole-paus-1947-2023|tittel=Den siste bohem: Ole Paus (1947–2023)|besøksdato=2023-12-24|verk=Fædrelandsvennen}}</ref>

== Død ==
Paus døde 12. desember 2023. Han ble bisatt fra [[Kulturkirken Jakob]] 4. januar 2024. [[Sturla Stålsett]] forrettet. [[Sissel Kyrkjebø]] fremførte Paus' sang «[[Innerst i sjelen]]» i begravelsen; ellers bidro [[Ketil Bjørnstad]], [[Tuva Syvertsen]], [[Grete Pedersen]], [[Jonas Fjeld]], [[Stein Torleif Bjella]], [[Julie Kleive]] med [[NyNorsk Messingkvintett]], og andre. Kultur- og likestillingsminister [[Lubna Jaffery]] holdt minnetale på vegne av regjeringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vartoslo.no/bydel-grnerlokka-jonas-fjeld-ketil-bjornstad/sissel-kyrkjebo-synger-i-kulturkirken-jakob-under-ole-paus-bisettelse/526537|tittel=Sissel Kyrkjebø synger i Kulturkirken Jakob under Ole Paus' bisettelse|besøksdato=2024-01-06|verk=Vårt Oslo}}</ref> Tidligere kulturminister [[Åse Kleveland]] uttalte at han «må hylles for alt han har gjort. Det er virkelig helt unikt. Ingen annen har gjort det han gjorde».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/kjendis/ber-regjeringen-betale-for-ole-paus-begravelse-han-er-kvalifisert/s/5-95-1513535|tittel=Ber regjeringen betale for Ole Paus' begravelse: – Han er kvalifisert|besøksdato=2024-01-06|verk=Nettavisen}}</ref> ''[[Vårt Land]]'' skrev at «avskjeden med [en] populær kunstner kunne gjort regjeringen populær. Nå bommet de. At en som blir kalt nasjonalskald ikke fikk begravelse på statens bekostning er uforståelig».<ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/meninger/kommentar/2024/01/05/hvorfor-ble-ikke-ole-paus-bisatt-pa-statens-bekostning/|tittel=Hvorfor ble ikke Ole Paus bisatt på statens bekostning?|besøksdato=2024-01-06|verk=Vårt Land}}</ref> En fjern slektning, medisinstudenten [[Evald Pauss]], var den andre og fortsatt yngste som mottok hedersbevisningen.<ref>{{Kilde www  |forfatter=[[Harald Stanghelle]]|url =https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/gEvA9L/aeresbegravelser-speiler-tidsaanden |tittel =Æresbegravelser speiler tidsånden |dato = 2023-01-07 |verk =[[Aftenposten]] }}</ref>

== Verk ==
=== Bøker ===
* ''Tekster fra en trapp'' (1971)
* ''Det går en narr gjennom byen med ringlende bjeller'' (1974)
* ''Endelig alene'' (1984)
* ''Milunia'' (1985)
* ''Hjemmevant utenfor'' (1994)
* ''Reisen til Gallia'' (1998) med [[Ketil Bjørnstad]]
* ''Kjære Kongen'' (2002)
* ''Blomstene ved Amras'' (2004)
* ''Isengaard'' (2006)

=== Revyer ===
* ''Ikke gjør som mora di sier'' (1987)
* ''For fattig og rik'' (1988)
* ''Norge mitt Norge'' (1991)
* ''Sammen igjen'' (1992)
* ''Brann i nevrosenes by'' (1995)

=== Diskografi ===
{{Utdypende artikkel|Ole Paus' diskografi}}

* ''[[Der ute – der inne]]'' (1970)
* ''[[Garman (album)|Garman]]'' (1972)
* ''[[Blues for Pyttsan Jespersens pårørende]]'' (1973)
* ''[[Ole Bull Show]]'' (1973)
* ''[[Zarepta (album)|Zarepta]]'' (1974)
* ''[[Lise Madsen, Moses og de andre]]'' (med Ketil Bjørnstad) (1975)
* ''[[Ekte Paus]]'' (1975)
* ''[[I anstendighetens navn]]'' (1976)
* ''[[Paus-posten]]'' (1977)
* ''[[Nye Paus-posten]]'' (1977)
* ''[[Sjikaner i utvalg]]'' (1978
* ''[[Siste Paus-posten]]'' (1978)
* ''[[Leve Patagonia]]'' (med [[Ketil Bjørnstad]] og flere artister) (1978)
* ''[[Kjellersanger]]'' (1979)
* ''[[Noen der oppe]]'' (1982)
* ''[[Bjørnstad/Paus/Hamsun]]'' (med Ketil Bjørnstad) (1982)
* ''[[Svarte ringer]]'' (1982)
* ''[[Grensevakt (album)|Grensevakt]]'' (1984)
* ''[[Muggen manna]]'' (1986)
* ''[[Stjerner i rennesteinen]]'' (1989)
* ''[[Salmer på veien hjem]]'' (med [[Kari Bremnes]] og [[Mari Boine Persen]]) (1991)
* ''[[Biggles' testamente]]'' (1992)
* ''[[Mitt lille land (album)|Mitt lille land]]'' (Promo) (1994)
* ''[[Jeg kaller det vakker musikk: Hjemmevant utenfor – Ca. 40 Beste]]'' (1994)
* ''[[Hva hjertet ser]]'' (1995)
* ''[[Stopp pressen! Det grøvste fra Paus-posten]]'' (1995) (samlealbum)
* ''[[To rustne herrer]]'' (med Jonas Fjeld) (1996)
* ''[[Pausposten Extra!]]'' (1996)
* ''[[Det begynner å bli et liv]]'' (med Oslo Kammerkor) (1998)
* ''[[Damebesøk]]'' (med Jonas Fjeld) (1998)
* ''[[Den velsignede]]'' (2000)
* ''[[Kildens bredd]]'' (med Ketil Bjørnstad) (2002)
* ''[[Tolv rustne strenger]]'' (med Jonas Fjeld) (2003)
* ''[[Profeten – Kahlil Gibran]]'' (med Ketil Bjørnstad) (2003)
* ''[[En bøtte med lys]]'' (2004)
* ''[[Sanger fra et hvitmalt gjerde i sjelen]]'' (2005)
* ''[[Jul i Skippergata]]'' (2006)
* ''[[Den store norske sangboka]]'' (2007)
* ''[[Paus synger Paus]]'' (2009) (samlealbum)
* ''[[Dugnad for Haiti – Live fra Operaen]]'' (med flere artister) (2010)
* ''[[Mitt lille land (album fra 2011)|Mitt lille land]]'' (med flere artister (2011)
* ''[[Avslutningen]]'' (2013)
* ''[[Frolandia]]'' (2015)
* ''[[Sanger fra gutterommet]]'' (2016)
* ''1970-tallet'' (2019) (samlealbum)
* ''1980-tallet'' (2019) (samlealbum)
* ''[[Så nær, så nær]]'' (2020)

=== Enkeltsanger ===
* «[[I en sofa fra IKEA]]»
* «[[Innerst i sjelen]]» (tekst)
* «[[Engler i sneen (Fjeld/Paus)|Engler i sneen]]» (tekst)
* «[[Tordensky]]» (tekst)
* «[[Nerven i min sang]]» (tekst)
* «[[Hun kom som en engel]]» (tekst)
* Sangen om de glemte(tekst) (Duett med Vegar Dahl)

=== Operaer ===
* ''[[Heksene (opera)|Heksene]]'' (2007) (libretto), musikk av [[Marcus Paus]]
* ''[[Askeladden – Påls versjon]]'' (2011) (libretto), musikk av [[Marcus Paus]]

=== Kirkemusikk ===
* ''[[Etterspill: Evighetens blikk]]'' (2015), musikk av [[Marcus Paus]]
* ''[[Requiem (Paus)|Requiem]]'' (2014) (tekst), musikk av [[Marcus Paus]]

=== Korverk ===
* ''Fritt er det land'' (2016), musikk av [[Marcus Paus]]
* ''[[Sakte elsker tiden våre liv]]'' (2006) (tekst), musikk av [[Marcus Paus]]

=== Filmografi ===
* ''[[Solstreif]]'' (1980 – TV)
* ''[[De blå ulvene]]'' (1993 – Gjest på vernisasje)
* ''[[Bikinisesongen]]'' (1994 – Robert)
* ''[[Upperdog]]'' (2009 – Axels far)

==== Fjernsyn ====
* ''[[Inntrengeren]]'' (sendt 19. januar 1974 – en forstadshistorie av Ole Paus i [[TV-serien]] ''[[Et lite grøss?]]'')
* ''[[Solstreif]]'' (1980 – Forfatter)
* ''[[På tide med Ole Paus]]'', [[TV3 (Viasat)|TV3]] (1992–1993) TV-serieprogramleder (produsert av [[Lasse Hallberg]] og [[Petter Wallace]])
* ''[[Hjemme hos Paus]]'', [[TV 2]] (1994) TV-serieprogramleder sammen med [[Elsa Lystad]] (produsert av [[Petter Wallace]])
* ''[[Ute med Paus]]'', [[TV 2]] (1995) TV-serieprogramleder (produsert av [[Petter Wallace]])
* ''[[Mitt lille land (TV-serie)|Mitt lille land]]'', [[TV 2]]

== Priser og utmerkelser ==
* [[Spellemannprisen 1976]] i klassen visesang
* [[Gammleng-prisen]] i klassen vise, 1995<ref>{{Kilde www|url=https://www.ffuk.no/rolf-gammlengs-pris.563408.no.html|tittel=Rolf Gammleng-prisen – FFUK|besøksdato=2023-12-12|verk=www.ffuk.no}}</ref>
* [[Spellemannprisen 1998]], juryens hederspris
* [[Lytterprisen]], 1999
* [[Prøysenprisene|Alf Prøysens Ærespris]], 2001
* [[Tekstforfatterfondet|Tekstforfatterfondets ærespris]], 2002
* [[Årets spellemann]], 2013
* [[Booth-prisen]], 2013
* [[Rockheim Hall of Fame]], 2015
* [[Anders Jahres kulturpris|Anders Jahres Kulturpris]], 2018<ref>{{Kilde www|url=https://www.ajhs.no/anders-jahres-kulturpris/artistene-og-sangpoetene-anne-grete-preus-kari-bremnes-og-ole-paus/|tittel=Anders Jahres Humanitære Stiftelse|besøksdato=2023-12-12|verk=www.ajhs.no}}</ref>
* [[Ole Paus' gate]] i [[Elverum]] sentrum ble oppkalt etter ham i 2019<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/slik-fikk-ole-paus-ei-gate-oppkalt-etter-seg-i-elverum-1.16676217|tittel=Kalte byen for «grøfta til høyre for Hamar et sted» – så fikk han ei gate oppkalt etter seg|besøksdato=2024-06-08|forfattere=Stine Bækkelien og Knut Røsrud|dato=2023-12-13|forlag=NRK}}</ref>
* [[Kommandør av St. Olavs Orden]], 21. april 2022<ref>[https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=91710 Ole Paus hedres av kongehuset]</ref>

== Litteratur ==
* [[Leif Gjerstad]] og Lars Ulseth, red. (2020). ''Pauspoeten: Sangtekster gjennom 50 år''. Falck forlag. {{ISBN|978-82-93039-76-1}}

== Se også ==
* ''[[Følg oss hjem, Ole Paus]]''

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://sceneweb.no/nb/artist/20722/Ole_Paus Ole Paus] i Scenewebarkivet
* {{Språkikon|no}} [https://mic.no/nmi.nsf/doc/art2006052209341788010986 Artikkel om Ole Paus]
* {{Språkikon|no}} [https://mic.no/nmi.nsf/doc/art2006052209341788010986 Artikkel på Ballade]
{{Wikiquote2|Ole Paus}}

{{Start boks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Hallvard Bræin]]|Pris=[[Booth-prisen]]|Neste=[[Mel Young]] og [[Homeless World Cup]]|År=2013}}
{{Slutt boks}}
{{Rockheim Hall of Fame}}
{{Spellemannprisens hederspris}}
{{Årets Spellemann}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Paus, Ole}}
[[Kategori:Ole Paus| ]]
[[Kategori:Norske visesangere]]
[[Kategori:Norske låtskrivere]]
[[Kategori:Norske sangtekstforfattere]]
[[Kategori:Musikere tilknyttet Kirkelig Kulturverksted]]
[[Kategori:Vinnere av Spellemannprisen]]
[[Kategori:Rockheim Hall of Fame]]
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Årets spellemann]]
[[Kategori:Lytterprisen]]
[[Kategori:Vinnere av Spellemannprisens hederspris]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]