Redigerer Keltisk mytologi

[[Fil:Gaul god Sucellus.jpg|thumb|right|Den keltiske guden Sucellus.]]
[[Fil:Lugh spear Millar.jpg|thumb|Lughs blodtørstige, magiske spyd, tegning av H. R. Millar, 1905.]]
'''Keltisk mytologi''' er [[mytologi]]en til [[jernalderen]]s [[keltiske språk|keltisk]]talende folk og keltisk kultur. 

== Historie ==
Som andre folkeslag i jernalderens Europa hadde de tidlige kelterne en [[Polyteisme|polyteistisk]] mytologi og religiøs struktur. Blant kelterne med nær kontakt til [[antikken]]s [[romere]], som [[Gallia|gallere]] og [[keltiberere]], overlevde troen deres ikke [[Romerriket]], den påfølgende omvendelsen til [[kristendom]]men, eller tapet av deres eget språk. Likevel er det hovedsakelig i romerske og kristne kilder at keltisk mytologi er bevart. De keltiske folkene som klarte å bevare enten sin politiske eller språklige identitet (som [[gælere]] og [[britonere]] i [[Storbritannia]] og [[Irland]]), etterlot seg overleveringer fra sine forfedres mytologi, som ble nedskrevet i løpet av [[middelalderen]].

Sentralt i keltisk mytologi sto krigerhelter med overnaturlige krefter, samt en forestilling om at jorden er hellig. Den viktigste [[guddom]]men var en [[modergudinne]] som gav [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhet]], liv og beskyttelse. 

Et karakteristisk trekk ved keltisk mytologi er at historiske hendelser og [[sagn]] gled over i hverandre, og det er i dag usikkert om [[kong Arthur]] var en historisk person, eller en mytologisk figur flettet inn i en historisk kontekst. [[Kult]]iske handlinger skjedde som oftest utendørs ved hellige steder som innsjøer, åser, lunder og øyer, der seremoniene ble utført av [[druider]]. Druidene var også dommere og læremestere.

== Oversikt ==
Da keltisk kultur nådde sin største utbredelse, var keltiske stammer tilsynelatende bosatt over det meste av vestlige og sentrale [[Europa]], men de var ikke politisk forent, eller rådet over noen vesentlig sentral kilde til kulturell innflytelse eller homogenitet. Som et resultat av dette mangfoldet var det stor variasjon i lokal praksis innenfor keltisk religion (skjønt bestemte motiver som guden [[Lugh]] opptrer i diffus spredning over hele den keltiske verden).

Stedet man kom til etter sin død, kaltes ''Tir inna beo'' (De levendes land, ''beo'' = levende), et paradis der sykdom og alderdom ikke fantes, der musikk strømmet opp fra jorden, og mat og drikke dukket opp i magiske kar. Dette landet var alle steder og hvor som helst - i havet, under jorden, i huler, skoger og vann. Guden Lugh hentet sitt [[sverd]] Frecraid (= Svareren) der. Keltiske guder holdt til på steder som vekket åndelige opplevelser, som lunder eller skjulte tjern i hellige skoger. Ofringer kjennes fra steder som Sequana ([[Seinen]]s utspring), Llyn Cerrig Bach på [[Anglesey]],<ref>{{kilde www |url=http://www.museumwales.ac.uk/en/2363/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100608005048/http://www.museumwales.ac.uk/en/2363/ |arkivdato=2010-06-08 }}</ref> Segais-brønnen ved [[Boyne]]s utspring,<ref>http://books.google.co.uk/books?id=f899xH_quaMC&pg=PA217&lpg=PA217&dq=segais+well+boyne&source=bl&ots=p-TAhbwzYE&sig=DsVeDpl3_M9M5pgndmWhyKEAEjg&hl=en&sa=X&ei=3q0VT72bA6-L4gSp4aiADg&ved=0CE0Q6AEwBg#v=onepage&q=segais%20well%20boyne&f=false</ref> og kilden ved [[Carrawburgh]] ved [[Hadrians mur]] som var en helligdom for gudinnen Coventina.<ref>http://www.inhername.com/honor/sites_coventinawell.html</ref> Mer enn fire hundre navn er kjent på keltiske guddommer, og iblant kunne én gud stå for alt som var hellig. Noen dyr var hellige, slik som okser (iblant avbildet med tre horn), hjorter, villsvin, hester, harer og gjess, mens menneskehoder representerte en dypt åndelig [[symbolikk]] med en viktig plass i keltiske myter og utskjæringer. Alt dette forbindes i dag med keltere; men hvis kelterne, som mye tyder på, hadde sin opprinnelse i [[bronsealder]]kulturene som reiste [[Stonehenge]] og andre monumentale byggverk langs [[atlanterhavskysten]], var deres troslære arven etter en kultur som hadde utviklet seg gjennom tusenvis av år.<ref>Roger Osborne: ''Civilization'' (s. 38), forlaget Pimlico, London 2006, ISBN 9780712691383</ref>

Guden for [[torden]] het Taranis, som også språklig er beslektet med den [[norrøn]]e guden [[Tor]]. [[Lucanus]] navngir Taranis som en av de tre gudene kelterne skal ha ofret mennesker til.<ref>{{Kilde www |url=http://www.netplaces.com/celtic-wisdom/the-divine-male/gods-of-blood-and-war.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120306201835/http://www.netplaces.com/celtic-wisdom/the-divine-male/gods-of-blood-and-war.htm |arkivdato=2012-03-06 |url-status=død }}</ref> Cernunnos (= den hornede) er det vanlige navnet for en skikkelse med horn, dyrenes hersker, som finnes avbildet blant annet på [[Gundestrupkjelen]] som ble funnet i [[Danmark]]. Navnet hans er imidlertid bare blitt bevart på ett sted, på «Båtmennenes søyle» som ble gjenfunnet under [[Notre-Dame]] i 1711.<ref>{{kilde www |url=http://www.musee-moyenage.fr/ang/pages/page_id17992_u1l2.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120307022403/http://www.musee-moyenage.fr/ang/pages/page_id17992_u1l2.htm |arkivdato=2012-03-07 }}</ref>
[[Image:Gundestrup antlered figure.jpg|thumb|right|300px|Guden Cernunnos med gevir avbildet på [[Gundestrupkjelen]].]]
De fleste keltiske guder synes å ha vært ''genii locorum'', det vil si lokale guder eller stammeguder, og svært få ble dyrket over større områder. Ut fra det som er bevart av keltisk mytologi, er det imidlertid mulig å se likheter og fellestrekk som tyder på en mer enhetlig gudeverden enn det man tidligere trodde.

Disse oldtidsgudenes vesen og funksjoner kan ses ut fra navnet deres, stedet der man finner inskripsjoner, [[ikonografi]]en deres, de romerske gudene de sidestilles med, og tilsvarende figurer fra senere keltisk mytologi.

Keltisk mytologi regnes i bestemte, beslektede undergrupper som i store trekk tilsvarer de ulike undergruppene av keltiske språk:
* Oldtidens keltiske religion (kjent hovedsakelig ved [[arkeologi]]ske kilder framfor via skriftlig mytologi; det er hovedsakelig [[Gallia|gallisk]] og [[Britonere|britonske]] guddommer)
* Mytologi innenfor de [[Goideliske språk|goidelistke]] språkgruppene, representert hovedsakelig av [[irsk mytologi]] og skotsk mytologi:
** [[Den mytologiske syklus]]
** [[Ulster-syklusen]]
** [[Finniansyklusen]]
** [[Den historiske syklus]]
* Mytologi innenfor de [[Brytoniske språk|brytoniske]] språkgruppene, representert hovedsakelig ved [[walisisk mytologi]] (også [[Bretagne|bretonsk]] mytologi og folkeminne)

== Historiske kilder ==
[[Image:Two Druids.PNG|thumb|To druider fra en utgivelse fra 1845, basert på et relieffbilde funnet i [[Autun]], Frankrike.]]
Fordi så lite skriftlig materiale er bevart på gallisk, har man antatt at de [[Hedendom|hedenske]] kelterne i liten grad var lese- og skrivekyndige, skjønt en skriftlig form for gallisk som benyttet [[gresk]]e, [[latin]]ske og norditaliske [[alfabet]]er, ble benyttet (som bevitnet i [[votivgave]]r som har inskripsjoner på gallisk, og i Coligny-kalenderen). [[Julius Cæsar]] har bevitnet gallernes skrivekyndighet, men skrev også at druidene hadde forbud mot å nedtegne bestemte vers av religiøs betydning.<ref>Cæsar: ''[[De Bello Gallico]]'', 6.14</ref> Han merket seg imidlertid at [[Helvetii|helvetere]] hadde foretatt en skriftlig [[folketelling]].<ref>Cæsar: ''De Bello Gallico'', 1.29</ref>

Hos romerne fantes en utbredt skikk med offentlige inskripsjoner, og de hadde brutt druidenes makt i de erobrede områdene; men faktisk er de fleste inskripsjoner til guddommer som er avdekket i Gallia (dagens [[Frankrike]] og nordlige [[Italia]]), [[Storbritannia (øy)|Britannia]] og andre tidligere (og tidvis fortsatt) keltisktalende områder, fra før den romerske erobringen.

Selv om de tidlige [[gælere]] i Irland og deler av dagens [[Wales]] benyttet seg av et system som kalles for [[Ogham-skrift]], for å nedtegne korte inskripsjoner (hovedsakelig [[personnavn]]), var det først etter kristendommens innføring at skrivekyndighet ble mer vanlig i keltiske områder som ikke hadde vært under romerne. Faktisk var det kristne munker som først nedtegnet mange av de gæliske mytene, men uten å ivareta deres opprinnelige religiøse betydning.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bowker, John: ''Verdens religioner'', Spektrum forlag, Oslo, 2005, ISBN 82-7822-161-8
* de Vries, Jan: ''Keltische Religion'', 1961
* Duval, Paul-Marie: ''Les Dieux de la Gaule'', oppdatert utg. 1976.
* Green, Miranda J.: ''Dictionary of Celtic Myth and Legend'', New York: Thames and Hudson, 1992. ISBN 0-500-27975-6.
* MacCana, Proinsias: ''Celtic Mythology''. New York: Hamlyn, 1970. ISBN 0-600-00647-6.
* Mac Cana, Proinsias: ''The Learned Tales of Medieval Ireland'' (Irish Literature – Studies), Dublin Institute for Advanced Studies (1980): ISBN 1-85500-120-9

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.unc.edu/celtic/catalogue/Gundestrup/kauldron.html ''Celtic Art & Cultures''] {{Wayback|url=http://www.unc.edu/celtic/catalogue/Gundestrup/kauldron.html |date=20060221165321 }}: en detaljert beskrivelse av [[Gundestrupkjelen]]
* [https://web.archive.org/web/20100209003822/http://draeconin.com/database/celtreli.htm ''Celtic Religion''], keltisk religion, hvilken informasjon er det vi faktisk har
* [https://web.archive.org/web/20090901000917/http://www.pretanicworld.com/Pantheons.html ''Pretanic World – Celtic Pantheons'']
* [http://www.conjure.com/whocelts.html ''What We Don't Know About the Ancient Celts''], hva vi ikke vet om oldtidens keltere
* [http://www.timelessmyths.com/celtic/index.html ''Timeless Myths: Celtic Mythology''], myter og legender fra keltiske Irland, Skottland, Wales og Bretagne
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Keltisk mytologi| ]]