Redigerer Nordgruvefeltet

{{koord|62|40.2450|N|11|18.0504|E|scale:100000|vis=tittel}}
[[Fil:Christianus Sextus.jpg|thumb|Restene etter vaskeverket på Christianus Sextus-gruven{{foto|Tommy Gildseth}}]]
'''Nordgruvefeltet''' er et fjellområde med mange nedlagte [[gruve]]r ca 13&nbsp;km nord-nordøst for [[Røros]]. Gruvene ble drevet av [[Røros Kobberverk]], hvor det ble brutt hovedsakelig [[kobbermalm]] og [[svovelkis]] periodevis i årene 1657 til 1945, samt [[sink]]malm i årene 1973-77. Nordgruvefeltet har mange industriminner og gruvesjakter, og gamle transportveier er fine tur- og sykkelstier. Dessverre representerer avrenning av kobber fra gruvene til [[Orvsjøen]] og spesielt elven [[Orva]] et stort forurensningsproblem og gjør at det ikke finnes fisk i vassdraget.

Nordgruvefeltet ligger i [[Orvbergsfjellet]] og [[Storkletten]], mellom [[Røsjøen]], Orvsjøen og [[Glåmos]], og inneholdt flere av de viktigste gruvene for Kobberverket. Allerede i 1657 ble det funnet kobbermalm i Orvberget, forekomsten fikk senere navnet [[Kongens gruve|Arvedalsgruven]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Øisang, Ole (1893-1963) | utgivelsesår = 1942 | tittel = Rørosboka: Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Rørosbokkomiteen : kommisjon hos Globus-forlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011705046 | side = 467}}</ref> Det var den eldste av gruvene i Nordgruvefeltet og ble drevet til 1714. I 1723 ble en ny malmforekomst oppdaget mellom Storkletten og Orvsjøen, dette blir [[Christianus Sextus]] som i første omgang ble drevet til 1766.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Øisang, Ole (1893-1963) | utgivelsesår = 1942 | tittel = Rørosboka: Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Rørosbokkomiteen : kommisjon hos Globus-forlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011705046 | side = 468}}</ref>

I 1735 ble det gjort lovende malmfunn i fjellet ovenfor den da nedlagte Arvedals. Dette ble til [[Kongens gruve]] med drift fra 1736, en av hjørnesteinene til Kobberverket. Fra 1849 ble det drevet en [[stoll]] fra Arvedals til gjennomslag med Kongens i 1886, og fra da av ble disse to gruvene drevet samlet som Kongens gruve.

Med etableringen av [[Arvedalslinjen]] i 1886 og videre forbindelse på [[Rørosbanen]] blir transporten av malm fra fjellet revolusjonert, og utvinning av [[svovelkis]] blir stadig viktigere for Kobberverket. Hovedsakelig kisdrift i Kongens gruve fra 1878, også Sextus-gruven gjenopptas med kisdrift fra 1891.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ødegaard, Sverre | utgivelsesår = 1997 | tittel = Bergstaden Røros | isbn = 8291399034 | utgivelsessted = Oslo | forlag = ARFO | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031800017 | side = 79}}</ref> De neste årene blir meget gode for Kobberverket. Fra 1910 overtar taubane transporten mellom Kongens og Sextus gruvene til [[Harborg stasjon]] på Rørosbanen.

Fra 1920 var det helt stans inntil ny oppstart av Kongens i 1924 og Sextus' i 1927, men de neste årene preges av sporadisk drift ved gruvene. En ny stoll, [[Kongens gruve|Rødalen gruve]] rett vest for Kongens ble drevet i årene 1932-40 uten tilstrekkelig lønnsomhet. I 1939 er det slutt ved hovedgruven Kongens, mens Rødalen drives videre fra 1940 – samme år som virksomheten ved Sextus' avsluttes for godt. Rødalen ble drevet fem år lenger, men fra nyåret 1946 hadde all virksomhet i Nordgruvene opphørt.

Et nytt [[flotasjonsverk]] ble bygget ved Kongens gruve i 1968, de første årene drevet på gammel avgang og veltegods. I 1973 ble [[Lergruvbakken gruve]] igangsatt med utvinning av sinkmalm og driften fortsatte inntil all virksomhet ved Kobberverket ble innstilt som følge av konkursen høsten 1977. Siden har det vært helt stille på Nordgruvefeltet, hvor naturen gjør sitt til å fjerne de spor menneskelig industrivirksomhet har satt.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Røros Kobberverk]]