Redigerer Scandinavian Airlines

{{Omdirigerandrebetydninger|SAS}}
{{Infoboks flyselskap
| logo = SAS-Scandinavian-Airlines-Logo.svg
| flyselskap = Scandinavian Airlines
| IATA = SK
| ICAO = SAS
| callsign = SCANDINAVIAN
| grunnlagt = [[1946]]
| startet_flygninger = 1946
| avviklet_drift = 
| hovedflyplasser = [[Københavns lufthavn|København]]<br> [[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo]]<br> [[Arlanda lufthavn|Stockholm]]
| bonusprogram = [[EuroBonus]]
| lounge = Scandinavian Lounge, Business Lounge, Cafe Lounge og Domestic Lounge
| allianse = [[Star Alliance]]
| antall_fly = 131
| destinasjoner = ~ 125
| morselskap = SAS Group
| hovedkontor = [[SAS’ hovedkontor]] i [[Sverige]]<ref name=OmSASAB>{{Kilde www|url = http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/regpubl/prop/2009-2010/Prop-79-S-2009-2010/2.html?id=594078|tittel = Prop. 79 S (2009-2010): SAS AB – statens deltakelse i kapitalforhøyelse|besøksdato = 2012-11-18|utgiver = [[Regjeringen.no]]|dato = }}</ref>
| omsetning = [[Svenske kroner|SEK]] 42 mrd. (2023)<ref name=AnnualAndSustainabilityreport2023>{{Kilde www| url=https://www.sasgroup.net/files/documents/financial-reports/2023/SAS_Annual_and_sustainability_report_FY_2023.pdf |title=ANNUAL AND SUSTAINABILITY REPORT | utgiver = ''SAS AB'' | besøksdato = 2024-04-26 }}</ref>
| børsverdi = [[Norske kroner|NOK]] 1,5 mrd. (2012)<ref name="E24">[http://bors.e24.no/e24/portal/e24no/instrument?ticker=SAS+NOK.OSEW24 E24 Børs]{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }} - ''Børskurs SAS NOK''</ref>
| ansatte = 9 455 (2023)<ref name="AnnualAndSustainabilityreport2023"/>
| passasjerer = 23,6 mill. (2023)<ref name="AnnualAndSustainabilityreport2023"/>
| nøkkelpersoner = [[Anko van der Werff]] (adm. dir.)<br />Carsten Dilling (styreleder)<br />Jacob Wallenberg
| nettside = https://www.sas.no
|Slagord = It's Scandinavian|Sjef=Anko van der Werff}}
'''Scandinavian Airlines''' (vanligvis kjent under forkortelsen '''SAS''', som opprinnelig stod for '''Scandinavian Airlines System'''; formelt '''Scandinavian Airlines System Denmark–Norway–Sweden''') ([[Oslo Børs|OSE]]: SAS NOK<ref>{{Kilde www |url=http://www.oslobors.no/markedsaktivitet/stockOverview?newt__ticker=SAS+NOK |tittel=SAS NOK |besøksdato=2009-10-04 |arkiv-dato=2009-04-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090408224203/http://www.oslobors.no/markedsaktivitet/stockOverview?newt__ticker=SAS+NOK |url-status=død }}</ref>) er et skandinavisk flyselskap som driver [[Multinasjonalt selskap|multinasjonalt]] i de tre skandinaviske landene [[Norge]], [[Sverige]] og [[Danmark]]. Det ble dannet som et nasjonalflyselskap for disse landene i 1946.<ref>[http://snl.no/SAS Store norske leksikon] - ''SAS''.</ref> Siden den norske staten solgte seg ut 27. juni 2018, har selskapet vært eid av den svenske og den danske stat sammen med ulike private investorer.<ref>https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/staten-har-solgt-seg-ut-av-sas/id2606104/</ref>

Flyselskapet ble stiftet i 1946 ved samordning av driften til [[Det Danske Luftfartselskab|Det Danske Luftfartselskab ⅍]] (DDL), [[Det Norske Luftfartselskap]] (DNL) og [[Svensk Interkontinental Lufttrafik AB]] (SILA). Selskapet hadde opprinnelig en aksjefordeling med 2/7 dansk, 2/7 norsk og 3/7 svensk. Opprinnelig eide den svenske staten 21,4&nbsp;%, mens Danmark og Norge eide 14,3&nbsp;% hver. De øvrige 50&nbsp;% av aksjene var da eid av en lang rekke private- og institusjonelle investorer. I 2016 solgte den svenske og den norske staten seg ned til henholdsvis 17,1 og 11,4&nbsp;%, og salget utgjorde tilsammen 7,2&nbsp;% av aksjene. I 2018 solgte den norske staten resten av sine aksjer i SAS. Per 1. juli 2012 ble SAS priset i aksjemarkedet til om lag 1,5 milliarder kroner.<ref name="E24"/>

SAS opererer flyvninger innenriks i de skandinaviske landene, til de fleste større byer i [[Europa]], og til enkelte destinasjoner i [[Nord-Amerika]], [[Midtøsten]] og [[Asia]] fra sine tre baser ved [[Københavns lufthavn]], [[Arlanda lufthavn]] og [[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo lufthavn]]. Førstnevnte er hovedbase for selskapets europeiske- og interkontinentale rutenett, mens basene i Stockholm og Oslo er noe mindre. Selskapet trafikkerer de fleste stamlufthavnene i Norge, med utgangspunkt i Oslo-basen.

== Historie ==

=== Grunnleggelse ===
[[Fil:OSAS route map.svg|miniatyr|OSAS' rutenett ved start.]]
[[File:Emblem of the Scandinavian Airlines System.svg|thumb|Opprinnelig emblem]]
[[Fil:McDonnell Douglas MD-90-30, Scandinavian Airlines - SAS AN0380577.jpg|miniatyr|Scandinavian Airlines MD-90-30 ]]
SAS ble grunnlagt den 1. august 1946 som et resultat av en samarbeidsavtale mellom de tre skandinaviske flyselskapene [[SILA|Svensk Interkontinental Lufttrafik AB]], [[Det Danske Luftfartselskab]] og [[Det Norske Luftfartselskap]]. Hensikten var å samle ressurser for bedre å håndtere interkontinental flytrafikk til og fra Skandinavia. Disse operasjonene startet den 17. september 1946 under navnet Overseas SAS (OSAS). Innledningsvis ble det flydd to ruteslynger: en til [[Nord-Amerika]] med [[New York]] som endedestinasjon, og en til [[Sør-Amerika]] med [[Montevideo]] og [[Buenos Aires]] som endestasjoner. I tiden fra starten til 31. desember 1947 fraktet SAS over {{formatnum:18000}} passasjerer.<ref>[http://www.flysas.com/upload/International/SKI/Media-center/Mediakit/Oct09/SAS%20in%20history.pdf SAS] {{Wayback|url=http://www.flysas.com/upload/International/SKI/Media-center/Mediakit/Oct09/SAS%20in%20history.pdf |date=20131202234052 |df=iso }} - ''SAS in history - Pioneering aviation since 1946'' (engelsk)</ref> I 1948 gikk det svenske nasjonalflyselskapet [[AB Aerotransport]] – som hovedsakelig fokuserte på europeiske operasjoner, inn i samarbeidet. Dette førte til at SAS' virksomhet ble utvidet til å omfatte intraeuropeiske operasjoner. Disse ble operert under navnet ''European SAS'' (ESAS).<ref>Buraas (1972): 82</ref>

SAS møtte på problemer i 1949, da det norske [[Samferdselsdepartementet]] kunngjorde at DNL så seg tvunget til å forlate ESAS-samarbeidet på grunn av manglende tilgang på; og koordinering av ressurser og kompetanse. ESAS' hovedkontor lå i [[København]] og OSAS' i [[Stockholm]], mens det ikke fantes noen liknende infrastruktur for koordinering av nødvendig kompetanse i [[Norge]]. For å hindre at operasjonene stoppet, ble det satt ned en komité som kom fram til at en full sammenslåing av de involverte flyselskapene var den beste løsningen for å sikre videre drift. Det ble derfor bestemt at SAS skulle etableres som et multinasjonalt [[konsortium]], mens de tre nasjonale flyselskapene skulle fortsette som [[morselskap]]er, og eie flyene som i sin tur skulle leases til SAS. Det ble videre bestemt at hovedkontoret skulle legges til [[Sverige]], hovedbasen for drift til [[Danmark]], og vedlikeholdet av flyparken til Norge. Avtalen om å opprette et felles nasjonalt flyselskap for Skandinavia ble signert i [[Oslo]] den 8. februar 1951, og ble gjort gyldig retroaktivt fra 1. oktober 1950. Eierskapet ble delt i tre – ''SAS Sverige'' (42,8&nbsp;%), ''SAS Danmark'' (28,6&nbsp;%) og ''SAS Norge'' (28,6&nbsp;%). De tre enhetene var hver eid 50-50 av de respektive statene og private aktører.<ref>Buraas (1972): 94-95</ref>

Rutenettet ble utvidet i 1949 da SAS introduserte flygninger til [[Østen]]. SAS fikk kun konsesjon til å fly med utgangspunkt i, og med personell fra Sverige og Danmark, da [[Braathens S.A.F.E.]] fra 1949 vant en femårig konsesjon på flygninger fra Norge til asiatiske destinasjoner. Ruten gikk derfor fra København og Stockholm via [[Frankfurt am Main]], [[Zürich]], [[Roma]], [[Kairo]] og [[Tel Aviv]] til [[Karachi]], [[Calcutta]], [[Rangoon]] og [[Bangkok]] med fly eid av DDL og SILA. Fra 1951 ble ruten utvidet til [[Tokyo]], samtidig som det ble introdusert en forgreningsrute til [[Midtøsten]], som fra Roma gikk videre til [[Beirut]], [[Damaskus]] og [[Teheran]].<ref>Buraas (1972) : 99</ref>

Det ble i 1951 også etablert en rute til [[Øst-Afrika]], som gikk fra København og Stockholm via Amsterdam, Zürich, Roma og Athen til Kairo, [[Khartoum]] og [[Nairobi]]. Ruten hadde tilslutningsfly fra Oslo.<ref>[http://www.timetableimages.com/ttimages/complete/sk51/ Timetable images]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - ''SAS Scandinavian Airlines May 1 1951''</ref>

=== Transpolare operasjoner og ytterligere ruteutviding ===
[[Fil:London Heathrow 1955 geograph-3080604-by-Ben-Brooksbank.jpg|miniatyr|En SAS Douglas DC-6 ved [[London Heathrow lufthavn|Heathrow lufthavn]] utenfor London i 1955.]]
[[Fil:Scandinavian Airlines DC-8-62 LN-MOO.jpg|miniatyr|SAS brukte DC-8-fly på sine interkontinentale flygninger fra 1960.]]
SAS satset kraftig på sin interkontinentale rutedrift på den [[nordlige halvkule]] fra 1950. De tre skandinaviske hovedstedenes beliggenhet gjorde det mulig å korte ned flytiden betraktelig ved å fly nordlige traseer. Selskapet gjennomførte verdens første kommersielle flygning over polare områder den 19. november 1952, som gikk fra [[Los Angeles]] via [[Thule]] til København.<ref name="SAS-museet">[http://www.sasmuseet.net/?page_id=99 SAS-museet] {{Wayback|url=http://www.sasmuseet.net/?page_id=99 |date=20141007100616 }} - ''1950 - 1960''</ref> I 1954 ble selskapet det første i verden som ble gitt konsesjon til å fly over [[Nordpolen]] mellom Europa og Nord-Amerika. Den første transpolare ruten ble flydd med [[Douglas DC-6|Douglas DC-6B]]-fly, og gikk fra København til [[Los Angeles]] via [[Kangerlussuaq]] og [[Winnipeg]].<ref>[http://news.google.com/newspapers?nid=2506&dat=19541116&id=cZZJAAAAIBAJ&sjid=RgwNAAAAIBAJ&pg=800,2445443 The News and Courier]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - ''Transpolar Air Route Opened By 2 Flights'' (engelsk)</ref> Ruten gav SAS en stor fordel fremfor konkurrentene på markedet mellom Europa og Nord-Amerika. SAS tilbød gratis overgang på sine ruter til andre europeiske destinasjoner, og ved å fly en så nordlig rute forkortet man flytiden betraktelig. I 1957 ble det dessuten startet transpolare operasjoner til [[Tokyo]]. Også denne ruten gikk i en vestlig retning, via [[Grønland]] og [[Alaska]], da SAS ikke fikk tillatelse til å fly over [[Sibir]], og [[Kina|kinesisk]] luftrom var stengt for overflygninger.

Operasjonene til Los Angeles og Tokyo ble av SAS markedsført som «snarveien over Nordpolen». Ruten til Tokyo ble også den første direkteruten «verden rundt», da den ble flydd uten flybytte fra København via Grønland til [[Anchorage]], Tokyo og tilbake til København igjen.<ref>[http://www.flysas.com/upload/International/SKI/Media-center/Mediakit/Oct09/SAS%20in%20history.pdf SAS] {{Wayback|url=http://www.flysas.com/upload/International/SKI/Media-center/Mediakit/Oct09/SAS%20in%20history.pdf |date=20131202234052 |df=iso }} - ''SAS in history - pioneering aviation since 1946'' (engelsk)</ref>

SAS ble fra 1956 det første skandinaviske flyselskapet som fikk konsesjon til å starte faste ruteflygninger fra Skandinavia til [[Sovjetunionen]]. De to første rutene åpnet den 2. april 1956 til [[Moskva]] og [[Riga]]. Året etter startet SAS dessuten å fly til [[Warszawa]] og [[Praha]]. Utover dette ble Øst-Afrika-ruten forlenget til [[Johannesburg]] i 1953, og i 1958 ble Asia-operasjonene utvidet til også å omfatte [[Djakarta]] og [[Kuala Lumpur]].<ref name="SAS-museet"/>

=== Jet-alderen ===
SAS satt i 1959 det fransk-produserte jetflyet [[Sud Aviation Caravelle]] i ordinær rutetrafikk. Flytypen ble først satt inn på ruten mellom København og [[Beirut]].<ref>[http://www.sasmuseet.net/?page_id=99 SAS-museet] {{Wayback|url=http://www.sasmuseet.net/?page_id=99 |date=20141007100616 }} - ''1950-1960''</ref> Året etter – i 1960 ble også jetfly satt inn på selskapets langdistanseoperasjoner, da SAS gikk til innkjøp av flytypen [[Douglas DC-8]]. Den første interkontinentale destinasjonen som ble trafikkert av selskapets jetfly var New York, deretter Los Angeles og Tokyo, og senere også [[Montréal]] og [[Chicago]]. I 1971 mottok SAS sitt første av typen [[Boeing 747]], som ble satt inn på de travleste langdistanserutene, mens flytypen [[Douglas DC-10]] fra 1974 ble introdusert på mindre trafikkerte langdistanseruter.<ref>[http://www.sasmuseet.net/?page_id=101 SAS-museet] {{Wayback|url=http://www.sasmuseet.net/?page_id=101 |date=20141007060417 }} - ''1960-1970''</ref>

Også på kort- og mellomdistanseruter ble propellfly erstattet med jetfly. [[Douglas DC-9]] i ulike konfigurasjoner ble fra 1966 selve bærebjelken i selskapets innenriks- og europeiske rutenett, og flytypen ble værende i produksjon helt frem til 2002. To varianter av denne flytypen, DC-9-20 og DC-9-40, ble begge bygget etter kravspesifikasjoner fra SAS.<ref>[http://www.boeing.com/commercial/aeromagazine/aero_01/textonly/a01txt.html Boeing] - ''SAS - The United Nations of the Air'' (engelsk)</ref> Totalt 81 DC-9-fly var i selskapets flåte i denne perioden. SAS ble med tiden en viktig kunde for [[McDonnell Douglas]], og bestilte siden store serier innenfor flere varianter av MD-80-serien.

=== «The Businessman's Airline» ===
[[Fil:McDonnell Douglas DC-9-21, OY-KGE, SAS Scandinavian Airlines.jpg|miniatyr|En SAS DC-9-21 malt i de såkalte «Janne-fargene», etter [[Jan Carlzon]] som satt som direktør i selskapet da fargeskjemaet ble introdusert. Flytypen ble utviklet spesielt for det skandinaviske kortdistansemarkedet.]]
I 1981 kom [[Jan Carlzon]] inn som direktør i SAS. Selskapet hadde gjennom 1970-tallet slitt med dårlige resultater, dels grunnet manglende betalingsvilje på europeiske ruter og innkjøp av for store fly som var kostbare å operere. I Carlzon-årene ble SAS relansert som «The Businessman's Airline», ved at selskapet skiftet fokus over på å møte forretningsreisende sine behov. Førsteklasse ble fjernet på europeiske ruter i 1981, og erstattet med ''SAS EuroClass''. Året etter ble businessklasse introdusert på alle interkontinentale ruter. Omleggingen gav en positiv utvikling i SAS' økonomiske situasjon, og selskapet ble utnevnt til årets flyselskap i 1983 av tidsskriftet [[Air Transport World]].<ref>[http://www.sasgroup.net/SASGroup/default.asp SAS Group] {{Wayback|url=http://www.sasgroup.net/SASGroup/default.asp |date=20050212171600 }} - ''Milestones'' (engelsk)</ref>

I 1992 etablerte SAS fordelsprogrammet [[EuroBonus]] som gav mulighet til å opptjene bonuspoeng på SAS' og dets partneres ruter, så vel som hos andre samarbeidende aktører.<ref>[http://www.flysas.com/upload/International/SKI/Media-center/Mediakit/Oct09/SAS%20in%20history.pdf SAS] {{Wayback|url=http://www.flysas.com/upload/International/SKI/Media-center/Mediakit/Oct09/SAS%20in%20history.pdf |date=20131202234052 |df=iso }} - SAS in history - ''Pioneering aviation since 1946'' (engelsk)</ref>

=== Fra regional- og europeisk satsing til storsamarbeid ===
I 1988 ble [[SAS Commuter]] dannet som et frittstående konsortium eid av SAS-gruppen for regionaltrafikk på innenriksmarkedet. Selskapet opererte under fire merkenavn: ''Eurolink'' (kortdistanse til og fra Danmark), ''Norlink'' (regionalruter i [[Nord-Norge]]), ''Swelink'' (regionalruter i Sverige) og ''Westlink'' (regionalruter på [[Vestlandet]]). Selskapet matet trafikk fra regionale lufthavner til mer sentrale SAS-baser, og fokuserte sin rutetabell på å lette transitt videre på SAS' europeiske rutenettverk. Opprettelsen av selskapet kom som et ledd i SAS' forsøk på å kunne tilby et mer allsidig produkt for reisende til og fra destinasjoner som var for små for store jet-operasjoner.<ref>[http://www.nak.no/flynytt/nr-4-00/norlink-4-00.asp Flynytt] {{Wayback|url=http://www.nak.no/flynytt/nr-4-00/norlink-4-00.asp |date=20070831065450 }} - ''Afrika: Norlink - 10 år med SAS Commuter i nord''</ref>

For å sikre sin posisjon på det svenske innenriksmarkedet kjøpte SAS dessuten [[Linjeflyg]] i 1993.<ref>[http://www.linjeflyg.info/hemsida.htm Linjeflygs hemsida]</ref> Dette gav selskapet monopol på innenriksruter i Sverige frem til [[Skyways]] etablerte seg året etter. I 1998 kjøpte SAS også finske [[Blue1|Air Botnia]], og styrket sin posisjon i [[Finland]].<ref>Pagiola, Stefano. «Stars In Their Eyes: Finland's Blue 1 Regional Airline». Air International, Vol 67 No 4. pp. 42–45.</ref>

Det europeiske markedet, så vel som det regionale, ble gjennom 1990-tallet et stadig viktigere satsingsområde for SAS. Markedet var på den tiden dominert av store nasjonale aktører. Det var imidlertid satt i gang et politisk arbeid om å deregulere europeisk luftfart, noe som potensielt kunne true de nasjonale flyselskapenes posisjon. SAS tok på slutten av 1980-tallet initiativ til å danne et europeisk konglomerat av nasjonale flyselskaper, for å befeste nettverkselskapenes posisjon på de lukrative rutene mellom større europeiske byer og finanssentra. Forslaget innebar å samle SAS, [[KLM]], [[Swissair]] og [[Austrian Airlines]] i et konsortium etter samme modell som SAS var bygget på. Forhandlingene strandet imidlertid i 1993.<ref>[http://articles.latimes.com/1993-11-22/business/fi-59778_1_northwest-airlines LA Times] - ''4 European Air Carriers Scrap Plan for Merger : Transportation: The airlines had hoped to form a 'fortress' to compete with lower-cost flights'' (engelsk)</ref>

[[Fil:SAS B737-800 LN-RRL (3232692712).jpg|miniatyr|SAS-fly malt i Star Alliance-farger.]]
Et annet forsøk på å styrke posisjonen på det europeiske markedet var å etablere flyalliansen ''European Quality Alliance'' (EQA) sammen med Swissair, Austrian Airlines og [[Finnair]]. Samarbeidet skulle omfatte [[rutesamarbeid]]savtaler og felles markedsføring, så vel som teknisk koordinering og promoteringen av alliansepartnerne som «kvalitetsselskaper». Også dette forsøket strandet, og endte i stedet i at Swissair og Austrian Airlines gikk sammen om å etablere fordelsprogrammet ''Qualiflyer''.<ref>Björnelid (2001) : 34</ref>

Disse to feilede forsøkene førte til at SAS i stedet valgte å fokusere på egen vekst på det europeiske markedet, og gikk til innkjøp av 35 mellomdistansefly av typen [[Boeing 737-600]] – en ordre som senere ble utvidet flere ganger til også å omfatte andre Boeing 737-varianter. Året etter gikk imidlertid SAS inn i et omfattende samarbeid med tyske [[Lufthansa]] med en rekke [[interlining|interline]]- og rutesamarbeidsavtaler på europeiske ruter. I 1997 var SAS med på å opprette den første globale flyalliansen [[Star Alliance]] sammen med Lufthansa, [[United Airlines]], [[Air Canada]] og [[Thai Airways]].<ref>[http://www.sasmuseet.net/?page_id=108 SAS-museet] {{Wayback|url=http://www.sasmuseet.net/?page_id=108 |date=20141006224437 }} - ''1990 - 2000''</ref>

=== Luftfartskrise og Braathens-oppkjøp ===
[[Fil:Flymotor.jpg|miniatyr|SAS Braathens opererte som et selvstendig selskap i SAS-gruppen fra 2004, og hadde også et eget fargeskjema.]]
[[Fil:McDonnell_Douglas_MD-81_(Scandinavian_Airlines)_(8917740628).jpg|thumb|Et fly av typen [[McDonnell Douglas MD-81]], som en del av MD-80-serien var en av selskapets mest tallrike flytype, og ble brukt i perioden 1985 til 2013.]]
Den 6. juli 2001 ble SAS omorganisert til ett felles morselskap, SAS AB.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sasgroup.net/files/en/wp-content/uploads/sites/2/2014/09/SAS-Annual-Report-2001-Norwegian.pdf|tittel=SAS konsernets årsrapport 2001|besøksdato=2022-7-6}}</ref>

En allerede svekket internasjonal flytrafikk opplevde en kraftig passasjernedgang i kjølvannet av [[terrorangrepene 11. september 2001]]. Få dager senere varslet SAS kraftige nedbemanninger og kutt i sine operasjoner. Den hittil alvorligste [[Linate-ulykken|ulykken]] i selskapets historie ved [[Linate lufthavn|Linate-lufthavnen]] i Milano den 8. oktober 2001 krevde totalt 118 menneskeliv.

SAS gikk gjennom store omstillinger etter årtusenskiftet som en respons på lavprisselskapenes sterke vekst på det europeiske markedet, og etablerte i 2003 lavpriskonseptet [[SAS Snowflake|Snowflake]]. Også på selskapets ordinære ruter ble prisene kuttet, og serveringstilbudet på interskandinaviske operasjoner ble forenklet. Året etter innførte selskapet nytt lavpriskonsept på det norske innenriksmarkedet. Etter at Norwegian etablerte seg med salg av enveispriser og et lavpriskonsept ble SAS i 2005 det første europeiske nettverksselskapet til å tilby enveisbilletter i Europa, og senket dessuten prisene ytterligere.

I 2002 kjøpte SAS sterkt gjeldstyngede [[Braathens]], og fikk dermed i realiteten monopol på det norske innenriksmarkedet frem til [[Norwegian]] etablerte seg som selvstendig aktør samme høst (billettsalg startet 15. august og første flyvning 2. september 2002). SAS ervervet også 49&nbsp;% av aksjene i estiske [[Estonian Air]], og året etter fusjonerte den norske delen av SAS med Braathens og formet [[SAS Braathens]]. Virksomheten ble så delt i fire selvstendige selskaper innenfor SAS-gruppen: ''SAS Sverige'', ''SAS Danmark'', ''SAS Braathens'' og ''SAS International''. SAS Braathens skiftet deretter navn til ''SAS Norge'' i 2007.<ref name="sasmuseet.net">[http://www.sasmuseet.net/?page_id=110 SAS-museet] {{Wayback|url=http://www.sasmuseet.net/?page_id=110 |date=20141007002709 }} - ''2000 - 2010''</ref>

=== Nye strategier ===
Til tross for kuttene og omstruktureringen som ble gjennomført tidlig på 2000-tallet slet SAS fortsatt med negative resultater. Dette førte til ytterligere nedskjæringer i antall ansatte og reforhandlinger om lønnsvilkår. Flere ganger gjennom 2000-tallet gikk de statlige eierne, så vel som de private, inn med [[Emisjon (finans)|emisjoner]] i milliardklassen for å sikre videre drift.

I 2008 ble SAS-strategien «Core SAS» introdusert, og spisset inn selskapets drift. Det nordiske markedet ble nytt hovedfokus, og selskapet satte seg som mål å selge sine interesseandeler i eksterne flyselskap og å redusere bredden i egne tjenester som bakkehåndtering og vedlikehold. Som et ledd i å effektivisere driften ble dessuten SAS igjen samlet i ett selskap, da de tre nasjonale- og den internasjonale delen av selskapet gikk sammen som én enhet.<ref name="Nærings- og handelsdepartementet">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/regpubl/prop/2009-2010/Prop-79-S-2009-2010/4.html?id=594084 Nærings- og handelsdepartementet] - ''Core SAS''</ref>

I tillegg til at hovedpunktene i «Core SAS»-programmet ble videreført introduserte selskapet ytterligere kutt med sin neste strategi - «4EXCELLENCE» i 2011. Også i denne strategien skapte et sterkere fokus på hjemmemarkedet, så vel som en forenkling av servicetilbudet, effektivisering av salgskanaler og fokus på fleksibilitet og punktlighet.<ref>[http://www.sasgroup.net/SASGROUP_IR/CMSForeignContent/4Excellence_2011eng.pdf SAS Group] {{Wayback|url=http://www.sasgroup.net/SASGROUP_IR/CMSForeignContent/4Excellence_2011eng.pdf |date=20140719035834 }} - ''Now we begin our new journey 4EXCELLENCE'' (engelsk)</ref>

SAS befant seg i en krisesituasjon høsten 2012, da forhandlinger mellom ledelsen og dets ansattes fagforeninger om en spareplan, som inneholdt ytterligere lønnskutt og lengre arbeidstid, gikk i stampe. I forbindelse med denne spareplanen ble en ny strategi lagt frem - «4EXCELLENCE Next Generation». Den omfatter blant annet utkontraktering av bakkehåndteringsvirksomhet, sentralisering av administrasjonen, endring av lønns- og pensjonsvilkår, ytterligere nedskjæringer i bemanning, utvidelse av rutenettet og flyflåten, og avhending av [[Widerøe]]. Alle punktene i strategiplanen er planlagt gjennomført innen 2015.<ref name="JanOkt2012"/>

I 2013 ble det gjennomført en forenkling av selskapets serviceklasser om bord. Tidligere economy-, economy extra -og business-klasse ble erstattet med konseptene «Go» og «Plus». Sistnevnte erstattet business-klasse på alle europeiske ruter, og business-klasse tilbys i dag kun på interkontinentale flyvninger.<ref>[http://news.cision.com/no/sas/r/sas-forenkler-reisen---introduserer-sas-go-og-sas-plus,c9389771 Cision] - ''SAS forenkler reisen – introduserer SAS Go og SAS Plus''</ref>

Strategiene innebærer også en harmonisering og modernisering av selskapets flyflåte. I 2013 ble det siste McDonnell Douglas MD-80-flyet («Nora Viking», registrert SE-DIR) pensjonert. Flytypen utgjorde gjennom 1980- og 1990-tallet kjernen i SAS' europeiske rutedrift, og på det meste var det 82 maskiner i aktiv tjeneste. Flåte brukt på innenriks- og intereuropeiske flygninger bestod etter dette hovedsakelig av [[Airbus A319]]/[[A320]]/[[A321]]- og Boeing 737-fly av ulike konfigurasjoner. I 2015 solgte SAS [[Blue1]] til [[CityJet]] og inngikk en seks års leieavtale med selskapet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aerotelegraph.com/city-jet-uebernimmt-finnische-blue-1|tittel=City Jet übernimmt finnische Blue 1|besøksdato=2022-07-06|dato=2015-10-02|språk=de-CH|verk=aeroTELEGRAPH}}</ref> I 2017 ble også danske [[Cimber]] solgt til CityJet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.flightglobal.com/sas-sells-crj900-operator-cimber-to-cityjet/122876.article|tittel=SAS sells CRJ900 operator Cimber to CityJet|besøksdato=2022-07-06|fornavn=David|etternavn=Kaminski-Morrow2017-01-24T09:12:00+00:00|språk=en|verk=Flight Global}}</ref>

I oktober 2016 solgte den svenske og den norske staten seg ned til henholdsvis 17,1 og 11,4&nbsp;%, og salget utgjorde tilsammen 7,2&nbsp;% av aksjene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/staten-har-solgt-92-millioner-ordinare-aksjer-i-sas-ab/id2515600/|tittel=Staten har solgt 9,2 millioner ordinære aksjer i SAS AB|besøksdato=2017-06-20|forfattere=|dato=2016-10-13|fornavn=Nærings- og fiskeridepartementet|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.newsweb.no/newsweb/search.do?messageId=411069|tittel=NewsWeb - Oslo Børs|besøksdato=2017-06-20|forfattere=|dato=13. oktober 2016|verk=www.newsweb.no|forlag=|sitat=}}</ref> Den 27. juni 2018 solgte den norske staten resten av sine aksjer i SAS, med unntak av [[Oljefondet]]s aksjer på ca. én prosent eierandel.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/staten-har-solgt-seg-ut-av-sas/id2606104/|tittel=Staten har solgt seg ut av SAS|besøksdato=2018-06-30|dato=2018-06-27|fornavn=Nærings- og|etternavn=fiskeridepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref name=":2" /> I 2019 solgte SAS sin eierandel på 37,5&nbsp;% i [[Air Greenland]] etter å ha vært inne på eiersiden i 50 år.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/70BbVw|tittel=Snipp, snapp, snute, så var Air Greenland-eierskapet ute|besøksdato=2022-07-06|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>

Med unntak av ett såkalt MEDEVAC-fly (medisinsk evakuering) operert på anbud som samfunnsberedskap ble alle Boeing 737-flyene gradvis faset ut fram mot utgangen av 2023. Siste Boeing-opererte ruteflyvning (en norskregistrert 737-700 registert LN-RRB) avgikk fra Stockholm (ARN) søndag 19. november 2023 med nummeret SK737 og fløy en ekstra lang rute med overflyvning over København før den vendte nesen nordover og landet i Oslo (OSL).

=== Pandemi og økonomiske vanskeligheter ===
I likhet med luftfarten ellers ble SAS hardt rammet av [[koronapandemien]] i 2020. SAS fikk et lån på til sammen 3,3 mrd svenske kroner med garanti fra den danske og svenske staten<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/8mMRRA|tittel=SAS får krisehjelp – låner 3,3 milliarder etter statsgaranti|besøksdato=2022-07-05|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> og 1,5 mrd kroner med statsgaranti fra den norske staten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/Jx90zj/norge-tvinges-til-aa-spille-kvitt-eller-dobbelt-om-milliardbeloep-i-kriserammet-sas|tittel=Norge tvinges til å spille kvitt eller dobbelt om milliardbeløp i kriserammet SAS|besøksdato=2022-07-05|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> Den norske staten måtte overta det usikrede lånet 23. juni 2022.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Statens milliardlån til SAS er usikret|avis=Aftenposten|dato=2022-6-29|side=22}}</ref>

I 2020 ble bemanningen redusert med ca. 5000.<ref>''Aftenposten'', 30. juni 2020, side 26</ref> Det utgjorde nærmere en halvering av abeidsstokken. Ca. 500 flygere ble sagt opp.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14275397/|tittel=Oppsagt SAS-pilot Anders Eikeland raser mot SAS: - Umoralsk|besøksdato=2022-07-05|dato=2021-10-07|fornavn=TV 2|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Disse fikk ikke tilbake jobbene i SAS, men ble tilbudt å søke jobber i datterselskapene SAS Connect og SAS Link. [[Landsorganisasjonen i Norge]] og [[Norsk Flygerforbund]] stevnet SAS inn for [[Arbeidsretten]] for brudd på arbeidslivets bestemmelser, og de stevnet også SAS inn for [[tingrett]]en for ulovlig [[virksomhetsoverdragelse]].<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/rE2vX8|tittel=LO- og SAS-pilotene stevner SAS for Arbeidsretten|besøksdato=2022-07-06|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Om flygerne skulle få komme tilbake i arbeid igjen når trafikken tok seg opp, var også et stridsspørsmål i tarifforhandlingene i 2021–22, og den 4. juli 2022 gikk 900 flygere fra alle tre skandinaviske land til [[streik]].<ref name=":1" />

Den 5. juli 2022 ba SAS om [[USAs konkurslovgivning|konkursbeskyttelse i henhold til USAs konkurslovgivning]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/sas-soker-konkursbeskyttelse-i-usa-1.16027540|tittel=SAS søker konkursbeskyttelse i USA|besøksdato=2022-07-05|dato=2022-07-05|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Den 3. oktober 2023 presenterte styreleder og konsernsjef at SAS hadde fått nye eiere: den amerikanske flyinvestoren Castlelake, [[Air France–KLM]], Lind Invest og den danske stat. De skyter inn 5,2 milliarder svenske kroner i ny aksjekapital, 7,7 milliarder i konvertible gjeldspapirer og dessuten gis et lån på 5,5 milliarder svenske kroner fra Castlelake. SAS vil gå ut av Star Alliance-samarbeidet og over i [[SkyTeam]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.finansavisen.no/transport/2023/10/03/8040534/sas-overlever-her-er-redningsplanen|tittel=SAS overlever - aksjonærene taper alt|besøksdato=2023-10-3|dato=2023-10-3|forlag=Finansavisen}}</ref>

== Selskapsprofil ==

=== Operasjoner ===
[[Fil:Sas route scheme.png|thumb|Kartskjema over SAS' rutedrift. De røde rutene er primærkorridorer, mens de blå er sekundærkorridorer.]]
SAS er det største flyselskapet i Skandinavia, og et av de stiftende medlemmene av flyalliansen [[Star Alliance]]. Selskapet fraktet 22,9 millioner passasjerer i 2011. SAS trafikkerer til enhver tid i underkant av hundre destinasjoner. Selskapet har en flåte bestående av 141 fly, og per juni 2013 hadde selskapet ytterligere 55 fly i bestilling. Flåten består av en rekke ulike flytyper, som disponeres ut ifra størrelse og rekkevidde på selskapets kort-, mellom- og langdistansenett.<ref name="JanOkt2012">[http://www.sasgroup.net/SASGROUP_IR/CMSForeignContent/2012se.pdf SAS Group] {{Wayback|url=http://www.sasgroup.net/SASGROUP_IR/CMSForeignContent/2012se.pdf |date=20140719034824 }} - ''SAS koncernens årsredovisning med hållbarhetsöversikt januari–oktober 2012'' (svensk)</ref> SAS er verdens største operatør av flytypen Boeing 737–600, og opererer 28 av de totalt 69 som er bygd.<ref>[http://www.planespotters.net/Production_List/Boeing/737/737-600/operator.php Planespotters] - ''Boeing 737–600 Operators'' (engelsk)</ref>

De fleste flyvningene til SAS har utgangspunkt i selskapets tre [[hub]]er. Den største er ved [[Københavns lufthavn]], som er hovedbase for selskapets europeiske- og interkontinentale rutetrafikk. Noe mindre baser finnes ved [[Arlanda lufthavn|Stockholm-]] og [[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo lufthavn]], hvorfra SAS har omfattende innenrikstrafikk, samt tilbyr en rekke destinasjoner i Europa og enkelte interkontinentale destinasjoner. Selskapet flyr i høy frekvens på «hovedstadstriangelet», og mater passasjerer mellom de tre hubene.<ref name="JanOkt2012"/>

Rutenettet i sin helhet har hovedtyngde på skandinaviske og europeiske destinasjoner. De fleste [[Hovedstad|hovedsteder]] i Europa og øvrige større finanssentra og turistdestinasjoner i [[Vest-Europa]] trafikkeres av SAS. I tillegg trafikkerer selskapet enkelte interkontinentale destinasjoner i Nord-Amerika, [[Midtøsten]] og [[Asia]].

=== Drift ===
[[Fil:Arlanda-SAS office 02.jpg|thumb|SAS kontor ved Arlanda]]
[[Fil:SAS koncernbyggnad.JPG|miniatyr|[[SAS’ hovedkontor]] i Frösundavik]]
Selskapet har [[SAS’ hovedkontor|sitt hovedkontor]] i [[Frösundavik]] utenfor Stockholm. Det ble bygget fra 1985 til 1987, og består av sju separate blokker som er dekket over med et glasstak, og ligger ved en innsjø i nærheten av Brunnsviken. Komplekset utgjør totalt {{formatnum:54000}} kvadratmeter, og ble tegnet av den norske arkitekten [[Niels Torp]].<ref>[http://www.nielstorp.no/?gallery=sas-headquarters Niels Torp] - ''SAS Hedquarters'' (engelsk)</ref> I 2010 flyttet SAS sin administrasjon fra hovedkontoret til innleide lokaler ved Arlanda lufthavn, men annonserte i mai 2013 at selskapet innen 2014 ville flytte driften tilbake til Frösundavik.<ref>[http://www.svd.se/naringsliv/branscher/bank-och-fastighet/sas-tvingas-flytta-tillbaka-sitt-huvudkontor_8205776.svd SVD] - ''SAS tvingas flytta tilbaka sitt huvudkontor'' (svensk)</ref>

De ansatte i SAS er organisert i en rekke [[fagforening]]er ut ifra land og posisjon innenfor selskapet. Totalt var {{formatnum:13479}} personer ansatt i SAS i 2011, og samme år hadde selskapet en omsetning på SEK 36,7 milliarder.<ref name="YearEnd2011">[http://www.newsweb.no/newsweb/search.do?messageId=298004 SAS Group] - ''Year-End Report January-December 2011'' (engelsk)</ref>

=== Konsernstruktur ===
SAS AB har et antall datterselskaper. SAS Norge, SAS Danmark og SAS Sverige er de største.<ref>[https://www.sasgroup.net/files/Main/290/3493244/sas-annual-and-sustainability-report-fy2021.pdf Årsrapport for det fiskale året 2021. Side 42 og 98].</ref>
*

=== Eierskap ===
Eierskapet i SAS er fordelt mellom den svenske og den danske stat og private aktører, og fram til oktober 2016 var fordelingen på 50&nbsp;% av morselskapet SAS-gruppens aksjer. Den 27. juni 2018 solgte den norske staten alle sine aksjer i selskapet.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Staten har solgt seg ut av SAS|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/staten-har-solgt-seg-ut-av-sas-1.14101833|besøksdato=2018-06-30|etternavn=Dimmen|fornavn=Sofie Dege|språk=nb-NO}}</ref> 

Følgende aksjonærer hadde mer enn én prosent eierandel i SAS-gruppen per 31. oktober 2021:<ref>{{Kilde www|url=https://www.sasgroup.net/files/Main/290/3493244/sas-annual-and-sustainability-report-fy2021.pdf|tittel=SAS ANNUAL AND SUSTAINABILITY REPORT FISCAL YEAR 2021|besøksdato=2022-7-7}}</ref>

{|class="wikitable" style="font-size: 85%"
|- bgcolor=lightgrey
!|Aksjonær || Andel
|-
|[[Sverige|Den svenske stat]]
|21,8 %
|-
|[[Danmark|Den danske stat]]
|21,8&nbsp;%
|-
|Wallenberg Investments
|3,4 %
|-
|Vanguard
|1,6 %
|}

=== Nøkkeltall ===
Selskapets nøkkeltall vises nedenfor. Tallene omfatter Scandinavian Airlines og SAS-gruppens underselskaper SAS Cargo, SAS Ground Handling og SAS Technical Services, men ikke selskaper i SAS-gruppen som ikke markedsføres under SAS-navnet (for eksempel [[Widerøe]]).

Tallene er for kalenderår, unntatt oversikten for 2012 som omfatter perioden 1. januar til 31. oktober. Selskapet har besluttet at dets [[fiskal|fiskale år]] vil gå fra 1. november til 31. oktober, i stedet for kalenderår. Det inneværende fiskalåret startet derfor 1. november 2013, og slutter 31. oktober 2014.<ref>[http://se.yhp.waymaker.net/sasgroup/release.asp?id=249963 SAS Group] - ''Resolutions approved by the 2012 Annual General Shareholders' Meeting of SAS AB (publ)'' (engelsk)</ref> Netto inntjening i tabellen nedenfor inkluderer ikke netto resultat for SAS, som i perioden 2008–2010 var et underskudd på 11,3 mrd. svenske kroner.<ref>[http://www.dagbladet.no/2011/02/09/nyheter/samferdsel/sas/15367139/ Dagbladet] - ''SAS-underskudd på 3 milliarder''</ref>

{|class="wikitable" style="font-size: 85%"
|- bgcolor=lightgrey
!||| 2008 || 2009 || 2010 || 2011 || 2012
!2012-2013
!2013-2014
!2014-2015
!2015-2016
!2016-2017
|-
|'''Omsetning''' ([[Millioner|m]][[Svenske kroner|SEK]])
|{{formatnum:47536}}
|{{formatnum:39696}}
|{{formatnum:36524}}
|{{formatnum:36735}}
|{{formatnum:33148}}
|{{formatnum:42182}}
|{{formatnum:38006}}
|{{formatnum:39650}}
|{{formatnum:39459}}
|{{formatnum:42654}}
|-
|'''Netto inntjening''' (mSEK)
|{{color|red|&minus;188}}
|{{color|red|&minus;{{formatnum:1522}}}}
|{{color|red|&minus;33}}
|543
|228
|775
|347
|{{formatnum:1174}}
|{{formatnum:1321}}
|{{formatnum:1149}}
|-
|'''Antall ansatte''' (årsgjennomsnitt)
|{{formatnum:16289}}
|{{formatnum:14438}}
|{{formatnum:13723}}
|{{formatnum:13479}}
|{{formatnum:13591}}
|{{formatnum:14127}}
|{{formatnum:12329}}
|{{formatnum:11288}}
|{{formatnum:10710}}
|{{formatnum:10324}}
|-
|'''Antall passasjerer''' (millioner)
|25,4
|21,4
|21,5
|22,9
|21,7
|28,1
|28,4
|28,1
|29
|30
|-
|'''Kabinfaktor''' (%)
|71,9
|71,6
|75,2
|74,6
|76,0
|75
|76,9
|74,8
|74,5
|75,3
|-
|'''Antall fly''' (ved årsslutt)
|181
|172
|159
|147
|143
|139
|138
|152
|156
|158
|-
|''Referanser''
|<ref>[http://www.sasgroup.net/SASGROUP_IR/AdditionalFiles/2008en.pdf SAS Group] {{Wayback|url=http://www.sasgroup.net/SASGROUP_IR/AdditionalFiles/2008en.pdf |date=20120308113906 }} - ''Annual Report & Sustainability Report 2008'' (engelsk)</ref>
|
|<ref>[http://feed.ne.cision.com/wpyfs/00/00/00/00/00/14/21/99/wkr0005.pdf SAS Group] - ''Annual Report & Sustainability Report 2010'' (engelsk)</ref>
|<ref>[http://feed.ne.cision.com/wpyfs/00/00/00/00/00/18/BB/D3/wkr0008.pdf SAS Group] - ''Annual Report & Sustainability Report 2011'' (engelsk)</ref>
|<ref>[http://feed.ne.cision.com/wpyfs/00/00/00/00/00/1C/CC/41/wkr0006.pdf SAS Group] - ''Year-end report January - October 2012'' (engelsk)</ref>
|<ref>{{Kilde www|url=http://www.sasgroup.net/en/sas-annual-report-2013/|tittel=SAS Annual Report 2013 - SAS|besøksdato=2017-07-11|etternavn=SAS|språk=en-US|verk=SAS}}</ref>
|<ref>{{Kilde www|url=http://www.sasgroup.net/en/sas-annual-report-20132014-2/|tittel=SAS Annual Report 2013/2014 - SAS|besøksdato=2017-07-11|etternavn=SAS|språk=en-US|verk=SAS}}</ref>
|<ref>{{Kilde www|url=http://www.sasgroup.net/en/sas-annual-report-20142015/|tittel=SAS Annual Report 2014/2015 - SAS|besøksdato=2017-07-11|etternavn=SAS|språk=en-US|verk=SAS}}</ref>
|<ref>{{Kilde www|url=http://www.sasgroup.net/en/sas-annual-report-20152016/|tittel=SAS Annual Report 2015/2016 - SAS|besøksdato=2017-07-11|etternavn=SAS|språk=en-US|verk=SAS}}</ref>
|<ref name="YearEnd2016-17">{{Kilde www|url=https://www.sasgroup.net/en/sas-fact-book-2016-2017-en/|tittel=SAS Fact Book 2016/2017 - SAS|besøksdato=2018-06-30|språk=en-US|verk=SAS}}</ref>
|-
|}

=== Partnere ===
Utover samarbeidet SAS har med sine alliansepartnere i Star Alliance og øvrige flyselskap i SAS-gruppen har selskapet også en rekke avtaler med andre aktører. SAS har inngått strategiske samarbeid med blant andre [[Lufthansa]],<ref>[http://www.lufthansa.com/online/portal/lh/us/local?nodeid=3373639&l=en Lufthansa] - ''Codeshare Partners'' (engelsk)</ref> [[Swiss]]<ref>[http://www.swiss.com/web/EN/about_swiss/partners_alliances/codeshare_partners/Pages/codeshare_partner.aspx Swiss Air Lines] - ''Codeshare partners'' (engelsk)</ref> og [[Austrian Airlines]]<ref>[http://www.austrian.com/Info/Partners/CodesharePartners.aspx Austrian Airlines] - ''Codeshare partners'' (engelsk)</ref>, som omfatter rutesamarbeid og rutekoordinering for å effektivisere transitt mellom SAS' og partnernes nettverk.

SAS har også partnere i andre bransjer – mange av dem gjennom sitt fordelsprogram [[EuroBonus]], hvor kjøp av tjenester blant annet hos utvalgte bilutleiefirma, hoteller, kredittkortselskaper og butikkjeder gir poengopptjening.<ref>[http://www.sas.no/EuroBonus/Opptjen-poeng/ SAS] {{Wayback|url=http://www.sas.no/EuroBonus/Opptjen-poeng/ |date=20140520112428 }} - ''Opptjen poeng''</ref>

=== Logo og fargeskjema ===
SAS’ fly har, med unntak av de operert av [[SAS Braathens]] og SAS Norge fra 2004 til 2011, SAS Commuter fra 1988 til 2004 og SAS Snowflake fra 2003 til 2004 hatt en universell utformet logo og et helhetlig fargeskjema på hele flåten siden starten. Et element som har gått igjen i de tre fargeskjemaene er stiliserte utgaver av de tre skandinaviske flaggene. Fonten brukt i logoen er også tilnærmet uforandret siden starten.

Dagens fargeskjema ble introdusert i forbindelse med at SAS gikk til innkjøp av en rekke nye kort- og mellomdistansefly. Det ble presentert den 20. august 1998, og det første flyet som ble malt i de nye fargene var en Boeing 737–600 som stod klar for levering fra Boeing-fabrikken i [[Seattle]] samme dato.<ref>[http://www.boeing.com/news/releases/1998/photorelease/photo_release_980820b.html Boeing] - ''SAS Unveils its New Livery On First Boeing 737–600'' (engelsk)</ref> Flykroppen er i en svak [[beige]]farge, mens tittelen «Scandinavian Airlines» ved nesen er skrevet i hvitt. Halefinnen er [[blå]] med SAS-logoen i hvitt. Motordekslene er [[rød]]e, mens bremsekraftreversererne er hvite.

{{Bildegalleri
|linjer=4
|align=center
|Fil:SAS Airbus A300 Soderstrom-2.jpg|alt1=|'''1947–1983: «Dragehode»'''<br />Den horisontale stripen langs skroget skulle ligne et [[vikingskip]].
|Fil:SAS DC-10-30 OY-KDA.jpg|alt2=|'''1983–1998: «Janne-stripene»'''<br />SAS’ andre fargeskjema ble introdusert i 1983 da [[Jan Carlzon]] var konsernsjef. 
|Fil:Scandinavian Airlines A340-300 LN-RKF DXB 2007-11-15.png|alt3=|'''1998–2019'''<br />SAS’ tredje fargeskjema ble introdusert i 1998 da selskapet bestilte en rekke nye fly.
|Fil:Scandinavian Airlines System (49606868433).jpg|alt4=|'''2019–d.d.'''<br />SAS’ fjerde fargeskjema ble introdusert i 2019 da selskapet viste frem sin første Airbus A350-900 i Toulouse.
}}

== Serviceprofil ==
SAS drives som et fullservice nettverkselskap i alle sine operasjoner. I det ligger det at selskapet tilbyr en rekke tjenester for sine kunder både på bakken og i luften utover selve flytransporten, at selskapet har utstrakt samarbeid med andre aktører og at det opereres med ulike klasser om bord.

=== Klasser om bord ===
Fra 2013 ble economy-, economy extra- og business-klasse på skandinaviske og europeiske flyvninger erstattet med bookingklassene ''Go'' og ''Plus''. På interkontinentale flygninger tilbys fortsatt business-klasse. De ulike bookingklassene gir følgende fordeler:<ref>[http://www.sas.no/sas-global/go-plus/nordic-europe/ SAS] {{Wayback|url=http://www.sas.no/sas-global/go-plus/nordic-europe/ |date=20140725083122 }} - ''SAS Go - SAS Plus, Norden og Europa''</ref><ref>[http://www.sas.no/Misc/SAS-Go-og-SAS-Plus/SAS-Go-Plus---reiser-resten-av-verden/ SAS] {{Wayback|url=http://www.sas.no/Misc/SAS-Go-og-SAS-Plus/SAS-Go-Plus---reiser-resten-av-verden/ |date=20140725090155 }} - ''SAS Go - SAS Plus, resten av verden''</ref> Alle tre har ''SAS app'', ''mobilinnsjekk'', ''kaffe og te'' og ''SAS Credits''.

{| class="wikitable" style="font-size: 85%"
|-
|style="background-color: #DDFFDD"|
|Inkludert
|-
|style="background-color:#DDDDDD"|
|Ikke inkludert
|-
|style="background-color:#FFE6BD"|
| Tilgjengelig for kjøp ombord
|-
|}

{|class="wikitable" style="font-size: 85%" width=100%"
|+
|- bgcolor="lightgrey"
!| || Gebyrfri bagasje || Premium bag drop || Fast Track || Lounge || Sitteplass i fremre del || Sovesete || Comfort kit || Mat og drikke || Buffet ombord || Film og musikk || WiFi || Prioritert bagasje || EuroBonus
|-
| style="background-color: #feb718; color: white;" |'''Go light'''
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #FFE6BD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #FFE6BD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |4 - 10&nbsp;%
|-
| style="background-color: #feb718; color: white;" |'''Go'''
| style="background-color: #DDFFDD" |1 x 23&nbsp;kg
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #FFE6BD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #FFE6BD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |5 - 100&nbsp;%
|-
| style="background-color: #0066FF; color: white;" |'''Plus'''
| style="background-color: #DDFFDD" |1-2 x 23&nbsp;kg
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #DDDDDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #FFE6BD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |100 - 200&nbsp;%
|-
| style="background-color: #9A006E; color:white;" |'''Business'''
| style="background-color: #DDFFDD" |2 x 32&nbsp;kg
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |
| style="background-color: #DDFFDD" |150 - 225&nbsp;%
|-
|}

=== Lounger ===
SAS tilbyr tilgang til egne og eksterne [[lounge]]r for enkelte av sine passasjerer. Adgang avhenger av billettype, EuroBonus- eller Star Alliance-nivåstatus.

Passasjerer med dagsaktuell Plus-billett med SAS på selskapets europeiske rutenett har automatisk adgang til selskapets lounger. På interkontinentale flyvninger har passasjerer med business-klassebillett tilgang til alle SAS' lounger, i tillegg til partnerlounger. Passasjerer med Plus-billett på interkontinentale flyvninger har tilgang til SAS' egne lounger og utvalgte partnerlounger. Passasjerer med Gold-status i EuroBonus, eller tilsvarende status hos andre fordelsprogram i Star Alliance har automatisk tilgang til SAS' lounger dersom passasjeren har en dagsaktuell billett med SAS eller andre Star Alliance-medlemmer.<ref>[http://www.sas.no/Alt-om-reisen/Pa-flyplassen/Lounger/Adgang/ SAS] - ''Adgang til Lounger''</ref>

[[Fil:HEL SK Business Lounge general overview.jpg|miniatyr|SAS Business Lounge ved Helsingfors-Vanda lufthavn.]]
Selskapet har fire forskjellige loungekonsept: ''SAS Business Lounge'', ''SAS Scandinavian Lounge'' og ''SAS Domestic Lounge'', som finnes på følgende lufthavner:<ref>[https://www.sas.no/fly-med-oss/tilleggstjenester/lounge/ SAS] - ''Loungeoversikt''</ref>

{|class="wikitable" style="font-size: 85%;"
|- bgcolor=lightgrey
!|SAS Business Lounge || SAS Scandinavian Lounge || SAS Domestic Lounge || SAS Café Lounge
|-
|valign=top|{{flagg|USA}} [[O'Hare internasjonale lufthavn|Chicago O'Hare internasjonale lufthavn]]<br />{{flagg|Sverige}} [[Göteborg-Landvetter lufthavn]]<br />{{flagg|Polen}} [[Gdańsk Lech Wałęsa lufthavn]]<br />{{flagg|Finland}} [[Helsingfors-Vanda lufthavn]]<br />{{flagg|Danmark}} [[Københavns lufthavn]]<br />{{flagg|USA}} [[Newark Liberty internasjonale lufthavn]]<br />{{flagg|Norge}} [[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo lufthavn]]<br />{{flagg|Frankrike}} [[Charles de Gaulle internasjonale lufthavn]]<br />{{flagg|Sverige}} [[Arlanda lufthavn|Stockholm-Arlanda lufthavn]]
|valign=top|{{flagg|Danmark}} [[Københavns lufthavn]]<br />{{flagg|Norge}} [[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo lufthavn]]<br />{{flagg|Sverige}} [[Arlanda lufthavn|Stockholm-Arlanda lufthavn]]
|valign=top|{{flagg|Norge}} [[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo lufthavn]]<br />{{flagg|Sverige}} [[Arlanda lufthavn|Stockholm-Arlanda lufthavn]]
|valign=top|{{flagg|Norge}} [[Bergen lufthavn, Flesland]]
{{flagg|Sverige}} [[Luleå lufthavn]]

{{flagg|Sverige}} [[Malmö lufthavn]]

{{flagg|Norge}} [[Trondheim lufthavn, Værnes|Trondheim lufthavn]]<br /> {{flagg|Norge}} [[Tromsø lufthavn]]<br />{{flagg|Norge}} [[Ålesund lufthavn, Vigra]]
|}

=== EuroBonus ===
{{utdypende|EuroBonus}}
EuroBonus er SAS' fordelsprogram, og ble lansert i 1992. Fordelsprogrammet gjør det mulig for selskapets kunder å samle opp bonuspoeng ved flyreiser og ved kjøp av tjenester av partnerselskaper. Bonuspoengene kan i sin tur benyttes til kjøp av flyreiser, oppgradering av billetter om bord eller kjøp av andre varer hos SAS. EuroBonus fungerer dessuten som fordelsprogram for de øvrige flyselskapene i SAS-gruppen.

Fordelsprogrammet har fire medlemsnivå: ''Basic'', ''Silver'', ''Gold'' og ''Diamond''. Basic-status er det laveste nivået, og gir ingen fordeler utover muligheten til å samle poeng.<ref>[http://www.sas.no/EuroBonus/Om-EuroBonus/Hvordan/Medlemsnivaer/Basic/ SAS] {{Wayback|url=http://www.sas.no/EuroBonus/Om-EuroBonus/Hvordan/Medlemsnivaer/Basic/ |date=20120717202908 }} - ''EuroBonus Basic''</ref> Silver-status nås ved å enten fly 20 flyvninger hos SAS eller Widerøe innenfor en gitt kvalifiseringsperiode, eller ved å tjene {{formatnum:20000}} grunnpoeng i samme periode. Silver-kunder får blant annet tilgang på business-innsjekk uavhengig av billettype, økt bonusopptjening og mulighet til å sjekke inn ekstra bagasje uten tilleggsbetaling.<ref>[http://www.sas.no/EuroBonus/Om-EuroBonus/Hvordan/Medlemsnivaer/Solv/ SAS] {{Wayback|url=http://www.sas.no/EuroBonus/Om-EuroBonus/Hvordan/Medlemsnivaer/Solv/ |date=20120717202901 }} - ''EuroBonus Sølv''</ref> Det nest høyeste nivået – Gold nås ved å fly 45 flyvninger hos SAS eller Widerøe, eller ved å tjene {{formatnum:45000}} grunnpoeng i løpet av kvalifiseringsperioden. Blant fordelene for Gold-kunder er fri adgang til selskapets lounger, Fast Track-sikkerhetskontroll og prioritert ombordstigning og bagasje.<ref>[http://www.sas.no/EuroBonus/Om-EuroBonus/Hvordan/Medlemsnivaer/Gull/ SAS] {{Wayback|url=http://www.sas.no/EuroBonus/Om-EuroBonus/Hvordan/Medlemsnivaer/Gull/ |date=20120717202846 }} - ''EuroBonus Gull''</ref> Det høyeste nivået – Diamond nås ved å fly 90 flyvninger hos SAS eller Widerøe, eller ved å tjene {{formatnum:90000}} grunnpoeng i løpet av kvalifiseringsperioden. I tillegg til de samme fordelene som gjelder for Gold-kunder, har disse også fordelen av at opptjente poeng ikke forfaller så lenge en er Diamond-medlem, ingen gebyrer ved bestilling av bonusreiser, bud på oppgradering teller 30&nbsp;% mer, gratis drikke i SAS Go på ruter der det tilbys salg om bord, samt velge en «goodie bag» <ref>[https://www.sas.no/eurobonus/medlemsnivaer/#par-content_styled-container_par-styled-container_tabctrl-3] {{Wayback|url=https://www.sas.no/eurobonus/medlemsnivaer/#par-content_styled-container_par-styled-container_tabctrl-3|date=20180703202846}} - ''EuroBonus Medlemsnivåer''</ref>

Det finnes også et femte «uoffisielt» medlemsnivå kalt ''Pandion''. Nivået tildeles personlig av SAS' administrerende direktør til selskapets {{formatnum:1500}} beste kunder. Medlemslisten revalueres årlig, og avhenger av hvor mye penger kunden legger igjen i SAS fremfor antall flyvninger. Blant Pandion-kunders fordeler er garantert plass ombord selv ved overbooking og «eksklusiv service».<ref>[http://e24.no/et-hemmelig-sas-kort/2790103 E24] {{Wayback|url=http://e24.no/et-hemmelig-sas-kort/2790103 |date=20130513122958 }} - ''Et hemmelig SAS-kort''</ref>

I kjølvannet av SAS' oppkjøp av Braathens i 2002 ble det lagt ned et forbud om å tilby bonuspoeng på flyreiser innenriks i Norge for å hindre at SAS ble satt i en [[monopol]]situasjon. I 2013 klaget SAS forbudet inn til [[EFTA]]s overvåkingsorgan med det grunnlag at forbudet var i strid med [[EØS-avtalen]]. Forbudet ble hevet den 16. mai 2013.<ref>[http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2615579.ece Dagens Næringsliv] - ''Regjeringen opphever bonusforbudet''</ref>

=== Fast Track ===
Fast Track-sikkerhetskontroll er egne sluser i sikkerhetskontrollene ved utvalgte lufthavner SAS trafikkerer, som skal gi raskere passering. Tilgang gis til passasjerer med Plus- eller business-klassebillett, samt til passasjerer med EuroBonus Gold-status.<ref>[http://www.sas.no/Alt-om-reisen/Pa-flyplassen/Fast-Track/?vst=true SAS] - ''SAS Fast Track Security''</ref>

== Destinasjoner ==
[[Fil:Sas.png|miniatyr|Kart over land SAS flyr til i regulær rutetrafikk.]]
{{utdypende|Scandinavian Airlines' destinasjoner}}
SAS' rutenett dekker de fleste større- og mellomstore lufthavner i Norge, Sverige og Danmark, samt større lufthavner i Europa. Selskapet har også et lite antall ruter til destinasjoner i [[Nord-Amerika]], [[Midtøsten]] og [[Asia]]. De fleste høyfrekvensrutene trafikkeres fra selskapets tre hovedbaser i København, Oslo og Stockholm, og populære ferieruter trafikkeres dessuten også fra større regionale lufthavner.<ref>[http://www.sas.no/reise/ SAS] - ''Reisemål''</ref>

Noen av destinasjonene SAS opererer utenfor Europa er:<ref>{{Kilde www|url=https://www.sas.no/reisemal/|tittel=Reisemål – vi flyr deg over hele verden {{!}} SAS|besøksdato=2018-11-07|språk=no|verk=www.sas.no}}</ref>

* [[Tokyo]]
* [[Beijing]]
* [[Shanghai]]
* [[New York]] ([[Newark Liberty internasjonale lufthavn|EWR]]/[[John F. Kennedy internasjonale lufthavn|JFK]])
* [[Chicago]]
* [[Los Angeles]]
* [[Washington D.C.|Washington]]
* [[Boston]]
* [[Miami]]
* [[San Francisco]]
* [[Toronto]]
* [[Bangkok]] (halvårsdestinasjon, relansert i 2023<ref>{{Kilde www|url=https://www.sasgroup.net/newsroom/press-releases/2023/sas-apner-ny-rute-til-bangkok/|tittel=SAS ÅPNER NY RUTE TIL BANGKOK - SAS|besøksdato=2023-05-27|språk=en|verk=www.sasgroup.net}}</ref>)

I tillegg har SAS avtaler med mange av partnerne, som tilbyr "connection-flight".

=== Partner- og rutesamarbeidsavtaler ===
Utover samarbeidet med selskaper i Star Alliance har SAS partner- eller [[rutesamarbeid]]savtaler med følgende flyselskaper:<ref>[http://www.sas.no/EuroBonus/Opptjen-poeng/Flyselskap/ SAS] {{Wayback|url=http://www.sas.no/EuroBonus/Opptjen-poeng/Flyselskap/ |date=20120717131134 }} - ''Opptjen poeng, flyselskap''</ref>

{|
|- valign="top"
|
* [[Aeroflot]]
* [[airBaltic]]
* [[Atlantic Airways]]
* [[China Airlines]]
* [[Estonian Air]]
* [[Icelandair]]
|
* [[NextJet]]
* [[Qantas]]
* [[Rossiya]]
* [[Virgin Atlantic Airways|Virgin Atlantic]]
* [[Widerøe]]
|}

== Flåte ==
[[Fil:Boeing 737-783, Scandinavian Airlines - SAS AN2136713.jpg|miniatyr|I Norge flyr SAS hovedsakelig med ulike varianter av [[Boeing 737]].]]
[[Fil:Scandinavian Airlines Airbus A319-132; OY-KBO@DUS;10.04.2013 702bx (8670486480).jpg|miniatyr|Dette [[Airbus A319]]-flyet (OY-KBO) ble levert til SAS i 2006 ved selskapets 60-årsjubileum, og fikk i den anledning et «retrofargeskjema». SAS' Airbus-fly er basert i Danmark.]]
{{utdypende|Scandinavian Airlines' flyflåte}}
SAS' flåte har per juni 2023 en snittalder på 9,2 år, og består av følgende fly:<ref>[http://www.planespotters.net/Airline/SAS Planespotters] - ''SAS Scandinavian Airlines Fleet Details and History'' (engelsk)</ref>
{| class="sortable mw-collapsible mw-collapsed"
|+
|- bgcolor="darkblue"
! rowspan="2" style="background-color:darkblue; color:white;" |Flytype
! rowspan="2" style="background-color:darkblue; color:white;" |Antall
! rowspan="2" style="background-color:darkblue; color:white;" |Ordre
!Historikk
! rowspan="2" style="background-color:darkblue; color:white;" |Opsjoner
! rowspan="2" style="background-color:darkblue; color:white;" |Ruter
! colspan="4" style="background-color:darkblue; color:white;" |Passasjerer
! rowspan="2" style="background-color:darkblue; color:white;" |Merknad
|-
!
! C
! Y
! M
! Totalt
|-
|[[Airbus A300]]B2
| -
| -
|3
| -
|
|
|
|
|
|Delivered Jan 1980 / Exit date October 1984
|- 
|[[Airbus A319|Airbus A319-100]]
|4
|<nowiki>-</nowiki>
|
|<nowiki>-</nowiki>
|Kort-/mellomdistanse
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|150
|150
|1 retro fly og 3 star alliance
|-
|[[Airbus A320|Airbus A320-200]]
|11
|
|
|<nowiki>-</nowiki>
|Kort-/mellomdistanse
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|168
|168
|Midlertidig leasing<sup>[29]</sup>
|-
|[[Airbus A320|Airbus A320neo]]
|35
| -
|
| -
|kort-/mellomdistanse
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|180
|180
|Lev. fra okt 2016<sup>[64]</sup>
|-
|[[Airbus A321|Airbus A321-200]]
|3
|
|
|<nowiki>-</nowiki>
|Kort-/mellomdistanse
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|200
|200
|
|-
|[[Airbus A321|Airbus A321neo]]
|3
| -
|
| -
|Mellom-/Langdistanse
|22
|12
|123
|157
|Leasing, leveres fra 2020<ref>{{Kilde www|url=http://e24.no/a/24546652|tittel=SAS bestiller nye fly: Skal ha inn tre av Airbus nye mellomdistansemodell|besøksdato=2019-01-23|fornavn=Marius|etternavn=Lorentzen|språk=nb|verk=E24}}</ref>
|-
|[[Airbus A330|Airbus A330-300]]
|7
|
|
|<nowiki>-</nowiki>
|Langdistanse
|32
|56
|178
|266
|
|-
|[[Airbus A350|Airbus A350-900]]
|4
| -
|
|6
|Langdistanse
|40
|32
|228
|300
|Lev. fra 2019<sup>[66]</sup>
|-
|[[ATR 42]]
| -
| -
|1
|
|Kortdistanse
| -
| -
| -
| -
|Delivered Jan.2019 / Exit date Sep 2010
|-
|[[ATR 72]]
|6
|<nowiki>-</nowiki>
|17
|<nowiki>-</nowiki>
|Kortdistanse
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|78
|78
|Opereres av [[Nordica]]
|-
|[[Boeing 737|Boeing 737–700]]
|6
|
|
|<nowiki>-</nowiki>
|Kort-/mellomdistanse
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|141
|141
|
|-
|[[CRJ900|Bombardier CRJ900NG]]
|20
|<nowiki>-</nowiki>
|
|<nowiki>-</nowiki>
|Kortdistanse
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|90
|90
|Opereres av [[CityJet|Cityjet]]
|-
|[[Embraer E-Jet E2|Embraer 195 E2]]
| 7
| 1
|
| -
|Kortdistanse
| -
| -
| 114
| 114
|Oppereres av SAS Link
|-
|'''Totalt'''
|106
|'''1'''
|
|'''6'''
|
|
|
|
|
|
|}
[[Fil:SAS Scandinavian Airlines A330-343 (LN-RKH) taxiing at Copenhagen Airport.jpg|thumb|SAS a330-300]]

=== Kabin ===
[[Fil:Euro Business Class (1997).jpg|miniatyr|Business-klasse forsvant på europeiske ruter fra 2013. Bildet viser EuroClass om bord i en MD-81 i 1997.]]
[[Fil:SAS-interior-crj900.jpg|miniatyr|Interiør i en CRJ900 før Business-klasse ble faset ut i 2013. Kabinen fremstår lik som i dag, bortsett fra at gardinen som tidligere skilte business- og economy-passasjerer er fjernet.]]

==== Business ====
Business-klasse tilbys kun på selskapets langdistanseflygninger, som opereres med [[Airbus A330]]- og [[Airbus A350|A350]]-fly. Disse flyene er utstyrt med henholdsvis 32 og 40 businessklasseseter. Seteradene er plassert med et mellomrom på 77 [[tommer]] (196&nbsp;cm), og de er såkalte «Flat Beds» som kan lenes 180 grader tilbake. Setene er også utstyrt med personlig TV-skjerm med video ''on demand'' og strømuttak.<ref name="SeatMaps">[http://www.seatguru.com/airlines/SAS_Airlines/SAS_Airlines_Airbus_A350.php Seatguru.com] - ''SAS Seat Maps'' (engelsk)</ref>

==== Plus ====
På det fleste av SAS' flygninger er det ingen forskjell på setene i Plus og Go, da det i brorparten av selskapets flåte er installert samme seter i hele flyet. Unntaket er på langdistanseflygninger, der Plus-passasjerer plasseres i den delen av kabinen som tidligere var forbeholdt reisende på economy extra-klasse. Setene om bord i selskapets Airbus A330- og A350-fly har 38 tommers mellomrom (97&nbsp;cm), og kan lenes 105 grader tilbake. På langdistanseflygningene er setene også utstyrt med personlig TV-skjerm med video ''on demand'' og strømuttak.<ref name="SeatMaps"/>

Om bord i selskapets øvrige fly reserveres fremre del av kabinen for Plus-passasjerer. Disse passasjerene har også muligheten til å reservere sete ved [[nødutgang]] eller helt foran i kabinen, hvor det er større benplass. SAS' [[Boeing 737-800]]-fly har 30 tommer (76&nbsp;cm) mellom seteradene. [[Airbus A319]] og [[Airbus A321|A321]], [[Boeing 737-600]] og [[Boeing 737-700|737-700]], [[CRJ200|Canadair CRJ-200]] og [[CRJ900|CRJ-900]] har alle 31 tommer (79&nbsp;cm) mellom seteradene. Selskapets [[McDonnell Douglas MD-80]]-fly hadde 32 tommer (81&nbsp;cm) mellom seteradene.<ref name="SeatMaps"/>

==== Go ====
På SAS' langdistanseflygninger er det 32 tommer mellom seteradene i Go. Selskapets Airbus A330- og A350-fly er utstyrt med henholdsvis 174 og 228 standard økonomiklasseseter. Disse har også personlig TV-skjerm med video ''on demand''.<ref name="SeatMaps"/> På øvrige flyvninger reserveres bakre del av flyet for Go-passasjerer. Hvor langt frem billettklassen starter avhenger av antallet passasjerer i Plus. Mellomrommet mellom setene er det samme som i Plus om bord resten av flåten.

=== Flåtefornyelse ===
SAS' flåte består av en rekke ulike flytyper fra forskjellige fabrikanter, og er levert i ulike konfigurasjoner. Selskapet har derfor igangsatt et flåtefornyelsesprogram for å få en mer moderne, klimavennlig og strømlinjeformet flypark med en mer uniform setekonfigurasjon om bord. Selskapets siste [[McDonnell Douglas MD-80]]-fly – som hovedsakelig gikk i dansk og svensk produksjon ble faset ut i oktober 2013, og ble erstattet neste generasjons [[Boeing 737]]- og [[Airbus A320]]-fly.<ref>[http://www.businessclass.se/artiklar/1057-event-foelj-med-pa-sista-flygningen-med-sas-md-80.html Businessclass.se] {{Wayback|url=http://www.businessclass.se/artiklar/1057-event-foelj-med-pa-sista-flygningen-med-sas-md-80.html |date=20130712091717 }} - ''Event: Följ med på sista flygningen med SAS MD-80'' (svensk)</ref> De eldre Boeing 737-flyene som SAS tok over etter Braathens-emisjonen i [[2004]] ble faset ut i desember 2013 og er erstattet av neste generasjons Boeing 737-fly.

I 2013 bestilte SAS 8 [[Airbus A350|Airbus A350-900]]- og 4 [[Airbus A330]]-fly, som skal erstatte deler av dagens langdistanseflåte. De første A330-flyene leveres fra 2015, mens A350-flyene leveres fra 2018. Inntil syv av flyene i dagens langdistanseflåte som ikke umiddelbart skal erstattes vil få oppgraderte kabiner innen 2015.<ref>[http://e24.no/boers-og-finans/sas-kjoeper-nye-fly-for-20-milliarder/20647728 E24] - ''SAS kjøper nye fly for 20 milliarder''</ref>

== Tidligere fly ==
[[Fil:SAS DC-4 Dan Viking.jpg|miniatyr|Douglas DC-4 ble blant annet brukt på SAS' ruter til New York fra starten i 1946, og frem til 1956.]]
[[Fil:SAS Caravelle LN-KLH.jpg|miniatyr|SAS var en av de første operatører av et av verdens første kommersielle jetfly for kort- og mellomdistanseruter; Sud Aviation Caravelle. Flyet ble satt i SAS-trafikk fra 1959.]]
[[Fil:Two SAS 747-283B.jpg|miniatyr|Boeing 747 er det største flyet SAS har hatt i sin flåte, og trafikkerte selskapets travleste langdistanseruter på 70- og 80-tallet.]]
Oversikten omfatter fly operert av; eller på vegne av ESAS, OSAS, SAS og de øvrige SAS-markedsførte flyselskapene, men ekskluderer fly operert av individuelle selskaper i SAS-gruppen. Listen er i kronologisk rekkefølge fra når første fly ble satt i trafikk.<ref>Hall (2002) : 23-125</ref>
{| class="wikitable"
|'''Type'''
|'''Inn'''
|'''Ut'''
|'''Antall'''
|'''Ruter'''
|'''Merknad'''
|-
|[[Douglas DC-4]]
|1946
|1956
|9
|Langdistanse
|Eid av [[SILA]]
|-
|[[Douglas DC-3]]
|1948
|1957
|47
|Kort-/mellomdistanse
|Eid av [[ABA]],  [[Det Danske Luftfartselskab|DDL]] og  [[DNL]]
|-
|[[Vickers VC.1 Viking]]
|1948
|1949
|5
|Kort-/mellomdistanse
|Eid av DNL
|-
|[[Junkers Ju 52]]
|1948
|1956
|2
|Norge
|Eid av DNL
|-
|[[Short Sandringham]]
|1948
|1951
|2
|Norge
|Eid av DNL
|-
|[[Douglas DC-6]]
|1948
|1960
|12
|Mellom-/langdistanse
|
|-
|[[Saab Scandia]]
|1950
|1958
|8
|Kort-/mellomdistanse
|Eid av ABA
|-
|[[Douglas DC-6|Douglas DC-6B]]
|1952
|1961
|14
|Langdistanse
|Introduserte polarruten
|-
|[[Douglas DC-7|Douglas DC-7C]]
|1956
|1967
|14
|Langdistanse
|Første non-stop-flygning til [[New York]]
|-
|[[Convair 440  Metropolitan]]
|1956
|1976
|20
|Kortdistanse
|
|-
|[[Vickers Viscount]]
|1959
|1961
|4
|Kortdistanse
|Leaset fra [[Fred. Olsen  Flyselskap]]
|-
|[[Sud Aviation Caravelle|Sud Aviation  Caravelle III]]
|1959
|1974
|21
|Kort-/mellomdistanse
|Første operatør, første jetfly i flåten
|-
|[[Douglas DC-8|Douglas DC-8-33]]
|1960
|1971
|7
|Langdistanse
|Første interkont. jetfly i flåten
|-
|[[Convair 990]]
|1962
|1966
|2
|Mellom-/langdistanse
|Leaset fra [[Swissair]]
|-
|[[Douglas DC-8|Douglas DC-8-55]]
|1965
|1971
|3
|Langdistanse
|Spesialbygd for København-[[Los Angeles]]
|-
|[[Douglas DC-9|Douglas DC-9-32]]
|1967
|1968
|5
|Kort-/mellomdistanse
|Leaset fra Swissair
|-
|[[British Aerospace  1-11]]
|1967
|1968
|2
|Mellomdistanse
|Leaset
|-
|[[Douglas DC-8|Douglas DC-8-62]]
|1967
|1987
|10
|Langdistanse
|
|-
|[[Douglas DC-8|Douglas DC-8-63]]
|1968
|1988
|8
|Langdistanse
|
|-
|[[Douglas DC-9|Douglas DC-9-41]]
|1968
|2002
|49
|Kort-/mellomdistanse
|
|-
|[[Douglas DC-9|Douglas DC-9-21]]
|1968
|2000
|10
|Kort-/mellomdistanse
|Spesialutviklet for SAS
|-
|[[Douglas DC-9|Douglas DC-9-33F]]
|1969
|1988
|2
|Kort-/mellomdistanse
|Fraktutgave
|-
|[[Boeing 747|Boeing 747-283B]]
|1971
|1987
|3
|Langdistanse
|
|-
|[[Boeing 747|Boeing 747-283B/SCD]]
|1979
|1987
|23
|Langdistanse
|Kombinert passasjer/frakt
|-
|[[Douglas DC-10|Douglas DC-10-30]]
|1974
|1991
|12
|Langdistanse
|
|-
|[[Airbus A300|Airbus A300 B2-320]]
|1980
|1984
|4
|Kort-/mellomdistanse
|Spesialkonfigurert
|-
|[[Boeing 747|Boeing 747–100]]
|1982
|1983
|2
|Langdistanse
|Leaset for å fly [[Hajj]]-charter
|-
|[[Douglas DC-9|Douglas DC-9-51]]
|1983
|1990
|4
|Sverige
|Leaset
|-
|[[Fokker F-27]]
|1984
|1990
|9
|Kortdistanse
|Operert av [[SAS Commuter]]
|-
|[[McDonnell Douglas  MD-81]]
|1985
|2010
|42
|Kort-/mellomdistanse
|
|-
|[[McDonnell Douglas  MD-82]]
|1985
|2013
|31
|Kort-/mellomdistanse
|
|-
|[[McDonnell Douglas  MD-83]]
|1988
|2005
|12
|Mellomdistanse
|
|-
|[[McDonnell Douglas  MD-87]]
|1988
|2012
|18
|Kort-/mellomdistanse
|
|-
|[[Fokker 50]]
|1990
|2010
|22
|Kortdistanse
|Operert av SAS Commuter
|-
|[[Boeing 767|Boeing 767-383ER]]
|1989
|2004
|16
|Langdistanse
|
|-
|[[Boeing 767|Boeing 767-282ER]]
|1990
|1993
|2
|Langdistanse
|
|-
|[[Fokker F28 Fellowship|Fokker F28 1067]]
|1993
|1997
|3
|Sverige
|
|-
|[[Fokker F28 Fellowship|Fokker F-28 4107]]
|1993
|1999
|17
|Kortdistanse
|
|-
|[[McDonnell Douglas MD-90|McDonnell Douglas  MD-90-30]]
|1996
|2008
|8
|Kort-/mellomdistanse
|
|-
|[[Saab|Saab  2000]]
|1997
|2001
|6
|Sverige
|Operert av SAS Commuter
|-
|[[Bombardier Dash 8|Bombardier Dash 8-Q400]]
|2000
|2007
|28
|Kortdistanse
|Operert av SAS Commuter
|-
|[[Airbus A330|Airbus A330-200]]
|2001
|2001
|1
|Langdistanse
|Leaset fra [[British Midland]]
|-
|[[BAe 146|Avro RJ70]]
|2006
|2006
|1
|Mellomdistanse
|Leaset
|-
|[[BAe 146|BAe 146–300]]
|2008
|2009
|1
|Mellomdistanse
|Leaset
|-
|[[BAe 146|BAe 146–200]]
|2008
|2009
|1
|Mellomdistanse
|Leaset
|-
|[[Boeing 737|Boeing  737-600]]
|1998
|2019
|30
|Kort-/mellomdistanse
|
|-
|[[Airbus A340|Airbus A340-300]]
|2001
|2020
|8
|Langdistanse
|
|}
<br />

== Underselskap markedsført under SAS-navnet ==

=== SAS Braathens og SAS Norge ===
{{Dobbeltbilde|right|SAS Braathens 737-500 LN-BRH.jpg|160|Scandinavian Commuter Dash 8 Q400 night.jpg|160|Til venstre: SAS Braathens Boeing 737-700. Selskapets fargeskjema var likt SAS', bortsett fra «SAS Braathens»-logoen ved nesen som ble brukt fra 2004-2007 inntil selskapet skiftet navn til ''SAS Norge''. De tre skandinaviske flaggene ved halen var inntil 2011 erstattet med det norske flagget [[Braathens]] brukte på [[haleror]]et i sitt fargeskjema.<br /><br />Til høyre: SAS Commuter Dash 8-Q400. Fargeskjemaet var likt SAS', bortsett fra tittelen «Scandinavian Commuter» ved nesen.}}
{{utdypende|SAS Braathens}}

SAS Braathens ble etablert da den norske delen av SAS og [[Braathens]] fusjonerte til ett selskap i 2004. Selskapet var heleid av SAS-gruppen, men opererte med et eget driftssertifikat og med egne [[IATA-flyselskapskode|flyselskapskoder]]. Selskapet hadde sin hovedbase ved Oslo lufthavn, og var Norges største flyselskap. Hovedkontoret lå på [[Fornebu]]. Flåten utgjorde i underkant av 60 Boeing 737-fly tidligere tilhørende den norske delen av SAS og Braathens, og selskapet trafikkerte de fleste [[stamlufthavn]]er i Norge og større lufthavner i Vest-Europa.<ref>[http://www.parat.com/list2.aspx?m=286&amid=5933 Parat] {{Wayback|url=http://www.parat.com/list2.aspx?m=286&amid=5933 |date=20050523115259 }} - ''Nytt selskap med navnet SAS Braathens''</ref>

I [[2007]] skiftet selskapet navn til ''SAS Norge'', og ble knyttet tettere sammen med resten av SAS-konsernet da det sammen med SAS Sverige, SAS Danmark og SAS International ble en av de fire SAS-enhetene innenfor SAS-gruppen. I 2009 fusjonerte alle de nasjonale enhetene i ett SAS, og driften av SAS Norge som egen enhet ble avviklet.<ref name="sasmuseet.net"/>

=== SAS Commuter ===
{{utdypende|SAS Commuter}}
SAS Commuter var et datterselskap av SAS-gruppen som ble opprettet den 1. desember 1988. Selskapet trafikkerte kortdistanseruter innenriks i Skandinavia, og fra Sverige og Danmark til enkelte europeiske destinasjoner. Driften var delt i fire merkenavn: ''Eurolink'' fra og i Danmark, ''Norlink'' i Nord-Norge, ''Swelink'' fra og i Sverige og ''Westlink'' på Vestlandet. Selskapet opererte en flåte bestående av ulike [[turboprop]]-fly, og matet passasjerer fra regionale lufthavner til SAS' baser, med sikte på transitt videre på selskapets europeiske rutenett.

Selskapet ble avviklet som egen enhet i 2004. Operasjonene i Norge ble implementert i SAS Braathens, mens den svenske og danske driften ble implementert som en del av SAS Sverige og SAS Danmark.<ref>[http://www.boarding.no/art.asp?id=12093 Boarding] {{Wayback|url=http://www.boarding.no/art.asp?id=12093 |date=20150611065521 }} - ''SAS Commuter legges ned''</ref>

=== SAS Snowflake ===
{{Dobbeltbilde|right|Snowflake 737-883.jpg|160|Scanair DC-10-10 Aragao-1.jpg|160|Til venstre: SAS Boeing 737-800 malt i SAS Snowflake-farger. Grunnfargen på flykroppen var lik dagens SAS-fargeskjema, mens halefinnen var sitrongul og tittelteksten ved nesen skrevet i sølvfarge.<br /><br />Til høyre: Scanair Douglas DC-10 i Scanair-versjonen av «Janne-fargene» i 1991.}}
{{utdypende|SAS Snowflake}}
SAS Snowflake var et datterselskap i SAS-gruppen som ble opprettet den 13. mars 2003 og som tilbød punkt-til-punkt-lavprisflygninger. Produktet var modellert etter europeiske lavprisselskaper som [[Ryanair]] og [[EasyJet]]. SAS Snowflake fløy hovedsakelig fra København og Stockholm til populære feriedestinasjoner i Sør-Europa. Selskapet opererte som en del av SAS, og fløy derfor med fly eid av [[morselskap]]et og med SAS-personell om bord. Enkelte av flyene i deres produksjon ble imidlertid malt i SAS Snowflake-farger.<ref>[https://web.archive.org/web/20040619150925/http://213.150.143.57/snowflake/en/about/pressreleases/18DEC2002.pdf SAS Group] - ''Scandinavian Airlines enters low-price market with new concept'' (engelsk)</ref>

Selskapet ble nedlagt som egen enhet i 2004 etter drøyt et års drift, og Snowflake-produktet ble i stedet delvis implementert på de billigste billettklassene på utvalgte kortdistanseruter fra København.

=== Scanair ===
{{utdypende|Scanair}}
Scanair var et dansk, senere skandinavisk, flyselskap opprettet som et konsortium med SAS og en rekke andre investorer som deltagere i 1961. Selskapet fokuserte på pakkereiser fra Skandinavia til destinasjoner i [[Sør-Europa]], og var i så måte det første virkelige skandinaviske [[Charterreise|charterselskapet]]. I 1966 ble Scanair omstrukturert til et [[syndikat]], og ble innlemmet som et heleid datterselskap av SAS-gruppen med 3/7 svensk-, 2/7 dansk- og 2/7 norsk eierskap. En rekke av SAS' større jetfly ble brukt i selskapets produksjon, blant andre [[Douglas DC-8]], [[DC-10]] og [[Boeing 747|Boeing 747–200]] som åpnet for flyvninger til mer eksotiske destinasjoner.<ref>[http://hjak.se/scanair/html/hist.htm Scanair Magazine] - ''Historien från början til slut'' (svensk)</ref>

Tross sterke passasjertall slet Scanair på hele 1980-tallet med store underskudd. Den 1. januar 1994 gikk selskapet ut av SAS-gruppen da det slo seg sammen med danske [[Conair]], og etablerte det nye flyselskapet [[Premiair]].

== Ulykker ==
{{Ufullstendig liste}}
{|class="wikitable" style="font-size: 100%"
|- bgcolor=lightgrey
!|Flight || Dato || Fly<br />(Registrering) || Sted || Beskrivelse || Om bord || Omkomne
|-
| -
|[[4. juli]] [[1948]]
|[[Douglas DC-6]]<br />(SE-BDA)
|{{flag|Storbritannia}} [[London|Northwood]]
|Flyet krasjet i luften med et britisk militærfly over Northwood nord for London. Alle om bord omkom.
|32
|32
|-
|[[Scandinavian Airlines Flight 871|871]]
|[[19. januar]] [[1960]]
|[[Sud Aviation Caravelle]]<br />(OY-KRB)
|{{flag|Tyrkia}} [[Ankara]]
|Flyet krasjlandet under innflygning da det av ukjente grunner holdt lavere høyde enn normalt. Alle om bord omkom.<ref>[http://www.airdisaster.com/cgi-bin/view_details.cgi?date=01191960&reg=OY-KRB&airline=Scandinavian+Airlines+(SAS) Airdisaster] {{Wayback|url=http://www.airdisaster.com/cgi-bin/view_details.cgi?date=01191960&reg=OY-KRB&airline=Scandinavian+Airlines+(SAS) |date=20070523170913 }} - ''01191960'' (engelsk)</ref>
|42
|42
|-
|[[Scandinavian Airlines System Flight 933|933]]
|[[13. januar]] [[1969]]
|[[Douglas DC-8]]<br />(LN-MOO)
|{{flag|USA}} [[Los Angeles]]
|Flyet krasjet i [[Santa Monica|Santa Monica-bukta]] mens besetningen jobbet med å utbedre et indikert problem med understellet. 15 av 45 om bord omkom.<ref>[http://www.airdisaster.com/cgi-bin/view_details.cgi?date=01131969&reg=LN-MOO&airline=Scandinavian+Airlines+(SAS) Airdisaster] {{Wayback|url=http://www.airdisaster.com/cgi-bin/view_details.cgi?date=01131969&reg=LN-MOO&airline=Scandinavian+Airlines+(SAS) |date=20130524231120 }} - ''01131969'' (engelsk)</ref>
|45
|15
|-
|[[Scandinavian Airlines Flight 986|986]]
|[[19. april]] [[1970]]
|[[Douglas DC-8]]<br />(SE-DBE)
|{{flag|Italia}} [[Roma]]
|Flyet fikk omfattende skader etter en motorbrann ved [[Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn]], og ble kondemnert. Ingen om bord omkom.<ref>[http://www.airdisaster.com/cgi-bin/view_details.cgi?date=04191970&reg=SE-DBE&airline=Scandinavian+Airlines+(SAS) Airdisaster] {{Wayback|url=http://www.airdisaster.com/cgi-bin/view_details.cgi?date=04191970&reg=SE-DBE&airline=Scandinavian+Airlines+(SAS) |date=20130524220112 }} - ''04191970'' (engelsk)</ref>
|65
|0
|-
|[[Scandinavian Airlines Flight 370|370]]
|[[30. januar]] [[1973]]
|[[Douglas DC-9]]<br />(LN-RLM)
|{{flag|Norge}} [[Oslo]]
|Flyet krasjlandet i vannet i forbindelse med takeoff fra [[Oslo lufthavn, Fornebu]]. Ingen om bord omkom.<ref>[http://www.airdisaster.com/cgi-bin/view_details.cgi?date=01301973&reg=LN-RLM&airline=Scandinavian+Airlines+(SAS) Airdisaster] {{Wayback|url=http://www.airdisaster.com/cgi-bin/view_details.cgi?date=01301973&reg=LN-RLM&airline=Scandinavian+Airlines+(SAS) |date=20130502200756 }} - ''01301973'' (engelsk)</ref> (Se også [[Fornebu-ulykken]]).
|33
|0
|-
|[[Scandinavian Airlines Flight 901|901]]
|[[28. februar]] [[1984]]
|[[Douglas DC-10]]<br />(LN-RKB)
|{{flag|USA}} [[New York]]
|Flyet landet for langt inn på rullebanen, og klarte ikke bremse før det var slutt på bane ved [[John F. Kennedy internasjonale lufthavn]]. Flyet stoppet i vannet utenfor flyplassen og ble kraftig skadd, men reparert. Ingen om bord omkom.<ref>[http://www.airdisaster.com/cgi-bin/view_details.cgi?date=02281984&reg=LN-RKB&airline=Scandinavian+Airlines+(SAS) Airdisaster] {{Wayback|url=http://www.airdisaster.com/cgi-bin/view_details.cgi?date=02281984&reg=LN-RKB&airline=Scandinavian+Airlines+(SAS) |date=20130523172534 }} - ''02281984'' (engelsk)</ref>
|177
|0
|-
|[[Værnes-ulykken|355]]
|[[23. februar]] [[1987]]
|[[Douglas DC-9]]<br />(SE-DAT)
|{{flag|Norge}} [[Trondheim]]
|Flyet landet hardt på rullebane 9 ved [[Trondheim lufthavn, Værnes]], og skulle deretter foreta en ''go around''. Det ble så oppdaget at halefinnen hadde tatt ned i bakken, og var skadd. Ingen om bord omkom.<ref>[http://www.airdisaster.com/cgi-bin/view_details.cgi?date=02231987&reg=SE-DAT&airline=Scandinavian+Airlines+(SAS) Airdisaster] {{Wayback|url=http://www.airdisaster.com/cgi-bin/view_details.cgi?date=02231987&reg=SE-DAT&airline=Scandinavian+Airlines+(SAS) |date=20130502234923 }} - ''02231987'' (engelsk)</ref> (Se også [[Værnes-ulykken]]).
|107
|0
|-
|[[Scandinavian Airlines Flight 751|751]]
|[[27. desember]] [[1991]]
|[[McDonnell Douglas MD-81]]<br />(OY-KHO)
|{{flag|Sverige}} [[Stockholm]]
|Etter takeoff fra [[Arlanda lufthavn]] krasjlandet flyet. Det hadde oppstått ising på vingene, som falt av og ble sugd inn i motorene. Besetningen gjennomførte nødlandingen i en klaring, og ingen om bord omkom.<ref>[http://www.airdisaster.com/cgi-bin/view_details.cgi?date=12271991&reg=OY-KHO&airline=Scandinavian+Airlines+(SAS) Airdisaster] {{Wayback|url=http://www.airdisaster.com/cgi-bin/view_details.cgi?date=12271991&reg=OY-KHO&airline=Scandinavian+Airlines+(SAS) |date=20130525184504 }} - ''12271991'' (engelsk)</ref> (Se også [[Scandinavian Airlines Flight 751]]).
|129
|0
|-
|[[Scandinavian Airlines Flight 686|686]]
|[[8. oktober]] [[2001]]
|[[McDonnell Douglas MD-87]]<br />(SE-DMA)
|{{flag|Italia}} [[Milano]]
|[[Linate-ulykken]] er den hittil verste ulykken i SAS' historie. Flyet kolliderte med et [[Cessna]]-privatfly på rullebanen under avgang ved [[Linate lufthavn|Linate-lufthavnen]] utenfor Milano. Ingen om bord de to flyene overlevde. Begge flyene skled av banen og SAS-maskinen havnet i en bagasjehall hvor ytterligere fire mennesker omkom.<ref>[http://www.airdisaster.com/cgi-bin/view_details.cgi?date=10082001&reg=SE-DMA&airline=Scandinavian+Airlines+(SAS) Airdisaster] {{Wayback|url=http://www.airdisaster.com/cgi-bin/view_details.cgi?date=10082001&reg=SE-DMA&airline=Scandinavian+Airlines+(SAS) |date=20130525021515 }} - ''10082001'' (engelsk)</ref>
|110 + 4
|110 + 4 + 4 
|-
|[[Scandinavian Airlines Flight 1209|1209]]
|[[9. september]] [[2007]]
| [[Bombardier Dash 8]]
|{{Flagg|Danmark}} [[Aalborg Lufthavn|Ålborg]]
|Flyet skulle fly fra København - Aalborg men under landingen på Ålborg kollapset hjulene og flyet svingte av rullebanen som førte til at den ene motoren kom i full fyr og flamme. Heldigvis ble brannen slokket kjapt og alla kom ut i livet fra ulykken, noen med lettere skader som ble flydd til sykehus etter hendelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2nord.dk/aalborg/10-ar-siden-dash-8-flyulykke-kunne-vaere-endt-i-katastrofe|tittel=10 år siden: Dash 8-flyulykke kunne være endt i katastrofe|besøksdato=2020-10-01|dato=2017-07-26|språk=da|verk=TV2 Nord}}</ref>
|72
|0
|-
| -
|[[27. oktober]] [[2007]]
|[[Bombardier Dash 8]]
|{{Flagg|Danmark}} [[Københavns lufthavn|København]]
|Et [[Dash 8]]-fly fra '''SAS''' nødlander på [[Københavns lufthavn|København]] etter problemer med hjulene. Hjulene kollapser under landingen akkurat som Ålborg-Ulykken. Etter dette setter '''SAS''' alle [[Dash8|Dash8-Flyene]] sine på bakken. Ingen ble skadd.
| -
|0
|-
|}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{cite book |title=SAS – om konsten att sänka ett flygbolag |last=Björnelid |first=Richard |publisher=Atlas |location=Stockholm |year=2011 |isbn=978-91-7389-396-1 |language=svensk}}
* {{cite book |title=Fly over fly: Historien om SAS |last=Buraas |first=Anders |authorlink=Anders Buraas |year=1972 |publisher=Gyldendal Norsk Forlag |location=Oslo |isbn=82-05-00891-4}}
* {{cite book |title=Luftens Vikingar – en bok om SAS alla flygplan |last=Hall |first=Åke |year=2002 |publisher=Air Historic Research |location=Nässjö |isbn=91-973892-3-4 |language=svensk}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://www.sas.no SAS' norske nettsider]
* [https://www.sasgroup.net/ SAS-gruppen]
* [https://web.archive.org/web/20051013070109/http://www.sasground.com/ SAS Ground Handling]
* [http://www.sascargo.com SAS Cargo] {{Wayback|url=http://www.sascargo.com/ |date=20080911224805 }}
* [http://www.sasmuseet.net/ SAS-museet]
* [http://aviation-safety.net/database/dblist.php?sorteer=datekey_desc&kind=%&cat=%&page=1&field=Operatorkey&var=5415 Liste over hendelser med SAS-fly]

{{Norske flyselskap}}
{{Star_Alliance}}
{{SAS Group}}
{{Selskaper notert på Oslo Børs}}

{{anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:SAS Group| ]]
[[Kategori:Selskaper notert på Stockholmsbørsen]]
[[Kategori:Selskaper notert på Oslo Børs]]
[[Kategori:Selskaper notert på Københavns Fondsbørs]]
[[Kategori:Flyselskaper etablert i 1946]]
[[Kategori:Star Alliance]]