Redigerer Hirden

{{denne|organisasjonen under NS|kongelige livvakter i middelalderen|Hird og hirdmenn}}
{{Infoboks organisasjon
| bildetekst = Hirdenblemet bestod av [[Nasjonal Samling]]s [[solkors]] («olavskors», «olavsmerke») med to oppoverstående sverd i gull på rød bunn
| type = Ideologisk, [[paramilitær]] særorganisasjon i fascistpartiet [[Nasjonal Samling]] (NS)
| ledertittel = Fører
| leder = [[Vidkun Quisling]]
| medlemmer = ca. 8&nbsp;500 - 20&nbsp;000 
}} 
'''Hirden''' var en [[ideologi]]sk, [[paramilitær]] særorganisasjon i det norske [[fascist]]partiet [[Nasjonal Samling]] (NS) fra [[1934]] til [[1945]]. Hirden fungerte som partiets politiske tropper, tilsvarende ''[[Sturmabteilung]]en'' («stormavdelinger») i [[det nasjonalsosialistiske Tyskland]]. Organisasjonen bestod opprinnelig av den aktive kjernen i partiet, men medlemskap i Hirden ble obligatorisk for alle NS-medlemmer i løpet av [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]].

Det blir vanligvis antatt at det var om lag 8&nbsp;500 medlemmer i Hirden, mens NRK-journalist [[Eirik Veum]] mener at et sannsynlig anslag kan ha vært inntil 20&nbsp;000 etter at medlemskap i hirden ble obligatorisk for NS-medlemmer i 1943, men mange av disse forble passive.<ref>Veum, side 59</ref>
[[Fil:Fo30141606220096 Herredshuset, Øra, Verdal kommune, Norway. Nasjonal Samling, taler, Hirden Damsleth-plakat 1943-1944? fargefoto Franz-Josef Tintrop, Statsarkivet i Trondheim (Falt i det fri) cropped.jpg|thumb|NS-arrangement utenfor Herredshuset i [[Verdalsøra]], trolig 1943 eller 1944. NS-taleren er flankert av uniformerte hirdmenn fra partiets paramilitære organisasjon. Bygningen er dekorert med en [[propaganda]]plakat av [[Harald Damsleth]], norsk flagg og NS' eget røde og gule partiflagg. {{byline|Franz-Josef Tintrop / [[Statsarkivet i Trondheim]]}}]]
== Historie ==
Hirdens forløper ble dannet i [[1933]] under navnet «Specialavdelingen» eller «Særavdelingen» (SA), en frivillig organisasjon for NS-medlemmer opprettet kort tid etter at Nasjonal Samling var stiftet. De første medlemmene kom i stor grad fra «Leidangen» som hadde gitt frivillig militæropplæring til folk ned i 14-årsalderen. Noen av instruktørene kom fra [[Forsvaret]], og SA samarbeidet flere ganger med andre høyreradikale grupper ved [[SIBO|gatekamper]]. Kvinner var velkomne om de kunne tenke seg [[sanitet]]sarbeid.<ref>[[Eirik Veum]]: ''Nådeløse nordmenn: Hirden'' (s. 33), Kagge forlag, 2013, ISBN 978-82-489-1051-0</ref> 
[[Fil:Hirdoppmarsj på Universitetsplassen i Oslo. (8616616722).jpg|mini|Oppmarsj av Hirden på [[Universitetsplassen i Oslo]] 1. november 1941. Nasjonal Samlings leder [[Vidkun Quisling]] på talerstolen og [[Orvar Sæther]], stabssjef i Hirden, like ved, hilser med «[[heil og sæl|gammel norsk hilsen]]». {{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]
Det var neppe mer enn 200 aktive medlemmer i SA, som etter noen måneder endret navn til Hirden. Internt i NS ble Hirden ofte kalt «ordensvernet», selv om oppdraget iblant var det motsatte, å skape bråk ved motpartens møter. Den første hirdlederen, [[Rolf Stenersen]]s bror Carl Johan Stenersen, var kjent for mottoet «''vi vil, vi kan, vi tør''» og trente opp Hirden som en vanlig militæravdeling. Han var kaptein i Forsvaret, tok etter hvert avstand fra NS og kjempet under krigen på alliert side. Etter krigen ble han dekorert av britene. [[Johan B. Hjort]] tok over som hirdleder og sa at «''vi måtte opprette Hirden for ikke å bli slått i hjel''».<ref>Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn: Hirden'' (s. 35)</ref> Stort sett hadde Hirden vært aktiv i det vestlige [[Oslo]], [[Bærum]] og på [[Nordstrand]]; men Hjort lyktes i å etablere grupper fra [[Finnmark]] til [[Agder]]. I 1935 begynte politiet å reagere på at Hirden trengte inn på deres arbeidsområder som ordensvern. I oktober samme år besluttet partileder [[Vidkun Quisling]] at ingen kunne få høyere verv i NS uten å gjennomgå hirdopplæring. I retningslinjene het det blant annet:
* Bedre med få [[fanatiker]]e enn mange tilhengere.
* Har du sjanse til å vinne et [[slagsmål]], er alle midler tillatt.
* Slå først, da slår du best.
* Spør ikke hvorfor? - som regel vet du det.<ref>Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn: Hirden'' (s. 36-37)</ref>

Hirdmannskapene ble offisielt definert som partiets «politiske og ideologiske soldater», men hovedsakelig fungerte de som vaktmannskap under politiske møter og taler, etter utallige angrep fra og konflikter med kommunist- og daværende arbeiderbevegelse, som også var hovedgrunnlaget for Hirdens dannelse. Under okkupasjonen fikk imidlertid Hirden nye oppgaver og avdelinger. Hirdmedlemskap ble obligatorisk for unge, mannlige partimedlemmer fra 1941, og seinere også for kvinner og eldre medlemmer, men ordningen ble ikke helt gjennomført. Alle medlemmer bar [[uniform]] på arrangementer og i medlemstjeneste.

Allsang var et fast innslag på møter og stevner:
:Løfter om Quislings Norge lever i Hirdens tro.
:Verges av [[sosialist]]er, ungdom av nordisk blod.<ref>Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn: Hirden'' (s. 55)</ref>
eller lån som ''[[På Vikingtog]]'', en [[oversettelse]] av [[Legion Condor]]s ''Teufelslied'' («djevlesang»):
:På vikingtog til fremmed land dro menn av nordisk ætt,
:på kongeskip sto mann ved mann av Hirden kampberedt.

Hirden ble oppløst ved frigjøringa i mai 1945, og mange medlemmer ble dømt i [[landssvikoppgjøret]].<ref>[http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d155667.htm Fredsbildet som lyver] {{Wayback|url=http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d155667.htm |date=20090902021904 }}, Aftenposten 11. august 2000, besøkt 31. oktober 2014</ref>

== Navn og begreper ==
Begrepet «[[hird]]» ble tatt i bruk i 1934 og var opprinnelig [[middelalderen]]s navn på kongers og stormenns [[livvakt]] og følge. Nasjonal Samlings hird hadde tilsvarende oppgaver overfor partiets og Hirdens leder [[Vidkun Quisling]]. Ideen bak navnet Hirden var å trekke linjer tilbake til Norges storhetstid, [[norgesveldet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sæther, Orvar (1904-1991) | utgivelsesår = 1941 | tittel = Hirdboken: hirdens historie og oppgaver | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Stenersen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104084 | side = 40 }}</ref> Fascinasjonen for det gamle nordiske kom til uttrykk i navn og begreper som Hirden brukte. Et godt eksempel var begrepet «[[sveit]]» som ble brukt om en undergruppe i organisasjonen. Et annet eksempel er at en av de mest beryktede divisjoner ble kalt for [[7. hirdregiment Viking]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sæther, Orvar (1904-1991) | utgivelsesår = 1941 | tittel = Hirdboken: hirdens historie og oppgaver | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Stenersen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104084 | side = }}</ref>

Under okkupasjonen ga Hirden uttrykk for, gjennom sitt eget tidsskrift ''[[Hirdmannen]]'', at Norge hadde krav på landområder som tidligere hadde utgjort deler av [[norgesveldet]]. Denne overbevisningen var en viktig årsak til at flere av medlemmene i organisasjonen deltok på tysk side [[Den tyske invasjonen av Sovjetunionen|i kampen mot Sovjetunionen]].<ref>Hirdmannen. "Vi vil et fritt Norgesvelde og et Storgermansk folkesamband", 1. årgang, nr. 5 (1940): s. 4 </ref> «Den nye tid» skulle dermed bygges på gamle røtter.<ref>Orvar Sæther. "Et nytt Europa", ''Hirdmannen'', 2. årgang, nr. 3 (1941): s. 4</ref>
[[Fil:Quisling Terboven Hirden.jpg|mini| Quisling og [[Josef Terboven]], tysk [[rikskommissær]] for «[[Reichskommissariat Norwegen|de okkuperte norske områder]]» og den reelle lederen i Norge under [[Norge i andre verdenskrig|andre verdenskrig]], inspiserer en hird-avdeling.{{Byline|Riksarkivet}}]]
== Oppbygging og oppgaver<ref name="Håndbok for Rikshirden">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052808160 ''Håndbok for Rikshirden'', Centralforlaget, 1943]</ref> ==
Hirden utgjorde NS' aktivistiske kjerne og virket som ordensvern ved NS' møter. Hirden skulle dessuten disiplinere og skolere medlemmene. Hirdens andre leder, den seinere [[høyesterettsadvokat]]en [[Johan Bernhard Hjort]], var som skapt for denne oppgaven med sin prøyssiske bakgrunn, sersjantutdanning og naturlige autoritet. Han åpnet friskt et møte for flere tusen frammøtte på [[Gjøvik]]s torg [[Kristi himmelfartsdag]] 1936 med følgende hilsen: «''Landsmenn, landsforrædere, apekatter og annet folk''».<ref>Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn: Hirden'' (s. 39)</ref> Hjort kom imidlertid snart på kant med Quisling og meldte seg ut av partiet i 1937.

Hirden var organisert i en militær korpsstruktur med flere forskjellige forband på samme måte som det tyske nazistpartiet [[NSDAP]]s paramilitære ''[[Sturmabteilung]]en'' (SA). Organisasjonen fikk ytterligere militært preg under [[okkupasjonen|andre verdenskrig]], da NS-staten blant annet opprettet Hird[[marine]]n og et flykorps. Hirden fikk politimyndighet i mars 1941 og ble innlemmet i «rikets væpnede styrker» 14. august 1943.

Hirden inngikk også i vaktmannskaper i fangeleirer for østeuropeiske krigsfanger i Norge, og framviste - særlig de yngre - stor brutalitet som tyske offiserer fant det nødvendig å gripe inn overfor. Under [[rettsoppgjøret]] kom det for dagen at brutale og bestialske overgrep og [[tortur]] av fanger var vanlig; tyskerne fratok norske vaktsoldater bajonettene fordi de stakk fanger i øynene med dem.<ref>[http://dt.no/kultur/mange-far-vite-om-sin-fars-krigsgjerninger-for-forste-gang-1.8143872 Øyvind Schou: «Mange får vite om sin fars krigsgjerninger for første gang»,] ''[[Drammens Tidende]]'' 4. november 2013</ref> [[Ran Lykke Himberg]] konkurrerte med en annen vaktsoldat om hvem som tok livet av flest [[Jugoslavia|jugoslaviske]] fanger. Etter hvert drap laget de et hakk i geværkolben, og sammenlignet på frivaktene hvem som lå best an.<ref>Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn: Hirden'' (s. 545)</ref>

72 hirdmenn deltok under utsendelsen av 532 [[jøder]] med [[DS «Donau»]] 26. november 1942. Deltagerne ble betalt med kr 20 hver; ialt kr 1.440. [[Faktura]]en var underskrevet av nestsveitfører og SS-økonomiansvarlig i hirdstaben Jens Berentzen og stemplet «7. Hirdregiment Viking, fylking II».<ref>Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn: Hirden'' (s. 193-94)</ref> Rikshirden og hirdstaben hadde kontorer i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 10, i gangavstand fra [[politidepartementet]]s lokaler i [[Akersgata]] 44.<ref>Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn: Hirden'' (s. 373)</ref> 

=== Rikshirden og annet ===
[[Fil:Propaganda poster of Nasjonal Samling NS, Norw. fascist party. "Hirdens politiske soldater" (1945) Unknown designer illustrator, Herolden agency. Exhibition at Justismuseet, Norway 2019-03-07 DSC06952 cropped.jpg|thumb|Hirden var samlebetegnelse for [[Rikshirden]], for menn over 18 år, og liknende NS-organisasjoner for andre medlemsgrupper. Propagandaplakaten fra 1945 viser «Hirdens politiske soldater» i Rikshirden, [[Førergarden]], Hirdens bedriftsvern (HBV), Hirdens Flykorps, [[Hirdmarinen]] og som [[frontkjemper]]e i [[Waffen-SS]].{{byline|Fra utstilling i [[Justismuseet]] 2019, ukjent illustratør}}]]
[[Rikshirden]] var den første formasjonen og den egentlige Hirden, og de fleste andre forbund utgikk fra den. For øvrig er begrepet «hird» etter krigen blitt brukt som et fellesnavn på hele hirden, også Kvinnehirden og Ungdomsfylkingens hirdgrupper. Opprinnelig omfattet imidlertid Hirden bare hirdavdelingene som tilhørte Hirdstaben og [[Førergarden]].
{| class="wikitable"
! Symbol
! Navn
! Periode
! width="600" |Beskrivelse
|-
|[[Fil:Hirden insignia.svg|alt=|frameless|100x100px]]
|[[Rikshirden]]
|1933–1945
|Rikshirden var politisk ordensvern og hadde viktige propagandaoppgaver. ''[[Hirdmannen]]'' var rikshirdens partiavis og sentralt organ for propaganda.
|-
|
|[[SS Vaktbataljon|Hirdvaktbataljonen]]
|1942
|De fleste medlemmene tjenestegjorde hos [[SS-Vaktbataljon]] fra 1943, til tross for at de administrativt ble overført til [[den norske legion]].
|-
|[[Fil:Nasjonal Samling førergardemerke.svg|frameless|100x100px]]
|[[Førergarden]]
|1942–1945
|[[Vidkun Quisling]]s personlige livvakt og partiets paradeavdeling som bestod av 150 håndplukkede frivillige. Livvakten var en selvstendig enhet direkte underlagt føreren og ble ledet av [[sveit]]fører Per Carlsson (20. april 1942–1. april 1944), Sverre Henschien (1944–1945) og sveitfører [[Sophus Kahrs]] (februar–mai 1945).
|-
|[[Fil:NasjonalSamling-Hirdens-Flykorps-Emblem.png|frameless|100x100px]]
|Hirdens Flykorps
|1942–1945
|Stiftet i mars 1942 for å danne grunnlaget for framtidens norske luftforsvar. Flere titalls medlemmer gikk etter hvert inn i  det [[Tyskland|tyske]] flyvåpenet [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] i ulike posisjoner.<ref>Veum, side97-98</ref> Korpset tilsvarte det tyske [[Nationalsozialistisches Flieger-Korps]] og tok sikte på å utdanne flyvere og flypersonell. HFK ble ledet av Reidar Aagaard i 1942, Erling. W. Eliassen 1942–1944 og av Per Carlson 1944–1945.
|-
|[[Fil:Hirdmarinen-Insignia.png|frameless|100x100px]]
|[[Hirdmarinen]]
|1942–1943
|Skulle legge grunnlaget for framtidas norske sjøforsvar. Flere av disse gikk etter hvert inn i den tyske ''[[Kriegsmarine]]'', hvor mellom 200 og 400 nordmenn tjenestegjorde, noen også som befal, og totalt 16 nordmenn dør i tjeneste.<ref>Veum, side 101</ref>
|-
|
|Hirdens Alarmenheter
|1943–1945
|Dreiv vakthold og hjalp [[Statspolitiet]] som en del av ''Rikets væpnede styrker''.
|-
|
|[[Hirdens Bedriftsvern]]
|1943–1945
|Var væpnede styrker som skulle beskytte industri og statsinstitusjoner mot [[sabotasje]].
|-
|
|Hirdbataljonen
|1945
|var en militær mobilisering av NS-medlemmer.<ref>Sigurd Bakke Styrvold: [http://www.duo.uio.no/publ/IAKH/2009/91881/Styrvold.pdf ''Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!''] {{Wayback|url=http://www.duo.uio.no/publ/IAKH/2009/91881/Styrvold.pdf |date=20150923220926 }}, Den norske SS Vaktbataljon 1942–1945, masteroppgave i historie Universitetet i Oslo,V2009, s. 138</ref>
|}

Enkelte hirdgrupper var ikke direkte underlagt Rikshirden:
{| class="wikitable"
! Symbol
! Navn
! Periode
! width="600" |Beskrivelse
|-
|[[Fil:NasjonalSamling-KvinneHirden-Insignia.png|alt=|frameless|100x100px]]
|[[Kvinnehirden]]
|1934–1945
|Dette var partiets sanitetstropp og service-stab ved store arrangementer. Kvinnehirden var egentlig underlagt [[NS Kvinneorganisasjon]] (NSK) og hadde egen landsleder.
|-
|[[Fil:Schutzstaffel SS.svg|alt=|frameless|100x100px]]
|[[Germanske-SS Norge]]
|1941–1945
|GSSN het opprinnelig ''Norges SS'' og var et rent tysk initiativ mer eller mindre underlagt det tyske elitekorpset [[Allgemeine SS]]. GSSN var formelt en underavdeling av Hirden, men meget kontroversiell innad i NS-miljøet på grunn av sine tette bånd med Tyskland.{{tr}}
|}

NS hadde flere barne- og ungdomsorganisasjoner, deriblant:
:''Unghirden'', ''Guttehirden'', ''[[Gjentehirden|Jentehirden]]'' (skrevet ''Gjentehirden'' etter rettskrivningen av 1941<ref>Veum, side 92</ref>) og ''[[Småhirden]]''. De organiserte barn og unge fra 10 til 18 år. Organisasjonene var underlagt [[NS Ungdomsfylking]] (NSUF), ikke Hirden selv om de brukte betegnelsen «hird».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sæther, Orvar (1904-1991) | utgivelsesår = 1941 | tittel = Hirdboken: hirdens historie og oppgaver | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Stenersen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104084 | side =42 }}</ref> også de unge ville vær. NS-statens forsøk på å innføre tvunget medlemskap i disse organisasjonene førte til stor motstand fra foreldre og lærere, og til brudd med [[Den norske kirke]]. Det ble også opprettet ungdomsavdelinger av Hirdmarinen og Hirdens Flykorps.<!-- Medlemmer av gutte- og jentehirden har blitt omtalt som representanter for ''barnehirden''.-->

=== Organisasjon ===
Hirden var organisert militært med Rikshirden øverst. Hirden hadde ellers en desentralisert struktur med regionale og lokale avdelinger med egne hirdførere.
# NS' fører ([[Vidkun Quisling]])
# Hirdsjefen og Rikshirdstaben
# Hirdfordelingen (Hirddivisjonen)
# [[Regiment]]et (3 fylkinger)
#[[Fylking]]en (2–6 sveiter)
# [[Sveit]]en (inntil 4 tropper, minimum 130 mann)
# [[Tropp]]en (3 lag og stab, rundt 40 mann)
# Laget (10–12 mann)

=== Regimenter ===
Rikshirden var delt i sju regimenter:<ref>Veum, side 62-64</ref>
# Regiment Viken, medlemmer fra Østfold, Vestfold, deler av Akershus og Buskerud
# Regiment Eidsivating, medlemmer fra Hedmark og Oppland
# Regiment Hafrsfjord, medlemmer fra Rogaland, Agder-fylkene, Telemark
# Regiment Gulating, medlemmer fra Hordaland, Sogn og Fjordane, søndre del av Møre og Romsdal
# Regiment Frostating, medlemmer fra Nordre del av Møre og Romsdal, Trøndelag, søndre del av Nordland
# Regiment Hålogaland, medlemmer fra store deler av Nordland, Troms og Finnmark
# Regiment Viking, medlemmer fra Oslo og deler av Akershus

Fra februar 1944 ble ordningen med Hirdregimenter droppet til fordelt for tre hirdfordelinger.

<u>1. Hirdfordeling</u>

Fører: Regimentfører Thorvald Thronsen

Stabssjef: Fylkingfører Harald Normann Sødahl

<u>2. Hirdfordeling</u>

Fører: Nestregimentfører Arthur Qvist (februar-september 1944)

Befalsskole: Kaptein Karsten Ivar Sveen

Kaptein John Braseth

Overløytnant Tor Marstrander

<u>3. Hirdfordeling</u>

Fører: Nestregimentfører Erling Arnljot Søvik (1944–1945), Nestregimentfører Othar Eivind Lislegaard (1945)

Stabssjef: Fylkingfører Per Bernhard Carlson

== Landshirdsjefer ==
[[Fil:Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden.jpg|mini|Quisling og [[Oliver Møystad]], hirdsjef og sjef for [[Statspolitiet|sikkerhetspolitiet]], inspiserer Rikshirden i [[Casino (Holmestrand)|Grefsrudleiren]], en SS-leir i Holmestrand, i 1943. Mannskapene er utstyrt med «[[Stahlhelm|tyskerhjelmer]]».{{Byline|Riksarkivet}}]]
Nasjonal Samlings fører Vidkun Quisling var øverste hird-sjef. Ellers var følgende landshirdsjefer:
* [[Carl Johan Eckersberg Stenersen]] – 1934–1. mars 1935
* [[Johan Bernhard Hjort]] – mars 1935–1. januar 1937
* [[Orvar Sæther]] – 1. januar 1937–august 1940
* [[Konrad Sundlo]] –  august 1940–1941
* [[Oliver Møystad]] – 12. januar 1942–30. mars 1944
* [[Karl Marthinsen]] – 30. mars 1944–8. februar 1945
* [[Henrik Rogstad]] – 8. februar 1945–9. mai 1945

== Grader<ref name="Håndbok for Rikshirden 19–29">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052808160 ''Håndbok for Rikshirden'' side 19–29]</ref>==
{| class="wikitable"
|+ Grader<ref>[http://www.nuav.net/norwSS.html]</ref><ref>Andrew Mollo:''Uniforms of the SS, vol. 2: Allgemeine-SS 1923-1945'', London 1971, side 42</ref>
! [[Hirden]]!!  [[Norges SS]] / GSSN !!  [[Allgemeine SS]]
|-
| align="center"| Hirdmann||align="center" |SS-mann||align="center" |[[SS-Mann]]
|-
| align="center"| Nestspeider||SS-stormmann||align="center" |[[SS-Sturmmann]]
|-
| align="center"| Speider||align="center" |SS-rodefører||align="center" |[[SS-Rottenführer]]
|-
| align="center"| Nestlagfører||align="center" |SS-nestlagfører||align="center" |[[SS-Unterscharführer]]
|-
| align="center"| Lagfører||align="center" |SS-lagfører||align="center" |[[SS-Scharführer]]
|-
| align="center"| Kommandersersjant||align="center" |SS-nesttroppfører||align="center" |[[SS-Oberscharführer]]
|-
| align="center"| Troppsfører||align="center" |SS-troppfører||align="center" |[[SS-Hauptscharführer]]
|-
| align="center"| Nestsveitfører||align="center" |SS-neststormfører||align="center" |[[SS-Untersturmführer]]
|-
| align="center"| Sveitfører||align="center" |SS-stormfører||align="center" |[[SS-Obersturmführer]]
|-
| align="center"| –||align="center" |SS-høvedsmann||align="center" |[[SS-Hauptsturmführer]]
|-
| align="center"| Fylkingfører||align="center" |SS-stormbannfører||align="center" |[[SS-Sturmbannführer]]
|-
| align="center"| Nestregimentfører||align="center" |SS-neststandartfører||align="center" |[[SS-Obersturmbannführer]]
|-
| align="center"| Regimentfører||align="center" |SS-standartfører||align="center" |[[SS-Standartenführer]]
|-
| align="center"| –||align="center" |SS-nestbrigadefører||align="center" |[[SS-Oberführer]]
|-
| align="center"| –||align="center" |SS-brigadefører||align="center" |[[SS-Brigadeführer]]
|-
| align="center"| Stabssjef||align="center" |Stabsleder||align="center" |–
|}
==Uniformer==
[[Fil:WW2 Norway. Rikshirden of NS (Nasjonal Samling, Nazi Party). Uniform, propaganda posters, etc. Lofoten krigsminnemuseum 2019-05-08 DSC09876.jpg|thumb|Medlemmene i hirdorganisasjonene bar uniform, men ikke våpen som [[frontkjemper]]ne.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | isbn = 8252525490 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 172}}</ref> Bildet viser mørk gråblå rikshirduniform med [[kepi]], [[brunskjorte|brun skjorte]] og [[Frontkjempermerket]] etter tjeneste i Waffen-SS. Hirdens emblem var NS' [[solkors]] med to sverd. Nederste propagandaplakat viser en hirdmann i kamp «mot [[bolsjevisme]] og pengevelde» i form av menneskeormer med davidstjerner, hammer og sigd, dollar- og pundtegn. [[V-tegn]]et symboliserer seier og gjengjeldelse. Plakaten over viser svart hirdflagg, NS' røde og gule korsflagg og norsk nasjonalflagg.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jensen, Tom B. (1941-) | utgivelsesår = 1988 | tittel = Parti og plakat: NS 1933-1945 | isbn = 8252131026 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072248079 | side =186 }}</ref>{{byline|Fra [[Lofoten Krigsminnemuseum]] 2019}}]]
Fra sommeren [[1933]] ble  politiske [[uniform]]er forbudt i Norge gjennom [[uniformsforbudloven]]. Den skulle forhindre uro mellom politiske massebevegelser som på kontinentet, og ble endelig vedtatt i 1937.<ref name="uniformsforbud"/> I april 1940 krevde imidlertid Quisling dispensasjon fra forbudet, og de første hirdstyrkene bar norske militæruniformer med solkors-bind om armen.<ref>[http://larsborgersrud.no/boker/unngaa_irritere.pdf Lars Borgersrud: ''"Unngå å irritere fieden..."'' side 64]</ref> Da loven høsten 1940 ble opphevet, tok Hirden til å bære egen uniform<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sæther, Orvar (1904-1991) | utgivelsesår = 1941 | tittel = Hirdboken: hirdens historie og oppgaver | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Stenersen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104084 | side = 39}}</ref> og opptrådte i sluttede formasjoner i nasjonalsosialistisk og militær tradisjon.

De fleste hirdmedlemmer måtte anskaffe uniform på egen regning, da hirdtjenesten ble regnet som en «fritidsaktivitet». Quisling og andre i partiledelsen brukte ofte Hirdens mørke uniform istedenfor den grågrønne parti- og embetsuniformen til ministre og «politiske førere». 

Såvel NS' politikk som partiets organisering og symboler var sterkt påvirket av det tyske nazistpartiet [[NSDAP]]. Også uniformene hadde tyske modeller, og den mørke hirduniformen var inspirert både av [[brunskjortene]] i [[Sturmabteilung|SA]] med sine [[kepi]]er og bandolærer, og av den elegante, svarte uniformsdressen til den idealiserte «naziadelen» i [[Schutzstaffel|SS]]. Vektleggingen av visuelle effekter, opptog og bannermønstring skulle skape et sterkt indre samhold om felles verdier, men også lokke nye grupper og gi inntrykk av disiplin, lov og orden.

===Rikshirdens uniform===
Rikshirdens uniform var mørk gråblå.<ref name="Håndbok for Rikshirden 19–29"/>  Hodeplagget var en sylinderformet, men myk skyggelue (skilue) med «stormreim» til å feste under haka. Jakka var dobbelt-, seinere enkeltknappet, hadde store slag og fire, påsydde lommer med klaffer og knapper. I tillegg bestod uniformen av brun uniformsskjorte med svart slips, svart kryssbandolær, strekkbukser og beksømstøvler. Befal hadde ridebukser og høye støvler. På venstre overarm bar medlemmene svart [[armbind]] med [[solkors]] i rødt og «gull», partiets hovedsymbol, supplert med to sverd, som var hirdmerket. Om sommeren kunne en gå i skjorte uten jakka på. Rangdistinksjonene var striper på skulderklaffene. Knappene var dekorert med partiets «solørn» og var mørke for menige og gylne for ledere. 

Vinteruniformene til [[Unghirden|Ung-]] og [[Guttehirden]] liknet, bortsett fra at ungdommene hadde båtluer og grønne armbind med solkors og sverd. Ellers brukte guttene kortbukser, skjorter og speiderskjerf som [[Hitlerjugend]]. [[Kvinnehirden]] hadde grågrønn uniform med jakke, skjørt og båtlue, hirdmerke på gulhvit, ruteformet bunn på armen, og gulhvit skjorte med svart sløyfe. 

{{Flere bilder
| justering    =  venstre
| retning      = horisontal
| bredde       =

| bilde1= NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 123 Rikshirden hirden uniform (Norwegian Nazi Party uniform) 400ppi Retouched clean cropped.jpg
| bredde1= 100
| alt1=
| bildetekst1 =

| bilde2=NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 128 Kvinnehirden Kvinneorganisasjonen NSK (Norwegian Nazi Party uniforms) 400ppi Retouched clean crop.jpg
| bredde2= 100
| alt2=
| bildetekst2 =

| bilde3= NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 124 Rikshirdens distinksjoner gradmerker rang (Norwegian Nazi Party uniforms rank insignia) 400ppi Re.jpg
| bredde3= 100
| alt3=
| bildetekst3 =

| bilde4= NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 136 Rikshirden emblem merke solkors (Norwegian Nazi Party emblem) 400ppi Retouched clean cropped.jpg
| bredde4= 100
| alt4=
| bildetekst4 =

| bilde5= NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 134 Utmerkelser Frontkjempermerket etc (Norwegian Nazi Party awards WW2) 400ppi Retouched clean cropp.jpg
| bredde5= 100
| alt5=
| bildetekst5 =

| undertekst =[[Uniform]]er og merker for [[Rikshirden]]<ref name="Håndbok for Rikshirden 19–29"/> og [[Kvinnehirden]]. Politiske uniformer ble forbudt i Norge fra 1933,<ref name="uniformsforbud">Lov av 6. juli 1933 nr. 14, og senere Lov av 13. mai 1937 nr 1: Lov om forbud mot å bære uniform m.v.</ref> men [[uniformsforbudloven]] ble opphevet i løpet av okkupasjonsåret 1940. NS, landets eneste lovlige parti fra 25. september dette året, ble for alvor en uniformert bevegelse etter nasjonalsosialistisk, militær tradisjon inspirert av [[NSDAP|det tyske nazistpartiet]].  Plansjer fra ''NS Årbok 1944.''
| justering_undertekst = venstre
}}
<gallery widths=160 style="clear:left;">
Fil:Borrestevnet, sommeren 1941. (8617784525).jpg|alt=Borre-stevnet 1943. Soldater fra Germanske SS Norge og Hirden. Portal med vikingskip-form. Quisling går gjennom portalen. |Quisling besøker [[Germanske SS Norge|Germanske SS Norges]] avdeling på leirområdet i [[Borreparken|nasjonalparken ved kongegravene i Borre]] under NS' pinsestevne 1943. Hirden til høyre. Bevegelsens ønske om å knytte an til  vikinger og eldgammel «[[germansk]]» storhetstid er tydelige. {{byline|Riksarkivet}}
Fil:8. riksmøte. Ungdomsfylkingen defilerer for Føreren foran hovedinngangen til Frognerparken. (8615546113).jpg|[[Unghirden|Ung-]] og [[Jentehird]] i [[NS Ungdomsfylking]] defilerer med NS' [[solkors]]flagg foran Quisling. Fra en minnehøytidelighet for falne [[frontkjemper]]e, holdt i [[Frognerparken i Oslo|Frognerparken]] under «8. riksmøte», partiets landsmøte i Oslo i september 1942.<ref name="8. riksmøte">Jamfør søkbare digitalkopier av [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072208282''Program for Nasjonal samlings 8. riksmøte i Oslo i Oslo 25-27 september 1942''] og [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014033108014 ''NS 8. riksmøte'' (1943)]</ref> {{Byline|Riksarkivet}}
Fil:Quisling til Fornebo etter besøk hos Hitler. (8619189077).jpg|[[Førergarden]] i galla møter Qusiling på [[Fornebu flyplass]] etter hans statsbesøk hos Hitler i Berlin etter «[[Statsakten]]» i februar 1942. Hirdavdelingen Førergarden var Quislings personlige livvakt og partiets paradeavdeling.{{Byline|Riksarkivet}}
Fil:Sarpsborg juli 1942 (8617784245).jpg|«Føreren» taler til Hirden og NS-sympatisører under slagordene «Norskdom – [[Frihet|Fridom]] – [[Kristendom]]» under et sommerstevne i [[Sarpsborg]] i Østfold 1942.{{Byline|NS Presse- og propagandavdeling. Billed og filmkontoret/Riksarkivet}}
<!--Fil:8. Parteitag – der NS. Schluss-Kundgebung in Bislet Stadion (8616649468).jpg|Quisling «innvier nye fylkesbannere» på [[Bislett stadion]] under avslutningsseremonien for «8. riksmøte» 1942.<ref name="8. riksmøte" /> Bak fylkesfører [[Olav M. Hoff]] i «Aust-Viken F.O.» (NS' fylkesorganisasjon i Østfold) står en hirdmann, [[Guttehird|hirdgutt]] og [[Jentehird|hirdjente]].{{Byline|Riksrakivet}}-->
Fil:På slottsplassen, 16. og 17. mai 1943. (8616617470).jpg|Quisling inspiserer [[Kvinnehirden|hirdkvinner]] på [[Slottsplassen i Oslo|Slottsplassen]] 16. og 17. mai 1943. Kvinnehirden var partiets sanitetstropp og service-stab ved store arrangementer og ikke direkte underlagt [[Rikshirden]], men [[NS Kvinneorganisasjon]] (NSK).{{Byline|[[NS Ungdomsfylking|NSUF]]/Riksarkivet}}
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Rikshirden]]
* [[Førergarden]]
* [[Kvinnehirden]]
* [[Unghirden]], [[Guttehirden]]
* [[Jentehirden]], [[Småhirden]]
* [[Germanske-SS Norge]]
* [[Frontkjemper]]

== Litteratur ==
* [[Eirik Veum]]: ''Nådeløse nordmenn - Hirden'', [[Kagge Forlag]], Oslo 2013, ISBN 978-82-489-1451-8
** Veums bok inneholder en oversikt over 72 hirdmedlemmer som deltok i [[Deportasjonen av de norske jødene|deportasjonen av jødene i Norge]], og 962 hirdmenn som ble dømt i [[landssvikoppgjøret]] for å ha deltatt direkte eller som organisatoriske ledere av [[tortur]] og overgrep mot krigsfanger i Norge under andre verdenskrig.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20010110190200/http://www.norgeslexi.com/krigslex/h/h5.html#hirden Norsk krigsleksikon om Hirden]
* [http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/23-HOPP.PDF?PHPSESSID=2a891b321d9080543f12ad1eec94018c Hirdopplæringa under 2. verdenskrig (nedlastbart dokument)]
* [http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/19-UMARINE.PDF?PHPSESSID=2a891b321d9080543f12ad1eec94018c Unghirdmarinen under 2. verdenskrig (nedlastbart dokument)]
* [http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/24-JENTHIRD.PDF?PHPSESSID=2a891b321d9080543f12ad1eec94018c Jentehirden 1940–1945 (nedlastbart dokument)]
* [http://www.arkivverket.no/bergen/kilder/avskrifter/andre/kvinnehird.html Dom mot Kvinnehirdmedlem]
* [https://web.archive.org/web/20060622220345/http://presentations.uib.no/pls/portal/NAFA.R_NORGESLEXI.SHOW_PARMS Søk i stor bilde- og filmdatabsen med søkeordet %hird% i rubrikken «tekstsøk»]
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}
{{Nasjonal Samling}}
[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Paramilitære organisasjoner]]