Redigerer Gaupe

{{Taksoboks
| bilde=Lynx lynx 1 (Martin Mecnarowski).jpg
| bildetekst={{Byline|Martin Mecnarowski, 2008}}
| norsknavn= gaupe<ref name="adb_taxon_48020" /><br />(eurasisk gaupe, europeisk gaupe, kattegaupe, revegaupe, ulvegaupe, skogsgaupe m.m.)
| vitenskapsnavn=''Lynx lynx''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Kattefamilien]]
| genus = [[Ekte gauper|Gauper]]
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}<ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2015)"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|EN|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| deler=
| kart=Eurasian Lynx area.png
| karttekst=Gaupas utbredelsesområde i [[Eurasia]] 
| habitat= [[terrestrisk]], [[boreal barskog]] og [[fjell]]terreng
}}
* ''[[Lynx lynx carpathicus|L. l. carpathicus]]''
* ''[[Lynx lynx dinniki|L. l. dinniki]]''
* ''[[Lynx lynx isabellinus|L. l. isabellinus]]''
* ''[[Lynx lynx kozlovi|L. l. kozlovi]]''
* ''[[Lynx lynx lynx|L. l. lynx]]''
* ''[[Lynx lynx martinoi|L. l. martinoi]]''
* ''[[Lynx lynx stroganovi|L. l. stroganovi]]''
* ''[[Lynx lynx wardi|L. l. wardi]]''
* ''[[Lynx lynx wrangeli|L. l. wrangeli]]''
{{Taksoboks-slutt}} 
<!-- La stå  av hensyn til taksoboksen ovenfor -->
'''Gaupe''' (''Lynx lynx''), også kalt '''eurasisk gaupe''', er et mellomstort [[Kattefamilien|kattedyr]] (Felidae) i [[slekt (biologi)|slekten]] [[ekte gauper]] (''Lynx''). [[Art]]en er mest tallrik i [[boreal barskog|det boreale barskogbeltet]] i [[Eurasia]], men fragmenterte bestander finnes også i mer sydlige strøk. Det er beskrevet flere [[underart]]er. Arten kan være både en [[sekundærkonsument]], [[tertiærkonsument]] og [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]] og står gjerne på eller svært nær toppen av [[næringskjede]]n.

Gaupa er et nattaktivt [[rovpattedyr]] og det eneste viltlevende kattedyret som finnes i [[Norden]]. Den er sky og observeres sjelden i åpent lende. Arten regnes med blant [[Europas fem store]], som dessuten inkluderer [[ulv]], [[brunbjørn]], [[jerv]] og [[visent]].<ref name="IUCN"/> Gaupe har 19 [[kromosom]]par.<ref name="ChromosomesAtlas2006"/>

Gaupe er klassifisert som ''[[sterkt truet]]'' i [[Norsk rødliste for arter]] 2010, 2015 og 2021,<ref name="adb rano" /> men internasjonalt regner [[IUCNs rødliste|IUCN]] arten som ''[[livskraftig]]''.<ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2015)"/>

== Etymologi ==
Ordet ''gaupa'' kan ifølge Falk og Torps etymologiske ordbok<ref name="Falk & Torp (1992)"/> stamme fra det [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]e ordet ''géopan'', som betyr ''å sluke''. Det var også i bruk i vårt [[Norrønt (språk)|norrøne språk]]. ''Gaupe'' ble brukt til å beskrive karmen rundt en åpning, og skal da være et låneord fra [[Nedertysk|lavtysk]]. Det er derfor tydelig at gaupe må ha sammenheng med det å gape, trolig i sammenheng med at dette dyret biter et bytte. Gaupe har også tilknytning til uttrykket ''geipe'', som i det å «henge med geipen», ''gjespe'' og kanskje også ''gispe''. Alle henger sammen med det å åpne gapet.<ref>Jens Haugan. 2010. ''Gapskrattande katt''. Førsteamanuensis i norsk ved [[Høgskolen i Hedmark]]. Publisert i [[Hamar Dagblad]] 2010-07-01.</ref>

Det vitenskapelige navnet ''Lynx lynx'' stammer fra [[latin]] og betyr å ''skinne'' eller ''skinner'' og har sammenheng med det reflekterende belegget i øynene. Gaupas øyne har som øynene hos andre kattedyr denne adapsjonen som gir bedre nattsyn.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Lynx lynx poing.jpg|thumb|left|Gaupa har karakteristiske øredusker og kraftig kinnskjegg {{Byline|Bernard Landgraf}}]]
[[Fil:Lynx lynx (geypa)-cropped.jpg|thumb|left|Norsk kattegaupe ([[Bjørneparken]]){{Byline|Thomas Mørch}}]]
Eurasiske gaupe er den fysisk største av de ekte gaupene og blir ofte over dobbelt så tung som de nordamerikanske artene. Den har en forholdsvis kvadratisk og muskuløs kropp, med et karakteristisk, steilt bakparti og kort hale med sort ytterdel. Lemmene er kraftige (baklemmene ekstra lange) og labbene svært store for størrelsen. Hodet har villkattpreg og rundt i formen. Snutepartiet er kort og kraftfullt, og kinnene har kraftig kinnskjegg. Øynene har loddrette, bønneformede pupiller og står framoverretta i skallen på dyret. Ørene forholdsvis små og spisse og har lange, sorte øredusker.

Gaupas [[tannformel]] er som følger: <math>\frac{3.1.2.1}{3.1.2.1} x 2 = 28</math> tenner.

Gaupa blir omkring {{Nowrap|80–130 cm}} lang, målt fra nesetippen til haleroten, med tillegg av en {{Nowrap|11–25 cm}} lang hale, som således er svært kort til katt å være. Mankehøyden hos voksne dyr varierer fra {{Nowrap|50–70 cm}} og vekten ligger normalt på ca. {{Nowrap|13–26 kg}} hos voksne individer, selv om arten kan bli mer enn {{Nowrap|30 kg}} tung. Nordlige varianter blir gjerne fysisk større enn sørlige. Svensken ''Robert Salomonsson'' felte i mars 2013 ei hanngaupe i [[Västerbotten]] i Sverige som veide tett på 34 kg.<ref>[http://www.indre.no/lokale-nyheter/lar-mer-om-jakt-pa-rovdyr/s/1-65-7251147 Bjørn Ivar Bergerud. 2015-03-25. ''Lær mer om jakt på rovdyr.'' Indre Akershus Blad - indre.no] Besøkt 2016-03-02</ref> I [[Norge]], [[Sverige]] og [[Finland]] blir gjerne hanngaupa typisk omkring {{Nowrap|18–26 kg}} tung, mens hunngaupa blir cirka {{Nowrap|14–18 kg}}.<ref>[http://scandlynx.nina.no/Omgaupa/Utseende.aspx Om gaupa (''Lynx lynx''). Utseende. Scandlynx - det skandinaviske gaupeprosjektet.] Besøkt 2013-10-10</ref>

Som de fleste kattedyr har gaupa meget godt utviklet hørsel (som forsterkes av hårduskene på ørene) og syn, og god luktesans. Den kan se en mus på ca. 80 m avstand. Av sansene er trolig hørselen viktigst for gaupas suksess når den jakter på byttedyr, tatt i betraktning at gaupa ofte ferdes i tett vegetasjon og ikke er spesielt utholdende, selv om nok synet er viktigst i den siste, avgjørende fasen av jakten. I vill tilstand lever gaupa til den blir omkring {{Nowrap|10–12 år}} gammel. Den blir sjelden mer enn {{Nowrap|17 år}}, selv om noen hevder at ei gaupe ble hele {{Nowrap|24 år}}.

=== Pels og utfarging ===
Vinterpelsen blir tykk, ullen og er svært varmeisolerende i nordlige strøk, mens sommerpelsen er tynn og glatt. Bunnfargen i er rødbrun om sommeren og gråhvit om vinteren, noe som gir gaupa god kamuflasje. Fargen varierer imidlertid gjerne med det habitat dyra lever i. Noen steder blir den mer gulbrun enn rødbrun. Buken er hvit eller svært lys, og kroppen dekket med et antall mer eller mindre tydelige mørkere flekker. Flekkmønsteret gir opphav til de tre pelsvariantene. Gaupa har også hvite markeringer under haken og på nedre del av kinnene. Kinnene har dessuten lengre behåring (kinnskjegg). Baksiden av ørene har sort behåring med en hvit flekk på nedre halvdelen. Øretuppene har sorte hårdusker. Labbene er svært store i forhold til dyrets størrelse, spesielt på varianter som lever i snørike områder. Den korte halen har sort behåring på den ytre halvdelen.

Gaupa finnes i tre pelsvarianter; såkalt '''kattegaupe''', '''revegaupe''' og '''ulvegaupe'''. Kattegaupa har tre rader med flekker/prikker over ryggen og generelt mange prikker på resten av kroppen. Revegaupa har bare flekker/prikker nedover lemmene. Ulvegaupa har to rader med flekker/prikker over ryggen, men lite ellers på kroppen.

== Utbredelse ==
Gaupas opprinnelige utbredelsesområde strakte seg fra [[Pyreneene]] i sørvest, [[Storbritannia]] i vest og [[Skandinavia]] i nordvest, østover gjennom [[Russland]] og [[Sibir]] til [[Folkerepublikken Kina|Kinas]] og Russlands bredder mot [[Stillehavet]] i [[Asia|Øst-Asia]]. Gaupa er regionalt utryddet flere steder, selv om arten er livskraftig. Dette gjelder for bestandene som opprinnelig holdt til lengst mot vest, inkludert i Pyreneene, [[Alpene]] og på [[De britiske øyer]]. På De britiske øyer jobbes det imidlertid nå aktivt med å re-introdusere arten, i et såkalt [[rewilding]]prosjekt.<ref name="Lynx UK Trust"/> Mellom 1930 og 1960 var arten kritisk truet av utryddelse mange steder i Vest-Europa, inkludert i [[Skandinavia]]. I dag er bestandene i den sørøstre delen (Europa og Sørvest-Asia) av utbredelsesområdet små og fragmenterte,<ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2015)"/> men i Skandinavia og videre østover gjennom Russland til Sentral-Asia er bestandene stort sett intakte.<ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2015)"/>

I Sørøst-Europa finnes det fortsatt små, spredte naturlige bestander med gaupe i [[Karpatene]] og land som [[Nord-Makedonia]] og [[Albania]], samt sør i [[De dinariske alper|De dinariske alper]] i [[Hellas]].<ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2015)"/> Arten ble dessuten forsøkt re-introdusert i flere europeiske land i [[1970-årene]]<ref name="LynxAlpine"/>, blant annet i [[Sveits]], [[Slovenia]], [[Italia]], [[Tsjekkia]], [[Østerrike]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]].<ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2015)"/> Suksessen har ført til at [[Alpene|alperegionen]] har blitt re-kolonisert. Gaupa okkuperer i dag et område på omkring {{formatnum:27800}} km² i denne fjellregionen.<ref name="LynxAlpine" />

Totalbestanden av eurasisk gaupe, som regnes som stabil, er beregnet til omkring {{formatnum:50000}} dyr.<ref name="Nowell ''et al.'' (1996)"/><ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2000)"/> Av disse befinner omkring {{formatnum:8000}} seg i [[Europa]], cirka {{formatnum:30000}}–{{formatnum:35000}} i [[Russland]] (inkludert [[Sibir]]), og cirka {{formatnum:10000}} i [[Mongolia]]/[[Folkerepublikken Kina|Kina]].

I Skandinavia viser kartleggingen av gaupebestanden at arten kan koeksistere med [[ulv]] (''Canis lupus'') i utbredelsesområdet, uten at dette påvirker noen av artene i særlig grad, så lenge tilgangen på byttedyr er god for begge. Ulv jakter primært på elg, mens gaupa primært tar rådyr.<ref name="Wikenros ''et al.'' (2010)"/>

=== Skandinavisk gaupe ===
Skandinavisk gaupe tilhører underarten ''L. l. lynx'' ([[nominatform]]en) og er det eneste ville kattedyret som finnes her. Arten innvandret trolig fra kontinentet, via landbroen som oppsto mellom [[Danmark]] og Sverige etter [[Weichsel (glasial)|siste istid]] - og har således eksistert her i nærmere 9000 år.<ref name="NJFF2013Gaupe" /><ref name="Brainerd ''et al.'' (2008)"/> Den skandinaviske gaupa er gjerne noe større fysisk enn de kontinentale underartene.

Da skandinavene gikk over fra å være en  [[jegere og samlere|jeger- og samlerkultur]] til å dyrke jorda og holde husdyr, oppsto det konflikter med rovdyra. Det skyldes at gaupa av og til tar husdyr på beite. Konflikten eksisterer fortsatt, til tross for at den skandinaviske bestanden med gaupe nå er beskjeden.

Pelsverk var viktig for folk i nordområdene i tidligere tider. Det var behov for varme klær i vinterhalvåret, og rovpattedyra var i så måte viktige råvarer. Befolkningen her drev også utstrakt eksport og byttehandel med pelsverk utenfor Skandinavia, og gaupepels var spesielt verdifull. På [[16. århundre|1500-tallet]] var et gaupeskinn verd det firedobbelte av ulv- og mårskinn, og på begynnelsen av [[17. århundre|1600-tallet]] kunne man oppnå 13–16 ganger mer for gaupeskinn enn for [[brunbjørn|bjørn]]-, [[ulv]]- og [[Rødrev#Korsrev|korsrev]]skinn.<ref name="NJFF2013Gaupe" /> Det hevdes at mange kongelige og andre høyheter bruke gaupeskinn som sengetøy, og at dette var årsaken til den høye verdien.<ref name="NJFF2013Gaupe" />

==== Gaupejakt ====
[[Fil:Tikhmenev (18??) Dogs driving lynx.jpg|miniatyr|Tresatt gaupe og [[treskjellere|stillende hunder]] ([[østsibirsk laika]])<br /><small>Efim A. Tikhmenev (1869–1934)</small>]]
I Norge ble arten nesten utryddet på [[1930-årene|1930-tallet]]. I 1846 ble det innført [[skuddpremie]] på gaupe i Norge og bestanden sank raskt. I 1932 ble det innført forbud mot bruk av [[saks (fangstredskap)|fotsakser]] på rovdyr og i 1972 ble det forbudt å bruke [[gift]]. Bestanden holdt seg lav inntil skuddpremieordningen ble avskaffet i 1980. Da kom gaupejakt inn under grunneiernes kontroll og yngletidsfredning ble innført. Videre ble viltloven innført i 1981, samtidig som yngletidsfredningsordningen ble utvidet både da og i 1986 og i 1989. I 1990 ble det forbudt å bruke [[Fangstbås|gaupebås]] (et fangstredskap). Arten ble fredet sør for [[Nord-Trøndelag]] og [[Fosen]] i 1992, noe som førte til oppgang i bestandene i det sørlige Norge. Samtidig økte rådyrbestanden. I 1994 ble det derfor innført nasjonal kvotejakt på gaupe. I 1996 ble det innført såkalte hunndyrkvoter, slik at jakten måtte avsluttes om et visst antall hunner var avlivet. I 1997 ble det igjen lov å bruke visse typer gaupebåser til fangst av gaupe. I 1998 ble det vedtatt å opprette såkalte gaupenemnder med forvaltningsmyndighet knyttet til kvotefastsettelser. Disse nemndene ble erstattet med regionale rovviltnemnder fra 2005.{{tr}}

[[Stortinget]] har besluttet at det skal være minst 65 gaupeynglinger i Norge årlig. I hver yngling fødes det én til tre unger.

Gaupe er i dag{{når}} en [[jakt]]bar art med fastsatt jakttid i medhold av [[viltloven]].<ref name="NJFF2008Gaupe"/> Gaupe er klassifisert som [[storvilt]] og har derfor en nedre aldersgrense på 18 år for de som skal jakte og/eller fange slikt rovvilt.<ref name="NJFF2008Gaupe" /> Dersom jakta skal foregå med rifle, må utøveren dessuten ha gyldig [[skyteprøve for storviltjegere]].<ref name="NJFF2008Gaupe" /> Det er tillatt å jakte gaupe med både løs [[støvere|drivende halsende hund]] (typisk [[støvere]]) og [[treskjellere|stillende hund]] (typisk langbeinte [[spisshunder]]).<ref name="NJFF2008Gaupe" />

Rovviltnemnden har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling eller kvote for jakt når bestanden ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen.<ref name="NJFF2008Gaupe" /> Kvotevedtaket skal baseres på antall familiegrupper før jakt tok til året før.<ref name="NJFF2008Gaupe" /> For å unngå for stor avskyting av hunndyr, vil det som en hovedregel benyttes egne hunndyrkvoter.<ref name="NJFF2008Gaupe" />

==== Bestandsovervåkning ====
Gaupe finnes i dag i faste bestander over hele fastlandsnorge, med unntak av vestlandsfylkene, der forekomstene er mer sporadisk. Fra 1996 har gaupebestanden blitt overvåket gjennom registrering av spor etter familiegrupper.<ref>NIDAROS – NINAs database for rovviltspørsmål: [http://nidaros.nina.no/Overvaking/gaupe_overvaking.htm Overvåking av gaupe] {{Wayback|url=http://nidaros.nina.no/Overvaking/gaupe_overvaking.htm |date=20070426135807 }}</ref> Arbeidet blir koordinert av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovpattedyr. Lokale folk rundt omkring i landet melder inn observasjoner av spor til [[Statens naturoppsyn]] (SNO), som så kontrollerer observasjonene i feltet. [[Norsk institutt for naturforskning]] (NINA) har ansvar for sammenstilling av data. [[Stortinget]] fastsatte i 2003 et nasjonalt bestandsmål på 65 familiegrupper, og bestandsmålet ble fordelt i 8 forvaltningsregioner for rovvilt.

Før jakt i 2007 var det registrert minimum 69–74 familiegrupper i Norge. I 2009 var dette økt til 81–92 familiegrupper,<ref name="Brøseth"/> men antallet var igjen redusert til 69 grupper før jakten i 2012.<ref name="NJFF2013Gaupe"/> I 2007 tilsvarte dette en beregnet minimum totalbestand på 409–439 dyr mens denne var økt til 477–543 dyr i 2009.<ref name="Brøseth" /> Den kjønnsmodne bestanden er anslått til færre enn 250 dyr, hvorav cirka 100 hunndyr.<ref name="Brøseth" /> Det var under anslaget for hva man regner å være en bærekraftig bestand.<ref name="Brøseth" /> Det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger (fødsler) av gaupe, fastsatt av Stortinget i 2004, ble nådd i [[2007]]. Den totale bestanden av gaupe i Norge og Sverige ble anslått til cirka {{formatnum:2000}}–{{formatnum:2500}} dyr, hvorav {{formatnum:1500}}–{{formatnum:2000}} i Sverige.<ref name="Brøseth" />

I 2014 måtte imidlertid myndighetene revidere synet på gaupebestanden, som har vist en synkende tendens i senere år. Det nye estimatet for Skandinavia angir at det er 197 familiegrupper totalt, hvorav 3 på grensen mot Finland. Av disse utgjør derfor 53,5 familiegrupper den norske gaupebestanden, mens den svenske utgjør 142 familiegrupper. Totalt 195,5 familiegrupper, siden 1,5 av totalen må regnes som finske. For Sveriges del utgjør dette cirka 840 gauper, noe som er betydelig mindre enn tidligere antatt, mens den norske utgjør cirka 313 dyr. Også for Norges del er dette betydelig færre dyr enn bestandsmålet, allikevel innvilger myndighetene kvotejakt på 87 dyr i perioden [[1. februar]] til [[31. mars]] [[2015]].<ref>[http://rovdata.no/Portals/Rovdata/Dokumenter/Rapporter/gaupe_skandinavia_2014.pdf Anon 2014. Bestandsovervåking av gaupe i 2014. - Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia 1-2014. 31 s.] Besøkt 2014-11-23</ref>

=== Norske dyreparker med gaupe ===
I Norge kan man oppleve gaupe i noen av landets dyreparker, for eksempel i [[Langedrag Naturpark]] på [[Tunhovd]] i [[Nore og Uvdal]], [[Bjørneparken]] på [[Flå]] i [[Hallingdal]], [[Kristiansand Dyrepark]] i [[Kvitheia]] utenfor [[Kristiansand]], [[Namsskogan Familiepark]] på [[Trones (Namsskogan)|Trones]] i [[Namdalen]], og [[Polar Park]] i [[Salangsdalen]] i [[Bardu]].

== Habitat ==
[[Fil:LynxInNumedal.jpg|miniatyr|Gaupe i dagleie{{Byline|Andreas Tille}}]]
Gaupa trives i ulike [[habitat]], men er mest vanlig i det store boreale barskogbeltet i det nordlige Eurasia. Den finnes imidlertid i alt fra fjellrike ørkenstrøk og tempererte fjellstrøk, til grassletter, krattskog, boreale-, subtropiske-, og tropiske skoger. Gaupa trives best der den kan bevege seg i skjul gjennom landskapet.

== Atferd ==
[[Fil:Rustende lynxen in bos-Stichting Natuurbeelden-172347.webm|thumb|'''Video:''' Disse gaupene viser en adferd vi kjenner igjen fra huskatten.  Gaupa er svært renslig og samtidig et meget oppmerksomt kattedyr.]]
Gaupa står øverst på næringskjeden og trenger mye plass. Den kan både klatre og svømme godt. Voksne gauper hevder [[revir]] og lever solitært utenom paringstiden. Reviret markeres med duftavsetninger (urinering, duftkjertler og lignende) og kloremerker. På dagtid er gaupa gjerne passiv. Den ligger ofte og hviler på en forhøyning i terrenget, der den har skjul og god oversikt over byttedyr og farer som ferdes i reviret. Disse hvileplassene kalles gjerne ''dagleier'', og gaupa har gjerne mange slike. Først når mørket faller på vil gaupa begynne å bevege på seg for å jakte.

Hanner kan ha litt overlapp i ytterkant av revirene, mens flere hunner kan ha overlappende revirer med en hann. Hannenes revirer er gjerne større enn hunnenes, men revirene varierer i størrelse. Det er typisk tilgangen på byttedyr som avgjør størrelsen. I [[Białowieżaskogen]] i [[Polen]] er i snitt hanngaupenes revier på 248 km², mens hunngaupas er 133 km².<ref>Schmidt, K., Jedrzejewski, W. and Okarma, H. 1997. ''Spatial organization and social relations in the Eurasian lynx population in Bialowieza Primeval Forest, Poland.'' Acta Theriologica 42: 289-312.</ref> Studier av radiomerkede gauper har vist at voksne hanngauper i Skandinavia bruker revir på fra {{Nowrap|500–2000 km²}} i løpet av et år, mens voksne hunngauper benytter fra {{Nowrap|200-1000 km²}}.<ref>Scandlynx: [http://scandlynx.nina.no/SCANDLYNXforskning/Arealbrukogspredning.aspx Gaupa trenger mye plass]</ref> Gauper i Troms og Finnmark bruker langt større områder enn gauper i sør. I nord er det registrert 4000 km<sup>2</sup> på det meste mot rundt 300 km<sup>2</sup> i sør. Hannene bruker generelt større arealer enn hunnene.<ref name="Brekke (2021)"/>

Siden gaupa ikke er særlig utholden beveger den seg mest i gangfart. Skrittlengden er da cirka 80–110 cm. Om dyret traver øker skrittlengden til 100–150 cm, avhengig av hvor fort den traver. Den galopperer sjelden, helst bare når den jakter eller blir skremt.

=== Jaktatferd ===
Gaupas jaktatferd er typisk for kattedyr. Den er en nattaktiv [[Smygjakt|smygjeger]] og sprinter, som bare unntaksvis beveger seg i åpent lende. Tidligere trodde man at gaupa la seg i bakhold når den jaktet, men nye studier har vist at dette ikke er tilfellet. Derimot ringer den inn byttet og smyger seg så nær opp mot det som mulig, før den slår til i en kort sluttspurt. Gaupa er svært hurtig og meget effektiv på korte avstander. Sprang på opp mot sju meter har blitt målt.<ref name="NJFF2008Gaupe" /> De viktigste sansene er derfor syn og hørsel. To av tre vellykkede angrep avsluttes etter cirka 20 og 30 meter. Jaktsuksessen minsker i takt med avstanden og det er sjelden gaupa lykkes om den må forfølge byttet over mer enn 100 m. Større byttedyr kveles ved strupebitt, som stenger for byttets tilførsel av oksygen (kvelning). Mindre byttedyr drepes med nakkebitt.

Dietten består i hovedsak av [[hjortedyr|hjortevilt]], men den kan også nedlegge andre arter. I Sør-Skandinavia er [[rådyr]] det mest vanlige byttedyret, både om vinteren og om sommeren, mens den ofte tar [[Fjellrein#Tamrein_i_Norge|tamrein]] i nordområdene. Det hender også at gaupa tar kalv av [[elg]] og [[hjort]], samt [[rødrev]], [[hare]], [[sørhare]], [[mår]], [[Gnagere|smågnagere]], [[storfugl]], [[orrfugl]] og [[hønsefugler]] og ulike småfugler. Om den får anledning, tar også gaupa [[husdyr]], spesielt [[Tamsau|sau]] og til dels [[geit]]. I Norge antas den å ta flest sauer av  rovdyrene<ref>{{Kilde www |url=http://www.rovviltportalen.no/content/500039612/Gaupe-tar-mest-sau-av-rovdyrene |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-12-24 |arkiv-dato=2015-12-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151225061118/http://www.rovviltportalen.no/content/500039612/Gaupe-tar-mest-sau-av-rovdyrene |url-status=yes }}</ref>. Den kan også drepe [[tamkatt]]er<ref>http://www.ifinnmark.no/nyheter/katter-tatt-av-gaupe/s/1-30002-5307257#_ga=1.112127302.396436343.1408786027</ref>. Siden den foretrekker ferskt kjøtt, hamstrer den ikke, slik noen rovdyr kan gjøre. Det er kjent at (spesielt unge) hanngauper som dreper sau kan drepe flere dyr enn de trenger (såkalt ''overskuddsdreping'').

Gaupa vil normalt bli ved kadaveret til det er oppspist, om den ikke forstyrres. Det kan ta opptil sju dager. Mellom spisingen vil gaupa gjerne ligge i skjul og hvile, typisk med oversikt til byttet. Byttet dekkes gjerne løselig til mellom måltidene, med mose, løv, gress og snø eller lignende. Hunner med unger har gjerne et hierarkisk spisemønster, siden bare ett dyr spiser av gangen. Mora spiser først, deretter ungene etter tur.

I Norge blir det hvert år erstattet cirka {{formatnum:9000}} sauer, som om de var drept av gaupe. Det er imidlertid ikke dokumentert at gaupa står bak alle dødsfallene.<ref>Forskning.no: [http://www.forskning.no/artikler/2004/september/1096379048.56 Rovdyrangrep er mindre viktige] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2004/september/1096379048.56 |date=20051125224117 |df=iso }} Besøkt 20. juni 2009</ref>

=== Formering ===
[[Fil:Lynx cub poing.jpg|thumb|left|Gaupeunge{{Byline|Bernard Landgraf}}]]
Utenom paringstiden lever gaupa solitært. Arten parer seg vanligvis i tidsrommet januar-mars. Selve paringsleken varer normalt i to dager. I denne korte tiden gjør de to dyra alt sammen, inkludert det å jakte og å stelle med hverandre. Selve paringsakten foregår gjentatte ganger, men etter cirka to dager forlater hannen leken for å finne seg en ny paringspartner. Han kan ha flere paringspartnere hvert år. Hunnen har derimot gjerne kun en, selv om hun unntaksvis kan ha to. Som regel som følge av at to hanner har kjempet om retten til å pare seg med henne, og når den første beileren ble jaget.

Hunner kan bli kjønnsmodne alt i ett-årsalderen, men får sjelden det første kullet før i to- til fire-årsalderen. Etter en drektighetstid på cirka 70–74 dager føder hunnen en til tre unger, av og til fire, i mai eller tidlig juni. De nyfødte ungene veier omkring {{Nowrap|230–270 gram}} og er blinde og hjelpeløse i begynnelsen. De gjemmes bort i små huler eller sprekker i terrenget, ofte på vanskelig tilgjengelige steder, og dies av mora de første 2–3 månedene. I denne første tiden etter at ungene er født gjør mora jaktturer på opptil {{Nowrap|15 km}} fra ungenes gjemmested. Hun kan være borte fra ungene i opp mot 12–15 timer i strekk (opp mot 24 timer har blitt registrert), og jaktutbyttet bringes ikke tilbake til ungene. Ungene holder seg ved hiet til de kan følge med mora på jakt (fra fylte to måneder). 

I løpet av senvinteren (februar–mai) skilles gjerne ungene fra mora, og mange vandrer langt (i Norge er det registrert utvandring på mer enn 200 km, og i Sverige vandret hannen «Abbe» omkring 460 km målt i luftlinje<ref name="NJFF2008Gaupe" />) før de etablerer seg i et eget leveområde. Statistikk fra Norge viser at omkring halvparten av ungene dør i løpet av det første leveåret, men årsakene er i stor grad ukjente.

Mye oppmerksomhet har vært fokusert på dødelighet hos gaupe på grunn av kvotejakt. Resultater fra senere års forskning viser at gaupene også dør av andre årsaker. Den viktigste dødsårsaken, utenom kvotejakt, for radiomerkede gauper i Skandinavia er illegal jakt, men også møte med biler og [[skabb]] tar livet av gauper. Dødeligheten er størst blant yngre individer. Gaupa har imidlertid et relativt stort formeringspotensial. Bestanden kan øke med rundt 20 % årlig, avhengig av miljøforholdene.

== Fylogeni og underarter ==
[[Stamtre (evolusjon)|Fylogeni]]en under er i henhold til Johnson m.fl., 2006.<ref>Warren E. Johnson,, Eduardo Eizirik, Jill Pecon-Slattery, William J. Murphy, Agostinho Antunes, Emma Teeling, Stephen J. O'Brien. 2006-01-06. ''[http://dx.doi.org/10.1126/science.1122277 The Late Miocene Radiation of Modern Felidae: A Genetic Assessment]''. ''Science'', vol. '''311''' no. 5757 pp. 73-77. DOI: 10.1126/science.1122277. Besøkt 2013-10-12</ref> Den viser blant annet at gaupe og [[pantergaupe]] er søstertaxa.
{{Clade| style=line-height:85% | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;''[[ekte gauper|Lynx]]''&nbsp;&nbsp;&nbsp;
| 1 = {{Clade
  | 1 = &nbsp;''[[rødgaupe|Lynx rufus]]'' (rødgaupe)
  | 2 = {{Clade
    | 1 = &nbsp;''[[kanadisk gaupe|Lynx canadensis]]'' (kanadisk gaupe)
    | 2 = {{Clade
      | 1 = &nbsp;''Lynx lynx'' (gaupe)
      | 2 = &nbsp;''[[pantergaupe|Lynx pardinus]]'' (pantergaupe)
}}
}}
}}
}}
=== Anerkjente underarter ===
Rueness ''et al.'' (2014) deler gaupa inn i tre [[klade]]r (vestlig, sørlig og nordøstlig) og 13 [[haplogruppe]]r. Den vestlige bestanden består av seks haplogrupper, den sørlige av to, og den nordøstlige av fem.<ref name="Rueness ''et al.'' (2014)"/>

Det er imidlertid fortsatt uklart hvor mange [[underart]]er man kan regne. Nedenfor er de som anerkjennes i [[IUCNs rødliste]], inkludert underartens utbredelse.<ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2015)"/>
{{tre}}
* ''[[gauper|Lynx]]'', gaupeslekten
** ''[[gaupe|L. lynx]]'', gaupe
*** ''L. l. lynx'' ([[nominatform]]en er utbredt i [[Fennoskandia]], [[Baltikum]], [[Belarus]], [[Ukraina|Nord-Ukraina]], [[Russland|Vest-Russland]] og deler av [[Sibir]] øst til [[Jenisej]])
*** ''L. l. balcanicus'' ([[Balkan|Sørvest-Balkan]], inkludert [[Albania]], [[Nord-Makedonia]], [[Montenegro]], [[Kosovo]] og [[Hellas]])
*** ''L. l. carpathicus'' ([[Karpatene]] og [[Sentral-Europa]]) 
*** ''L. l. dinniki'' ([[Kaukasus]]fjellene, sør til [[Tyrkia]], [[Iran]] og [[Irak]]) 
*** ''L. l. isabellinus'' ([[Sentral-Asia]], inkludert [[Turkmenistan]], [[Afghanistan]], [[Pakistan]], [[Usbekistan]], [[Kasakhstan]], [[Kirgisistan]], [[Tadsjikistan]], [[Folkerepublikken Kina|Kina]], [[India]], [[Nepal]], og [[Bhutan]]) 
*** ''L. l. wrangeli'' ([[Sibir|Øst-Sibir]], øst for Jenisej)

=== Uavklarte underarter ===
Nedenfor er varianter som har blitt beskrevet, men som fortsatt er uavklarte med hensyn til sin status.<ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2015)"/>

* ''L. l. wardi'' ([[Altaj (fjellkjede)|Altaifjellene]])
* ''L. l. kozlovi'' ([[Mongolia|Nord-Mongolia]] og [[Sibir|Sør-Sibir]], fra Jenisej til [[Bajkalsjøen]])
* ''L. l. stroganovi'' ([[Amur]]regionen)

== Annet ==
Gaupa er ikke spesielt utsatt som art, men det finnes regionale trusler. Arten står oppført som ''[[livskraftig]]'' (LC) på [[IUCNs rødliste]]. Gaupa står oppført på [[CITES]] Appendix II, som omfatter truede arter der den internasjonale handelen må begrenses for å sikre artenes overlevelse. Arten er også beskyttet under [[Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder|Bernkonvensjonen, Appendix III]].

Totalbestanden har en stabil tendens, selv om tap av [[habitat]] truer eksistensgrunnlaget mange steder. I perioden 2002–2008 ble arten regnet som ''[[nær truet]]'' (NT), men dette ble endret med begrunnelse i artens store utbredelsesområde.

== Se også ==
* [[Scandlynx]], et norsk-svensk forskningsprosjekt.

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_48020">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/48020
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-03-01
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-03-01
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26449
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av gaupe ''Lynx lynx'' som EN for Norge
 | besøksdato = 2023-03-28
 | forfattere = Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
<ref name="Brainerd ''et al.'' (2008)">{{Kilde www|url = http://www.nina.no/Portals/0/leve%20med%20rovdyr/11130995.pdf|tittel = Jakt på Gaupe i Norge|besøksdato = 08.04.2015|forfattere = Scott Brainerd, Dagh Bakka, John Odden og John Linnell|dato = april 2008|forlag = Norsk institutt for naturforskning|arkiv-dato = 2013-10-13|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20131013205442/http://www.nina.no/Portals/0/leve%20med%20rovdyr/11130995.pdf|url-status = yes}}</ref>
<ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2000)">Breitenmoser, U., Breitenmoser-Wursten, C., Okarma, H., Kaphegyi, T., Kaphegyi-Wallman, U.and Muller, U.M. 2000. «Action Plan for the conservation of the Eurasian Lynx (''Lynx lynx'') in Europe. Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats.» Cat Specialist Group</ref>
<ref name="Brekke (2021)">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/gauper-i-troms-og-finnmark-er-de-kattedyra-i-verden-med-storst-leveomrade-1.15543154|tittel=Gauper i Troms og Finnmark er de kattedyra i verden med størst leveområde|besøksdato=2021-06-24|dato=2021-06-21|fornavn=Anja Ariel Tørnes|etternavn=Brekke|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
<ref name="Brøseth">Brøseth, H. & Odden, J. 2009. Minimum antall familiegrupper, be-standsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2009 NINA Rapport 493: 19 s.</ref>
<ref name="ChromosomesAtlas2006">Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. ''[https://books.google.no/books?id=o_RNmnNgEYcC&pg=PA448&lpg=PA448&dq=cat+chromosomes&source=bl&ots=j9J61BiOwE&sig=E4a6Ck8JL6iOiAE9D_13LSmgPe0&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj3zpbn6ezJAhXFWywKHTJ9Aaw4ChDoAQhcMAk#v=onepage&q=cat%20chromosomes&f=false Atlas of Mammalian Chromosomes]''. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21</ref>
<ref name="Falk & Torp (1992)">Hjamar Falk og Alf Torp: ''Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog'', Bjørn Ringstrøms Antikvariat, Faksimileutgave, 1992, ISBN 82-90520-16-6. Utkom første gang i 1903-06.</ref>
<ref name="IUCN">IUCN (2014-02-10). ''[http://www.iucnredlist.org/news/europes-big-five-selected Europe’s Big Five selected!]''</ref>
<ref name="Breitenmoser ''et al.'' (2015)">Breitenmoser, U., Breitenmoser-Würsten, C., Lanz, T., von Arx, M., Antonevich, A., Bao, W. & Avgan, B. 2015. ''Lynx lynx'' (errata version published in 2017). The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T12519A121707666. Downloaded on 28 November 2021</ref>
<ref name="Lynx UK Trust">[http://www.lynxuk.org/ Bringing back the Lynx to the British isles. Lynx UK Trust.] {{Wayback|url=http://www.lynxuk.org/ |date=20171120085908 }} Besøkt 2016-03-04</ref>
<ref name="LynxAlpine">Molinari-Jobin A, Marboutin E, Wölfl S, Wölfl M, Molinari P, Fasel M, Kos I, Blazic M, Breitenmoser-Würsten Ch, Fuxjäger Ch, Huber T, Izotok K, Breitenmoser U. 2010. [http://dx.doi.org/10.1017/S0030605309991013 Recovery of the Alpine lynx ''Lynx lynx'' metapopulation]. ''Oryx'' '''44'''(2):267-75. doi:10.1017/S0030605309991013. Besøkt 2013-10-12</ref>
<ref name="NJFF2008Gaupe">[http://www.nina.no/Portals/0/leve%20med%20rovdyr/11130995.pdf Scott Brainerd, Dagh Bakka, John Odden og John Linnell. 2008. ''Jakt på gaupe i Norge - Et informasjonshefte fra Norges Jeger- og Fiskerforbund og NIVA''. NJFF, NIVA og DN.] {{Wayback|url=http://www.nina.no/Portals/0/leve%20med%20rovdyr/11130995.pdf |date=20131013205442 }} Besøkt 2013-10-10</ref>
<ref name="NJFF2013Gaupe">John Odden og John Linnell (NINA), Hans Ole Solberg, Eivind Lurås, Roar Lundby og Siri Parmann (NJFF). 2013. ''[http://www.njff.no/portal/pls/portal/docs/1/74423047.PDF Jakt på gaupe i Norge - Et informasjonshefte fra Norges Jeger- og Fiskerforbund og NIVA] {{Wayback|url=http://www.njff.no/portal/pls/portal/docs/1/74423047.PDF |date=20131022214414 }}''. NJFF, NIVA og DN. Revidert utgave 2013. Besøkt 2013-10-12</ref>
<ref name="Nowell ''et al.'' (1996)">Nowell, K. and Jackson, P. (compilers and editors) 1996. «Wild Cats. Status Survey and Conservation Action Plan.» IUCN/SSC Cat Specialist Group. IUCN, Gland, Switzerland.</ref>
<ref name="Rueness ''et al.'' (2014)">Rueness, E. K., Naidenko, S., Trosik, P., and Stenseth, N. C. (2014). [http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0093675.g005 Large-scale genetic sturcturing of a widely distributed carnivore - The Eurasian Lynx (Lynx lynx)]. ''PLoS ONE'' '''9'''(4):1-11. doi:10.1371/journal.pone.0093675</ref>
<ref name="Wikenros ''et al.'' (2010)">Camilla Wikenros, Olof Liberg, Håkan Sand, Henrik Andrén. 2010. ''[http://skandulv.nina.no/Portals/skandulvny/Publikasjoner/FaktaSkog_03_2010.pdf Lodjur och varg - som katt og hund]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}''. FAKTA SKOG, Rön från Sveriges lantbruksuniversitet, Nr. 3, 2010. Besøkt 2014-11-23</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.rovdata.no/Gaupe.aspx Gaupe]; rovdata.no
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/gaupe/ Miljøstatus i Norge:Gaupe]
* [https://www.wwf.no/dyreleksikon/gaupe Dyreleksikon; Gaupe] wwf.no
* [http://www.rovviltportalen.no/content/1910/Gaupe Gaupe] {{Wayback|url=http://www.rovviltportalen.no/content/1910/Gaupe |date=20150423161703 }}; rovviltportalen.no
* [http://www.lcie.org/Large-carnivores/Eurasian-lynx Eurasian lynx]; lcie.org – Large Carnivore Initiative for Europe (LCIE), IUCN/SSC Specialist Group
* [http://forskning.no/rovdyr/2008/02/asosial-snikjeger-med-trugepoter Asosial snikjeger med trugepoter]; artikkel fra forskning.no, 22.4. 2003

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mindre kattedyr]]
[[Kategori:Eurasia]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr på norsk rødliste]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]