Redigerer Alkoholholdig drikke

{{omdirigering|Alkohol|andre betydninger|Alkoholer|og|Etanol}}
[[Fil:Red Wine Glas.jpg|miniatyr|Et glass rødvin.]]
'''Alkoholholdig drikke''' er drikkevarer som inneholder alkoholen [[etanol]] og som er fremstilt ved gjæring. I dagligtale kalles det ofte bare alkohol. Alkoholholdig drikke har vært laget siden de tidligste tider av menneskenes historie. Forskning viser at all bruk av alkohol er skadelig. Bruk av alkohol er en av de største risikofaktorene for tidlig død.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/beskrivelse-av-rapporten/oversikt-over-alkohol-i-norge-et-folkehelseperspektiv-pa-alkohol/|tittel=Oversikt over Alkohol i Norge: Et folkehelseperspektiv på alkohol|besøksdato=2022-09-09|fornavn=Publisert Oppdatert Skrevet av: Ingeborg Margrete|etternavn=Rossow|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet}}</ref> Av rusmiddellidelser i Norge er alkoholbrukslidelser de vanligste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/rusmiddellidelser/|tittel=Rusmiddellidelser|besøksdato=2022-09-09|fornavn=Publisert Oppdatert Skrevet av: Jørgen Gustav|etternavn=Bramness|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet}}</ref> 

== Bakgrunn ==
[[Øl]], [[vin]] og [[brennevin]] er ulike typer av alkoholholdig drikke. Alkoholholdige drikker fremstilles vanligvis ved at man lar [[saft]] eller andre råvarer stå og [[Fermentering|gjære]] (se - [[Forgjæring]]). Det kan også være mer kompliserte prosesser som inngår. Brennevin fremstilles ved destillering. Det er forbudt mange steder i verden å fremstille brennevin hjemme; det begrunnes vanligvis med at hjemmelaget sprit kan inneholde skadelige stoffer. 

Alkoholholdige drikker vil ha en viss euforiserende påvirkning på dem som drikker dem. I store mengder kan de føre til [[beruselse]]. Det å drikke seg beruset på alkohol, kalles i dagligtalen «fyll». På grunn av dette har bruk av alkoholholdige drikker vært årsak til adskillige debatter, og noen steder i verden er det forbud mot inntak av alkohol. Dersom alkoholinntaket blir for høyt er det vanlig å føle seg syk dagen derpå. På folkemunne kalles denne tilstanden gjerne [[bakrus]] eller [[fyllesyke]], og den er gjerne forbundet med [[hodepine]] og kanskje også [[kvalme]]. Offisielt kalles denne hodepinen [[utsatt alkoholpåført hodepine]], men på folkemunne omtales den ofte som [[kuppelhode]].

Forskning viser at all bruk av alkohol, selv i små mengder, er skadelig.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/alkohol-og-narkotika-ntb/global-studie-all-alkoholbruk-er-skadelig/1222818|tittel=Global studie: All alkoholbruk er skadelig|besøksdato=2020-05-12|forfattere=Frode Kvam|dato=2018-08-24|forlag=Forskning.no|sitat=– Det finnes ingen trygg alkoholgrense, sier forsker Max Griswold ved Institute for Health Metrics and Evaluation i Seattle i USA. Han leder studiens team på 500 eksperter og har undersøkt alkoholbruk i 195 land. Til tross for studier som viser at lett eller moderat alkoholinntak kan redusere risikoen for hjertesykdommer, viser den nye studien at all alkoholbruk utgjør en risiko.}}</ref>

== Typer ==
Navn på alkoholholdige drikker etter råvare:
{| class="wikitable"
|-
! Råvare
! Gjæringsprodukt
! Destillert produkt
|-
| [[Bygg (korn)|bygg]] || [[øl]]
| [[whisky]]
|-
| [[rug]] || [[rugøl]]
| [[rugwhisky]], [[vodka]]
|-
| [[mais]] || [[chicha]]
| [[bourbon (whisky)|bourbon]] whisky
|-
| [[hvete]] || [[hveteøl]]
| whisky, Korn (Tyskland), vodka
|-
| [[ris]] || [[sake]], [[sonti]], [[makkoli]], [[tuak]]
| [[shochu]] (Japan), [[soju]] (Korea), [[Huangjiu]] og [[Baijiu]] (Kina)
|-
| druer
| [[vin]] 
| [[brandy]], [[konjakk]]/[[armagnac]] (Frankrike), Branntwein (Tyskland), [[ouzo]] (Hellas/Midtøsten), [[raki]] (Balkan/Tyrkia/Midtøsten), [[pisco]] (Peru/Chile)
|-
| epler || [[sider]], 
| [[calvados]] (Frankrike), [[obstler]] (Tyskland), [[trebern]] (Østerrike), batzi (Sveits), [[applejack]] (USA),
|-
| pærer || [[perry]], pæresider
| pærebrandy
|-
| kirsebær || - || [[kirschwasser]] (Østerrike/Tyskland/Sveits)
|-
|kokosnøtter || - || [[Arak (brennevin)|arak]] (Asia)
|-
| [[sukkerrør]] eller [[melasse]]
| - || [[rom (brennevin)|rom]], [[cachaça]], [[guaro]], cane spirit (Sør-Afrika), arak (Indonesia), [[basi]] (Filippinene), [[pinga]] (Brasil)
|-
| [[agave]] || [[pulque]] || [[Tequila (brennevin)|tequila]], [[mezcal]]
|-
| plommer || plommevin || [[slivovitsj]] (Østerrike/Øst-Europa/Balkan), [[tuica]] (Romania), [[palinca]], rakia (Bulgaria), szilva (Ungarn)
|-
|dadler || - || arak (Asia/Nord-Afrika)
|-
|vannmeloner|| - || [[kislav]] (Russland)
|-
|[[Søterotslekta|ensian]] || - || enzian (Sveits)
|-
| [[pomace]] (drueskall)|| -
| [[grappa (brennevin)|grappa]] (Italia), [[trester]] (Tyskland), [[marc (brennevin)|marc]] (Frankrike), [[tsipouro]] (Hellas), [[komovica]] (Balkan), [[bagaceira]] (Portugal), [[zivania]] (Kypros)
|-
| honning || [[mjød]] || mjødbrandy/honningbrandy
|-
| poteter || - || [[vodka]] (Finland, Ukraina), [[akevitt]], [[brennivín]] (Island), [[poitín]] (Irland)
|-
| [[melk]] || [[kumiss]] || [[awein]] (Russland), [[skhou]] (Kaukasus)
|}

== Se også ==
* [[Langtidseffekter av alkohol]]
* [[Alkoholisme]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* [https://academic.oup.com/book/45328 ''Alcohol: No Ordinary Commodity: Research and public policy''], 3. utgave 2022

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
*[https://www.fhi.no/ml/alkohol/ Folkehelseinstituttets temaside om alkohol]
* [http://tidsskriftet.no/tema/alkoholhelse Artikler om Alkohol og helse i Tidsskrift for Den norske legeforening]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alkoholholdige drikker| ]]