Redigerer Velferdsstat

[[Fil:BloodPressure2.jpg|miniatyr|Helsetjenester er noe en kan forbinde med velferdsstaten]]
'''Velferdsstat''' ([[Tysk språk|ty]]. ''Wohlfahrtsstaat'') er betegnelsen på en [[stat]] som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til [[Utdanning|utdannelse]], [[trygd]]er ved [[sykdom]] eller [[fattigdom]] og [[Alderspensjon|pensjon]]. Hvor omfattende velferdsstaten er, varierer fra land til land men de fleste industrialiserte land kan sies å være velferdsstater i en eller annen form. En motsats til velferdsstaten er [[Nattvekterstat|nattvekterstaten.]]  

Enkelte hevder at velferdsstaten er et slags kompromiss mellom [[arbeiderbevegelsen]] og [[Kapital_(økonomi)|kapital]]eierne.<ref>[http://www.velferdsstaten.no/Tema/Velferdsstaten/?article_id=44696 Asbjørn Wahl: "Hva kan vi lære av den nordiske modellen?"] med referanse til [[Eric Hobsbawm]]</ref> Velferdsstaten blir av andre sett på som et resultat av at underprivilegerte grupper, da ofte grupper knyttet til [[arbeiderklassen]], mobiliserer sine politiske ressurser for å bedre sine levekår. Felles for begge påstander er at man med en velferdsstat søker å sikre en gitt sosial standard for alle borgerne. Politisk forbindes velferdsstaten ofte med [[sosialisme|sosialistiske]] eller [[sosialdemokratisk]]e partier, men varianter av velferdsstaten har eksistert under regimer med ulike ideologiske orienteringer.

En velferdsstat er ikke det samme som et velferdssamfunn. Et velferdssamfunn er et samfunn der de grunnleggende godene er fordelt på innbyggerne.<ref>[http://virksommeord.uib.no/taler?id=1004 "Et verdensomspennende velferdssamfunn"] {{Wayback|url=http://virksommeord.uib.no/taler?id=1004 |date=20080214054951 }} Tale 1. mai 2006 - [[Karl Eirik Schjøtt-Pedersen]]</ref> En velferdsstat er en stat der de statlige styresmaktene tar på seg ansvaret for at ingen forkommer på grunn av dårlig økonomi eller mangel på andre ressurser.<ref>{{Kilde www |url=http://www.idunn.no/ts/nsa/2007/01/velferdsstatens_forming_av_individers_livslop |tittel=Heidi Gautun: "Velferdsstatens forming av individers livsløp" Nordisk sosialt arbeid 01/2007 |besøksdato=2010-05-14 |arkiv-dato=2010-11-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101126192524/http://www.idunn.no/ts/nsa/2007/01/velferdsstatens_forming_av_individers_livslop |url-status=død }}</ref>

== Velferdsstatens historie==

Fattigdom har alltid vært et problem som [[samfunnet]] har måttet håndtere. Måten man har valgt å håndtere problemet har variert mellom kulturer og [[generasjon]]er. Fra de eldste tider har [[familien]] og slekten representert det viktigste sikkerhetsnettet for den enkelte og i noen tilfeller har denne plikten vært institusjonalisert gjennom lovverk. I [[Europa]] har også [[kristendom|kirken]] representert et sikkerhetsnettverk. Statsdannelsene i Europa medførte en overføring av dette ansvaret.

=== Fattiglovgiving ===

Fattiglovgivingen var den vanlige ordningen for sosiale nettverk før utviklingen av velferdsstaten. Fattiglovgivingen var basert på et system hvor staten finansierte støtteordninger for de fattige, ofte knyttet opp til andre ordninger som [[tukthus]] og [[tvangsarbeid]]shus. Det var flere problemer forbundet med lovene. De var som regel alltid lokalt organisert og kvaliteten i gjennomføringen var dermed knyttet opp til hvor en bodde. Videre var de basert på behovsprøving og mottakerne hadde som regel ingen klagemuligheter. Systemet ble derfor lite forutsigbart og tildels vilkårlig. 

=== Sosialforsikringsordninger ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R68588, Otto von Bismarck.jpg|miniatyr|Rikskansler Otto von Bismarck]]
[[fil:NHO Solhjell Isaksen.JPG|miniatyr|[[Bård Vegar Solhjell]] (SV) og [[Torbjørn Røe Isaksen]] (H) debatterer velferdsstatens framtid under NHOs Årskonferanse 2011.]]
Velferdsstaten oppstod i [[Tyskland]] på [[1880-tallet]], og var et resultat av [[Tysklands kanslere|rikskansler]] [[Otto von Bismarck]]s sosiallovgiving. Politikken var dels et resultat av at staten hadde konsolidert sine primære maktfunksjoner og dermed søkte nye områder for makt og dels at lederne søkte å demme opp for voksende sosial uro og det som ble opplevd som den sosialistiske trusselen. Sosialforsikringsordningene som da ble innført var ikke de første av sitt slag, men de skilte seg ut fra de foregående ved at de favnet større grupper og var [[Nasjon|nasjonale]]. Lovene var basert på forsikringsprinsippet hvilket innebar at de forsikrede, som regel arbeidere, hadde rett til inntektskompensasjon fra fond som de selv hadde bidratt til å bygge opp gjennom et liv i yrkesaktivitet. De grunnleggende trekkene ved strukturene som da ble etablert regnes for videreført i samtlige av de etterfølgende tyske regimer. Modellen ligger også til grunn for flere av de andre velferdsstatene på [[Europa|kontinentet]] og danner dermed basis for den kontinentale velferdsmodellen. I Tyskland går velferdsstaten under betegnelsen [[sosialstat]] (Sozialstaat).<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/handwoerterbuch-politisches-system/202107/sozialstaat|tittel=Sozialstaat {{!}} bpb|besøksdato=2018-08-25|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de}}</ref>

== Forskjellige typer velferdsstater == 
En ofte benyttet inndeling i velferdspolitikk er [[Gøsta Esping-Andersen]] [[typologi]] med sosialdemokratiske, liberale og konservative velferdsstater:<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-6/id2540981/sec3#KAP2-2|tittel=NOU 2017: 6|besøksdato=2017-03-06|forfattere=Barne- og likestillingsdepartementet|kapittel=2.2 Familie, stat og marked|dato=2017-03-01|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=|forlag=Regjeringen.no|sitat=}}</ref> 

{| class="wikitable"

|+ Esping-Andersen typologi
! Velferdsstatskategori !! Særtrekk !! Eksempler
|-
| Liberal velferdsstat || Vekt på markedets rolle i å sikre velferd. Sosiale ytelser begrenses med [[behovsprøving]] eller ved å gi beskjedne ytelser. || USA
|-
| Sosialdemokratisk velferdsstat || Vekt på likhetsprinsipp og generøse og universelle tjenester og ytelser. Skattesystem som omfordeler. Oppstått gjennom en blanding av [[liberalisme]] og [[sosialisme]] ved at politisk støtte for omfordeling ble sikret gjennom å inkludere [[middelklasse]]ns behov og interesser. Skattefinansierte velferdsordninger krevet en stor andel av befolkningen er i arbeid. En stor del av omsorgsarbeid regnet som en offentlig oppgave noe som krever høy yrkesaktivitet blant kvinner || Nordiske land
|-
| Konservativ velferdsstat || Ytelser er knyttet til rettigheter opptjent gjennom yrkesdeltakelse. [[Subsidiaritetsprinsippet]] bygger på at velferd skal ytes på det lavest mulige nivået. Familiepolitikken har vært basert på menn forsørger familien sin og mødre er hjemmeværende.{{Tr}} Offentlige omsorgstjenester for barn er beskjedne. || Tyskland 
([[Sosialstat]])
|}
 
== Velferdsstaters økonomiske grunnlag ==
En velferdsstat finansieres ved skatter og avgifter, da hovedsakelig over den generelle beskatningen selv om det finnes skatter som er mer spesifikke som medlemsavgifter og arbeidsgiveravgift til [[folketrygden]].

== Velferdsstatens utfordringer ==
Antall velferdsgoder omfanget av velferdsstaten har historisk sett økt. Som et resultat av dette har også kostnadene knyttet til velferdsstaten økt betydelig. Det oppstår stadig utfordringer omkring velferdssystemet ettersom det er arbeidstakere som primært betaler for de ytelsene som for eksempel barn, eldre, arbeidsledige, uføre mottar. Eksempler på utfordringer er [[eldrebølgen]], høy [[arbeidsledighet]] og høyt [[sykdom|sykefravær]].

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* [[Aksel Hatland|Hatland]], [[Stein Kuhnle|Kuhnle]], [[Tor Inge Romøren|Romøren]] (red.) ''Den Norske velferdsstaten'' (5. utgave) Gyldendal 2018 ISBN 978-82-05-50612-1

*{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter=[[Stein Kuhnle]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1983
  | artikkel=
  | tittel= Velferdsstatens utvikling : Norge i komparativt perspektiv
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=[[Universitetsforlaget]]
  | side=
  | isbn=8200065456
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071101093
 }}
* [[Gøsta Esping-Andersen]] ''The Three Worlds of Welfare Capitalism'' Princeton University Press, 1990 ISBN 9780069028573

== Se også ==

* [[Den norske velferdsstaten]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.velferdsstaten.no/ Aksjon for velferdsstaten]
* [https://web.archive.org/web/20160308030550/https://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/tema/velferdspolitikk.html?id=942%2F Regjeringens sider om velferdspolitikk]
===== Historie =====
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/mennesker/0920-velferd-i-middelalderen.html ''Velferd i middelalderen''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/artikler/1918-velferdsstat-en-politisk-begrepshistorie.html Velferdsstat - en politisk begrepshistorie], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politikk]]
[[Kategori:Politisk økonomi]]

[[ru:Социальное государство]]