Redigerer Tuberkulose

{{Infoboks sykdom
| Navn = Tuberkulose
| Bilde = Tuberculosis-x-ray-1.jpg
| Bildetekst = [[røntgen|Lungerøntgen]] av en pasient med tuberkulose
| DiseasesDB = 8515
| ICD10 = {{ICD10|A|15||a|15}}-{{ICD10|A|19||a|15}}
| ICD9 = {{ICD9|010}}-{{ICD9|018}}
| ICPC2 = A70
| OMIM = 607948
| MedlinePlus = 000077
| MedlinePlus_mult = <!--{{MedlinePlus2|000624}} -->
| eMedicineSubj = med
| eMedicineTopic = 2324
| eMedicine_mult = {{eMedicine2|emerg|618}} {{eMedicine2|radio|411}}
| MeshName = Tuberculosis
| MeshNumber = C01.252.410.040.552.846
}}
'''Tuberkulose''' ('''TB'''), tidligere kalt '''tæring''', er en [[sykdom]] som forårsakes av [[bakterie]]ne ''[[Mycobacterium tuberculosis]]'', ''Mycobacterium africanum'' eller ''[[Mycobacterium bovis]]''. Bakterien kan angripe en hvilken som helst del av kroppen, men den affiserer som regel [[lunge]]ne. Forskerne mener at smittestoffet beveget seg som en [[zoonose]] fra [[drøvtyggere]] til mennesker i [[egypt]]isk bondesteinalder. Spor av tuberkulose er funnet i [[skjelett]]er fra [[Nubia]] og Egypt fra ca. 3000 f.Kr.<ref>Bourke, J.B.: [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1034196/pdf/medhist00129-0055.pdf «The Palaeopathology of the Vertebral Column in Ancient Egypt and Nubia»] (PDF), s. 370</ref> Tuberkulosen var nådd til [[Danmark]] ca. 500 f.Kr. Bakterien som forårsaker sykdommen, ble oppdaget av [[Robert Koch]] i [[1882]].

TB var en fryktet sykdom som tok livet av mange mennesker. Rundt forrige århundreskifte tok den livet av {{formatnum:6000}}–{{formatnum:7000}} nordmenn årlig. I løpet av de seksti årene fra [[1895]] til [[1955]] kostet sykdommen en kvart million nordmenns liv. Før effektive medisiner ble utviklet, bestod behandlingen stort sett av [[sanatorium]]sopphold. I [[1940-årene]] oppdaget forskere de første av flere [[medisin]]er som kunne behandle TB. TB var derfor på vei til å forsvinne, men sykdommen har i det siste fått et oppsving igjen. I dag har rundt {{formatnum:400000}} mennesker i [[Norge]] vært smittet av tuberkulose. De fleste ble smittet før [[1950]].

1,7 milliarder mennesker er smittet på verdensbasis, og rundt to millioner mennesker dør hvert år.

TB sprer seg ved [[luftsmitte]] fra en person til en annen. Bakterien blir spredd til luften når en person med TB nyser eller hoster, og personer rundt puster inn luften. Dette kalles dråpesmitte. Den kan da sette seg i lungene til den som blir smittet og vokse opp der. Derfra kan bakterien via blodet vandre til andre deler av kroppen slik som [[nyre]]ne, [[ryggmarg]]en, [[sentralnervesystemet]] og [[hjerne]]n.

Folk med [[latent TB-infeksjon]] har ingen [[symptom]]er, og sprer heller ikke smitte så lenge sykdommen er latent. De får ofte positivt utslag på [[tuberkulintest]]. De kan forøvrig utvikle tuberkulose senere i livet, om de ikke får behandling.

I Norge ble tuberkulintestmetoden [[Pirquet-test|pirquet]] (pennesplitt-test) lenge brukt for å overvåke spredningen til bakterien, men denne ble i [[2004]] erstattet av [[Mantoux-prøve]]n, en metode som var mer vanlig brukt internasjonalt. Dette var noe omdiskutert, siden en del mener Pirquet-prøven er en bedre testmetode, men endringen letter klart sammenlikning av norske studier med studier fra andre land, og dette er derfor en av hovedårsakene til endringen. Det blir registrert ca. 250 nye tilfeller i året i Norge.<ref>[http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5799&MainArea_5661=5799:0:15,1904:1:0:0:::0:0&MainLeft_5799=5544:56120::1:5800:122:::0:0 Folkehelseinstituttet.no:Tuberkulose] {{Wayback|url=http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5799&MainArea_5661=5799%3A0%3A15%2C1904%3A1%3A0%3A0%3A%3A%3A0%3A0&MainLeft_5799=5544%3A56120%3A%3A1%3A5800%3A122%3A%3A%3A0%3A0|date=20110125110407}}</ref> I Norge var [[BCG-vaksine]] i 14-årsalder en del av vaksinasjonsprogrammet for alle barn fra 1947 til 2009. Fra sommeren 2009 inngår BCG-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet bare for barn med mor eller far fra land med høy forekomst av tuberkulose. Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose vaksineres vanligvis på barselavdelingen eller ved første besøk på helsestasjon.

== Historie ==
[[Fil:Mummy at British Museum.jpg|miniatyr|Spor av tuberkulose har blitt funnet i ryggraden hos egyptiske [[mumie]]r.]]

Tuberkulose har vært funnet hos mennesker siden forhistorisk tid. De tidligste utvetydige spor AV ''Mycobacterium tuberculosis'' var i levninger av en {{formatnum:17000}} år gammel [[bison]].<ref name=Rothschild_2001>{{Tidningsref|författare=Rothschild B, Martin L, Lev G, Bercovier H, Bar-Gal G, Greenblatt C, Donoghue H, Spigelman M, Brittain D|titel=Mycobacterium tuberculosis complex DNA from an extinct bison dated 17,000 years before the present|tidning=Clin Infect Dis|volym=33|nummer=3|sidor=305–311|datum=2001|pmid=11438894|doi=10.1086/321886}}</ref> Om tuberkulose har sitt opphav hos [[Bufe|buskap]] og blitt overført til mennesker, eller om de to tuberkuloseformene har en felles forfar hos en tidligere art, er ennå uklart.<ref name=Pearce-Duvet_2006>{{Tidningsref|författare=Pearce-Duvet J|titel=The origin of human pathogens: evaluating the role of agriculture and domestic animals in the evolution of human disease|tidning=Biol Rev Camb Philos Soc|volym=81|nummer=3|sidor=369–382|datum=2006|pmid=16672105|doi=10.1017/S1464793106007020}}</ref> Det er ikke desto mindre klarlagt at menneskets ''M. tuberculosis'' ikke stammer direkte fra buskapens ''M. bovis'', som tilsynelatende er utviklet relativt nylig.<ref name=Ernst>{{Tidningsref|författare=Ernst JD, Trevejo-Nuñez G, Banaiee N|titel=Genomics and the evolution, pathogenesis, and diagnosis of tuberculosis|tidning=J. Clin. Invest.|volym=117|nummer=7|sidor=1738–1745|datum=2007|month=juli|pmid=17607348|pmc=1904327|doi=10.1172/JCI31810}}</ref> Den [[Zoonose|zoonotiske]] formen av tuberkulose utgjør i dag bare 1,4 % av tuberkulosesmitten i verden, og knyttes til [[kveg]]hold i lavinntektsland.<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7027859/ Sarah Anne Luciano og Amira Roess: ''Human zoonotic tuberculosis and livestock exposure in low‐ and middle‐income countries'', 9. januar 2020]</ref>

Skjelettrester viser hvordan forhistoriske mennesker i [[neolittisk tid]] hadde tuberkulose,<ref name=Hershkovitz_2008>{{Tidningsref|författare=Hershkovitz I, Donoghue HD, Minnikin DE, Besra GS, Lee OY-C, et al.|titel=Detection and Molecular Characterization of 9000-Year-Old Mycobacterium tuberculosis from a Neolithic Settlement in the Eastern Mediterranean.|tidning=PLoS ONE|volym=3|nummer=10|sidor=e3426|datum=15. oktober 2008|doi=10.1371/journal.pone.0003426}}</ref> og spor av sykdommen har også blitt funnet i [[mumie]]rs [[ryggrad]] fra 3000-2400 f.Kr.<ref name=Zink_2003>{{Tidningsref|författare=Zink A, Sola C, Reischl U, Grabner W, Rastogi N, Wolf H, Nerlich A|titel=Characterization of Mycobacterium tuberculosis complex DNAs from Egyptian mummies by spoligotyping|tidning=J Clin Microbiol|volym=41|nummer=1|sidor=359–367|datum=2003|pmid=12517873|doi=10.1128/JCM.41.1.359-367.2003}}</ref> ''Phthisis'' er en gresk term for tuberkulose. [[Hippokrates]] identifiserte omkring 460 f.Kr. ''phthisis'' som den mest utbredde sykdommen på den tiden, nesten alltid dødelig, med feber og blodig hoste som symptomer.<ref>Hippocrates. [https://web.archive.org/web/20050211173218/http://classics.mit.edu/Hippocrates/aphorisms.mb.txt Aphorisms.] Besøkt 7. oktober 2006.</ref> Genetiske studier indikerer at tuberkulose fantes i Sydamerika for {{formatnum:2000}} år siden.<ref name=Konomi_2002>{{Tidningsref|författare=Konomi N, Lebwohl E, Mowbray K, Tattersall I, Zhang D|titel=Detection of mycobacterial DNA in Andean mummies|tidning=J Clin Microbiol|volym=40|nummer=12|sidor=4738–4740|datum=2002|pmid=12454182|doi=10.1128/JCM.40.12.4738-4740.2002}}</ref> I [[Sør-Amerika]] er de første sporene av tuberkulose koblet til [[Paracas]]kulturen i [[Andes]] (750 f.Kr–100 e.Kr.).<ref>[http://memorias.ioc.fiocruz.br/98sup/6psa.html "South America: Prehistoric Findings"]. ''Memorias do Instituto Oswaldo Cruz'', Vol. 98 (Suppl.I) januar 2003. Besøkt 2007-02-08.</ref> Under navnet «lungesott» var tuberkulose på rask fremmarsj i [[Norden]] sist på 1700-tallet, og [[Carl Bellman]] er blant de som skal blitt smittet.<ref>[https://tidsskriftet.no/2002/12/medisinsk-historie/bast-man-andas-skall-man-do-sykdomsbeskrivelser-i-carl-michael-Bellmans Are Brean: «Sykdomsbeskrivelser i Bellmans diktning», ''Tidsskrift Norsk Lægeforening'' 30/2002]</ref>

Før var tuberkulose en svært vanlig og dødelig sykdom også i vesten, der behandling fant sted på spesielle [[sanatorium|sanatorier]]. Tuberkulose er fortsatt et stort problem i Afrika og deler av Asia, og problemet forverres av at syke med [[aids]] lett rammes. I [[Baltikum]] og [[Russland]] er sykdommen også et stort problem ettersom motstandsdyktige bakterier der er svært vanlige. Tuberkulose spres av at ubehandlede syke hoster, eller gjennom annen nærkontakt.

=== Folketro ===
Før [[den industrielle revolusjon]] kunne tuberkulose iblant betraktes som en form for [[vampyr]]isme. Når et medlem av en familie døde av sykdommen, hadde andre i familien allerede blitt smittet, og visnet i sin tur sakte bort. Folk trodde at dette var fordi den opprinnelige syke sugde ut livskraften fra de andre. Dessuten fantes det likheter mellom tuberkulosesymptomene og tradisjonelle vampyrattributter. Tuberkuloseoffer har ofte røde oppsvulmede øyne (og er derfor overfølsomme for lys), blek hud, lav kroppsvarme, svakt hjerte og blodig hoste.<ref name=Sledzik_1994>{{Tidningsref|författare=Sledzik P, Bellantoni N|titel=Brief communication: bioarcheological and biocultural evidence for the New England vampire folk belief|tidning=Am J Phys Anthropol|volym=94|nummer=2|sidor=269–274|datum=1994|url=http://users.net1plus.com/vyrdolak/tableone.htm|pmid=8085617|doi=10.1002/ajpa.1330940210|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070109092915/http://users.net1plus.com/vyrdolak/tableone.htm|arkivdatum=2007-01-09}}</ref> Ifølge en annen [[folketro]] skyltes tuberkulose at man ble tvunget til å delta i [[alv]]ers nattlige [[rituale]]r og derfor visnet bort på grunn av søvnmangel. Denne troen var vanligst der man så en kobling mellom alver og de døde.<ref name="Briggs">Katharine Briggs, ''An Encyclopedia of Fairies'' "Consumption" (Pantheon Books, 1976) p. 80. ISBN 0-394-73467-X</ref> På samme måte, men ikke like vanlig, trodde noen at tuberkulose kunne skyldes at [[heks]]er brukte ofrene som ridedyr på natten, som igjen førte til søvnmangel.<ref name=Briggs/>

Tuberkulose ble romantisert på 1800-tallet. Mange trodde at tuberkulose forårsaket [[eufori]]ske følelser som ble kalt ''Spes phthisica'' eller «den tuberkulosesykes håp». Man trodde at tuberkulosesyke som var kunstnere, ble ansporet i sin [[kreativitet]], og at de syke rett før de døde, fikk et siste energikick som gjorde kvinner vakrere og menn mer kreative.<ref name="StudiesLiteraryImagination-Clark">Lawlor, Clark. "Transatlantic Consumptions: Disease, Fame and Literary Nationalism in the Davidson Sisters, Southey, and Poe". ''Studies in the Literary Imagination'', Fall 2003. Available at [http://findarticles.com/p/articles/mi_qa3822/is_200310/ai_n9310101 findarticles.com.]</ref> Tidlig på 1900-tallet trodde en del at tuberkulose ble forårsaket av [[onani]].<ref>Laumann, Edward O. (1994) [http://books.google.com/books?id=72AHO0rE2HoC&printsec=frontcover#PPA80,M1 The Social Organization of Sexuality: Sexual Practices in the United States] University of Chicago Press p 80, ISBN 0-226-47020-2</ref>

=== Studier og behandling ===
[[Fil:Tubi_-_1234,0186.jpg|miniatyr|Lysbehandling av tuberkulosepasienter i [[Kuopio]], Finland, 3. mars 1934.]]

Studiet av tuberkulose kan minst spores tilbake til [[Avicenna]] i 1020-årene. Han var den første legen som identifiserte lungetuberkulose som en smittsom sykdom,  og den første til å foreslå at tuberkulose kunne smitte gjennom kontakt med jord og vann.<ref>Y. A. Al-Sharrah (2003), "The Arab Tradition of Medical Education and its Relationship with the European Tradition", ''Prospects'' '''33''' (4), Springer.</ref><ref>George Sarton, ''Introduction to the History of Science''. <br />([[cf.]] Dr. A. Zahoor and Dr. Z. Haq (1997). [http://www.cyberistan.org/islamic/Introl1.html Quotations From Famous Historians of Science], Cyberistan.)</ref> Han utviklet metoden med [[karantene]] for å begrense spredningen av tuberkulose.<ref>David W. Tschanz, MSPH, PhD (August 2003). "Arab Roots of European Medicine", ''Heart Views'' '''4''' (2).</ref> I [[antikken]] ble behandlingen fokusert på de rammedes [[diett]]. [[Plinius den eldre]] beskrev flere metoder i sin ''Naturhistorie'': «Ulvelever i tynn vin, [[spekk]] fra en sugge som har levd på gress, eller kjøttet fra et hunn[[esel]] i [[buljong]]».<ref>Pliny the Elder, Natural History, quoted at {{Webbref|url=http://books.google.com/books?id=GO8tcTpgj-0C|titel=Roman Civilization|författare=Naphtali Lewis, Meyer Reinhold}}</ref>

I 1920-årene ble [[vaksinasjon]] mot tuberkulose innført ved hjelp av [[BCG-vaksine]]n. Også idag benyttes BCG i de land der sykdommen er endemisk, men nye vaksiner er under utvikling ettersom BCG er temmelig ineffektivt mot tuberkulose i luftveiene.

=== Tuberkulose i Norge ===
I Norge kom behandling og bekjempelse av tuberkulose i organiserte former fra 1890. [[Reknes Sanatorium]] ved [[Molde]] var i 1898 det første tuberkulosesanatoriet i landet. [[Harastølen|Luster Sanatorium (Harastølen)]] åpnet som det første statlige i 1902. Tonsåsen ([[Valdres]]), Granheim og Kornhaug ([[Gausdal]]) og Mesnalia ([[Lillehammer]]) var private sanatorium i drift omkring 1900. Alle sanatoria var basert på [[Hermann Brehmer]]s [[diett|dietetisk]]-hygieniske prinsipp der ro og konstant frisk luft samt næringsrik kost var det sentrale. Opphold på sanatoriene varte opp til omkring et halvt år, de som ikke lot seg behandle ble overført til såkalte pleiehjem. Det første pleiehjemmet for håpløst syke ble etablert på [[Grorud]] i 1904, på det meste var det omkring 130 slike hjem. I 1910 tok medisineren [[Klaus Hanssen]] (for øvrig en bror av [[Armauer Hansen]]) initiativ til å etablere [[Nationalforeningen mot tuberkulose|Nationalforeningen mot Tuberkelosen]], og ble selv foreningens første formann.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/b5dLBk|tittel=– Han var verdensberømt i Bergen|besøksdato=2024-02-05|dato=2019-10-10|språk=nb|verk=www.bt.no|forlag=Bergens Tidende|sitat=Tuberkulose var en sykdom som rammet både høy og lav. Klaus Hanssen fikk dette personlig nært, da hans første kone og flere i slekten døde av tæring. {{!}} I 1910 tok han initiativ til å danne «Nationalforeningen mot Tuberkelosen» og ble foreningens første formann. Over hele landet ble det stiftet lokalforeninger for å bekjempe sykdommen. Fortsatt huskes Klaus Hanssen som den virkelige pionéren i arbeidet mot tuberkulose i Norge.}}</ref>

Fra 1890 til 1960 døde omkring {{formatnum:250000}} av tuberkulose i Norge.<ref>[http://www.nettavisen.no/nyheter/tenaring-i-oslo-dd-etter-tuberkulose/8476262.html «Tenåring i Oslo død etter tuberkulose»], artikkel fra nettavisen.no 18. august 2014</ref> I 1927 fantes det {{formatnum:23000}} tuberkuløse i landet av disse var {{formatnum:12000}} smittefarlige. [[Norske kvinners sanitetsforening]] og [[Røde kors]] sto fra omkring 1890 sentralt i bekjempelsen av tuberkulosen.<ref>Skogheim, Dag: Tuberkulosen kjem attende. ''Dag og Tid'', 30. mai 2014.</ref> I 1928 ble [[Tubfrim]] opprettet for å skaffe penger til tuberkulosearbeid blant barn ved salg av brukte [[frimerke]]r.<ref>http://www.tubfrim.no/</ref>

På et møte i Bergen i 1889 vedtok den norske legeforening forholdsregler mot «Lungetæring og dermed beslægtede Sygdomme», kalt [[Tuberkuloseplakaten]], der det anbefales at gamle hus som hadde vært bebodd av flere tuberkulosepasienter, skulle nedvaskes, utrøykes og deretter stå tomme i minst ett år. En mann i [[Selje (kommune)|Selje]] fikk i 1911 innvilget kr 445 av fylkestinget for å brenne ned huset sitt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/i/41blgo|tittel=Fiskeren mistet konen og fem sønner|besøksdato=2024-02-05|dato=2021-01-10|språk=nb|verk=www.bt.no|sitat=To små brev forteller hvordan livet var da tuberkulosen herjet i Sunnhordland. Fiskeren vil brenne sitt eget hus i fortvilelse. (---) Sommeren 1930 fikk «Hrr Distriktslægen i Skånevik» to korte brev som gir et godt innblikk i hvordan livet kunne bli da tuberkulose var den store folkesykdom. (---) Det er imidlertid kjent fra Sogn og Fjordane at privatpersoner søkte fylkestinget om erstatning dersom de brente ned huset sitt på grunn av smittefrykt. En av dem, en mann fra Selje, fikk etter harde forhandlinger i fylkestinget i 1911, 445 kroner i erstatning for å brenne sitt hus.}}</ref>

Tuberkulose i familien kunne bety utestengelse fra både arbeid og sosialt samvær i årevis. Sommeren 1930 fikk distriktslegen i [[Skånevik]] brev fra en fisker (f. 1863) bosatt ved [[Sæbøvik]] på [[Halsnøy]] med bønn om økonomisk hjelp, så det ble mulig for ham å brenne ned huset sitt og bygge et nytt. Han hadde mistet både konen og de fem sønnene sine til tuberkulosen. Riktignok var han medeier i en fiskenot sammen med brødrene sine, men på grunn av smittefrykt hadde de ikke våget å la ham være med på fiske de siste 13 årene. Selv var han ikke smittet, men de fryktet smitte fra klærne hans. Derfor fikk han heller ikke besøk, og få våget å ha noen videre kontakt med ham. Den nest yngste sønnen var blitt innlagt på Ekely tuberkulosehjem på [[Valen]],<ref>{{kilde www|url=http://valestiftinga.no/ekely.html|tittel=«Ekely» ... Frå tuberkeloseheim til psykiatrisk pleie|utgiver=Valestiftinga|besøksdato=2022-06-03|språk=nn}}</ref> og den yngste satt i [[fosterhjem]] hos slektninger for å skape avstand til smitten, men det var for sent; begge døde. Antagelig fikk fiskeren innvilget søknaden sin. Han døde i 1936 som den siste av sin familie. Da var han fattigunderstøttet. Samme året var også datteren hans død, men ikke av tuberkulose. Etter henne har han stor etterslekt.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/41blgo/fiskeren-mistet-konen-og-fem-soenner Marianne Herfindal Johannessen: «Fiskeren mistet konen og fem sønner»], ''Bergens Tidende'' 9. januar 2021</ref>

== Symptomer ==
[[Fil:Pulmonary tuberculosis symptoms.png|miniatyr|Hovedsymptom på lungetuberkulose]]

Når sykdommen blir aktiv er 75&nbsp;prosent av tilfellene i [[lunge]]ne. Symptomene inkluderer brystsmerter, blodige hoste og langvarig hoste i mer enn tre uker. Systemiske symptomer er feber, frysninger, nattlige svettetokter, appetittmangel, vekttap, blekhet og ofte en kraftløshet og tendens til å lett bli utmattet.<ref name="WHO2004data">[[World Health Organization]] (WHO). [http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs104/en/index.html Tuberculosis Fact sheet N°104 – Global and regional incidence.] Mars 2006, hämtad 6. oktober 2006.</ref>

[[Fil:Extrapulmonary tuberculosis symptoms.png|miniatyr|venstre|Organer ut over lungene som oftest rammes]]

I de øvrige 25&nbsp;prosent setter infeksjonen seg andre steder enn i lungene og forårsaker andre former for tuberkulose, som med en samlebetegnelse kalles ekstrapulmonell tuberkulose.<ref>[http://www.aafp.org/afp/20051101/1761.html Extrapulmonary Tuberculosis: An Overview] MARJORIE P. GOLDEN, M.D., Yale University School of Medicine and Hospital of Saint Raphael, New Haven, Connecticut. HOLENARASIPUR R. VIKRAM, M.D., Mayo Clinic, Scottsdale, Arizona.</ref> Dette inntreffer oftere hos personer med svekket [[immunsystem]] og hos små barn. Organ som ofte rammes er:
* [[Sentralnervesystemet]] ([[meningitt]])
* [[Lymfesystemet]] ([[skrofulose|halsskrofulose]])
* Ben og ledd ([[Potts sykdom]])
* [[Kjønnsorgan|Forplantningsorganene]]

En spesielt alvorlig form for tuberkulose er '''miliar tuberkulose''', der sykdommen er utbredd i kroppen via blodomløpet.

Selv om ekstrapulmonær tuberkulose normalt ikke er smittsom, så kan den sameksistere med lungetuberkulose som ''er'' smittsom.<ref name=CDCcourse>[[Centers for Disease Control and Prevention]] (CDC), Division of Tuberculosis Elimination. [http://www.cdc.gov/nchstp/tb/pubs/corecurr/default.htm Core Curriculum on Tuberculosis: What the Clinician Should Know.] 4th edition (2000). Updated August 2003.</ref>

== Bakterier som forårsaker tuberkulose ==
[[Fil:Mycobacterium tuberculosis.jpg|300px|miniatyr|Elektronmikroskopbilde av ''[[Mycobacterium tuberculosis]]'']]

Den primære årsaken til tuberkulose, ''[[Mycobacterium tuberculosis]]'' (MTB), er en [[aerob]] [[bakterie]] som deler seg hver 16. til 20. time, en meget langsom delingstakt sammenlignet med mange andre bakterier, som ofte deler seg en gang i timen eller mer.<ref name=Cox_2004>{{Tidningsref|författare=Cox R|titel=Quantitative relationships for specific growth rates and macromolecular compositions of ''Mycobacterium tuberculosis'', ''Streptomyces coelicolor'' A3(2) and ''Escherichia coli'' B/r: an integrative theoretical approach|tidning=Microbiology|volym=150|nummer=Pt 5|sidor=1413–1426|datum=2004|url=http://mic.sgmjournals.org/cgi/content/full/150/5/1413?view=long&pmid=15133103#R35|pmid=15133103|doi=10.1099/mic.0.26560-0}}</ref>

Ettersom MTB har en cellevegg, men mangler [[fosfolipid]]er i sin ytre [[cellemembran]] klassifiseres den som [[grampositiv]]. [[Gramfarging]] fungerer riktignok dårlig på MTB, enten farges den bare svakt, eller så holder den ikke på fargen.<ref name=Madison_2001>{{Tidningsref|författare=Madison B|titel=Application of stains in clinical microbiology|tidning=Biotech Histochem|volym=76|nummer=3|sidor=119–125|datum=2001|pmid=11475314|doi=10.1080/714028138}}</ref>

MTB er en liten stavformet [[Basiller|basill]] som kan motstå svake [[desinfeksjon]]smidler og overleve som tørre [[Spore (formering)|sporer]] i flere uker. I naturen kan bakterien bare vokse inne i celler, men det går an å dyrke den i laboratorium.<ref name=Parish_1999>{{Tidningsref|författare=Parish T, Stoker N|titel=Mycobacteria: bugs and bugbears (two steps forward and one step back)|tidning=Mol Biotechnol|volym=13|nummer=3|sidor=191–200|datum=1999|pmid=10934532|doi=10.1385/MB:13:3:191}}</ref>

MTB kan identifiseres i mikroskop ved hjelp av [[histologi]]sk farging av opphostet slim. Ettersom MTB beholder visse farger etter syrebehandling klassifiseres den som en syrefast bakterie.<ref name="Madison_2001"/><ref name="Robbins">Kumar, Vinay; Abbas, Abul K.; Fausto, Nelson; & Mitchell, Richard N. (2007). ''Robbins Basic Pathology'' (8th ed.). Saunders Elsevier. ss. 516–522 ISBN 978-1-4160-2973-1</ref> Den vanligste syrefaste fargeteknikken, Ziehl-Neelsen, farger MTB klarrød, slik at den tydelig vises mot en blå bakgrunn. Andre måter å visualisere den på inkluderer auramin-rhodamin-farging og fluorescent [[mikroskopi]].

Flere nære slektninger til ''M. tuberculosis'' kan også forårsake tuberkulose

* ''[[Mycobacterium bovis|M. bovis]]'',
* ''M. africanum''
* ''M. microti''.

''M. africanum'' er ikke spesielt vanlig i verden, men i deler av Afrika står den for en betydelig andel av tuberkulosetilfellene.<ref>{{Tidningsref|författare=Niemann S, Rüsch-Gerdes S, Joloba ML, ''et al''|titel=Mycobacterium africanum subtype II is associated with two distinct genotypes and is a major cause of human tuberculosis in Kampala, Uganda|tidning=J. Clin. Microbiol.|volym=40|nummer=9|sidor=3398–3405|datum=2002|month=September|pmid=12202584|pmc=130701|url=http://jcm.asm.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=12202584|doi=10.1128/JCM.40.9.3398-3405.2002}}{{Død lenke|dato=mars 2022|bot=InternetArchiveBot}}</ref><ref>{{Tidningsref|författare=Niobe-Eyangoh SN, Kuaban C, Sorlin P, ''et al''|titel=Genetic biodiversity of Mycobacterium tuberculosis complex strains from patients with pulmonary tuberculosis in Cameroon|tidning=J. Clin. Microbiol.|volym=41|nummer=6|sidor=2547–2553|datum=2003|month=June|pmid=12791879|pmc=156567|url=http://jcm.asm.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=12791879|doi=10.1128/JCM.41.6.2547-2553.2003}}{{Død lenke|dato=mars 2022|bot=InternetArchiveBot}}</ref>

''[[Mycobacterium bovis|M. bovis]]'' er som navnet tilsier først og fremst forbundet med tuberkulosesmitte hos [[tamfe]], og var tidligere vanlig også hos mennesker som ble smittet via blant annet infisert melk. [[Pasteurisering]] av melk har stort sett eliminert denne smittekilden, iallfall i i-land.<ref>{{Tidningsref|författare=Thoen C, Lobue P, de Kantor I|titel=The importance of Mycobacterium bovis as a zoonosis|tidning=Vet. Microbiol.|volym=112|nummer=2–4|sidor=339–345|datum=2006|month=februar|pmid=16387455|doi=10.1016/j.vetmic.2005.11.047}}</ref>

''M. microti'' inntreffer mest hos mennesker med svekket [[immunsystem]], men det er mulig at dennes forekomst har blitt underrapportert.<ref name=Niemann_2000>{{Tidningsref|författare=Niemann S, Richter E, Dalügge-Tamm H, Schlesinger H, Graupner D, Königstein B, Gurath G, Greinert U, Rüsch-Gerdes S|titel=Two cases of ''Mycobacterium microti'' derived tuberculosis in HIV-negative immunocompetent patients|tidning=Emerg Infect Dis|volym=6|nummer=5|sidor=539–542|datum=2000|pmid=10998387}}</ref>

Andre kjente sykdomsfremkallende mykobakterier inkluderer ''[[Mycobacterium leprae]]'', ''Mycobacterium avium'' og ''Mycobacterium kansasii''. Som navnet tilsier så er ''M. leprae'' hovedårsaken til [[spedalskhet]] (lepra). De to andre forårsaker hverken tuberkulose eller spedalskhet, men de kan forårsake lungesykdommer som minner om tuberkulose.<ref name=ALA_1997>{{Tidningsref|titel=Diagnosis and treatment of disease caused by nontuberculous mycobacteria. This official statement of the American Thoracic Society was approved by the Board of Directors, March 1997.Medical Section of the American Lung Association|tidning=Am J Respir Crit Care Med|volym=156|nummer=2 Pt 2|sidor=S1–25|datum=1997|pmid=9279284}}</ref>

[[Fil:Mycobacterium phylogenetic tree.png|miniatyr|Slektstre for ''[[Mycobacterium]]''.]]

=== Evolusjon ===
Tuberkulose har en lang historie med samevolusjon med mennesket. Sykdommen har definitivt forekommet hos oss i tusener av år, og kanskje i millioner av år.<ref>{{Tidningsref|författare=Gutierrez MC, Brisse S, Brosch R, ''et al''|titel=Ancient origin and gene mosaicism of the progenitor of Mycobacterium tuberculosis|tidning=PLoS Pathog.|volym=1|nummer=1|sidor=e5|datum=2005|month=September|pmid=16201017|pmc=1238740|doi=10.1371/journal.ppat.0010005|url=http://www.plospathogens.org/article/info:doi/10.1371/journal.ppat.0010005}}</ref> De eldste menneskelige fossiler som viser spor av tuberkulose er {{formatnum:9000}} år gamle.<ref>{{Tidningsref|författare=Hershkovitz I, Donoghue HD, Minnikin DE, ''et al.''|titel=Detection and molecular characterization of 9000-year-old ''Mycobacterium tuberculosis'' from a neolithic settlement in the eastern mediterranean|tidning=PLoS ONE|volym=3|nummer=10|sidor=e3426|doi=10.1371/journal.pone.0003426|datum=2008}}</ref> Gjennom denne utviklingen har ''M. tuberculosis'' mistet et antall regioner i sitt [[genom]], såvel kodende som ikke-kodende [[DNA]]. Disse tapene kan anvendes for å skille ulike bakteriestammer. Ulike stammer av ''M. tuberculosis'' forekommer i ulike geografiske områder, så de genetiske forskjellene kan brukes for å spore opprinnelse og spredning av en bakteriestamme.<ref name=Rao_2005>{{Tidningsref|författare=Rao K, Kauser F, Srinivas S, Zanetti S, Sechi L, Ahmed N, Hasnain S|titel=Analysis of genomic downsizing on the basis of region-of-difference polymorphism profiling of Mycobacterium tuberculosis patient isolates reveals geographic partitioning|tidning=J Clin Microbiol|volym=43|nummer=12|sidor=5978–5982|datum=2005|pmid=16333085|doi=10.1128/JCM.43.12.5978-5982.2005}}</ref>

== Smitte ==
Når en som lider av aktiv lungetuberkulose hoster, nyser, prater eller spytter kastes det ut små dråper (0,5–5 [[µm]] i diameter) som kan spre smitte. Et eneste nys kan spre opp til {{formatnum:40000}} dråper.<ref name=Cole_1998>{{Tidningsref|författare=Cole E, Cook C|titel=Characterization of infectious aerosols in health care facilities: an aid to effective engineering controls and preventive strategies|tidning=Am J Infect Control|volym=26|nummer=4|sidor=453–464|datum=1998|pmid=9721404|doi=10.1016/S0196-6553(98)70046-X}}</ref> Hver dråpe kan infisere en annen person, ettersom dosen som er nødvendig for å starte en infeksjon er svært liten, å puste inn en eneste bakterie kan være nok til å bli smittet.<ref>{{Tidningsref|författare=Nicas M, Nazaroff WW, Hubbard A|titel=Toward understanding the risk of secondary airborne infection: emission of respirable pathogens|tidning=J Occup Environ Hyg|volym=2|nummer=3|sidor=143–154|datum=2005|pmid=15764538|doi=10.1080/15459620590918466}}</ref>

Personer med langvarig, frekvent eller intim kontakt med smittebærer løper spesielt høy risiko for å bli smittet, opp mot 22&nbsp;prosent risiko. En person med aktiv ubehandlet tuberkulose kan smitte 10–15 andre personer om året.<ref name="WHO2004data"/> Andre grupper som risikerer smitte er:<ref name=Griffith_1996>{{Tidningsref|författare=Griffith D, Kerr C|titel=Tuberculosis: disease of the past, disease of the present|tidning=J Perianesth Nurs|volym=11|nummer=4|sidor=240–245|datum=1996|pmid=8964016|doi=10.1016/S1089-9472(96)80023-2}}</ref>

* de som bor i områder der tuberkulose er vanlig forekommende,
* rusmiddelbrukere som injiserer under uhygieniske forhold
* de som bor eller arbeider i trange forhold, med lave inntekter og med utilstrekkelig tilgang til medisinsk pleie
* enkelte minoritetsbefolkninger
* barn av foreldre som tilhører høyrisikokategorier
* personer med nedsatt immunforsvar på grunn av [[aids]] eller immunhemmende legemidler
* helsepersonell som behandler pasienter i høyrisikokategorier

Bare personer med aktiv tuberkulose er smittsomme, ikke de som bærer en latent infeksjon.<ref name=Robbins/> Sannsynligheten for smitte avhenger av hvor mange smittsomme dråper den syke sprer omkring seg, hvor bra ventilasjonen er, hvor lang tid man blir utsatt for smitte, og hvor smittsom den aktuelle bakteriestammen er.<ref name=CDCcourse/> Smittekjeden kan derfor brytes ved å isolere pasienter med aktiv tuberkulose og gi dem effektiv [[antibiotika]]behandling. Etter to ukers behandling er pasienter normalt ikke lengre smittsomme, forutsatt at bakteriene ikke er [[antibiotikaresistens|antibiotikaresistente]]. Om man blir smittet tar det som regel tre til fire uker før man i sin tur kan smitte andre.<ref>{{Webbref|url=http://www.mayoclinic.com/health/tuberculosis/DS00372/DSECTION=3|titel=Causes of Tuberculosis|hämtdatum=19. oktober 2007|datum=2006-12-21|utgivare=Mayo Clinic}}</ref>

Tuberkulosesmitte kan også spres gjennom kjøtt eller melk fra infiserte kyr.

== Sykdomsforløp ==
[[Fil:TB in sputum.png|miniatyr|300px|''[[Mycobacterium tuberculosis]]'' (rødfarget) i [[sputum]].]]

Omkring 90&nbsp;prosent av dem som er infisert med ''Mycobacterium tuberculosis'' får en [[asymptomatisk]] latent tuberkuloseinfeksjon, med bare 10&nbsp;prosent sannsynlighet for at den latente infeksjonen utvikles til aktiv tuberkulosesykdom.<ref name=Robbins/> Men for disse aktive tuberkulosetilfellene er dødeligheten mer enn 50&nbsp;prosent om de ikke behandles.<ref name=TDRreport>Onyebujoh, Phillip and Rook, Graham A. W. [http://www.who.int/tdr/dw/tb2004.htm World Health Organization Disease Watch: Focus: Tuberculosis.] Desember 2004. Besøkt 7. oktober 2006.</ref>

En tuberkuloseinfeksjon begynner når bakterien når [[Alveol|lungeblærene]], der den invaderer og formerer seg inne i endosomene hos [[alveol]]ære [[makrofag]]er.<ref name=Robbins/><ref name=Houben>{{Tidningsref|författare=Houben E, Nguyen L, Pieters J|titel=Interaction of pathogenic mycobacteria with the host immune system|tidning=Curr Opin Microbiol|volym=9|nummer=1|sidor=76–85|datum=2006|pmid=16406837|doi=10.1016/j.mib.2005.12.014}}</ref>. Det primære infeksjonspunktet i lungene kalles «Ghon-fokus», og ligger vanligvis enten i den øvre delen av nedre [[lunge]]lappen, eller i nedre delen av den øvre.<ref name=Robbins/> Bakteriene fanges opp av dendritiske celler, som ikke tillater dem å formere seg, selv om disse cellene kan transportere bakteriene til lokale mediastinale lymfenoder. Derfra kan bakteriene spre seg gjennom blodomløpet videre til andre vev og organer der sekundære infeksjoner kan utvikles. Vanlig steder for sekundærinfeksjon er andre deler av lungene (spesielt toppen av den øvre lungelappen), perifere lymfenoder, nyrer, hjerne, og skjelett.<ref name=Robbins/><ref name=Herrmann_2005>{{Tidningsref|författare=Herrmann J, Lagrange P|titel=Dendritic cells and Mycobacterium tuberculosis: which is the Trojan horse?|tidning=Pathol Biol (Paris)|volym=53|nummer=1|sidor=35–40|datum=2005|pmid=15620608}}</ref> Alle organer i kroppen kan rammes av sykdommen, men det skjer sjelden med [[hjerte]], [[muskler]], [[bukspyttkjertel]], og [[skjoldbruskkjertel]].<ref>{{Tidningsref|författare=Agarwal R, Malhotra P, Awasthi A, Kakkar N, Gupta D|url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?tool=pubmed&pubmedid=15857515|titel=Tuberculous dilated cardiomyopathy: an under-recognized entity?|tidning=BMC Infect Dis|volym=5|nummer=1|sidor=29|datum=2005|pmid=15857515|doi=10.1186/1471-2334-5-29}}</ref>

Tuberkulose klassifiseres som en granulomatøst inflammatorisk tilstand. [[Makrofag]]er, [[T-celle]]r, [[B-celle]]r og fibroblaster er blant de cellene som samles for å skape et [[granulom]], der [[Lymfocytter|lymfocyttene]] omringer de infiserte makrofagene. Granulomet hindrer ikke bare bakteriene fra å spres, det fremskaffer også et miljø der [[immunsystem]]ets celler kan kommunisere. Inne i granulomet utsondrer T-celler (CD4+) [[cytokin]]er som gamma-interferon, som aktiverer makrofager for å forstyrre bakteriene som de er infiserte av.<ref name=Kaufmann_2002>{{Tidningsref|författare=Kaufmann S|titel=Protection against tuberculosis: cytokines, T cells, and macrophages|tidning=Ann Rheum Dis|volym=61 Suppl 2|sidor=ii54–8|datum=2002|pmid=12379623}}</ref> T-celler (CD8+) kan også direkte drepe infiserte celler.<ref name=Houben/>

Det er viktig å notere at bakteriene ikke alltid elimineres i et granulom, de kan i stedet fakke i en hviletilstand, noe som resulterer i en latent infeksjon.<ref name=Robbins/> Et annet kjennetegn på granulom i tuberkulose er celledød ([[nekrose]]) inne i tuberklene. For øyet ser det døde materialet ut som myk hvit ost.<ref name=Grosset>{{Tidningsref|författare=Grosset J|titel=Mycobacterium tuberculosis in the extracellular compartment: an underestimated adversary|tidning=Antimicrob Agents Chemother|volym=47|nummer=3|sidor=833–836|datum=2003|pmid=12604509|doi=10.1128/AAC.47.3.833-836.2003}}</ref>

Om tuberkulosebakterier kommer ut i blodomløpet fra det skadede vevet kan de spre seg i kroppen og starte nye infeksjoner på mange steder, som alle viser seg som små hvite tuberkler i vevet. Dette er en svært alvorlig form av sykdommen som kalles ''miliartuberkulose''.
Pasienter med denne utbredte formen for tuberkulose har en dødelighet på 20&nbsp;prosent selv med intensiv behandling.<ref name=Kim_2003>{{Tidningsref|författare=Kim J, Park Y, Kim Y, Kang S, Shin J, Park I, Choi B|titel=Miliary tuberculosis and acute respiratory distress syndrome|tidning=Int J Tuberc Lung Dis|volym=7|nummer=4|sidor=359–364|datum=2003|pmid=12733492}}</ref>

Hos mange pasienter kan sykdommen gå frem og tilbake, slik at heling og fibrose balanserer vevskader og [[nekrose]].<ref name=Grosset/> Det infiserte vevet erstattes av arrvev og hulrom fylt med det hvite ostelignende nekrotiske materialet. Når sykdommen er aktiv åpnes en del av disse hulrommene mot luftkanalene ([[Bronkietreet|bronkiene]]) i lungene slik at materialet kan hostes opp. Det inneholder levende bakterier og kan derfor smitte omgivelsene. Behandling med riktig [[antibiotika]] dreper bakteriene og lar vevet leges. Men selv når sykdommen er helt kurert fins fortsatt arrvev igjen i det rammede området.<ref name=Grosset/>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Andreassen T. Legene og tuberkulosen. Faser og forutsetninger for tuberkuloseloven av 1900. Hovedfagsoppgave. Bergen: Universitetet i Bergen, 1997.
* Blom Ida:. Feberens ville rose. Tre omsorgssystemer i tuberkulosearbeidet 1900–1960. Bergen: Fagbokforlaget, 1998.
* Blom, Ida: Opplysningskampanjer i kampen mot tuberkulose frem til ca. 1940. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2002. http://tidsskriftet.no/article/471855
* {{Kilde bok|forfatter=Clausen, Roald|utgivelsesår=1989|tittel=Vefsn sanatorium 1915–1985|isbn=8290349149|utgivelsessted=Mosjøen|forlag=Stiftelsen Vefsn sanatorium|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121206078}}
* {{Kilde bok|forfatter=Hustad, Oddbjørn Rolf (1936–)|utgivelsesår=1995|tittel=Verandagutar: frå livet til verandagutane på Kysthospitaleet [sic] i Hagevik|isbn=8299369606|utgivelsessted=[Søre Neset]|forlag=O.R. Hustad|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031004056}}
* {{Kilde bok|forfatter=Melbostad, Erik|utgivelsesår=1989|tittel=Lungesykdommer|isbn=8200361470|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012122107052|side=154}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Dag Skogheim|Skogheim, Dag]] (1928–2015)|utgivelsesår=1988|tittel=Tæring|isbn=8210031406|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tiden|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092506016}}
* {{Kilde bok|forfatter=Skogheim, Dag (1928–)|utgivelsesår=1993|tittel=Gå foran, vis vei!: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke gjennom 50 år|isbn=8259012545|utgivelsessted=Oslo|forlag=Scanbok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007113000028}}
* Skogheim, Dag: ''Sanatorieliv – fra tuberkulosens kulturhistorie'', Tiden 2001 ISBN 82-10-04600-4
* {{Kilde bok|forfatter=Karlsen, Jan|utgivelsesår=1990|tittel=Tæring: historia om ein folkesjukdom|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208031}}
* Lund-Johansen F. Lyster sanatorium 2. november 1902–30. september 1958. En epoke i kampen mot lungetuberkulosen i Norge. Bergen: St. Jørgens Hospital, 1960.
* {{Kilde bok|forfatter=Tuft, Guri|utgivelsesår=1989|tittel=Epidemier før AIDS: farsottenes kulturhistorie|isbn=8202116511|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Cappelen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010805047|side=155}}
* {{Kilde bok|forfatter=Örnberg, Sune|utgivelsesår=1983|tittel=Stille liv|isbn=8205147302|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062006018}}
* {{Kilde bok|utgivelsesår=1996|tittel=Det er: tuberkulose – tæring – hjerte|utgivelsessted=Stavanger|forlag=Arbeidernes historielag i Rogaland|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102104122}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [http://www.fhi.no/artikler/?id=50435 Folkehelseinstituttet om tuberkulose]{{Død lenke}}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20131207213239/http://www.fn.no/Aktuelt/Kalender/Verdens-tuberkulosedag Verdens tuberkulosedag]
* {{Språkikon|no}} [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2002/09/04/tuberkulose/ Tuberkulose – oppslagsverket oVe], artikkel av Jorunn Dobbe, Bergen Byarkiv.
* {{Språkikon|no}} Dag Skogheim: [https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/zEyA4/da-tuberkulosen-herjet-norge «Da tuberkulosen herjet Norge»], kronikk i ''Aftenposten'' 22. mars 2005
* {{Språkikon|no}} May-Brith Ohman Nielsen: [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=117142 Digitalt fortalt: «Tuberkolosen i Kristiansand»], UiA og Vest-Agder-museet
* {{Språkikon|no}} [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/hus-og-hjem/1605-da-spytting-kunne-vaere-dodelig.html Da spytting kunne være dødelig], om bekjempelse av tuberkulose i Norge, artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* {{Språkikon|no}} Øverland, Birger: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062948097 Håndbok for tuberkuløse og i tuberkulosearbeidet interesserte]'' Den norske Nasjonalforeningen mot tuberkulosen, Oslo (1926)

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tuberkulose| ]]
[[Kategori:Bakterielle infeksjoner]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]