Redigerer Det kongelige slott

{{Infoboks arkitektur
| bilde = Slottet_i_Oslo_1.jpg
| sted = [[Oslo sentrum]]
| dato = 
| byline =
| byggeår = 1824–1849
| endringer = Totalrenovert i 1990-årene
| periode = [[Nyklassisismen]]
| arkitekt = [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]]
| teknikk = 
| materiale = 
| mål = Hovedfløyens lengde: 100,8 m, bredde: 24,1 m, høyde: 23 m. Sidefløyenes lengde: 40,7 m, bredde: 14,3 m, høyde: 16 m.
| tårn = 
| portal = 
| rom = 173
| dekor = 
| diverse = Norges konges hovedresidens siden 1905. Eies av den norske stat.
| kategori = Royal Palace, Oslo
}}
[[Fil:Karl Johans gate.jpg|thumb|Slottet ligger på en liten høyde i den vestre enden av Oslos paradegate [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]].]]
[[Fil:Slottet-interiør.jpg|thumb|Interiør fra Det kongelige slott i Oslo, 1898{{Byline|L. Szacinski/Oslo Museum}}]]
'''Det kongelige slott''' i [[Oslo]] er hovedresidens for [[Norges konge]], og symbolet på det  [[Arvefølgen til den norske tronen|norske monarkiet]]. Slottet fungerer som arbeidsplass for [[Det norske kongehuset|kongefamilien]], og er [[Harald V|kongen]] og [[Sonja av Norge|dronningens]] hjem. Det sto ferdig i 1849, og eies av den norske stat. 

Slottet er omgitt av [[Slottsparken]], som vender mot fire gater. På nordsiden ligger [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]], på vestsiden ligger [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]], som er adkomstveien for daglig trafikk til og fra Slottet, og på sørsiden ligger [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]], tidligere [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]]. Fra øst løper paradegaten [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]] rett mot Slottets hovedfasade og [[Slottsplassen]] og er den formelle adkomst til Slottet ved høytidelige anledninger.

Deler av slottet er åpent for publikum i sommermånedene. I [[2005]] ble det på grunn av jubileet for [[Unionsoppløsningen]] vist en spesialutstilling som tok for seg kong [[Haakon VII]]s, [[Maud av Norge|dronning Maud]]s og [[Olav V|kronprins Olavs]] første tid i Norge. Bygningen har tre etasjer og er oppført i pusset teglstein på en sokkel murt av huggen stein. Slottet har tre fløyer og er utformet i nyklassisistisk stil.<ref>https://snl.no/Slottet</ref> 

Slottet omtales som «'''Oslo slott'''» i protokollene fra [[Kongen i statsråd]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsradet-15.-september-2017/id2570729/|tittel=Offisielt frå statsrådet 15. september 2017|besøksdato=2017-10-13|forfattere=|dato=2017-09-15|fornavn=|etternavn=|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no|forlag=|sitat=}}</ref>

== Historie ==

=== Konstruksjon ===
Slottet ble reist for kong [[Karl III Johan]], men sto ikke helt ferdig før i [[1849]], under [[Oscar I]]. Før slottet sto ferdig bodde de [[Unionen mellom Sverige og Norge|svensk-norske]] kongelige i det staselige [[Paléet|Paleet]] når de besøkte [[Oslo|Christiania]]. Slottet ble tegnet av danskfødte [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]]. Man hadde startet planleggingen i [[1821]], og året etter la kongen selv frem en [[stortingsproposisjon]]. Kostnadene ble anslått til 150&nbsp;000 [[speciedaler]]. Dette ble finansiert gjennom salg av [[statsobligasjon]]er. Det ble i [[1823]] opprettet en Slottskommisjon, som fikk ansvaret for byggeprosessen.

Kongen ønsket selv at slottet skulle ligge på [[Bellevuehøyden]]. Området rundt var på denne tiden lite bebygget. Stortinget gav fullmakter til innkjøp av eiendommene, og i [[1824]] startet grunnarbeidene. Kronprins Oscar godkjente planene i [[1825]], og [[1. oktober]] samme år la Karl Johan ned grunnsteinen i det som ble fundamentet til alteret i [[Slottskapellet]]. 

Fra [[1827]] til [[1833]] sto arbeidet stille etter at mesteparten av Stortingets opprinnelige bevilgning hadde gått med til å planere Slottsplassen og bygge fundamenter. Stortinget avslo å gi tilleggsbevilgninger i 1827 og igjen i [[1830]] som en politisk demonstrasjon mot kongen. Linstow la i 1833 frem nye planer som reduserte prosjektet fra det H-formede anlegget som opprinnelig var tenkt, til bare midtpartiet i dette, men økte samtidig høyden fra to til tre etasjer. Stortinget samme år bevilget da de nødvendige midler til å gjenoppta arbeidet. Sommeren [[1836]] ble taket lagt, og interiørene ble fullført i [[1840-årene]]. Linstow hadde selv fått et stipendium for å reise til [[Danmark]] og [[Tyskland]] for å hente inspirasjon.

=== Residens for Bernadottene ===
Karl Johan døde i [[1844]], og da [[Oscar I]]s nærmeste familie var større, så man at det var behov for mer plass. Det ble derfor gitt en tilleggsbevilgning fra Stortinget for å utvide fløyene. Taket ble samtidig senket for å gi bygningen et mer verdig utseende, slik Linstow også hadde ønsket det. Foran hovedfasaden ble det bygget en monumental midt[[risalitt]] med [[tympanon]] båret av seks [[jonisk søyleorden|joniske]] søyler. Våren 1849 sto slottet helt ferdig. Hele kongefamilien var til stede ved den offisielle innvielsen [[26. juli]] samme år.

Linstow hadde opprinnelig planlagt Slottsplassen som en rektangulær paradeplass, men i 1848 foreslo slottsgartner [[Martin Mortensen]] et sirkelrundt bed med en diameter på 70 meter beplantet med busker og blomster midt på plassen, og dette ble gjennomført. I [[1875]] ble [[Brynjulf Bergslien]]s [[Karl Johan-monumentet|rytterstatue]] av Karl Johan oppsatt på Slottsplassen.

=== Permanent kongebolig ===
Fram til [[1905]] ble slottet bare brukt i korte perioder, når medlemmer av kongefamilien oppholdt seg i Kristiania. Med [[Haakon VII|Kong Haakon VII]] og [[Maud av Norge|dronning Mauds]] ankomst til Norge ble kongefamilien fastboende på slottet, og det trengtes derfor flere endringer. Det ble innredet ny kongeleilighet, og det ble innredet flere bad og toaletter. Senere har det vært en rekke oppussings- og vedlikeholdsarbeider av forskjellig omfang. Flere nye tradisjoner ble også introdusert, som at kongefamilien hver [[17. mai|grunnlovsdag]] siden [[17. mai]] [[1906]] har stått på slottsbalkongen for å hilse osloskolenes elever i barnetoget, som marsjerer over Slottsplassen. De eneste unntakene var i [[1910]], da kong [[Edward VII]], [[dronning Maud]]s far, ble begravet, i krigsårene [[1940]]&ndash;[[1945]], og under [[Koronaviruspandemien i 2019–2020]], da barnetoget av smittevernhensyn ble avlyst.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=183546&sek=26939|tittel=Gratulerer med dagen!|besøksdato=2020-05-22|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref> Det var også kong [[Haakon VII]] som startet tradisjonen med ukentlige møter med [[Norges statsråd]], en tradisjon som fortsatt praktiseres. Møtene finner alltid sted i statsrådssalen, hvor kongens [[Trone|tronstol]] er plassert.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=81520|tittel=Statsrådssalen|besøksdato=2017-11-07|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>  

Under [[andre verdenskrig]] og [[Norge under andre verdenskrig|tysk okkupasjon]] var kongefamilien i [[eksil]]. Slottet ble fra februar 1942 brukt som kontor for [[Vidkun Quisling]] og hans regjering, og det ble da kalt «Oslo Slott».

Det største arbeidet som har vært utført i nyere tid er totalrenoveringen i [[1990-årene]] etter at [[Harald V]] ble konge. Det var særlig det elektriske anlegget som man måtte gjøre noe med, da det ikke oppfylte moderne krav til brannsikkerhet. Kjøkken- og sanitærinstallasjonene var stort sett uendret siden [[1906]], noe man også måtte modernisere. Ettersom slottet eies av Staten, ble [[Statsbygg]] satt til å utføre arbeidene. Det skapte store overskrifter da det kom frem at budsjettet ble kraftig overskredet, og både kongefamilien og Statsbygg ble utsatt for kritikk i pressen.

== Dronning Sonjas Kunststall ==
[[Fil:Dronning Sonja KunstStall, Parkveien, Oslo, Norway 2017-07-30 b.jpg|miniatyr|Dronning Sonja KunstStall sett fra Parkveien]]
Sommeren 2017 ble slottets nyrestaurerte stallbygninger åpnet for publikum i form av [[Dronning Sonja KunstStall]]. KunstStallen vil være åpen for publikum store deler av året og fungere som et visningssted for kunst og kultur med utstillinger av gjenstander fra [[De kongelige samlinger]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=153246&sek=79786|tittel=Dronning Sonja KunstStall|besøksdato=2017-11-07|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>

== Kulturminne ==
Det kongelige slott er et [[kulturminne]] og har nummer [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=85500 85500] i [[Riksantikvaren]]s kulturminnebase.

== Adresse ==
Vegadressen siden [[2012]] er ''Slottsplassen 1''<ref>[http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/08/21/slottet-har-fatt-ny-adresse Slottet har fått ny adresse] {{Wayback|url=http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/08/21/slottet-har-fatt-ny-adresse |date=20120824011452 }} ABC Nyheter 21. august 2012</ref>. Den var fra [[2006]] [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]] 1, tidligere [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 1. Kongehuset og hoffet har eget postnummer, ''0010 Oslo.'' 

== Litteratur ==
* Kavli, Guthorm og Gunnar Hjelde: ''Slottet i Oslo – Historien om hovedstadens kongebolig'', Oslo 1973. 
* Risåsen, Geir Thomas (med fotograf Kjetil Rolseth): ''Det Kongelige Slott'', Oslo 2006. ISBN 978-82-7694-174-6
* Annegreth Dietze: Rapport om den historiske utviklingen av Slottsplassen i Oslo
* Høye, Nina: [https://web.archive.org/web/20150924062200/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203%20-%202011%20-%20web.pdf «Arkitekten Linstow og hans innsats i norsk bygningshistorie»] i ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'' nr.3-2011, s.2-17
* Isaksen, Trond Norén: [https://web.archive.org/web/20150712014715/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%202%20-%202011%20-%20web.pdf «Minner om et kongehus - Oscar IIs dynastiske utsmykkingsprogram»] i ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'' nr.2-2011, s.2-15
* Anne Selene: ''Residens Drammensveien 1'' ISBN 978-82-691867-2-7

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Det norske slott.jpg|Slottet opplyst på kvelden.
Fil:Oslo Royal Palace 1890.jpg|Slottet [[1890]]. Slottet stod ferdig i [[1849]] og ble bare brukt i perioder av unionskongene. Da [[Haakon VII av Norge|kong Haakon 7]] og [[Maud av Norge|dronning Maud]] ankom Norge [[25. november]] [[1905]], flyttet de inn i en bygning i delvis forfall
Fil:Det Kongelige Slott by night.jpg|Slottet sett fra Slottsplassen om kvelden{{Byline|Hans-Petter Fjeld}}
Fil:Karl III Johan statue.JPG|Rytterstatuen av Norges og Sveriges konge [[Karl XIV Johan]], utført av billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]] (1830-1898)
Fil:Dronningparken.JPG|[[Dronningparken]] bak Slottet 17. mai [[2002]] {{Byline|Kjetil Bjørnsrud}}
Fil:Slottet - vaktskifte 2.jpg|Vaktskifte ved [[Hans Majestet Kongens garde|Hans Majestet Kongens gardes]] foran Slottet.{{Byline|{{Byline|Bjørn Erik Pedersen|2007}}}}
Fil:Oslo-May-17th-2005.jpg|Fra feiringen av grunnlovsdagen [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] [[2005]]. Barnetoget i hovedstaden, som består av elever fra utvalgte skoler og korps fra kommunen, marsjerer over Slottsplassen der [[kongefamilien]] hilser fra Slottsbalkongen slik den har gjort hver vår siden [[1906]]
Fil:Slott noreg bak 1.jpg|Slottet sett fra baksiden{{Byline|Bjørn Erik Pedersen}}
Fil:Air slottsparken.jpg|Flyfoto av Slottet med Slottsparken sett fra baksiden (2015)
Fil:Palace after a snow night.jpg|Slottet en vinternatt
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.kongehuset.no/c27446/artikkel/vis.html?tid=27630 Kongehuset.no om Slottets historie]
* [http://www.kongehuset.no/c27448/seksjonstekst/vis.html?tid=27450 Kongehuset.no om Slottets mest kjente saler og rom]
* [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=slottet&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Nasjonalbibliotekets historiske fotografier av Slottet]
* [https://web.archive.org/web/20160304201712/http://tux1.aftenposten.no/kul_und/kultur/d73299.htm ''Aftenposten'': «Slottet er 150 år»]
* [https://web.archive.org/web/20050504054408/http://www.statsbygg.no/aapentrom/arkiv/nr1_2001/hovedsak.htm Statsbygg om renoveringen på Slottet]
* {{Kulturminne|85500}}
{{Portal|Oslo}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kongelige slott}}

[[Kategori:Byggverk i Oslo]]
[[Kategori:Oslo sentrum|Slott, Det Kongelige]]
[[Kategori:Slott i Norge|Kongelige]]
[[Kategori:Norske kongelige eiendommer]]
[[Kategori:Klassisisme]]
[[Kategori:1849 i Norge]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1849]]
[[Kategori:Kulturminner i Sentrum (Oslo)]]
[[Kategori:Bygninger tegnet av Hans Linstow]]
[[Kategori:Carl Berner]]
[[Kategori:Jørgen Berner]]