Redigerer Nina Karin Monsen

{{Infoboks biografi
| utdannelse = [[Mag. art.]] i [[filosofi]] (1969)
| venstre2=Sentrale verk
| høyre2=''[[Det kvinnelige menneske]]'', ''[[Jomfru, mor eller menneske?]]'', ''[[Det elskende menneske]]'', ''[[Det kjempende menneske]]'', ''[[Under godhetens synsvinkel]]'', ''[[Velferd uten ansikt]]'', ''[[Det innerste valget]]''
}}
'''Nina Karin Monsen''' (født 1943) er en norsk [[filosof]], [[forfatter]] og [[statsstipendiat]]. Monsen har både skrevet skjønnlitteratur og en rekke faglitterære bøker. Hennes tidlige arbeid lå innenfor [[logikk]] og [[feministisk filosofi]], men hun har siden konsentrert seg om [[moralfilosofi]] (etikk) og har fra begynnelsen av 1980-tallet vært en fremtredende representant for [[personalismen]] i Norge.<ref>http://snl.no/personalisme/filosofi</ref> 

Hun har vært en markant deltager i norsk offentlig debatt siden begynnelsen av 1970-tallet, først om feministiske og senere særlig om moralfilosofiske emner, og ble tildelt [[Fritt Ord-prisen]] for dette i 2009. Monsen har vært statsstipendiat siden 2004.

Monsen har tilkjennegitt et [[kristent]] livssyn, noe som har kommet til uttrykk gjennom deler av hennes forfatterskap og politiske synspunkt.<ref>{{Kilde www|url=https://bokelskere.no/bok/inn-i-virkeligheten-min-vei-fra-humanetikk-til-kristen-tro/275476/|tittel=Inn i virkeligheten - min vei fra humanetikk til kristen tro av Nina Karin Monsen|besøksdato=2020-12-18|verk=bokelskere.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.verdidebatt.no/innlegg/426201-nina-karin-monsen-stemmer-de-kristne|tittel=Nina Karin Monsen stemmer De Kristne|besøksdato=2020-12-18|forfattere=|dato=2013|språk=no|verk=www.verdidebatt.no|forlag=|sitat=Den kjente filosofen, Nina Karin Monsen, har bestemt seg for å stemme på partiet De Kristne, og anbefaler alle verdibevisste å gjøre det samme.}}</ref>

== Tidlig akademisk karriere ==

Monsen tok [[magistergrad]] i filosofi, i 1969, universitetet i Oslo, på en avhandling: En ekskursjon i konvensjonalistiske teorier (om logikk). Monsen var forskningsstipendiat [[NAVF]] 1971-1973 og universitetsstipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo i perioden 1973-1980. Hun underviste i ca. tolv år ved [[examen philosophicum]] ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim og ved andre steder.

Hennes doktorgradsavhandling om personalistisk språkfilosofi ble ikke antatt, men det ble heller ikke komiteens arbeid (1981).{{Trenger referanse}}<ref>Hun uttalte i desember 1979 at hun «har gjort ferdig en større avhandling», VG 1. desember 1979, s.50.</ref> UiO bestemte at hun skulle få ny komité og kunne levere inn på nytt etter et halvt år. Denne retten benyttet hun seg ikke av.{{Trenger referanse}} Hun gjorde avhandlingens første del om til boken Det elskede menneske, person og etikk, 1987, avhandlingens andre del ble boken Det kjempende menneske, makt og etikk, 1992, og tredje del ble til boken Det innerste valget, språk, tanke, mening, 2007.  

Monsen deltok i to år i redaksjonen for ''Norges Kulturhistorie'' (utgitt 1979-1981), men trakk seg «grunn av meningsforskjell om kvinnestoffets plass i deler av verket, men står oppført som medredaktør for alle åtte bind.»<ref>«Krangel om kvinnestoff», VG 1. desember 1979, s.50.</ref> Til VG uttalte hun at deltok i redaksjonen som feminist. Ved lanseringen av verket sa forelegger William Nygaard om Monsen bidrag «Uten hennes innsats hadde kvinnestoffet ikke fått den tyngden i verket som det har fått».<ref>«Aschehoug fullfører kulturløft», VG 14. oktober 1981 s. 39</ref>

== Nyfeminist ==
Monsen var blant grunnleggerne av [[nyfeministbevegelsen]] i 1970.<ref>[https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-3796 «Blid, men beinhard»] {{Wayback|url=https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-3796|date=20060710204915}} på Kampdager.no, 3. november 2006</ref> Bevegelsen la vekt på behovet for selvbestemt abort, likestilling og likeverd. I 1975 ga hun ut en bok om feministisk filosofi, ''[[Det kvinnelige menneske]].''

Monsen kom senere til å distansere seg fra det hun anså som [[Dogmatiske spørsmål|dogmatisme]] innen den feministiske bevegelsen, noe som kommer til uttrykk i boken ''Jomfru, mor eller menneske?'' (1984).

== Virksomhet ==
Monsen skriver innenfor [[personalismen]], en filosofisk skoleretning som fikk vind i seilene fra [[1930-årene]] av, først i [[Frankrike]]. Den bygger på personbegrepet, [[menneskeverd]]et og kjærlighetens avgjørende betydning for tenkningen. «Personen er alle verdiers kilde».{{tr}}

Hun er [[statsstipendiat]] fra [[2004]]. Ved bekjentgjørelsen i [[2003]] ble det fremhevet at hun var aktiv i den norske offentlige debatt innenfor et bredt spekter av temaer der [[livssyn]], [[etikk]], [[kjønnsroller]] og [[menneskerettigheter]] stod sentralt.{{tr}} 

Monsen har skrevet en rekke kronikker og avisartikler siden 1970. Hun var fast skribent i [[Aftenposten]] i ca. ti år og har skrevet flere hundre [[kronikk]]er og artikler, i all hovedsak om moralfilosofiske emner. Hun har holdt over 600 foredrag. Hun sitter i representantskapet for avisen [[Vårt Land]] og var medlem av [[Venstre]]s prinsipprogramkomité i 2006. 

=== Motstand mot nedleggelse av det kristne/tradisjonelle ekteskap og planlagte farløse barn. ===
[[Fil:Nina Karin Monsen.JPG|thumb|Nina Karin Monsen taler ved utdelingen av Fritt Ord-prisen i 2009 {{Byline|Alejandro Decap}}]]
Monsen har markert seg som en sterk motstander både av utvikling i retning av å endre [[ekteskap]]sbegrepet fra heterofilt samliv, fullbyrdet samleie mellom en mann og en kvinne, felles barn i en forpliktende vielse, basert på troskap og monogami, til homoseksuell praksis, planlagt tap av far for barn, med donorfar, og lesbisk mors kjæreste som medmor, fars juridiske erstatning. Hun argumenterer i tråd med FNs barnekonvensjon, art. 7. Hun hevder at barn trenger sin mor og far og mener det er både et overgrep mot barn og avhumanisering av samfunnet å planlegge farløse barn ved bruk av medisinsk teknologi og lovgivningen. (Barneloven 2009, § 4a). Ifølge Monsen er dette en fremmedgjøring, man ser barna som ting. Monsen mener dette åpner for en utvikling i [[rasehygiene|rasehygienisk]] retning, med utvelgelse av perfekte donorer for sæd i et globalt barnemarked og internasjonale sædbanker. Surrogati er forbudt i Norge, og er foreløpig ikke nevnt i ekteskapsloven av 2009. Det er heller ikke eggdonasjon. Monsen argumenterer for et tradisjonelt familiesyn, en familie består av to voksne, [[mor]], [[far]] og felles [[barn]]. Kunstig befruktning har forøvrig vært i bruk for gifte kvinner, hvis menn har dårlig sædkvalitet, siden 1984. 

Hun har kritisert både innholdet og prosessen knyttet til innføringen av [[felles ekteskapslov]] i Norge. Monsen og hennes gruppe For Sant Ekteskap (FSE) krevde at ektepar som giftet seg før 1. januar 2009 skulle ha den samme rett som [[registrert partnerskap|registrerte partnere]] til å samtykke og eventuelt «si nei» til å omfattes av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven som ble innført i Norge med virkning fra 1. januar 2009,  ettersom ekteskapsloven de giftet seg under i likhet med partnerskapsloven ble opphevet. Et gyldig ekteskap er basert på fri vilje, og eget samtykke. {{Tr}} <!-- bioteknologiloven gir ikke heterofile kvinner rett til barn uten noen far, så denne formuleringen er mer korrekt enn den forrige -->

Monsen og hennes mann, jusprofessor og familierettsekspert [[Helge Johan Thue]], samt tolv andre personer, blant dem forlagssjef i Luther Forlag [[Asle Dingstad]], gikk i 2009/2010 til rettssak mot staten for å få kunne beholde sitt gamle ekteskap i likhet med registrerte partnere, som kan forbli partnere også etter at partnerskapsloven ble opphevet. Gruppen med saksøkere bestod av syv ektepar som krevde «likebehandling» med registrerte partnere og retten til å samtykke, eventuelt si nei, til at den nye «kjønnsnøytrale» ekteskapsloven skulle gjelde for deres ekteskap.<ref>http://www.katolsk.no/broen/2009-1.pdf{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Gruppen uttalte at de ville ta saken videre internasjonalt dersom de ikke vant frem i norsk rettsvesen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/na-stevner-hun-staten-1.6668190|tittel=Nå stevner hun Staten|besøksdato=2020-12-19|dato=2009-06-24|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> De klaget saken inn til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg fordi de ikke fikk rett til å reise sak i Norge. Å stevne staten er en menneskerettighet. Men den danske dommeren som alene behandlet klagen, avviste saken.

Saken ble avvist både av [[Oslo tingrett]], [[Borgarting lagmannsrett]] og endelig av [[Høyesteretts ankeutvalg]] 2. juli 2010. I ankeutvalgets begrunnelse heter der i avsnitt (18) at
 
:«Kjernen i søksmålet synes å være at de ankende parter ikke ønsker at deres ekteskap skal være av samme karakter som likekjønnede ekteskap. Dette synes imidlertid å være et spørsmål om verdivalg og ikke et spørsmål som kan være gjenstand for rettslig prøving.»

Og videre fremholdt ankeutvalget i avsnitt (20):

:«Etter utvalgets oppfatning har de ankende parter kun en ideell interesse i å oppnå dom i henhold til påstanden. En slik dom vil ikke ha noen betydning for deres rettsstilling, idet saken bare gjelder det de ankende parter i prosesskrift for Høyesterett har angitt som «ekteskapets metafysiske dimensjon ». Ettersom en dom i de ankende parters favør ikke vil ha noen rettsvirkning for dem, er det etter utvalgets oppfatning klart at lovens vilkår for å fremme saken ikke er oppfylt.»

I mars 2009 utgav hun boken ''[[Kampen om ekteskapet og barnet]]'' om dette emnet.

== Priser ==

Monsen ble tildelt [[Fritt Ord-prisen]] for 2009 «for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt».<ref name="frittord">{{Kilde www
 |url            = http://www.fritt-ord.no/no/hjem/mer/nina_karin_monsen_far_fritt_ords_pris_for_2009/
 |tittel         = Nina Karin Monsen får Fritt Ords Pris for 2009
 |besøksdato    = 2009-04-26
 |utgivelsesdato = 2009-04-16
 |format         = Pressemelding
 |utgiver        = [[Fritt Ord]]
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/5gKUSewQK?url=http://www.fritt-ord.no/no/hjem/mer/nina_karin_monsen_far_fritt_ords_pris_for_2009/
 |arkivdato      = 2009-04-26
 |sitat          = 
 |url-status    = død 
}}</ref> Tildelingen førte til en lengre debatt i media, der både Monsen og Fritt Ord mottok både støtte og kritikk fra flere hold.

Monsen holdt Gordon Johnsons minneforelesning i 1993 og den første Karin Westman-Berg forelesning ved [[Uppsala universitet]] i 1984 og har mottatt ''Kjetterprisen'' fra Nyorienteringsbevegelsen.<ref>{{kilde www |url=http://www.humanisme.no/old/htm/invitasjon2002.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-04-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20041206023830/http://www.humanisme.no/old/htm/invitasjon2002.htm |arkivdato=2004-12-06 }}</ref>

Tidligere har hun blitt tildelt «[[nidpris]]er» som [[Hedningsamfunnet]]s ''Kristendummen''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kristendummen 2004|publikasjon=Fri Tanke|doi=|url=http://www.fritanke.no/upload/2005-/nr01/fri_tanke_0105.pdf|dato=januar 2005|forfattere=|forfatter=|via=|språk=|bind=|nummer=|side=19|sider=|isbn=|issn=|pmid=|sitat=|kommentar=|utgivelsesår=}}{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot}}</ref> og [[LLH Bergen og Hordaland]]s ''Forbedringsprisen''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.blikk.no/nyheter/sak.html?kat=1&id=18684|tittel=Homofrydpris til Sjømannskirken|besøksdato=27. april 2009|forfatter=Egil Mathisen|forfatter_url=|medforfattere=|utgivelsesdato=15. januar 2009|format=|verk=|utgiver=|sider=|språk=|doi=|arkiv_url=|arkivdato=|sitat=}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Publikasjoner ==
=== Sakprosa ===

* ''[[Det kvinnelige menneske]]'' ([[Aschehoug]], 1975)
* ''Jomfru, mor eller menneske?'' ([[Universitetsforlaget (1950–1999)|Universitetsforlaget]], 1984)
* ''[[Det elskende menneske|Det elskende menneske; person og etikk]]'' ([[Cappelen Forlag|Cappelen]], 1987), oversatt til svensk, serbokroatisk og engelsk (2021).
* ''Det kjempende menneske; maktens etikk'' (Cappelen, 1990)
* ''Velferd uten ansikt; en filosofisk analyse av velferdsstaten'' (Universitetsforlaget, 1998)
* ''Kunsten å tenke, en filosofisk metode til et bedre liv'' ([[Fagbokforlaget]], 2001)
* ''Den gode sirkel, en filosofi om helse og kjærlighet'' (Fagbokforlaget, 2002)
* ''Det sårbare menneske, en filosofi om skam, skyld og synd'' ([[Vigmostad & Bjørke]], 2004)
* ''Livstro. Lesetykker'' (Kom Forlag, 2005)
* ''Det innerste valget. Språk, tanke, mening'' (Vigmostad & Bjørke, 2007)
* ''[[Kampen om ekteskapet og barnet]]'' ([[Luther Forlag|Avenir]], 2009)
* ''Inn i virkeligheten, min vei fra humanetikk til kristen tro'' ([[Luther Forlag]], 2010)
* ''Sorg og lidenskap'' (Luther Forlag, 2013)
* ''Kampen om seksualiteten. Ytringsfrihet - hat - tankekontroll'' ([[Kolofon forlag]], 2016)

=== Skjønnlitteratur ===
* ''Kvinnepakten'', roman, Aschehoug 1977
* ''Jammersminne'', roman, [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]] 1980
* ''Dødt liv'', novellesamling, Eides forlag 1987
* ''Inntrengere'', roman, Cappelen 1989
* ''[[Under godhetens synsvinkel]]'', essays, Cappelen 1992
* ''Tvillingsjeler'', roman, Cappelen 1993 

I tillegg kommer en rekke artikler og bokkapitler.<ref>http://www.fagbokforlaget.no/ninakarinmonsen/boker.htm{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Hun har også skrevet en utredning for Kommunal- og arbeidsdepartementet om tradisjonelle muslimske kvinner og vestlige verdier.<ref>''Kultur eller kjønn? Motsetningsfylte verdier og politiske valg i relasjon til tradisjonsbundne, muslimske innvandrerkvinner, en filosofisk analyse''. Utredning utført for Kommunal – og arbeidsdepartementet 1996, stensil, utsolgt, se også [http://www.dep.no/filarkiv/243753/Oversikt_over_prosjekter_pa_oppdrag_fra_1990-dd.doc Oversikt over prosjekter på oppdrag fra 1990]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} ([[Microsoft Word|Word-dokument]])</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20090511154638/http://www.ninakarinmonsen.no/ Nina Karin Monsen]

{{Fritt Ord}}
{{Portal|Litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Monsen, Nina Karin}}
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Norske filosofer]]
[[Kategori:Moralfilosofer]]
[[Kategori:Logikere]]
[[Kategori:Personalistiske filosofer]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske essayister]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Norske aktivister]]
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]