Redigerer Bernhard Getz

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over ordførere i Oslo|Oslos ordfører]] 
| fra = 1891
| til = 1892
| forgjenger = [[Karl Lous]]
| etterfølger = [[August Christian Baumann Bonnevie]]
| verv2 = Leder for [[Den Norske Nobelkomite]]
| periode2 = 1900–1901
| forgjenger2 = ingen 
| etterfølger2= [[Jørgen Løvland]]
}}
[[Fil:Bernhard Getz.jpg|thumb|upright|Byste på Getz' grav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo]]

'''Bernhard Getz''' (født [[21. mars]] [[1850]] i [[Strinda]] i [[Sør-Trøndelag]], død [[1. november]] [[1901]] i [[Kristiania]]) var [[Norge]]s første [[Norges riksadvokat|riksadvokat]] ([[1889]]). Bernhard Getz blir regnet som en av Norges fremste jurister og lovreformatorer.<ref name="snl getz" />

== Bakgrunn ==
Han var sønn av kjøpmann Anton Lauritz Getz og Anna Christine Jenssen. Han tok [[examen artium]] ved [[Trondheim katedralskole]] i [[1868]] som [[preseterist]]. Da han tok [[cand. jur.]]-eksamen i [[1873]] ble han innberettet til [[Kongen]], som den eneste jurist ved siden av [[Claus Winter Hjelm]] i 1823 og [[Anton Martin Schweigaard]] i 1831.<ref name="Vogt1950" /> Bernhard Getz var gift med Johanne Christine Fredrikke Berg (1855‐1924). De fikk syv barn, blant andre oberst [[Ole Berg Getz]] og politiker og høyesterettsadvokat [[Eyvind Getz]].

== Karriere ==
Etter et år som [[byfogd]] i [[Fredrikstad]] i [[1874]], reiste han i [[1875]] til utlandet med offentlig stipend. Han oppholdt seg for det meste i [[Leipzig]] for å studere strafferett og straffeprosess. Da han vendte tilbake til Norge ble han i 1876 [[professor]] i lovkyndighet, før han fylte 26 år.

Han tok [[Doctor juris|den juridiske doktorgrad]] i [[1889]] ved [[Københavns Universitet]]. 

Fra 1885 ledet Getz komiteen som utarbeidet en ny straffeprosesslov (vedtatt av Stortinget i 1887), og en annen komité som forberedte en ny straffelov (vedtatt av Stortinget i 1902). Fra 1891 ledet han [[Civilproceslovkommisionen]] som utarbeidet [[tvistemålsloven]] av 1915.

I 1889 ble han landets første riksadvokat. Han hadde stillingen til sin død i 1901, men fungerte i realiteten bare i årene 1889–1891, da han i lengre tid var permittert for å utarbeide [[Almindelig borgerlig Straffelov]].

== Verv ==
=== Ordfører ===
Bernhard Getz ble aldri rikspolitiker, men han var i mange år medlem av [[Kristiania bystyre]] hvor han representerte [[Høyre]]. Fra 1884 var han medlem av formannskapet, i 1889 ble han viseordfører og i årene 1891–1892 var han ordfører i Kristiania. Getz hadde ellers en rekke private og offentlige verv.

=== Nobelkomiteen ===
Han var medlem av [[Den norske Nobelkomite]] fra [[7. august]] [[1897]] og dets første [[formann]] fra [[12. september]] [[1900]] og frem til han avgikk ved døden.

== Gate ==
Han har fått en liten gatestump i Oslo sentrum oppkalt etter seg, [[Bernhard Getz' gate (Oslo)|Bernhard Getz' gate]], hvor blant andre [[Frelsesarmeen]]s hovedkvarter, [[Kirkens Nødhjelp]] og [[Det norske Bibelselskap]] holder til.
En gate i Voldsminne i Trondheim er også oppkalt etter ham.

== Referanser ==
<references>
<ref name="snl getz">[http://nbl.snl.no/Bernhard_Getz Georg Fredrik Rieber-Mohn på SNL]</ref>
<ref name="Vogt1950">Vogt, Adler: Bernhard Getz, Oslo 1950. </ref>
</references>

==Litteratur==
* [[Francis Hagerup]]: «[[s:Bernhard Getz|Bernhard Getz]]», i ''Udvalgte mindre juridiske Afhandlinger''. Kristiania: Aschehoug, 1913

== Eksterne lenker ==
{{wikikilden forfatter}}
* [http://nbl.snl.no/Bernhard_Getz Utdypende artikkel på SNL]
* {{Nbsøk|Getz, B|bøker av}}

{{Den norske Nobelkomites medlemmer}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Getz, Bernhard}}
[[Kategori:Norske riksadvokater]]
[[Kategori:Nobelkomiteens ledere]]
[[Kategori:Ordførere i Oslo]]
[[Kategori:Høyre-politikere]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]