Redigerer Lillehammer-saken

'''Lillehammer-saken''' viser til drapet på en marokkansk kelner bosatt i Norge, [[Ahmed Bouchikhi]] ([[1943]]–[[1973]]), på [[Lillehammer]] den [[21. juli]] [[1973]], utført av agenter fra [[israel]]ske etterretningsorganisasjonen [[Mossad]]. Drapet ble i 2007 regnet som det til da mest alvorlige attentatet i norsk historie.<ref>NRK.no: [http://nrk.no/nyheter/1.4155591 ''Avverget terror i Oslo''] – «Drapet på marokkaneren Achmed Bouchiki på Lillehammer i 1973, som ble gjennomført av den israelske etterretningstjenesten Mossad, som del av ''[[Operasjon Guds vrede]]'', er regnet som det mest alvorlige attentatet i Norge.»</ref>

== Drapet ==
Mossad trodde at Bouchiki egentlig var [[Ali Hassan Salameh]], en av lederne av [[Svart september (organisasjon)|Svart september]], som hadde vært involvert i [[Münchenmassakren|München-massakren]] året før.

Bouchiki arbeidet da som servitør ved Skogli Badesanatorium. De israelske agentene holdt algireren Karim Benamane under oppsikt og fulgte etter da han reiste til Lillehammer. Benamane traff Bouchiki i svømmehallen i Lillehammer og møttes igjen dagen etter på en uterestaurant i Lillehammer mens flere agenter satt ved bordene rundt. Agentene så at Benamane ga Bouchiki noen papirer, det var trolig på dette tidspunktet agentene konkluderte med at Bouchiki planla terroraksjoner mot israelske mål i Norge eller Norden. Bouchiki ble skutt og drept mens han var på vei hjem fra kino sammen med sin gravide norske kone.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Norgesrevyen|etternavn=|fornavn=|utgiver=Faktum Forlag|år=1974|isbn=|utgivelsessted=|sider=300|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Arrestasjon og rettssak ==
To av Mossad-agentene ble arrestert neste dag, mens de brukte en fluktbil de tidligere hadde brukt, for å komme til lufthavnen.<ref name=":0" /> Etter deres arrestasjon ble deler av agentnettverket arrestert, og avslørende dokumenter og adresser til et nettverk av «trygge hus» ble funnet. ''[[Dagbladet]]'' avslørte få dager senere at den israelske ambassaden var involvert noe som førte til at [[Lars Korvalds regjering|Korvald-regjeringen]] utviste attache Yigal Eyal.<ref name=":0" /> Det var første gang et europeisk land utviste en israelsk diplomat.<ref>{{Kilde avis|tittel=Uttalelse fra UD i Israel bebudes|avis=[[Aftenposten]]|dato=1973-08-15|side=1 og 16}}</ref>

Av de muligens 15 Mossad-agentene som deltok (Michael Harari, Dan Ærbel, Ethel Marianne Gladnikoff, Abraham Gehmer alias Leslie Orbaum, [[Sylvia Rafael]] alias Patricia Lesley Roxburgh; Victor Zipstein alias Zwi Steinberg, Michael Dorf, Gustav Pistauer, Jean-Luc Sevenier, Jonathan Isaac Englesberg alias Jonathan Ingleby, «Tamara» alias «Tamar» alias «Marie», Rolf Baehr, Gerard Lafond, Raoul Cousin, Nora Heffner), ble seks pågrepet av norske myndigheter og fem dømt av [[Eidsivating lagmannsrett]] den 1. februar 1974; fire for delaktighet til drap. Zwi Steinberg ble frifunnet for drap, men dømt for andre forhold, og Dorf ble frifunnet for alle forhold. [[Mike Harari]], som var leder for aksjonen, klarte å flykte og er ikke blitt utlevert til Norge fra Israel.

Det er ikke klarlagt hvem som skjøt Bouchikhi, men det er på det rene at ingen av de domfelte var med på selve drapshandlingen eller var til stede på åstedet.

De fire som ble domfelt for drap anket til Høyesterett; alle fire over straffutmålingen; alle unntatt Ærbel også over lovanvendelsen. Påtalemyndigheten anket ikke, selv om straffene lå under aktors påstander og også under lovens minimumsstraffer.<ref name="mangeliv">Se Schjødt: ''Mange liv'' side 183. Lagmannsretten fant at de tiltaltes medvirkning til drapet kunne sies å ha vært av ringe betydning i forhold til hovedmennene. Straffeloven {{nowrap|§ 58}} får da anvendelse, slik at retten har adgang til å gå under den vanlige minimumsstraff for forsettlig drap.</ref>

Høyesterett forkastet ankene, men forlenget heller ikke straffene, noe Schjødt skriver han var bekymret for.<ref name="mangeliv"/> I kjennelsen uttales det: «De har handlet etter ordre og med oppgaver etter sine forutsetninger. Men det må på den annen side også gjøres aldeles klart at den norske stat ikke kan akseptere at slik virksomhet drives på norsk territorium. Ut fra dette syn må etter mitt skjønn lagmannsrettens straffutmålingsnivå anses som lempelig. Noen grunn til å senke det kan jeg ikke se.»<ref>[[Norsk Retstidende|Rt.]] 1974 s. 382. [https://rettspraksis.no/wiki/Rt-1974-382 Kjennelsen] hos rettspraksis.no.</ref>

=== De domfelte ===
* [[Ethel Marianne Gladnikoff]] 
*: Medvirkning til uaktsomt drap<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ansvaret for uaktsom medvirkning etter straffeloven|publikasjon=Kritisk juss|doi=10.18261/issn.2387-4546-2020-02-02|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2387-4546-2020-02-02|dato=2020-08-25|fornavn=Anders|etternavn=Løvlie|serie=2|språk=no|bind=46|sider=76–109|issn=0804-7375|besøksdato=2024-01-31|sitat=Lillehammer-saken inntatt i Rt. 1974 s. 382 kan tjene til illustrasjon. Saken gjaldt en likvidasjon som var planlagt over lang tid. Én av de tiltalte ble dømt for uaktsomt drap, ettersom hun ikke var fullt ut klar over aksjonens formål. Dersom aksjonen hadde blitt avverget på forsøksstadiet, ville det, uten aksept for ansvarsformen «uaktsom medvirkning til forsøk», vært utelukket med straff for denne personen.}}</ref> og ulovlig innsamling av opplysninger til fordel for fremmed stat, til en straff av fengsel i to år og seks måneder. Gladnikoff var ikke tilstede da drapet ble utført. Hun medvirket å samle inn opplysninger og forhindre at Bouchikhi unnslapp.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lovprinsippet i strafferetten: Noen refleksjoner|publikasjon=Jussens Venner|doi=10.18261/ISSN1504-3126-1983-10-01|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3126-1983-10-01|dato=desember 1983|fornavn=Helge|etternavn=Røstad|serie=10|språk=no|bind=18|sider=329–342|issn=0022-6971|besøksdato=2024-01-31|sitat=I Lillehajnmer-saken (Rt. 1974 s. 382) ble ett av gruppens medlemmer dømt for uaktsomt drap, selv om vedkommende ikke hadde vært med på den utøvende drapshandling. Vedkommende, gruppens svenske deltager, hadde ved sitt forhold ytet bidrag til fellesaksjonen – ved å skygge Bouchikhi, forhindre at han unnslapp slik at han ble tilgjengelig for dem som skulle ta livet av ham.}}</ref>
* [[Sylvia Rafael]] alias Patricia Lesley Roxburgh 
*: Medvirkning til forsettlig drap, ulovlig innsamling av opplysninger til fordel for fremmed stat og dokumentforfalskning, til en straff av fengsel i fem år og seks måneder.
* [[Abraham Gehmer]] alias Leslie Orbaum 
*: Medvirkning til forsettlig drap, ulovlig innsamling av opplysninger til fordel for fremmed stat og dokumentforfalskning, til en straff av fengsel i fem år og seks måneder.
* [[Dan Ærbel]]
*: Medvirkning til forsettlig drap og ulovlig innsamling av opplysninger til fordel for fremmed stat, til en straff av fengsel i fem år. 
* [[Zwi Steinberg]] (Zvika)
*: Frifunnet for drap, men domfelt for ulovlig innsamling av opplysninger til fordel for fremmed stat, til en straff av fengsel i ett år.

== Løslatelse og benådning ==
Dorf ble løslatt i og med frifinnelsen i lagmannsretten og forlot landet umiddelbart. Steinberg og Gladnikoff ble prøveløslatt etter å ha sonet halve straffen. Ærbel ble tilstått permisjon [[4. februar]] [[1975]] og umiddelbart ført ut av landet av sikkerhetsmessige grunner og ble benådet [[7. februar]] 1975. Gehmer og Rafael ble ført ut av landet av sikkerhetsmessige grunner [[21. mai]] 1975 og ble benådet [[23. mai]] 1975.

== Ansvar og erstatning ==
Israelske myndigheter har aldri offisielt erkjent at Israel sto bak drapet på Lillehammer i 1973. De israelske regjeringers politikk har vært å ikke kommentere forhold knyttet til landets hemmelige tjeneste. 
 
Norske myndigheter ble i begynnelsen av [[1994]] gjort oppmerksom på at enken etter Bouchikhi ikke hadde mottatt noen form for erstatning fra Norge eller noe annet land. Dette førte til norsk diplomatisk kontakt med Israel om spørsmålet. Arbeidet førte til at datteren og enken etter Bouchikhi fikk erstatning fra Israel i januar [[1996]]. I tillegg fikk Bouchikhis sønn fra et tidligere ekteskap en erstatning på {{formatnum: 118000 }} dollar.<ref>[[The New York Times]]: [http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9B02E6DA1639F93BA15752C0A960958260 World News Briefs;Israelis to Compensate Family of Slain Waiter] Published: January 28, 1996</ref>
 
De etterlatte søkte også om, og fikk, [[billighetserstatning]] fra norske myndigheter. Enken fikk {{formatnum: 150000 }} kroner og datteren {{formatnum: 100000 }} kroner i 1996. Ved utmålingen av erstatningene ble det blant annet lagt vekt på at medias fokusering på saken hadde medført en belastning for de etterlatte.<ref>[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=3179 Innst.S.nr.128 (1995-1996)] Innstilling fra justiskomiteen om billighetserstatninger av [[statskassen]]; klagesakene 33 og 34</ref>

I april 2014 skrev ''[[Dagsavisen]]'' at den tidligere Mossad-sjefen [[Mike Harari]] i et intervju i den israelske avisen ''Yedioth Aharonoth'' bekreftet at Israel sto bak drapet.<ref>[http://www.dagsavisen.no/verden/mossad-innrommer-drapet-pa-bouchiki/ Dagsavisen: Mossad innrømmer drapet på Bouchiki] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/verden/mossad-innrommer-drapet-pa-bouchiki/ |date=20140407090608 }}</ref>

Dan Ærbel erkjente i 2023 at de visste at de drepte feil mann. Ærbel er 85 år gammel og ble intervjuet av NRK. Ærbel arbeider som sikkerhetsvakt i et kjøpesenter. Ærbel og Rafael skal i 1973 ha protestert ovenfor ledelse fordi de mente feil mann ble utpekt.<ref>NRK.no 21. juli 2023: [https://www.nrk.no/dokumentar/xl/_-vi-visste-at-vi-drepte-feil-mann-1.16489828 – Vi visste at vi drepte feil mann]</ref>

== Annet ==

Det har versert spekulasjonene om at den norske E-tjenesten var involvert i aksjonen. Den israelske gruppen som utførte attentatet hadde tolv hemmelige telefonnummer tilhørende nordmenn, det var imidlertid ikke bevist at noen av de hadde bistått israelerne.<ref>Tveit 2015, s. 632</ref> Den offentlige utredningen (NOU 2000:6) og Lundkommisjonen fant ingen bevis for dette. Ifølge den israelske journalisten og forfatteren Yossi Melman hadde Mossads gruppe kontaktet en lokal hjelper.<ref>Tveit 2015, s. 709</ref>

I september [[2004]] publiserte [[Annæus Schjødt d.y.|Annæus Schjødt]], som forsvarte Steinberg og Dorf for lagmannsretten og Rafael og Gehmer for Høyesterett, boken ''Mange liv'', hvor han hevder at en av de arresterte israelske agentene, [[Dan Ærbel]], lekket informasjon om Israels masseødeleggelsesvåpenprogram til norske myndigheter. Myndighetene valgte imidlertid å tie med denne informasjonen. Først i oktober [[1986]] ble det offentlig kjent at Israel hadde slike våpen, da atomteknikeren [[Mordechai Vanunu]] avslørte dette.

Artisten [[Ole Paus]] publiserte den satiriske sangen «Balladen om Sylvia Rafael og Herr Annæus Schjødt» på albumet ''[[Paus-posten]]'' i 1977.<ref>{{Kilde www|url=https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/spartacus.no/production/attachments/Paus-Posten.pdf|tittel=Paus-Posten : Nyhetsviser som politisk satire|besøksdato=2022-12-06|forfattere=Bjarne Markussen|sitat=Lillehammer-saken: «Balladen om Sylvia Rafael og herr Annæus Schjødt»}}</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Karl Emil Haglund: ''Israel – elsket og hatet''. Gyldendal Oslo 1983.
* [[Odd Karsten Tveit]]: ''De skyldige : Israel og Palestina - krigen, menneskene, spillet'', Kagge forlag, 2015 ISBN 9788248916871
* {{ Kilde bok | forfatter = Heradstveit, Per Øyvind (1932-2004) | utgivelsesår = 1974 | tittel = De medskyldige: israelsk etterretning og mordet på Lillehammer | isbn = 8203063454 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070500095 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Elvik, Halvor | utgivelsesår = 1974 | tittel = Da "Mossad" kom til Norge | isbn = 8205063974 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091306014 | side = }}
* {{Kilde bok|tittel = Lillehammer-saken — Omstendigheter rundt drapet på Ahmed Bouchikhi den 21. juli 1973 og sakens senere håndtering av norske myndigheter.|etternavn = |fornavn = |utgiver = Statens forvaltningstjeneste — Informasjonsforvaltning|år = 2000|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = |utgivelsesdato = 1. mars 2000|serie = NOU 2000|bind = 6|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2000/nou-2000-6.html?id=142668|isbn=8258305174}}

== Eksterne lenker ==
* {{Kilde www|tittel = - Lillehammer-drapet min største profesjonelle tabbe|url = http://www.dagbladet.no/2014/04/05/nyheter/drap/ahmed_bouchiki/mossad/32666093/|verk = dagbladet.no|besøksdato = 2015-12-13|sitat =|dato = 5. april 2013}}
* {{Kilde www|tittel = Da Mossad møtte lensmannsbetjenten|url = https://www.nrk.no/dokumentar/xl/da-mossad-motte-lensmannsbetjenten-1.14210476|verk = nrk.no|besøksdato =|sitat =|dato = 15. januar 2019}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Terroraksjoner i Norge]]
[[Kategori:Konflikter i 1973]]
[[Kategori:Israel og Norge]]
[[Kategori:Mossad]]
[[Kategori:Lillehammers historie]]
[[Kategori:1973 i Norge]]
[[Kategori:Rettssaker i Norge]]