Redigerer Strand

{{Andrebetydninger}}
[[Fil:Steilküste bei Ahrenshoop.jpg|thumb|300px|Strand i [[Mecklenburg-Vorpommern]] ''(Darss)'']]
[[Fil:Ogna sandstrand.jpg|thumb|Sandstrand sør på [[Jæren]].]]
[[Fil:Pärnu rannapromenaad 2014.jpg|thumb|Strand i [[Pärnu]], [[Estland]].]]
<!-- dette avsnittet er oversatt fra nynorsk til bokmål -->
En '''strand''' er en stripe land som grenser til hav eller ferskvann. Strender er en egen type geografisk område med sitt eget biologiske system. I dette grenseområdet møtes akvatiske og landlevende organismer. Strender er utfordrende leveområder, og organismene må tåle oversvømmelse, uttørking, salt, bølgekrefter, vind og sterk sol. En skiller mellom bergstrender der fjellet ligger i dagen, og løsmassestrender med mudder, sand eller grus.  

== Stranddanning ==
[[Fil:Ramberg (Lofoten).jpg|thumb|250px|Fra stranden på Ramberg i Lofoten]]
Løsmassestrender blir til ved at materiale fra land og hav blir slitt ned og samlet sammen langs vannkanten. Strandmaterialet blir laget ved [[erosjon]] på land og ved at havet tærer på fjell i og ved vannet. Siden flytter [[havbølger|bølger]] og [[vind]] rundt på materialet slik at stranden stadig forandrer seg.

== Vegetasjon ==
Økologisk er stranden preget av møtet mellom de to svært ulike livsmediene hav og landjord, og det gir grunnlag for karakteristiske samfunn av [[Halofytt|salttålende planter]], eller planter som tåler å vokse i sjøen og samtidig tåler uttørking ved lavvann. Strand og havnære områder preges i tillegg av ekstra næringstilførsel fra havet, for eksempel fra sjøfuglers ekskrementer eller fra ilandskylt, råtnende tang. Det favoriserer nitrofile planter. 

Tidevannsbeltet kan deles i tre soner. Under laveste lavvann, dvs. i områder som aldri blir tørrlagt,  finner vi sublittoralsonen. Her vokser [[tare]]n. Mellom laveste lavvann og høyeste flo, dvs. i fjæra,  ligger eulittoralsonen. Den domineres av [[blæretang]], [[grisetang]] og [[sagtang]]. Øverst i tidevannsbeltet finner vi tangarter som tåler å vokse i bølgeslagssonen; [[sauetang]] og [[spiraltang]].
[[Fil:Jagodna beach Waves Hvar-2009166.jpg|thumb|left|250px|[[Bølge]] på ''Jagodna-stranden'' på øya [[Hvar]], [[Kroatia]].]]
Like over havflata på berg og steiner finner en et tydelig, svart belte ([[marebek]]) av [[skorpelav]] av slekten ''[[Verrucaria]]'' og [[busklav]] (''Lichina''). Disse tåler å bli overskylt av bølgene. I mer sikker høyde over vannflata kan en finne den oransjegule ''[[Caloplaca marina]]'' og den grå ''[[Lecanora helicopis]]''.

Blant [[karplanter|karplantene]] er [[ålegress]] og [[havgress]] de som går lengst ut, men helst i lune viker som ikke er eksponert for bølgeslag. På steder som blir tørrlagt ved lavvann dominerer [[salturt]], [[saltbendel]] og [[saltmelde]]. Høyere opp finnes også mindre salttålende arter som [[strandstjerne]], [[strandkjempe]] og [[fjørekoll]].

Enkelte steder langs kysten finner vi partier med [[flyvesand]]. Slik ustabil grunn favoriserer arter med kraftig rotsystem og rotutløpere, som [[sandrør]], [[strandarve]], [[strandrug]] og [[strandstarr]]. Når slike pionerplanter etter hvert har opparbeiddet et visst [[humus]]innhold, vil andre arter få muligheter til å etablere seg, og en kan få [[røsslyng]] og [[krekling]] som klimaksvegetasjon.

På flate områder som regelmessig oversvømmes av tidevannet dannes ''[[strandeng]]er''. Her dominerer [[gress]]- og [[halvgras|halvgress]]arter som [[saltsiv]], [[rustsivaks]] og [[rødsvingel]]. I områder med tilførsel av ferskvann kan en finne [[havsivaks]], [[takrør]] og [[havstarr]]. Strandengene er viktige beiteområder for husdyr, derfor framstår områdene som mer kortvokste og tettere enn de egentlig er. I tillegg er de viktige beite-, hekke- og hvileområder for fugler. Mange strandenger er blitt ødelagt av utbygging, og er i ferd med å bli en sjelden naturtype.

På steder der havet kaster opp død tang og tare, dannes ''[[tangvoll]]er''. Denne sonen med sin næringsrike blanding av jord og råtnende planterester gir opphav til karakteristiske samfunn av salttålende, nitrofile planter. Her finner vi i tillegg til flerårige arter som [[kveke]] ettårige planter som [[strandmelde]], [[tangmelde]] og [[balderbrå]].

== Kultur ==
:''Se egen artikkel om [[badestrender]]''
Det er vanlig å dra til strender om sommeren for å bade, sole seg eller gå tur på en [[badestrand]]. I Norge finnes flotte strender både i sør og nord (eksempelvis på [[Ramberg (Flakstad)|Ramberg]] i [[Lofoten]], [[Norge]]), men nordpå er sjøen såpass kjølig at bading er mindre vanlig. Mens norske strender som regel er etter måten urørt, kan populære strender i andre land være svært utbygde; f.eks. [[Copacabana]] i [[Rio de Janeiro]].

Det er vanlig å sette opp boder hvor det selges mat og drikke, strandstoler leies ut eller strandhytter hvor man kan skifte. Noen steder settes det opp tivoli på stranden, mens andre strender blir sperret av for allmuen slik at bare de som eier stranden eller gjester ved et særskilt strandhotell har adgang.

== Strender ==
* [[Badestrand]]
* [[Naturiststrand]]
* [[Bellevue strand]], en strand som ligger ut mot Øresund

== Se også ==
* [[Strandsone]]
* [[Kyst]]
* [[Tidevann]]
* [[Strandvolleyball]]
* [[Strandvoll]]
* [[Molo]]
* [[Surfing]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.unesco.org/csi/pub/source/ero9.htm UNESCO Stranderosjon & dannelse]
* [https://web.archive.org/web/20070928020148/http://www.nearctica.com/ecology/habitats/beaches.htm Strandhabitater]
* [https://web.archive.org/web/20070505092237/http://www.bcgov.net/bftlib/beachsan.htm Strandsand: Hva det er, Hvor det kommer fra og hvordan det kommer hit -- Beaufort County Library]
* [http://www.bcgov.net/bftlib/seafoam.htm Havskum: Hva er det? -- Beaufort County Library]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sedimentologi]]
[[Kategori:Strender| ]]
[[Kategori:Biomer]]