Redigerer Poul Henningsen

{{Infoboks biografi}}
'''Poul Henningsen''' ([[1894]]–[[1967]]), kjent under initialene '''PH''',  var en [[Danmark|dansk]] lysmaker, [[revy]]forfatter og samfunnsrefser. Han var sønn av [[Agnes Henningsen]] med [[Carl Ewald]] som biologisk far. Hans offisielle far var imidlertid morens tidligere ektemann, cand.mag., visekonsul Mads Henningsen. Han hadde ønsket å bli maler, men ble i stedet utdannet til arkitekt ved Teknisk Skole. 

I [[1919]] ble han gift med Else Strøyberg, skilt i [[1942]]. De fikk sønnen Simon P. Henningsen, som med tiden overtok sin fars stilling som arkitekt for [[Tivoli (København)|Tivoli]]. I [[1943]] inngikk PH sitt andre ekteskap, med [[Inger Henningsen]], som i begynnelsen var hans sekretær. Utenfor ekteskap ble han far til den profilerte [[psykolog]]en [[Sten Hegeler]]. 

== Karriere ==
Henningsen var en hovedskikkelse innenfor den danske [[kulturradikalisme]]n i [[1930-årene]]. Allerede på 1920-tallet markerte han seg med sitt samfunnskritiske syn, som redaktør og utgiver av tidsskriftet ''Kritisk Revy''.

PH hadde egen tegnestue fra 1919, hvor blant annet arkitektene Hans Hansen og Mogens Voltelen arbeidet med rentegning av PH-lampene. PH syntes at elektriske pærer kastet et umulig lys – enten ble det altfor skarpt, eller lampeskjermene slukte det meste av lyset. Han ønsket en lampeskjerm som sendte lyset ut i rommet med full styrke uten å blende noen. PH-lampen med sine tre skjermer gjør nettopp dette. Han eksperimenterte seg frem til lampen på loftet av sitt rekkehus, hvor veggene var malt svarte. En barnevogn kunne kjøres frem og tilbake på skinner. På vognen stod et stearinlys på en papp-plate og lyste på et stykke papir med en fettflekk, som lyset skinte gjennom. PH kalte innretningen et ''fotometer'', og benyttet det til tusenvis av målinger av lysets styrke og kurver.<ref>Dirckinck-Holmfeld: ''På sporet af København'' (s. 143), forlaget Borgen, København 1993, ISBN 87-418-6815-3</ref> Hans største suksess het ''PH5'' og er den alle kjenner som ''PH-lampen''.<ref>http://thevintagestyle.com/collection/henningsen/index.html</ref> Men han designet også Konglen (opprinnelig tegnet til paviljongen på Langelinie<ref>{{Kilde www|url=https://langelinie.dk/|tittel=Firmaarrangementer i smukke omgivelser {{!}} Velkommen til Langelinie Pavillonen|besøksdato=2024-01-16|språk=da-DK|verk=Langelinie Pavillonen}}</ref>) og Kulen – som henger på Københavns kunstindustrimuseum.

Da Københavns Forum ble innviet i [[1926]], var det med en bilutstilling som tema. Om PHs lamper som lyste opp lokalet, skrev ''[[Berlingske Tidende]]'': «- de hvite fuglene, som fløy gjennom kjempehallen». Suksessen var sikret, og PHs drøm oppfylt. Han hadde nå skapt et produkt som kunne masseproduseres, slik at alle hadde råd til å kjøpe det, og han selv tjente godt. 

Fra han tegnet den første PH-lampen i 1926, kunne han leve av inntektene den gav, og begynte å skrive. Fra [[1921]] ble han knyttet til [[avis]]en ''[[Politiken]]'', inntil han i [[1938]] var blitt for radikal også for dem.<ref>{{Kilde www|url=http://www.leksikon.org/art.php?n=1096|tittel=Henningsen, Poul|besøksdato=2024-01-16|verk=www.leksikon.org}}</ref> Han ble også kjent for [[revy]]viser som ''Ølhunden'', sunget av Osvald Helmuth,  og ''Gribe efter blanke ting'' (''Man binder os på mund og hånd...''), som handlet om [[tysk]] [[sensur]] under okkupasjonen, og ble sunget av Liva Weel.

Poul Henningsen var [[ateist]] og kritiker av [[kirke]]n, samt en talsmann for seksuell frihet – og motstander av unødvendig pynt på bygninger – tingene skulle avspeile sin [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjon]], mente han, slik som i villaen han tegnet til seg selv i [[1937]] med adresse Brogårdsvej 44a i [[Gentofte]]. Fra [[1941]] var han arkitekt for Tivoli.

== Bråket rundt Danmarksfilmen ==
I [[1932]] fikk han i oppgave av Utenriksdepartementet å produsere en danmarksfilm, som skulle få utlandets øyne opp for Danmark som turist- og eksportland. I stedet ble det den mest omtalte danske dokumentarfilm noen gang. Produsent var Poul Eibye, som hadde vært filmfotograf hos Peter Elfelt, og tilknyttet [[Nordisk Film]]. 29. april 1935 hadde ''Danmark'' forpremière for [[presse]]n og spesielt inviterte i «Palads» i København. Bortsett fra positive anmeldelser fra ''Social-Demokraten'' og ''Arbejderbladet'', vakte filmen forargelse - ikke minst en sammenklipping av bilder, slik at en rekke gjester på [[Amalienborg]] ser ut til å stige ut av samme [[bil]]en, fulgt av en scene med [[Tuborg]]-flasker på et samlebånd. 4. juni 1935 ble det avholdt et møte på [[Christiansborg]], ledet av utenriksminister Peter Munch, men uten at Henningsen selv eller Eibye var til stede. Etter en del diskusjon lovet Utenriksdepartementet å bidra med 6&nbsp;000 kr, hvis atten av filmens 120 scener ble fjernet, blant annet et klipp med en bonde bak [[plog]]en, bare iført kortbukse. Bernhard Christensens «negermusikk» ble forlangt utskiftet med den danske «sangskatt», som [[Holger Drachmann]]s ''Midtsommervise''. Det ble også lagt inn klipp fra en kunstindustriutstilling, etter krav fra Industrirådet. Den reviderte utgaven hadde première i [[Odense]]s «Fønix-teater» 18. november. Også denne ble senere forkortet, og i [[1962]] oppdaget filminstruktør Børge Høst at ingen av de to versjonene fantes lenger. Høst presenterte en rekonstruksjon som står svært langt fra originalen. Dels var sensurerte klipp forsvunnet, og i stedet fantes det klipp som ikke hørte til i originalen, men som Høst beholdt fordi lydsporet ellers ble for langt. Senere har man imidlertid funnet en kopi av ''Danmark'' i filmarkivet hos Landbrugets Rådgivningscenter, og en nitratfilm som har ligget i Det danske Filminstituts arkiv.<ref>{{Kilde www|url=https://politiken.dk/kultur/art5052957/Censuren-var-h%C3%A5rd-ved-klassisk-danmarksfilm|tittel=Censuren var hård ved klassisk danmarksfilm|besøksdato=2024-01-16|dato=2009-03-11|språk=da-DK|verk=Politiken}}</ref> 

== Politisk liv ==
På 1930-tallet advarte Henningsen mot [[nazisme]]n. Han ga ut boken ''Hvad med kulturen?'' i [[1933]], en skarp kritikk av samtidens kulturelle miljø i Danmark.<ref>{{kilde www |url=http://videnskab.dk/content/dk/kultur/ph_slar_stadig_gnister |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-05-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090506012542/http://www.videnskab.dk/content/dk/kultur/ph_slar_stadig_gnister |arkivdato=2009-05-06 }}</ref> Særlig langet han ut etter [[Sosialdemokrati|sosialdemokratene]], hvis kulturpolitikere han anså som dovne og uambisiøse. På bokens bakside presenterte [[Hans Scherfig]] en fotomontasje, hvor [[Hitler]] vokste ut av hodet på [[Thorvald Stauning]]. Han avsluttet boken med en oppsummering av samtidens [[Tyskland|tyske]] kulturpolitikk – og advarte mot den latente [[fascisme]]n han sporet i hjemlandets kulturpolitikk. Under krigen var han mer varsom, men satt under overvåkning, og tekstene hans ble underlagt sensur. I 1943 flyktet han til [[Sverige]], hvor han fortsatte å skrive. Før han stakk ut i [[Øresund]] i robåt, hørte han braket da [[København]]s radiobygning, Forum, ble sprengt i luften. Sabotører hadde satt fra seg et par kasser med [[trotyl]] i hallen, som ble totalrasert. Henningsen gikk dit før flukten, og fant som ved en skjebnens ironi en stump avsvidd PH-lampe blant ødeleggelsene på gaten.<ref>Dirckinck-Holmfeld: ''På sporet af København'' (s. 143-45)</ref>

Etter [[2. verdenskrig|krigen]] gjorde han seg til talsmann for at de tyske krigsflyktningene skulle behandles humant. På samme vis protesterte han mot at nazismen skulle forbys, fordi han mente at demokratiet ikke skal innskrenke seg selv. Han ble frosset ut av kommunistpartiet fordi han kritiserte [[Sovjetunionen]], men han stod fast på at arbeiderstaten var blitt bakstreversk når den avskaffet selvbestemt [[abort]] og innskrenket retten til [[skilsmisse]]. 

== Etterkrigstiden ==
I [[1947]]-50 arbeidet han for avisen ''Information'', som var blant Danmarks skarpeste kritikere av kommunismen. 1950-60 arbeidet han på ''Social-Demokraten'', som en gang hadde omtalt ham som «borgerskapets favoritt[[klovn]]», men vendte så tilbake til ''Politiken''. Han hadde i [[1961]]-62 utgitt ''Erotikkens historie'' i tre bind, som skulle føre til at [[pornografi]] ble frigitt i Danmark. Fra [[1963]] var han medlem av Det Danske Akademi, og fra [[1964]] redaktør i forbrukerbladet ''Tænk''.

Henningsen ble rammet av [[Parkinsons sykdom]] og donerte sitt legeme til legevitenskapen. Hans preserverte torso inngår i preparatsamlingen på Panum Institut,<ref>{{kilde www |url=http://www.rusturen.dk/panum.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-05-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20021209082345/http://www.rusturen.dk/panum.htm |arkivdato=2002-12-09 }}</ref> der medisinerstudenter undervises i [[anatomi]]. 

Kort tid etter hans død stiftet man PH-fondet med Inger Henningsen som styreleder. Den innstiftet blant annet [[PH-prisen]] til minne om Poul Henningsen.

== Kulturkanonen ==
Henningsen er oppført i [[Danmarks kulturkanon|Kulturkanonen]] for sitt verk [[PH-Lampe]].<ref name="KUM"/>

== Se også ==
* [[PH Kongle]]
* [[Årets Ølhund]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="KUM">
{{Kilde www
|url = http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf 
|tittel = Design og kunsthåndværk / PH’s skærmsystem
|besøksdato = 2020-03-06
|format = PDF 
|utgiver = Kulturministeriet
|sider = 66
|språk = dansk 
|arkiv_url = https://web.archive.org/web/20131023055612/http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf 
|arkivdato = 2013-10-23 
}}
</ref> 
</references>

== Litteratur ==
* Hammerich, Paul: ''Lysmageren : en krønike om Poul Henningsen'', København: Gyldendal, 1993. – 485 sider. – ISBN 87-00-16212-4
* ''Mit livs eventyr : Poul Henningsens erindringer'', utgitt av Hans Hertel, 1995. 110 sider. ISBN 87-11-11078-3
* Henningsen, Inger: ''PH's Valdemar : et portræt i ord og billeder'', redigeret av Bent Friis Alsinger. – Friis – musisk forlag. 1997. ISBN 87-90209-18-4

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.danish-furniture.com/designers/poul-henningsen/ Poul Henningsen-lamper hos Danish Furniture]
* {{språkikon|en}} [https://www.tagwerc.com/designer/poul-henningsen Information and pictures about the designer Poul Henningsen] at the design agency TAGWERC


{{Danmarks kulturkanon}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|litteratur|Danmark}}

{{STANDARDSORTERING:Hennigsen, Poul}}
[[Kategori:Danske arkitekter]]
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Danske designere]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Danske Akademi]]
[[Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen]]
[[Kategori:Personer fra Ordrup]]