Redigerer Asbjørn Nesheim

{{Infoboks biografi}}
'''Asbjørn Skogstad Nesheim''' (1906–1989) var en norsk språk- og kulturforsker, spesielt innen samisk kultur. Han var fra 1951 førstekonservator ved [[Norsk Folkemuseum]] og bestyrer av museets samiske avdeling, og fra 1959 [[professor II]] i samisk ved [[Universitetet i Oslo]], frem til han gikk av for aldersgrensen i 1976.

Asbjørn Nesheim var født i Trondheim. Han studerte teologi, men spesialiserte seg tidlig i samisk språk, og tok doktorgraden i 1942 på en avhandling om [[dualis]] (totallsformer) i samisk og andre [[finsk-ugriske språk]]. Han ble som 23-årig student i 1929 rekruttert av professor [[Konrad Nielsen]] til å være dennes assistent i arbeidet med den store nordsamiske ordboken, som ble publisert i tre bind 1932-1938. Arbeidet ble utført ved [[Instituttet for sammenlignende kulturforskning]]. I 1951 ble Nesheim ansatt som bestyrer for den nylig opprettede samiske avdeling ved Norsk Folkemuseum. I de følgende år arbeidet han med oppbyggingen av denne avdelingen, inkludert overføringen av den samiske gjenstandssamlingen ved [[Etnografisk Museum]] til Norsk Folkemuseum. Samtidig fortsatte han arbeidet med ''Lappisk (samisk) ordbok'', der han hadde overtatt redaktøroppgaven etter Konrad Nielsens død 1953, og han fullførte dette arbeidet med bind 4 (det systematiske bind) i 1956 og et supplementsbind i 1962. Han fungerte også som redaktør for museets monografiserie [[Samiske samlinger]] og utga der en rekke arbeider fra ulike forskere i samisk kultur og samfunnsliv. Nesheims egen faglige produksjon dreide seg både om språklige temaer og ulike sider ved samisk kultur. Han skrev også mange artikler i pressen og anmeldelser av andre forskeres arbeider. En bibliografi over Nesheims arbeider ble publisert i festskriftet ved hans pensjonering, ''Kultur på karrig jord'', også utgitt som bind XXVI i Norsk Folkemuseums årbok ''By og Bygd'', 1978.

Nesheim var i tillegg til sin vitenskapelige stilling en talsmann for samiske interesser overfor allmennhet og myndigheter, noe som var spesielt viktig i tider da det var få samer som selv hadde utdannelse eller prestisje til å fylle en slik rolle. Han deltok i å reorganisere sameforeningen i Oslo (idag ''[[Oslo Samiid Searvi]]'') da den lå nede, og fungerte som formann der og som redaktør for foreningens publikasjonsserie ''Sami ællin - Sameliv''. Han var i 1953 en av initiativtakerne til det første kontaktmøtet mellom norske og svenske samer, et møte som ledet frem til opprettelsen av [[Samerådet|Nordisk Sameråd]] tre år senere. I 1956 ble Nesheim formann i en departementsoppnevnt komité som fikk i oppdrag å utrede de prinsipielle sider av samenes stilling i Norge og «foreslå konkrete tiltak av økonomisk og kulturell art for å gjøre det mulig for samene å dyktiggjøre seg og utfolde seg i samfunnet». Her førte han i pennen komiteens standpunkt om at det var statens ansvar å legge forholdene til rette for at samisk språk og kultur skulle kunne bestå og utvikles — et viktig brudd med tidligere tiders [[Fornorsking av samer|fornorskningspolitikk]], og langt på vei de samme målsetninger som tredve år senere, etter [[Alta-konflikten]], ble tatt inn i Grunnloven. I 1959 var slike tanker nærmest revolusjonerende, etter at det i over et århundre hadde vært opplest og vedtatt at samisk kultur var mindreverdig i forhold til norsk, og at det beste norske myndigheter kunne gjøre, var å få samene til å gå over til norsk språk og levemåte. Innstillingen førte derfor til sterke diskusjoner, ikke minst i samiske områder, men ble vedtatt i Stortinget og ble en rettesnor for den norske stats politikk overfor samene i de kommende år.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Knut Bergsland]]: «Asbjørn Nesheim - minnetale i Det Norske Videnskaps-Akademi», i: ''Det Norske Videnskabs-Akademis årbok'' 1989
* [[Leif Pareli]]: «Stilt på likefot»: Om samisk kultur ved Norsk Folkemuseum. I:'' Forskning og fornyelse. By og Bygd'' nr. 45, Oslo 2013.


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nesheim}}
[[Kategori:Samisk historie]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Norsk Folkemuseum]]