Redigerer Schäferhund

{{Infoboks hunderase
| rasenavn             =Schäferhund
| bilde                =Black-german-shepherd.jpg
| bildetekst           =Sort bruksschäfer
| navn                 =schæferhund, sjæferhund, <br />schäfer, schæfer, sjæfer
| hundetype            =[[gjeterhund]]
| opprinnelsesland     ={{Flagg|Tyskland|størrelse=25px|lenke}}
| NKK                  =Gruppe 1
| FCI                  =Gruppe 1, seksjon 1
| AKC                  =Herding
| CKC                  =Herding
| KC                   =Pastoral
| UKC                  =Herding
| bruksegenskaper      =[[Brukshund|bruks]]- og [[familiehund]]
| år-år                =9–13 år
| størrelse            =stor
| kg-kg                =22–40
| passerfor            =erfarne
}}
<!-- La overstående stå, det er en del av malen som benyttes -->

'''Schäferhund''' ([[FCI]] #166), på norsk ofte forkortet som '''schäfer''' og, ifølge [[Språkrådet]]s rettskrivningsendringer av 1. juli 2005<ref name="Norsk språkråd (2005)"/>, '''schæfer''' og '''sjæfer''', er en [[Liste over hunderaser|hunderase]] som oppsto i [[Tyskland]] mot slutten av {{nowrap|[[1800-tallet]]}}. Tre regioner i Tyskland ble tidlig berømt for avl av disse hundene: [[Württemberg]], [[Thüringen]] og [[Franken]]. Hunderasen har tradisjonelt vært blant de mest populære i [[Norge]], men [[#Den nye hunderasen|interessen har vært dalende]] fra cirka 1990.

== Opprinnelse og alder ==
[[Fil:Deutscher Schäferhund- portrait.JPG|thumb|left|Schäferhund]]
=== Den omdiskuterte opprinnelsen ===
Navnet «schäferhund» stammer fra det [[Tysk språk|tyske]] ordet «schäfer», som betyr «gjeter». Opprinnelsen har vært omdiskutert. Det ble lenge hevdet at hunderasen oppsto etter [[kryssavl]] mellom det man trodde var ulike nå utdødde gamle tyske [[hyrdehunder]] og [[fårehunder]]. Det er på det rene at det opprinnelige avlsarbeidet ble utført og sluttført av rittmester [[Max von Stephanitz]] (1864–1936), på siste halvdel av {{nowrap|1800-tallet}}. Det sies at han ønsket å skape en dugelig [[brukshund]], noe han må kunne sies å ha lykkes med. Opphavet er imidlertid ikke like sikkert, selv om det er klart at tyske hyrdehunder dannet grunnlaget.

Moderne [[forskning]], med [[DNA]], har vist at fårehunder ikke kan ha dominert [[avl]]sarbeidet Stephanitz utførte, for schäferhundens slektninger inkluderer beviselig både [[molosser]]e og andre hyrdehunder.<ref name="Parker et al. (2004)"/> Parker ''et al.'' (2004) hevdet at schäferhundens nærmeste slektninger var raser som [[newfoundlandshund]] og [[fransk bulldog]], og at også [[bullmastiff]], [[rottweiler]] og flere andre molossere er nære slektninger, mens de kontinentale fårehundlinjene forøvrig var beskjedne, men at kanskje visse collietyper og [[belgisk fårehund|belgiske fårehunder]] ([[tervueren]] og [[malinois]]) inngår. Mer forskning var imidlertid nødvendig.

I en betydelig mer omfattende studie viser Parker ''et al.'' (2017) at schäferhundens opprinnelse er mye mer komplisert og variert enn tidligere antatt. Hunderasen inngår i en [[klade|delklade]] sammen med [[picard (hunderase)|picard]] og [[chinook]], som videre inngår i klade med [[peruviansk nakenhund]] og [[meksikansk nakenhund]], men rasen har også betydelige linjer til en fjernere klade, som består av blant annet [[bouvier des flandres]], malinois og tervueren med flere, og den har dessuten litt mer sparsomme linjer som fører til en klade med typiske molossere.<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/>

=== Den nye hunderasen ===
[[Fil:Horand von Grafrath SZ1 aka Hektor Linksrheim.jpg|miniatyr|«Horand von Grafrath», også kjent som<br />«Hektor von Linksrhein»]]
Max von Stephanitz og en annen tysker, med navnet ''Artur Meyer'', hadde i flere år fulgt med på utviklingen av hyrdehunder gjennom ulike stevner som ble arrangert i Tyskland på andre halvdel av 1800-tallet. I 1889 ble det for første gang arrangert en utstilling for alle raser, og der ble det vist en hund som vakte stor begeistring hos von Stephanitz og Meyer. De var enige om at denne hunden representerte en type som ville være optimal som stamfar for den typen hyrdehund de hadde som ideal. Dette var etter datiden en stor hannhund som gikk under navnet «Hektor von Linksrhein». Kort tid etter fikk de kjøpt hunden, som siden la grunnlaget for den nye hunderasen.<ref name="Norsk Schäferhund Klub (2019)"/>

Stephanitz viste fram den nye hunderasen for første gang på [[Hannover]]-messen i 1892. Den 22. april 1899 presenterte så Stephanitz schäferhunden «Hektor von Linksrhein» på en utstilling i [[Karlsruhe]] i Tyskland.<ref name="SV (2020)"/> Hunden hadde da fått gjort om navnet sitt til «Horand von Grafrath», slik tradisjonen var på den tiden når en hund byttet eier.<ref name="SV (2020)"/> Samme dag dannet han og 13 andre entusiaster schäferhundklubben ''Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V.''.<ref name="SV (2020)"/> Den første [[rasestandard]]en ble presentert [[20. september]] samme år, og den første hunden som ble [[stambok]]ført i det nye [[stambokregister|stambokregistret]] var nettopp «Horand von Grafrath». Alt i 1901 ble den første schäferhunden godkjent  som politihund i Tyskland. Registeret vokste også hurtig. I 1903 var det blitt 575 medlemmer. I 1913 var antallet steget til 5 988 medlemmer. Siden ble schäferhunden, under ledelse av ''Verein für Deutsche Schäferhunde (SV)'', utviklet til den populære rasehunden vi nå kjenner. I dag er ''Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V.'' verdens største raseklubb for en enkelt hunderase. Med over {{nowrap|50 000}} medlemmer er klubben verdens største raseklubb for hunder.<ref name="SV (2020)"/> Globalt er det imidlertid mer enn {{nowrap|500 000}} medlemmer i [[World Union of German Shepherd Associations]] (WUSV),<ref name="SV (2020)"/> som ble grunnlagt i 1974/1975, etter at det tidligere ''European Union of German Shepherd Associations'' hadde vokst betydelig siden grunnleggelsen i 1968.

Den første schäferhunden i Norge kom trolig i 1910 og ble importert hit fra Tyskland, av en viss overkonstabel Syver Braaten fra [[Sarpsborg]].<ref name="Norsk Schäferhund Klub (2014)"/><ref name="TT (2019)"/> Dette var ei [[tispe]] med det klingende navnet ''Bella Zahne'' (men Braaten kalte tispa ''Mira''). Hunden ble registrert i NKK.<ref name="Norsk Schäferhund Klub (2014)"/> Mira ble godkjent som [[polititjenestehund]] 17. mai i 1913, i [[København]].<ref name="TT (2019)"/> Den første hannhunden skal ha kommet hit fra [[Danmark]] og het ''Fluks''. Den ble politihund i [[Asker]] og siden parert med ''Bella Zahne''. De danner således en genetisk grunnstamme for flere av dagens norskoppdrettede schäferhunder. [[Norsk Politihundeforening]] (fra 1940 Norsk Politihundelag) ble stiftet 22. oktober 1916 og var de første som fremmet den nye rasen som en anvendbar brukshund i Norge. [[Norsk Schäferhund Klub]] ble stiftet 7. mars 1922 og ble umiddelbart godkjent av [[Norsk Kennel Klub]], som var stiftet i 1898.

I dag er hunderasen blant verdens mest populære hunderaser. Stamboka får årlig mer enn {{nowrap|10 000}} nye tilskudd i hjemlandet.<ref name="SV (2020b)"/> Totalt har det blitt stambokført mer enn 2 millioner individer.<ref name="SV (2020b)"/> I Norge har imidlertid rasens popularitet vært dalende siden 1990, da det ble registrert {{nowrap|3 294}} individer her.<ref name="Norsk Schäferhund Klub (2014)"/> I 2012 var registreringene nede i 1146 individer (hvorav {{nowrap|1 106}} korthår og 40 langhår). I 2019 var tallet sunket til 784 individer (hvorav 678 korthår og 106 langhår). Dette plasserer schäferhund som den 7. mest registrerte hunderasen i Norge i 2019, ifølge NKKs statistikk.

== Utseende, anatomi og fysikk ==
[[File:Altdeutscher Schäferhund (Pico) 04 (RaBoe).jpg|thumb|Langhåret schäferhund skal ha dobbelt hårlag]]
[[Fil:Kandestack 62406.jpg|thumb|[[Hvit gjeterhund]] er en hvit schäferhund som er registrert av [[Fédération Cynologique Internationale|FCI]] som egen hunderase]]
Schäferhunden er en stor og ganske kraftig hund med en langstrakt skrånende kropp, der lendepartiet er klart lavere enn  skulderhøyden. Hannene blir normalt {{nowrap|60–65 cm}} i skulderhøyde og veier normalt {{nowrap|30–40 kg}}.<ref name="SV (2020b)"/> Tispene blir cirka 5 cm lavere og veier normalt {{nowrap|22–32 kg}}.<ref name="SV (2020b)"/>

[[Pels]]en er dobbel og har et lag med tette, slette [[dekkhår]] og et lag med kraftig [[underull]]. I dag anerkjennes både korthåret (stockhaar) og langhåret (langstockhaar), såfremt hårlaget er dobbelt. Hodet er kileformet og tørt, verken for bredt, spisst eller grovt, med stående spisse ører. Halen er lang og buskete og skal bæres i en mykt bøyd kurve. Fargen er vanligvis sort (sadel) med rødbrune, brune, gulbrune og lysegrå sjatteringer, mot hvetefarget i bukregionen. Ensfarget sort og grå er også tillatt, men sistnevnte skal ha sort sadel og maske. Ubetydelige innslag av hvitt tillates. Underullen er gjerne lysegrå. Hodet skal ha sort maske.<ref name="SV (2020b)"/>

Ansvarlig for rasestandarden er Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V., via [[Verband für das Deutsche Hundewesen]] (VDH) og [[Fédération Cynologique Internationale]] (FCI).<ref name="FCI (2011)"/>

== Bruksområde ==
Schäferhunden er både en dugelig brukshund og en god familiehund. Den har lenge blitt avlet for to formål; rene brukslinjer og en eksteriørlinjer. Dette skyldes an avgjørelse som ble tatt i den tyske schäferhundklubben på 1970-tallet, da det ble bestemt at det heretter bare skulle avles etter fire konkrete blodslinjer (Marko von Cellerland Canto; Winerau Quanto; Winerau Mutz; Pelztierfarm).<ref name="Norsk Schäferhund Klub (2019)"/> Eksteriørlinjene ble derfor mest tallrike og dominerende.<ref name="Norsk Schäferhund Klub (2019)"/> Mange har i ettertid ansett denne avgjørelsen som både problematisk og uheldig.<ref name="Norsk Schäferhund Klub (2019)"/> Allikevel er det nettopp de allsidige bruksegenskapene som har gjort rasen til en av verdens mest populære hunder.
[[Fil:Military Working Dog - American Air Day 2012 (7831960226).jpg|miniatyr|Amerikansk bruksschäfer som er miltærehund]]
Schäferhund er en allsidige hunderase, som brukes til alt fra [[lavinehund|lavine]]- og [[ettersøkshund]], til [[politihund]], [[militær tjenestehund]], [[servicehund]], [[førerhund]] og [[narkotikahund]] med mer.<ref name="SV (2020b)" /> Hunderasen er også en meget populær [[familiehund]], som egner seg bra til både trekking av pulk, agility, kløving og mange andre former for [[hundesport]].<ref name="SV (2020b)" />. 

== Lynne og væremåte ==
Schäferhunden er normalt en selvsikker, modig, oppmerksom og godlynt hunderase som passer godt for folk og familier med en del erfaring, og som har en sportslig eller bruksmessig innstilling til hundeholdet.<ref name="SV (2020b)"/> Hunden trenger dressur, oppgaver og såvel psykiske som fysiske utfordringer for å trives, og egner seg dårlig som «hjemme-alenehund» i en leilighet.<ref name="SV (2020b)"/>

Schäferhunden ble gjennom mange år selektivt avlet for sin aggressive holdning mot fremmede. Hart og Hart (1985) dokumenterte at rasen figurerer i toppsjiktet blant hunderaser med et sterkt territorialforsvar.<ref name="HartHart"/> Det er disse egenskapene som gjør den til en ypperlig vakthund. Schäferhunder kan derfor vise [[aggresjon]] mot fremmede.

== Annet ==
Schäferhund er oppført på listen over hunderaser med overdrevne eksteriørtrekk (BSI, ''Breed Specific Instructions regarding exaggerations in pedigree dogs'').<ref name="Norsk Schäferhund Klub (2014)"/> Det har blant annet blitt stadig større fokus på schäferhundens dårlige bakbensvinkler, som blant annet ble sterkt kritisert som «''onaturliga kroppsformer och fysiologiska anomalier''» av Sveriges Veterinärförbund.<ref name="Beck-Friis (2006)"/>

Siden schäferhund har vært så populær har det også vært svært mange som har drevet [[oppdrett]] av denne hunderasen. Utstrakt [[matadoravl]] og [[linjeavl]](en form for innavl) både er og har vært et problem i [[stambok|stamboken]], som er lukket for nytt blod fra andre raser.<ref name="Norsk Schäferhund Klub (2014)"/>

* Hvit schäferhund ble akseptert av FCI som egen hunderase under navnet [[hvit gjeterhund]] i 2002.
* Langhåret schäferhund (langstockhaar) blir akseptert som variant av rasen og har samme rasestandard som korthår, men kun dersom pelsen har dobbelt hårlag (dekkhår og underull). Den kan delta på offisielle utstillinger i regi av NKK og også på spesialutstillinger i regi av Norsk Schäferhund Klub, f.o.m 01.01.2012. <ref name="NKK (2020)"/>

Rasen er arvelig disponert for [[Hofteleddsdysplasi (hund)|hofteleddsdysplasi (HD)]] og [[Albueleddsartrose (hund)|albuleddsartrose (AA)]]. Visse linjer er dessuten utsatt for såkalt [[schäferkløe]], en [[atopisk allergi]] som er arvelig belastet.{{Trenger referanse}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Beck-Friis (2006)">Johan Beck-Friis. 2006. «[http://www.svf.se/SVT/Tidigare%20SVT-nr/Ledare/2006%20-%20nummer%2010.aspx Åtgärder mot extremaveln måste vidtas]». ''Sveriges Veterinärförbund'' No. 10 2006. Besøkt 24. juni 2007 {{Wayback|url=http://www.svf.se/SVT/Tidigare%20SVT-nr/Ledare/2006%20-%20nummer%2010.aspx |date=20070510224100 }}</ref>

<ref name="FCI (2011)">FCI (2011) [https://www.nkk.no/getfile.php/131805-1525258476/Filer/Rasestandarder%20-%20nedlastingssenter/Gruppe%2001/Sch%C3%A4ferhund%20FCI%20166.pdf Rasestandard Schäferhund, FCI rasenr: 166]. FCI 25.03.2011, NKK 28.03.2011</ref>

<ref name="HartHart">Hart, B.L. and Hart, L.A. (1985) ''Selecting pet dogs on the basis of cluster analysis of breedbehavior profiles andgend er''. Journal of the American Veterinary Medical Association 186, 1181–1185.</ref>

<ref name="Norsk språkråd (2005)">Norsk språkråd (2005) [https://www.sprakradet.no/localfiles/9630/rettskriving2005.pdf Rettskrivningsendringer fra 1. juli 2005]. Fastsatt ved brev fra Kultur- og kirkedepartementet 16. februar 2005. ''Norsk språkråd'', mai 2005.</ref>

<ref name="NKK (2020)">NKK (2020) [https://www.nkk.no/raser/schaferhund-langhar-article100741-815.html Schäferhund langhår]. Norsk Kennel Klub</ref>

<ref name="Norsk Schäferhund Klub (2019)">Norsk Schäferhund Klub (2019) [https://www.nschk.no/rasens-historie-27986s.html Rasens historie]. Besøkt 2020-08-30</ref>

<ref name="Norsk Schäferhund Klub (2014)">Norsk Schäferhund Klub (2014) [https://www.nkk.no/getfile.php/131808-1528369719/Filer/RAS/RAS/Sch%C3%A4ferhund%20RAS%20v1.pdf Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Schäferhund: FCI – rasenummer 166]. Norsk Schäferhund Klub, versjon 1. Gyldig t.o.m. 01-07-2019. Besøkt 2020-09-01</ref>

<ref name="Parker ''et al.'' (2017)">Parker, H. G., Dreger, D. L., Rimbault, M., Davis, B. W., Mullen, A. B., Carpintero-Ramirez, G., & Ostrander, E. A. (2017) [http://www.chinookclubofamerica.org/uploads/4/9/4/7/49477275/cell_reports_04.25.2017.pdf Genomic Analyses Reveal the Influence of Geographic Origin, Migration, and Hybridization on Modern Dog Breed Development]. ''Cell Reports'' '''19'''(4):697–708, 25 April 2017. DOI: https://doi.org/10.1016/j.celrep.2017.03.079.</ref>

<ref name="Parker et al. (2004)">Parker, H. G., Kim, L. V., Sutter, N. B., Carlson, S., Lorentzen, T. D., Malek, T. B., ... & Kruglyak, L. (2004). Genetic structure of the purebred domestic dog. ''Science'', '''304'''(5674), 1160-1164. DOI: https://doi.org/10.1126/science.1097406</ref>

<ref name="SV (2020)">SV (2020) [https://www.schaeferhunde.de/en/the-club/structur/history#club-founding An idea finds its organization]. Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V. Besøkt 2020-08-30</ref>

<ref name="SV (2020b)">SV (2020b) [https://www.schaeferhunde.de/en/the-german-shepherd/everything-about-the-breed Everything about the breed]. Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V. Besøkt 2020-08-30</ref>

<ref name="TT (2019)">TT (2019). [https://tjenestehunden.no/politihundensbarndom/ Politihundens barndom]. Tidsskriftet Tjenestehunden. Besøkt 2020-09-01</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.nschk.no/ Norsk Schäferhund Klub]
* [https://www.nkk.no/getfile.php/131805-1525258476/Filer/Rasestandarder%20-%20nedlastingssenter/Gruppe%2001/Sch%C3%A4ferhund%20FCI%20166.pdf Gjeldende rasestandard for schäferhund – FCI rasenr: 166]


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Tyske hunderaser]]