Redigerer Blod

{{Antroposentrisme}}
[[File:Bleeding finger.jpg|thumb|]]
[[Fil:Grafik blutkreislauf.jpg|thumb|Menneskets blodkarsystem]]
'''Blod''' består av [[blodplasma]] og [[blodcelle]]r. Blodplasmaet er en fargeløs væske. Blodcellene transporteres gjennom blodplasmaet. Blodet får sin karakteristiske rødfarve fra det [[jern]]holdige proteinet [[hemoglobin]] i blodcellene. Et voksent [[menneske]] har mellom fire og seks [[liter]] blod avhengig av [[kjønn]], [[høyde]] og [[vekt]].

== Blodceller og plasma ==
Blodet inneholder flere typer [[celle]]r som sirkulerer i kroppen. Disse cellene blir gjerne omtalt som blodlegemer og har helt spesialiserte oppgaver. Det finnes tre typer blodceller:

* ''Røde blodceller'' (erytrocytter); Transportceller som transporterer [[oksygen]] fra [[lunge]]ne til [[celle]]ne rundt i kroppen. Røde blodceller transporterer også [[karbondioksid]] og andre avfallstoffer fra cellene i kroppen. Røde blodlegemer har ikke cellekjerne. De røde blodlegemene inneholder hemoglobin, som er et [[jern]]holdig [[protein]] som binder oksygen. Det er hemoglobin som gir blodet den karakteristiske rødfargen. Oksygenrikt blod i [[arterie]]ne har klar, lyserød farge, mens det oksygenfattige blodet fra [[vene]]ne har en mørkerød farge.
* ''Hvite blodceller'' (leukocytter); Forsvars- og vaktmesterceller. Kjerneholdige celler som inngår i kroppens [[immunforsvaret|immunforsvar]]. De hvite blodlegemene kan igjen deles inn i tre undergrupper;
** Granulocytter; Tar opp og bryter ned fremmede partikler, f.eks. [[bakterie]]r.
** Lymfocytter; Viktig komponent i det spesifikke immunforsvaret
** Monocytter; Bryter ned dødt vev og partikler.
* ''[[Blodplate]]r'' (trombocytter); gjør blodet i stand til å koagulere (størkne) og stanse [[blødning]]er. Blodceller utgjør ca. 45 % av blodets volum.

== Blodtyper hos mennesker ==
Nordmenn har denne prosentvise fordelingen av blodtyper: Blodtype A: 48&nbsp;%, blodtype O: 40&nbsp;%, blodtype B: 8&nbsp;% og blodtype AB: 4&nbsp;%.<ref name="B">{{Kilde www|url=https://www.blodbanken-oslo.no/index.php?action=showtopic&topic=vXYxYEcA|tittel=Blodbanken i Oslo|besøksdato=2021-04-05|verk=www.blodbanken-oslo.no}}</ref>

De rhesus-positive (RhD+pos) utgjør 85&nbsp;%, mens 15&nbsp;% er rhesus-negative (RhD-neg).<ref name="B"/>

Fordelingen av blodgrupper i forskjellige etniske befolkninger kan gi en pekepinn om historiske slektskap og [[migrasjon]]er, selv om alle befolkninger både har vandret og er oppblandet med andre. Disse tallene tar kun hensyn til blodtype, og ikke [[rhesusfaktor]]. Europeiske folkegrupper kjennetegnes ved en særlig høy andel av blodtype A, mens [[asia]]tiske folkegrupper karakteriseres med en høy andel av blodtypene A og B.<ref>{{kilde www
| url=http://www.bloodbook.com/world-abo.html
| tittel=RACIAL & ETHNIC DISTRIBUTION of ABO BLOOD TYPES
| utgiver=Bloodbook.com
| språk=en
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100304222457/http://www.bloodbook.com/world-abo.html
| arkivdato=2010-04-04
| url-status=død
}}</ref>

I enkelte land kalles blodtype O for tallet 0 (f.eks. Tyskland), mens andre land bruker bokstaven O (Norge, engelskspråklige land). Oppdageren av blodgruppeinndelingen, [[Karl Landsteiner]], døpte det ABC-systemet, men endret senere navnet på gruppe C til gruppe 0 (null).<ref>{{Kilde www|url=https://www.blutspendedienst-west.de/magazin/wissen/zur-person-dr-karl-landsteiner|tittel=Dr. Karl Landsteiner, der Entdecker der Blutgruppen {{!}} DRK-Blutspendedienst West|besøksdato=2021-04-05|verk=www.blutspendedienst-west.de}}</ref>

{| class="wikitable sortable"
!Folkegruppe!! A !! O !! B !! AB 
|-
![[Samer]]
|align="right"| 63 ||align="right"|29||align="right"|4||align="right"|4
|-
![[Portugisere]]
|align="right"| 53 ||align="right"|35||align="right"|8||align="right"|4
|-
![[Nordmenn]]
|align="right"| 49 ||align="right"|39||align="right"|8||align="right"|4
|-
![[Sveitsere]]
|align="right"| 50 ||align="right"|40||align="right"|7||align="right"|3
|-
![[Svensker]]
|align="right"| 47 ||align="right"|38||align="right"|10||align="right"|5
|-
![[Spanjoler]]
|align="right"| 47 ||align="right"|38||align="right"|10||align="right"|5
|-
![[Dansker]]
|align="right"| 44 ||align="right"|41||align="right"|11||align="right"|4
|-
![[Tyskere]]
|align="right"| 43 ||align="right"|41||align="right"|11||align="right"|5
|-
![[Finner]]
|align="right"| 41 ||align="right"|34||align="right"|18||align="right"|7
|-
![[Ungarere]]
|align="right"| 43 ||align="right"|36||align="right"|16||align="right"|5
|-
![[Bulgarere]]
|align="right"| 44 ||align="right"|32||align="right"|15||align="right"|8
|-
![[Tsjekkere]]
|align="right"| 44 ||align="right"|30||align="right"|18||align="right"|9
|-
![[Islendinger]]
|align="right"| 32 ||align="right"|56||align="right"|10||align="right"|3
|-
![[Irer]]
|align="right"| 35 ||align="right"|52||align="right"|10||align="right"|3
|-
![[Skotter]]
|align="right"| 34 ||align="right"|51||align="right"|12||align="right"|3
|-
![[Engelskmenn]]
|align="right"| 42 ||align="right"|47||align="right"|9||align="right"|3
|-
!<span style="color:" white;">[[Estere]]</span>
|align="right"| 36 ||align="right"|34||align="right"|23||align="right"|8
|-
!<span style="color:" white;">[[Latviere]]</span>
|align="right"| 37 ||align="right"|32||align="right"|24||align="right"|7
|-
!<span style="color:" white;">[[Russere]]</span>
|align="right"| 36 ||align="right"|33||align="right"|23||align="right"|8
|-
!<span style="color:" white;">[[Polakker]]</span>
|align="right"| 39 ||align="right"|33||align="right"|20||align="right"|9
|-
!<span style="color:" white;">[[Litauere]]</span>
|align="right"| 34 ||align="right"|40||align="right"|20||align="right"|6
|}

== Folkelige forestillinger om blodet ==
{{refforbedreavsnitt}}
Den katolske kirke kom{{når}} til å forby dissekering av lik, men legene fulgte ofte med krigerne ut på slagmarken og fikk ved selvsyn se og undersøke sår og kutt som fienden hadde påført de falne.{{tr}}

[[Norrøn]]e kilder nevner kjemper som har inngått en gjensidig pakt om å yte hverandre hjelp og støtte. De blander da blod og fremstår som «blodsbrødre». Etter forbilder i [[saga]]litteraturen gjennomførte [[eventyr]]fortellerne [[Peter Chr. Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]] en slik forbrødring. Også de som forsøkte å inngå [[djevelpakt|pakt med djevelen]], sørget for å skrive kontrakten med eget blod istedenfor [[blekk]].{{tr}}

== Den hippokratiske lære om kroppsvæskene ==
{{refforbedreavsnitt}}
Den [[Hippokrates|hippokratiske lære]] om væskebalansen i kroppen satte blodet og [[hjerte]]t i forbindelse med [[varme]] og [[kjærlighet]], i motsetning til [[hjerne]]n som var forbundet med kjølig fornuft. Forestillingen om blodet som den varme kroppsvæsken har ført til utsagn som at det «koker i blodet», eller at en har «brennende kjærlighet», «varme følelser» og lignende.{{tr}} Slike overopphetede personer ble gjerne årelatt mot yrhet om våren.{{tr}}

Hos et friskt menneske forholder ifølge den hippokratiske lære de fire kroppsvæskene seg i fullstendig harmonisk balanse. De øvrige kroppsvæskene, sort og gul [[galle]], står i et tilsvarende balansert forhold til flegmaet og blodet som de står i til hverandre.{{tr}}

== Tidlige forsøk på blodoverføringer ==
På 1600-tallet ble det gjort forsøk på [[blodtransfusjon]]. Det ble som oftest eksperimentert med [[gris]]eblod, fordi en mente at grisens [[anatomi]] var den som liknet mest på menneskets, men det ble også forsøkt med [[Sauer og geiter|lam]] som ble ansett som spesielt «rene» dyr.{{tr}}

== Humoralpatologi ==
De ulike kroppsvæskene hadde sin spesielle plass i kroppen, hvor de også ble oppbevart og dannet. Blodet befant seg i hjertet, flegmaet i [[ryggmarg]]en med kanaler som gjorde at [[slim]]et sto i forbindelse med så vel hjernen som med [[penis]]. Herav tanken om at [[onani]] ville gå til hodet på en og forårsake galskap, eller den fatale vrangforestillingen om at samleie kunne helbrede slike sykdommer som en mente skyldtes flegmaet (for eksempel [[syfilis]]), hvilket førte til en hyppigere spredning av kjønnssykdommen. Den svarte gallen hørte hjemme i [[milt]]en og den gule gallen i [[lever]]en.{{tr}}

[[Antikken]]s leger mente kroppsvæskene, de fire ''humores'', påvirket menneskets temperament. Ordet ''humores'' (= væsker) danner da også det etymologiske utgangspunktet for begrepene; humor og (godt eller dårlig) humør.{{tr}}

Den muntre, oppstemte sangvinikeren ble behersket av blodet (sanguis). Slim eller flegma (fibrin) var fremtredende hos den flegmatisk trege og ettertenksomme person. Svart galle (melancholia) fremkalte melankoli og hypokondri og førte til mørke tanker og depresjoner, mens gul galle eller blodserum (cholera) ble kjennetegnet ved den oppfarende kolerikerens væremåte.{{tr}}

Kroppen som mikrokosmos sto videre i forbindelse med allnaturen som uttrykk for makrokosmos, slik at blodet hadde forbindelse med elementet luft, svart galle med jord, gul galle med ild, mens flegmaet sto i sammenheng med vann. Slik som innslaget av tørrhet, fuktighet, hete og kulde kunne variere innenfor hvert av de fire elementene, påvirket disse også i sin tur kroppsvæskene.{{tr}} Det var derfor en utbredt forestilling, inntil omkring år 1900, at den syke ved forkjølelse hadde fått tilfrosset blodårene som forårsaket at flegmaet fløt ut av nese og munn.{{tr}} 

== Blodstemming ==
{{refforbedreavsnitt}}
Enkelte mennesker påstås å ha evnen til å stoppe blødninger. Dette kalles å stemme blod. Iblant dro blodstemmeren en [[ull (tekstil)|ull]]fille over såret, så stoppet blødningen, men blodstemmeren behøvde ikke alltid å være til stede. Fra nyere tid finnes historier om folk som har stemt blod over telefonen etter at de har fått forklart hvem som var såret. Det merkelige er at sår det hadde vært blodstemt over, ble helt hvite. Det er imidlertid aldri dokumentert at blodstemming faktisk har skjedd.

Samtidig ble det gjerne lest eller mumlet en [[trollformel]] over pasienten. Denne ble notert av [[Jørgen Moe]] under en samlingsferd til [[Valle]] i [[Setesdal]] i [[1847]] etter den trollkyndige Auver Ljostads [[svartebok]]:

:''De var tre Mand, til Thinge for,''<br />
:''dei vidste ret aa gali svor.''<br />
:''Stat Blo,''<br />
:''stat Blo,''<br />
:''som deres Sjæl i Helvede sto.''<ref>NFS Jørgen Moe: Notisbok nr. 8, s. 76-77. UiO.</ref><br />

[[Homer]] forteller ca. 800 f.Kr at [[Odyssevs]] ble såret i låret på en [[villsvin]]jakt, og at kameratene hans stanset blodet ved å lese bønner over ham.{{tr}} [[Saga]]ene inneholder ingen blodstemmingsformler, men en blodbønn [[Moltke Moe]] skrev opp i [[Bø i Telemark]] i [[1882]], inneholder ordet ''mjod'', som var en [[norrøn]] [[kjenning]] (= omskrivning) for blod. Blod var et [[tabu]]ord som man unngikk å nevne.{{tr}}

:''Mjod, mjod linne,''<br />
:''du skal stå''<br />
:''som en mann''<br />
:''som stod i [[helvete]] inne''<br />
:''i navn Gud fader, sønn og [[helligånd]].''<br /><ref>Ørnulf Hodne: ''Trolldom i Norge'' (s. 180), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-28527-2</ref>

En annen gruppe blodstemmingsformler viser til historien om at [[Jordan]]s elv stanset, dvs. vann[[demon]]ene stivnet av skrekk, da Jesus steg ut i vannet for å motta dåpen av [[Døperen Johannes]]. Denne varianten har prost [[Nils Hertzberg (prost)|Nils Hertzberg]] i [[Hardanger]] opptegnet etter en muntlig kilde i [[Kinsarvik]]:

:''Stat Blo,''<br />
:''so Vatne sto''<br />
:''i Jordans Flo.''<br />
:''Stat Blo,''<br />
:''so Man[d]en i Hælvete sto''<br />
d:''er viste ret, men gjore raangt''<br />
:''Stat Blo, stil Blo!''<ref>[[Nils Hertzberg (prost)|Nils Hertzberg]]: ''Budstikken'' III, Christiania 1821, s. 735.</ref><br />

At vannet i [[Jordan (elv)|Jordan]] stod stille da Jesus ble døpt, er et [[bibel]]fremmed tema hentet fra ''Protoevangelium Jacobi'' fra ca. år 150. I [[Solør]]-området grep blodstemmeren over såret og sa: 

:''Du skal stå som Jordan stod''<br />
:''da Johannes døpte''<br />
:''i faderens, sønnens og den helligånds navn.''<br /><ref>Ørnulf Hodne: ''Trolldom i Norge'' (s. 182)</ref>

== Litteratur ==
* Ronald Grambo: ''I liv og død. Dråper av blodets historie''. C. Huitfeldt Forlag as. Oslo 1994. ISBN 82-7003-125-9 – [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041400067 Les på nett].
* Jean-Paul Roux: ''Le Sang. Mythes, symboles et réalités''. Fayard. Paris 1988.

== Se også ==
* [[Blodcelle]]
* [[Blodgivning]]
* [[Blodoverføring]]
* [[Blodplate]]r

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.giblod.no/ GiBlod.no]
* [http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Blod/ Retningslinjer for behandling av blodsykdommer hos mennesker] {{Wayback|url=http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Blod/ |date=20110123024310 }}
* [http://www.helsebiblioteket.no/Blod Helsebibliotekets sider om blod] 

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Blod]]
[[Kategori:Folketro]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]