Redigerer Skjelett

{{referanseløs}}
{{Infoboks anatomi|
  Navn         = Skjelett |
  Bilde        = Human skeleton front en.svg|
  Bildetekst   = [[Menneske]]skjelett ([[menneskets anatomi]])|
  Bilde2       = Dog skeleton seksjonal.png|
  Bildetekst2  = [[Hund]]eskjelett ([[hundens anatomi]])|
  Width        = 200 |
}}
'''Skjelett''', eller '''beingrind''', er en fellesbetegnelse på alle knoklene som utgjør «reisverket» i [[kropp]]en hos alle [[virveldyr]], herunder også [[menneske]]t.

Skjelettet har mange funksjoner, blant annet å bære kroppen sammen med [[muskulatur]] og [[sene]]r. Det beskytter bløte, lett sårbare indre [[organ]]er. [[Kraniet]] beskytter [[hjernen]], og [[ryggrad]]en beskytter [[ryggmarg]]en. [[Ribbein]]a beskytter [[lunge]]ne, [[hjerte]]t og noen andre viktige organer. Det fungerer også som kroppens [[kalk]]lager.

== Skjelettets primæroppgaver ==
Knoklene i kroppen henger sammen  fordi de er festet til hverandre i leddene. Sammen utgjør alle knoklene skjelettet. Det utgjør et stativ som [[muskler]] og [[sene]]r er festet til.

Skjelettet har mange funksjoner:
# Stativ: Skjelettet (og musklene) holder hele kroppen oppe.
# Beskyttelse: De viktigste organene i kroppen er beskyttet av bein, hjernen ligger inni hodeskallen og er godt beskyttet. Hjertet og lungene ligger inni brystkassen, og alle nervetrådene i ryggmargen ligger beskyttet inni ryggsøylen.
# Bevegelse: Siden de fleste ledd mellom knoklene er bevegelige, kan vi bevege skjelettet. Musklene er festet til knoklene på en slik måte at når musklene trekker seg sammen, bøyes eller strekkes leddet så lemmene beveges.
# Produksjon: [[Røde blodceller]], [[Hvit blodcelle|hvite blodceller]] og [[blodplater]] produseres i [[beinmargen]], inni de store knoklene våre.
# Mineral-reservoar: Beinmargen inneholder også [[jern]], slik at vi raskt kan erstatte røde blodlegemer ved blodtap. Beinsubstansen i skjelettet utgjør et reservoar for [[kalsium]] og [[fosfat]].

==Rørknokler==
[[Fil:Illu long bone.jpg|thumb|200px]]
Rørknoklene er fylt med rød benmarg, som produserer røde blodceller. En rørknokkel består av tre deler:
* [[Epifyse (bein)|Epifysen]] er den runde enden på en rørknokkel.  Vekstsonen er lokalisert der hvor epifysen møter metafysen.
* [[Metafyse]]n (også kalt ''fysen'') er den delen av rørknokkelen som ligger mellom diafysen (midtstykket av rørknokkelen) og epifysen (knokkelenden). Metafysen sørger for rørknoklenes lengdevekst gjennom barndom og ungdom. Hos mennesket slutter metafysen å vokse i en alder av 18 til 25 år og blir deretter bestående av rent benvev.
* [[Diafyse]]n er rørknokkelens midtstykke, som befinner seg mellom de to metafyser.

==Ryggsøylen==
[[Ryggsøyle]]n er den sentrale delen av alle virveldyrs skjelett. Menneskets ryggsøyle består av 33-34 ryggvirvler, mens dyr ellers kan ha både færre og flere. Ryggsøylen deles gjerne inn i seksjoner (nedenfor menneskes inndeling):

* 7 halsvirvler i ryggsøylen (cervicalcolumna)
* 12 brystvirvler i ryggsøylen (thoracalcolumna)
* 5 bukvirvler i ryggsøylen (lumbalcolumna)
* 5 [[korsbein]]svirvler som er sammenvokste til korsbeinet (sacrum) i bekkenregionen
* 3-4 [[halebein]]svirvler som er sammenvokste til halebeinet (coccyx)

==Leddene==
[[Ledd]]ene gir skjelettet bevegelighet der to knokler glir mot hverandre. Når leddene beveges oppstår det friksjon, derfor er leddene gjerne [[væske]]fylte (leddvæske). Leddflatene består av glatt leddbrusk som er omgitt av en beskyttende leddkapsel. Leddvæsken skilles ut fra kjertelceller i kapselen og smører leddflatene.

Vi har tre hovedtyper av ledd:
#[[Ekte ledd]], det vil si ledd som beveges mye.
#''Ledd som kan beveges litt,'' for eksempel leddene mellom ribbeina og brystbeinet. De beveges litt når vi puster.
#''Ledd som er ubevegelige,'' for eksempel sammenføyningene mellom knoklene i hodeskallen.

* [[Skulder]]leddet har en bevegelighet på ca. 180 grader, vertikalt og horisontalt
* [[Albue]]leddet kan bevege seg 135 grader horisontalt, og 90 grader vertikalt
* [[Hofte]]leddet kan bevege seg ca. 135 grader forover og bakover, samt 50 grader til siden
* [[Kne]]leddet kan bevege seg 130 grader bakover, men ikke framover eller til sidene

Andre ledd er blant annet [[handleddet]], [[ankelleddet]], leddene mellom de ulike knoklene i fingrene og [[sternoclavicularleddet]] mellom [[brystbein]]et og [[kragebein]]et.

==Skjelettrelaterte sykdommer==
* [[Lumbago]] (latinsk for hekseskudd): Korsryggsmerter (uavhengig av årsak)
* [[Isjias]]: Korsryggsmerter med smerteutstråling til benene (uavhengig av årsak)
* [[Rakitt]] (engelsk syke): Nærings- og [[stoffskifte]]sykdom hos barn, særlig karakterisert ved vekstforstyrrelser i skjelettet.
* [[Osteopeni]]: Risikotilstand, forstadium til osteoporose.
* [[Osteoporose]] (benskjørhet): Risikotilstand som i særlig grad gjelder kvinner.
* [[Skoliose]] (skjev rygg): Ryggen bukter seg i [[coronarplanet]].
* [[Lordose]] (svairygg)
* [[Kyfose]] (pukkelrygg)

== Kilder ==
* [http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/kroppen-var/skjelettet-30610.html NHI.no:Skjelett] {{Wayback|url=http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/kroppen-var/skjelettet-30610.html |date=20140228051604 }}

{{Autoritetsdata}}
 
[[Kategori:Anatomi]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Skjelettet| ]]