Redigerer Jacob Munch Heiberg

{{Infoboks biografi}}
'''Jacob Munch Heiberg''' (født [[12. juni]] [[1843]] i [[Kristiania]], død [[30. april]] [[1888]] samme sted) var en norsk lege og anatom.<ref>{{Kilde bok|tittel=Slekten Heiberg|forfatter=[[Gert Falch Heiberg]]|utgivelsesår=1907|url=http://www.nb.no/utlevering/nb/aa2001c59eccfad43139ac33e2483545#&struct=DIV128|utgivelsessted=Kristiania}}</ref>

Etter [[cand.med.]] 1867 ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]], var han med som frivillig og ulønnet lege på tysk side i [[Den fransk-prøyssiske krig]] 1870–71. Med stipend studerte han ved klinikker i [[Berlin]],  [[Rostock]], [[Königsberg]], [[Dresden]], [[Leipzig]] og [[Wien]], før han vendte hjem og åpnet øyeklinikk ved [[Egertorvet]] i mai, 1873. Da hans onkel [[Christen Heiberg (1799-1872)|Christen Heiberg]] døde i 1872 søkte han på professoratet, men tapte for [[Johan Storm Aubert Hjort]] med knappest mulig margin.  Han var også  kompanikirurg i den trondhjemske infanteribrigade 1872–74.

Den 5. juni 1875 mottok han [[doktorgrad]] på en avhandling om sårlære og studerte derpå et par år i utlandet. Den 5. mai 1878 ble han [[professor]] i [[anatomi]], [[histologi]] og [[embryologi]] og overtok ledelsen av [[Anatomisk institutt (UiO)]] etter [[Joachim Andreas Voss]]. Jacob Munch Heiberg var i 1881 den eneste av kollegene på medisinsk fakultet, som stemte for å la kvinner få studere,<ref>{{Kilde artikkel|url=http://tidsskriftet.no/article/943518|tittel=Å studere medisin - til skade for kvinnens helbred?|forfatter=A. Schiøtz|publikasjon=[[Tidsskrift for Den norske legeforening]]|utgivelsesår=18.12.2003}}</ref> de fikk retten endelig i 1884. I 1884 var Heiberg medstifter av [[Norsk Kvinnesaksforening]].<ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref> Fra 1884 utga han tidsskriftet «Biologiske meddelelser», og samme året fikk han i stand (sammen med sin svoger, sanitetsgeneral [[Johan Fredrik Thaulow]]) byens nye Samaritanerforening. Han ble syk og sluttet den 27. februar 1887, ett år før han døde, lederrollen overtatt av [[Gustav Adolph Guldberg]].

Han var sønn av kirurgen Johan Fritzner Heiberg (1805–83) og storebror til finansmannen [[Axel Heiberg]] (1848–1932).  Hans morfar var maleren [[Jacob Munch]] (1776–1839).

:''Se slekten [[Heiberg]]

== Premier ==
* Den tyske krigsmedalje 1870
* Medlem i Videnskabsselskapet Kristiania 1881
* Den store galileiske sølvmedalje 1886 pour des merites la science

== Utgivelser ==
* {{Kilde avhandling|forfatter=Johan Munch Heiberg|tittel=Bidrag til læren om sår|type=[[dr.med.]]-avhandling|skole=[[Det Kongelige Frederiks Universitet]]|utgivelsesdato=1875}}
* {{Kilde bok|forfatter=Johan Munch Heiberg|tittel=Die Methodik der ophthalmologischen Untersuchung: ein Leitfaden für Anfänger|utgivelsesår=1875|forlag=[[Cammermeyers forlag]]}}
* {{Kilde bok|forfatter=Johan Munch Heiberg|tittel=Atlas der Hautnervengebiete|utgivelsesår=1884}}
* {{Kilde bok|forfatter=Johan Munch Heiberg|tittel=Über die Drehungen der Hand|url=http://www.readanybook.com/ebook/ueber-die-drehungen-der-hand-542841|utgivelsesår=1884}}
* {{Kilde bok|forfatter=Johan Munch Heiberg|tittel=Über die Drehung des Vorderarms|utgivelsesår=1883}}
* {{Kilde bok|forfatter=Johan Munch Heiberg|tittel=Atlas of the cutaneous nerve supply of the human body|forlag=Baillière|utgivelsesår=1885}}
* {{Kilde bok|forfatter=Johan Munch Heiberg|tittel=Muskellæren og Ledlæren|utgivelsesår=1884–86}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Heiberg, Jacob Munch}}
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Norske anatomer]]
[[Kategori:Norske medisinprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]