Redigerer Kjærlighet

{{Andrebetydninger}}
[[Fil:Fra Angelico 001.jpg|thumb|Både morskjærlighet og guddommelig kjærlighet blir uttrykt i [[Fra Angelico]]s (1428–1430) [[tempera]]maleri  ''Den tronende Madonna'' på altertavlen i San Domenico i [[Fiesole]] nær [[Firenze]] i [[Italia]].]]
[[File:1873_Pierre_Auguste_Cot_-_Spring.jpg|thumb|Pierre Auguste Cot (1873)]]

'''Kjærlighet''' er en [[menneske]]lig [[følelse]], vanligvis rettet mot et annet menneske. Kjærlighet er å være glad i noen. Mange vil si at kjærlighet er irrasjonell i sin natur, og derfor er vanskelig å definere, men en kan kanskje gruppere ulike former for kjærlighet:

* Romantisk og [[seksualitet|seksuell]] kjærlighet. Forekommer vanligvis mellom to personer, slik som et ektepar eller et kjærestepar. Følelsene trenger ikke å være like sterke begge veier.
* Kjærlighet til familiemedlemmer og venner. En følelse av nærhet og å være sterkt knyttet til en annen, uten at det er romantiske eller seksuelle følelser involvert. Dyr ligger også i denne kategorien, da mange regner sine dyr som familiemedlemmer eller venner.
* Kjærlighet til ikke-menneskelige ting. Det kan for eksempel være mer generelt og abstrakt til [[ fedreland]]et, [[Gud]] eller ens [[neste]], eller mer konkret til en [[by]], en ting, et sted eller et hus. Slik kjærlighet kan være knyttet til gode minner om opplevelser man har hatt i forbindelse med tingen, eller den kan forklares med en hengiven tro, moralsk overbevisning eller indre harmoni.

== Kjærlighetsforholdets utvikling ==
Et alminnelig norsk kjærlighetsforhold vil gå igjennom disse utviklingsfasene:

* [[Forelskelse]] &ndash; partene er sterkt opptatte av hverandre. Dette kan være et avstandsforhold, og trenger ikke være gjensidig.
* [[Kjæresteforhold]] &ndash; man har et gjensidig, fast forhold, pleier jevnlig kontakt med hverandre og er trofaste mot hverandre.
* [[Samboerskap]] &ndash; man flytter sammen.
* [[Forlovelse]] &ndash; man blir enige om at man skal inngå ekteskap eller partnerskap.
* [[Ekteskap]] / [[Registrert partnerskap|partnerskap]] &ndash; man har inngått ekteskap eller partnerskap, fått forholdet nedtegnet i offentlige protokoller, og er formelt sammen.
* [[Familie]] &ndash; man får ett eller flere barn, og er en ny [[kjernefamilie]]

Lenge var det slik at i det ble sett på som [[tabu]] å sove på samme rom, bo sammen, eller ha seksuell kontakt før man faktisk har giftet seg, mens det i det moderne samfunn er blitt mer og mer vanlig at man blir godt kjent med hverandre før man gifter seg, samt å ende et forhold gjennom [[skilsmisse]]. I noen kulturer er det ikke uvanlig at ekteskapsforhold er noe som planlegges og avtales av foresatte snarere enn partene selv. I tidligere tider har det også vært slik i norsk kultur. I Norge i dag er det derimot ikke ualminnelig at partene aldri inngår ekteskap eller partnerskap.

Tradisjonelt innebærer en forlovelse oftest at dato for bryllupet er fastsatt.

Nordmenn i dag er generelt eldre ved inngåelse av ekteskap/partnerskap og stiftelse av familie enn i tidligere tider og andre kulturer.

== Kjærligheten i filosofien ==

Begrepet kjærlighet har naturlig nok vært et yndet tema i litteratur og filosofi siden den [[Hellas|greske]] [[antikken]]. Begrepet er filosofisk spesielt knyttet til [[Platon]] og hans åndelære, og tankegangen hans har hatt stor virkning for synet på kjærligheten i [[kristendommen]] og europeisk [[litteratur]], spesielt i [[middelalderen]] og [[romantikken]]. 

[[Platon]] utvikler tanken om den ideelle kjærligheten, frigjort fra materielle bånd. 

Gresk tankeverden, og dernest latin, deler kjærligheten i tre grunnleggende deler. På gresk skilles det derfor mellom ''[[Eros]]'' (med avledningen [[erotikk]]), ''filia'' eller [[vennskap]], og [[agape]], den oppofrende kjærlighet, å bli elsket uavhengig av ens handlinger, som fikk mye å si for kristen tenkning.

== Språkhistorie ==

De skandinaviske landene er unike fordi de skiller mellom kjærlighet på den ene siden, og [[elskov]] på den andre. Det har vært framlagt, blant annet av filosofen [[Tore Frost]], at dette skriver seg fra kristen påvirkning. I flere europeiske språk skilles det ikke mellom verbet og substantivet, slik at vi får ordparene ''love'' og ''make love'' på engelsk, ''liebe'' og ''lieben'' på tysk, ''amour'' og ''aimer'' på fransk. Vårt tilsvarende verb er «å elske». 

Kjærlighetsbegrepet er tradisjonelt ikke synonymt med elskovsbegrepet, fordi det rent begrepsmessig favner videre enn ren «elsk-hug». Det er grunner til å tro at det skriver seg fra det latinske ''[[Caritas]]'', som er en oversettelse av gresk [[agape]], altså den oppofrende kjærligheten.

== Se også ==
* [[Agape]]
* [[Bryllup]]
* [[Den triangulære teorien om kjærlighet]]
* [[Ekteskap]]
* [[Empati]]
* [[Flørting]] 
* [[Forelskelse]]
* [[Forlovelse]]
* [[Frieri]]
* [[Kjærlighet på pinne]]
* [[Kjærlighetsbarn]]
*[[Kjærlighetens fem språk]]
* [[Kjærlighetsbrev]]
* [[Kjærlighetssorg]]
* [[Kyss]]
* [[Lyst]]
* [[Morskjærlighet]]
* [[Nestekjærlighet]]
* [[Polyamori]]
* [[Romantikk]]
* [[Samboerskap]]
* [[Samliv]]
* [[Seksualitet]] – [[elskov]] – [[erotikk]]
* [[Sjalusi]]
* [[stevnemøte]]
* [[Sympati]]
* [[Utroskap]]
* [[Vennskap]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wiktionary2|kjærlighet}}
* Søk på ordet «kjærlighet» i norske ordbøker: {{Ordbok-søk|kjærlighet}}

{{Følelser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dagligliv]]
[[Kategori:Samfunn]]
[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:Kjærlighet| ]]
[[Kategori:Dyder]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]