Redigerer A/S Valdres Skiferbrud

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''A/S Valdres Skiferbrud''' var den største produsenten av [[skifer]] fra [[Valdres]] og eide en stor del av skifer-gruvene i [[Rogne]].

A/S Valdres Skiferbrud ble grunnlagt [[29. desember]] [[1899]] og drev med kjøp og drift av skifer-stein. Bedriften hadde en aksjekapital på 155 000 kroner, delt på 310 aksjer. Det skjedde lite de første årene, før det store skiftet kom i [[1905]], da et firma fra [[Kristiania]] (L.A.Enger&Co som besto av brødrene Lars, Ivar og [[Johan Enger]]) overtok aksje-majoriteten i denne bedriften. Hovedkontoret til A/S Valdres Skiferbrud som frem til da hadde ligget i [[Nord-Aurdal]], ble dermed flyttet til hovedstaden.

A/S Valdres Skiferbrud tok i bruk elektrisk kraft i sine skifer-gruver allerede i [[1908]]. [[Elektrisitet]] fantes ikke i noen privat gruve før på [[1930-tallet]], da de mottok strøm fra den kommunale kraftstasjonen på [[Skaltefossen]].  A/S Valdres Skiferbrud leverte selvfølgelig ikke strøm til konkurrentene. [[Sprengstoff]] ble også mer og mer vanlig, selv om mye skifer gikk med under selve sprengingen. (Se også [[Valdres Skiferbrud]]).

== Historie ==
Frem til [[1920]] hadde  A/S Valdres Skiferbrud stor fremgang i salget av skifer. Men den [[20. april]] [[1922]] melder driftsleder ved skiferbruddet i Rogne om at driften må innstilles inntil videre. Bedriften har før dette drevet med innskrenket drift. Før [[påske]] i 1922 var det 30 mann i arbeid. Men resten av arbeidsstokken ble oppsagt i april dette året. Grunnen til dette var de høye produksjonskostnadene. For å få solgt unna det stadig voksende lageret med skifer ble prisen satt kraftig ned, og bedriften tapte penger på å drive ut skiferen.

På tross av store vanskeligheter kom produksjonen av skifer snart i gang igjen. Selv om fremtiden var mer usikker. I mars 1926 var store deler av aksjeposten i  A/S Valdres Skiferbrud til salgs. Aksjesalget skal ha kommet på grunn av dødsfall og oppløsning av gruppen som tidligere hadde sittet på aksjene. I 1929 streiket gruve-arbeiderne i 2-3 uker. Som resultat fikk de en lønnsøkning på fem øre. Dermed hadde de en timebetaling på 65 øre. I 1934 var det en ny streik og gruve-arbeiderne fant ut at en organisering i et fagforbund var nødvendig. 25. august 1934 ble Valdres industriarbeiderforening stiftet. Foreningen hadde 21 medlemmer i begynnelsen, og var en del av Norsk bygningsindustriarbeiderforbund.

Fra 1930 og fremover mot [[andre verdenskrig]] var det en viss aktivitet i skiferbruddet. Men i 1939 ble det nye problemer og i 1939-40 var det full driftsstans ut hele 1940. På nyåret 1941 kom driften i gang igjen, og i 1942 var arbeidsstokken på rundt 40 mann. Dette ser ut til å ha holdt seg gjennom hele verdenskrigen. Gjennom hele andre verdenskrig gikk alt sin vante gang i skiferbruddene. Av protokollene fra denne perioden kommer det frem at en god del skifer ikke bare gikk til private husstander, men også til den tyske okkupasjonsmakten, til bruk på brakker og lignende. 

Kort tid etter krigen brøt det ut en ny arbeidskonflikt. Under forhandlingene ble det satt frem krav om at arbeiderne skulle få samme rettigheter som skifer-arbeiderne i [[Fron]], [[Gudbrandsdalen]] hadde. Streiken trakk ut i 20 uker før partene ble enige. I streikeperioden fikk arbeiderne utbetalt streikepenger fra fagforbundet på cirka 15 600 kroner. [[Øystre Slidre kommune]] overtok aksje-majoriteten, og eide dermed 98%, i dette selskapet i 1953. 

på 1960-tallet ble det meldt om interesse for å overta avfallshaugene tilhørende A/S Valdres Skiferbrud, til produksjon av skifermel. Etterspørselen etter vanlige skifer-produkter hadde på denne tiden minsket sterkt, men det ble fremdeles solgt forskjellige skifer-produkter både i [[Norge]] og til utlandet. Det ble blant annet solgt takstein til [[Nederland]] og gulvfliser til [[Italia]]. Noe eksport gikk også til [[USA]], [[Asia]] og [[Sentral-Europa]].

Likevel var omsetningen i minste laget og  A/S Valdres Skiferbrud slet lenge med økonomien. I januar 1990 måtte selskapet stoppe opp hele driften og det ble søkt om økonomisk støtte. 1991 begynte med nye økonomiske problemer for skifer-industrien i Valdres. Øystre Slidre kommune måtte igjen sprøyte inn nye midler for at virksomheten skulle komme seg på beina igjen. Dette hjalp i en periode, før det ble nye permitteringer blant arbeiderne i  A/S Valdres Skiferbrud. 

Den 5. november 1999 ble  A/S Valdres Skiferbrud nedlagt. Gjennom årene hadde det gått med mye tid og penger for å holde driften i gang. Men skiferen var blitt for kostbar å drive ut med de gamle og tungvinne gruvene, og en kraftig modernisering ville bli for dyr. Av de seks [[Valdres]]-kommunene har fire kommuner i varierende grad drevet ut skifer. Disse er [[Etnedal]], [[Nord-Aurdal]], [[Vestre Slidre]], Øystre Slidre. På 1990-tallet kom Øystre Slidre i en særstilling når det gjaldt produksjon av skifer, og det var i denne kommunen det ble drevet ut mest skifer.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Øystre Slidres historie]]
[[Kategori:Næringsliv i Øystre Slidre]]