wikisida.no - Siste endringer [nb]

Kristine Aas

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:44:58 GMT

Wikisida importerte Kristine Aas gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Kristine ''Stine'' Grøn Aas''' (født '''Colban'''; [[1793|1793–]][[1863]]) var en [[Norge|norsk]] [[forfatter]], [[lyriker]] og amatørmaler. Hun var også Norges første kvinnelige [[Kartografi|kartograf]]. Hun kartla blant annet [[Lofoten]] og [[Vesterålen]], og skrev dikt og sanger om naturen i området.

== Liv og virke ==
I 1814 ga hennes far ut ''Forsøg til en Beskrivelse over Lofodens og Vesteraalens Fogderie i Nordlands Amt : med et Situations-Cart''.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090806113|tittel=Forsøg til en Beskrivelse over Lofodens og Vesteraalens Fogderie i Nordlands Amt : med et Situations-Cart|etternavn=Colban|fornavn=Erik Andreas|utgiver=J.D. Monssen|år=1995|utgivelsessted=Rognan}}</ref> Aas, som da var 23 år gammel, tegnet kartet over Lofoten og Vesterålen som akkompagnerte farens verk. I tillegg til at hun ble den første norske kvinnelige karttegneren man kjenner til er hennes kart er et av de eldste trykte kartene over dette området som er bevart.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/kirstine-colban-karttegnersken-fra-lofoten/|tittel=Kirstine Aas - Nord-Norges forkjemper i hovedstaden|besøksdato=2026-04-03|dato=2020-02-21|språk=nb-NO|verk=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Senere tegnet hun perspektivkart over Finnesset, [[Kabelvåg]] og Kjerkvågen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kirstine Colban|url=https://snl.no/Kirstine_Colban|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-09-10|besøksdato=2026-04-03|språk=no|fornavn=Thomas Reinertsen|etternavn=Berg}}</ref>

Aas er kjent som Nord-Norges første amatørmaler. Hun utførte i 1814 et par akvareller fra [[Vågan]], og i 1820-årene malte hun et prospekt over [[Tromsø]]. To av hennes prospekter finnes i [[Tromsø museum]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Ryall, Anka | utgivelsesår = 1991 | tittel = kvinnelig oppdagelsesreisende i det unge Norge | isbn = 8253015240 | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013052906004 | side = 105 }}</ref>

Aas utga i 1829 anonymt boken ''Erindringer om Provst Erik Andreas Colban''.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Dette skrev kvinner | isbn = 8257900109 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Skolen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018021305039 | side = 267 }}</ref> Hun skrev blant annet teksten til sangen «En sang om den nordlandske bondestand». Sangen kalles også «Nordlands-sang», og var i [[1832]] den første trykte sang på [[nordnorsk]] dialekt.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Norsk visebok | isbn = 8250424670 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Grøndahl Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102108064 | side = 634 }}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017111748053|tittel=Viser i et år|etternavn=Knutsen|fornavn=Nils M.|utgiver=[s.n]|år=1984|utgivelsessted=Harstad|kapittel=Norsnorske viser}}</ref> I 1843 skrev hun et dikt, inspirert av [[Sagn|sagnet]] om [[Vågakallen]]. Diktet ble gjengitt i sin helhet, og hyllet, i avisa [[Nordlys (avis)|''Nordlys'']].<ref name=":0" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Vaage-Kallen|avis=Nordlys|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlyset_null_null_18430619_1_49_1|dato=19. juni 1843|side=1}}</ref> Etter hennes død utkom diktsamlingen ''Nogle Digte''.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071408250|tittel=Nordnorsk skjønnlitteratur : en bibliografi. 1|etternavn=Pålsrud|fornavn=Kari|utgiver=Nordnorsk magasin/Nordnorsk forfatterlag|år=1979|utgivelsessted=Stonglandseidet|side=70}}</ref>

Som enke bosatte hun seg i [[Trondheim]], hvor hun i [[1837]] var medstifter av [[Børneasylet]], som var Norges første [[barneasyl]]. Senere kom hun til Christiania, hvor hun i [[1839]] var med på å stifte [[Asylet (Oslo)|Grønlands asyl]].<ref name=":0" /> Aas var svært engasjert i damekomitéen, som hadde overoppsyn med barneasylets daglige drift. Hun tok ansvar for en rekke av de administrative oppgavene og omtalte seg selv som «Administratorinde». Hun skrev 12 barnesanger til ''Asylvennen'' i [[1843]], samt små artikler til ''Asyl- og Skoletidende''. [[Henrik Wergeland]] skrev «Asylbørnenes Sang» til hennes 48-årsdag.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080200088|tittel=Fra asyl til barnehage : barnehager i Norge i 150 år|utgiver=Universitetsforlaget|år=1987|isbn=8200025985|redaktør-etternavn=Tømmerbakke|redaktør-fornavn=Elisabet Ruge|redaktør2-etternavn=Muljeteig|redaktør2-fornavn=Per|utgivelsessted=Oslo|sider=38}}</ref>

== Familie ==
Aas var datter av Erik Andreas Colban (1760–1828) og Karen Angell (d. 1853). Hun ble født i [[Bø (Nordland)|Bø]] i Vesterålen der faren arbeidet som [[sogneprest]]. Familien flyttet til [[Vågan]] i Lofoten da Aas var åtte år gammel.<ref name=":0" />

Hun ble i [[1817]]<ref>{{Kilde bok | forfatter = Prytz, A.R. | utgivelsesår = 1901 | tittel = Stamtavle over opdageren af Røros kobberverk Hans Olsen Aasens efterkommere | utgivelsessted = Røros | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014011508180 | side = 27 }}</ref> gift med sorenskriver, kancelliråd og stortingsrepresentant [[Johannes Henriksen Aas]] (1770–1822), de bosatte seg på [[Storsteinnes]] i [[Troms]].<ref name=":0" /> Datteren Karen Magdalena Aas (1820–1900) giftet seg med skolemannen [[Hartvig Nissen]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Brev fra Hartvig Nissen.|publikasjon=Norsk pedagogisk årbok.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023082283004_001|dato=1927|via=nb.no|bind=3|sider=165}}</ref>

== Bibliografi ==
* [[Litteraturåret 1829|1829]]: ''Erindringer om Provst Erik Andreas Colban'' (utgitt anonymt), Trondheim
* [[Litteraturåret 1864|1864]]: ''Nogle Digte'', Af Stine Aas, Christiania

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Norsk kvinnelitteraturhistorie | isbn = 8253014988 | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091901004 | side = 288 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Aas, Kristine }}
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Personer fra Bø kommune i Nordland]]

Ulric Frideric Aagaard

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:44:55 GMT

Wikisida importerte Ulric Frideric Aagaard gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Ulric Frideric Aagaard''' (født 1669) var en dansk kartograf og kopist som virket i [[Stavanger]]området.

Han fødtes i Danmark som sønn av en kapteinløytnant Jonas Aagaard, og hadde sin læretid i [[Skåne]]. Faren var bosatt i Stavanger som sjef for marinekompaniet, mens han sønn, Ulric Frederics bror, Anthoni, var mønsterskriver samme sted. Ulric Frederik ble så i 1693 utnevnt til by- og rådstueskriver i samme by. Parallelt hermed utferdiget han kart over Jæren og kopierte andre kart.<ref name=særtrykk>{{Kilde bok|url=https://slaegtsbibliotek.dk/2024/932542.pdf|tittel=Stavanger Kartografen Ulric Frideric Aagaard, en middelmådig kartograf men fortrinlig kartkopist|etternavn=Nissen|fornavn=Kristian|utgiver=Særtrykk av Stavanger Museums årbok|år=1962}}</ref> Han forsøkte også å opprette et salpeterverk, men vendte etter noen år igjen tilbake til kart og plansjer.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Elgvin, Johannes | utgivelsesår = 1956 | tittel = by i kamp | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Kommunen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808222 | side = 231–33}}</ref> I 1727 ble han utnevnt til [[sorenskriver]], og var tillike inspektør over perleelvene i Jæderen og Dalernes fogderi uten bekostning for dronningen m. v. Han ble siden anklaget for hard medfart mot almuen, hvoretter han i 1731 mistet stillingen.<ref>{{Kilde bok|url=https://slaegtsbibliotek.dk/929320.pdf|tittel=Våre sorenskrivere - Bind 1 - 1591-1814|etternavn=Olafsen|fornavn=Arnet|side=144}}</ref>

Aagaard flyttet formentlig siden til København, hvor han fortsatte med at kopiere kart. I 1736 tegnet han [[Kongsteinen|Kongsstenen]] i Stavanger etter egne oppmålinger fra 1708. Stenen ble navngitt til minne om kong [[Frederik IV]]s besøk i byen i 1704, og med tegningen forsøkte Aagard formentlig å vinne den etterfølgende konge [[Christian VI]]s gunst gjennom et festlig bilde.<ref name=særtrykk/>

Han var gift flere ganger, og etterlot seg flere barn. Aagaards dødsdato er ikke kjent.<ref name=særtrykk/>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Aagaard, Ulric Frideric}}

[[Kategori:Danske kartografer]]
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]

Ditlev Wibe

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:44:53 GMT

Wikisida importerte Ditlev Wibe gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Sjøkart over Oslofjorden og Skagerrak, fra Jomfruland til Grebbestad, fra 1803.png|miniatyr|Det første moderne dansk-norske sjøkartet for Oslofjorden (1803), av kartografene [[Orlogskaptein|kaptein]] [[Carl Frederik Grove]], [[krigskommissær]] Ditlev Wibe og [[Løytnant|ingeniørløytnant]] [[Benoni Aubert]].]]
'''Ditlev Wibe''' (født 8. januar [[1751]], død 9. september [[1834]]) var en norsk generalkrigskommissær.

Han var sønn av major ved 1. akershusiske regiment Johan Christian Vibe (d. 1764) og Anne Cathrine, født Pihl (d. 1773). Wibe ble elev ved matematiske skole i Christiania. I årene 1773–77 var han i [[Rendsborg]] hvor han deltok i kortlegningsarbeidene for det slesvig-holstenske kanalanlegget.

I 1778 ble han [[premierløytnant]] i artilleriet i København, hvor han sammen med sin kollega premierløytnant Johan Jacob Rieck (1749–1801) fulgte forelesninger i [[astronomi]]. Etter eksamen heri ble de sendt til Norge for ved hjelp av [[triangulering]] å oppmåle landet. Arbeidet pågikk fra 1779 til 1788 under Wibes ledelse.

I 1788 ble han [[krigskommissær]] i [[Trondhjem]], i 1803 sjø- og landkrigskommissær med majors rang, og endelig 1811 fikk han karakter av [[generalkrigskommissær]].

Han døde i Trondhjem 9. september 1834.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/dbl/18/0502.html|tittel=500 (Dansk biografisk Lexikon / XVIII. Bind. Ubbe - Wimpffen)|besøksdato=2020-07-06|fornavn=Carl Frederik|etternavn=Bricka|språk=da|verk=runeberg.org}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wibe, Ditlev}}
[[Kategori:Slekten Vibe|Ditlev]]
[[Kategori:Norske kartografer]]

Ove Andreas Wangensteen

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:44:38 GMT

Wikisida importerte Ove Andreas Wangensteen gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{infoboks militær person}}
[[Fil:Kongeriget Norge afdelet i sine fiire Stifter; samt underliggende Provstier 79, 1761.jpg|miniatyr|right|Wangensteens kart over Norge fra 1761]]
[[Fil:Aggershus Stift afdelet i sine Amter og Fogderier 80-2, 1762.jpg|miniatyr|right|Kart over Akershus stift, 1762/1763]]
'''Ove Andreas Wangensteen''' (død 1763) var en norsk [[kartograf]] og [[offiser]] i [[Artillerie-Corpset|Det Norske Artilleri Corps]] fra 1759 og til sin død.<ref name="bob">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1932 | tittel = Boken om bøker: årsskrift for bokvenner. 3 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Steenske forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606079 | side = 161}} </ref><ref name="Hoem">Hoem, Arne I. (1986).[http://www.nb.no/nbsok/nb/2ae1086825b390b294fe54531257daca?index Norge på gamle kart] Oslo. Cappelen. s. 54-57.</ref>

Wangensteen utdannet seg til kartograf innen militæret og startet sin tjeneste i 1743. Han var [[fyrverker]] i [[Kristiansand|Christiansand]] fra 1745 og på Akershus fra 1750. Han ble [[Fanejunker|stykkjunker]] i artilleriet i 1755, senere løytnant, og fra 1759 kaptein.<ref name="bob"/> Fra 1758 hadde han tilhold i Rendsburg i Holstein med artillerikorpset, og han døde der i 1763.<ref name="bob"/>

Som kartograf arbeidet han under vanskelige forhold, og han måtte be om 400 riksdaler på forskudd for å kunne gravere sitt første kart.<ref name="Hoem" /> Han er mest kjent for å være den første norske kartografen til å tegne og utgi et fullstendig kart over hele Norge. Kartet har tittelen «Kongeriget Norge» og ble utgitt i 1761. Wangensteen ga to år senere ut et kart med tittelen «Aggershuus Stift», som dekker store deler av Østlandet.<ref name="Hoem" />

== Kartet ==
«Kongeriget Norge» (fullstendig tittel ''Kongeriget Norge afdelet i sine fire Stifter, nemlig Aggershuus, Christiansand, Begenhuus og Tronhjem, samt underliggende Provstier'') viste Norge delt i fire stifter. Kartet har en todelt layout, der Finnmark, Troms og Nordland er plassert i et hjørne av kartet, og i omtrent en tredjedel av målestokken til resten av kartet.<ref name="Ginsberg">Ginsberg, William. (2009). Maps and mapping of Norway, 1602–1855. New York. Septentrionalium Press. s. 102</ref> Hoveddelen av kartet har en målestokk på omtrent 1:1 500 000.<ref name="Hoem" />

Kartet har en rekke [[kartusj]]er som avbilder jakt, fiske, sjøfart, natur og lignende, samt en kartusj av en havfrue som holder opp Norges riksvåpen. I tillegg inneholder kartet en rekke symboler for å vise blant annet byer, steder, [[kirke]]r og [[Smelteverk|kobber]]- og [[jernverk]]. Dette kartet var langt mer nøyaktig enn de eksisterende fremstillingene av Norge, som var tegnet av utenlandske kartografer.<ref name="Ginsberg" /> Dette ser man særlig i Wangensteens avbildning av vestkysten og sørspissen av landet, som var avbildet mye rundere enn tidligere kart over områdene.

Kartet hadde opprinnelig en feil i fremstillingen av grensen mellom Sverige og Norge. Wangensteen tegnet riksgrensen gjennom [[Femunden]], hvilket ved grenseforhandlingene ti år tidligere hadde vært Sveriges forslag for riksgrensen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/historie-geofag/forste-nordmann-som-tegnet-norge/374986|tittel=Første nordmann som tegnet Norge|besøksdato=2024-09-07|dato=2016-12-26|fornavn=Eivind|etternavn=Torgersen|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref> Resultatet av forhandlingene ble at grensen skulle gå langs høyeste fjellrygg et stykke øst for Femunden, og dette ble fastsatt ved [[Grensetraktaten av 1751]].<ref name="Hoem" /> Denne feilen korrigerte han i sitt kart over Aggershuus Stift, som han utga to år senere.

== Se også ==
* [[Gerhard Munthe (1795–1876)|Gerhard Munthe]]<nowiki/>s kart over [[Det gamle Norge før Aar 1500]]
* [[Christian Jochum Pontoppidan]]<nowiki/>s kart over [[Kart over Sør-Norge i 1785|Sør-Norge i 1785]] og [[Kart over Nord-Norge i 1789|Nord-Norge i 1795]]

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wangensteen, Ove Andreas}}
[[Kategori:Offiserer i Hæren (Norge)]]
[[Kategori:Norske kartografer]]

{{Gode nye}}

Lars Gunerius Loe

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:44:31 GMT

Wikisida importerte Lars Gunerius Loe gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks vitenskapsperson}}
'''Lars Gunerius Loe''' (1883–1971) var en norsk professor i [[landmåling]] ved [[Norges Landbrukshøgskole]] der han også var rektor i mange år.<ref>''[https://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0326.html Loe, Lars Gunerius]'' i [[Hvem er Hvem]], 1948.</ref>

Han ble født 18. april 1883 i [[Ulstein]], og var sønn av anleggsarbeider og senere gårdbruker Erik Loe (1851–1945) og Ingeborg Anna Sevrinsdatter Holsæker (1862–1937).<ref>Foreldrenes dødsår er fra [https://www.geni.com/people/Ingeborg-Loe/6000000000183008704 Ingeborg Loe] hos slektsdatabasen geni.com.</ref> Faren var fra Oppdal, men mora var fra Ulstein.

Lars gikk først på [[Gjermundnes]] landbrukskole i [[Vestnes kommune]] 1902–03. Han tok eksamen ved [[Norges Landbrukshøgskole]] i 1906 som utskiftingskandidat (utskifting er det samme som [[jordskifte]]). Dernest hadde han stipend et par år før han 1908 til 1911 jobbet i utskiftingsvesenet. Fra 1911 til 1913 jobbet han ved [[Aker]] oppmålingsvesen. Etter et studieopphold ute i Europa var han fra 1913 han [[dosent]] ved landbrukshøgskolen, fra 1919 professor. Han var rektor fra 1934 men ble avsatt i 1942 og gjenopptok vervet efter krigen en kort tid.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1959 | tittel = Det Norske jordskifteverks tjenestemenn: 1859-1959 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Norges jordskiftedommer- og landmålersamband | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042708059 | side = }}</ref> Fra 1934 til 1948 satt han som redaktør for Tidsskriftet for det norske utskiftingsvesen, der han også publiserte sine vitenskapelige arbeider. Loe var også formann i Norges geografiske kommisjon 1937–54. I det lokale var han i herredsstyret for [[Ås]]. For alt dette mottok han den norske [[St. Olavs Orden]], den danske [[Dannebrogordenen]] og den hollandske [[Oranje-Nassau-ordenen]].<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1959 | tittel = Norges landbrukshøgskole 1859-1959 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Høgskolen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051404029 | side = }}</ref>

Han var gift med Dorthea Olstad (1888–1981). Sønnen [[Erik Loe]] (1920–2013) ble utenriksjournalist.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Loe, Lars Gunerius}}
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Professorer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]]
[[Kategori:Rektorer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Oranje-Nassau-ordenen]]

Ole Christopher Wessel

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:44:26 GMT

Wikisida importerte Ole Christopher Wessel gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks vitenskapsmann}}
'''Ole Christopher Wessel''' (født [[12. januar]] [[1744]] i [[Vestby]], død [[26. desember]] [[1794]] i [[Christiania]]) var en norsk landmåler, embetsmann og jurist, kjent for en mild holdning i militære straffesaker.<ref>''[https://nbl.snl.no/Ole_Christopher_Wessel Ole Christopher Wessel]'' i Store Norske Leksikon.</ref>

Han var av [[Wessel (slekt)|slekten Wessel]], sønn av sogneprest Jonas Wessel (1707–85) og Helene Marie Schumacher (1715–89). Mora var fra Drammen av Griffenfeldts slekt.<ref name="hafslund">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1937 | tittel = Hafslund hovedgård: 1757-1937 | utgivelsessted = [Oslo?] | forlag = [Styret] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120608124 | side = 20}}</ref> Blant søskenene til Ole var forfatteren [[Johan Herman Wessel]] (1742–85) og landmåler og matematiker [[Caspar Wessel]] (1745–1818).<ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Caspar Wessel]] | utgivelsesår = 1998 | tittel = Om Directionens analytiske Betegning: 1798-1998 | utgivelsessted = [Vestby] | forlag = [Wesselakademiet] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090404007 | side = }}</ref>

Etter oppvekst i [[Wesselstuen]] ved [[Vestby]] prestegård, ble de tre nevnte brødrene innskrevet 1757 ved [[Christiania katedralskole]], hvorpå de studerte til [[examen artium]] i [[Københavns Universitet]], der Ole fordypet seg i såvel som jus og landmåling. Med blant andre broren Caspar var Ole med på de første oppmålingene av Norge, et prosjekt danskene startet i 1762. Med jusdiplomet i 1770 fikk han året etter jobb som [[assessor]] (samme som dommer) og steg i gradene via [[justisråd]], inntil han i 1790 var blitt både [[høyesterettsdommer]] og konferanseråd. Han flyttet tilbake til sitt kjære Norge i 1777 etter å ha blitt generalauditør, den som fulgte med at det militæret rettsvesen gjorde som det skulle.

Ole giftet seg i 1780 med Helene Carlsen Barclay (1762–1826). De skiltes i 1790 etter hennes skandale med [[Enevold de Falsen]] og Ole giftet seg i mars 1791 med den steinrike enken [[Maren Juel]] (1749–1815) på [[Hafslund hovedgård]]. Men så døde han i 1794 bare femti år gammel, en siste kurtur til [[Bad Pyrmont]] var forgjeves.<ref name="hafslund" />
== Referanser ==
<references />

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=Stillingen vakant (?)| Hva=[[Auditør|Generalauditør]] i Norge|Startår=1776|Sluttår=1792|Etterfølger=[[Frederik Julius Kaas]]|}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wessel, Ole}}
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Norske høyesterettsdommere]]
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra Vestby kommune]]

Poul de Løvenørn

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:44:23 GMT

Wikisida importerte Poul de Løvenørn gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{infoboks militær person}}
'''Poul de Løvenørn''' (født [[11. august]] [[1751]] på [[Antvorskov Kloster]], død [[16. mars]] [[1826]] i [[København]]) var en [[danmark|dansk]] marine[[offiser]] og [[kartograf]].

== Bakgrunn ==
Han var sønnesønn av [[Poul Vendelbo Løvenørn]] og sønn av [[Frederik de Løvenørn]] og Frederikke født [[Holsten (adelsslekt)|Holsten]].

Løvenørn kom inn på [[Søkadetakademiet]] [[1767]], var flittig og ble [[sekondløytnant]] [[1770]]. Under seilas med en [[fregatt]] til [[Middelhavet]] kom skipet ut for storm i [[Nordsjøen]] og mistet alle tre mastene og måtte returnere før toktet fortsatte med en annen fregatt. Løvenørn var så i flere år hjemme og arbeidet med [[astronomi]] og [[navigasjon]]. [[1776]] ble han [[premierløytnant]]. To år senere gikk han i fransk [[marine|orlogstjeneste]] sammen med ni andre danske. Han gjorde seg raskt avholdt og aktet og ble ansatt som eskadresjefens adjutant og forfremmet til ''lieutenant de vaisseaux''. Også her arbeidet han med navigasjon når mulighetene bød seg. Han utviklet vennskap med flere franske vitenskapsmenn, som [[Jean-Charles de Borda|Borda]], [[Jérôme Lalande|Lalande]], [[Pierre Méchain|Méchain]] o. fl., og han ble medlem av ''Académie de marine'' i [[Brest]].

Et [[havari]] i [[Atlanterhavet]] svekket Løvenørns helse. I [[1781]] ble han utnevnt til dansk [[kapteinløytnant]]; og i [[1782]] vendte han hjem for at overta ledelsen av en ekspedisjon, som gikk ut på å undersøke forskjellige vitenskapelige problemer innen navigasjon, og teste ut ny dansk teknologi. Før ekspedisjonen studerte han en tid ved [[Københavns Universitet]]s Observatorium sammen med andre offiserer som skulle delta i ekspedisjonen. Ekspedisjonen med skipet ''Prøven'' gikk til [[Frankrike]], [[Portugal]], [[Asorene]] og [[Antillene]] og varte ett år. Rapporten til [[Videnskabernes Selskab]] som Løvenørn skrev om resultatene av sine undersøkelser ble trykt i [[1786]] og førte til at han ([[1784]]) ble opptatt som medlem i selskapet.

== Initiativtaker til Sjøkartarkivet ==
[[1783]] ble Løvenørn utnevnt til [[generaladjutant]]. I [[1784]] ble [[Det Kongelige Søkort-Arkiv| det danske sjøkartarkivet]] opprettet, etter hans forslag, med det franske ''Dépôt des cartes de marine'' som mønster, og Løvenørn ble ansatt som dets direktør. Det er særskilt på grunn av sitt fremragende arbeid her at Løvenørn har blitt kjent. Hans arbeid gjorde det mulig med hensiktsmessig navigasjon i danske - og norske - farvann. I en årrekke reiste han rundt ved kystene i Danmark-Norge, drev oppmåling og fikk tegnet gode pålitelige kart, forbedret havnene, fikk på plass sjømerker og fyr m.m. Før Løvenørns tid hadde man kun kart av begrenset kvalitet.

En viktig medarbeider var [[Carl Frederik Grove]] som også var deltaker på Løvenørns ekspedisjon til Grønland.

== Ekspedisjon til Grønland ==
I [[1786]] dro han til [[Grønland]] i for å undersøke [[Austerbygd|Østbygden]], men på grunn av drivis nådde ekspedisjonen ikke fram dit. Ekspedisjonen anløp [[Island]] og [[Shetland]] og benyttet anledningen til å studere forholdene, slik at han senere kunne udarbeide kart og farvannsbeskrivelser over disse områdene. Resultatet var kart, så pålitelige at de kunne brukes i hele det neste århundre.

== Ekspedisjoner til Sverige og Russland ==
I 1785 dro Løvenørn på en vitenskapelig ekspedisjon til [[Sverige]]. To år senere ble han sendt i en særlig misjon til det [[Russland|russiske]] [[hof]], hvor han gjorde så godt inntrykk at [[Katharina 2. av Russland|Katarina II]] senere ga ham tilbud om gå i sin tjeneste. Løvenørn avslo dette tilbudet. I 1788 attacheredes han den russiske viceadmiral von Dessen, der dengang opererede med en [[eskadre]] i danske farvande.

I [[1791]] ble han igjen sendt ut i et diplomatisk ærend, som sjef på en [[fregatt]] med gave til [[keiser]]en av [[Marokko]] for å slutte en traktat. Løvenørn utførte oppdraget; på tilbaketuren ett år senere kom han ut for storm i [[Nordsjøen]] og måtte overvintre i [[Norge]].

== Losvesenet ==
I [[1796]] fikk Løvenørn ansvaret for [[los]]vesenet i Danmark-Norge. Det ble reformert og forbedret og innrulleringssjefene fikk tilsyn med losvesenet lokalt i Danmark og [[Norge]].

== Annet administrativt virke ==
Danske myndigheter henvendte seg til Løvenørn da en epidemi av [[gul feber]] raste i Vestindia og Amerika. Løvenørn fikk opprettet en [[karantene]]stasjon i [[Kristiansand]] og fikk på plass bestemmelser om bruk av karantene i Danmark og Norge.

I [[1799]] besøkte han området omkring [[Ejderen]] og laget en plan for [[Kielkanalen|kanalen]]. I [[1809]] organiserte han [[ferge]]vesenet i Danmark. Samme år ble han medlem av kanaldirektionen, som i [[1811]] ble avløst av en kanal-, havne- og fyrdirektion, som han også fikk plass i. 1816 blev han deputeret i [[Generaltoldkammer- og Kommercekollegiet]].

Løvenørn var også et nyttig og virksomt medlem av [[Landhusholdningsselskabet]] og av Selskabet til Husflidens Fremme.

Dessuten førte han en stor korrespondanse med de utenlandske vitenskapelige selskaper som han var medlem av, blant annet [[Institut de France]].

== Forfremmelser og æresbevisninger ==
Løvenørn steg etter hvert på den militære rangstige. I [[1789]] ble han kaptein, [[1797]] [[kommandørkaptein]], [[1804]] [[kommandør]] og [[1812]] [[kontreadmiral]]. I [[1809]] ble han [[Dannebrogordenen|Ridder af Dannebrog]], [[1812]] [[Dannebrogsmann]], i [[1815]] ble han dekorert med Kommandørkorset af Dannebrog, [[1824]] med Storkorset; i tillegg mottok han i årenes løp en mengde utenlandske ordner. I 1804 fikk han en kostbar gave fra det russiske hoff som takk for den store nytte en russisk flåte som oppholdt seg ved de danske kyster hadde hatt av hans forbedring av farvannsbeskrivelsene.

Vinteren [[1825]]-26 begynte Løvenørns helse å svikte; han sa derfor fra seg en del virksomheter, men fortsatte sin yndlingsvirksomhet på Sjøkartarkivet. Her gjorde han ferdig 60 prosjekter med sjøkart og tilhørende farvannbeskriveleser, helt fra det nordligste Island til de sørligste danske farvann. Mens han holdt på med dette arbeidet døde han. Løvenørn ble husket som en nobel personlighet og en usedvanlig dyktig mann.

== Ekteskap ==
Han ble gift første gang [[12. desember]] [[1792]] i [[Holmens Kirke]] i København med Anna Maria Philippine Dumreicher (22. september 1754 i København – 8. desember 1795 sst.). Hun var datter av kommandørkaptein [[Johan Heinrich Dumreicher]] og hustru. Etter hennes død i 1795 giftet han seg [[21. april]] [[1797]] med Caroline Henriette Gjedde i Holmens Kirke (18. februar 1762 i København – 19. februar 1842 sst.), datter av kaptein i Søetaten Ernst Jacob Gjedde (1722-62) og Sophie Megthilde Margrethe Richard (Rickers) (1735-1768).

Han er omtalt i [[Peter Schiønning]]s papirer.

Løvenørn er begravet på [[Assistens Kirkegård]].

En gate i bydelen [[Christianshavn]] i København bærer hans navn.

== Portretter ==
* [[Pastell]] hos grev Holstein-Løvenørn; kopi af [[C.A. Jensen]] 1834 på [[Frederiksborgmuseet]].
* Pastell af [[Christian Horneman]] sammesteds.
* Marmorbyste av [[August Saabye]] sst. Miniature sst.
* Byste på Københavns Observatorium.
* Stikk af [[Johann Gottlieb Bärenstecher]] 1801.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{Runeberg.org|dbl|10|0624.html Løvenørn, Poul|[[C. With]]}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Løvenørn, Poul de (søofficer)}}
[[Kategori:Danske admiraler]]
[[Kategori:Danske kartografer]]
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Slekten Løvenørn]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]

Isaac van Geelkerck

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:44:21 GMT

Wikisida importerte Isaac van Geelkerck gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Geelkerck 1648.jpg|thumb|[[Christiania]] og [[Akershus festning]] på kart av Isaac van Geelkerck, antagelig fra 1648. [[Nasjonalbiblioteket]]]]
[[Fil:Geelkerck havnefront.jpg|thumb|Christianias havn i 1649, utsnitt av et kart over Christiania i Det Kgl. Bibliotek, København]]
'''Isaac van Geelkerck''' (født ca. 1615 i [[Nederland]], død [[1672]] i [[Gelderland]], Nederland), var en [[Nederland|nederlandsk]] ingeniør og festningsplanlegger som virket i Norge fra 1644 til 1656. Han var sønn av den kjente kartograf Nicolas van Geelkercken (ca. 1585-1656) og ble opplært i [[kartografi]] av ham.

Isaac van Geelkerck ble i 1644 kalt til tjeneste i Norge som kartograf og festningsplanlegger under [[Hannibalsfeiden]] og fortsatte i dansk-norsk tjeneste til han i 1657 vendte tilbake til Nederland, hvor han virket som landmåler til han døde i 1672. Etter at han i 1652 giftet seg med Christina Morjan, datter av Norges første generalpostmester, arbeidet han for postverket og ble i 1653 selv generalpostmester, en stilling han delte med kjøpmann [[Selius Marselis]].<ref>Harris, Christopher John (2001): «Isaac van Geelkerck» ''Norsk biografisk leksikon'', bind 3.</ref>

Geelkerck planla og ledet store utbedringsarbeider på festningene [[Båhus festning|Båhus]] og [[Marstrand]], og han utarbeidet det første kjente kart over [[Bergen]]. I slutten av 1640-årene arbeidet han hovedsakelig i [[Christiania]], hvor han i 1648 tegnet det første kjente prospekt av byen og [[Akershus festning]] som ramme om hyllingen av kong [[Frederik III]] på ''Hovedtangen''. I april 1649 fikk han ordre av stattholder [[Hannibal Sehested]] om å utarbeide planer for å utvide forsvarsverkene på Hovedtangen øst for den daværende festningen. På kartet av 24. april 1649 foreslår han samtidig å [[Byutvidelser i Oslos historie|utvide selve byen]] med to kvartalsrekker utenfor den opprinnelige havnefronten langs [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]], bak en mur med [[bastion]]er ut mot [[Bjørvika]]. Han har etterlatt seg flere kart og kartskisser, hvorav mange fremdeles befinner seg i Det Kongelige Bibliotek i København. At han var en dyktig frihåndstegner, vises bl.a. av tegningen fra kongehyllingen i 1648 og en perspektivtegning av havnen med skuter og sjøboder på et kart over byen.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske ingeniører]]
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Postfolk]]

Joachim Frederik Ramus

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:44:15 GMT

Wikisida importerte Joachim Frederik Ramus gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Joachim Frederik Ramus''' (født 10. september 1685 i [[Trondhjem]], død 4. januar 1769) var norsk matematiker og [[kartograf]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1952 | tittel = Norsk biografisk leksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700032 | side = }}</ref>
==Liv og virke==
Han var sønn av teolog og kartograf [[Melchior Ramus]] (1646–1693) og Anna Fyhn. Faren var lektor ved [[Trondheim katedralskole]] og laget flere kart over Norge. Etter farens død i 1693 flyttet Joachim først til morens far, Hans Kyhn, som var kommandant på [[Munkholmen]]. Der fikk Joachim gå i lære hos den lærde elefantridder [[Peder Griffenfeld]] (1639–1699) som satt i arrest.

I 1698 bars det til farens bror [[Jonas Ramus (historiker)|Jonas Ramus]] (1649–1718) som var prest i [[Norderhov]], men anerkjent naturforsker. Fra 1707 gikk han med brødrene ved [[Københavns Universitet]] for å studere teologi og medisin. Men han endte med en [[baccalaurus]] i matematikk 1710 på en avhandling om [[trigonometri]], altså matematikk for kartverk. Derpå var han to år ved Borchs kollegium, noen år i utlandet, før han i 1716 returnerte til København der han i 1722 ble professor i matematikk ved [[Københavns Universitet]], samtidig som han var lærer ved en navigasjonsskole på [[Møn]]. Fra 1738 var han virkelig [[justisråd]] og i 1742 ble han inntatt i det nystiftede [[Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]. I 1745 var han en av de første som skrev vitenskapelig om nordlys. Han mistet synet fra 1747 og sluttet med sine forelesninger.

Som kartograf hjalp han professor Ole Rømer med et kart over Nordsjøen som kongen ville ha. Så var det et detaljert kart med navnet «Halogia Saxoni sive Halogaland subse comprehendens Helgeland, Salten, Lofoden, Vesteraalen» som onkelen tok med i Ulysses et Otinus fra 1713.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ramus, Jonas | utgivelsesår = 1713 | tittel = Ulysses & Outinus unus & idem, sive Disqvisitio historica & geographica, qva ex collatis inter se Odyssea Homeri & Edda Island. Homerizante, Outini fraudes deteguntur, ac, detracta larva inn lucem protrahitur Ulysses | utgivelsessted = Hafniae | forlag = Typis Ovidii Lynnovii | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061628001 | side = }}</ref> Et tredje kart er kobberstikket «Delineatio Norwegiæ Novissima» som han laget på utenlandsreisen omkring 1714.
<gallery>
halogia-map-by-ramus-ca1715.jpg | «Halogia Saxoni sive Halogaland subse comprehendens Helgeland, Salten, Lofoden, Vesteraalen» fra 1713
Delineatio_Norwegiæ…_-_no-nb_krt_00849.jpg | «Delineatio Norwegiæ Novissima» fra 1717
</gallery>

==Verker==
*{{kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/bccefb3be7d57c45130210df556ff62d|tittel=Historisk og physisk Beskrivelse over Nordlysets forunderlige Skikkelse, Natur og Oprindelse|forfatter=Joachim Frederik Ramus|utgivelsesår=1747|forlag=[[Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]}}
==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ramus, Joachim Frederik}}
[[Kategori:Norske matematikere]]
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:Professorer ved Københavns Universitet]]
[[Kategori:Norske matematikkprofessorer]]

Melchior Ramus

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:44:11 GMT

Wikisida importerte Melchior Ramus gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{infoboks biografi
| fødselsnavn = Melchior Danielssønn Ramus
}}
'''Melchior Danielssønn Ramus''' (1646–1693) var en norsk teolog, mest kjent som en av kartografiens grunnleggere i Norge.<ref>Melchior er omtalt i [https://runeberg.org/dbl/13/0394.html Melchior Ramus] i Dansk biografisk lexicon 1887–1905, der en også finner omtaler av flere av hans sønner og brødre.</ref>

==Oppvekst==
__NOTOC__
Han ble født på Akerø prestegård på det som i dag er øya [[Gossen]] i [[Aukra kommune]] utenfor [[Molde]]. Foreldrene var den danskfødte sogneprest Daniel Ramus (ca. 1612–1654) og Anna Christensdatter Bernhoft. Etter farens død giftet moren seg med den nye sognepresten Hans Breyer (1625–1704). Farfaren var John Green, og etternavnet gren (som på et tre) er på latinsk ''ramus''.

==Utdanningen==
Sammen med brødrene [[Jonas Ramus (historiker)|Jonas Ramus]] og Christen, måtte Melchior til Trondheim for å gå på [[Trondheim katedralskole]] (''latinskolen''), og alle tre gikk videre til studier ved [[Københavns Universitet]] i 1665 og fikk hver sin [[baccalaureus]] i 1666. Melchior forfattet en avhandling om ''Theatrum idolorum'' i 1667 og to verk om hva det vil si å være [[luft]].

==Lektoratet==
Han søkte i 1681 på den ledige jobben som viserektor ved samme [[Trondheim katedralskole]]. Og fikk den. Med ferdig [[magister]]grad i 1682 fra Københavns Universitet søkte han så på det ledige lektoratet efter ''mag''. Christen Skioldborg (–1682). Og fikk det. Han var ''lector theologiæ'' i ti år frem til sin tidlige død i 1693. Han var således underordnet rektoren, hans danskfødte læremester [[Simon Hof]] (1634–1708), som i 1693 også etterfulgte Melchior som rektor. Melchior hadde likevel bedre lønn fordi han fra 1688 fikk jobb som ''notarius capituli'', sekretær for [[domkapitel]]et som bestemte over [[Nidarosdomen]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Asbjørn Øverås]] | utgivelsesår = 1952 | tittel = Trondheim katedralskoles historie: 1152-1952 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Brun | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032306192 | side = }}</ref>

==Kartene==
Fra 1689 arbeidet han fire år med å tegne kart over hele landet, og var i 1692 på visitt hos kongen for å overrekke et norgeskart til kong [[Christian V av Danmark og Norge]] sin oversekretær og leksikograf [[Matthias Moth]] (1649–1719). Kartet ble innlemmet i [[Det Kongelige Bibliotek]] (grunnlagt 1661).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brun, Viggo (1885-1978) | utgivelsesår = 1962 | tittel = Regnekunsten i det gamle Norge: fra Arilds tid til Abel | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082208052 | side = }}</ref> Året etter døde han etter indre blødninger og ble begravet under [[Nidarosdomen]]s kor. Enka Anna tok vare på kartene, og ga dem til biskop [[Peder Krog]] (1654–1731), men de forsvant da biskopens hus brant i 1699. Også dette norgeskartet er blitt borte.<ref>[http://www.septentrionalium.com/Updates2.html Maps and mapping of Norway 1602–1855]</ref> Karthistoriker [[Kristian Nissen]] (1879–1968) omtalte Melchior som en av norsk kartografis grunnleggere ved 350-årsfeiringen for hans død i 1943.<ref>[[Kristian Nissen]], ''Melchior Ramos, en av den nasjonale kartografis grunnleggere'', 1943.</ref>

==Familie==
Melchior var ellers den eldre bror til historiker [[Jonas Ramus]] (1649–1718) som også tegnet kart foruten å være prest i [[Norderhov]] på Ringerike.<ref>Melchior, broren og sønnen er inngående omtalt i {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1952 | tittel = Norsk biografisk leksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700032 | side = }}</ref> Melchior giftet seg i 1683 med Anna Kyhn (–1727). De fikk flere barn. Etter Melchiors død i 1693 flyttet enken og sønnene inn hos svigerfaren, oberstløytnant Hans Kyhn.<ref>Svigerfaren Hans Kyhn var fra 1694 kommandant på [[Munkholmen]] der [[Peder Griffenfeld]] (1635–1699) satt fengslet, men etter løslatelsen flyttet Griffenfeld inn hos enken og levde sin siste tid der.</ref> Blant Melchiors sønner finner vi:
*[[Joachim Frederik Ramus]] (1685–1769) ble i 1722 professor i matematikk ved [[Københavns Universitet]] og disputerte på en avhandling om [[trigonometri]] (kartmatematikk).
*[[Johan Daniel Ramus]] (1683/5–1761) ble katolsk prest i Köln og bibliotekar
*[[Christian Ramus]] (1687–1762) ble biskop på Fyn i Danmark.

==Verker==
*Disputatia physica naturam et breviter proponens, om luftens natur
*Theatrum Idolorum
*Tabula chorograhica praefecturae Nidrosiensis territorium tam continens quam maritimum eiq (qva solem orientem spectat) adjacentis provinciae Jemptelandiae, kart over Trøndelagene fra 1690. Er vist i {{ Kilde bok | forfatter = Hoem, Arne I. | utgivelsesår = 1986 | tittel = Norge på gamle kart | isbn = 8202109213 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020908039 | side = }}

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ramus, Melchior}}
[[Kategori:Norske lutherske teologer]]
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Pedagoger ved Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer fra Aukra kommune]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1646]]
[[Kategori:Dødsfall i 1693]]

Nicolai Solner Krum

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:44:09 GMT

Wikisida importerte Nicolai Solner Krum gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Nicolai Solner Krum''' (oftest kalt '''N.S. Krum''') (født [[24. desember]] [[1840]] på [[Fiskum]]<ref>Buskerud fylke, Fiskum, Klokkerbok nr. 2 (1794-1850), Kronologisk liste 1841, side 102. ([http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051116040678.jpg Digitalarkivet])</ref>, død [[21. desember]] [[1917]] i [[Oslo|Kristiania]]<ref>''Aftenposten'' 22. desember 1917 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19171222_58_651_1 NBDigital])</ref>) var en norsk [[landmåler]] og kartograf. I 1881 grunnla han ''N. S. Krums Kart- og Opmaalingskontor''. Firmaet ble det ledende private kartforlaget i Norge på slutten av 1800-tallet, og ga ut de første moderne kartene over et stort antall norske byer.

== Biografi ==
Krum fikk landmåleropplæring under førstegangstjenesten. Senere arbeidet han som landmåler og materialforvalter ved jernbanen, og fra 1876 for Kristiania Ingeniørvæsen. En kort periode var han også brannsjef.<ref>''Folkebladet'' nummer 11, 1904.</ref>

I 1881 patenterte Krum et forbedret nivelleringsapparat,<ref>''Aftenposten'' 1. oktober 1881 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18811001_22_228_1 NBDigital])</ref> og han grunnla sitt eget oppmålingsfirma som han drev ved siden av arbeidet i kommunen. I desember samme år gav han ut et nyoppmålt Kristiania-kart i seks blad. Kartet utmerket seg med stor detaljrikdom og lettlesthet, og ble fort utsolgt.<ref>''Aftenposten'' 5. desember 1881 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18811205_22_283_1 NBDigital])</ref> Kartet ble også premiert ved [[Den nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling 1888|Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i København 1888]] <ref>''Norske Intelligenssedler'' 24. juli 1888 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_18880724_126_170_1 NBDigital])</ref> og ved Verdensutstillingen i Paris 1889. Kristiania kommune kjøpte trykkeplatene og forlagsretten til kartet.<ref>''Aftenposten'' 9. september 1915 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19151109_56_568_1 NBDigital])</ref> Firmaet utførte også anleggstekniske beregninger, veiplanlegging og byregulering. I 1894 sluttet Krum i kommunen for å drive firmaet på heltid. I 1895 tok han likevel jobben som [[amtskonduktør]] i [[Oppland|Kristians Amt]].<ref>''Aftenposten'' 22. desember 1917</ref>

Krum foretok selv terrengoppmåling i langt fremskreden alder, men fra 1902 tok sønnene Rudolf (1868–1960) og Oscar Krum (1877–1941) over mye av selve karttegningen. Oscar Krum overtok firmaet i 1911, og drev det fra 1912 sammen med ingeniør Georg Frederik von Krogh (1884–1969), under navnet ''Krums Opmaalingskontor''. Etter en periode med økonomiske problemer, ble von Krogh eneeier i 1918. Utover 1920- og 1930-tallet publiserte firmaet flere nyoppmålinger av Krums eldre bykart. Firmaet ble avviklet i 1965.

== Utgivelser ==
[[File:Kart_NA_59_blad_5.jpg|thumb|Blad 5 (sentrum) av Krums Kristiania-kart fra 1888.]]
[[File:Kart_over_Lillehammer_(1890).jpg|thumb|Krums kart over Lillehammer fra 1890.]]
[[File:Kart_over_Kristiansund_(1887).jpg|thumb|Krums kart over Kristiansund fra 1887.]]
[[File:No-nb krt 01227.jpg|thumb|Blad 3 av Krums kart over Stavanger fra 1885]]
Bykart utgitt av Krums Opmaalingskontor <ref>Oversikten er basert på katalogen ved Nasjonalbibliotekets kartsamling.</ref>

<li>Tegnet av N.S. Krum: 
1881: Hamar, Sandefjord, Kristiania (1:5000) 
1882: Stavanger (1:15 000) 
1883: Kristiania (1:15 000) 
1884: Kongsberg, Laurvig, Tønsberg (1:2500), Tønsberg (1:4000) 
1885: Moss, Stavanger (1:2500) 
1886: Frederikshald, Horten, Staværn 
1887: Kristianssand, Kristiansund, Lahelle, Lillestrømmen, Porsgrund, Sarpsborg, Tistedalen, Vestfossen 
1888: Drammen, Hønefos, Kristiania (1:4000), Sandvigen, Vikersund 
1889: Flekkefjord, Fredriksstad, Kragerø, Aasgaardstrand, Skien 
1890: Drøbak, Gjøvik, Hommelviken, Lillehammer, Lillesand, Riisøer, Stjørdalshalsen, Tvedestrand, Grimstad-Riisøer 
1891: Bygdø-Vækkerø, Brevig, Bækkelaget, Lian, Lysaker, Nordstrand, Randsfjord 
1893: Bodø, Moss 
1894: Christiansand med Lahelle, Hamar, Laurvig 
1895: Brumunddalen, Lillehammer, Mandal, Sandefjord, Sarpsborg, Tønsberg 
1896: Egersund 
1897: Molde 
1900: Drammen, Sandnæs 
1902: Haugesund 
1904: Kongsberg 
1905: Løiten St., Stange St. 
 
<li>Tegnet av Rudolf Krum: 
1904: Elverums Leir 
1905: Sandviken-Lysaker, Skøien-Lysaker 
1906: Villabebyggelsen langs Holmenkolbanen 
 
<li>Tegnet av eller under ledelse av Oscar Krum: 
1898: Aalesund 
1902: Fredrikstad, Sandefjord, Sarpsborg 
1903: Holmestrand, Larvik 
1904: Elverums Leir, Svelvik, Farsund, Hamar, Moss, Tistedalen, Vikersund 
1905: Frederikshald, Strømmen, Mysen, Toten Cellulosefabrik, Kristiansund, Porsgrund, Sarpsborg, Skien 
1906: Arendal, Drammen-Gulskogen, Bekkelaget-Nordstrand-Ljan 
1911: Lillehammer 
1912: Frederiksstad, Såheim, Arendal, Larvik, Vossevangen, Sandnæs 
1913: Horten 
1914: Greåker, Brevik, Drøbak, Egersund, Fabrikkdistrikterne mellem Fredrikshald og Sarpsborg, Flekkefjord, Kragerø, Kristiansund, Langesund, Lillesand, Mandal, Mjøndalen, Moss, Stathelle, Nøkleby 
1915: Arendal samt Fevig, Farsund, Florø, Hamar, Tvedtevand, Porsgrund, Risør, Sandefjord, Minde-Nesttun, Svelvik, Vestfossen 
1916: Laksevaag 
1917: Hønefoss 
1918: Kristiansand 
 
<li>Tegnet av eller under ledelse av Georg Frederik von Krogh: 
1919: Drammen 
1920: Kongsberg 
1921: Frederikshald 
1922: Drammen, Namsos 
1923: Holmestrand, Tønsberg 
1924: Moss 
1925: Sannsund-Greåker, Sarpsborg, Strømmen, Hvitsten 
1926: Fredrikstad, Larvik, Nanset, Staværn 
1927: Lillehammer, Fana 
1928: Mandal, Narvik 
1929: Glemmen, Aasgaardstrand, Askim, Florø, Grimstad, Kragerø, Tvedestrand 
1930: Arendal, Skien, Brumunddal 
1932: Stavanger, Torp-Moum-Hauge-Walle, Porsgrunn 
1933: Kirkenes 
1934: Holmestrand, Brumunddal 
1936: Vardø 
1937: Narvik 
1938: Kongsberg 
1939: Lillestrøm 
1940: Fredrikstad 
1945: Grimstad 
1954: Drøbak 
1955: Langesund 
1956: Fredrikstad

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Krum, Nicolai Solner}}
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune]]

Finn Qvale

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:43:59 GMT

Wikisida importerte Finn Qvale gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{infoboks militær person}}

'''Finn Qvale''' (1873–1955) var en norsk militær [[kartograf]] og idrettsleder.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0427.html|tittel=Quale, Finn|utgiver=[[Hvem er hvem]] 1948, runeberg.org}}</ref>

Etter [[examen artium]] 1891 og eksamen fra [[Krigsskolen]]s øverste avdeling 1894, ble han 1897 uteksaminert fra [[Den Militære Høiskole]] og gikk til [[Norges geografiske oppmåling]] der han var ansatt 1897–1918. I 1903 ble han forfremmet til kaptein og av [[Forsvarsdepartementet]] utsendt som lærer i skiløpning ved de franske Alpetropper. Han reiste ned sammen med [[Henrik Angell]] (1861–1922) og Herman Schultz,<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102800107#145|side=146|tittel=Henrik Angell, en nordmann på tvers|forfatter=Roy Andersen|utgivelsesår=2000|forlag=Aschehoug}}</ref> og holdt kurset i landsbyen [[Briançon]] som er den høyeste i Europa. Med utgangspunkt i [[Chamonix]] forsøkte de blant annet å bestige [[Mont Blanc]] for å sette opp et norsk flagg.

I 1909 ledet han en norsk militær skiløperpatrulje i Frankrike, bestående av løytnant Orre og menige [[Thorvald Hansen]] (1884–1944), [[Otto Tangen]] (1886–1956), [[Olav Bjaaland]] (1873–1961) og R. Ulven. Det var i denne anledning han introduserte [[Olav Bjaaland]] (1873–1961) for [[Roald Amundsen]], som tok Bjaaland med på 1911-ekspedisjonen til Sydpolen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062504030#155|tittel=Foreningen til ski-idrættens fremme gjennom 50 aar 1883-1933|utgivelsesår=1933|forlag=Jacob Dybwad}}</ref> Qvale var kartograf i [[Høyfjellskommisjonen]] som ble opprettet i 1908. Han drev grensesetting i høyfjellet og foresto kvistingen av løyper for [[Den Norske Turistforening]]. Han var registrert 1911–1916 som del av Akershus Infanteriregiment, III Bataljon i Kongsvinger. Fra 1917 var han også kartograf ved Reinbeitedelegasjonen og var fra major.

Etter forslag fra Qvale iverksatte [[Norges Røde Kors]] i 1920 tiltak for organisert fjellsikring. Han var sjef for Infanteriets Vinterskole på [[Geilo]] og [[Fagernes]] 1923–1938. For [[Skiforeningen]] holdt han også «skikursus» på foreningens [[Skjennungsstua]] (bygd 1910) i Nordmarka, først i 1923 for Oslolærere, året etter for befal i [[Garden]], i 1926 for lærere (også lærerinner). I 1927 var de flyttet til [[Kikutstua]] (bygd 1926) for elever på Statens Gymnastikkskole; neste kurs gikk ikke før i 1932 da på [[Nordseter]] ved Lillehammer. «Finn Qvales pokal» ble etablert på [[Trandum]].

I februar 1930 fikk han [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) til å holde foredrag om tresorters glidning på ski, dette var rett før Nansens død. Som leder for [[Skiforeningen]] fra 1924 til 1937 var det Qvale som i 1930 uttalte seg om [[Besserudtjernet]]:

{{Sitat2|[[Lago di Nemi|Nemisjøens]] uttømming brakte intet av interesse fra det gamle Romerriket. Ved tørrleggingen av Besserudtjernet derimot kom en sølvpokal fra Romerike til syne|Finn Qvale i en pressemelding fra [[Skiforeningen]], 1930<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092608219#63|tittel=Den satt! Og andre nye og gamle skihistorier|forfatter=[[Birger Ruud]]|utgiver=Aschehoug|utgivelsesår=1983}}</ref>}}

Året efter uttalte han (Qvale) seg om kvinnelige hoppere da [[Johanne Kolstad]] (1913–1997) ville hoppe i [[Holmenkollen]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041500016#115|tittel=Fridtjof Nansens saga|forfatter=Jon Sørensen|utgivelsesår=1940|forlag=Jacob Dybwads forlag}}</ref>
{{Sitat|Her skal det ikke være noe sirkus, kvinnelik skal ikke dras ut av hoppbakken!|Finn Quale om avslaget da [[Skiforeningen]] i 1931 ble bedt om å slippe kvinner til i Holmenkollen}}
Finn Qvale var sønn av Paul Fredrik Heltzen Qvale (1839–1893) som ble inspektør ved Idun Gjærfabrikk i Kristiania, og Seriane Marie Lammers (1844–1924) som var søster til operasangeren [[Thorvald Lammers]] (1841–1922). Finn var bror til skipsinspektør Einar Qvale (1869–1958) og rettspresident Erling Qvale (1880–1968). Finn Qvale ble i 1930 gift med Kirsten Prebensen (1883–1957), som var datter av Nicolai Christian Grove Prebensen (1850–1938) fra Risør, som var minister og odelstingspresident (se [[Prebensen (slekt)]]).<ref>{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/e8a1634cf3c338425d8e99f3a93fced4?index=3#55|tittel=Slekten Qvale, som skriver seg fra gaarden Drange|forfatter=Einar Qvale|utgivelsesår=1950|utgivelsessted=Oslo|side=53–55}}</ref> Fra hennes første ekteskap med Oscar Georg Müller (død 1925) var han stefar til ingeniør Fredrik Heuch Qvale (1917–1992) og tannlege Adam Walther Qvale (1919–1995).

== Utgivelser ==
* {{Kilde artikkel|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010900027#67|tittel=Ytterst i Øygaarden|forfatter=Finn Qvale|publikasjon=Friluftsliv. Fra fjell og skog, fra land og sjø|utgivelsesår=1939|forlag=Blix forlag|side=58–79}}
* Kartverk: Nordmarken, Finse, Geilo, Bærumsbanen m. fl.
* Fra skiskolen i Briançon, Foreningen til ski-idrettens fremmes årbog 1903, s. 51
* Skistøvelen, Foreningen til ski-idrettens fremmes årbog 1922

== Verv og utmerkelser ==
* [[Norges Skiforbund]]s idrettsplakett
* [[Norges Jeger- og Fiskerforbund]], styremedlem 1924–1929
* [[Den Norske Turistforening]], styremedlem 1925–1929,
* [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme]] / [[Skiforeningen]],
** sekretær 1907–1910,
** formann 1925–1937, etterfulgt av [[Nils Juell Dybwad]]. Fra 1938 i foreningens råd.
** æresmedlem 1937 (de andre æresmedlemmene er per 2013: [[Fridtjof Nansen]], [[Roald Amundsen]], [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]], [[Einar Bergsland]], [[Jakob Vaage]], [[Olav V|Kong Olav]], [[Harald V|Kong Harald]] og [[Odd Seim-Haugen]])
* Oslo og omegns hjelpekorps, formann
* Svenska Skidfrämjandet fortjenstmedalje i gull.
* [[St. Olavs Orden]] ridder 1938
* [[Norges idrettsforbunds idrettsmerke]] i gull.
* [[Italias kroneorden]]
* [[Sverdordenen]], ridder
* [[Æreslegionen]] i Frankrike, offiser
* [[De hvite (Finland)|Finsk skyddskårs]] fortjenstkors

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Qvale, Finn}}
[[Kategori:Offiserer i Hæren (Norge)]]
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Norske langrennstrenere]]
[[Kategori:Norske idrettsledere]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Sverdordenen]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Italias kroneorden]]
[[Kategori:Den Norske Turistforening]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Flesberg kommune]]

Carl Roosen

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:43:57 GMT

Wikisida importerte Carl Roosen gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Carl Bonaparte Roosen''' (1800–1880) var en norsk offiser, [[kartografi|kartograf]] og sosial reformator.

Han var sjef for Trondheim [[ingeniørdetasjement]]. Han hadde interesser innenfor flere områder og var arbeidet spesielt for skisportens fremme i Trøndelag. Han tok han mye initiativ til å bygge arbeiderboliger på [[Kalvskinnet]] og i Kolonien på [[Lademoen]]. I tillegg var han med på å stifte [[Trondheims Arbeiderforening]]. En av sakene han kjempet imot var anonseprivilegium i ''[[Adresseavisa]]'', fordi han mente det var imot ytringsfriheten. En annen sak han kjempet for var å beholde 17. mai som en nasjonal festdag. Han var også arkeologisk og historisk interessert, han mente da at [[Nidarosdomen]] ikke skulle gå igjennom en restaurering, fordi han mente Domkirken skulle fortelle sin egen historie.

[[Fil:Kart over Norge til Brug ved Almue og Borger Skole - no-nb krt 00624.jpg|mini|«Kart over Norge til Brug ved Almue og Borger Skole» utgitt i Kristiania i 1835. Fra [[Nasjonalbiblioteket]]]]
Kaptein Roosens vei er oppkalt etter Kaptein Roosen, og krysser Møllebakken to ganger. Veien befinner seg vest for Trondheim, den går forbi Fagerlia og fortsetter opp mot bymarka og slutter noen hundre meter i fra golfbanen, i en rundkjøring.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Terje Bratberg red, (2008). Trondheim byleksikon, 2. utg, s. 724 + 27 sider kart (Kunnskapsforlaget) ISBN 978-82-573-1762-1

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Roosen, Carl}}
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Personer fra Arendal kommune]]

Per Tang

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:43:53 GMT

Wikisida importerte Per Tang gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{infoboks militær person}}
'''Per Tang''' (1882–1954) var en norsk [[offiser]] og [[kartografi|kartograf]].

Tang tok eksamen fra den militære høyskolen i 1907 og arbeidet i [[Generalstaben (Norge)|Generalstaben]] fra 1909. Fra 1913 arbeidet han i [[Norges geografiske oppmåling]], fra 1918 til 1948 som [[topograf]]. Tang grunnla oppmålingens grensearkiv og bidro til å fastsette Norges administrative grenser. Han arbeidet også med å beregne arealet for norske fylker og kommuner. I 1946 var han konsulent for Kommuneinndelingskomiteen.

Tang var historisk interessert, og var en av grunnleggerne av [[Historielaget for Sogn]] i 1909, og av [[Sognelaget]] i Oslo i 1914. Han bidro til en rekke [[bygdebok|bygdebøker]], og han skrev artikler om Norges geografi til ''[[Norsk Allkunnebok]]''.

== Litteratur ==
* Nekrolog i ''[[Norsk Geografisk Tidsskrift]]'' 1956.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Per_Tang Per Tang] i Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tang, Per}}
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Personer fra Luster kommune]]

Søren Christian Gjessing

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:43:50 GMT

Wikisida importerte Søren Christian Gjessing gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Søren Christian Gjessing''' (født [[18. desember]] [[1812]] i [[Oddernes]], død [[18. mars]] [[1897]] i [[Kristiania]]) var en [[Norge|norsk]] offiser og kartograf.

Gjessing ble i 1834 utnevnt til [[sekondløytnant]] i [[artilleri]]et og siden forfremmet til [[premierløytnant]] i 1842. I 1849 ble han utnevnt til [[Kaptein (grad)|kaptein]] og siden til [[oberstløytnant]] i 1860. Han ble tildelt kommandoen for den stående bataljonen i [[Trondheim]] i perioden 1860 til 1875, samt for Kristiania i perioden fra 1875 til 1889. Han publiserte en rekke artikler for militære tidsskrifter, og var visepreses for [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim for en periode.

I perioden fra 1839 til 1863 var han også ansatt hos [[Statens kartverk|Norges geografiske oppmåling]], hvor han etterfulgte [[Gerhard Munthe (1795–1876)|Gerhard Munthe]] og N. A. Ramm som offisiell karttegner.<ref>{{Kilde bok
| ref=
| forfatter=
| redaktør= [[Edvard Bull d.e.|Bull, Edvard]]; [[Einar Jansen|Jansen, Einar]]
| utgivelsesår= 1929
| artikkel= Søren Christian Gjessing
| tittel= [[Norsk biografisk leksikon]]
| bind= 4
| utgave= 1.
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= [[Aschehoug]]
| side= 485–487
| isbn=
| id=
| språk=
| kommentar=
| url=
}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gjessing, Søren Christian}}
[[Kategori:Norske oberstløytnanter]]
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]

Bjørn Geirr Harsson

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:43:48 GMT

Wikisida importerte Bjørn Geirr Harsson gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks forsker}}
'''Bjørn Geirr Harsson''' (født [[23. januar]] [[1940]], død 29. september 2023)<ref>{{Kilde www|url=https://www.ringeriksavisa.no/arkiv/item/9715-bjorn-geirr-harsson-til-minne|tittel=RingeriksAvisa med nyheter fra Hønefoss og Ringerike - Bjørn Geirr Harsson til minne|besøksdato=2023-10-10|fornavn=Frank|etternavn=Tverran|språk=nb-NO|verk=www.ringeriksavisa.no}}</ref> var en norsk geofysiker som arbeidet med [[geodesi]] i [[Statens kartverk]].

Harsson var utdannet [[Candidatus realium|cand.real.]] med [[hovedfag]] i [[geofysikk]] fra [[Universitetet i Oslo]].<ref>''Aftenposten'', 23. januar 2005.</ref>

==Liv og virke==
===Yrkeskarriere===
Harsson hadde sin yrkeskarriere i Norges geografiske oppmåling, forløperen til [[Statens kartverk]]. Han var også rådgiver for [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] i spørsmål om delelinjer til sjøs,<ref name="Aftenposten2">''Aftenposten'', 23. januar 2000, s. 23.</ref> blant annet ved [[Jan Mayen]], [[Svalbard]] og i [[Barentshavet]].

Oppdraging av Norges sjøgrenser og avgrensning av norsk [[kontinentalsokkel]], blant annet på [[Ekofiskfeltet]] i [[Nordsjøen]], har vært av avgjørende betydning for norske nasjonale interesser.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3809303.ece «Oppdaget milliardfeil»], ''Aftenposten'', 15. september 2010.</ref>

I arbeidet med [[havrettskonvensjonen]] var Harsson representert i ulike arbeidsgrupper.<ref name="Aftenposten2" /> Harsson har vært formann i [[Norsk Geofysisk Forening]]. Han har også vært presidiemedlem i Nordisk kommisjon for geodesi.<ref name="Aftenposten2" /> Han arbeidet for å få [[Struves meridianbue]] inn på UNESCOs verdensarvliste.<ref>{{Kilde www |url=http://www.kartverket.no/kunnskap/historie/Struves-meridianbue/ |tittel=Struves meridianbue |besøksdato=2017-05-21 |arkiv-dato=2017-06-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170615011518/http://kartverket.no/Kunnskap/Historie/Struves-meridianbue/ |url-status=død }}</ref>

===Lokalpolitiker===
Harsson var aktiv i lokalpolitikken for [[Høyre]] og har vært kommunestyrerepresentant i [[Hole kommune]].<ref name="Aftenposten2" /> Han har vært leder i Hole Høyre.

===Annet===
Harsson var også aktiv som lokalhistoriker og utga lokalhistoriske skrifter. Han var leder av Hole historielag.<ref>[http://www.hole-historielag.no/ Hole historielag]</ref> Han fikk Hole kommunes kulturpris i 2017 og ble æresmedlem i Hole historielag i 2020. Han var redaktør av [[Heftet Ringerike]] 2005–2009.

Harsson var medlem av [[Klimarealistene|Klimarealistenes]] vitenskapelige råd.

[[Harald V|Kongen]] utnevnte i 2005 Harsson til [[Ridder (ordensklasse)|ridder av 1. klasse]] av [[St. Olavs Orden]] «for hans innsats for norsk geodesi.»<ref>[http://www.kongehuset.no/c34070/tildelinger.html?ar=&sok_navn=Harsson&sok_yrke=&sok_sted=&typer=stolavsorden&arkiv=1 Tildeling av ordener og medaljer: Søk i arkivet], kongehuset.no.</ref> Han ble utnevnt til æresmedlem i [[GeoForum]] i [[Tønsberg]] i 2007 og æresmedlem i [https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/norsk-kartmuseum/norsk-kartmuseums-venneforening Norsk kartmuseums venneforening] i 2020.

== Bibliografi ==
* Bjørn Geirr Harsson og [[Roald Aanrud]] ''Med kart skal landet bygges – Oppmåling og kartlegging av Norge 1773–2016'' Statens kartverk 2016 ISBN 978-82-7945-471-7

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Harsson, Bjørn Geirr}}
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Hole]]
[[Kategori:Høyre-politikere i Buskerud]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]

Fridtjov Isachsen

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:43:46 GMT

Wikisida importerte Fridtjov Isachsen gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Fridtjov Eide Isachsen'''
(født [[22. juli]] [[1906]], død [[11. august]] [[1979]]) var en norsk [[geograf]]. Han tok magistergraden i 1929.
Han ble [[dosent]] i [[geografi]] ved [[Universitetet i Oslo]] i 1931, [[professor]] fra 1946, var bestyrer for [[Institutt for Geofag|Geografisk Institutt]] 1953-60. Som [[pensjonist]] var han
[[førsteamanuensis]] fra 1969 til 1976 ([[emeritus]]).<ref>{{Store norske leksikon|Fridtjov_Eide_Isachsen}}</ref>
Hans far var eventyreren [[Gunnar Isachsen]].

== Utmerkelser ==
* leder for [[Naturvernforbundet]]
* redaktør for [[Norsk geografisk tidsskrift]] 1934-60
* sekretær i [[Norsk Geografisk Selskap]] 1936-47
* medlem av [[Jernbanekommisjonen]] 1949
* medlem av rådet for omplassering

== Utgivelser ==
* {{Kilde avhandling|tittel=Stor-Oslos geografi|forfatter=Fridtjov Isachsen|type=[[magistergrad]]s-avhandling|skole=[[Universitetet i Oslo]]|utgivelsesdato=1929}}
* {{Kilde artikkel|tittel=Mariskardet på Svalbard. Tidligere utforskning av området mellem Isfjorden og Widjebay på Svalbard|forfatter=Fridtjov Isachsen og [[Johannes Lid]]|utgivelsesår=1929|publikasjon=[[Norsk geografisk tidsskrift]]|nummer=7|utgave=2|kommentar=Meddelelser til [[Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser]]}}
* {{Kilde artikkel|tittel=Norske fangstmenns og fiskeres ferder til Grønland 1922-1931|forfatter=Fridtjov Isachsen og [[Gunnar Isachsen]]|utgivelsesår=1932|publikasjon=Meddelelser til [[Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser]]}}
* {{Kilde bok|tittel=Cappelens Verdensatlas|redaktør=[[Werner Werenskiold]] (kart), Fridtjov Isachsen (tekst og bilde) og [[Gunnar Jahn]] (statistikk)|utgivelsesår=1935|kommentar=50 kart|forlag=[[Cappelen]]}}
* {{Kilde artikkel|tittel=Natur og levevilkår i Øst-norske bygder|forfatter=[[Werner Werenskiold (1883–1961)|Werner Werenskiold]] og Fridtjov Isachsen|utgivelsesår=1936|utgiver=[[NRK]]|publikasjon=Universitetets radioforedrag}}
* {{Kilde artikkel|tittel=Verdens geografi|forfatter=Fridtjov Isachsen|publikasjon=De tusen hjems bibliotek|bind=11-12|utgivelsesår=1939|forlag=[[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]]}}
* {{Kilde artikkel|tittel=Seterlandsbyer i Nordfjord|forfatter=Fridtjov Isachsen|utgivelsesår=1940|publikasjon=[[Norsk geografisk tidsskrift]]|nummer=3|utgave=8}}
* {{Kilde bok|redaktør=Fridtjov Isachsen og [[Ellef Ellefsen]]|tittel=Verdens land og folk, etter andre verdenskrig|utgivelsesår=1950|forlag=Halvorsen og Larsen|utgivelsessted=Oslo|kommentar=4 bind}}
* {{Kilde bok|redaktør=Fridtjov Isachsen (Norge) og [[Axel Elvin]] (Norden)|tittel=Cappelens store verdensatlas|forlag=[[Cappelen]]|utgivelsesår=1951|kommentar=139 kart, hvorav 121 basert på Atlante internazionale del Touring Club Italiano}}
* {{Kilde bok|tittel=Norge, kultur og næringsliv|redaktør=Fridtjov Isachsen og [[Hallstein Myklebost]]|utgivelsesår=1957|forlag=[[Universitetsforlaget]]}}
* {{Kilde bok|tittel=Kulturgeografien i Norge|forfatter=Fridtjov Isachsen|forlag=[[Universitetsforlaget]]|utgivelsesår=1958}}
* {{Kilde bok|redaktør=Fridtjov Isachsen, [[Kristian Gleditsch]] og [[Anders Røhr]]|tittel=Cappelen Norgesatlas|forlag=[[Cappelen]]|utgivelsesår=1965}}
* {{Kilde bok|tittel=Fabritius Atlas|forfatter=Fridtjov Isachsen|utgivelsesår=1965|forlag=[[Fabritius]]}}
* {{Kilde bok|tittel=Fabritius Verdensatlas|forfatter=Fridtjov Isachsen og [[Hallstein Myklebost]]|utgivelsesår=1972|forlag=[[Fabritius]]}}

== Referanser ==
<references />

{{Naturvernforbundets ledelse}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Isachsen, Fridtjov}}
[[Kategori:Norske geografiprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Ledere av Norges Naturvernforbund]]

Per Schjelderup Nissen

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:43:42 GMT

Wikisida importerte Per Schjelderup Nissen gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Per Schjelderup Nissen''' (1844-1930) var en norsk offiser ([[generalmajor]]) og [[kartograf]], sønn av skolemann [[Ole Hartvig Nissen]] og bror til arkitekt [[Henrik Nissen]].<ref>{{Cite journal|title=Generalmajor Per Schjelderup Nissen som kartograf og geograf|journal=[[Norsk geografisk tidsskrift]]|year=1944|volume=10|issue=1|pages=1-15|author=Erling Bjørstad}}</ref> Militær ble han i 1866, og i en årrekke ledet han [[Norsk Geografisk Selskap]]. Hans sønn Ole Hartvig Nissen (1874-1945) ledet [[Botsfengslet]], mens [[Kristian Nissen]] (1879-1968) var prost i [[Karasjok]] og [[Tromsø]].
== Premier ==
* Kommandør av [[St. Olavs Orden]]

== Utgivelser ==
* ''Hvilken militær Betydning have de dels byggede dels projekterede søndenfjeldske Jernbaner?'' (1874)
* ''Oversigt over de vigtigste topografiske og kartografiske arbejder i Europa : med særligt hensyn til de nordiske riger'' (1879). Tillegg til [[Norsk militært tidsskrift]]
* ''Cammermeyers Reisekart over Det sydlige Norge'' (1881)
* ''Rapport over en i Vaaren 1880 foretagen Reise til Tydskland og Østerrige'' ([[Norges geografiske oppmåling]], 1881)
* ''Kart over Jotunheimen med tilgrænsende strøg : sammensat af dele af alle 4 blade af Nissens kart over det sydlige Norge'' (Aschehoug, 1906)
* ''Økonomisk-geografisk atlas over Norge : med en oversigt over de kulturelle og økonomiske forhold,særlig næringsveiene'' (Aschehoug, 1921)
* ''Norges næringsliv : kortfattet fremstillet i tekst og karter'' (Aschehoug, 1924)
== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nissen, Per Schjelderup}}
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]

Gerhard Munthe (1795–1876)

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:43:39 GMT

Wikisida importerte Gerhard Munthe (1795–1876) gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Andre personer|Gerhard Munthe}}
{{infoboks biografi}}
'''Gerhard Munthe''' (født [[4. januar]] [[1795]] på gården Ytre Kroken, i Hafslo prestegjeld, i [[Sogn]], død [[15. desember]] [[1876]] i [[Hafslo]] kommune, nå i [[Luster]]) var en norsk [[historiker]], offiser og [[kartograf]].<ref name="NBL">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Gerhard Munthe - 3|url=http://nbl.snl.no/Gerhard_Munthe_-_3|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-06-08|språk=no|fornavn=Aage|etternavn=Engesæter}}</ref><ref name="Laberg">{{ Kilde bok | forfatter = Laberg, Jon | utgivelsesår = 1926 | tittel = Hafslo: bygd og ætter | utgivelsessted = Bergen | forlag = i kommisjon hjaa Grieg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092108109 | side = }}</ref>

==Familie==
Foreldrene hans var major Hartvig Kaas [[Munthe]] (1766–1830) og Bolette Christine [[Pavels]] (1774–1861, datter av presten Peter Pavels). Gerhard Munthe var med gift med Thorborg («Thora») Hansen (1810–1842), deretter med Ragnhild Susanne Hansen (1812–1853), hans svigerinne fra første ekteskap), tredje ekteskap var med Catharine Pauline Suhrland (1823–1869), og fjerde gang var han gift med Ingeborg Dorothea («Dora») Kiønig (1837–1927). Gården Ytre Kroken ved [[Lustrafjorden]] hadde farfaren, offiseren Gerhard Munthe, skaffet ved en byttehandel.<ref name="NBL" /> Kroken er en gammel gård og kjent fra 1200-tallet i [[Flatøybok]].<ref name="Gjerdaker">{{ Kilde bok |forfatter=Gjerdåker, Johannes| utgivelsesår = 2001 | tittel = Årbok for Sogn | utgivelsessted = Kaupanger | forlag = Musea i Sogn og Fjordane, De Heibergske samlinger - Sogn folkemuseum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018101981208_001 | side = }}</ref>

Gården sognet til [[Urnes stavkirke]] i Hafslo [[prestegjeld]]. Hans oldefar Christopher (Christoffer) Munthe (1688-1754) kjøpte alle kirkene i Hafslo ved [[kirkesalget i 1720-årene]].<ref name="Laberg" />

Nevøen [[Gerhard Munthe]] var kunstner og besøkte onkelen i Ytre Kroken somrene 1856 og 1869. Bildet ''Søndagformiddag'' (1878) er inspirert av landskapet ved Urnes stavkirke like ved Ytre Kroken.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Gerhard Munthe|url=http://nkl.snl.no/Gerhard_Munthe_-_1|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|dato=2017-02-24|besøksdato=2019-06-08|språk=no|fornavn=Vidar|etternavn=Poulsson|sitat=På Kroken i Sogn bodde onkelen, kartograf Gerhard Munthe, som nevøen besøkte somrene 1856 og 1869 og også et par ganger senere. }}</ref> Han var onkel til [[Hartvig Andreas Munthe]], [[Margrethe Munthe]] og [[Carl Oscar Munthe]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Margrethe Munthe|url=http://nbl.snl.no/Margrethe_Munthe|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-06-08|språk=no|fornavn=Gunvor|etternavn=Risa}}</ref>

Munthes datter Bolette Marie (1846-1917) var gift med medisineren [[Nils Gregers Ingvald Wulfsberg]].<ref name="slektsbok" /><ref>https://runeberg.org/salmonsen/2/25/0452.html</ref><ref>{{Kilde www|url=http://data.eidsvollsmenn.no/getperson.php?personID=I31736|tittel=Wulfsberg, Niels Gregers Ingvald f. 25 Jul 1847 Oslo d. 16 Okt 1888: Eidsvollsmenn|besøksdato=2019-06-08|verk=data.eidsvollsmenn.no}}</ref>

==Virke==
Munthe begynte på krigsskolen i Christiania i 1807.<ref name="slektsbok">{{ Kilde bok | forfatter = Munthe, Sverre | utgivelsesår = 1994 | tittel = Familien Munthe i Norge | isbn = 8299332109 | utgivelsessted = Oslo | forlag = S. Munthe | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248076 | side = }}</ref> Han ble [[offiser]] ([[secondløytnant]]) i 1811 og ble samme år ansatt som [[detaljør]] ved [[Norges geografiske oppmåling|den geografiske oppmålingen]]. Han deltok i [[Krigen med Sverige 1814|felttoget i 1814]] som [[premierløytnant]]. Munthe deltok ikke kamp fordi han like før krigsutbruddet fikk i oppdrag å lage et kart over krigsskueplassen ved [[Kongsvinger]]. Han ble i 1825 kaptein i Bergenske Infanteribrigade. Munthe gikk ut av aktiv militærtjeneste i 1830 på grunn av svekket syn.<ref name="slektsbok" /><ref name="Allkunne">{{Kilde www|url=https://www.allkunne.no/framside/biografiar/gerhard-munthe-dy//1898/79089/|tittel=Gerhard Munthe d.y. - Allkunne|besøksdato=2019-06-08|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.allkunne.no|forlag=Artikkelen er basert på NRKs Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane (2001–2014).|sitat=Var ein kort periode i 1815 kommandant for Det Tjugumske Kompani i Lærdal. Vart i 1825 kaptein i Bergenske Infanteribrigade, men gjekk ut av aktiv militærteneste i 1830 på grunn av svekka syn.}}</ref>
[[File:Johannes flintoe utsikt fra grotte i aurlandsdalen.gif|thumb|Flintoes «Utsikt fra en grotte i Aurlandsdalen» skriver seg trolig fra fotturen sammen med Munthe over fjellet fra Hol til Aurland. Bildet «Bjønnstigvarden» (1820) er fra omtrent samme sted.]]

[[File:Yttre-Krogen i Sogn Eckersberg.jpg|thumb|Ytre-Kroken ved [[Lustrafjorden]] fremstilt av [[Johan Fredrik Eckersberg]], trykt i 1848.]]
I 1815 ble han knyttet til den geografiske oppmålingen og deltok i tegningen av et kart over Norge som skulle utgjøre en del av et stort [[generalkart]] over [[Skandinavia]] i målestokk 1:600000, planlagt av kronprins [[Carl III Johan|Carl Johan]]. Fra 1816 til 1841 var han lærer ved [[Krigsskolen]] i militær- og [[frihåndstegning]], [[stenografi]] og [[kalligrafi]]. På den tiden var det ikke kunstakademi i Norge, og Munthes kurs ved krigsskolen var en av de få steder der bildekunst ble undervist i Norge. Fra 1825 arbeidet han med et kart over i middelalderen og studerte i København sagatekster og jordebøker skrevet på gammelnorsk. I 1837 ga han på oppdrag av staten ut en revidert [[matrikkel]] med korrigerte navn på gårder og områder. Dette dannet grunnlag for en oversikt over de viktigste stedsnavn og deres opphav (utgitt 1847). I 1838-39 skrev Munthe de geografiske anmerkningene til [[Jacob Aall]]s oversettelse av [[Heimskringla|Snorres kongesagaer]].<ref name=Munthe>{{ Kilde bok | forfatter = Munthe, Sverre | utgivelsesår = 1994 | tittel = Familien Munthe i Norge | isbn = 8299332109 | forlag = S. Munthe | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248076 | side = 151}}</ref> Munthes banebrytende arbeider brukte [[P.A. Munch]] i sitt hovedverk om norsk historie. I 1860 deponerte Munthe 165 gamle [[diplom]] i Riksarkivet og Johannes Gjerdåker tror at noen av disse kan vært oppbevart på Kroken siden middelalderen.<ref name="Allkunne" /><ref name="Gjerdaker" /> I 1836 ble han bestyrer for universitetets samling av diplomer og manuskript. Han var blant annet medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].<ref name="slektsbok" />I 1840 ga han ut kartet over [[Det gamle Norge før 1500]]<ref name=Munthe/>, som innlegg i Aalls kongesaga.

Fra 1841 til sin død bodde han på slektsgården som gårdbruker. Synsproblemer gjorde at han ga opp de vitenskapelige arbeidene bortsett fra en slektstavle for gården. Ytre Kroken var i Munthes tid et viktig sentrum for bildekunst i Norge.<ref name="Allkunne" /> Ytre Kroken ligger på øst-/sørsiden av Lustrafjorden mellom [[Ornes]] (med [[Urnes stavkirke]]) og [[Skjolden]] (ved [[Fylkesvei 331 (Sogn og Fjordane)|fylkesvei 331]]).

Munthe samarbeidet blant annet med den danske maleren [[Johannes Flintoe]] og deres reise sommeren 1819 over fjellet fra [[Hol (Buskerud)|Hol]] i [[Hallingdal]] via [[Aurlandsdalen]] til Sogn markerer begynnelsen på den kunstneriske oppdagelsen av det norske høyfjellet. Det er uklart hvorfor de valgte veien om Hol i stedet for den lettere og vanlige veien over [[Filefjell]] der det 20 år tidligere var anlagt en kjørbar «kongevei». Munthe kan ha valgte denne ruten for å kartlegge ukjente områder. [[Wilhelm Maximilian Carpelan]] reiste samme sommer over Filefjell. Sommeren 1822 besøkte Munthe Hardanger sammen med Flintoe. På veien tegnet Flintoe skisser av [[Vøringsfossen]] og de besøkte [[Hjølmodalen]]. De to reiste med båt til [[Simadalen]] «der ingen fremmede hadde vært» og de tegnet den store [[Skykkjedalsfossen]]. Botanikeren [[Matthias Numsen Blytt]] var med til Voss, mens arkitekten [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] var med til Sogn. «Fra Nærøyfjorden» er en av de få kjente tegninger utført av Linstow.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Messel, Nils | utgivelsesår = 2008 | tittel = Oppdagelsen av fjellet | isbn = 9788281540286 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032403013 | side = }}</ref>

De følgende 20 årene tok Munthe jevnlig med seg kunstnervenner på besøk til familiegården i Sogn. Da han slo seg ned på gården ble han selv vertskap for de norsk nasjonalromantiske kunstnerne.<ref>Haugen, Bjørn S. H.: Den fyrste kunstreisa. ''Klassekampen'', 8. mai 2019, s. 20.</ref> [[J.C. Dahl]] besøkte Kroken i 1826 på reise fra Telemark via Hardanger, Voss og [[Gudvangen]]. [[Guðbrandur Vigfússon]] (1827-1889), islandsk språkprofessor i Oxford, oppholdt seg en tid på Kroken i forbindelse med sin reise gjennom Telemark og Vestlandet i 1854. Vigfússon noterte at det en kveld var 25 mennesker til bords hvorav de fleste var tilreisende. [[Ivar Aasen]] kom til Kroken 19. oktober 1942. Aasen noterte at Munthe hadde en stor samling av sjeldne bøker og av islandske og gammelnorske dokumenter.<ref name="Gjerdaker" />

I 1833 deltok Munthe ved stiftelsen av [[Samfundet for det norske Folks Sprog og Historie]]. I samfunnets ''Samlinger'' leverte han en rekke avhandlinger av [[heraldikk|heraldisk]], [[genealogi]]sk og [[geografi]]sk innhold. Han skrev de geografiske anmerkningene til [[Jacob Aall]]s oversettelse av [[kongesagaer|kongesagaene]], og kom dermed til å gjøre et banebrytende arbeid innenfor norsk middelalderhistorie.

Gerhard Munthe skrev bl.a.:
* «Heraldisk-historiske Optegnelser, eller Tillæg og Rettelser til det af «det danske genealogisk-heraldiske Selskab» fra 1782 til 1813 udgivne Adels-Lexicon», ''Samlinger til det norske folks Sprog og Historie'', bind 3 og 4, [[Christiania]] 1835-1836

== Referanser ==
<references/>

==Kilder==
*{{salmonsens2|bind=17|side=423|urlside=0447|tittel=Munthe, Gerhard|signatur=Edv. B.}}
*{{Kilde oppslagsverk|tittel=Gerhard Munthe - 3|url=http://nbl.snl.no/Gerhard_Munthe_-_3|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-06-08|språk=no|fornavn=Aage|etternavn=Engesæter}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Munthe, Gerhard}}
[[Kategori:Norske kapteiner]]
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Personer fra Luster kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1795]]
[[Kategori:Dødsfall i 1876]]

Ivar Refsdal

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:43:32 GMT

Wikisida importerte Ivar Refsdal gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Ivar Anfinnsen Refsdal''' (1866–1939)<ref>Sogn og Fjordane fylke, Vik, Ministerialbok nr. A 9 (1866-1877), Fødte og døpte 1866, side 8. [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070116330010.jpg (Digitalarkivet)]</ref><ref>''Aftenposten'' 8. april 1939</ref> var en norsk lektor og kartograf. Han fokuserte på kart som læringsmateriell, og hans atlaser og veggkarter var standardutstyr i norsk skole i flere generasjoner.
[[File:Atlas for skole og hjem.jpg|thumb|Første utgave av Refsdals atlas fra 1902. Det karakteristiske omslaget var brukt på alle senere utgaver.]]
[[File:Afrika 1910.jpg|thumb|Kart over Afrika fra Ivar Refsdals ''Skole-Atlas'' (1910)]]

== Biografi ==
Refsdal var sønn av lærer og stortingsrepresentant [[Anfinn Refsdal]] (1839–1920). Han ble uteksaminert fra Hamar lærerskole i 1885, og var lærer i [[Jondal]], [[Arnafjorden]] og [[Arendal]] før han kom til Foss skole i [[Oslo|Kristiania]] i 1901.

I 1902 ga han ut ''Atlas for Skole og Hjem'', som fikk rosende omtale for sitt nyskapende valg av fargelegging og skraveringsteknikker.<ref>''Den 17de Mai'' 19. august 1902.</ref> Senere reviderte han dette til et større skoleatlas, som kom ut i 1906 og ble brukt i skolene i nærmere 60 år. Han tegnet også en omfattende serie skoleveggkarter, som etter hvert ble enerådende på markedet. I 1926 trakk han seg tilbake fra læreryrket for å vie seg helt til karttegning. I tillegg til egne utgivelser, tegnet han et stort antall kart for oppslagsverk, almanakker og lærebøker, deriblant ''[[Illustreret norsk konversationsleksikon]]'', ''[[Norges historie fremstillet for det norske folk]]'' og ''Halvorsen & Larsens Lommealmanak''.

Refsdals karter er utmerket pedagogiske, og preges av tydelige, grafiske fremstillinger med klare farger og mange innfelte detaljkart. Han var også en dyktig kalligraf, og alle stedsnavn på kartene var håndskrevet. Refsdal var også en aktiv kunsttegner. Han skrev flere dikt og noveller som ble trykket i tidsskrifter, men de ble aldri publisert samlet.<ref>''Ivar Refsdal 1866-1939: Kartograf, lærar, diktar, teiknar''. Vik lokalhistoriske arkiv. Vik, [1995].</ref>

Etter Refsdals død overtok hans sønn Anfinn Refsdal (1897–1956) ajourføringen av kartverkene. Fra 1957 ble verkene ajourført av Kjeld Brækhus (1911–2001).

En stor mengde papirer etter Ivar Refsdal oppbevares i dag ved [[Vik Lokalhistoriske Arkiv]] i Vik.

== Utgivelser ==
* ''Atlas over Norge for Skole og Hjem'', Grieg, Bergen (1898)
* ''Atlas for Skole og Hjem'', Aschehoug (1902)
* ''Refsdals skolekart over Norge'' (1:3.000.000), Aschehoug (1904, 26. utg. 1971)
* ''Refsdals skolevægkarter'', Aschehoug:
** Nordlige Norge 1:800.000 (1903)
** Sydlige Norge 1:800.000 (1903)
** Norges amtsindelinger 1:1.600.000 (1903)
** Skandinavien 1:2.000.000 (1903)
** Mellem- og Syd-Europa 1:2.175.000 (1904)
** Europa 1:5.000.000 (1904)
** De britiske øer 1:2.175.000 (1904)
** Den østlige Halvkugle 1:19.200.000 (1905)
** Den vestlige Halvkugle 1:19.200.000 (1905)
** Sydamerika 1:12.500.000 (1905–1962)
** Nordamerika 1:12.500.000 (1905–1956)
** Afrika 1:12.500.000 (1905)
** Asien 1:12.500.000 (1905)
** Australien 1:12.500.000 (1905–1956)
** Norge med Sverige og Danmark 1:200.000 (1911, 8. utg. 1970)
** Det sydlige Norge 1:400.000 (1914, 1965)
** Nordland 1:400.000 (1927, 1954)
** Troms, Finnmark 1:400.000 (1928, 1954)
* ''Skole-Atlas'', Aschehoug (1906, 25. utg. 1965)
* ''Aschehougs kart over Kristiania/Oslo'' 1:15.000 (1914, 18. utg 1947)
* ''Norge i Vestelommeformat'', Aschehoug (1926, 4. utg. 1949)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22refsdal,ivar%22&mediatype=kart Digitaliserte atlas av Ivar Refsdal] i [[Nasjonalbiblioteket]].
* [https://nbl.snl.no/Ivar_Refsdal Ivar Refsdal] i [[Norsk biografisk leksikon]].

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Refsdal, Ivar}}
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Personer fra Vik kommune]]

Gunnar Scott-Ruud

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:43:27 GMT

Wikisida importerte Gunnar Scott-Ruud gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Gunnar Scott-Ruud''' (født [[5. mars]] [[1897]], død [[25. januar]] [[1953]]) var en norsk kartograf og maler.<ref name="nkl">[https://nkl.snl.no/Gunnar_Scott-Ruud Gunnar Scott-Ruud] i Norsk kunstnerleksikon.</ref>

Han var sønn av Ludvig Thuesen (1869–1905) og Else Mathilde Henriksen (1875–),<ref name="geni"/> og hadde først navnet Skott Thuesen.<ref>I [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045201649 folketellingen fra 1900] i Kristiania, var Gunnar listet som '''Skott Thuesen'''.</ref> Efter farens død i 1905 har han og søsteren Hilde (1900–53), som ble journalist i Arbeiderbladet, antatt efternavnet Ruud fra stefaren.<ref>Ifølge [https://www.nb.no/items/204bf6c972b2c4297552afd1344c3677?page=243&searchText=%22ludvig%20thuesen%22 Studentene fra 1919] tok Hilde efternavnet Ruud efter hennes stefar Oscar Emil Ruud (1871–1924).</ref> På 1920- og 1930-tallet nevnes han av og til som maleren '''Scott Ruud''' i avisanmeldelser.<ref>Dette fremkommer av et fritekst søk efter frasen [https://www.nb.no/search?q=%22scott-ruud%22 "Scott-Ruud"] i Nasjonalbibliotekets digitale arkiver.</ref> Når han skiftet fornavn til Gunnar er ukjent.

Etter studier ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] jobbet han ved [[Norges geografiske oppmåling]].
For [[Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser]] jobbet han fra 1936 og fikk ''[[Scott-Ruudfjellet]]'' (650 m) i det nordøstlige [[Sørkapp Land]] på Spitsbergen oppkalt etter seg.

Han var gift med Marie Andersen (1900–71)<ref name="geni">Konas leveår er nevnt i [https://www.geni.com/people/Gunnar-Scott-Ruud/6000000011251879428 Gunnar Scott-Ruud] hos slektsdatabasen geni.com, avlest den 8. januar 2018.</ref> som ga navn til ''[[Mariepasset]]'' og forøvrig var sangpedagog og sekretær i [[Bildende Kunstneres Styre]] under [[Håkon Stenstadvold]].

De oppholdt seg mye i [[Son]]s kunstnermiljø. Det ble også videre maleristudier i byen med [[Pola Gauguin]] og ved [[École des Beaux-Arts]] i Paris i 1920. Hans kunst henger blant annet i [[Nasjonalgalleriet]].

Hans datter Gro (1928–2017) ga navn til [[Grobreen]] på Svalbard, og ble i 1956 gift med [[Alfred Maurstad]].<ref>Dette slektskapet er nevnt i artikkelen [https://nbl.snl.no/Alfred_Maurstad Alfred Maurstad] fra Norsk biografisk leksikon.</ref>
<gallery mode=packed heights=200>
Sörkapp Land IMG 8985 Kinnhögda Elsenuten Scott-Ruudfjellet.JPG | Scott-Ruudfjellet
Landgeneralkart 50, Oppland, 1954.jpg | Et kart han tegnet i 1954
</gallery>

== Utgivelser ==
* ''Atlas for folkeskolen'' (1942). Med [[Axel Sømme]].

== Referanser ==
<references/>

__NOTOC__
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Scott-Ruud, Gunnar}}
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Norske kartografer]]

Joseph Frantz Oscar Wergeland

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:43:22 GMT

Wikisida importerte Joseph Frantz Oscar Wergeland gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks militær person}}
[[Fil:GeneralWergeland.jpg|thumb|[[Gustav Lærum]]s statue av Joseph Frantz Oscar Wergeland i [[Ravnedalen]]]]
[[Fil:Ravnedalen.jpg|thumb|'''Ravnedalen''', anlagt av Wergeland]]
[[Fil:Wergelandsparken 01.jpg|thumb|[[Wergelandsparken]] i [[Kristiansand]]]]
'''Joseph Frantz Oscar Wergeland''' (1815–1895) var en norsk offiser og karttegner. Han er mest kjent under navnet '''Oscar Wergeland''' eller som '''general Wergeland.'''

== Utdanning og jobb ==
=== Militær ===
Wergeland vokste opp på [[Eidsvoll]] og valgte en militær karriere, men var en aktiv og engasjert samfunnsborger med flere talenter, en lang rekke verv og et stort virkefelt. Han ble [[offiser]] i 1834. Han var [[premierløytnant]] i 1839. I 1866 hadde han graden [[oberstløytnant]] og var sjef for 2. Christiansandske Halv[[brigade]]. I 1868 ble han forfremmet til [[oberst]] og kommandant i Kristiansand. I 1880 fikk han graden [[generalmajor]]. Han fikk [[avskjed i nåde]] i 1893, 78 år gammel.

=== Karttegner ===
Wergeland var en utmerket karttegner og topograf. Han fikk sin utdannelse med offentlig stipend i [[Paris]] og arbeidet i 11 år som karttegner for [[Statens kartverk|Norges Geografiske Opmåling]]. Han tegnet de første amtskartene som ble utgitt i offentlig regi i Norge, det første ([[Oppland|Christians Amt]]/Oppland) kom ut i 1845. Et av disse kartarbeidene ble belønnet med medalje og diplom for «Best of class» på en kunst- og industriutstilling i [[New York]] i 1853.

Wergeland var lærer i tegning og [[kalligrafi]] ved [[Krigsskolen]] og ordonansoffiser hos Kongen. Han satt i komitéen for [[Hovedbanen]] samt for en rekke veianlegg. Han deltok i en feltmanøvre i [[Skåne]] i 1848 og i de norsk-svenske vaktstyrkene i [[Slesvig]] i 1849 og 1850, og var på ett års studiereise i utlandet i 1852 og 1853.

== Samfunnsengasjement og ettermæle ==
=== Idretten ===
Wergeland var en ivrig idrettsmann og tok initiativet til å opprette skiløperavdelinger i [[Hæren]]. Han skrev boken ''Skiløbingen, dens historie og krigsanvendelse'' i 1865.

=== Bystyrer ===
Han var medlem av bystyret i Kristiansand i en årrekke og formann i Byselskapet som han styrte med stor autoritet fra 1860. I sin tid vant han en enestående popularitet i byen og distriktet.

=== Ravnedalen ===
I dag er han mest kjent for å ha benyttet sine tropper til glede for hele samfunnet ved å sørge for å anlegge parken i [[Ravnedalen]] og opparbeide veier og beplante hele [[Baneheia]] med økonomisk støtte fra Staten, lokale banker og næringslivet.

=== Wergelandsparken ===
Det første, store prosjektet han fikk gjennomført var imidlertid anleggelsen av [[Wergelandsparken]] i 1859–1860. Området ble omskapt fra et støvfullt hull til en park med trær, blomster og spaserstier.

==== Fontenen ====
Fra 1866 hadde parken en [[fontene]] i sentrum, men denne måtte i 1908 vike for en statue av Oscars bror, Henrik, som ble reist i forbindelse med 100-årsjubileet for hans fødsel. Fontenen ble i første omgang flyttet til øvre torv, siden revet og glemt. I 1991 ble den restaurert og gjenreist på torvet. I dag forbindes først og fremst parken med Henrik Wergeland, men det er hans bror som er opphav til navnet.

=== Skulptur og vei ===
Oscar Wergeland er hedret med en bronseskulptur av [[Gustav Lærum]] som er plassert i Ravnedalen. [[Wergelandsveien (Kristiansand)|Wergelandsveien]] på [[Grim]] i [[Kristiansand]] er også oppkalt etter Frantz Joseph Oscar Wergeland.

=== Utmerkelser ===
Wergeland ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1861, og forfremmet til kommandør med stjerne den 21. januar 1879. Han hadde også storkors av både den danske [[Dannebrogordenen]] og den svenske [[Sverdordenen]], og var dessuten storoffiser av [[Italias kroneorden]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = O. Delphin Amundsen | utgivelsesår = 1914 | tittel = Den kongelige norske St. Olavs Orden 1847-1947 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl & søns forlag | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001?page=97 | side = 45}}</ref>
{{krigsutmerkelser
|pos=midtstilt
|{{stripe|Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden|lenke=St. Olavs Orden|bilde=St Olavs Orden kommandør med stjerne stripe.svg}}
|{{stripe|Storkors av Dannebrogordenen|lenke=Dannebrogordenen|bilde=Order of the Dannebrog S.K.svg}}
|{{stripe|Storkors av Sverdordenen|lenke=Sverdordenen|bilde=Royal Order of the Sword - Commander Grand Cross BAR.svg}}
|{{stripe|Storoffiser av Italias kroneorden|lenke=Italias kroneorden|bilde=Grande ufficiale OCI Kingdom BAR.svg}}
}}

== Familie ==
Han var sønn av [[Nicolai Wergeland]] (1780–1848) og [[Alette Dorothea Wergeland]] (1780–1843, født [[Thaulow]]). Han var bror til blant andre poeten og forfatteren [[Henrik Wergeland]] og forfatteren [[Camilla Collett]].
:''Se [[Wergeland]] for mer om farsslekta og [[Thaulow]] for morsslekta
Oscar var gift med to koner som døde unge, først i 1844 med Søster Truine Catharina Alette Sem (1824–1853), datter av [[Niels Arntzen Sem]]. De fikk tre døtre
* Alette (1845–1910)
* Ragnhild (1847–1922)
* Ebba (1852–1937)
I sitt andre ekteskap fra 1859 med Caroline Hagemann (1841–1874) fikk han
* Sigrid (1863–1939)
* Einar (1866–1957)
* Louise (1871–1883) kjent fra [[Vilhelm Krag]]s roman «Min Barndoms Have» som en av hans barnekjærester fra Østre Strandgate som i 5-årsalderen dør av [[tuberkulose]].

<gallery mode=packed heights=200 >
AletheSejersted-OB.F14635d.jpg | Alethe
Portrett av søstrene Alethe, Ragnhild og Ebba Wergeland (8559444008) (cropped).jpg | Alethe, Ragnhild og Ebba
Portrett av Ebba Kirsebom (f. Wergeland).jpg | Ebba
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* J. Arnold Jensen: "Mannen som kledte fjellet". Kristiansand 1970/2010
* Ingegerd Nome Frognes: "Nicolai Wergeland. Liv og utvalgte verk". Oslo 2015. Inneholder omtale av Oscar Wergeland og hans søsken.
* Ohman Nielsen og Holljen Thon (red) 2008: ''Wergelandenes Kristiansand'' (byguide)

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20110711094501/http://wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=13&amid=297 Artikkel på nettstedet Wergeland 2008]
* [http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-05000000057778 Kataloger til arkiver etter Joseph Frantz Oscar Wergeland hos Statsarkivet i Kristiansand] {{Wayback|url=http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-05000000057778 |date=20150713125810 }}

{{Wergelands familie}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Wergeland, Joseph Frantz Oscar}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Norske topografer]]
[[Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Storkors av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Sverdordenen]]
[[Kategori:Italias kroneorden]]
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Ravnedalen]]
[[Kategori:Norske kartografer]]

Caspar Wessel

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:43:04 GMT

Wikisida importerte Caspar Wessel gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks vitenskapsperson}}
'''Caspar Wessel''' (1745–1818) var en [[dansk-norsk]] [[matematiker]].

Caspar var av [[Wessel (slekt)]], sønn av sogneprest Jonas Wessel (1707–85) og Helene Marie Schumacher (1715–89). Moren var fra Drammen av Griffenfeldts slekt. Han var yngre bror av forfatteren [[Johan Herman Wessel]] (1742–85) og landmåler og jurist [[Ole Christopher Wessel]] (1744–94). De vokste opp i [[Wesselstuen]] i [[Vestby]].

De tre brødre startet ved [[Oslo katedralskole|katedralskolen i Christiania]] i 1757. Selv flyttet Caspar i 1763 til [[Danmark]] for videre studier ved [[Københavns Universitet]] (Norge hadde dengang ikke noe eget universitet), og avla der juridisk embedseksamen i 1778. Allerede i 1764 virket han sammen med broren Ole som landmåler i Norge, idet man i 1762 hadde startet oppmålingen av Norge. Han fikk fast jobb som landmåler i 1794, og ble i 1798 kongelig inspektør for [[landmåling]].

Den matematiske siden ved landmåling førte ham til å utforske en geometrisk tolking av [[komplekse tall]], og han leverte i [[1797]] en grunnleggende avhandling: ''Om directionens analytiske betegning'' Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, publisert i 1799. Siden avhandlingen var skrevet på dansk, forble resultatene relativt ukjente, og [[Jean Robert Argand]] og [[Carl Friedrich Gauss]] kom senere, uavhengig av Wessel, frem til de samme metodene. I dag regnes imidlertid Wessel som opphavsmann til ideen om å representere komplekse tall som punkter i et [[koordinatsystem]] med den reelle delen av tallet på den ene aksen og den imaginære delen på den andre.

I 1815 mottok han [[Dannebrogordenen]] som anerkjennelse for sitt bidrag til Danmarks landmåling. 75 år senere ble hans banebrytende resultat gjenoppdaget.

== Utgivelser ==
* {{Kilde bok| forfatter = Caspar Wessel | utgivelsesår = 1998 | tittel = Om Directionens analytiske Betegning: 1798-1998 | utgivelsessted = [Vestby] | forlag = [Wesselakademiet] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090404007 | side = }}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/Biographies/Wessel.html Caspar Wessel] hos MacTutor History of Mathematics archive
* [https://nbl.snl.no/Caspar_Wessel Caspar Wessel] hos Store Norske Leksikokn
* O'Connor, John J., og Edmund F. Robertson. «[http://www-history.mcs.st-andrews.ac.uk/Biographies/Wessel.html Caspar Wessel]». MacTutor History of Mathematics archive
* Nils Voje Johansen, [http://www.matematikk.org/trinn8-10/biografi.html?tid=114309 Caspar Wessel], detaljert levnetsbeskrivelse fra www.matematikk.org
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wessel, Caspar}}
[[Kategori:Norske matematikere]]
[[Kategori:Norske kartografer]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra Vestby kommune]]
[[Kategori:Riddere av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole]]
[[Kategori:Geodeter]]

Asbjørn Hansen (etterforsker)

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:43:01 GMT

Wikisida importerte Asbjørn Hansen (etterforsker) gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Hattnotis|For flere ved samme navn, se [[Asbjørn Hansen]].}}
{{Infoboks biografi}}
'''Asbjørn Hansen''' (født 1955) er en [[Norge|norsk]] tidligere [[Politiet (Norge)|politimann]] som fra 1994 til 2012 var etterforsker i [[Kripos]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.politipensjonisten.no/wp-content/uploads/05.-Pensjonistportrett-Asbjorn-Hansen.pdf|tittel=Månedens Pensjonistportrett : Asbjørn Hansen|besøksdato=2024-03-27|dato=2021|forlag=Politiets pensjonistforbund|sitat=Gikk av med pensjon som 57- åring i mai 2012. Følte da at jeg hadde vært med på det meste. Sluttet på Kripos en torsdag og begynte i ny jobb påfølgende mandag som utreder for forsikringsselskaper. {{!}} Hva har du gjort etter at du ble pensjonist? {{!}} Etter at jeg ble «pensjonist» utga jeg boka «Menneskejeger» - fra et liv som drapsetterforsker i Kripos, på Kurer forlag. Har også vært innom litt krigshistorie og har skrevet et hefte om den forvunnede SIS-agenten Lyder Hassel fra Hasselvika/Rissa, som i 1943 hoppet ut i fallskjerm over Fosenfjella og ble sporløst borte. I november 2015 fikk jeg en telefon fra produksjonsselskapet Mastiff med forespørsel om jeg kunne tenke meg å bli med i et planlagt tv program med tittel Åsted Norge.}}</ref>

== Yrkesliv ==

=== Kripos ===
I sine 18 år i Kripos var han med på å etterforske mellom 30 og 40 drap som per nå har status som oppklart. Han ledet etterforskningen av blant annet drapene på [[Orderud-saken|Orderud gård]] og i [[Baneheia-saken|Baneheia]]. Av alle sakene han jobbet med, er det drapet på [[Espås-saken|Trude Espås]] i 1996 som ikke har status som oppklart nå. Etterforskningen han var med å lede i [[Baneheia-saken]] førte til at [[Viggo Kristiansen]] ble feilaktig dømt. [[Viggo Kristiansen|Kristiansen]] ble renvasket i 2022 i det justisminister [[Emilie Mehl|Emilie Enger Mehl]] omtalte som "kanskje norgeshistoriens største rettsskandale".<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/viggo-kristiansen-frikjent_-_-i-dag-starter-resten-av-livet-mitt-1.16222032|tittel=Viggo Kristiansen frikjent: – I dag starter resten av livet mitt|besøksdato=2025-05-16|dato=2022-12-15|fornavn=Mathilde Moe|etternavn=Kaupang|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.politiforum.no/baneheia-emilie-enger-mehl/mehl-om-baneheia-saken-kanskje-norgeshistoriens-storste-rettsskandale/232414|tittel=Mehl om Baneheia-saken: – Kanskje norgeshistoriens største rettsskandale|besøksdato=2025-05-16|dato=2022-12-16|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=www.politiforum.no}}</ref>

=== Etterforsker i forsikringsselskap ===
Som polititjenestemann gikk Hansen av med pensjon fra stillingen i Kripos da han fylte 57 år, i 2012.<ref name=":0" /> Umiddelbart etter fratredelsen fra Kripos-stillingen startet han i en ny jobb som utreder av forsikringssaker.<ref name=":0" />

=== Bokutgivelse ===
Sammen med Tarje Holtvedt utga Hansen i 2013 boken ''Menneskejeger'' om sitt liv som drapsetterforsker.

=== TV-programmet ''Åsted Norge'' ===
Etter at han var gått av med pensjon fra politiet ble Hansen en av profilene i TV-programmet ''[[Åsted Norge]]''. [[TV 2]] hadde premiere på denne programserien i januar 2016.<ref>{{Kilde avis|tittel=Asbjørn Hansen|url=https://journalisten.no/mediefolk/asbjorn-hansen|besøksdato=2024-03-27|språk=no|avis=Journalisten|dato=2015-12-16|sitat=skal jobbe som etterforsker for det nye krimprogrammet «Åsted Norge» som produseres av Mastiff for TV 2. Hansen er Norges mest erfarne drapsetterforsker. Gjennom 18 år i Kripos var han med på å oppklare mellom 30 og 40 drap, og ledet etterforskningen av høyprofilerte saker som Orderud og Baneheia. Av alle sakene han jobbet med, var det bare drapet på Trude Espås i 1996 som forble uoppklart.}}</ref> I desember 2022 opplyste Hansen at han kom til å slutte i ''Åsted Norge'', og viste til at han var fylt 67 år og derfor ville bli pensjonist på fulltid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.amta.no/5-3-1339641|tittel=(+) Asbjørn (67) slutter på TV: – Nå blir det enda bedre tid til kniver|besøksdato=2024-03-27|dato=2022-11-19|fornavn=Tore|etternavn=Kubberød|språk=no|verk=Akershus Amtstidende}}</ref>

== Se også ==

* [[Monika-saken]]

== Bibliografi ==
* Asbjørn Hansen: ''Menneskejeger – Fra et liv som drapsetterforsker i Kripos''. Kurér forlag 2013, ISBN 978-82-93110-09-5

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hansen, Asbjørn}}
[[Kategori:Norske etterforskere]]
[[Kategori:Personer fra tidligere Rissa kommune]]
[[Kategori:Personer fra Indre Fosen kommune]]
[[Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt]]

Leif A. Lier

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:42:59 GMT

Wikisida importerte Leif A. Lier gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Leif Arvid Lier''' (født [[1. juli]] [[1939]]) er en norsk privatetterforsker og tidligere etterforskningsleder i [[Oslo]]-[[politiet]].

Han ledet blant annet etterforskningen i forbindelse med tyveriet av «[[Skrik]]» i [[1994]].<ref>(9. april 2005) [http://www.dagsavisen.no/innenriks/article262705.ece Mener Toska vil tie om Munch]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. ''[[Dagsavisen]]''</ref>
Under rettssaken kom det fram at Lier hadde gitt [[Torpedo (pengeinnkrever)|torpedoen]] [[Jan Kvalen]] i oppdrag å skaffe maleriet tilbake.<ref>{{Kilde avis
|tittel=Ingen sikre Enger-spor
|forfatter=Olav Heltne
|avis=Aftenposten
|dato=1995-09-19
|side=5
}}</ref> Kvalen hevdet at han skapte så mye panikk i miljøet som stod bak tyveriet av Skrik at det ble reddet.<ref>{{Kilde artikkel
|forfatter=Ole G. Olsen
|tittel=Norges tøffeste mann
|publikasjon=Vi Menn
|dato=1995-02-06
|utgave=6
|side=25
|språk=norsk bokmål
}}</ref> Kvalens vitnemål førte til at [[Pål Enger]] ble fengslet som hovedansvarlig for forbrytelsen. Da Kvalen i 2006 stod fram i media og fremmet krav om dusøren på 200 000 kroner [[forsikringsselskap]]et [[Storebrand]] hadde utlovet til den som sørget for at Skrik kom til rette, ble kravet imidlertid avvist av Lier med en uttalelse der han forklarte at Kvalen er politivennlig og jobbet mye for politiet, men at han i denne saken ikke bidro med noe.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/munch-ranet/krever-munch-dusoer/a/128672/
|tittel=Krever Munch-dusør
|forfatter=Rolf J. Widerøe
|medforfattere=Tor Strand
|utgiver=VG
|dato=2006-09-04
}}</ref>

Leif A. Lier er far til [[forfatter]]en [[Stein Morten Lier]]. De to utgav [[bok]]en ''En reisende i drap'' i [[2002]], som er en [[biografi]] om Lier.<ref>[http://www.snl.no/Stein_Morten_Lier Stein Morten Lier]. ''[[Store norske leksikon]]''</ref> En annen sønn er [[Curt Andre Lier]], f. 1964, tidligere seksjonssjef i Oslo Politidistrikt, nå president i [[Norges Juristforbund]]. Han er medlem av [[Den norske frimurerorden]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lier, Leif Arvid}}
[[Kategori:Norske politifolk]]
[[Kategori:Norske etterforskere]]

Sverre Hartmann

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:42:55 GMT

Wikisida importerte Sverre Hartmann gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Sverre Hartmann''' (født [[2. mai]] [[1917]], død [[22. september]] [[2003]]) var en norsk jurist og [[statsstipendiat]], kjent for sin innsats som politifullmektig, etterforsker og etterhvert historiker i forbindelse med [[det norske landssvikoppgjøret]].

Hartmann arbeidet blant annet for [[Undersøkelseskommisjonen av 1945]], forsket i tyske arkiver, og var til stede ved [[krigsforbryterdomstolen i Nürnberg]]. Han er blant annet kjent for bøkene ''Spillet om Norge'' (1958), ''Fører uten folk: Forsvarsminister Quisling – hans bakgrunn og vei inn i norsk politikk'' (1959, 1970) og ''Nytt lys over kritiske faser i Norges historie under annen verdenskrig'' (1965). Hans vilje til uavhengige tilnærmingsmåter til stoffet gjorde han til noe av en ''frispiller'' i forhold til det etablerte historiemiljøet.

Han var formann (titulert «Formand») av [[Det norske studentersamfund]] i [[1955]], og var statsstipendiat fra 1968.

== Litteratur ==
* [http://nabo.nb.no/bok?_b=sambok&f=Hartmann%2C+Sverre sambok] 16 bøker av Hartmann.
* Hartmann, Sverre. «[[Johan Scharffenberg]], mannen og motforestillingen 1869-1969 » I: ''Samtiden'', h.10 (1969)
* [https://web.archive.org/web/20070308001214/http://www.norgeslexi.com/krigslex/h/h3.html#hartmann-sverre norgeslexi.com] biografi

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Hartmann}}
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Norske etterforskere]]
[[Kategori:Norske krigshistorikere]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]
[[Kategori:Fødsler i 1917]]
[[Kategori:Dødsfall i 2003]]

Ola Thune

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:42:53 GMT

Wikisida importerte Ola Thune gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi
}}
'''Ola Thune''' (født 1953) er en norsk [[privatetterforsker]] og tidligere [[Politi|politietterforsker]] med bakgrunn fra [[Kripos]].

Thune vokste opp som [[Odelsrett|odelsgutt]] på en gård i Fagernes. Hans far var bussjåfør, mens moren styrte hønseriet og kyllingproduksjonen på gården. Han vokste opp med tre eldre søstre og en yngre bror.<ref name=":1" /> Han forlot Valdres som 16-åring og livnærte seg som musiker, spikerselger og glasskjærer i [[Årdal]] før han gikk [[Handelsskole|handelsskolen]] og ble klesselger i en butikk på [[Gjøvik]]. I tenårene var han også i en periode med i et rockeband.<ref name=":1" /> På midten av 1970-tallet begynte han på [[Politihøgskolen|Politiskolen]] hvor han ble uteksaminert i 1977. Han begynte som politiaspirant i [[Tromsø]] i 1975 og i 1979 ble han ansatt i [[Kripos]]. Under tiden i Kripos var han involvert i etterforskningen av de fleste store drapssakene i Norge på 1980- og begynnelsen av 90-tallet. Han ble rikskjent i 1992 etter at han brukte ferien sin fra Kripos til å finne og avsløre drapsmannen i [[Anne Kristin-saken]] på [[Fuerteventura]] i [[Spania]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/ola-thune-1.863731|tittel=Ola Thune|besøksdato=2020-06-11|forfattere=|dato=2006-8-31|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|forlag=|sitat=}}</ref>

I 1992 sluttet han i [[Kripos]] og startet eget etterforskningsbyrå. Like etter grunnla han Thune Security som skulle forebygge og avdekke kriminelle handlinger mot næringslivet. Firmaet gikk konkurs i 2000.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/magasinet/ola-pa-sporet/66047260|tittel=Ola på sporet|besøksdato=2020-06-11|dato=2005-02-21|fornavn=tekst: kjartan brügger bjånesøy Foto: Agnete|etternavn=Brun|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> I 2001 ble han ansatt som taktisk leder ved [[Nye Kripos]]. Etter en tid i stillingen fikk han etter eget sigende inntrykk av at han hadde blitt hentet inn for å rydde opp etter [[Birgitte-saken|Birgitte Tengs-saken]], selv om dette ikke ble uttalt direkte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politiforum.no/artikler/snakker-ut-om-birgitte-tengs-saken/467822|tittel=Snakker ut etter Birgitte Tengs-saken|besøksdato=2020-06-11|dato=2019-06-17|fornavn=Erik|etternavn=Inderhaug|språk=no|verk=Politiforum.no}}</ref> I 2005 ble han ansatt [[TVNorge]] hvor han ledet det delvis selvutviklede TV-programmet ''Savnet''. Programmet omhandlet uoppklarte kriminalsaker.<ref name=":0" /> I 2008 startet sitt eget program, ''Thune'', som gikk på samme kanal.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/0/|tittel=Finner Thune Trine?|besøksdato=2020-10-04|forfattere=|dato=2008|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2016-03-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160311043807/http://www.tv2.no/a/0/|url-status=død}}</ref>

Han har skrevet flere bøker relatert til sitt yrke: ''Sannheten om Anne Kristin-saken'' og ''Jakten'' sammen med Ragnar Kvam jr., ''Rammet av vold'' med flere andre, og ''Sporløst forsvunnet'' sammen med [[Kjell Ola Dahl]]. I 2016 utgav han ''Byen vest for loven'' som handler om ukultur og maktspill i Bergenspolitiet.<ref>{{Kilde www|url=https://bokelskere.no/bok/byen-vest-for-loven-ukultur-maktspill-og-udugelighet-i-bergen/483167/|tittel=Byen vest for loven - ukultur, maktspill og udugelighet i Bergen av Ola Thune|besøksdato=2020-06-11|verk=bokelskere.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.tv2.no/v/1078392/|tittel=Derfor er Bergen verstingen|besøksdato=2020-06-11|forfattere=|dato=2016|språk=no-nb|verk=TV 2|forlag=|sitat=}}</ref>

== Utmerkelser ==
Thune har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid. Blant annet ble han av VG-leserne kåret til «Årets Navn» i 1992 og fikk samme år [[Røde Kors]]' pris som «Årets Medmenneske». Bakgrunnen var arbeide som han på fritiden hadde nedlagt i [[Anne Kristin-saken]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article187826.ece|tittel=Mann med motiv|besøksdato=2009-04-30|arkiv_url=https://www.webcitation.org/5gPmQe2c7?url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article187826.ece|arkivdato=2009-04-30|dato=2001-09-01|url-status=død|utgiver=Aftenposten.no}}</ref>

== Familie ==
Thune er bosatt i Oslo, og ble i 2000 gift med Haleh, opprinnelig fra [[Iran]]. Han konverterte til [[Islam]] forut for ekteskapsinngåelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/kripos-sjefen-muslim-1.508749|tittel=Kripos-sjefen muslim|besøksdato=2020-06-11|dato=2003-02-11|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Thune, Ola}}
[[Kategori:Personer fra Nord-Aurdal kommune]]
[[Kategori:Norske etterforskere]]
[[Kategori:Norske politifolk]]

Mary Reklev

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:42:51 GMT

Wikisida importerte Mary Reklev gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Mary Josefine Tøvik Reklev''' (1928–2020) var en norsk [[privatetterforsker]].

Reklev var født og oppvokst på [[Averøy]] i Møre og Romsdal. Hun flyttet til Oslo da hun var 17 år og arbeidet lenge som tannlegesøster før hun i 1966 startet Oslo Private Etterforskningsbyrå sammen med sin mann.<ref>{{Kilde www|url=https://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/fru-detektivs-spennende-liv-3187501|tittel=Fru Detektiv har sett det meste|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=2010-2-12|fornavn=Nina|etternavn=Rambøl|språk=no|verk=www.klikk.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Frode Kaafjeld| tittel= Privatetterforsker| publikasjon= På/av: Et magasin om fag og fritid| utgivelsesår=2001 | dato= | bind= | nummer= 02| side= 4-6| url= http://www.wuerth.no/pdf/pa_av_02_07.pdf|sitat= }}</ref> Hun ble særlig kjent for oppdrag som gikk på å avsløre utro partnere..<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://gammel.viover60.no/lesestoff/reportasjer00/detektiv.html|tittel=Med falkeblikk og løs latter|forfatter=Gro Bernitzen|utgivelsesdato=2000|besøksdato=2008-12-25|utgiver=Vi over 60, nr. 4/2000|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070706084658/http://gammel.viover60.no/lesestoff/reportasjer00/detektiv.html|arkivdato=2007-07-06}}</ref>

I januar 2000 var hun gjest i det norske talkshowet ''[[Først & sist]]'' på [[NRK]]<ref>{{Kilde www |url= http://www.nrk.no/programmer/tv/forst___sist/2378693.html |tittel= FØRST & SIST VÅREN 2000 |utgiver= ''NRK'' |dato= 11. desember 2002|besøksdato= 2008-12-25}}</ref> og i 2002 var hun med i programmet ''[[City Folks]]''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dk4.dk/?p=plug-side-item;id=1077|tittel= City Folks|forfatter= |utgivelsesdato= |besøksdato=2009-01-11|utgiver= dk4.dk}}</ref> I 1990-årene, var hun medlem av regjeringens Privatetterforskningsutvalg, som leverte sin innstilling 29. juli 1997.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Jagland/jd/Nyheter-og-pressemeldinger/1997/privatetterforskningsutvalgets.html?id=237531|tittel=Privatetterforskningsutvalgets innstilling|besøksdato=2009-01-11|forfatter=|sider=|utgiver=Regjeringen.no|sitat=|utgivelsesdato=1997-07-29}}</ref>

Hun pensjonerte seg i 2003.<ref name="dbjulebord">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/12/03/451127.html|tittel=Ei kule varmt|besøksdato=2008-12-25|forfatter=Inger Merete Hobbelstad|sider=|utgiver=Dagbladet|sitat=|utgivelsesdato=2005-12-03}}</ref>

I 2010 gav [[Ingrid Berglund]] ut dokumentarboken ''Ingen sak for en kvinne, i fotsporene til privatetterforsker Mary Reklev'', på [[Kagge Forlag]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&&b_kid=1044809&b_id=602180|tittel=Ingen sak for en kvinne|besøksdato=2020-03-28|etternavn=KAGGE|språk=no|verk=www.kagge.no}}{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Hennes liv ble også skildret i den halvdokumentariske filmen ''Skyggen'' fra 2013 som ble vist i ''[[Dokument 2]]'' på [[TV 2]] samt på [[Bergen internasjonale filmfestival]]. Dokumentaren forsøker å gi et innblikk i hennes liv som privatdetektiv, gjengitt i fiktive rekonstruksjoner av faktiske saker kombinert med gamle bilder og videosnutter fra hennes barndom.<ref>{{Kilde www|url=https://www.biff.no/arkiv/2013/filmarkiv/article1125841.ece|tittel=Skyggen|besøksdato=2020-04-18|verk=BIFF.no|arkiv-dato=2020-09-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200919222908/https://www.biff.no/arkiv/2013/filmarkiv/article1125841.ece|url-status=død}}</ref>

Mary Reklev ble gift annen gang med Gunnar Reklev (f. 1929, d. 2000). Han arbeidet som politi, men sluttet på grunn av ryggproblemer. Han var også utdannet bedriftsøkonom.<ref>{{Kilde avis|tittel="Vi skygger folk om nødvendig"|avis=VG|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1981-4-11|side=12|sitat=}}</ref> De ble skilt i 2000.<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Reklev, Mary}}
[[Kategori:Norske etterforskere]]
[[Kategori:Personer fra Averøy kommune]]

Henrik Hovland

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:42:47 GMT

Wikisida importerte Henrik Hovland gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi
|bilde = Henrik Hovland.jpg
|Utdannet ved =[[Armand Hammer United World College of the American West]], [[Norsk skogskole]]
|bildetekst = Henrik Hovland med [[billedbok]]figuren ''Johannes Jensen''
}}
'''Henrik Hovland''' (født [[1965]])<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Henrik Hovland|url=https://snl.no/Henrik_Hovland|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2024-02-15|språk=no|fornavn=Dag|etternavn=Larsen}}</ref> er en norsk [[forfatter]], [[journalist]] og debattant. Han har skrevet bøker i flere sjangre, deriblant [[skjønnlitteratur]] om krig som erfaring og flere populære bildebøker.<ref name="Cappelen Damm">[https://www.cappelendamm.no/forfattere/Henrik%20Hovland-scid:921 Cappelen Damms presentasjon av forfatteren Henrik Hovland og bøkene hans]</ref> Som skribent og tidligere soldat har han vært engasjert i blant annet norsk militærpolitikk og fredsprosesser i internasjonale konfliktområder.

==Bakgrunn og arbeid==
Hovland vokste opp i [[Drammen]] og [[Lier]] i Buskerud. Han har en allsidig yrkeserfaring, blant annet fra konfliktområder i flere land. Han har utdannelse som [[tømmerhogger]], og som ung var han [[dekksgutt]] i Alaska, [[reiseleder]] i Spania, anleggsarbeider i USA og soldat i [[den franske fremmedlegionen]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989-09-15 | tittel = Drammens Tidende og Buskeruds blad 1989.09.15 | utgivelsessted = Norge;Viken;;Drammen;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19890915_158_213_1 | side = 20}}</ref><ref name="DT 2001.12.08" >{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2001-12-08 | tittel = Drammens tidende 2001.12.08 | utgivelsessted = Norge;Viken;;Drammen;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_drammenstidende_null_null_20011208_1_287_1 | side = 17}}</ref> Han studerte [[litteraturvitenskap]] ved [[Universitetet i Oslo]] i 1987–88 og var med i etableringsfasen av litteraturtidsskriftet ''[[Vagant]]''.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Ekstra-Vagant: litteraturtidsskriftet Vagants fem første år 1988-1992 : en antologi | isbn = 8203173322 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014010905089 | side = }}</ref> Hovland har dessuten arbeidet som [[sikkerhetsvakt]], [[etterforsker]] for [[FN]]s [[sannhetskommisjon]] i [[Guatemala]] (''Comisión de Esclarecimeniento Histórico''), privat etterforsker i [[Amazonas]], [[valgobservatør]] i [[Zimbabwe]], [[Uganda]], [[Peru]] og Guatemala og [[krigsreporter]] på [[Balkan]], i Mellom-Amerika og [[Irak]].<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/fra-krigen-til-barnerommet/65886550 </ref><ref>https://morgenbladet.no/profil/henrik-hovland </ref>

===Forfatterskap===
Hovland debuterte med noveller i ''[[Vinduet]]'' i 1988. Både debutboka, novellesamlingen ''Hvit mann'' fra 1989,<ref name="Hvit mann">{{ Kilde bok | forfatter = Hovland, Henrik (1965-) | utgivelsesår = 1989 | tittel = Hvit mann | isbn = 8202120594 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111304039 | side = }}</ref> og gjennombruddsromanen ''Amputasjon'' fra 2001 bygger på forfatterens erfaringer med krig og vakte en viss debatt.<ref name="DT 2001.12.08"/><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2001-11-18 | tittel = Fredriksstad Blad 2001.11.18 | utgivelsessted = Norge;Viken;;Fredrikstad;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_20011118_113_312_1 | side =42 }}</ref> ''Dagbladets'' hovedanmelder [[Øystein Rottem]] anmeldte romanen ''Amputasjon'' over to sider under tittelen «Rå og motbydelig»,<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/ra-og-motbydelig/65760362 </ref> mens forfatteren [[Stig Sæterbakken]] i debatten som fulgte, mente boken ble slaktet på moralsk grunnlag, og kalte den «et storverk» og «en av de aller vesentligste norske romanene på svært lang tid.»<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/hovlands-bok-er-et-storverk/65760652 </ref>

Hovland har også utgitt lett humoristiske [[barnebøker]] med eksistensielle temaer. Mest kjent er de fire [[billedbøkene]] om krokodillen Johannes Jensen, som alle er illustrert av [[Torill Kove]]. Bøkene om Johannes Jensen er oversatt til flere språk.<ref>https://www.nytimes.com/2012/02/08/books/even-crocodiles-get-the-blues.html </ref><ref>[https://www.mynewsdesk.com/no/cappelen-damm/pressreleases/henrik-hovland-faar-straalende-kritikk-i-usa-763302 Cappelen Damm 2012: ''Henrik Hovland får strålende kritikk i USA'']</ref>

===Journalistikk===

====Mellom-Amerika====
På 1980- og 1990-tallet arbeidet Hovland som frilansjournalist i Mellom-Amerika og Mexico der han rapporterte fra borgerkrigene og fra [[EZLN|zapatistopprøret]] i [[Chiapas]].<ref>https://journalen.oslomet.no/guatemala/2011/05/utsatt-flere-drapsforsok </ref> Bilder han tok av [[salvadoranske]] regjeringssoldater i felten, dokumenterte at de benyttet norsk-produserte [[M72|M72 rakettvåpen]] i kamp mot FMLN-geriljaen (''Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional'').<ref>Dag Hoel: Fred er ei det beste – Fra innsiden av den norske ammunisjonsindustrien, Spartacus, 2017, s.116- 125</ref> M72-saken fikk mye oppmerksomhet på politisk hold,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991-06-15 | tittel = M-72 raketter skal selges til USA, og videresendes ti Colombia. Kutt med journalisten Henrik Hovland og debatt i studio Ukeslutt | forlag = NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation) | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1993-00925P | side = }}</ref> og bidro til at [[Stortinget]] endret retningslinjene for [[norsk våpeneksport]].<ref>«Retningslinjer av 28. februar 1992 for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål.»</ref>

====Balkan====
Da [[jugoslaviakrigene]] brøt ut i 1992, dro Hovland til [[Sarajevo]] på kontrakt for ''Dagbladet''. Han var også flere ganger i [[Hercegovina]] der han fulgte [[Hrvatske obrambene snage|HOS]] (''Hrvatske obrambene snage'', ''Croatian Defence Forces'') og deres leder [[Blaž Kraljević]].
Som første journalist rapporterte han fra HOS' fangeleir Dretelj nær [[Čapljina]] i det sørlige [[Bosnia-Hercegovina]].<ref>Henrik Hovland: ''Fanger for sitt etternavn'', ''Dagbladet'' 25. juli 1992</ref> Hovland har senere vitnet i [[krigsforbryter]]rettssaker i Norge, Sverige og Bosnia.{{tr}}

====Guatemala====
Våren [[1994]], mens det pågikk fredsforhandlinger i Oslo mellom geriljaen tilknyttet [[Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca|URNG]] (''Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca'') i Guatemala og regjeringen, publiserte Hovland reportasjer i skandinavisk og guatemalansk presse fra [[Ixcán]] og [[Petén]] i Guatemala. Som første utenlandske journalist på et tiår, hadde Hovland fulgt Guatemalas FAR-gerilja (''[[Fuerzas Armadas Rebeldes]]'', ''Rebel Armed Forces'') i felten, og reportasjene dokumenterte geriljaens tilstedeværelse og styrke i vanskelig tilgjengelige jungelområder.<ref>Henrik Hovland: ''Den glemte krigens helvete'', ''Aftenposten'' 11. juni 1994 </ref>

Høsten 1996 ga Hovland ut dokumentarboken ''På hemmelige stier – i Guatemala og Mellom-Amerika'',<ref name="På hemmelige stier">{{ Kilde bok | forfatter = Hovland, Henrik (1965-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = På hemmelige stier: i Guatemala og Mellom-Amerika | isbn = 8202140838 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042603034 | side = }}</ref> der han skildrer sine opplevelser sammen med hær- og geriljastyrker og møter med guatemalanere i de områdene som ble hardest rammet av borgerkrigen. Boken brøt med det som hadde vært den rådende virkelighetsforståelsen i Norge, og ble ansett som svært kontroversiell i det norske bistands- og solidaritetsmiljøet.<ref>”Petter Skauen: -Dette er et makkverk, Hovland”, Intervju i Vårt Land 21. 01 1997</ref> Debatten som fulgte, var preget av harde fronter, men Hovland fikk noe støtte fra akademisk hold.<ref>''-Hovland har gjort en god jobb'', innlegg av Stener Ekern i ''Vårt Land'', 23.01. 1997 </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ekern, Stener (1954-) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Guatemala: the 1999 general elections: a discussion of electoral behaviour in Guatemala | isbn = 8290851049 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norwegian Institute of Human Rights | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009122100043 | side = }}</ref> Hovland hevdet at den sterkt venstreorienterte EGP-geriljaen (''[[Ejército Guerrillero de los Pobres]]'', ''Guerrilla Army of the Poor''), i likhet med hæren, hadde begått overgrep og massakrer mot sivile på landsbygda i Guatemala, og at flere norske bistandsorganisasjoner hadde finansiert geriljaen gjennom økonomisk støtte til geriljaens frontorganisasjoner.

Hovland var også kritisk til nobelprisvinneren [[Rigoberta Menchú]]. Etter å ha oppsøkt hennes hjemtrakter og intervjuet lokalbefolkningen og hennes egne slektninger, hevdet han at hun hadde snakket usant om sin egen bakgrunn og oppvekst, og at historien hun fortalte om sitt liv i boken ''Jeg, Rigoberta Menchú'' var propaganda for EGP-geriljaen.<ref>https://snl.no/Rigoberta_Mench%C3%BA_Tum</ref> Hovlands kontroversielle påstander om nobelprisvinneren ble bekreftet av ''The New York Times'' to år senere,<ref>https://www.nytimes.com/1998/12/15/world/tarnished-laureate-a-special-report-nobel-winner-finds-her-story-challenged.html </ref> og av [[David Stoll]], amerikansk professor i antropologi. I Stolls bok om Rigoberta Menchú, som ble utgitt i 1999, siteres Hovland, som Stoll mener var den første som stilte spørsmål ved sannhetsgehalten i hennes livshistorie.<ref>David Stoll: ''Rigoberta Menchú and the Story of All Poor Guatemalans'', Westview Press 1999, side 304: ”Hovland was the first person to challenge the factuality of I, Rigoberta Menchú based on interviewing in Uspantán, in a book about his experiences as a war correspondent titled (in Norwegian) "On secret trails in Guatamala and Central America".</ref> Rigoberta Menchús tilknytning til EGP ble senere bekreftet av EGPs tidligere representant i Europa, [[Arturo Taracena]].<ref>Arturo Taracena intervjuet av Luis Aceituno i ''El periódico de Guatemala'', Guatemala City, 3. januar 1999. Taracena, som hadde forlatt EGP, ønsket blant annet sin del av æren for at boken ''Jeg, Rigoberta Menchú'' ble til. En engelsk oversettelse av intervjuet er publisert i Arturo Arias (ed.): ''The Rigoberta Menchú Controversy'', University of Minnesota Press, 2001, s. 82-95.</ref> Også hennes nære rådgiver og mangeårig direktør for ''Fundación Rigoberta Menchú Tum'', Gustavo Meoño, har senere bekreftet at han var en av kommandantene i EGP i 1992, det året Rigoberta fikk nobelprisen.<ref>Dan Saxon: ''To Save Her Life: Disappearance, Deliverance, and the United States in Guatemala'', University of California Press, 2007, s. 31</ref>

Hovlands eksempler på massakrer begått av EGP-geriljaen ble senere bekreftet av den katolske kirkes utgravninger av massegraver,<ref>''AP NEWS'': ''Guatemalan mass grave provides rare look at rebel atrocities'', Johanna Tuckman, September 2, 1997</ref> og av FNs Sannhetskommisjon i Guatemala.<ref>Comisión para el Esclarecimiento Histórico (CEH), Memoria del Silencio, punkt 127- 143, Los hechos de violencia cometidos por la guerrilla).</ref><ref>CEH, Memoria del Silencio, Anexo1: Volumen 2, CASO ILUSTRATIVO No.110, MASACRE DE CHACALTE, SAN GASPAR CHAJUL, QUICHE, COMETIDA POR EL EJERCITO GUERRILLERO DE LOS POBRES (EGP)</ref> At geriljaen kontrollerte sivile organisasjoner som mottok støtte fra utlandet, inkludert Norge, er heller ikke lenger bestridt.<ref>Kevin A. Young, ed.: Making the Revolution: Histories of the Latin American Left, Cambridge University Press, 2019, s. 245-270.</ref>

====Irak====
I Midtøsten har Hovland skrevet reportasjer fra Iran og Irak. Under [[USAs invasjon i Irak]] i 2003 arbeidet han i det nordlige Irak og fulgte frontlinjene sørover. Han rapporterte fra Irak-krigen for ''Dagbladet'' fra blant annet [[Erbil]], [[Kirkuk]], [[Mosul]], [[Tikrit]] og [[Bagdad]].<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/fra-krigen-til-barnerommet/65886550)</ref>

==Samfunnsengasjement==
Hovland har deltatt i flere offentlige debatter. Blant annet har han kritisert konsensuskulturen i norsk kulturliv,<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/kosen-i-kulturen/66096964</ref> kvinnedominansen i forlagenes barnebokredaksjoner<ref>''Ut mot kvinnedominans – ensidig bokbransje'', Henrik Hovland intervjuet av [[Kaja Korsvold]] i ''Aftenposten'' 30. juli 2003</ref> og medienes og offentlighetens stemoderlige behandling av litteratur for barn.<ref>https://www.aftenposten.no/kultur/i/nQxB5/barneboeker-blir-oversett</ref><ref>https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rg0yA/ta-barneboeker-paa-alvor</ref> Han har anklaget norske bistandsorganisasjoner for å ha ideologiske skylapper, støtte ekstreme venstregrupper og mangle kunnskap om landene der de opererer.<ref>Henrik Hovland: ''Norsk Folkehjelp og EGP-geriljaen'', ''Bistandsaktuelt'' 1-1999, s. 20</ref><ref>Henrik Hovland: ''Bistand til taperne'', kronikk i ''Dagbladet'' 28. juli 1999</ref> Fra et [[sosialdemokratisk]] ståsted har han kritisert norsk venstreside for å være preget av revolusjonsromantiske forestillinger i synet på Latin-Amerika.<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/manipulering-i-guatemala/65546345</ref><ref>Henrik Hovland: ''Blind på venstre øye'', søndagskommentar i ''VG'' 19. juli 2009 </ref>

===Forsvarsdebatt===
I en serie kronikker, foredrag, intervjuer og radio- og TV-debatter fra starten av 1990-tallet og de neste tiårene var Hovland kritisk til organiseringen av det norske [[forsvaret]], og tok til orde for modernisering.<ref>[[Selma Lønning Aarø]] og [[Line Baugstø]] (red): ''100 års ensomhet, 15 norske skjønnlitterære forfattere om grunnloven'', Henrik Hovland: ''§109, Verneplikten'', s. 169-180</ref><ref>https://www.dagbladet.no/kultur/systemfeil-i-forsvaret/65987404</ref><ref>Henrik Hovland: ”Elitens svik” Søndagskommentar i VG, 15. mars 2009</ref> Hovland argumenterte for et større innslag av profesjonelle soldater,<ref>Hovland, Henrik (1997) «Vernepliktens framtid», ''Norsk Militært Tidsskrift'' 166 (11): s. 28–30.</ref><ref>Hovland, Henrik: «Avskaff dagens verneplikt», Aftenposten 07.03. 2006.</ref> og nødvendigheten av å innføre et underoffiserskorps/spesialistbefalskorps med erfaringsbasert kompetanse for å gi soldatene økt trygghet.<ref>https://arkiv.klassekampen.no/52557/article/item/null/saknar-militar-drilling</ref><ref>https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/aPR4A/Er-soldatene-godt-nok-ledet</ref><ref>Henrik Hovland: ''- Skaff bedre befal, Faremo'', ''Verdens Gang'' 15. november 2009</ref>

Hovland var også kritisk til behandlingen av norske [[veteran]]er, som han beskrev som «vårt tids [[krigsseiler]]e».<ref> Henrik Hovland: ''Vår tids krigsseilere'', søndagskommentar i ''VG'', 16. august 2009</ref> Han var en tidlig talsmann for at norske soldater sendt på krigslignende militære oppdrag i utlandet, faktisk deltok i krig, og at de burde kunne tildeles [[krigsmedalje]]r.<ref>https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/0GaK6/tausheten-etterpaa </ref><ref>Henrik Hovland: ''Æres den som æres bør'', søndagskommentar i ''VG'', 10. mai 2009</ref> Hovlands ulike synspunkter møtte mye motstand både fra politisk hold, fra fagforeningene og fra de eldre offiserene.<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/z7QAv/oensker-ikke-klasseskille</ref><ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/w8aPL/nei-til-ny-heltemedalje</ref>

Utover på 2000-tallet fikk synspunktene gradvis økende støtte, særlig blant yngre offiserer, parallelt med at norsk forsvarspersonell ble sendt til stadig skarpere operasjoner i utlandet.<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/0GXVM/krever-garvet-befal</ref> I 2002 ble [[Telemark bataljon]] omdannet til en helprofesjonell avdeling.

I 2009 ble [[Krigskorset med sverd]] gjeninnført. Da ble statuttene endret slik at den militære utmerkelsen kan tildeles for innsats ikke bare i tradisjonell [[folkerettslig]] krig, men også i væpnet konflikt som Norge er eller blir engasjert i. I 2010 ble statuttene for [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] og [[Krigsmedaljen]] endret på samme måte.<ref>{{Kilde www |url=https://www.mynewsdesk.com/no/forsvarsdepartementet-norge/news/medaljer-for-spesiell-innsats-14832 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-10-21 |arkiv-dato=2020-10-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201027070030/https://www.mynewsdesk.com/no/forsvarsdepartementet-norge/news/medaljer-for-spesiell-innsats-14832 |url-status=yes }}</ref> I 2015 vedtok Stortinget den nye militærordningen der en ny karrierevei for befal ble innført, kalt [[spesialistbefal]].<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/Ldrx/syv-av-ti-norske-offiserer-skal-bli-underoffiserer</ref>

Hovland har også i en årrekke vært engasjert i debatten rundt [[Heimevernet]],<ref>''Bør Heimevernet og Hæren slås sammen'', ''Dagbladet'', 25. april 2010</ref> og argumentert for en kvalitetsheving.<ref>https://www.nrk.no/ytring/solbergs-usikre-sikkerhetspolitikk-1.12891706</ref> Han var sterkt kritisk til nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling [[HV-016]] i 2010, en avdeling der han selv hadde tjenestegjort i ulike roller.<ref>https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/x3eVX/paa-ville-veier</ref>

===Miljøvern===
Hovland ble medlem av [[Norges Naturvernforbund]] som 14-åring i 1979 under [[Alta-saken]]. Han har i de senere årene flere ganger engasjert seg i kampen for å forsvare grønne lunger i Oslo mot nedbygging og privatisering,<ref>Henrik Hovland: «Bit for bit», søndagskommentar i ''VG'', 21. desember 2008</ref><ref>Johannes Jensen og Henrik Hovland: «Bevar Oslos grønne lunger!», debattinnlegg i Aftenposten Aften 3. desember 2008</ref> blant annet Marienlyst skole- og parsellhage og Geitmyra skolehager.<ref>https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/hvorfor-privatisere-skolehagen-1.1538781</ref> I 2020 ga han ut en faktabok for barn om pinnsvin i samarbeid med billedkunstneren [[Karen Aarre]]. Boken gir råd om hvordan mennesker kan hjelpe pinnsvin å overleve.<ref name="Gir lyst til å passe på pinnsvinet">[https://www.nrk.no/kultur/inspirerende-faktabok-om-pinnsvin-1.15085461 Anne Cathrine Straume, NRK 10. juli 2020: ''Gir lyst til å passe på pinnsvinet'' (ameldelse av ''Pinnsvin'' 2020)]</ref><ref name="Personlig pinnsvinprosjekt">[https://www.barnebokkritikk.no/personlig-pinnsvinprosjekt/#.X5A7HC1eFl0 Mette Moe, barnebokkritikk.no: ''Personlig pinnsvinprosjekt'' (anmeldelse av ''Pinnsvin'')]</ref> I 2023 ga han ut bildeboken ''Bjørnen herr Brun'' om en liten bjørnefamilies møte med nye hyttefelt.

===Ytringsfrihet===
Hovland satt i styret i [[Den norske Forfatterforening]] i perioden 2008-2012 der han var leder for Internasjonalt utvalg.<ref>https://morgenbladet.no/debatt/2008/pa_kanten_1</ref> I 2012 var Hovland en av medstifterne da den cubanske tidligere samvittighetsfangen [[Normando Hernández González]] etablerte ytringsfrihetsorganisasjonen ''Instituto Cubano por la Libertad de Expresión y Prensa'' (ICLEP) som ga hjelp til uavhengige aviser på Cuba, blant annet med støtte fra [[Fritt Ord]].<ref> https://www.aftenposten.no/verden/i/r8n70/fri-eller-i-fengsel-vil-jeg-fortsette-aa-kjempe</ref>

== Bibliografi ==
;For voksne
* [[Litteraturåret 1989|1989]]: ''Hvit mann'' – noveller, utgitt på [[Cappelen]] - ISBN 8202120594<ref name="Hvit mann"/>
* [[Litteraturåret 2001|2001]]: ''Amputasjon'' – roman - ISBN 8202202043<ref>[https://www.cappelendamm.no/_amputasjon-henrik-hovland-9788202246143 Cappelen Damm om ''Amputasjon'']</ref>

;For barn
* [[Litteraturåret 2003|2003]]: ''Johannes Jensen føler seg annerledes'' – [[billedbok]] illustrert av [[Torill Kove]], utgitt på [[Cappelen Damm]] - ISBN 9788202260514<ref>[https://www.barnebokkritikk.no/hva-er-det-med-johannes-jensen/#.X5A2wy1eFl0 Mette Moe, barnebokkritikk.no 2003: ''Hva er det med Johannes Jensen?'' (anmeldelse av ''Johannes Jensen føler seg annerledes'')]</ref>
* [[Litteraturåret 2004|2004]]: ''Glefs. Verdens farligste golden retriever'' – billedbok illustrert av [[Tone Lileng]] - ISBN 8202238625
* [[Litteraturåret 2005|2005]]: ''Johannes Jensen og kjærligheten'' – billedbok illustrert av Torill Kove - ISBN 9788202245931
* [[Litteraturåret 2009|2009]]: ''Johannes Jensen opplever et mirakel'' – billedbok illustrert av Torill Kove - ISBN 9788202290887
* [[Litteraturåret 2019|2019]]: ''Johannes Jensen tar nattoget'' – billedbok illustrert av Torill Kove - ISBN 9788241917837<ref>[https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse_-_johannes-jensen-tar-nattoget_-av-henrik-hovland-og-toril-kove-1.14571880 Anne Cathrine Straume, NRK 2019: ''God barnebok om å mestre angsten'' (anmeldelse av ''Johannes Jensen tar nattoget'')]</ref><ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/endelig-tilbake-etter-ti-ar/71129000 Maya Troberg Djuve, ''Dagbladet'' 2019: ''Endelig tilbake etter ti år'' (anmeldelse av ''Johannes Jensen tar nattoget'')]</ref><ref>[https://www.vg.no/rampelys/bok/i/wP9Q8o/barnebok-ikon-gjoer-comeback-henrik-hovland-johannes-jensen-tar-nattoget Kristine Isaksen, ''VG'' 11. juni 2019: ''Barnebok-ikon gjør comeback! Henrik Hovland: «Johannes Jensen tar nattoget»'' (anmeldelse av ''Johannes Jensen tar nattoget'')]</ref>
* [[Litteraturåret 2023|2023]]: ''Bjørnen Herr Brun'' – billedbok illustrert av [[Åshild Irgens]] – ISBN 9788241960215<ref>[https://www.vigmostadbjorke.no/Bjørnen-Herr-Brun/I9788241960215 Vigmostad Bjørkes presentasjon av Henrik Hovlands og Åshild Irgens ''Bjørnen Herr Brun'' 2023]</ref>

;Sakprosa
* [[Litteraturåret 1996|1996]]: ''På hemmelige stier i Guatemala og Mellom-Amerika'' – artikkelsamling - ISBN 8202140838<ref name="På hemmelige stier"/>

; Sakprosa for barn
* [[Litteraturåret 2020|2020]]: Pinnsvin – billedbok illustrert av Karen Aarre, gitt ut på [[Ena forlag]] - ISBN 9788241918919<ref name="Gir lyst til å passe på pinnsvinet" /><ref name="Personlig pinnsvinprosjekt"/>

== Illustrasjoner fra bildebøkene (utvalg) ==
<gallery mode=nolines widths=160>
Fil:Johannes Jensen hos Dr. Fjeld.jpg|Illustrasjon av [[Torill Kove]] fra ''Johannes Jensen føler seg annerledes'' fra [[2003]]
Fil:Johannes Jensen og tanntråd.jpg|Illustrasjon av [[Torill Kove]] fra ''Johannes Jensen''
Fil:Tonelilengglefs2.jpg|illustrasjon av [[Tone Lileng]] fra ''Glefs'' fra [[2004]]
Fil:Hovland-Glefs.jpg|Illustrasjon av [[Tone Lileng]] fra ''Glefs''
</gallery>

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* [http://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/henrik-hovland/ Presentasjon av Henrik Hovland i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider]

== Eksterne lenker ==
* [https://www.cappelendamm.no/forfattere/Henrik%20Hovland-scid:921 Cappelen Damm forlags presentasjon av Henrik Hovland]
* [https://web.archive.org/web/20070927043950/http://fofo.no/Krigsforfatter%20med%20kroko-dilla.-mwRzQ1%2C.ips Intervju i ''Forsvarets Forum'' 2006]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hovland, Henrik}}
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske novellister]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Norske etterforskere]]
[[Kategori:Personer fra Drammen kommune]]
[[Kategori:Norske fremmedlegionærer]]

Geir Nordkil

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:42:37 GMT

Wikisida importerte Geir Nordkil gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Geir Nordkil''' (født [[24. november]] [[1969]]) har vært gruppeleder for [[Kristelig Folkeparti]] i [[Bodø]]. Han har tidligere hatt verv i landsstyret til [[Det Norske Misjonsselskap]]<ref>[http://dagen.no/show_art.cgi?art=7804 Dagen]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og jobber til daglig som etterforsker av økonomisk kriminalitet i [[Salten politidistrikt|bodøpolitiet]].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nordkil, Geir}}
[[Kategori:Norske etterforskere]]
[[Kategori:KrF-politikere i Nordland]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Bodø]]
[[Kategori:Fødsler i 1969]]

Eva Joly

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:42:36 GMT

Wikisida importerte Eva Joly gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks person med verv
| verv = [[Europaparlamentet|Europaparlamentsmedlem]]
| periode = 14. juli 2009–1. juli 2019
| valgkrets = [[Île-de-France]]
}}
'''Eva Joly'''{{efn|{{IPA2|eva ʒɔli}}}} (født '''Gro Eva Farseth'''; 1943) er en norskfødt fransk politiker og tidligere [[forhørsdommer]]. I 1990-årene ble hun kjent for sin rolle i [[Elf Aquitaine]]-saken og hun ble da omtalt som en av Frankrikes mest nådeløse og ubestikkelige [[korrupsjon]]sjegere{{Tr}}.

Joly var medlem av [[Europaparlamentet]] fra 2009 til midten av 2019 for [[Europe écologie–Les verts]], tidligere valgforbundet [[Europe Écologie]], søsterpartiet til [[Miljøpartiet De Grønne]]. Hun var i perioden innvalgt fra den franske regionen [[Île-de-France]]. I 2012 var hun kandidat til [[presidentvalget i Frankrike 2012|presidentvalget]] i Frankrike, også da for partiet Europe écologie–Les verts.

== Bakgrunn ==
Joly dro til [[Paris]] da hun var 18 år for å jobbe som [[au pair]] hos en fransk familie. Hun giftet seg senere med sønnen i familien, legen Pascal Joly (død i 2001).<ref>''Notre dame'' – portrettintervju med Eva Joly i Klassekampen 4. mai 2019</ref>

Hun har utdannelse fra reallinjen ved [[Foss videregående skole|Foss Gymnas]], sekretærlinjen ved [[Oslo handelsgymnasium]], fransk mellomfag fra [[Universitetet i Oslo]] og juridiske eksamener fra [[Université Panthéon-Assas]].<ref>[http://www.europarl.europa.eu/meps/en/96883/EVA_JOLY_cv.html «Curriculum vitae»], Europaparlamentet. Lest 9. mai 2017.</ref> Joly gikk på kveldsskole og studerte jus mens hun jobbet som sekretær.

== Karriere ==
Etter avlagt eksamen i jus ble hun ansvarlig for juridisk avdeling ved et psykiatrisk sykehus i Frankrike. Deretter jobbet hun som statsadvokat i [[Orléans]] og [[Évry]]. Etter dette fortsatte hun i det franske finansdepartementet som nestleder ved «Avdeling for hjelp til store bedrifter i vanskeligheter», for så å bli forhørsdommer i [[Økokrim]]avdelingen i byretten i Paris. I august 2005 avsluttet hun sitt arbeid som spesialråd i [[Justis- og politidepartementet]] i Norge. Fra 2005 til 2009 var hun ansatt i Norad med særlig fokus på korrupsjon i fattige land.

=== Elf-saken ===
Joly ble offentlig kjent da hun som forhørsdommer hos [[statsadvokat]]en i Paris arbeidet med den såkalte Elf-saken. Som følge av sin rolle i denne saken opplevde Joly både drapstrusler, sjikane, overvåking og bakvaskelser, og måtte leve under streng beskyttelse.

Elf-saken var 1990-årenes mest omfattende korrupsjonsskandale, og hadde sitt utspring i Frankrikes ledende oljeselskap, [[Elf Aquitaine]]. Saken ble tatt opp til behandling i det franske rettsvesenet våren 2003 etter å ha vært etterforsket siden 1994. Joly sørget for at Frankrikes tidligere [[utenriksminister]] [[Roland Dumas]] måtte stille i retten tiltalt for delaktighet i underslag. Nærmere 100 personer var siktet i saken hvor Elf Aquitaine viste seg å ha brukt 25 milliarder [[franske franc]] på smøring av politikere verden over. 256 millioner av disse skal ha gått til det daværende [[Tyskland|tyske]] regjeringspartiet [[CDU]] i 1991, med president [[François Mitterrand]]s samtykke.{{Tr}}

Roland Dumas ble idømt 6 måneders fengselsstraff, men denne ble senere satt til side.

=== Antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet ===
I 2002 ble Joly bedt av [[justisminister]] [[Odd Einar Dørum]] om å tiltre en 3-årig stilling som spesialråd i korrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet. ''Antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet'' var et samarbeidsprosjekt mellom [[Justis- og politidepartementet]] og [[Utenriksdepartementet]] for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking. Prosjektet arbeidet med spørsmål knyttet til [[økonomisk kriminalitet]] og [[organisert kriminalitet]], og fokuserte på sterkere internasjonalt samarbeid. Prosjektet samarbeidet også med sentrale aktører i justissektoren og i kontroll- og tilsynsapparatet. Samarbeidet med påtalemyndigheten og [[Finansdepartementet]] med underliggende etater var grunnleggende viktig, i tillegg til videreutvikling av kontakt med privat sektor. Prosjektet ble avsluttet i september 2005.

== Politiker ==
Joly var det franske miljøpartiet [[Europe Écologie–Les Verts]]' presidentkandidat ved [[Presidentvalget i Frankrike 2012|det franske presidentvalget i 2012]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10088424|tittel=Eva Joly blir De grønnes presidentkandidat|byrå=NTB|utgiver=VG|dato=2011-07-12}}</ref>

== Forfatterskap ==
Joly har skrevet flere bøker. Hennes første bok, ''Notre affaire à tous'', ble utgitt i 2000. I 2001 kom hennes andre bok, selvbiografien ''Korrupsjonsjeger''. I ''Er det en slik verden vi vil ha?'' (2003), omtaler hun saker hun har etterforsket i Frankrike deriblant Elf-saken. Hun forteller her om sin kamp mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet, og om hva hun er blitt utsatt for av dødstrusler, overvåking og bakvaskelser. I tillegg fremmer hun en rekke forslag til rettsreformer, både nasjonale og internasjonale for å komme dette enorme samfunnsproblemet til livs. Boken ble forsøkt stanset i Frankrike. I boken ''Plan for en bedre verden'' (2004) skildrer Joly, sammen med blant andre [[Jens Stoltenberg]] og [[Rosemarie Köhn]], sitt forhold til [[bistand]]sarbeid, [[globalisering]] og bekjempelse av [[fattigdom]], og forteller om arbeidet mot korrupsjon, både i fattige og rike land.

=== Bøker av Eva Joly ===
* 2000 ''Notre affaire à tous''
* 2001 ''Korrupsjonsjeger – fra Grünerløkka til Palais de Justice''
* 2003 ''Er det en slik verden vi vil ha?'' (orig. ''Est-ce dans ce monde-là que nous voulons vivre?'')
* 2004 ''Plan for en bedre verden'' (medforfatter)
* 2007 ''Jakten fortsetter: en liten bok om livsmot''
* 2009 ''Hverdagshelter''
* 2017 ''Høyt henger de'', thriller (orig. ''French Uranium'') (med innledning av Judith Perrignon. Oversatt av {{ikkerød|Birgit Owe Svihus}})
* 2023 ''Det blåøyde riket : Norske tillitspatologier'' (sammen med [[Nina Witoszek]])

=== Bøker om Eva Joly ===
* [[Erik Aasheim]] ''Rød klut, grønne drømmer'' Kagge 2012 {{ISBN|9788248911937}}

== Film ==
[[Claude Chabrol]] laget i 2006 filmen '' L'Ivresse du pouvoir'' ''(no. Maktens komedie)'' inspirert av Jolys kamp mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet (Elf-saken). Joly selv har uttalt seg kritisk om filmen ([http://www.lemonde.fr/web/article/0,1-0@2-3232,36-751396,0.html «Claude Chabrol a rétréci l'affaire Elf»]{{Død lenke|dato=februar 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Le Monde'' 17, mars 2006).

I Norge har regissør [[Karin Julsrud]] annonsert en dokumentar om Jolys liv.

== Priser og utmerkelser ==
* 2002: Reader's Digest: Årets europeer
* 2003: [[YS' likestillingspris]]
* 2004: [[Universitetet i Bergen]]: [[Æresdoktor]]
* 2004: [[Human-Etisk Forbund]]: [[Humanistprisen]]
* Norden i Fokus: [[Torgny Segerstedt-prisen]]
* 2008: [[Europeisk Ungdom]]: [[Årets Europeer]]
* 2012: [[Sofieprisen]]

== Fotnoter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* {{Filmperson}}
* {{Somelenker}}
* [http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/012101-220040/dok-bn.html Sluttrapport for Antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet]
* [https://web.archive.org/web/20070912044148/http://www.norad.no/default.asp?MARK_SEARCH=YES&SEARCH_ID=s1&V_ITEM_ID=3183 ''Eva Joly skal styrke Norges innsats mot korrupsjon i u-land''] – pressemelding fra Norad 28. juni 2005
* [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/4206159.html Eva Joly] i [[NRK|NRK Forfatter]]

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Odd Børretzen]]|Pris=[[Humanistprisen|Vinner av Humanistprisen]]|År=2004|Neste=[[Bernt Hagtvet]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Joly, Eva}}
[[Kategori:Europe écologie–Les verts-politikere]]
[[Kategori:Franske medlemmer av Europaparlamentet]]
[[Kategori:Norske etterforskere]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Bergen]]
[[Kategori:Korrupsjon]]
[[Kategori:Au pairer]]
[[Kategori:Franske jurister]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Alumni fra Foss videregående skole]]
[[Kategori:Alumni fra OHG]]

Kategori:Norske kartografer

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:42:33 GMT

Wikisida importerte Kategori:Norske kartografer gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

[[Kategori:Kartografer]]
[[Kategori:Nordmenn etter beskjeftigelse|Kartografer]]

Kategori:Norske etterforskere

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:42:33 GMT

Wikisida importerte Kategori:Norske etterforskere gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

[[Kategori:Nordmenn etter beskjeftigelse|Etterforskere]]

Isak Dreyer

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:40:51 GMT

Wikisida importerte Isak Dreyer gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Isak Nessestrand Dreyer''' (født 1994) er en [[Norge|norsk]] snekker, fisker, programleder og [[Reality-TV|realitydeltaker]] fra Tverlandet, [[Bodø]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/xl/fisker-isak-dreyer-_26_-fra-bodo-vant-norges-toffeste-pa-nrk-med-jorgine-vasstrand-_funkygine_-1.15447425|tittel=Fisker og snekker Isak (26): – Du er tøff hvis du tør å være deg selv|besøksdato=2022-02-20|dato=2021-04-11|fornavn=Synnøve Sundby|etternavn=Fallmyr|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Dreyer ble først kjent etter at han vant sesong 3 av [[NRK]]-serien [[Norges tøffeste|''Norges tøffeste'']].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/xl/deltakere-i-norges-toffeste-pa-nrk-i-2021_-funkygine-presenterer-deltagerne-1.15323635|tittel=Slik vurderer Jørgine deltagerne i Norges Tøffeste|besøksdato=2022-01-18|dato=2021-03-11|fornavn=Anders Werner|etternavn=Øfsti|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Han vant senere også den [[Farmen kjendis (Norge) sesong 6|sjette sesongen]] av [[TV 2]]-programmet [[Farmen kjendis|''Farmen kjendis'']].<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14006647/|tittel=Dette er de nye Farmen kjendis-deltakerne|besøksdato=2022-01-18|dato=2021-05-25|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Høsten 2025 er Dreyer programleder for den sjette sesongen av Norges tøffeste sammen med [[Jørgine Massa Vasstrand]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/isak-dreyer-og-jorgine-massa-vasstrand-skal-lede-norges-toffeste_-haper-pa-rekordmange-sokere-1.17311802|tittel=Isak Dreyer og Jørgine Massa Vasstrand skal lede Norges tøffeste: Håper på rekordmange søkere|besøksdato=2025-08-05|dato=2025-02-24|fornavn=Kristine|etternavn=Sandnes|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Dreyer er også programleder for den kommende sesongen av programmet. Opptak starter i september 2025.

I august 2025 ble han, fire andre nordmenn, og en svenske, tiltalt for brudd på svensk jaktlov etter å ha jaget og felt ei [[binne]] med tre unger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/isak-dreyer-tiltalt-for-a-ha-jaktet-binne-og-unge-ulovlig-i-sverige-1.17542041|tittel=Isak Dreyer tiltalt for å ha jaktet binne og unge ulovlig i Sverige|besøksdato=2025-08-26|dato=2025-08-26|fornavn=Sondre|etternavn=Skjelvik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Biografi ==
Dreyer var gjest på ''[[Lindmo]]'' i april 2021, der han blant annet snakket om arbeidsdagen som fisker, familien, oppveksten og fuglejakt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=16. april 2021|url=https://tv.nrk.no/serie/lindmo/2021/MUHU09001321|dato=2021-04-16|språk=nb-NO|besøksdato=2022-02-20}}</ref>

Isak Dreyer vant tredje sesong av ''Norges tøffeste'' etter å ha slått Seher Kaya og Peter Nagell Strandos i finalen. Sesongen ble spilt inn i [[Trondheim]].<ref name=":0" />

Den 20. februar 2022 vant han den sjette sesongen av ''Farmen Kjendis'' etter å ha slått Øyunn Krogh i finalen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14579054/|tittel=Isak vant «Farmen kjendis» - nekter for spesielt «Farmen»-fenomen|besøksdato=2022-02-20|dato=2022-02-20|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref>

Fra februar 2022 leder Dreyer også villmarks-[[Podkasting|podkasten]] ''[[Skitprat med Jens og Isak]]'' på NRK sammen med villmarking og ekspedisjonsfarer [[Jens Kvernmo]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/farmen-isak-dreyer-lager-skitprat-podkast-med-eventyrer-_jens-i-villmarka_-kvernmo-1.15816576|tittel=Jens overrasket Isak og dro ham med på villmarkstur – nå blir det podkast|besøksdato=2022-02-21|dato=2022-02-04|fornavn=Chris|etternavn=Veløy|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://radio.nrk.no/podkast/skitprat/l_452e0670-a456-4e75-ae06-70a4562e75fc|tittel=Kommer 11. februar: Skitprat med Jens og Isak - Skitprat med Jens og Isak|besøksdato=2022-02-21|språk=no|verk=NRK Radio}}</ref>

Han ga ut boken ''Isak – En hardbarka jævel'' hos [[Bonniers forlag|Bonnier forlag]] i 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://bodonu.no/isak-gir-ut-bok-haaper-den-kan-fore-til-at-vi-blir-sett-paa-som-viktigere-enn-for|tittel=Isak gir ut bok: – Håper den kan føre til at vi blir sett på som viktigere enn før|besøksdato=2022-03-14|dato=2021-12-14|språk=no|verk=Bodø Nu|url-status=yes}}</ref> Boka fikk [[terningkast]] 2 av [[VG|''VG''s]] anmelder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Qy0P8A|tittel=Intetsigende Isak-bok! Bokanmeldelse: «Isak - En hardbarka jævel»|besøksdato=2022-03-14|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Dreyer deltok i programmet ''[[Vinnerschkalle]]'' på [[TV 2 Direkte|TV 2]] i 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18035724/disse-ti-kjendisene-skal-delta-i-vinnerschkalle-pa-tv-2?publisherId=13318709|tittel=Disse ti kjendisene skal delta i «Vinnerschkalle» på TV 2 {{!}} TV 2|besøksdato=2024-04-02|språk=no|verk=kommunikasjon.ntb.no}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{Somelenker}}
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://radio.nrk.no/podkast/skitprat Skitprat med Jens og Isak] på [[NRK Radio]]

{{Farmen}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dreyer, Isak}}
[[Kategori:Norske realitydeltakere]]
[[Kategori:Norske fiskere]]
[[Kategori:Norske snekkere]]
[[Kategori:Norske jegere]]
[[Kategori:Norske forfattere av ungdomsbøker]]
[[Kategori:Farmen kjendis-deltakere]]
[[Kategori:Norske deltakere i talentkonkurranser på TV]]
[[Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt]]

Olav Tverstøyl

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:40:48 GMT

Wikisida importerte Olav Tverstøyl gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Olav Tverstøyl''' (født [[1845]] i [[Åmli]], død [[1938]]) var en kjent bjørneskytter.

Olav Tverstøyl ble født og vokste opp på gården Tverstøyl i Åmli kommune. Han reiste rundt i hele [[Sør-Norge]] for å hjelpe forskjellige bygdesamfunn med å bli kvitt [[Bjørnefamilien|bjørn]], spesielt [[slagbjørn]], som ofte kunne være ei plage for de som drev med husdyrhold. Olav Tverstøyl skal ha skutt 96 bjørner i sitt liv.

På [[kirkegård]]en ved [[Åmli kirke]] står [[gravstein]]en til Olav Tverstøyl, en naturstein med et [[kors]] plassert på ryggen av en bjørn.

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter = Vevstad, Andreas (1930-2007) | utgivelsesår = 1982 | tittel = Bjørnejegeren Olav Tverstøyl: soga om mannen og jegeren etter hans eigne dagbøker og brev, avisartiklar o.a | isbn = 8271041037 | utgivelsessted = Elverum | forlag = Norsk skogbruksmuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062400039 | side = }}
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 2000 | tittel = Om bjørnen og bjørneskyttere i Telemark | utgivelsessted = [Skien] | forlag = Skavan miniforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015062408062 | side = 106-112}}
* {{Kilde bok|tittel=Du lyt kome!: om bjørneskytteren Olav Tverstøyl (1845–1938)|fornavn=Andreas|etternavn=Vevstad|utgiver=Norsk skogbruksmuseum|år=2007}} 
* Svein Hovet: Olav Tverstøyl, vår største bjørneskyttar – mannen utan nerver. Artikkel i ''Jol i Telemark 1966''

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070806162926/http://www.turistforeningen.no/aot/article.php?fo_id=471&ar_id=11592 Turistforeningen - Dagstur Tveitli – Høgeli]
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tverstøyl, Olav}}
[[Kategori:Personer fra Åmli kommune]]
[[Kategori:Norske jegere]]

Jo Gjende

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:40:46 GMT

Wikisida importerte Jo Gjende gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{infoboks biografi}}
[[fil:Jo Gjendes gravstøtte - no-nb digifoto 20150120 00117 NB MIT FNR 20101.jpg|thumb|Jo Gjendes gravstøtte på Vågå kirkegård.]]
'''Jo Gjende''' (1794–1884) var en norsk [[jakt|jeger]] og [[friluftsliv|friluftsmann]].

Jo Gjende ble født i [[Vågå]] i [[Gudbrandsdalen]] som sønn av Tjøstolv Olsson (død 1797) på Sygard Kleppe i Vågå og Marit Pedersdatter (død 1798) fra Horgen i [[Heidal i Sel|Heidal]] og hadde fire søsken. Faren var en rabulist, og ble kalt «Galn-Tjøstolv». Han ble døpt '''Jo Tjøstolvsson''' 24. august 1794. Fra 1798 til 1818 bodde han hos en morsøster på [[Heringstad]] i Heidal og overtok senere gården.

Jo Gjende var en kjent [[rein]]jeger og skarpskytter i [[Jotunheimen]], bygde flere buer ved [[Gjende]], og flyttet også dit i 1842. På [[Tjørnholstinden|Skarvflye]] plasserte han en selvlaget «vindsnelle» i tre og metall, visstnok for å skremme reinen, slik at den ikke drev langt til fjells. Denne snellen ble i 1901 gjenfunnet av [[Thomas Bonnevie]]. I 1850 kjøpte han fjellgården Brurusten i [[Murudalen (Sel)|Murudalen]] fra Jakob Kleiven. På sine eldre dager fikk han navnet John Gjendin, senere Jo Gjende.

Gjende var skeptisk til etablert [[kristendom]], men opptatt av [[naturfilosofi]], som han forsvarte i diskusjon med en lokal prest. Han ble derfor oppfattet som en [[fritenker]]. I jaktmiljøet ble han også oppfattet som nyansert, da han kun jaktet reinsbukk på grunn av egne oppfatninger om at denne var skadelig for bestanden.

Gjende døde på gården Brurusten i [[Murudalen (Sel)|Murudalen]] og ble gravlagt på [[Vågå kirke]]gård. På gravstedet er det reist en minnestein i [[kleberstein|kleber]], som viser en villreinflokk i sprang etter en tegning av [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]]. 23. oktober 2010 ble det også avduket et minnesmerke over Jo Gjende ved Håndverkstunet i Heidal. Statuen er utformet av Raufoss-kunstneren [[Roald Høgberget]].

== Referanser ==
<references />

== Omtale og kilder==
*{{nbl|Jo_Gjende}}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Jacob Bøckmann Barth]]| redaktør = Mageli, Torgeir | utgivelsesår = 1991 | tittel = Jo Gjende 1794 - 1884 : fjellmann og jeger | isbn = 8290072406 | forlag = Dølaringen boklag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081701047 | side = }}. Inneholder Barths artikkel «John Gjendin (en biographisk skitse)»; fra ''Norsk Jæger- og Fisker-Forenings tidsskrift'', 1873.
* Ivar Kleiven; i bøkene ''I gamle Daagaa'' og ''I Heimegrendi''.
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Per Hohle|Hohle, Per]] | utgivelsesår = 1983 | tittel = Mennesker i naturen | isbn = 8250803558 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NKS-forlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031206068 | side = 31-46| artikkel = Jo Gjende – storjeger og livsfilosof}}
*Trygve M. Røer: ''I Emanuel Mohn og Jo Gjendes fotspor, eller Historien om en vindmølle, og litt til'', Sollia forlag, 2004.
* {{ Kilde bok | forfatter = Steen, Johan B. | utgivelsesår = 1999 | tittel = Jegeren Jo | isbn = 8276431674 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022503064 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Steen, Tryggve B. | utgivelsesår = 1959 | tittel = Jo Gjende og hans samtid | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248010 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Møller, Arvid | utgivelsesår = 1979 | tittel = Jo Gjende | isbn = 8202044316 | isbn = 8202044308 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061904021 | side = }}

;Skuespill
* {{ Kilde bok | forfatter = Ørjasæter, Tore | utgivelsesår = 1917 | tittel = Jo Gjende | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Norli | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062208088 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Theodor Caspari|Caspari, Theodor]] | utgivelsesår = 1905 | tittel = Vildren, et livsbillede fra høifjeldet | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Norske Aktieforlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120505051 | side = }}
* Mulig modell for ''[[Peer Gynt]]'' av [[Henrik Ibsen]].

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gjende, Jo}}
[[Kategori:Personer fra Vågå kommune]]
[[Kategori:Norske jegere]]

Marith Tande

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:40:42 GMT

Wikisida importerte Marith Tande gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Marith Tande''' (1852–1926) var en norsk [[jordmor]], [[forretningskvinne]] og [[Politiker|kommunepolitiker]]. Hun var en av de to første kvinnelige bystyremedlemmene i [[Lillehammer]], og en av de 100 første kvinnene som ble valgt inn i et kommunestyre i Norge. Hun var i sin tid en av de mest fremtredende kvinnene på Lillehammer.

«Mange er de institutioner og formaal, Marith Tande har tat sig av, og ikke smaa har de vanskeligheter været, som hun med sin store energi og arbeidskraft har forstaat at overvinde.»<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Frøken Marith Tande avgaat ved døden.|avis=Gudbrandsdølen|url=https://www.nb.no/items/7f0247bfaa85e1bf3f3ab002a96cb78e?page=2|dato=07.07.1926|side=2}}</ref>

=== Yrkeskarriere ===
Tande jobbet en periode som jordmor i [[Gausdal]] før hun ble ansatt som jordmor på Lillehammer i 1884.<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052094005182|tittel=026 Marit Tande - 0100 Kraabøl nedre - 006 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1875 for 0522P Gausdal prestegjeld - Digitalarkivet|besøksdato=2026-01-22|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053260001521|tittel=010 Marith Tande - 0135 Kirkegt. 66 og 64 - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1885 for 0501 Lillehammer kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2026-01-22|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050608001|tittel=Byen og bygda : materiell vekst og kulturell blomstring|etternavn=Feiring|fornavn=Trond|utgiver=Lillehammer kommune m.fl. ved Thorsrud AS Lokalhistorisk forlag|år=2004|isbn=82-7847-113-4|utgivelsessted=Lillehammer|side=229|kapittel=Byen og bygda midt på 1800-tallet|sitat=Anne Hoff virket i Lillehammer fram til 1884. Dette året ble Marith Tande tilsatt som jordmor i byen.}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|tittel=Innlandsarkiva avd. Maihaugen - Kvinner i politikken – Lillehammer|url=https://www.opam.no/nettutstillinger/stemmerett/no/kvinner-i-politikken/kvinner-i-politikken-lillehammer|verk=www.opam.no|besøksdato=2026-01-23}}</ref> Hun fikk borgerskap som handelsberettiget på Lillehammer i 1885, og startet året etter en manufaktur- og kortevareforretning, som hun drev i litt over 40 år.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000001051|tittel=Marit Gundersdatter Tande - Borgere i Lillehammer 1843-1906 - Digitalarkivet|besøksdato=2026-01-22|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Marith Tande|avis=Gudbrandsdalens Folkeblad (Gjøvik: 1909-1930)|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdalensfolkebladgjoevik_null_null_19260707_18_78_1|dato=07.07.1926|side=2}}</ref>

=== Politikk ===
Tande var, sammen med [[Gina Schou Borchgrevink|Gina Borchgrevink]] og [[Karoline Skar]], blant kvinnene som markerte seg i Lillehammer-politikken.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Kvinner i bystyre og formannskap i Lillehammer 1902–1914|publikasjon=Årbok for Gudbrandsdalen (ordinær utg.)|url=https://www.nb.no/items/c8834d80e175011a28184e808a711419?page=31|dato=2013|forfattere=Aase, Silje Dragsund|via=Nasjonalbiblioteket|bind=81|sider=29-36}}</ref> [[Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge]] foregikk mellom 1901 og 1913. Ved bystyrevalget i 1901 sto Tande som nummer to på lista til Det Konservative parti. Hun fikk 521 stemmer, litt bak Skar som fikk 570 stemmer, og de kom begge inn i bystyret som de to første kvinnene fra Lillehammer.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Byen og bygda : materiell vekst og kulturell blomstring|etternavn=Feiring|fornavn=Trond|utgiver=Lillehammer kommune m.fl. ved Thorsrud AS Lokalhistorisk forlag|år=2004|isbn=82-7847-113-4|utgivelsessted=Lillehammer|side=264|kapittel=Byen og bygda 1865–1895. Krise og omstilling|sitat=Marith Tande fra Lesja drev i kortevarer. Flere av disse kvinnene ble aktive politisk. Marith Tande og enken etter farvehandler Skar, Karoline Skar, ble de første kvinnene i Lillehammer bystyre i 1902. Begge representerte Høyre, handelstandens parti.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050608001}}</ref> Tande og Skar ble med det også blant de 100 første kvinnene i landet, som ble innvalgt i et kommunestyre, etter at [[kvinnelig stemmerett]] ble innført i Norge.<ref>{{Kilde artikkel|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2025120583013_001|tittel=Museumsglimt : medlemsblad for Lillehammer museums venner.|dato=2020|publikasjon=Museumsglimt|hefte=1|bind=28|via=Nasjonalbiblioteket}}</ref>

Ved valgene i 1904 og 1907 kom Tande inn i bystyret som representant for De Moderate og Konservative Avholdsfolk. I 1910 sto hun på 20. plass på lista til [[Høgre]] og [[Frisinnede Venstre|Frisinnede venstre]], og kom inn i bystyret med 1428 stemmer, i tillegg til at hun var vararepresentant for formannskapet.<ref name=":1" />

I perioden 1914–1916 var hun, sammen med [[Margrethe Grundtvig]], [[lagrettemann]] og [[domsmann]].<ref name=":1" />

=== Sosialt engasjement ===
Tande ble kalt Søndagshjemmets mor. Det var etter et møte ledet av frøken Gillebo, på hennes søndagshjem i [[Christiania/Kristiania|Christiania]], at Tande fikk ideen om å opprette et søndagshjem på Lillehammer. Hun gikk med denne tanken i flere år, før hun den 1. juni 1890 stiftet foreningen Lillehammer søndagshjem for unge kvinner. Foreningen skiftet navn til [[Kristelig Forening for Unge Kvinner|Kristelig forening for unge kvinder]] (KFUK) i 1911. Søndagshjemmet var et tilholds- og møtested for unge kvinner, samt et et hjem for eldre, enslige kvinner uten midler til å klare seg selv. Tande sto fortsatt som foreningens første, og eneste, formann da de feiret 30-årsjubileum i 1920.<ref>{{Kilde avis|tittel=Søndagshjemmets 20. Aarsfest|avis=Gudbrandsdølen|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19100531_17_64_1|dato=31.05.1910|side=2}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Lillehammer K. F. U. K.|avis=Gudbrandsdølen|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19200601_27_61_1|dato=01.06.1920|side=1}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Byen og bygda : materiell vekst og kulturell blomstring|etternavn=Feiring|fornavn=Trond|utgiver=Lillehammer kommune m.fl. ved Thorsrud AS Lokalhistorisk forlag|år=2004|isbn=82-7847-113-4|utgivelsessted=Lillehammer|side=410|kapittel=Etter jernbanen 1894–1914. Lillehammer og Fåberg trer inn i den moderne tid|sitat=En av de mer fremtredende kvinner på Lillehammer, var den ovenfor nevnte Marith Tande. Hun fikk alt i 1885, 32 år gammel, handelsborgerskap i Lillehammer og drev en kortevareforretning. I 1890 stiftet hun Kristelig forening av unge kvinner (KFUK). Tande og denne foreningen var drivkraften bak Søndagshjemmet i Skolegata. Foreningen hadde møter her, men det var også et tilholdssted for unge kvinner.\, samt et hjem for eldre kvinner uten midler til å greie seg sjøl.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050608001}}</ref>

Fra stiftelsen i 1907, var Tande engasjert i Lillehammer–Gudbrandsdalens dyrebeskyttelsesforening, blant annet som varamedlem i styret.<ref>{{Kilde artikkel|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023021480005_018|tittel=Ny Dyrebeskyttelsesforening|dato=1907|publikasjon=Dyrenes venn|hefte=6|bind=11|sider=42|via=Nasjonalbiblioteket}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023021380037_010|tittel=Lillehammer–Gudbrandsdalens dyrebeskyttelsesforening|dato=1925|publikasjon=Dyrenes venn|hefte=7–8|bind=29|sider=28|via=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Tande var medlem av fattigstyret, og aktivt med i Lillehammer [[Norske Kvinners Sanitetsforening|sanitetsforening]]. Hun deltok i byggekomiteen for [[Lillehammer tuberkulosehjem]]. [[Tuberkulosehjem|Tuberkolosehjemmet]] stod ferdig i 1915, og ble driftet av sanitetsforeningen.<ref name=":2" /><ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Lillehammer i nitti aar : 1827-1917|etternavn=Gunnersen|fornavn=G. F.|utgiver=I kommission hos D. Stribolts efterfølger (Harald Bakken)|år=1917|utgivelsessted=Lillehammer|side=342|kapittel=Lillehammer sanitetsforening og pleiehjemmet for tuberkuløse|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060948065}}</ref>

For sitt sosiale engasjement ble Tande tildelt [[kongens fortjenstmedalje i gull]] i 1922.<ref name=":2" />

Da Tande døde i 1926, hadde hun testamentert 2000 norske kroner til Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA) sin misjonsstasjon og helseforetak Fredly i [[Tysfjord]].<ref>{{Kilde artikkel|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100983091_001|tittel=Tysfjord|forfattere=Tysfjordskomiteen|dato=1927|publikasjon=Kvartalshilsen (Kvinnelige misjons arbeidere)|hefte=2|bind=20|sider=17|sitat=Frøken Marith Tande, Lillehammer, der i der i saa mange aar har været Fredlys trofaste ven, har ogsaa testamentert Fredly den store gave kr. 2000,00|via=Nasjonalbiblioteket}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske jordmødre]]
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:Norske politikere]]
[[Kategori:Kvinner i historien]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Personer fra Lesja kommune]]

Karen Thomle

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:40:39 GMT

Wikisida importerte Karen Thomle gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Karen Mathea Gulbrandsdatter Thomle''' (31. mai 1874 - 15. mai 1962), gift Lunde fra 1923, var [[jordmor]] og en av stifterne av [[Den norske Jordmorforening|Den norske jordmorforening]] i 1908.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308104|tittel=Den Norske Jordmorforening 50 år|forlag=Akershus Arbeiderblads trykkeri|utgivelsessted=Lillestrøm|side=|utgivelsesår=1958}}</ref>

== Liv og virke ==
Thomle startet privat jordmorpraksis i Huitfeldts gate i Kristiania (dagens Oslo) i 1898, da hun første gang annonserte i Aftenposten. Hun har jevnlig annonser om virksomheten i hovedstadsavisene fra da og til 1923, fra ulike adresser i området rundt Vika. En del av jordmødrenes arbeidsoppgaver var å melde dødfødsler til gjeldende menighet. Thomle står som melder til Garnisonsmenigheten ved Akershus festning ved dødfødsel i 1906.<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/273/pq00000000132752|tittel=Karen Thomle Ministerialbok for Garnisonsmenighetens prestegjeld 1905-1914|besøksdato=2021-02-03|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Da Jordmorforeningen ble stiftet 1908, ble Karen Thomle valgt inn i styret som revisor, et verv hun hadde til og med 1916. I 1920 ble hun varasekretær i foreningen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Den Norske Jordmorforening 50 år|etternavn=Hagevold|fornavn=Anna|utgiver=|år=1958|isbn=|utgivelsessted=Lillestrøm|side=|sider=35, 44, 45|kapittel=|sitat=}}</ref> Hun var formann i Osloforeningen i 13 år, og var blant annet opptatt av jordmødrenes pensjon.

== Barselhjemutstillingen ==
Thomle var aktivt med komiteen som organiserte [[Barselhjemutstillingen]] som [[Katti Anker Møller]] hadde tatt initiativet til i 1915.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060408073|tittel=Katti Anker Møller : en kvinnes sociale arbeide gjennem 30 år|forfatter=Stenhamar|fornavn=Halldis|forlag=Det norske arbeiderpartis forlag|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1928}}</ref> Utstillingen viste at morsrollen, kvinnehelse og spedbarnsstell var offentlige anliggender, ikke noe som bare hørte hjemme i den private sfæren. Den ble først vist i Bøndernes Hus i Kristiania våren 1916, og senere andre steder i landet. Den skulle også bidra til innsamling av penger til å opprette Barselhjem for å trygge mor og barns helse i barseltiden.

I en reportasje i ukebladet [[Urd (ukeblad)|Urd]] om Barselhjemutstillingen ble «Jordmoravdelingen» beskrevet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Barselhjemutstillingen|publikasjon=Urd|url=|dato=1916|forfattere=A.B.|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> Der var et ideelt rom for fødende kvinner stilt ut: «et lyst, vennlig rum i skinnende hvitt», men det var ikke dette som gjorde inntrykk på artikkelforfatteren. Det var «Elendighetshjemmet». Utstillingskomiteen hadde hentet innboet til dette hjemmet fra et arbeiderhjem på Sagene. Som betaling hadde komiteen kjøpt inn helt nye møbler og utstyr til dette hjemmet. Thomle beskrev arbeiderhjemmet i bladet: «Kjøpt og bragt hit akkurat som det stod og var». Opptakten var at jordmoren var blitt tilkalt for å hjelpe til ved fødselen. Hun ble sjokkert over å se den elendigheten der fødselen skulle skje. Kvinnen satt i skitne omgivelser, omgitt av sine små barn. Mannen var fraværende: «bare søndagshatten hans og den halvskidne snippen paa hylden fortæller at ogsaa ''han'' eksisterer».<ref name=":0" />

== Familieliv ==
Karen Thomles foreldre var Gulbrand Andersen Thomle (1830-1916) og Inger Mathea Baggerud (1839-1917) på Thonvold Nordre i Nordre Land.<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052771003813|tittel=Folketelling 1891 for 0538 Nordre Land herred|besøksdato=2021-02-26|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Hun avsluttet trolig sin praksis som jordmor da hun giftet seg i 1923. Ektemannen var grosserer Johs P. Lunde (1870-1939) (døpt Paul Johannes, kalt Jannis)<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000005462858|tittel=Karen Mathea Thomle Klokkerbok for Nordre Land prestegjeld, Nordsinni sokn 1905-1929|besøksdato=2021-02-03|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>, bosatt på eiendommen Solbakken (Ormsundveien 49) på Ormøya og eier av sko- og lærvarefirmaet Peder Lunde.<ref>{{Kilde bok|tittel=Kristiania forretningsstand i 300 år|etternavn=Riege|fornavn=Jacob|utgiver=Helge Erichsens forlag|år=1924|isbn=|utgivelsessted=|side=216|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Han hadde også slekt i Nordre Land. Paret var velstående, dro på utenlandsferier til Frankrike, Italia og Verdensutstillingen i New York i 1939. De hadde hytte i Valdres.<ref>Opplyst av familien, e.post 10. februar 2021.</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Thomle, Karen}}
[[Kategori:Norske jordmødre]]

Lul Klem

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:40:38 GMT

Wikisida importerte Lul Klem gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Lul Klem''', døpt ''Pauline Fries (Friis) Klem'', (født i 23. februar 1862 i Larvik<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038107000314|tittel=Folketellingen for Larvik prestegjeld 1865|besøksdato=2021-02-01|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> og død 21. november 1920 i Kristiania<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004152495|tittel=Ministerialbok for Fagerborg prestegjeld 1917-1938|besøksdato=2021-02-01|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>) var jordmor og kvinnesakskvinne. Hun drev som privatpraktiserende jordmor fra hun var nyutdannet til sin død. Jevnlig annonserte hun i Kvinnesaksforeningens blad [[Nylænde]] og i hovedstadsavisene. Fra 1897 var hun sekretær i Oslo Jordmorforening.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jordmorforeningens møte|avis=Norske Kvinder|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18930511_75_247_1|etternavn=Gladtved|fornavn=Marie|dato=1926-03-16|side=|sitat=}}</ref> Hun var fra 1912-1920 leder i Den norske jordmorforening, som blant annet jobbet med å bedre lønnsforholdene for jordmødrene. Som representant derfra satt hun også i [[Norske Kvinners Nasjonalråd]] i 1916.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jordmødrenes Landsmøte|avis=Morgenbladet|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19160624_98_314_2|etternavn=|fornavn=|dato=1916-06-24|side=|sitat=}}</ref>

Klem var aktivt med i organiseringen av Barselhjemutstillingen, en utstilling som viste at morsrollen, kvinnehelse og spedbarnsstell var offentlige anliggender, ikke noe som bare hørte hjemme i den private sfæren. Utstillingen ble først vist i Bøndernes Hus i Kristiania våren 1916, og senere andre steder i landet. Den skulle også bidra til innsamling av penger til å opprette Barselhjem for å trygge mor og barns helse i barseltiden. Barselhjemutstillingens leder var [[Katti Anker Møller]].<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021019506154/aksjeinnbydelse-fra-komiteen-bak-barselhjemutstillingen-undertegnende-kvinder|tittel=Aksjeinnbydelse fra komiteen bak Barselhjemutstillingen|besøksdato=2021-02-02|forfattere=|dato=2021-01-30|forlag=|sitat=}}</ref>

Faren var Peter Grønbeck Klem, skipsfører, skipsreder og havnefogd i Larvik og mor var Sophie Levetzow Schaffalitsky de Mokadel Klem. Lul Klem arbeidet først som guvernante før hun utdannet seg til jordmor ved [[Fødselsstiftelsen i Christiania|Fødselsstiftelsen]] på [[Rikshospitalet]] i 1892. Hun døde brått i sitt eget hjem i 1920.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lul Klem|publikasjon=Nylænde|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281056_001|dato=1920|forfattere=Mørck, Fr.|via=|bind=Vol. 34|hefte=|sider=360|sitat=}}</ref> <ref>{{Kilde avis|tittel=Dødsfald|avis=Aftenposten|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19201123_61_579_1|etternavn=Quisling|fornavn=N.|dato=1920-11-23|side=|sitat=}}</ref>Dødsfallet ble omtalt avisen [[Social-Demokraten|Social-demokraten]] fordi det ikke hadde vært mulig å få tak i legehjelp. Hun ble funnet liggende på gulvet om morgenen i leiligheten i Bogstadveien 43, og en lege som bodde i samme oppgang, ville ikke bistå da hun ikke var hans pasient, mens en annen lege i nabolaget var borte på sykebesøk. Saken ser imidlertid ikke ut til å ha fått etterspill.<ref>{{Kilde avis|tittel=Doktoren negtet at komme en trappe op.|avis=Social-demokraten|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19201207_37_284_1 |etternavn=|fornavn=|dato=1920-12-07|side=|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Klem, Lul}}
[[Kategori:Norske jordmødre]]
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Personer fra Larvik kommune]]

Ingeborg Marianne Svabø

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:40:35 GMT

Wikisida importerte Ingeborg Marianne Svabø gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Ingeborg Marianne Svabø''' (født [[1797]], død [[1861]]) var ei gjestgiverkone og jordmor fra [[Sygnefest]] i [[Gulen]].

Faren hennes, Johannes Gloppe, flyttet til Gulen fra [[Solund]] for å ta over gjestgiverstedet på Sygnefest. Her vokste Ingeborg Marianne opp. Hun giftet seg med Peder Davidson Svabø, som hadde flyttet til Sygnefest fra [[Indre Kroken]] i [[Luster]]. På hjemstedet hadde han drevet landhandel. Johannes Gloppe ble drept i 1822, og Svabø tok over gjestgiverstedet etter dette.

== Jordmor ==

Sognepresten i [[Eivindvik]] var på denne tiden prost [[Niels Griis Alstrup Dahl]]. I 1825 søkte han [[Nordre Bergenhuus Amt]] om at Ingeborg måtte få tilskudd til å ta jordmorutdannelse i [[Oslo]] for senere å jobbe som jordmor i Eivindvik prestegjeld. På den tiden omfattet det den nåværende [[Gulen kommune]], og store deler av [[Solund]] og [[Hyllestad]] på nordsida av [[Sognefjorden]]. På tross av motstand fra amtmannen, fikk Ingeborg opplæring og ble ansatt som jordmor i 1828. Med det ble hun den første jordmora i [[ytre Sogn]]. På den tiden var jordmortjenesten nymotens i [[Norge]], og ble ofte møtt med skepsis fordi det brøt med de gamle fødselsskikkene.

Peder Svabø skal ha vært brutal og drikkfeldig, og i 1834 måtte han selge gjestgiverstedet Sygnefest til bergenseren Lars Antoniussen. I 1839 ble Svabø dømt til tukthus i 10 år for å ha mishandlet kona. Ingeborg gjorde tjeneste videre som jordmor frem til 1844.

Etter at straffa til Peder Svabø var sonet, ble de boende i et lite hus på Sygnefest av penger fra fattigstyret.

Ingeborg Svabø døde i Gulen i 1861.

== Eksterne lenker ==
* [https://archive.today/20120527081113/http://nrk.no/sf/leksikon/index.php/Handels-_og_gjestgjevarstaden_Sygnefest Sogn og Fjordane fylkesleksikon om Handels- og gjestgiverstedet Sygnefest.]
* [https://web.archive.org/web/20150423173905/http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Ingeborg_Marianne_Svab%C3%B8 Sogn og Fjordane fylkesleksikon om Ingeborg Marianne Svabø.]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Svabø, Ingeborg}}
[[Kategori:Personer fra Gulen kommune]]
[[Kategori:Norske jordmødre]]

Maria Hage

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:40:33 GMT

Wikisida importerte Maria Hage gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Maria Hage''' (født [[1868]], død [[1956]]) var [[jordmor]] i bygden [[Viksdalen]] i [[Gaular]] kommune, [[Sogn og Fjordane]]. Hun var bosatt på gården [[Hage]] på nordsiden av [[Viksdalsvatnet]].

Hage kom til Viksdalen i [[1897]] og tok over jordmorstillingen etter Maria Gjerland. Før denne tiden var det ''hjelpekoner'' som bistod rundt fødsel. I begynnelsen av hennes tid som jordmor dekket hun området Viksdalen og [[Haukedalen]], men rundt 1915 ble Haukedalen gjort om til eget distrikt.
{{Sitat|align=right|<poem>«'''Vi Haakon Norges Konge''' Gjør vitterlig, at Vi under ''21. mars 1933'' har tildelt ''Fru Marit Hage'' vor Fortjenst Medalje i Sølv» </poem>|''fra diplomet til Marie Hage}}
Ifølge kilden var det ingen fødende som døde på barselssengen i perioden Hage var jordmor. Hun ble også brukt dersom det var sykdomstilfeller, da enten ved hjemmebeøk hos pasient eller at pasienten kom til Hagegården. Det var billigere og enklere å bruke Hage, enn å dra til [[Sande i Sunnfjord|Sande]] for å oppsøke lege. Hun tok seg av de enkleste ting, men kontaktet legen dersom det var alvorlig. Hage var i besittelse av et koppeapparat som hun brukte til å tappe blod fra steder der folk hadde vondt, hun hadde også et lite medisinlager av [[nafta]], [[jod]] og andre desinfiserende stoffer som hun solgte.

Hage ble avløst fra stillingen i [[1933]] da datteren Jenny overtok.

[[21. mars]] [[1933]] ble Maria Hage hedret med [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv for sin lange innsats.

== Kilder ==
* Timberlid, Jan Anders, ''Bygdebok for Gaular Band IV, Gardar og folk. Viksdalen Sokn (s.574)'', Oslo 1998. ISBN 82-994538-2-8

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hage, Maria}}
[[Kategori:Personer fra Gaular kommune]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i sølv]]
[[Kategori:Norske jordmødre]]

Kari Embretsdatter

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:40:32 GMT

Wikisida importerte Kari Embretsdatter gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Kari Embretsdatter''' (1793–1869) var den første [[jordmor]]en i [[Rendalen]]. Hun kom fra gården [[Oppstu Kvernnes]] i Rendalen og ble ferdig på [[jordmorskolen i Christiania]] i 1827.

Embretsdatter giftet seg i 1830 og fikk to barn i ekteskapet. I tillegg fødte hun tvillinger allerede i 1816. Hun virket som jordmor i Rendalen inntil hun som 67 åring fikk avskjed på grunn av alderdomssvakhet. Kari Embretsdatters navn er nevnt flere steder i litteraturen om jordmødre i landet.

I [[Hedmark]] var helsetilbudet begrenset på 1800-tallet og behovet for jordmortjenester stort. Det var 24 bønder i Rendalen som så behovet for en lokal jordmor og som selv tok initiativ til at Embretsdatter fikk finansiert utdannelsen sin. Dette gjorde de ved å skrive et brev til [[Hedmarken amt]] i mai 1825 der de forklarte situasjonen med jordmordmangel i bygda samtidig som de anbefalte en slik utdannelse for Kari Embretsdatter. Bøndene var selv villige til å betale for utdannelsen, men den ble trolig betalt av Hedmarkens amt.

== Kilder ==
* [https://web.archive.org/web/20051119123239/http://www.riksarkivet.no/manedens/sept2003/hovedside.html Riksarkivet: Jordmorskolen – første yrkesutdannelse for kvinner]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Embretsdatter, Kari}}
[[Kategori:Norske jordmødre|Embretsdatter, Kari]]
[[Kategori:Personer fra Rendalen kommune]]

Karine Mathisen

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:40:30 GMT

Wikisida importerte Karine Mathisen gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Karine Mathisen''' (gift '''Karine Endresen'''; født [[23. oktober]] [[1848]] på [[Værøy]], død [[15. april]] [[1924]] på [[Værøy]])<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/6bf9a119-4b5c-4005-8f1e-5dcef538a61d Karine Endresen]; Slekt og datas gravminnedatabase</ref> var den første [[jordmor|distriktsjordmor]]a i [[Værøy]] i [[Lofoten]].<ref name="øy2">{{ Kilde bok | forfatter = Sørli, Dag | utgivelsesår = 1976 | tittel = Øyfolket : bygdebok for Værøy. 2 | forlag = Værøy bygdeboknemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060408160 | side =34-35 }}</ref>

På Mathisens tid var det svært vanskelig å få jordmødre til [[Værøy]] og [[Røst]], så da unge Mathisen viste sin interesse for faget og ytret ønske om å drive praksis i hjemkommunen, fikk hun et mindre stipend fra fylket til å ta utdannelse i Oslo.<ref name="øy2"/> Hun ble uteksaminert i [[1872]] og ble som historiens første fra det året statsansatt som jordmor i [[Værøy]].

I [[1876]] giftet hun seg med [[gårdbruker]] og [[fisker]] Lars Endresen fra [[Espevær]], [[Haugesund]], og sammen fikk de fire barn.

Karine Mathisen virket som Værøys distriktsjordmor i 40 år, og ble etterfulgt av sin egen datter Elide Endresen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Søraa, Gerd | utgivelsesår = 1984 | tittel = Hent jordmora! | isbn = 8205148260 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110506078 | side = 207}}</ref>
== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Mathisen, Karine}}
[[Kategori:Norske jordmødre]]
[[Kategori:Personer fra Værøy kommune]]

Cecilie Dahl

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:40:26 GMT

Wikisida importerte Cecilie Dahl gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Andrebetydninger2|jordmoren|maleren|Cecilie Dahl (maler)}}
{{infoboks biografi}}
'''Cecilie Dahl''' (født [[1789]], død [[1863]]) var den første offentlig ansatte [[jordmor]]en i [[Sogn]].
Hun ble ansatt [[1. november]] [[1822]], og var jordmor for [[Vik]] og [[Lavik]] frem til sin død.

Cecilie Dahl var husmannsdatter fra Mobakken i [[Hafslo]], og ble utdannet ved jordmorskolen i [[Oslo|Christiania]] i [[1819]]–[[1820|20]].
Hun giftet seg med [[kobber]]slager Ole Dahl i [[1822]].
Ekteparet flyttet deretter til Vik i Sogn, hvor Cecilie Dahl ble ansatt som jordmor.

== Eksterne lenker ==
* [http://sites.google.com/site/eksvends/cecilie Cecilie Dahl (1789–1863) – den første jordmoren i Vik]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dahl, Cecilie}}
[[Kategori:Norske jordmødre]]
[[Kategori:Personer fra Luster kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1789]]
[[Kategori:Dødsfall i 1863]]

Kategori:Norske jegere

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:40:24 GMT

Wikisida importerte Kategori:Norske jegere gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

[[Kategori:Nordmenn etter beskjeftigelse|Jegere]]

Kategori:Norske jordmødre

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:40:24 GMT

Wikisida importerte Kategori:Norske jordmødre gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

[[Kategori:Jordmødre]]
[[Kategori:Nordmenn etter beskjeftigelse|Jordmødre]]

Torunn Selberg

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:38:25 GMT

Wikisida importerte Torunn Selberg gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Torunn Selberg''' (født [[29. mars]] [[1946]]) er en norsk folklorist og kulturviter.<ref>{{Kilde www|url=https://www4.uib.no/en/find-employees/torunn.selberg|tittel=Torunn Selberg {{!}} UiB|besøksdato=2026-03-26|verk=www4.uib.no}}</ref> I perioden 1995–2016 virket hun som professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Nr. 1 (2017): Festskrift tilegnet Torunn Selberg {{!}} Tidsskrift for kulturforskning|url=https://ojs.novus.no/index.php/TFK/issue/view/175|språk=nb-NO|besøksdato=2026-03-26}}</ref>

== Karriere ==
Torunn Selberg ble utdannet [[bibliotekar]] ved Bibliotekshøyskolen i Oslo, og mottok en stilling ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Dernest tok hun fatt på akademiske studier, og avla sin første eksamen som student ved Etno-folkloristisk institutt ved Universitetet i Bergen i 1972.

I 1980 leverte hun sin magisteravhandling i folkloristikk med tittelen ''Folkelig legekunst i det moderne samfunn: En undersøkelse av bruk av folkemedisin i Bergen i 1970 årene''.

I 1990 disputerte Torunn Selberg på en felles avhandling med professor [[Bente Gullveig Alver]]; ''"Det er mer mellom himmel og jord". Folks forståelse av virkeligheten ut i fra forestillinger om sykdom og behandling''. I sammenheng med disputasen skjedde utgivelsen av boka ''– enn all din kunnskap drømmer om, Horatio! Nye perspektiver i tradisjonsforskningen''.<ref> [https://www.nb.no/items/7581b654fb2e15be6098e492e84483e2?page=0]</ref> Selve avhandlingen ble utgitt to år senere.<ref>''"Det er mer mellom himmel og jord" [https://www.nb.no/items/b1e68444a0ae9c3f3c63df5d2e09de5b]</ref>

Torunn Selberg ble professor ved Etno-folkloristisk institutt ved [[Universitetet i Bergen]] i 1995. Hun har ved siden av sitt eget vitenskapelige forfatterskap vært med på å redigere flere artikkelsamlinger, blant annet ''Når industrisamfunnet blir verdensarv'', og sammen med [[Nils Gilje]]; ''Kulturelle landskap. Sted, fortelling og materiell kultur'' (2007).<ref>''Kulturelle landskap'' (artikkelsamling) [https://www.nb.no/items/85e00d86eb2593a7a10faa8a5055cd0c]</ref>

I samarbeid med [[Anne Eriksen]] har hun skrevet læreboka ''Tradisjon og fortelling. En innføring i folkloristikk'' (2006).<ref>''Tradisjon og fortelling'' [https://www.nb.no/items/85e00d86eb2593a7a10faa8a5055cd0c]</ref>

En viktig del av Torunn Selbergs grunnforskning har som utgangspunkt samtidsdokumentasjon, der datainnsamlingen i hovedsak er skjedd gjennom intervjuer og samtaler. Således er boka ''Folkelig religiøsitet. Et kulturvitenskapelig perspektiv'' (2011) basert på møte med fire kvinner, pseudonymene «Gunvor», «Liv», «Inger» og «Shakila», der temæt er deres personlige opplevelser og forhold til tro, forestillinger og overbevisninger.<ref>''Folkelig religiøsitet'' [https://www.nb.no/items/4aff48a0831df1c7f1a746d4eab20048?page=0]</ref>

''Tidsskrift for kulturforskning'' nr. 1 2017 ble utgitt som Festskrift tilegnet Torunn Selberg på 70 årsdagen 29. mars 2016.<ref>''TfK'' (festskrift) [https://www.nb.no/items/764e53919f0b10c433f7537c2e5759cb]</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Selberg, Torunn}}

[[Kategori:Fødsler i 1946]]
[[Kategori:Norske folklorister]]
[[Kategori:Norske etnologer]]

Inger Lise Christie

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:38:23 GMT

Wikisida importerte Inger Lise Christie gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks forsker}}

'''Inger Lise Christie''' (født 26. mars 1932<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020042948004|tittel=Slekten Christie i Norge|forfatter=Christie, Helga|forlag=[H. Christie]|utgivelsesår=1964|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>) var en norsk interiørarkitekt, [[Etnologi|etnolog]], museumsarbeider, forsker og sakprosaforfatter.

Christie hadde utdannelse som interiørarkitekt og magistergraden i etnologi.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041206045|tittel=Dåpsdrakter|forfatter=Christie, Inger Lise|forlag=Huitfeldt|utgivelsesår=2003|isbn=8270030988|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Hun ble ansatt ved [[Norsk Folkemuseum]] i 1972, og ble etter hvert førstekonservator ved museets bygdesamling<ref name=":0" /> Blant hennes forskningsområder var norske [[Dåp|dåpsdrakt]]<nowiki/>er samt norske [[Ølfugl|ølfugler]] og andre ølkar. Hun skrev flere bøker og artikler om norsk folkekunst.

== Bibliografi ==

* 1977: ''Et reivebarn'', Norsk Folkemuseum<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091706038|tittel=Et reivebarn|forfatter=Christie, Inger Lise|forlag=Norsk folkemuseum|utgivelsesår=1977|isbn=8290036094|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>
* 1985: ''Brikkevevde bånd i Norge : levende tradisjon og glemte teknikker'', Norsk Folkemuseum<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082708046|tittel=Brikkevevde bånd i Norge|forfatter=Christie, Inger Lise|forlag=Norsk folkemuseum|utgivelsesår=1985|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>
* 1987: «Høne – and – orre : en gruppe fugleformete ølkar»'','' artikkel i ''[[By og bygd]] nr 31. Norsk Folkemuseums årbok 1985-86'' s. 126-166. Oslo. ISBN 82-90036-29-9
* 1990: ''Dåpsdrakter'', C. Huitfeldt forlag<ref name=":0" />
* 1993: ''Med egin hand : håndverk og kunst på bygdene'', Norsk Folkemuseum<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040706088|tittel=Med egin hand : håndverk og kunst på bygdene|forlag=Norsk folkemuseum|utgivelsesår=1993|isbn=8291076049|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>
* 2000: ''Brugdebenker i Setesdal : tillegg til Jol i Setesdal 2000'', Iveland Mållag<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022308095|tittel=Brugdebenker i Setesdal|forfatter=Christie, Inger Lise|forlag=Iveland mållag|utgivelsesår=2000|isbn=8292177019|utgivelsessted=Iveland|side=}}</ref>
* 2001: ''Rosemålarane som måla ølbollar i Setesdal'', Norsk Folkemuseum<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011348040|tittel=Rosemålarane som måla ølbollar i Setesdal|forfatter=Christie, Inger Lise|forlag=Valle mållag|utgivelsesår=2001|isbn=8292177043|utgivelsessted=Valle|side=}}</ref>

== Privatliv ==
Inger Lise Christies foreldre var antikvitetshandler [[Kaare Berntsen]] og Else Berntsen født Lenschow.<ref name=":1" /> Hun giftet seg i 1952 med mineralogen [[Olav Hans Jürgen av Montrose Christie]] (1930–2018).<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Lysinger|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19520528_64_121_1|side=8|avis=Arbeiderbladet|dato=1952-05-28}}</ref>

== Referanser ==
<references />
{{Spire}}{{STANDARDSORTERING:Christie, Inger Lise}}
[[Kategori:Konservatorer]]
[[Kategori:Norske museumsfolk]]
[[Kategori:Norske etnologer]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]

Siv Ringdal

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:38:20 GMT

Wikisida importerte Siv Ringdal gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks forfatter}}
'''Siv Ringdal''' (født 1973) er en norsk [[etnolog]], [[kulturhistoriker]] og forfatter.

I 2019 ble Ringdal tildelt [[Sørlandets litteraturpris]] for [[Fagbok|fagboka]] ''På høye hæler i Amerika''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/vant-sorlandets-litteraturpris-1.14528913|tittel=Vant Sørlandets litteraturpris|besøksdato=2025-09-06|dato=2019-04-26|etternavn=|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Privatliv ==
Siv Ringdal er født og oppvokst på [[Lista]] i [[Agder]].<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Kvinesdalsk fotoutsilling utvandrer til Amerika|utgivelsessted=Flekkefjord|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_agder_null_null_20070924_131_111_1|side=8|avis=Agder|etternavn=Kvinlaug|fornavn=Stanley|dato=2007-09-24}}</ref><ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=God oppslutning på Amerikakveld|utgivelsessted=Mandal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_20081103_120_256_1|side=12|avis=Lindesnes|etternavn=Rydlende|fornavn=Tor Olav|dato=2008-11-03}}</ref> Hun har en [[filosofisk doktorgrad]] i kulturhistorie fra 2016 og [[Cand.philol]] i etnologi fra 1999, begge ved [[Universitetet i Oslo]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://norskfolkemuseum.no/siv-ringdal|tittel=Siv Ringdal|besøksdato=2025-09-06|språk=no|verk=norskfolkemuseum.no}}</ref> Hun er ansatt ved [[Norsk Folkemuseum]].<ref name=":0" />

== Bibliografi ==

* ''Det amerikanske Lista'' ([[Pax forlag|Pax]], 2002)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061100064|tittel=Det amerikanske Lista|etternavn=Ringdal|fornavn=Siv|forlag=Pax|utgivelsesår=2002|isbn=8253023251|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>
* ''Lapskaus Boulevard'' (Golden slippers, 2007)
* ''På høye hæler i Amerika'' (Pax, 2018)

== Referanser ==
<references />

{{Spire}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Ringdal, Siv}}
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Norske etnologer]]
[[Kategori:Norske kulturhistorikere]]
[[Kategori:Personer fra Lista]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Fødselsdato ukjent]]
[[Kategori:Sørlandets litteraturpris]]
[[Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt]]

Oddlaug Reiakvam

Wikisida — Fri, 08 May 2026 16:38:18 GMT

Wikisida importerte Oddlaug Reiakvam gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Oddlaug Reiakvam''' (16. september 1940–11. november 1996) var en norsk etnolog og folklorist tilknyttet Universitetet i Bergen, kjent for å ha gjort fotografiet interessant i forskningen, som et uttrykk for både moderne folkekultur og som historisk og etnologisk kjeldemateriale. Hun bidrog til å forme fagmiljøet for en hel generasjon av yngre etnologer og kulturforskere ved Universitetet i Bergen, og til å tone ned det sterke samtidperspektivet som til da hadde preget den etnologiske og folkloristiske miljøet ved dette universitetet. <ref name="Reme"> Eva Reme: Oddlaug Reiakvam 1940-1996. I ''Dugnad. Tidsskrift for etnologi. 1997:1. s.76-78'' </ref>

==Liv==
Oddlaug Reiakvam var født i [[Naustdal]] i Sogn og Fjordane. Hun tok [[examen artium]] ved [[Firda offentlige landsgymnas]] på Sandane i 1960 og eksamen ved [[Statens bibliotekhøyskole]] i 1964, og hovedfag i etnologi ved Universitetet i Bergen i 1989. Fra 1964 var hun ansatt ved Universitetsbiblioteket i Bergen i ulike perioder, og fra 1982 ved bibliotekets store bildesamlingen. I 1995 ble hun ansatt som førsteamanuensis i etnologi ved Institutt for kulturhistorie og kulturvitenskap, og fra 1996 ved Etno-folkloristisk institutt ved Universitetet i Bergen. Hun døde i Bergen etter å ha vært syk en tid.

Oddlaug Reiakvam ble dr.art. i 1995 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen ''Bilderøyndom – røyndombilder. Fotografi i kulturanalytisk perspektiv''. I en lettere bearbeidet utgave som enkemannen [[Atle Kittang]] sto for, kom denne avhandlingen ut som bok i 1997 med tittelen ''Bilderøyndom, røyndombilder''. Med utgangspunkt i fotografiene i fotoarkivene hos Universitetsbiblioteket i Bergen etter en turistfotograf, en bygdefotograf og en familiefotograf gir Oddlaug Reiakvam her, på bakgrunn av historiske, kulturanalytiske og bildeanalytiske kunnskaper og teorier, en skisse av nasjonen, bygden og familien på slutten av 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet.<ref>Gilje, Nils 2013. “Oddlaug Reiakvam (1940-1996)” i: Rogan, Bjarne og Eriksen, Anne (red.) 2013. Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie, Novus forlag, Oslo.</ref>

==Publikasjoner==
*1988 – Det norske bildet : Knud Knudsens fotografier 1864-1900 (Oslo: Grøndahl). ISBN 82-504-0951-5 I fulltekst ved nb.no [Tekst og biletdredaksjon: Åsne Digranes, Solveig Greve, Oddlaug Reiakvam]
*1997 – Bilderøyndom - røyndomsbilde : fotografi som kulturelle tidsuttrykk (Oslo: Samlaget). ISBN 82-521-5032-2 I fulltekst ved nb.no [Doktoravhandling] <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Reiakvam, Oddlaug | utgivelsesår = 1997 | tittel = Bilderøyndom, røyndomsbilde | isbn = 8252150322 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010043008061 | side = }}</ref>
*1997 – Etnologi av hjartans lyst (Bergen: Forlaget folkekultur). ISBN 82-90258-35-6 I fulltekst ved nb.no [Undertittel på omslaget: Artiklar og førelesingar]
*Lokalhistoriske artikler Sogn og Fjordane

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
snl.no: Oddlaug Reiakvam
Allkunne.no: Oddlaug Reiakvam

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Reiakvam, Oddlaug}}
[[Kategori:Norske folklorister]]
[[Kategori:Norske etnologer]]