wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Kategori:Norske statsråder 1884–1905

2026-09-09T07:34:09Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

[[Kategori:Norske statsråder etter tidsepoke]]

Kategori:Danske jurister

2026-09-09T07:34:09Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

[[Kategori:Jurister etter nasjonalitet]]
[[Kategori:Dansker etter beskjeftigelse|Jurister]]

Kategori:Danske dramafilmer

2026-09-09T07:34:09Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

[[Kategori:Danske filmer etter sjanger|Drama]]
[[Kategori:Dramafilmer etter nasjonalitet]]

Dag Rist Aamoth

2026-09-09T07:20:49Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks militær person}}
'''Dag Rist Aamoth''' (født 1969) er en norsk [[generalmajor]] i [[Luftforsvaret]]. Siden 2022 har han vært sjef og rektor for [[Forsvarets høgskole]].

== Utdanning ==
Dag Rist Aamoth startet sin militære utdanning ved Befalsskolen for Luftforsvaret i 1989. Han har utdanning fra [[Luftkrigsskolen]], [[Stabsskolen]] og har gjennomført Air Defence Artillery Course ved [[Fort Bliss]] i [[USA]]. Han har en mastergrad i sikkerhetsstudier fra [[King’s College London|King's College London]] og har fullført Air War College i USA.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/organisasjonskart/aamoth-dag-rist/Dag%20R.%20Aamoth%20-%20CV.pdf/_/attachment/inline/0a558537-f13a-403b-a1be-a65f0652ad52:b71a43d9b11875c77547c5232faab05d8bbaef71/Dag%20R.%20Aamoth%20-%20CV.pdf|tittel=CV Dag R. Aamoth|besøksdato=2025-07-12|forfattere=Forsvaret}}</ref>

== Militær karriere ==
Aamoth begynte sin tjeneste i Forsvaret i 1989 og har operativ erfaring fra [[Luftvernbataljon Ørland|Luftvernbataljonen]] ved [[Ørland flystasjon|Ørland hovedflystasjon]], der han blant annet har vært tropps- og batterisjef samt hovedinstruktør ved Luftverntaktisk skole. Han tjenestegjorde også som stabssjef ved [[PRT-gruppe|Provincial Reconstruction Team]] i [[International Security Assistance Force|Afghanistan]] i 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/forsvarets-hogskole-luftforsvaret/dette-er-den-nye-sjefen-for-forsvarets-hogskole/264733|tittel=Dette er den nye sjefen for Forsvarets høgskole|besøksdato=2025-07-11|dato=2022-05-06|fornavn=Stian|etternavn=Eisenträger|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref>

Etter dette har han hatt flere stillinger i [[Forsvaret]] og [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]], blant annet som senior pressetalsmann i [[Forsvarsstaben]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/hemmelige-vapenlagre-1.97264|tittel=Hemmelige våpenlagre|besøksdato=2025-07-11|dato=2005-06-21|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> assisterende hovedlærer og seksjonssjef ved Forsvarets stabsskole, og nestleder ved kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet. I perioden 2018–2022 tjenestegjorde han ved NATO's Allied Command Transformation i [[Norfolk (Virginia)|Norfolk]], USA, som Deputy Assistant Chief of Staff Capabilities. 6 mai 2022 ble han utnevnt til generalmajor i Luftforsvaret, og tiltrådte som sjef for Forsvarets høgskole 1. august 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-sjef-for-forsvarets-hogskole/id2911693/|tittel=Ny sjef for Forsvarets høgskole|besøksdato=2025-07-11|dato=2022-05-06|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>

== Utmerkelser ==
* [[Forsvarsmedaljen med laurbærgren]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.facebook.com/photo/?fbid=1277357854400096&set=pb.100063776792451.-2207520000|tittel=Forsvarets høgskole på Facebook|besøksdato=2025-07-12|dato=2025-06-28|språk=no}}</ref>
* [[Forsvarsmedaljen]] med stjerne (2019)<ref name=":0" />
* [[Forsvarets operasjonsmedalje]] for Afghanistan (2009)<ref name=":0" />
* [[Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje]] med tre stjerner (1990)<ref name=":0" />
* [[NATO-medaljen]] ([[ISAF]]) (2009)<ref name=":0" />
* Medalje for hederlig fortjeneste for bidrag til Forsvarets utvikling, Latvia (2009)<ref name=":0" />
* Forsvarsdepartementets medalje for støtte til Forsvaret, Ukraina (2025)<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/ukrainsk-forsvarshoyskole|tittel=Hedret med medaljer av ukrainsk forsvarshøyskole|besøksdato=2025-07-12|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref>
* [[Forsvarets medalje for skyting]]<ref name="strat">{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/FHS/2023-05-26--U--Strategi-FHS.pdf/_/attachment/inline/d1f77d69-0ed8-4796-ad9b-892a6ef330a7:b97aad9eb6d8847648756a43f1a8a5276265e7da/2023-05-26--U--Strategi-FHS.pdf|tittel=Forsvarets Høgskole - strategi 2023–2033|besøksdato=2025-07-12|forfattere=Forsvarets Høgskole|dato=mai 2022|side=3}}</ref>
* [[Forsvarets medalje for feltsport]]<ref name="strat"/>
{{Krigsutmerkelser
|pos=midtstilt
|{{Stripe
|Forsvarsmedaljen med laurbærgren}}
|{{Stripe
|Forsvarsmedaljen med en stjerne
|bilde=Forsvarsmedaljen med 1 stjerne stripe.svg
|lenke=Forsvarsmedaljen}}
|{{Stripe
|Forsvarets operasjons-medalje Afghanistan
|bilde=Forsvarets operasjonsmedalje Afghanistan stripe.svg
|lenke=Forsvarets operasjonsmedalje}}
|{{Stripe
|Luftforsvarets vernedyktighets-medalje med tre stjerner
|lenke= Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje
|bilde=Vernedyktighetsmedaljen Luftforsvaret med 3 sølvstjerner.svg}}
|{{Stripe
|NATO-medaljen for ISAF
|bilde=NATO-medaljen ISAF.svg
|lenke=NATO-medaljen}}
|{{Stripe
|Medalje for hederlig fortjeneste for bidrag til Forsvarets utvikling
|bilde=AM Par ieguldijumu BS attistiba.PNG
|lenke=}}
|{{Stripe
|Forsvars-departementets medalje for støtte til Forsvaret
|bilde=UA MoD-2022 For Supporting the Defense BAR.svg
|lenke=}}
|{{Stripe
|Forsvarets medalje for skyting
|bilde=Ferdighetsmerke skyting ny.png}}
|{{Stripe
|Forsvarets medalje for feltsport
|bilde=Ferdighetsmerke feltsport ny.png}}
}}
;Tidligere approbert til bruk på uniform
* [[Norges idrettsforbunds idrettsmerke]] (1991)<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{somelenker}}

{{autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Aamoth, Dag Rist}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Forsvarets høgskole]]
[[Kategori:Offiserer i Luftforsvaret]]

Lars Christian Aamodt

2026-09-09T07:20:46Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks militær person}}
'''Lars Christian Aamodt''' (født i 1964) er en norsk offiser med bakgrunn fra [[Luftforsvaret]].

Han er utdannet flyger og har blant annet vært sjef for [[338 skvadron]] og sjef for Operasjonsgruppen ved [[Ørland flystasjon|Ørland hovedflystasjon]]. Han ble utnevnt til oberst i 2008 og tilsatt som sjef for [[137 Luftving]], Rygge. Aamodt var i 2009 involvert i avsettelsen av oberstløytnant og Skvadronsjef Line Svingen, som skapte store overskrifter, og som Forsvaret senere måtte beklage offentlig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/xl/line-svingen-vs.-forsvaret-1.15906061|tittel=Line vs. Forsvaret|besøksdato=2025-06-03|dato=2022-06-07|fornavn=Christine|etternavn=Svendsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I perioden 2012–2013 var han norsk nasjonal styrkesjef i [[Afghanistan]]. Han ble [[brigader]] og [[Luftoperativ inspektør]] i 2014, og siden 2017 har han vært nestkommanderende ved [[Forsvarets operative hovedkvarter]].

Fra juni 2021 til september 2023 var han sjef for [[Forsvarets logistikkorganisasjon]] med graden [[generalmajor]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/sjefsskifte-i-forsvarets-logistikkorganisasjon-flo|tittel=Sjefsskifte i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)|besøksdato=2025-06-03|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref> Hans siste arbeidsdag i Forsvaret var 28. september 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/akershus-festning-oslo-flo-personell/sjefsskifte-i-flo-na-tar-brigader-anders-jernberg-over/346406|tittel=Sjefsskifte i FLO - nå tar brigader Anders Jernberg over|besøksdato=2023-10-02|dato=2023-10-02|forlag=Forsvarets Forum}}</ref>

20. desember 2023 ble Aamodt midlertidig beskikket som direktør for [[Nasjonal sikkerhetsmyndighet]] for en periode på seks måneder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-midlertidig-direktor-for-nasjonal-sikkerhetsmyndighet-nsm/id3019694/|tittel=Ny midlertidig direktør for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)|besøksdato=2023-12-20|dato=2023-12-20|fornavn=Justis-og|etternavn=beredskapsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>

== Utdannelse ==
Aamodt har [[Luftkrigsskolen]], i 2005 [[Forsvarets stabsskole]] II, i 2010 Sjefskurset ved [[Forsvarets høgskole]] og i 2013–2014 [[National Defense University|National Defence University]], Washington, USA.
== Utmerkelser ==
{{Krigsutmerkelser
|pos=midtstilt
|{{Stripe|Forsvarsmedaljen med to stjerner|lenke=Forsvarsmedaljen|bilde=Forsvarsmedaljen med 2 stjerner stripe.svg}}
|{{Stripe|Forsvarets INTOPS-medalje|lenke=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner|bilde=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner stripe.svg}}
|{{Stripe|Forsvarets operasjons-medalje Afghanistan|lenke=Forsvarets operasjonsmedalje|bilde=Forsvarets operasjonsmedalje Afghanistan stripe.svg}}
|{{Stripe|Luftforsvarets vernedyktighets-medalje med tre stjerner|lenke=Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje|bilde=Vernedyktighetsmedaljen Luftforsvaret med 3 stjerner.svg}}
|{{Stripe|NATO-medaljen (Kosovo)|lenke=NATO-medaljen|bilde=NATO medal for Kosovo ribbon.svg}}
|{{Stripe|NATO-medaljen (ISAF)|lenke=NATO-medaljen|bilde=NATO Medal ISAF ribbon bar.svg}}
|{{Stripe|Latviske medalje for internasjonale operasjoner|bilde=Ribbon Bar - bilde mangler.png}}
}}

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Aamodt, Lars Christian}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Fødsler i 1964]]

Alexander Bretteville Øvergaard

2026-09-09T07:20:43Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks biografi}}
'''Alexander Bretteville Øvergaard''' (født [[7. oktober]] 1836 i [[Elverum]], død [[20. desember]] [[1923]]) var en norsk offiser og frimurer. Han var sønn av [[Hans Øvergaard]], stortingsmann og Elverums første ordfører. Øvergaard var generalmajor og sjef for Trondhjemske Brigade. Han var videre kommandant i [[Trondhjem]]. Øvergaard ble i 1901 kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1947 | tittel = Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001 | side =65 }}</ref>

Øvergaard ble opptatt i [[St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard|St Olai loge]] den 31. januar 1865. Den 17. mars 1873 ble han innviet i VII º i Den norske Provinciallogen i [[Christiania]], som i 1891 ble opphøyd til [[Den Norske Store Landsloge]]. Der ble han den 2. mars 1896 innviet i XI º, og hadde således den høyeste grad i [[Den Norske Frimurerorden]], med unntak av ordenens stormester. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble Øvergaard øverste leder i den nylig innviede Stewardsloge nr 1 av 2. orden i Trondhjem. Da denne ble opphøyd til [[Den Norske Frimurerorden i Trondhjem|Trondhjems Provincialloge]] den 31. januar 1915, ble han logens første Provincialmester, et embede han hadde frem til 13. desember 1916.
== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Øvergård, Alexander Bretteville}}
[[Kategori:Personer fra Elverum kommune]]
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Norske frimurere]]
[[Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden]]

Knut Olai Østbye

2026-09-09T07:20:41Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks militær person}}

'''Knut Olai Østbye''' (1921–2011) var en norsk [[offiser]] som hadde en rekke lederfunksjoner innen det norske landforsvar. Han kjempet mot det tyske angrepet på Norge i 1940 og ble senere med i [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsbevegelsen]].

Østby gikk [[befalsskole]]n i 1939/40 og deltok aktivt i krigshandlinger i april 1940 da [[Angrepet på Norge i 1940|Tyskland angrep Norge]].<ref name="aftenposten1" /> Under krigen ble han [[troppssjef]], senere gruppesjef i [[Milorg]].<ref name="aftenposten1" /> I 1945 begynte han på svensk befalskole og året etter startet han på [[Krigsskolen]] hvor han avla eksamen i 1948.<ref name="aftenposten1" /> Han ble [[Kaptein (grad)|kaptein]] i 1952 og var [[kompanisjef]] i [[Tysklandsbrigaden]].<ref name="aftenposten1" /> Like etter det fulgte [[Hærens stabsskole]] og tjeneste som stabsoffiser i [[infanteriet]].<ref name="aftenposten1" /> I 1957/58 virket han som offiser i Hærens stab og ble samtidig utnevnt til [[major]].<ref name="aftenposten1" /> Noen år etter det hadde han i fire år stillingen som kontorsjef ved Heimevernsstaben og gjennomgikk i denne tiden (1969–1970) [[NATO Defence College]].<ref name="aftenposten1" /> Han ble [[Oberst]] i 1972 og noe senere [[generalmajor]].<ref name="aftenposten1" /> Han var i perioden 1972–1976 sjef for Sør-Hålogaland landforsvar.<ref>Aftenposten (23.7.1977, s.5)</ref> I 1977 ble han utnevnt til generalinspektør for [[Heimevernet]].<ref name="aftenposten1" />

Østby ble tildelt [[Deltagermedaljen]] med rosett og har fått flere utenlandske utmerkelser.<ref name="aftenposten1">Aftenposten morgen - Påskens navn (14.4.1981, s.7)</ref>

Han var gift med Astrid Plaaterud (f. 1921, d. 2003) og hadde tre barn, blant dem skuespilleren [[Marit Østbye]]. Han var bosatt på [[Lysaker]] i [[Bærum]].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Østbye, Knut}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Personer fra Lørenskog kommune]]
[[Kategori:Medlemmer av Milorg]]

Øivind Gunnerud (offiser)

2026-09-09T07:20:39Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks militær person}}
'''Øivind Gunnerud''' (født 1970) er en norsk [[offiser]] i [[Luftforsvaret]] med [[Generalmajor|generalmajors]] grad, utnevnt til [[Sjef Luftforsvaret|sjef for Luftforsvaret]] i august 2024. Han har bakgrunn som jagerflyver, stabsoffiser og leder i ulike deler av Luftforsvaret.

== Utdanning ==
Gunnerud startet sin militære utdanning ved Luftforsvarets befalsskole i Stavern. Etter å ha utdannet seg til artillerist, fullførte han [[Luftkrigsskolen]] og deretter jagerflyutdanning i [[USA]]. Han har også gjennomført høyere militær utdanning ved [[Stabsskolen|Forsvarets stabsskole]] og [[Forsvarets høgskole]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/oivind-gunnerud-blir-ny-sjef-for-luftforsvaret/id3049575/|tittel=Øivind Gunnerud blir ny sjef for Luftforsvaret|besøksdato=2024-08-10|dato=2024-08-09|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref>

== Karriere ==
Gunnerud har operativ erfaring som jagerflypilot, hvor han har fløyet både [[Northrop F-5 Freedom Fighter|F-5]], [[General Dynamics F-16 Fighting Falcon|F-16]] og [[Lockheed Martin F-35 Lightning II|F-35]]. Han har tjenestegjort ved flere skvadroner, inkludert [[332 skvadron]] og [[331 skvadron]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/luftforsvaret/oivind-gunnerud-blir-ny-sjef-for-luftforsvaret/390225|tittel=Øivind Gunnerud blir ny sjef for Luftforsvaret|besøksdato=2024-08-10|dato=2024-08-09|fornavn=Joel|etternavn=Nziza|fornavn2=Sunniva Berggreen|etternavn2=Kaalaas|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref> Fra 2005 til 2008 var han F-16-pilot ved US Air Force i [[Tucson]], [[Arizona]].<ref name=":0" />

Gunnerud har hatt flere lederstillinger, blant annet som sjef for 332 skvadron i Bodø, sjef for kampflyavdelingen i [[Luftoperativt inspektorat]] på [[Rygge flystasjon|Rygge]], og sjef for utviklings- og planavdelingen i Luftforsvaret. Fra 2019 til 2022 var han sjef for [[132 luftving Ørland|132. luftving]] på [[Ørland flystasjon]],<ref name=":1" /> hvor han var involvert i implementeringen av F-35 i Luftforsvaret. Fra 2022 var han sjef for Luftforsvarsstaben, og nestkommanderande i Luftforsvaret.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/luftforsvaret-far-ny-sjef|tittel=Luftforsvaret får ny sjef|besøksdato=2024-08-10|språk=nn|verk=Forsvaret}}</ref>

Han har også deltatt i flere internasjonale operasjoner, inkludert [[Operation Enduring Freedom]] i [[Afghanistan]], [[International Security Assistance Force]] i Afghanistan, og [[Operasjon Unified Protector]] i [[Libya]].<ref name=":0" />

I august 2024 ble Gunnerud utnevnt til generalmajor og sjef for Luftforsvaret, en stilling han overtok etter generalmajor [[Rolf Folland]].<ref name=":0" />

== Utmerkelser ==
{{Krigsutmerkelser
|{{stripe|Forsvarsmedaljen med to stjerner|lenke=Forsvarsmedaljen|bilde=Forsvarsmedaljen med 2 stjerner stripe.svg}}
|{{stripe|Forsvarets INTOPS-medalje|lenke=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner|bilde=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner stripe.svg}}
|{{stripe|Forsvarets operasjons-medalje Afghanistan II|lenke=Forsvarets operasjonsmedalje|bilde=Forsvarets operasjonsmedalje Afghanistan II stripe.svg}}
|{{stripe|Forsvarets operasjons-medalje Libya|lenke=Forsvarets operasjonsmedalje|bilde=Forsvarets operasjonsmedalje Libya stripe.svg}}
|{{stripe|Luftforsvarets vernedyktighets-medalje med tre stjerner|lenke=Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje|bilde=Vernedyktighetsmedaljen Luftforsvaret med 3 sølvstjerner.svg}}
|{{stripe|NATO-medaljen (ISAF)|lenke=NATO-medaljen|bilde=NATO Medal ISAF ribbon bar v2.svg}}
|{{stripe|NATO-medaljen (OUP)|lenke=NATO-medaljen|bilde=NATO Medal OUP-LIBYA-LIBYE ribbon bar.svg}}
|{{stripe|Air Medal|bilde=Air Medal ribbon.svg}}
|{{stripe|Forsvarets medalje for skyting|lenke=Forsvarets medalje for skyting|bilde=Ferdighetsmerke skyting ny.png}}
|{{stripe|Forsvarets medalje for feltsport med stjerne|lenke=Forsvarets medalje for feltsport|bilde=Ferdighetsmerke feltsport ny.png}}
|{{stripe|KNBLO-medaljen|bilde=Nijmegenmedaljen stripe.svg}}
}}
Gunnerud har mottatt følgende utmerkelser:
* [[Forsvarsmedaljen]] med to stjerner
* [[Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner]]
* [[Forsvarets operasjonsmedalje]] for Afghanistan med romertall Ⅱ
* [[Forsvarets operasjonsmedalje]] for Libya
* [[Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje]] med tre stjerner
* [[NATO-medaljen]] for [[International Security Assistance Force|ISAF]]
* [[NATO-medaljen]] for [[Operasjon Unified Protector|UAP]] i Libya
* [[Air Medal]] (USA)
* [[Forsvarets medalje for skyting]]
* [[Forsvarets medalje for feltsport]] med stjerne
* [[KNBLO-medaljen]]
{{clear}}

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Offiserer i Luftforsvaret]]

Hans Wergeland

2026-09-09T07:20:21Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks biografi}}
'''Hans Wergeland''' (1923–2012) var en norsk [[flyger]] og [[offiser]] i [[Luftforsvaret]]. Han avsluttet karrieren som [[generalmajor]] i 1977 etter tjeneste som kommandør for luftstridskreftene i Nord-Norge.

Wergeland gikk [[Krigsskolen]] fra 1946 til 1948, deretter [[Luftforsvarets flygeskole]] 1948 til 1949. Deretter fulgte flygertjeneste, blant annet i [[332 skvadron]], der han en periode også var skvadronsjef. Etter stabsskoler i Norge og Frankrike fikk han beordringer som stasjonsjef på [[Ørland hovedflystasjon|Ørland]] (1958–1961), [[Andøya flystasjon|Andøya]] (1971–1974) og [[Bodø hovedflystasjon|Bodø]] (1974–1975). Fra 1976 var han kommandør for [[luftstridskreftene i Nord-Norge]], en stilling han hadde fram til han søkte avskjed fra Luftforsvaret i 1977.<ref>«Selger fly i Midt-Østen» ''VG'', 3. november 1977</ref>

Under [[Kongokrisa]] var han fra november 1962 til juli 1963 ''air base commander'' på flyplassen i [[Lubumbashi|Elisabethville]].{{tr}}

Etter karrieren i Luftforsvaret ble han direktør i Near East Engineering Co i [[Saudi-Arabia]] og [[Singapore]].{{tr}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wergeland, Hans}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]

Per Inge Utgård

2026-09-09T07:20:18Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks militær person}}
'''Per Inge Utgård''' (1930–2026) var norsk pilot og offiser som var [[generalmajor]] i [[Luftforsvaret]].<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2023021348010|tittel=Med luft under vingene|etternavn=Karlsen|fornavn=Wilhelm|forlag=Fagbokforlaget|utgivelsesår=2016|isbn=9788251923248}}</ref> Han var utdannet [[Jagerflyver|jagerflyger]] og tjenestegjorde som flyger 1953–1972.<ref name=":0"/> Han gikk luftkrigsskolen 1957, stabsskolen 1970, [[NATO Defense College]] 1979.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112129002|tittel=Hvem er hvem?|etternavn=Sættem|fornavn=Odd|forlag=Kunnskapsforlaget|utgivelsesår=1984|isbn=8257301868|utgivelsessted=Oslo|side=560|besøksdato=2026-04-11|via=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Han var blant annet sjef for [[Bardufoss flystasjon]],<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021062348650|tittel=Bardufoss flystasjon|forlag=Bardufoss flystasjon|utgivelsesår=1988}}</ref> [[Bodø hovedflystasjon]] (1983–1986)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022448066|tittel=Bodø hovedflystasjon 1945-1995|forfatter=Utgård, Per I.|forlag=Stasjonen|utgivelsesår=1995|isbn=8274160649|utgivelsessted=Bodø|side=255}}</ref> og 1987–1990 var han kommandør for luftstridskreftene i Nord-Norge.<ref name=":1" /> Han ble utnevnt til generalmajor i [[statsråd]] 11. august 1986.<ref>''Namdal arbeiderblad'', mandag 11. august 1986, s.29.</ref><ref>{{Kilde tidsskrift|utgivelsesår=1987|tittel=Norges statskalender|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020102381216_001|side=96|besøksdato=2026-04-11|via=Nasjonalbiblioteket}}</ref>

Han ble født 12. juli 1930 og døde 4. april 2026 i [[Bodø]].<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nyetroms.no/vis/dodsannonser|tittel=Dødsannonser|besøksdato=2026-04-10|språk=no|verk=Nye Troms}}</ref><ref>''Avisa Nordland'', torsdag 9. april 2026, s. 41.</ref>

== Bibliografi ==
* ''Bodø Hovedflystasjon 1945–1994'' (1995)<ref>{{Kilde www|url=https://www.an.no/1-33-7310216|tittel=Dette er siste kullet. For etter 60 år er det slutt|besøksdato=2026-04-10|dato=2014-04-18|språk=no|verk=Avisa Nordland}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Spire}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Utgård, Per Inge}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]

Ivar Ueland

2026-09-09T07:20:14Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks militær person}}
'''Ivar Ueland''' (1936–2015) var en [[Norge|norsk]] [[generalmajor]] i [[Luftforsvaret]].

Etter å ha fullført [[Krigsskolen]] i 1959 fikk Ueland flygerutdanning i [[Canada]]. Han tjenestegjorde i flere av Luftforsvarets skvadroner, før han tok Luftforsvarets stabsskole i 1978 og [[Forsvarets høgskole]] i 1983.{{Sfn|Modalsli|2012|s=231}}

Han ble [[oberst|Oberst II]] i 1983 og sjef for Operasjons- og øvingsavdelingen ved [[Forsvarets overkommando]].<ref>''Aftenposten'', 28. juni 1983</ref>

Ueland ble sjef ved [[Ørland hovedflystasjon]] i 1985 og ble [[generalmajor]] og kommandør for luftstridskreftene i Nord-Norge i 1990. Han var sjef for [[Luftforsvarets Forsyningskommando]] fra [[1993]] til 1996 og var også [[operasjonsgruppesjef]] ved [[Bardufoss flystasjon]] og sjef for Luftforsvarets stasjon Gråkallen.{{Sfn|Modalsli|2012|s=231}}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{Kilde bok|ref={{SfnRef|Modalsli2012}}|tittel=Fra flyvningens vugge til teknologisk senter – Kjeller flyplass gjennom 100 år|år=2012|utgivelsessted=Kjeller|etternavn=Modalsli|fornavn=Sigbjørn|utgiver=Forsvarets logistikkorganisasjon Kjeller|isbn=9788299689618}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Ueland Ivar}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Personer fra Stavanger kommune]]

Trygve Olafssøn Klingenberg

2026-09-09T07:20:12Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks militær person}}
'''Trygve Olafssøn Klingenberg''' (1842–1932) var en norsk [[kammerherre]] og [[generalmajor]].

Han gikk ut av krigsskolen og ble offiser i 1861, og fullførte den militære høyskole i 1867. Han tjenestegjorde som ordonansoffiser hos prins Oscar fra 1870, etter hvert som adjutant for kong Oscar II. Han ble lærer ved artilleriskyteskolen i Fredrikstad i 1874. Fra 1890 var han kammerherre hos dronning Sophie, og fra 1899 sjef for kongens stab.

Klingenberg ble æresmedlem av Feltartilleriofficerenes Forening og av Kristiania Militære Samfund. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1896, og forfremmet til kommandør av 1. klasse i januar 1904. Han mottok også flere utenlandske ordener, han var blant annet storoffiser av den franske [[Æreslegionen]], kommandør av 1. klasse av den svenske [[Sverdordenen]] og han bar storkorset av den danske [[Dannebrogordenen]].<ref name="Amundsen"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Amundsen">{{Kilde bok
| forfatter = O. Delphin Amundsen
| utgivelsesår = 1914
| tittel = Den kongelige norske St. Olavs Orden 1847-1947
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Grøndahl & søns forlag
| url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001?page=121
| side = 66}}
</ref>
</references>

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Det kongelige hoff]]
[[Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Storkors av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Sverdordenen]]
[[Kategori:Æreslegionen]]

Ørnulf Lehn Thune

2026-09-09T07:20:09Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks biografi}}
'''Ørnulf Lehn Thune''' (født [[3. juni]] [[1934]], død [[13. juni]] [[2017]]<ref>{{Kilde www | url = http://www.aftenposten.no/dodsfall#!page=0!name=%C3%98rnulf%20Lehn%20Thune | tittel = Dødsannonse | utgiver = ''Aftenposten'' | dato = 2017-06-15 | besøksdato = 2017-06-15 }}</ref> i [[Stjørdal]]) var en [[generalmajor]] i [[Luftforsvaret]]. Han var blant annet sjef for [[Rygge Hovedflystasjon]], stabssjef i Luftforsvarsstaben og kommandant på [[Akershus festning]]. Han er tildelt [[Forsvarsmedaljen]] og [[Vernedyktighetsmedaljen]].

== Referanser ==
<references />

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Thune, Ørnulf Lehn}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Forsvarsmedaljen]]

Tryggve Tellefsen

2026-09-09T07:20:00Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks militær person}}
'''Tryggve Tellefsen''' (1941-2025) var en [[Norge|norsk]] [[generalmajor]].

Han startet sin militære karriere i 1959 som elev ved befalskolen for infanteriet. Videre ble han utdannet ved Krigsskolen, ved Hærens stabsskole og ved sjefskurset ved Forsvarets høgskole. I 1985 og 1986 var han sjef for Bn 2 i Brigaden i Nord-Norge, i 1987 operasjonsoffiser i den multinasjonale styrke i [[Sinai]]. Fra 1988 var han oberst og sjef for [[Brigaden i Sør-Norge]]. HN var deretter sjef for Jegerkorpset/Infanteriregiment Nr 4 og leder for utvelgelsen og opplæringen av norske enheter til [[FN]]s fredsoperasjoner og annet utstasjonert personell i perioden 1989-1994. Tellefsen ble utnevnt til [[brigadegeneral]] (brigader) i 1994 og i 1995 til sjef for FN-styrken i [[Makedonia (region)|Makedonia]] ([[UNPROFOR]]). Han var kommandant på [[Akershus festning]] 1995-1996. I 1997 ble han utnevnt til generalmajor og Force Commander, sjef for den multinasjonale observatørstyrken i [[Sinaihalvøya|Sinai]] som har som oppgave å overvåke[[fredsavtale]]n mellom [[Egypt]] og [[Israel]], en stilling han innehadde i fire år til sommeren 2001.<ref>[https://www.aftenposten.no/nekrolog/i/n1A0xd/nekrolog-tryggve-tellefsen-19412025Lars Sivert Lervik/Sjef Hæren: ''Generalmajor Tryggve Tellefsen takkes for fremragende tjeneste''] - Aftenposten 19. jan. 2026</ref>

Etter at han ble pensjonert tiltrådte han i 2003 som ambassaderåd tilknyttet den norske ambassaden på [[Sri Lanka]] og som leder for observatørkorpset på Sri Lanka [[SLMM]]. Han måtte dra fra Sri Lanka etter at presidenten på Sri Lanka, [[Chandrika Kumaratunga]] beskyldte han for å ta parti med [[LTTE]].

Fra 2004 var han ambassaderåd i Israel og leder for observatørstyrken i [[Hebron]] på Vestbredden, [[Temporary International Presence in Hebron]] (TIPH) til 2007. Tellefsen var formann i [[Oslo Militære Samfund]] i to år.

Generalmajor Tellefsen avgikk ved døden 27. desember 2025, 84 år gammel.

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* [http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/3264892.html Vaklende fredsdiplomati]
* [http://old.utrop.no/art.html?artid=2788&catid=2 www.utrop.no Ny leder for observatørkorpset på Sri Lanka]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tellefsen, Tryggve}}
[[Kategori:Fødsler i 1941]]
[[Kategori:Dødsfall i 2025]]
[[Kategori:Norske generalmajorer]]

Lars Sølvberg

2026-09-09T07:19:56Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks militær person}}
'''Lars Johan Sølvberg''' (født 1952) er en norsk offiser og tidligere [[generalmajor]].

Han vokste opp i [[Nittedal]] og i [[Målselv]] og startet sin militære løpebane på Befalsskolen for Kavaleriet (1974). Han ble deretter uteksaminert fra [[Krigsskolen]] og [[Forsvarets stabsskole]] og er også uteksaminert fra US Army Command and General Staff College og US Army War College i USA. I 1999 ble han utnevnt til [[generalmajor]]. Sølvberg ledet oppsettingen av hærstyrker til Balkan, Irak og Afghanistan. I perioden [[2002]] - [[2005]] var han [[generalinspektør for Hæren]]. Sølvberg trakk seg som hærsjef etter en kontrovers knyttet til Forsvarets økonomi. I perioden 2006-2008 ledet han overvåkingen av våpenhvilen mellom [[Tamiltigrene|de tamilske tigrene]] og regjeringsstyrkene på [[Sri Lanka]] (Sri Lanka Monitoring Mission).<ref>70 års omtale i Aftenposten 1. februar 2022</ref>

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* [https://web.archive.org/web/20070930225052/http://www.mil.no/start/aktuelt/pressemeldinger/article.jhtml?articleID=33284 Pressemelding fra Forsvaret]
* [http://odin.dep.no/ud/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/032171-070852/dok-bu.html Pressemelding fra Utenriksdepartementet]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sølvberg, Lars}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Forsvarsmedaljen med laurbærgren]]

Heming Synnevåg

2026-09-09T07:19:54Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks militær person}}
'''Heming Synnevåg''' (1928–2023)<ref>{{Kilde www|url=https://www.oa.no/5-35-1855188|tittel=Heming Synnevåg til minne|besøksdato=2023-11-23|dato=2023-11-22|fornavn=Generalmajor Rolf Folland, sjef for|etternavn=Luftforsvaret|språk=no|verk=Oppland Arbeiderblad}}</ref> var en [[Norge|norsk]] [[offiser]] i [[Luftforsvaret]].

Synnevåg tok artium på Gjøvik i 1947 og han hadde utdanning fra befalsskole, [[Luftkrigsskolen]], [[Stabsskolen|stabsskole]] og [[Forsvarets høgskole]]. Han var sjef for [[Våler batteri]], [[Luftforsvarets stasjon Kautokeino]], nestkommanderende og senere sjef for Luftkrigsskolen og sjef for Luftvernbataljonen i Bodø.

Videre var han sjef for personellstaben i [[Forsvarets overkommando]] og i 1984 ble han utnevnt til [[generalmajor]] og tilsatt som [[generalkrigskommissær]] og sjef for [[utskrivningsvesenet]]. Synnevåg var æresmedlem av [[Forsvarets seniorforbund]].

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* ''Dagsavisen'', 7. februar 2013, jubilanter
* ''Aftenposten'', 7. februar 2018, jubilanter
* ''Aftenposten'', 18. november 2023, dødsannonse

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Synnevåg, Heming}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]

Tron Strand

2026-09-09T07:19:48Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks militær person}}
'''Tron G.H. Strand''' er en norsk offiser i [[Luftforsvaret]]. Han ble utnevnt til [[generalmajor]] i september 2025 og tiltrer som sjef for [[Combined Air Operations Centre Norway]] i [[Bodø]] 1. oktober 2025.

== Karriere ==
Strand er utdannet jagerflyger og har gjennomført [[Luftkrigsskolen]], MBA-studier og videregående offisersutdanning ved [[Forsvarets høgskole]], inkludert modul for fellesoperasjoner og [[FHS/Sjefskurs|sjefskurs]].<ref name="forsvaret-sjefcaoc">{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/sjef-caoc|tittel=Ny sjef for CAOC|besøksdato=12. september 2025|dato=12. september 2025|utgiver=[[Forsvaret]]}}</ref>

Han har hatt flere lederstillinger i Luftforsvaret, blant annet som skvadronsjef, sjef for [[132 luftving]] og sjef for operasjonsdivisjonen i Luftforsvaret.<ref>{{Kilde www |url=https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/ny-sjef-for-operasjonsdivisjonen-i-luftforsvaret |tittel=Ny sjef for operasjonsdivisjonen i Luftforsvaret |utgiver=[[Forsvaret]] |dato=20. juni 2022 |besøksdato=12. september 2025}}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.forsvaretsforum.no/innenriks-luft-luftforsvaret/tron-strand-blir-ny-sjef-for-operasjonsavdelingen-i-luftforsvaret/268222 |tittel=Tron Strand blir ny sjef for operasjonsavdelingen i Luftforsvaret |utgiver=Forsvarets forum |dato=20. juni 2022 |besøksdato=12. september 2025}}</ref>

Fra januar 2024 ledet han [[Joint Air Operations Centre]].<ref name="forsvaret-sjefcaoc"/>

== CAOC Norway ==
I september 2025 ble det kunngjort at Strand skal lede CAOC Norway.<ref name="regjeringen">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tron-strand-utnevnt-til-generalmajor-og-sjef-for-caoc-norway/id3118699/|tittel=Tron Strand utnevnt til generalmajor og sjef for CAOC Norway|besøksdato=12. september 2025|dato=12. september 2025|utgiver=[[Forsvarsdepartementet]]}}</ref><ref name="forsvaret-sjefcaoc"/> Senteret etableres i [[Luftforsvarsbase Bodø|Bodø]] fra 1. oktober 2025 og vil ha ansvar for luftkommando og -kontroll nasjonalt og på vegne av [[NATO]].<ref name="aftenposten">{{Kilde www |url=https://www.aftenposten.no/norge/i/W0w2zj/troenderen-blir-sjef-for-den-nye-nato-kommandoen-i-norge |tittel=Trønderen blir sjef for den nye NATO-kommandoen i Norge |utgiver=[[Aftenposten]] |dato=12. september 2025 |besøksdato=12. september 2025}}</ref><ref name="regjeringen" />

== Utmerkelser ==
{{Krigsutmerkelser
|{{Stripe
|Forsvarsmedaljen
|bilde=Forsvarsmedaljen stripe.svg
|lenke=Forsvarsmedaljen}}
|{{Stripe
|Forsvarets operasjonsmedalje Libya
|bilde=Forsvarets operasjonsmedalje Libya stripe.svg
|lenke=Forsvarets operasjonsmedalje}}
|{{Stripe
|Hærens vernedyktighetsmedalje
|bilde=Vernedyktighetsmedaljen Hæren stripe.svg
|lenke=Hærens vernedyktighetsmedalje}}
|{{Stripe
|NATO-medaljen for Operasjon Unified Protector
|bilde=NATO Medal OUP-LIBYA-LIBYE ribbon bar.svg
|lenke=NATO-medaljen}}
|{{Stripe
|Forsvarets medalje for skyting
|bilde=Ferdighetsmerke skyting ny.png}}
|{{Stripe
|Forsvarets medalje for feltsport
|bilde=Ferdighetsmerke feltsport ny.png}}
}}

* [[Forsvarsmedaljen]]<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.folkebladet.no/nyheter/i/q15yAL/luftforsvaret-omorganiserer-snart-kan-vi-ta-paa-oss-en-ledende-rolle-for-nato-i-nord|tittel=(+) Luftforsvaret omorganiserer: – Snart kan vi ta på oss en ledende rolle for Nato i nord|besøksdato=2025-09-13|dato=2024-01-05|fornavn=Gisken Amanda|etternavn=Eriksen|språk=nb|verk=folkebladet.no}}</ref>
* [[Forsvarets operasjonsmedalje]] Libya<ref name=":0" />
* [[Hærens vernedyktighetsmedalje]]<ref name=":0" />
* [[NATO-medaljen]] for [[Operasjon Unified Protector]]<ref name=":0" />
* [[Forsvarets medalje for skyting]]<ref name=":0" />
* [[Forsvarets medalje for feltsport]]<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Strand, Tron}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Offiserer i Luftforsvaret]]

John Maxfield Steineger

2026-09-09T07:19:44Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks militær person}}
'''John Maxfield Steineger''' (født 1960) er en norsk offiser. Han ble i 2009 utnevnt i statsråd som [[generalmajor]] i [[Luftforsvaret]] og beordret til tjeneste som sjef for [[Forsvarets sanitet]] (FSAN).<ref name="regj">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/pressesenter/pressemeldinger/2009/ny-sjef-for-forsvarets-sanitet.html?id=564196 Ny sjef for Forsvarets sanitet] regjeringen.no 29.05.2009, besøkt 7. juni 2013</ref>

I 2013 frasa han seg stillingen og fikk innvilget permisjon uten lønn i to år fra primo september.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagensmedisin.no/artikler/2013/07/31/sjef-for-forsvarets-sanitet-slutter/|tittel=Sjef for Forsvarets sanitet slutter|dato=2013-07-31|besøksdato=2022-01-06|språk=no|verk=Dagens Medicin}}</ref>

Steineger er [[cand.med.]] Han har tidligere vært sjef for Lovisenberg distriktspsykiatriske senter, sjef over Forsvarets stressmestringsteam for internasjonale operasjoner, sjef for Forsvarets Flymedisinske Institutt, og klinikksjef for Medisinsk klinikk, [[Oslo universitetssykehus]], Aker.<ref name="regj" /> Steineger er spesialist i psykiatri, har utdannelse i flymedisin fra US Navy, og har spesialkompetanse innen menneskelige ytelser og begrensninger samt psykoterapi. Han har [[Forsvarets høgskole]], hovedkurs, fra 2006.<ref name="regj" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Steineger, John Maxfield}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Militærleger]]

Eivind Stai

2026-09-09T07:19:40Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks biografi}}
'''Eivind Stai''' (født [[27. oktober]] [[1933]], død [[9. februar]] [[2019]] i [[Halden]]<Ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 13. februar 2019</Ref>) var en norsk offiser ([[generalmajor]]) i [[Luftforsvaret]].

Han var utdannet [[luftvernartilleri]]st og var blant annet sjef for [[Luftforsvarets stabsskole]], Luftforsvarsstaben/Organisasjonsavdelingen og [[Forsvarets overkommando]]/Forsyningsstaben.

== Utmerkelser ==
Stai fikk flere utmerkelser, blant annet:
* [[Forsvarsmedaljen]]
* [[Forsvarets vernedyktighetsmedaljer|Vernedyktighetsmedaljen]]

==Referanser==
<references/>

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stai, Eivind}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Forsvarsmedaljen]]

Johan Henrik Spørck

2026-09-09T07:19:38Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks biografi}}
'''Johan Henrik Spørck''' (født [[15. juni]] [[1778]] i [[København]], død [[26. desember]] [[1849]] i [[Fredrikstad]]) var en norsk [[offiser]]. Han var sønn av [[Christen Ludvig Spørck]], [[fogd]] på [[Hedemarken]], og Else Kirstine Juul. [[1789]]–[[1794]] var han elev på Landkadetakademiet, ble 1795 kongelig page, og 1796 [[fenrik]] ved Søndenfjældske gevorbne Infanteriregiment, som han tilhørte inntil det ble oppløst 1818. Han ble [[sekondløytnant]] 1800, [[premierløytnant]] 1803.

Etter at underoffiserskolene var blitt opprettet ved de norske regimentene 1804, var Spørck tilknyttet sitt regiments skole på [[Fredriksten festning|Fredriksten]]. Han fikk dessuten i oppdrag å organisere [[Halden|Frederikshalds]] frivillige borgerlige Jægerkorps, som ble opprettet 1807. Under [[Krigen med Sverige 1808-1809]] viste han stor dyktighet og ble anvendt som en slags stabssjef av kommandanten på Fredriksten, [[oberst]] Juul. Han deltok i overfallet på [[Prestebakke]] 10. juni 1808.

Under [[Krigen med Sverige 1814]] stod Spørck under [[oberstløytnant]] [[Frederik Wilhelm Stabell|Stabell]]s kommando. Med en liten styrke forsøkte han å oppholde den svenske overmakten i [[Enningdalen]] og ved [[Tista|Tistedalselva]] 31. juli og 1. august. Etter krigen fortsatte han sin tjeneste ved regimentets skole. I 1817 ble han adjutant hos [[Oscar I|kronprinsen]], i 1818 [[kaptein (grad)]] ved Frederikstenske gevorbne Musketerkorps, i 1819 [[oberstløytnant]] og sjef for korpset, i 1823 oberst, i 1828 generaladjutant, i 1832 generalmajor, sjef for [[generalstab]]en og førsteadjutant hos kongen. I 1847 ble han kommandant i Frederikstad, hvor han døde. I 1825-26 ledet han den norske delegasjonen i kommisjonen som utredet [[Grensekonvensjonen av 1826]].{{tr}}

== Kilder ==
* ''Dansk biografisk Lexikon''

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Spørck, Johan Henrik}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Fødsler i 1778]]
[[Kategori:Dødsfall i 1849]]

Sigurd Sparr

2026-09-09T07:19:35Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks militær person
| troskap = {{Flagg|Norge|lenke}}
| tjenestetid = 1930–1972
| enhet =
| kommandoer =
| slag =
| utmerkelser =
| senere =
}}
'''Sigurd Sparr''' (født [[27. august]] [[1907]] i [[Egersund]], død [[4. august]] [[1990]] i [[Oslo]]) var en norsk [[generalmajor]].

Han tok [[examen artium|artium]] i 1926 og ble uteksaminert fra [[Krigsskolen]] i 1930. Han gikk [[Otto Treiders Handelsskole]]s revisorkurs og flere militære utdannelser, og arbeidet i fire år som distriktssjef i et livsforsikringsselskap i Bergen. I 1938 kom han inn i fast militærtjeneste, og var kaserneoffiser ved Befalsskolen for ingeniørvåpenet frem til [[angrepet på Norge i 1940]].<ref name="nekrolog">{{Kilde artikkel|tittel=Sigurd Sparr|type=nekrolog|publikasjon=Aftenposten|dato=18. august 1990|side=11}}</ref><ref name="Steenstrup">{{Kilde bok|forfatter=Steenstrup, Bjørn (red.)|år=1968|tittel=Hvem er hvem?|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=518|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017012748139}}</ref>

Under krigen deltok han i kampene ved [[Stryken]], [[Hov (tettsted)|Hov i Land]], [[Biri]] og [[Vestre Gausdal]]. Etter at de norske styrkene kapitulerte, arbeidet Sparr som fullmektig ved Oslo Telefonanlegg og som avdelingssjef ved Grorud Kjemiske, frem til han ble sendt i krigsfangenskap i Tyskland i 1943. Han ble befridd av sovjeterne i 1945, og lærte seg russisk innen han kom hjem til Norge.<ref name="nekrolog" />

I 1946 ble han utnevnt til major og sjef for Hærens sambandsskoler, i 1950 til oberstløytnant og sjef for Trøndelag sambandsbataljon, og i 1954 til oberst og sjef for Kombinert regiment nr. 13 på [[Steinkjersannan]]. Ved siden av sitt militære virke var han også formann i [[Nord-Trøndelag Høyre]] 1959–1960. Etter en kort periode som sjef for Sambandsregimentet ble han utnevnt til generalmajor og sjef for [[Distriktskommando Nord-Norge]] i 1961. Han var ''Land Deputy'' ved [[Allied Forces Northern Europe|NATOs nordkommando]], nestkommanderende i Hæren, landkommandør og kommandør for Landstridskreftene i Sør-Norge 1964–1972.<ref name="nekrolog" /><ref name="Steenstrup" />

Han var sønn av jernbaneformann Sigvart Simensen og Anna Tollefsen. Han giftet seg i 1934 med Ragnhild Figenschou, datter av overlege Karl Johan Ruth Figenschou og Ragnhild Øiseth.<ref name="Steenstrup" />

== Utmerkelser ==
{{Krigsutmerkelser
|{{Stripe|Krigsmedaljen}}
|{{Stripe|Deltagermedaljen|bilde=Deltagermedaljen med rosett stripe.svg}}
|{{Stripe|Haakon VIIs 70-årsmedalje}}
|{{Stripe|1939–1945 Star|bilde=39-45 Star BAR.svg}}
|{{Stripe|Defence Medal|bilde=Defence Medal BAR.svg}}
|{{Stripe|FN-medaljen (UNTSO)|lenke=FN-medaljen|bilde=UNTSO Medal bar.gif}}
|{{Stripe|Finlands hvite roses orden|bilde=Order of the White Rose Ribbon bar.svg}}
|{{Stripe|Sverdordenen|bilde=Order of the Sword - Ribbon bar.svg}}
|{{Stripe|Hemvärnets kungliga förtjänstmedalj|bilde=SWE Home Guard Royal Medal of Merit ribbon.png}}
|{{Stripe|Det militære skarpskytter-merke med en stjerne|lenke=Det militære skarpskyttermerke|bilde=Det Militære Skarpskyttermerke.png}}
|{{Stripe|KNBLO-medaljen|bilde=Nijmegenmedaljen stripe.svg}}
}}
Sigurd Sparr var tildelt flere dekorasjoner, mange av de for sin innsats under andre verdenskrig.
* [[Krigsmedaljen]]
* [[Deltagermedaljen|Deltagermedaljen med rosett]]
* [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]]
* Britiske [[1939–1945 Star]]
* Britiske [[Defence Medal]]
* [[FN-medaljen]] (UNTSO)
* [[Finlands hvite roses orden]]
* Svenske [[Sverdordenen]]
* Svenske [[Hemvärnets kungliga förtjänstmedalj]]
* [[Det militære skarpskyttermerke|Det militære skarpskyttermerke i gull]] med stjerne
* Nederlandkse [[KNBLO-medaljen]]

== Referanser ==
<references />

{{Nord-Trøndelag Høyres ledere}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sparr, Sigurd}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Høyre-politikere i Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Norske revisorer]]
[[Kategori:Personer fra Eigersund kommune]]

Ingebrigt Solum

2026-09-09T07:19:29Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks militær person}}

'''Ingebrigt Solum''' ([[1919]]–[[1996]]) var en norsk offiser i [[Hæren (Norge)|Hæren]].

Solum tok i 1937 [[examen artium]] ved [[Hamar katedralskole]].<ref name="Aftenposten2">«Generalmajor I. Solum 70 år», ''Aftenposten'', 1. september 1989, s. 10.</ref> Han fullførte i 1938 befalsskolen for [[Kavaleriet (Norge)|Kavaleriet]] og i 1939 [[handelsgymnas]]et.<ref name="HHH79">Bjørn Steenstrup: ''Hvem er Hvem? 1979'', Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 595.</ref> Han arbeidet som lærer ved [[Otto Treiders Handelsskole]].

Etter [[Tysklands historie (1933–1945)|Tysklands]] [[Angrepet på Norge i 1940|angrep på Norge 9. april 1940]] deltok han i kampene mot invasjonsstyrkene.<ref name="Aftenposten1">''Aftenposten'', 2. september 1969, s. 10.</ref> Han arbeidet som [[bokholder]] i et reklamebyrå og gikk senere under [[andre verdenskrig]] med i [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsbevegelsen]]. Han var instruktør i [[Milorg]], før han i 1943 kom over til [[Sverige]].<ref name="HHH79" /> I Sverige var Solum blant annet befalsinstruktør.<ref name="Aftenposten2" />

Etter verdenskrigen gjennomførte Solum [[Krigsskolen]] 1945–1946 og gjennomgikk kurs ved Fort Benning i [[USA]].<ref name="Aftenposten1" /> I 1946 ble han hovedlærer ved Skyte- og vinterskolen for infanteriet.<ref name="HHH79" /> I 1947 ble han forfremmet til [[Kaptein (grad)|kaptein]] og i 1948 ble han skolens nestkommanderende. Solum ble [[major]] i 1953. Fra 1957 til 1960 var Solum avdelingssjef i [[Hærens overkommando]], fra 1958 som [[oberstløytnant]]. I 1958 var Solum også sjef for den norsk-danske [[UNEF I|DANOR-bataljonen]] i [[Gaza]].<ref name="Aftenposten1" /> Fra 1960 til 1964 var han sjef for [[Krigsskolen]]. Han ble utnevnt til [[oberst]] i 1964 og sjef for [[Finnmark landforsvar]]. I 1967 ble han utnevnt til [[generalinspektør for infanteriet]] og 1967-1968 gikk han ved [[NATO Defence College]]. Solum ble i 1971 utnevnt til [[generalmajor]] og ble sjef for [[Distriktskommando Sørlandet]]. Han ble kommandant på [[Fredriksten festning]] i 1976, en stilling han hadde til 1982.<ref name="Aftenposten2" />

Solum mottok [[Deltagermedaljen]] med rosett, var ridder av 1. grad av [[Dannebrogordenen]], mottok 3. klasse av den [[Tunisia|tunisiske]] [[Republikkens orden (Tunisia)]] og det [[Østerrike|østerrikske]] [[Ærestegnet for fortjenester]].<ref name="HHH79" /> Han hadde også [[FN-medaljen]] for [[UNEF I]].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Solum, Ingebrigt}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]
[[Kategori:Alumni fra Hamar katedralskole]]

Tormod Sleppen

2026-09-09T07:19:27Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks militær person}}
'''Tormod Sleppen''' (født [[20. november]] [[1937]] i [[Kaupanger]] i [[Sogndal]]) er en pensjonert norsk [[generalmajor]].

Sleppen har gjennomført militær utdannelse ved [[Krigsskolen]], [[Stabsskolen]] og Infantry Advanced Course i USA. Han har gjennom sin 40 årige tjeneste i [[Det norske forsvaret|Forsvaret]] blant annet vært i [[FN]]-tjeneste i [[Libanon]] som nestkommanderende i Norbatt II/[[Unifil]], sjef for [[Garnisonen i Porsanger]], sjef for [[Krigsskolen]], stabssjef for [[Hærstaben (Norge)|Hærstaben]] og generalinspektør for [[Heimevernet]]. Han avsluttet sin militære tjeneste med 6 år som Deputy Commandant ved [[NATO Defence College]] i [[Roma]].<ref>85 års omtale i Aftenposten 20. november 2022</ref>

Etter sin tid i Forsvaret har Sleppen vært generalsekretær i [[Norges Forsvarsforening]] og har også periodevis vært engasjert ved [[Statsministerens kontor]].

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://forvaltningsdatabasen.sikt.no/data/utvalg/person/20114 Tormod Sleppen - Forvaltningsdatabasen]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sleppen, Tormod}}
[[Kategori:Fødsler i 1937]]
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Personer fra Sogndal kommune]]

Tonje Skinnarland

2026-09-09T07:19:25Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks militær person}}
'''Tonje Skinnarland''' (født 1967) er en norsk tidligere [[offiser]].

Skinnarland er [[generalmajor]] og har vært [[Sjef Luftforsvaret|sjef for Luftforsvaret]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Tonje Skinnarland innsatt som ny sjef for Luftforsvaret|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/ostfold/tonje-skinnarland-innsatt-som-ny-sjef-for-luftforsvaret-1.13359056|besøksdato=2017-02-03|etternavn=NRK|språk=no}}</ref> I juni 2021 ble hun utnevnt til sjef for operasjoner i [[Forsvarsstaben]] og tiltrådte i stillingen i august samme år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/forsvarstoppen-tonje-skinnarland-_54_-er-utbrent_-_-jeg-motte-veggen-1.16135697|tittel=Forsvarstoppen Tonje Skinnarland (54) er utbrent: – Jeg møtte veggen|besøksdato=2023-01-27|dato=2022-10-13|fornavn=Emma Fondenes|etternavn=Øvrebø|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>[https://forsvaretsforum.no/luftforsvaret-tonje-skinnarland/tonje-skinnarland-gar-til-forsvarsstaben/202937]</ref> Hun sluttet i Forsvaret i januar 2025, etter 37 år.<ref>{{Kilde avis|url=https://www.forsvaretsforum.no/forsvaret-innenriks-luftforsvaret/tonje-skinnarland-gir-seg-i-forsvaret/416380|tittel=Tonje Skinnarland gir seg i Forsvaret|besøksdato=2025-01-18|dato=2025-01-16|fornavn=Lars|etternavn=Østensen|språk=nb-NO|avis=[[Forsvarets forum]]}}</ref>

== Karriere ==
Skinnarland vant Norsk Aero Klubbs kårde som beste elev ved [[Luftkrigsskolen]] i 1994.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nlf.no/info/vinnere-av-nlfs-k-rde-tidl-naks-k-rde-til-beste-elev-ved-luftkrigsskolen|tittel=Vinnere av NLFs kårde (tidl. NAKs kårde) til beste elev ved Luftkrigsskolen|besøksdato=29. juli 2020|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200808032743/http://nlf.no/info/vinnere-av-nlfs-k-rde-tidl-naks-k-rde-til-beste-elev-ved-luftkrigsskolen|arkiv-dato=2020-08-08|forlag=Norsk luftsportsforbunds hjemmeside|url-status=yes}}</ref>

Hun var fra 2014 til 2016 [[overadjutant]] fra Luftforsvaret hos [[Norges konge|Hans Majestet Kongen]].<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-16.-september-2016/id2511481/ Offisielt fra statsråd 16. september 2016], besøkt 3. november</ref>

Da hun i 2016 tiltrådte som stabssjef i Luftforsvaret ble hun forsvarsgrenens første kvinnelige brigader.<ref>{{Kilde www|url=https://www.moss-avis.no/5-67-229052|tittel=Tonje Skinnarland er ny stabssjef i Luftforsvaret|besøksdato=2025-11-02|dato=2016-03-07|fornavn=Trine|etternavn=Urstad|språk=no|verk=Moss Avis}}</ref><ref>{{Cite web|title=Brigader Tonje Skinnarland ble tilsatt som ny stabssjef i Luftforsvaret|url=https://www.facebook.com/Luftforsvaret/posts/981414625241107/|publisher=Luftforsvaret på Facebook|date=2016-04-04}}</ref> Etter generalmajor [[Per-Egil Rygg|Per-Egil Ryggs]] død i 2016 fungerte Skinnarland midlertidig som sjef for Luftforsvaret fra 24. oktober 2016,<ref>{{Cite web|title=Tonje Skinnarland|url=https://snl.no/Tonje_Skinnarland|publisher=Store norske leksikon|accessdate=2. november 2025}}</ref> før hun i februar 2017 formelt ble innsatt i stillingen som «Sjef Luftforsvaret».<ref>{{Cite web|title=Historisk for Luftforsvaret|url=https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/arkiv/aktuelt/historisk-for-luftforsvaret|publisher=Forsvaret|date=03.02.2017}}</ref> Hun ble dermed Luftforsvarets første kvinnelige øverste sjef, og den første sjefen for Luftforsvaret som ikke var flyger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvarsforeningen.no/nyheter/tonje-skinnarland-utnevnt-til-sjef-luftforsvaret/|tittel=Tonje Skinnarland utnevnt til Sjef Luftforsvaret|besøksdato=2025-11-02|dato=2017-01-27|fornavn=Christian Bugge|etternavn=Hjorth|språk=nb-NO|verk=Norges Forsvarsforening}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/arkiv/aktuelt/historisk-for-luftforsvaret|tittel=Historisk for Luftforsvaret|besøksdato=2025-11-02|fornavn=Jenny Gudmundsen /|etternavn=Luftforsvaret|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref>

Hun ble i 2021 beordret til tjeneste som sjef for operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben. Skinnarland har gått [[Forsvarets stabsskole]] og [[Forsvarets høgskole]]<ref>[https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/2016-07-11%20(U)%20Brigader%20Skinnarland%20-%20CV%20-%20Norsk.pdf CV, Forsvaret.no, besøkt 11. desember 2016] {{Wayback|url=https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/2016-07-11%20%28U%29%20Brigader%20Skinnarland%20-%20CV%20-%20Norsk.pdf |date=20161220174429 }}</ref>, og har vært luftvingsjef 130 Luftving (stasjonsjef [[Luftforsvarets stasjon Mågerø]]).<ref>[https://forsvaret.no/aktuelt/pressemeldinger/ny-stabssjef-i-luftforsvaret Ny stabssjef i Luftforsvaret] {{Wayback|url=https://forsvaret.no/aktuelt/pressemeldinger/ny-stabssjef-i-luftforsvaret |date=20161220175249 }} Luftforsvaret 4. mars 2016, besøkt 3. november 2016</ref>

==Utmerkelser==
Skinnarland har mottatt følgende dekorasjoner:<ref>{{Kilde www |url=https://abcnyheter.drpublish.aptoma.no/out/images/article//2021/12/23/195812256/1/original/57092950.jpg |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2022-06-26 |arkiv-dato=2024-11-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20241127114206/https://abcnyheter.drpublish.aptoma.no/out/images/article//2021/12/23/195812256/1/original/57092950.jpg |url-status=yes }}</ref>
* [[Forsvarsmedaljen med laurbærgren]]
* [[Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016]]
* [[Forsvarsmedaljen]] med stjerne
* [[Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner]]
* [[Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje]] med tre stjerner
* Kommandør av [[Viesturs orden]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.president.lv/lv/media/170/download|tittel=''ar Viestura ordeni apbalvoto personu reģistrs apbalvošanas secībā, sākot no 2004.gada oktobra'' (registeret over personer tildelt Viesturordenen i rekkefølgen av tildeling, med start i oktober 2004)|besøksdato=2022-06-26|språk=lv|verk=www.president.lv|forlag=Latvias presidents hjemmeside|side=32}}</ref>
* [[NATO-medaljen]] for Kosovo
* [[Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje]] med stjerne

{{Krigsutmerkelser
|pos=midtstilt
|{{stripe
|Forsvarsmedaljen med laurbærgren
|bilde=Forsvarsmedaljen med laurbærgren stripe.svg}}
|{{Stripe
|Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016
|bilde=Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016 - ribbon.png}}
|{{Stripe
|Forsvarsmedaljen med stjerne
|lenke=Forsvarsmedaljen
|bilde=Forsvarsmedaljen med 1 stjerne stripe.svg}}
|{{Stripe
|Forsvarets INTOPS-medalje
|lenke=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner
|bilde=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner stripe.svg}}
|{{Stripe
|Luftforsvarets vernedyktighets-medalje med tre stjerner
|lenke=Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje
|bilde=Vernedyktighetsmedaljen Luftforsvaret med 3 sølvstjerner.svg}}
|{{Stripe
|Viesturs orden, kommandør med sverd
|lenke=Viesturs orden
|bilde=LVA Order of Viesturs (swords).png}}
|{{Stripe
|NATO-medaljen (KFOR)
|lenke=NATO-medaljen
|bilde=NATO-medaljen KFOR.svg}}
|{{Stripe
|NFFs verne-idrettsmedalje med stjerne
|lenke=Norges Forsvarsforenings verneidrettsmedalje
|bilde=Norges forsvarsforenings verneidrettsmedalje stripe.svg}}
}}

==Referanser==
<references />
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Skinnarland, Tonje}}
[[Kategori:Offiserer i Luftforsvaret]]
[[Kategori:Generalinspektør for Luftforsvaret]]
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Personer fra Moss kommune]]

Arne-Kjell Sejnæs

2026-09-09T07:19:17Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks biografi}}
'''Arne-Kjell Sejnæs''' (1926–2018)<ref>{{Kilde avis|tittel=Dødannonse for Arne-Kjell Sejnæs|avis=Asker og Bærums Budstikke|url=|etternavn=|fornavn=|dato=23. januar 2018|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Cite web |title=Minneside for Arne-Kjell Sejnæs |url=https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_personal_info.php?order_id=3460515&set_site_id=75&fbrefresh=3460515&sign=40c3ddd4e3edee2814ecf9d0efff13ec |access-date=2020-08-03 |website=jolstad.vareminnesider.no |language=nb}}</ref> var generalmajor i [[Luftforsvaret]] og sjef for [[Luftforsvarets Forsyningskommando]]. Han var styremedlem for [[Forsvarets forskningsinstitutt]] fra 1. januar 1995 til 1999.<ref>Offisielt fra statsråd 9. desember 1994.</ref><ref>{{Cite web |last=Statsministerens kontor |date=1994-12-09 |title=Offisielt fra statsråd 9. desember 1994 |url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-9-desember-1994/id101424/ |access-date=2020-08-03 |website=099005-994030 |language=no}}</ref>

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{stubb}}

{{STANDARDSORTERING:Sejnæs, Arne-Kjell}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]

Frantz Vilhelm Sehested

2026-09-09T07:19:13Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks biografi}}
'''Frantz Vilhelm Sehested''' (1722-1787) var en dansk-norsk offiser og eier av [[Christiania Ladegård]].

Han var sønn av generalløytnant [[Ove Ramel Sehested|Ove Ramel Sehested til Holeby]] (d. 1774) og Anna Christine Stockfleth (d. 1730).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sehested|publikasjon=Danmarks Adels Aarbog|url=https://slaegtsbibliotek.dk/911067.pdf|dato=1954|sider=43}}</ref> Han ble i 1746 løytnant ved det 1. søndenfjældske Dragonregiment, i hvilket han ble stående i hele sin tjenestetid. Etter i 1773 å ha avansert til generalmajor, søkte han kort tid etter avskjed.<ref name=dbl>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/dbl/15/0498.html|tittel=Sehested, Frantz Vilh. (Dansk biografisk Lexikon / XV. Bind. Scalabrini - Skanke)|besøksdato=2024-10-29|fornavn=Carl Frederik|etternavn=Bricka|språk=da|verk=runeberg.org}}</ref>

== Godseier ==
Som regimentssjef bodde han på Brotnov, flyttet senere til gården Stormoen ved Drammen. Etter i 1774 å ha solgt denne, kjøpte han samme år ved auksjon stiftsamtmann [[Caspar Herman Storm]]s konkursbo, Christiania Ladegård med underliggende jordegods. Her ble han boende til sin død i 1787. Enken solgte godset i 1806.<ref name=dbl/>

== Ekteskap ==
Sehested var gift to ganger:
# 1755 med Anne Barbara Løvenskiold (1735–1774), datter av kanselliråd [[Herman Løvenskiold (1701–1759)|Herman Løvenskiold]] og Margrethe Deichman (d. 1759).
# 1776 med Stincken Meincke (d. 1828), datter av [[kammerråd]] Hilmar Meincke og hustru Cathrine Møllmann. Sehested og hans andre hustru opprettet ved legat en fattigstue i Christiania.<ref name=dbl/>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Sehested, Frantz Vilhelm}}

[[Kategori:Slekten Sehested (fra Nørrejylland)]]
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Norske generalmajorer]]

Georg Christian von Schultz

2026-09-09T07:19:11Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks biografi}}
'''Georg Christian von Schultz''' (1632-1715) var en tyskfødt dansk-norsk offiser og eiendomsbesitter, kjent som eier av [[Værnes gård]] i Stjørdal<ref>{{SNL|Værnes_gård|Værnes gård}}</ref> og som øverstkommanderende nordenfjells under deler av [[Den store nordiske krig]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Anker, Carl Johan | utgivelsesår = 1885 | tittel = Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner | forlag = Alb. Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102208128 | side = 230}}</ref>

Som 25-åring vervet han seg i den dansk-norske hæren. Han deltok i kampen ved København under [[Karl X Gustavs første danske krig]] i 1658, og ble rittmester etter dette.<ref>Hans Olav Løkken. [http://historiefortelleren.no/wp-content/uploads/PDF/Personer/1671-Georg-Christian-von-Schultz.pdf 1671: Georg Christian von Schultz]; historiefortelleren.no</ref> Fra 1661 bodde han i Norge, hvor han etterhvert ble sjef for [[Trondhjemske regiment]] i årene 1680-1709.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sunde, Hjalmar I. | utgivelsesår = 1984 | tittel = Av Sør-Trøndelag infanteriregiment nr 12's historie | isbn = 8271640194 | forlag = [H. I. Sunde] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015061808039 | side = 259}}</ref> Her var han også ansvarlig for transporten av [[Peder Griffenfeld]] fra København til [[Munkholmen]] i 1680. I 1709 var han øverstkommenderende nordenfjells.

Han giftet seg i 1665 med Anna Sophie von Hoven (1646–1707) etter å ha bortført henne mot faren [[Reinhold von Hoven]]s vilje. Han arvet en bygård i Trondheim og [[Vestnes gård]] i Romsdal etter svigerfaren i 1682,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Henry | utgivelsesår = 1951 | tittel = Trondheim før Cicignon | forlag = I kommisjon: A. Holbæk Eriksen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014033108025 | side = 123}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brovold, Ivar | utgivelsesår = 1901 | tittel = Topografisk-historisk Beskrivelse over Vestnæs prestegjeld | forlag = Romsdals Budstikke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080724020 | side = 204}}</ref> og ble etterhvert en betydelig eiendomsbesitter i hele Midt-Norge. Han bosatte seg på regimentsgården Værnes i 1671, og kjøpte gården i 1675. Schultz gjennomførte en betydelig opprusting av gårdsanlegget.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hovd, Rune | utgivelsesår = 2000 | tittel = Værnes | isbn = 8299546400 | forlag = Værnes flystasjon i samarbeid med Forsvarets pensjonistforening Værnes og Stjørdal historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031704006 | side = 20}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Stjørdalsboka : gards- og slektshistorie. Bind 2, Del II : Stjørdal herad | forlag = Herada | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061905118 | side = 17-27}}</ref>

Han bygget [[Værnesstolen]] i [[Værnes kirke]] for seg og sin familie i 1685, og anla også et separat gravkapell ved kirka omkring 1700. I perioden 1703 til 1736 ble fem medlemmer av Schultz-familien begravd her.<ref>{{Kilde bok|redaktør=Rønningen, Johan Petter |år=1985|tittel=Værnes kirke 900 år. Kirkebygg og menighetsliv i Stjørdal| side = 123-126|utgiver=Stjørdal menighetsråd|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015081208024}}</ref><ref>[https://s-n.no/vi-besoker-generalens-gravkammer/ Vi besøker generalens gravkammer]{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }}; Stjørdals-nytt, 24.7.2015</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Hans Ernst von Tritzschler]]|
Hva=Kommanderende general [[Nordenfjellske generalkommando]]|
Startår=1709|Sluttår=1711
|Etterfølger=[[Albrecht Christopher von Heinen]]|}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Schultz, Georg}}
[[Kategori:Personer fra Stjørdal kommune]]
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Nordmenn født i Tyskland]]

Jacob Frederik Schilling

2026-09-09T07:19:08Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks biografi}}
'''Jacob Frederik Schilling''' (1756—1840) var en dansk-norsk offiser.

Han fødtes på farens lyststed i St. Georgs menighet, en liten forstad til [[Hamborg]], som sønn av grosserer og bürgercapitaine i Altona Jacob Friedrich Schilling (d. 1795) og Catharina Magdalena Møller (d. 1776).<ref name=schilling>{{ Kilde bok | forfatter = Schilling, Fredrik | utgivelsesår = 1954 | tittel = Slekten Schilling | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111108122 | side =123-137 }}</ref> Faren nedstammet fra en gammel adelig familie, mens moren var en fattig slektning av farens første kone Catarina Rebecca Bautzen (d. 1759), som stadig var i live da Jacob Frederik ble født. Grunnen til at han ikke kom til verden i Schillinghuset i Altona, skyldes derfor formentlig at han ble født utenfor ekteskap.<ref name=schilling/>

== Militær karriere ==
Fra 1773-77 studerte han ved Artillerie Academiet i [[København]]. I 1783 ble han utnevnt til landmåler, mens han tre år senere ble premierløytnant ved 20. Artillerie-Copmpagnie i [[Rendsborg]] i Holsten. Her ble han boende i over 13 år. 28. desember 1798 ble Schilling utnevnt til kaptein og kompanisjef for det gevorbne Artillerie-Compagnie i [[Christiania]], hvor han søkte om tiltredelsesutsettelse til neste sommer. 22. juni 1799 nedkom hans kone med sitt 9. barn, og fire dager reiste hele familien med skip via [[Flensborg]] til Christiania.

I 1813 hadde han avansert til sjef for artilleriet i Norge, og i 1814 fikk han avskjed i nåde fra dansk tjeneste, og ble samme år utnevnt til oberst i norsk tjeneste. Fra oktober 1814 til mai 1818 var han kommandant på [[Akershus Festning|Akershus]]. I 1815 ble han ridder av den kongelige sverdorden, og i 1825 kommandør av samme. I 1817 ble han felttøymester og sjef for den kongelige norske artilleribrigade, mens han året etter ble generalmajor. Han tok sin avskjed i 1831.<ref name=samfund>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Oslo Militære Samfunds portrettgalleri | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041804099 | side = 58}}</ref>

== Familie ==
Schilling hadde giftet seg i 1782 i [[Fredericia]] med Cæsarine Elieonore Christine von Deden (1768—1841) med hvem han fikk 13 barn, hvorav de seks vokste opp. De første år av deres samliv bodde paret i København, fra 1784 i [[Nørregade (København)|Nørregade]] 57. I Christiania bodde paret i Pipergården i Rådshusgaten 15. Schilling omtales av [[Conradine Dunker]] som en mann med stor æresfølelse og samtidig fri for forfengelighet. Han skal ha vært belest og fulgt med i verdens begivenheter,<ref name=samfund/> dertil hadde han anlegg for både tegning og maling, og malte både seg selv og sin kone.<ref name=schilling/>

9. april 1840 døde han i sitt hjem i Pipergården, hvoretter han ble bisatt på [[Krist kirkegård]] 15. april samme år. Hustruen døde året etter.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT: Schilling, Jacob Frederik}}

[[Kategori:Danske offiserer]]
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Sverdordenen]]

Hans Jacob Scheel

2026-09-09T07:19:06Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks militær person}}
'''Hans Jacob Scheel''' (1714–1774) var en dansk-norsk ingeniøroffiser, [[generalmajor]], [[kammerherre]] og [[kommandant]] ved [[Fredrikstad festning]] fra 1766 til 1774.

Han var sønn av generalløytnant [[Hans Heinrich von Scheel (1668–1738)]] og Benedicte Dorothea Giords, datter av justisråd Giord eller [[Gjord Andersen]] i [[Christiania]], som eide [[Nordmarka]] (godset) 1700–20, og Elisabeth Samuelsdatter [[Thrane]] (egentlig Trane).

Hans Jacob Scheel kom til Norge i 1737 og ble året etter kaptein og kompanisjef ved 2. gevorbene regiment. I 1745 giftet han seg med Catharine Christine von Brüggemann (1725–1800), datter av den danske offiser Godske Hans v. B. til Ulriksholm og Østergaard på Fyn og 2. hustru Dorothea (Dorte) Hedevig [[Krag (slekt fra Jylland)|Krag]].

Året etter ble han forfremmet til major, og i 1747 kjøpte han [[Frogner Hovedgård]] av sin svoger [[Ulrik Frederik de Cicignon]]. Her rev han den eldre bebyggelsen og oppførte et nytt gårdsanlegg med fire fløyer rundt en gårdsplass. Den [[lafteverk|laftede]] hovedbygningen med ytre kledning av utmurt og pusset [[bindingsverk]] sto ferdig til innflytting i 1750. Scheel har antagelig forbygget seg på Frogner, og det kan ha vært grunnen til at han solgte gården med ufullførte bygninger allerede i 1760 til Christiania-kjøpmannen [[Friderich Clauson]].

I 1752 ble han oberstløytnant og sjef for de norske fortifikasjonene. Etter salget av Frogner i 1760 ble han boende i Christiania. Til tross for sine økonomiske problemer gjorde Scheel en god militær karriere. Som festningsoffiser er han særlig kjent for sine nøyaktige kart og planer for festningene og deres bebyggelse. I 1765 ble han forfremmet til generalmajor, og året etter fikk han sin retrettstilling som kommandant i Fredrikstad. Her døde han i 1774 og etterlot seg en gjeld på {{formatnum:13675}} riksdaler etter «å ha destillert {{formatnum:30000}} arvede riksdaler».<ref>{{Kilde bok|tittel=Slekten Scheel • Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning av slektens historie.|etternavn=Scheel|fornavn=Jørgen|utgiver=Byfogd i Oslo Jørgen Scheel|år=1948|utgivelsessted=Oslo|side=140:|sider=|kapittel=IX. 4de generasjon. Generalmajor Hans Jacob Scheel og hustru Catharine Christine, födt Brügman.|sitat=Foruten å ha destillert {{formatnum:30000}} arvede riksdaler etterlot han seg en udekket gjeld på 13675 rdl., tils. i nåtidens pengeverdi minst 1/2 million kroner. //// Også Scheels svoger Römelings ökonomiske forhold var derangerte. / Skulle det være en felles særlig årsak for all denne ökonomiske elendighet? En spekulasjon? Eller skulle grunnen simpelthen være den luksuriöse levemåte, som preget embedsstanden i det 18. årh. og som medförte at dens dödsboer så ofte var fallit? Noen skjönnsom ökonom kan Hans Jacob Scheel i allfall ikke ha vært, men uttrykksmåten i hans brev av 28 desbr. 1773, tre-fire uker för hans död, tyder på at misèren skyldtes en enkelt begivenhet.}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{runeberg.org|dbl|15|0090.html Scheel, Hans Jacob}}
* {{Kilde bok|forfatter=Scheel, Jørgen|utgivelsesår=1948|tittel=Slekten Scheel : Et utvalg dokumenter og beretninger til belysning av slektens historie|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021082548576}}

== Litteratur ==
* ''Danmarks Adels Aarbog'', 1893.
* ''Oslo Militære samfunds portrettgalleri''
* [[Martn Dehli|Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie''.
* Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier, Den norske hærs officerer fra 1628 til 1814'', Oslo 1948.
* Scheel, Christian Fredrik: ''Slekten Scheel i Danmark og Norge mv''. 3. utgave, Oslo 2011, s. 9.2.-9.8.
* Widerberg, C. S: ''Fredrikstad, Gamlebyen og festningen'', Oslo 1934.

{{Frognerparken}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Scheel, Hans Jacob}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Danske generaler]]
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Personer fra København]]
[[Kategori:Kammerherrer]]

Tor Arnt Sandli

2026-09-09T07:19:03Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks militær person}}
'''Tor Arnt Sandli''' (født [[1948]]) er pensjonert [[generalmajor]] i [[Luftforsvaret]]. Han er utdannet ved [[Luftforsvarets befalsskole]], [[Luftkrigsskolen]], RAF Staff College, Forsvarets høgskole, NATO Defense College i Roma og Marshall senteret i Garmich. Han har blant annet vært batterisjef i Nike, sjef luftvernbataljon, militærstipendiat ved NUPI, foredragsskriver for forsvarssjefen, sekretær for Forsvarsstudien 1991, Luftforsvarets personellsjef, luftverninspektør, sjef for [[Forsvarets stabsskole]], [[overadjutant]] for H. M. Kongen, norsk seniorepresentant (SNR) ved US Central Command under operasjonene i Afghanistan og Irak og sjef for NATOs nordlige luftoperasjonssenter [[Combined Air Operations Centre]].
Sandli har utgitt en forskningsrapport om CFE-forhandlingene og luftsituasjonen i Nordvest-Europa mot slutten av den kalde krigen, og bidratt med artikler og meningsytringer i forsvarsdebatten.

== Utmerkelser ==
{{Krigsutmerkelser
|{{stripe|Forsvarsmedaljen med tre stjerner|lenke=Forsvarsmedaljen|bilde=Forsvarsmedaljen med 3 stjerner stripe.svg}}
|{{stripe|Forsvarets INTOPS-medalje|lenke=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner|bilde=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner stripe.svg}}
|{{stripe|Luftforsvarets vernedyktighets-medalje med tre stjerner|lenke=Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje|bilde=Vernedyktighetsmedaljen Luftforsvaret med 3 sølvstjerner.svg}}
|{{stripe|Den islandske falkeorden – storridder|lenke=Den islandske falkeorden|bilde=ISL Icelandic Order of the Falcon - Grand Knight BAR.png}}
|{{stripe|Forbundsrepub. Tysklands stort fortjenstkors med stjerne|lenke=Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden|bilde=GER Bundesverdienstkreuz 5 GrVK Stern 218px.svg}}
|{{Stripe|Det tyske Forbunds-forsvarets æreskors i gull|lenke=Ehrenzeichen der Bundeswehr|bilde=GER Bundeswehr Honour Cross Gold ribbon.svg}}
|{{stripe|Belgiske kroneordenen – kommandør|lenke=Kroneordenen (Belgia)|bilde=BEL Kroonorde Commandeur BAR.svg}}
|{{stripe|Den hvite stjernes orden – 2. klasse|lenke=Den hvite stjernes orden|bilde=EST Order of the White Star - 2nd Class BAR.png}}
|{{stripe|Trestjerne-ordenen – storoffiser|lenke=Trestjerneordenen|bilde=Order of the Three Stars Grand Officer BAR (Latvia).png}}
|{{stripe|Storfyrst Gediminas av Litauens orden – kommandør-storkors|lenke=Storfyrst Gediminas av Litauens orden|bilde=LTU Order of the Lithuanian Grand Duke Gediminas - Commander's Grand Cross BAR.png}}
|{{stripe|Oslo Militære Samfunds hederstegn|bilde=Oslo militære samfunds hederstegn stripe.svg}}
|{{Stripe|The Baltic Defence College Medal of Merit|bilde=LT-LV-EE The Baltic Defence College Medal of Merit (gold).png}}
|{{Stripe|Forsvarets medalje for skyting|bilde=Ferdighetsmerke skyting.svg}}
|{{Stripe|Forsvarets medalje for feltsport|bilde=Ferdighetsmerke feltsport.svg}}
|{{Stripe|KNBLO-medaljen|bilde=Nijmegenmedaljen stripe.svg}}
}}
Sandli vant [[Norsk Aero Klubb]]s kårde (NAKs kårde) som beste elev ved [[Luftkrigsskolen]] i 1973,<ref>{{Kilde www|url=http://www.nlf.no/info/vinnere-av-nlfs-k-rde-tidl-naks-k-rde-til-beste-elev-ved-luftkrigsskolen|tittel=Vinnere av NLFs kårde (tidl. NAKs kårde) til beste elev ved Luftkrigsskolen|besøksdato=29. juli 2020|forfattere=|dato=|forlag=Norsk luftsportsforbunds hjemmeside|sitat=|arkiv-dato=2020-08-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200808032743/http://nlf.no/info/vinnere-av-nlfs-k-rde-tidl-naks-k-rde-til-beste-elev-ved-luftkrigsskolen|url-status=yes}}</ref> han er "Honour Graduate” fra US Air Defense School, og ved RAF Staff College ble han tildelt ”The Andover Prize”.<ref name=NNVS>{{Kilde www|url=https://www.nnvs.no/2017/09/10/nike-sjefer/|tittel=NIKE-sjefer|dato=2017-09-10|besøksdato=2022-07-22|fornavn=Arnt|etternavn=Bostad|språk=nb-NO|verk="NNVS"|forlag=Norwegian Nike Veterans Society|arkiv-dato=2022-07-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220722053229/https://www.nnvs.no/2017/09/10/nike-sjefer/|url-status=yes}}</ref> 
Han er innehaver av en rekke utmerkelser: [[Forsvarsmedaljen]]<ref name="FF">[http://www.forsvarsforening.no/files/Norges%20Forsvar/NF-03-08/storre-openhet-03-08.pdf «Ønsker mer åpenhet»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Norges Forsvar 3/2008 s. 6.</ref> , [[Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner]]<ref name="FF" />, [[Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje]]<ref name="FF" />, storridder av [[Den islandske falkeorden]]<ref name="FF" />, stort fortjenstkors med stjerne av [[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden|Tysklands fortjenstorden]], [[Ehrenzeichen der Bundeswehr|Det tyske Forbundsforvarets æreskors i gull]], kommandør av den [[Kroneordenen (Belgia)|Belgiske Kroneordenen]], [[Den hvite stjernes orden]] 2. klasse<ref name="dhso">[http://vp1992-2001.president.ee/eng/ametitegevus/Valgetaht.asp «Decorations of the Republic of Estonia - Awarded in 1995 - 1998»] {{Wayback|url=http://vp1992-2001.president.ee/eng/ametitegevus/Valgetaht.asp |date=20120303065546 }}, besøkt 11.04.12.</ref>, storoffiser av [[Trestjerneordenen]], kommandørstorkors av [[Storfyrst Gediminas av Litauens orden]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.lrp.lt/lt/prezidento_veikla/apdovanojimai/apdovanojimai_256.html|tittel=Database over mottakere av litauiske dekorasjoner|besøksdato=2012-04-11|arkiv-dato=2009-09-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090916182713/http://www.lrp.lt/lt/prezidento_veikla/apdovanojimai/apdovanojimai_256.html|url-status=yes}}, besøkt 11.04.12.</ref><ref name="FF" />, [[Oslo Militære Samfunds hederstegn]], The Baltic Defence College Medal of Merit, [[Forsvarets medalje for skyting]], [[Forsvarets medalje for feltsport]] og [[KNBLO-medaljen]]. 
Før han konverterte ferdighetsmedaljene til Forsvarets nye fellesmedaljer hadde han [[Det militære skarpskyttermerke]], [[Det militære marsjmerke]], [[Det militære skimerke]], [[Infanterimerket]], [[Norges Skytterforbunds NAIS-medalje|NAIS-medaljen]], [[Det frivillige Skyttervesens dugleiksmerke]], [[Idrettsmerket]] og [[Det frivillige Skyttervesens skiskyttermedalje]].<ref name="NNVS" />

== Referanser ==
<references />

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sandli, Tor Arnt}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Forsvarsmedaljen]]
[[Kategori:Fødsler i 1948]]
[[Kategori:Ehrenzeichen der Bundeswehr]]
[[Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
[[Kategori:Den hvite stjernes orden]]

Tor Rune Raabye

2026-09-09T07:18:56Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks militær person}}
'''Tor Rune Raabye''' (født 1957) er en norsk tidligere yrkesoffiser som var [[Sjef Heimevernet|sjef for Heimevernet]] fra 14. november 2013 til han gikk av for aldersgrensen den 30. november 2017.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Spesialstyrkene og Heimevernet har mye til felles|url=https://forsvaret.no/aktuelt/kristoffersen-ny-sjef-heimevernet|besøksdato=2018-05-12|etternavn=Forsvaret|språk=nb-NO|avis=|arkiv-dato=2018-05-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180512181855/https://forsvaret.no/aktuelt/kristoffersen-ny-sjef-heimevernet|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://forsvaretsforum.no/kristoffersen-er-ny-hv-sjef/116212|tittel=Kristoffersen er ny HV-sjef|besøksdato=2022-03-19|dato=2017-11-30|fornavn=Tor Eigil|etternavn=Stordahl|språk=nb-no|verk=forsvaretsforum.no|forlag=Forsvarets Forum|sitat=Kristoffersen overtar etter Tor Rune Raabye som går av for aldersgrensen. Den nye sjefen for HV takket for tilliten under et arrangement med mange gjester fra Forsvaret og det sivile liv.}}</ref>

Han kom fra stillingen som nestkommanderende i operasjonsavdelingen i [[Forsvarsstaben]]. Raabye hadde gjennom sin militære karriere hatt ledende stillinger på alle nivåer i Hæren.<ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/CV%20-%20RUNE%20RAABYE%20-%20NORSK.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-05-12 |arkiv-dato=2016-04-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160408152910/https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/CV%20-%20RUNE%20RAABYE%20-%20NORSK.pdf |url-status=død }}</ref>

Raabye har etter sin militære karriere blant annet arbeidet som lederutvikler og mentor.<ref>{{Kilde www|url=https://forstegangsleder.com/coacher-mentorer/tor-rune-raabye/|tittel=Tor Rune Raabye|besøksdato=2023-12-27|språk=nb-NO|verk=Førstegangsleder}}</ref>

== Sosiale medier ==
Raabye gjorde seg bemerket ved å være svært aktiv på [[sosiale medier]], der han blant annet beskrev arbeidshverdagen sin og delte nyheter som angikk Heimevernet.<ref>{{Kilde www|url=https://docplayer.me/70279068-Heimevernet-sjefen-takker-av-tor-rune-raabye-er-snart-sivilist-f-10-tema-hva-er-en-god-soldat-f-19.html|tittel=HEIMEVERNET. SJEFEN TAKKER AV Tor Rune Raabye er snart sivilist. f 10. TEMA: HVA ER EN GOD SOLDAT? f 19 - PDF Free Download|besøksdato=2022-03-02|verk=docplayer.me|sitat=På Facebook kan generalmajor Tor Rune Raabye kommunisere direkte med soldater og befal i Heimevernet. Daglige oppdateringer i sosiale medier har gjort han til en av de mest synlige lederne i Forsvaret. Snart legger han inn sin siste oppdatering som sjef Heimevernet.|arkiv-dato=2022-03-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220302215428/https://docplayer.me/70279068-Heimevernet-sjefen-takker-av-tor-rune-raabye-er-snart-sivilist-f-10-tema-hva-er-en-god-soldat-f-19.html|url-status=yes}}</ref>

== Utmerkelser ==
=== Ordener, dekorasjoner og medaljer ===
* [[Heimevernets fortjenstmedalje]]<ref name=NROF>{{Kilde www|url=https://www.facebook.com/media/set/?vanity=NROFreserve&set=a.1682984618418312|tittel=Overrekkelse av NROFs hederstegn under sjefsskiftet i HV|forlag=NROFs Facebook-side|dato=2017-11-30|besøksdato=2022-06-13}}</ref>
* [[Forsvarsmedaljen med laurbærgren]]
* [[Forsvarsmedaljen]] med stjerne
* [[Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner]]
* [[Forsvarets operasjonsmedalje|Forsvarets operasjonsmedalje for Afghanistan]]
* [[Hærens vernedyktighetsmedalje]] med tre stjerner
* [[Republikken Polens fortjenstorden]], offiser
* [[Fortjenstordenen (Portugal)|Portugals Fortjenstordenen]], kommandør<ref>{{Kilde www|url=http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=154&list=1|tittel=CIDADÃOS ESTRANGEIROS AGRACIADOS COM ORDENS PORTUGUESAS - Página Oficial das Ordens Honoríficas Portuguesas|besøksdato=2016-08-26|verk=www.ordens.presidencia.pt}}</ref>
* [[NATO-medaljen|NATO-medaljen for ISAF]]
* [[Norske Reserveoffiserers Forbunds hederstegn]]<ref name=NROF />
* [[Hjemmeværnets fortjensttegn]]
* [[Hemvärnets kungliga förtjänstmedalj]]
* [[Meritorious Service Medal]] (USA)
* Greske styrkers medalje for fredsbevarende operasjoner
* Italienske styrkers minnekors for Afghanistan-operasjoner

{{Krigsutmerkelser
|pos = midtstilt
|{{Stripe
|Forsvarsmedaljen med laurbærgren}}
|{{Stripe
|Heimevernets fortjenstmedalje}}
|{{Stripe
|Forsvarsmedaljen med stjerne
|lenke=Forsvarsmedaljen
|bilde=Forsvarsmedaljen med 1 stjerne stripe.svg}}
|{{Stripe
|Forsvarets INTOPS-medalje
|bilde=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner stripe.svg
|lenke=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner}}
|{{Stripe
|Forsvarets operasjons-medalje Afghanistan
|bilde=Forsvarets operasjonsmedalje Afghanistan stripe.svg
|lenke=Forsvarets operasjonsmedalje}}
|{{Stripe
|Hærens vernedyktighets-medalje med tre stjerner
|bilde=Vernedyktighetsmedaljen Hæren med 3 stjerner.svg
|lenke=Hærens vernedyktighetsmedalje}}
|{{Stripe
|Republikken Polens fortjenstorden, offiser
|bilde=POL Order Zaslugi RP kl4 BAR.svg
|lenke=Republikken Polens fortjenstorden}}
|{{Stripe
|Portugals Fortjenstordenen, kommandør
|bilde=POR Ordem do Merito Comendador BAR.svg
|lenke=Fortjenstordenen (Portugal)}}
|{{Stripe
|NATO-medaljen (ISAF)
|bilde=NATO Medal ISAF ribbon bar.svg
|lenke=NATO-medaljen}}
|{{Stripe
|NROFs hederstegn
|bilde=Norske reserveoffiserers forbunds hederstegn stripe.svg
|lenke=Norske Reserveoffiserers Forbunds hederstegn}}
|{{Stripe
|Hjemmeværnets fortjensttegn
|bilde=DK Hjemmevaernets Fortjensttegn Ribbon.png
|lenke=Hjemmeværnets fortjensttegn}}
|{{Stripe
|Hemvärnets kungliga förtjänstmedalj
|bilde=SWE Home Guard Royal Medal of Merit ribbon.png
|lenke=Hemvärnets kungliga förtjänstmedalj}}
|{{Stripe
|Meritorious Service Medal
|bilde=Meritorious Service Medal ribbon.svg}}
|{{Stripe
|Medalje for fredsbevarende operasjoner, Hellas
|bilde=GRE Commendation Medal for Participation in Peacekeeping Mission 1st Award BAR.png
|lenke=}}
|{{Stripe
|Minnekors for Afghanistan-operasjoner, Italia
|bilde=OperazioniAfghanistan.png
|lenke=}}
}}

=== Andre utmerkelser ===
* Kvinners Frivillige Beredskap (KFB)s beredskapspris<ref>{{Kilde avis|tittel=Sjef Heimevernet tildelt beredskapspris|url=https://forsvaret.no/hv/aktuelt/sjef-heimevernet-tildelt-beredskapspris1|besøksdato=2018-05-12|etternavn=Forsvaret|språk=nb-NO|avis=|arkiv-dato=2018-05-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180513080919/https://forsvaret.no/hv/aktuelt/sjef-heimevernet-tildelt-beredskapspris1|url-status=død}}</ref>

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Raabye, Tor Rune}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Forsvarsmedaljen]]
[[Kategori:Heimevernet]]

Hans Jacob Theodor Wilhelm Ræder

2026-09-09T07:18:51Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks militær person}}
'''Hans Jacob Theodor Wilhelm Ræder''' (1831–1920) var [[generalmajor]] og kommandant på [[Fredriksten festning]] fra 1890 til 1899.

Ræder ble [[sekondløytnant]] i 1851, og fullførte krigsskolen i 1855. Han ble [[premierløytnant]] i 1857 og året etter [[adjutant]] i [[Generalstaben (Norge)|Generalstaben]]. I 1862 ble han kaptein, og tjenestegjorde ved 2. Akerhusiske Infanteribrigade og deretter i Generalstaben. Fra 1873 tjenestegjorde han som [[major]] og fra 1875 som oberstløytnant i Norske Jegerkorps og Østerdalen korps. I den svenske folketellinga for 1880 finner vi Ræder og familien i Stockholm, der han tjenestegjorde ved «kommandoekspedisjonen».<ref name="nbl" />

i 1890 ble han utnevnt til generalmajor, sjef for 1. Akershusiske Infanteribrigade og kommandant på Fredriksten festning. Han hadde stillingen til han gikk for aldersgrensen i 1899. Som kommandant viste han stor interesse for festningens historie og tradisjoner, og særlig spørsmålet om [[Karl XII av Sverige|Karl XII’s]] død.<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hans_Jacob_R%C3%A6der Lokalhistoriewiki]</ref>

Ræder var gift med sin kusine Francisca Margarethe Marianne Ræder, og var far til blant andre diplomaten [[Johan Georg Jacob Ræder]] (1877-1954). Han døde i mars 1920 i [[Vestre Aker]].

Ræder ble 21. januar 1895 utnevnt til kommandør av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Han var også kommandør av 1. klasse av den svenske [[Sverdordenen]], og ridder av den franske [[Æreslegionen]]<ref name="Amundsen"/>

== Referanser ==
<references>

<ref name="nbl">
{{Kilde bok
| ref =
| forfatter = Johannes Schiøtz
| redaktør = Einar Jansen, Paulus Svendsen
| utgivelsesår = 1954
| tittel = Norsk biografisk leksikon
| bind = 12
| utgave = 1
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Aschehoug
| side = 114-115
| isbn=
| id=
| språk=
| kommentar=
| url= }}</ref>

<ref name="Amundsen">{{Kilde bok
| forfatter = O. Delphin Amundsen
| utgivelsesår = 1914
| tittel = Den kongelige norske St. Olavs Orden 1847-1947
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Grøndahl & søns forlag
| url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001?page=113
| side = 58}}
</ref>

</references>

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ræder, Hans Jacob Theodor Wilhelm}}

[[Kategori: Norske generalmajorer]]
[[Kategori: Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden]]

Gunnar Rolland

2026-09-09T07:18:44Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks biografi}}
'''Gunnar Rolland''' (født 1948) er pensjonert [[generalmajor]] i [[Luftforsvaret]]. Han er utdannet [[jagerfly]]ger fra [[Luftforsvarets flygeskole]] og han er uteksaminert fra [[Luftkrigsskolen]]. Han har blant annet vært sjef for [[Luftforsvarets stabsskole]], sjef for [[Ørland flystasjon|Ørland hovedflystasjon]] og kommandør for luftstridskreftene i Sør-Norge.<ref>{{kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-14-mars-1997/id101519/|tittel=Offisielt fra statsråd|dato=1997-03-14|utgiver=[[Regjeringen.no]]}}</ref> Han var NMR i SHAPE og Hhans siste oppdrag før pensjonering var Deputy Commander CAOC 9 i England. Som pensjonist var han kommandant ved [[Bergenhus festning]].<ref name="BA">{{kilde avis|url=https://www.ba.no/nyheter/ny-kommandant-pa-bergenhus/s/1-41-7506284|tittel=Ny kommandant på Bergenhus|avis=[[Bergensavisen]]|dato=2014-08-01|etternavn=Bru|fornavn=Karen|språk=nb}}</ref>

== Utmerkelser ==
Han er tildelt [[Forsvarsmedaljen]], [[Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje]] og [[Oslo Militære Samfunds hederstegn]], samt er utnevnt til offiser av [[Oranje-Nassau-ordenen]].<ref name="BA"/>

{{Krigsutmerkelser
|pos=midtstilt
|{{stripe|Forsvarsmedaljen med tre stjerner|lenke=Forsvarsmedaljen|bilde=Forsvarsmedaljen med 3 stjerner stripe.svg}}
|{{stripe|Luftforsvarets vernedyktighets-medalje med tre stjerner|lenke=Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje|bilde=Vernedyktighetsmedaljen Luftforsvaret med 3 sølvstjerner.svg}}
|{{stripe|Oranje-Nassau-ordenen - Offiser|lenke=Oranje-Nassau-ordenen|bilde=Order of Orange-Nassau - Officer.png}}
|{{Stripe|Oslo Militære Samfunds hederstegn|lenke=Oslo Militære Samfunds hederstegn|bilde=Oslo militære samfunds hederstegn stripe.svg}}
}}

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Rolland, Gunnar}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Forsvarsmedaljen]]

Nicolai Frederik Reichwein

2026-09-09T07:18:41Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks biografi}}
'''Nicolai Frederik Reichwein''' (født [[1692]] på Næs ved [[Tønsberg]], død 14. oktober [[1761]] i [[Itzehoe]] i [[hertugdømmet Holstein]]) var en dansk-norsk offiser.

== Karriere ==
Han var sønn av kaptein Frederik Christian Reichwein til Næs (ca. 1660-1730) og Else Cathrine Andersdatter Bildt (d. før 1709).<ref name="adel">Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen: ''Danmarks Adels Aarbog'', 1910, s. 358–59</ref> Han begynte sin karriere som sersjant ved [[Frederik Christopher de Cicignon]]s infanteriregiment. 1716 ble han fenrik, samme år sekondløytnant, 1723 ved Grenaderkorpset, 1728 premierløytnant, 1734 karakterisert kaptein ved Drabantgarden, samme år virkelig kaptein ved Grenaderkorpset, 1738 karakterisert major, 1744 premiermajor, samme år karakterisert oberst, 1748 sjef for 1. akershusiske nasjonale infanteriregiment, 1754 for et gevorbent regiment og i 1755 generalmajor. I 1758 ved [[Nordenfjeldske gevorbne regiment]].

Han døde den 14. oktober 1761 i Itzehoe i [[Holsten]], og ble bisatt ti dager senere samme sted.<ref name="adel"/>

== Familie ==
Reichwein ble gift første gang den 29. juni 1735 i [[Vor Frue kirke (København)]] med Søster Christiansdatter Scavenius (1699 –1738). Med henne fikk han barnene:

* [[Ingeborg Kirstine Reichwein|Ingeborg Kirstine]] (1736–1815), gift i [[Christiansborg slottskirke]] med generalmajor Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt (1719–1792)
* Else Cathrine (1737–1814), gift i Christiansborg slottskirke med major Christoffer Christian Huitfeldt (1720–1759)
* Frederik Christian Reichwein (d. 1739)
* Frederik Christian Reichwein (d. 1750)
* Søster, døpt 8. februar 1752 i Christiania slottskirke. Var i 1789 som sinnssvak sendt til tukthus i [[Hamburg]], senere til [[Glückstadt]].<ref name="adel"/>

Annen gang giftet Reichwein seg med Anne Marie Lillienskiold (1708–1792).

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Reichwein, Nicolai Frederik}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Danske generaler]]
[[Kategori:Slekten Reichwein]]
[[Kategori:Nordmenn på 1700-tallet]]
[[Kategori:Personer fra Tønsberg kommune]]

Georg Reichwein (1593–1667)

2026-09-09T07:18:39Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{forveksles|Georg Reichwein (1630–1710)}}
{{Infoboks militær person}}
'''Georg (von) Reichwein''' (1593–1667) var en tyskfødt norsk offiser og [[generalmajor]].

== Familie ==
Han var sønn av en [[skredder]] (montro det egentlig menes gewandschneider?) og skulle egentlig studere, men [[trettiårskrigen]] skal ha ødelagt disse planene, da han skal ha vært en ivrig [[Kalvinisme|kalvinist]] og ville kjempe på protestantenes side.{{tr}}

Han ble først gift i Tyskland rundt år 1627, dernest rundt år 1647 med Karen Davidsdatter Lucht (Luft) (ca. 1596-1649) som var enke etter [[Niels Toller den eldre]] (ca. 1590-1642) og mor til bl.a. [[Jens Toller Rosenheim]]. Tredje gangen giftet Georg seg med Inger Olufsdatter Rytter (ca. 1630 Nannestad-96), hvis far var Ole Christophersen Rytter og Maren Mogensdatter Rosensverd.

== Virke ==
Han skal ha kommet til [[Danmark-Norge]] våren [[1628]] sammen med grev Henrik Holck som han skal ha tjenestegjort under. De kom til Norge i forbindelse med at kong [[Christian IV av Danmark og Norge]] opprettet den første stående hær i Norge dette året. Reichwein fikk umiddelbar ansettelse som [[Kaptein (grad)|kaptein]] ved det som senere ble til [[Oppland Regiment]].

I [[1629]] ble han overført til [[Bergen]] som leder av vaktstyrken på [[Bergenhus festning]]. Våren [[1644]] ble han av [[stattholder]] [[Hannibal Sehested]] beordret til Østlandet for å delta i vaktstyrken langs grensen til Sverige som nestkommanderende i [[Det akershusiske regiment]] under ledelse av oberst [[Henrik Bjelke]], som også hadde en rekke andre plikter, slik at Reichwein i realiteten hadde kommandoen her alene. Han ble derfor i [[1646]] utnevnt til [[oberst]] og fikk kommandoen over regimentet.

I [[1649]] ble han sendt til sognene [[Idre og Særna]], hvor han konkluderte med at disse burde tilhøre Norge. Dette området ble okkupert av svenskene i 1644, og har siden ligget til Sverige. Avståelsen ble først offisielt bekreftet ved grenseoppgangen i 1751.

I [[1651]], etter [[Hannibalfeiden]], måtte han som de øvrige høye offiserene avgi vitneprov om Sehesteds stattholderskap, som i stor grad gikk i Sehesteds favør. Hans uttalelse er et viktig kildemateriale med hensyn til hva som skjedde under feiden.

Han ble [[adel|adlet]] i [[1655]].

Han deltok under de såkalte [[Krabbefeiden]] og [[Bjelkefeiden]] i tiden [[1657]] til [[1660]] og satt i det såkalte ''Krigsrådet''. Reichwein hadde kommandoen for de dansk-norske styrkene som gjenerobret [[Trondhjems len]] i [[1660]], som hadde blitt avstått til Sverige ved [[freden i Roskilde]] to år tidligere. [[11. desember]] [[1660]] undertegnet den svenske guvernøren [[Claes Nilsson Stiernsköld]] kapitulasjonen og overrakte den til Reichwein. Siden dette har Norges grenser mot Sverige i hovedsak vært uforandret.

På denne tiden var Reichwein også en av de første kommandantene for [[Oppland Regiment]] og var kommandant på [[Akershus festning]] i årene [[1654]]–[[1662]].

I [[1666]] var han tilbake i Bergen som stiftsbefalingsmann, men døde allerede 5. mai det påfølgende året av [[hjerneslag]].

Hans sønn [[Georg Reichwein (1630)]] ble den første kommandanten på [[Kongsvinger festning]].

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*Allan Tønnesen ([[redaktør]]): ''Magtens be[[segl]]ing. [[enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af [[stand|stænderne]] i Danmark, Norge, Island og [[Færøyene|Færøerne]]'', utgitt av det skandinaviske [[Heraldisk Selskap]] på Syddansk Universitetsforlag, [[Odense]] 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, side 362 med kort [[biografi]] og foto av [[våpenskjold|våpensegl]] for Georg Reichwein som representant for den norske [[adel]]en i 1661.
* [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas]]: «[[s:Generalmajor Georg Reichwein|Generalmajor Georg Reichwein]]», i ''Historisk Tidsskrift'', 1899, s. 337–426

== Kilder ==
*[[Dansk biografisk Lexikon]]
*[[Levende Historie]], nr 3-2009, s. 30

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Reichwein, Georg}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Nordmenn fra dansketiden]]
[[Kategori:Nordmenn på 1600-tallet]]
[[Kategori:Undertegnere av Enevoldsarveregjeringsakten]]
[[Kategori:Slekten Reichwein]]
[[Kategori:Fødselsdato ukjent]]

Frederik Otto von Rappe

2026-09-09T07:18:37Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks biografi}}
'''Frederik Otto von Rappe''' (1679–1758) var en [[Danmark-Norge|dansk-norsk]] [[offiser]]. Han var [[stiftamtmann]] i [[Akershus stift]] 1740–1750.

== Slekt ==
Han var sønn av den tyskfødte offiseren og kommandanten på [[Fredriksten festning]] Joachim Caspar von Rappe (–1699). Moren var av slekten Winterfeld. I 1728 ble han gift med den rike Dorothea Gjordsdatter (1686–1742), datter av justisråd [[Gjord Andersen]].

== Liv ==
=== Militær løpebane ===
von Rappe ble i 1699 [[fenrik]] i [[Smålenske infanteriregiment]], hvor han avanserte til [[løytnant]] i 1704 og [[kaptein]] i 1709. I 1717 ble han [[major]] og [[adjutant]] (''aide de camp'') hos general [[Erhard Wedel]]. Samme år fikk han [[oberstløytnant]]s tittel og ble forflyttet til [[Akershusiske nasjonale infanteriregiment]]. Da dette regimentet ble delt i 1718 ble han virkelig obersløytnant ved [[2. akershusiske regiment]] og deltok samme år i krigen under [[Carl Gustaf Armfeldt|Armfeldt]]s innfall i [[Trøndelag]]. I 1728 ble han [[oberst]] og sjef for [[1. akershusiske infanteriregiment]]. Fra 1732 hadde han samme stilling ved det gevorbne regimentet. Han ble utnevnt til [[generalmajor]] i 1735 og var fra 1736 kommissær ved grensereguleringen.

=== Embetsmann ===
von Rappe ble utnevnt til [[stiftsamtmann]] i [[Akershus stift]] og amtmann i [[Akershus amt]] i 1740. Han fikk tittelen [[geheimeråd]] i 1747.

von Rappe var vertskap da [[Frederik V]] besøkte [[Oslo|Christiania]] sommeren 1749. Rappe uttalte seg som tidligere militær da han påpekte at [[husmann]]svesenet skapte [[fattigdom]] som igjen hindret [[befolkningsvekst]] - og dermed tilgang på [[soldat]]er. von Rappe anslo at flere selveiende bruk ville gi flere muligheten til å stifte familie, og dermed befolkningsvekst. Andre norske [[embetsmann|embetsmenn]] påpekte ulempen ved at flere oppdelte [[gårdsbruk]] ville redusere den enkelte bondes skatteevne. von Rappes første grep ble da å hjelpe husmennene. I 1750 fikk han igjennom den første norske husmannsforordningen som fastslo husmennenes rett til [[bygsel|feste]] livet ut, og skriftlig kontrakt om vilkårene deres, som skulle tilsvare [[leilending]]enes. Men alt samme høsten ble von Rappe omplassert til [[København]]. Hans etterfølger som stiftsamtmann i Akershus ble vise[[stattholder]] i Norge, [[Jacob Benzon]], som i en ny husmannsforordning av 1752 fratok husmennene deres nyvundne rettigheter, så gårdbrukerne igjen kunne behandle dem som de ville.<ref>[[Ståle Dyrvik]]: ''Norsk historie 1625-1814'', [[Samlaget]] (s. 133)</ref>

Fra 1750 var von Rappe [[Københavns Overpræsidium|overpresident]] i København. I 1752 fikk han tittelen [[generalløytnant]]. Som overpresident var han også overdirektør for det kongelige skuespillhuset i København. Han måtte ta avskjed på grunn av sykdom i 1754 og døde i 1758.

Ved hans død noterte [[prest]]en [[Otto Holmboe]] i Christiania følgende dom om ham i sine [[dagbok]]sopptegnelser: «''Han var yndet af Faa, mens han levede, begrædt af Ingen, da han døde, saa han ved sin Død gjorde Verden den største Tjeneste, han nogen Tid har gjort. 3 Stene i Blæren.''»<ref>[[Otto Holmboe]]: «[[s:Stiftsprovst Dr. Theol. Otto Holmboes Dagbogs-Optegnelser 1751–1773|Stiftsprovst Dr. Theol. Otto Holmboes Dagbogs-Optegnelser 1751–1773]]», i ''[[Historisk Tidsskrift]]'' (1880), s. 132.</ref>

== Utmerkelser ==
Han ble ridder av [[Dannebrogsordenen|Dannebrog]] i 1740, og mottok [[Troskapsordenen|troskapsordenen ''L'union parfaite'']] i 1752.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur==
* [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas]]: «[https://runeberg.org/dbl/13/0482.html Rappe, Frederik Otto]», i ''[[Dansk Biografisk Lexikon]]'', XIII. Bind. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandels Forlag, 1899
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rappe, Frederik Otto von}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Norske amtmenn]]
[[Kategori:Riddere av Dannebrogordenen (1671–1808)]]
[[Kategori:Mottakere av Troskapsordenen]]

Per Mathisen (offiser)

2026-09-09T07:18:33Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks biografi
| født = [[2. mars]] [[1940]]
| død = [[24. november]] [[2017]]
}}
'''Per Mathisen''' (1940–2017)<ref> https://forsvaretsforum.mpublish.no/06-2017/mobile/index.html#p=71 </ref> var en norsk [[generalmajor]] i det norske Forsvaret.

== Karriere ==
Mathisen startet 11. juli 1960 som elev ved [[Befalsskolen for infanteriet i Sør-Norge]]. Videre er han utdannet ved [[Krigsskolen]], [[Stabsskolen]], Staff College Camberley og ved [[NATO Defense College]]. Han tjenestegjorde ved [[Brigaden i Sør-Norge]] og ved [[Brigaden i Nord-Norge]], hvor han blant annet var kompanisjef. Han var stabssjef i [[Troms landforsvar]], sjef for Østoppland forsvarsdistrikt / Østoppland infanteriregiment nr. 5 (FDI 5/IR 5), [[Øverstkommanderende]] i Nord-Norge og deretter [[Sjef Heimevernet|Generalinspektør for Heimevernet]] frem til han gikk av den 31. mars 2000.

== Utdanning ==
* [[Befalsskolen for infanteriet i Sør-Norge]]
* [[Krigsskolen]]
* [[Stabsskolen]] (Hærens)
* [[Staff College, Camberley]]
* [[NATO Defense College]]

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]

Odd Egil Pedersen

2026-09-09T07:18:32Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks militær person}}
'''Odd Egil Pedersen''' (født 1959) er en [[Norge|norsk]] pensjonert [[offiser]] ([[generalmajor]] i [[Hæren (Norge)|Hæren]]). Han var sjef for [[Cyberforsvaret]] fra [[9. desember]] 2013 til juli 2016.<ref name="pressemelding">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/pressesenter/pressemeldinger/2013/ny-sjef-for-cyberforsvaret.html?id=745615 «Ny sjef for Cyberforsvaret»], Forsvarsdepartementet, pressemelding, nr. 110/2013, 15.11.2013.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.linkedin.com/in/oddegilpedersen/?originalSubdomain=no|tittel=LinkedIn - Odd Egil Pedersen|besøksdato=2022-04-20}}</ref>

== Utmerkelser ==
{{Krigsutmerkelser
|pos=midtstilt
|{{stripe|Forsvarsmedaljen med to stjerner|lenke=Forsvarsmedaljen|bilde=Forsvarsmedaljen med 2 stjerner stripe.svg}}
|{{stripe|Hærens vernedyktighets-medalje med tre stjerner|lenke=Hærens vernedyktighetsmedalje|bilde=Vernedyktighetsmedaljen_Hæren_med_3_stjerner.svg}}
|{{stripe|Forsvarets INTOPS-medalje med en stjerne|lenke=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner|bilde=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med 1 stjerne stripe.svg}}
|{{stripe|Forsvarets operasjons-medalje Afghanistan|lenke=Forsvarets operasjonsmedalje|bilde=Forsvarets operasjonsmedalje Afghanistan stripe.svg}}
|{{stripe|Multinational Force and Observers Medal|bilde=MFO Ribbon bar.svg}}
|{{stripe|NATO-medaljen Tidl. Jugoslavia|lenke=NATO-medaljen|bilde=NATO Medal Yugoslavia ribbon bar with decoration.svg}}
|{{stripe|Forsvarets medalje for skyting|bilde=Ferdighetsmerke skyting ny.png}}
|{{stripe|KNBLO-medaljen|bilde=Nijmegenmedaljen_stripe.svg}}
}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fd/vedlegg/cv_oddegilpedersen.pdf?id=2189068 CV]

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Pedersen, Odd Egil}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Offiserer i Hæren (Norge)]]
[[Kategori:Forsvarsmedaljen]]
[[Kategori:Cyberforsvaret]]

Ole Paus (1910–2003)

2026-09-09T07:18:28Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Andre personer|Ole Paus}}
{{Infoboks militær person}}
'''Ole Otto [[#Cicin|Cicin]] von [[Paus]]'''<ref name=kirchenb/> (1910–2003) var en [[Norge|norsk]] [[generalmajor]] og far til [[visesang]]er [[Ole Paus]].<ref name="snl">{{Cite encyclopedia
| title = Paus, Ole Otto
| encyclopedia = [[Store norske leksikon]]
| year =1983
| publisher = [[Kunnskapsforlaget]]
|edition=
|volume=9
|page=330
|url= http://www.nb.no/nbsok/nb/ca165c91173e72dd531f05765c0402dd?index=20#337
}}</ref><ref>{{Cite news
| title = 90 langt militærliv, uten kruttrøyk
| author = Einar Solvoll
| newspaper = Aftenposten
| date = 26. juni 2000
| page = 20
}}</ref> Han var adjutant for forsvarssjef [[Otto Ruge]] under [[Angrepet på Norge i 1940|kampene i 1940]], sjef for hæravdelingen i [[Etterretningstjenesten|gruppe for offensiv etterretning]] i [[London-regjeringen]] og hadde flere sentrale militære stillinger under den kalde krigen, blant annet som [[Distriktskommando Trøndelag|øverstkommanderende i Midt-Norge]] og Norges representant i ledelsen for [[Allied Forces Northern Europe|NATOs nordkommando]].

Han vokste opp i [[Wien]] som sønn av den norske konsulen [[Thorleif Paus|Thorleif von Paus]] og en østerriksk mor med jødisk bakgrunn, Ella Stein, som oppdro ham og søsteren [[Helvig Paus (maleri)|Helvig]] som alenemor etter at foreldrene ble skilt og faren dro tilbake til Norge i 1918. Han og søsteren fikk mellomnavnet Cicin (kroatisk egentlig Čičin) etter grandtanten Louise Cicin, som hadde vært gift med bankieren Rocco Cicin, som tilhørte en [[Republikken Venezia|venetiansk]]-[[Dalmatia|dalmatisk]] adelsslekt fra [[Šibenik]].{{efn|name=fn1}} Otto (von) Paus, som han da ble kalt, gikk på den berømte skolen [[Theresianum]]. Som nittenåring i 1929 dro han til farens hjemland Norge uten å kunne et ord norsk. Det var på denne tiden at Otto begynte å kalle seg Ole. Der faren var en munter eventyrer som ofte sviktet sine nærmeste, var sønnen pliktoppfyllende, ansvarsbevisst og streng, og det skulle gå mange år før han forsonte seg med faren. Han ble utdannet offiser ved [[Krigsskolen]] i 1932 og gjorde rask karriere som generalstabsoffiser i 1930-årene. Han utmerket seg også som idrettsmann, og ble tatt ut til Norges landslag i [[fekting]] til det planlagte [[Sommer-OL 1940]]. Under [[andre verdenskrig]] var han under [[Angrepet på Norge i 1940|kampene i 1940]] adjutant for forsvarssjef [[Otto Ruge]] og var senere knyttet til [[Forsvarets overkommando]] i [[London]] der han var med på å bygge opp [[Etterretningstjenesten]].

Etter at han kom tilbake til Norge fra London i 1945 fikk han sentrale roller i oppbyggingen av det norske Forsvaret under [[den kalde krigen]]. Han var en av tre innstilte til å bli sjef for [[Etterretningstjenesten]] i 1948, men jobben gikk til [[Vilhelm Evang]]. Han var i 1950-årene [[militærattaché]] i [[Stockholm]] og [[Helsingfors]], og ledet siden [[Oppland Regiment|Øst-Oppland kombinerte regiment nr. 5]]. I 1964 ble han general og [[Distriktskommando Trøndelag|øverstkommanderende i Midt-Norge]] og fra 1971 til 1974 var han landmilitær stedfortreder (''Land Deputy'') og Norges representant i ledelsen for [[NATO]]s nordkommando, [[Allied Forces Northern Europe]]. Han var i denne rollen den nordmannen med den høyeste stillingen i NATOs kommandostruktur.

Som pensjonist var han knyttet til [[Institutt for forsvarsstudier]], der han skrev sine erindringer fra krigen i 1940, og var en ivrig slektshistoriker som skrev en ellevebinds historie over slekten [[Paus]]. Han bidro til restaureringen av [[Erkebispegården]] i Trondheim og ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1973.

== Bakgrunn og familie ==
{{Utdypende artikkel|Paus}}
[[File:Senftenberg-Kirche-Ruine.jpg|thumb|Fødestedet Senftenberg med borgruin]]
Han ble født 26. oktober 1910 i gjestehuset Villa Königsalm i Meislingeramt 11 i [[Senftenberg (Østerrike)|Senftenberg]] ved [[Krems]].{{efn|Velstående familier fra [[Wien]] hadde tidlig på 1900-tallet ofte villaer, landsteder eller sommerhus på landsbygda i [[Niederösterreich]], særlig i området rundt [[Krems]]. Slike «Sommerfrischen» (sommeropphold) var svært vanlige blant borgerskapet og aristokratiet, som ønsket å unnslippe bylivet for å få frisk luft, ro og nærhet til naturen. Gasthaus J. König «zur Königsalm» i Meislingeramt, med husnummer 11, nevnes fra slutten av 1800-tallet som feriested.<ref>«[https://books.google.no/books?id=n5hl9DtnK74C&pg=RA5-PA6 Das Kremsthal als Sommerfrische]», ''Ostdeutsche Rundschau'' (Wien) 7. april 1896</ref>}} Han ble døpt Otto Ole [[#Cicin|Cicin]] von [[Paus]] 21. mai 1911 i familiens hjem Auhofstraße 78C i Wien.<ref name=kirchenb>{{Kilde www |url =https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:6YB3-S8KZ |tittel =Ole Otto Cicin von Paus |besøksdato = 2024-11-10 |utgiver = |verk = Österreich Evangelisch-Lutherische Kirchenbücher 1848–1900 |dato= 21. mai 1911}}</ref> Han var sønn av Norges generalkonsul i [[Østerrike-Ungarn]] [[Thorleif Paus|Thorleif von Paus]] og Ella von Paus (født Stein), og tilhørte «stålgrosserergrenen» av slekten [[Paus]]. Han var oppkalt etter farfaren, stålmagnaten [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] i Christiania – som var fetter til [[Henrik Ibsen]] – og onkelen og gudfaren Otto Stein.{{efn|name=OttoStein|I ''For en mann'' skriver Ole Paus at Ella Paus' bror Otto Stein døde i [[slaget ved Verdun]] i 1917, men dette medfører ikke riktighet. Det er heller ikke riktig at Otto var oberstløytnant. Otto Stein var ''Oberleutnant'' ([[premierløytnant]]) til 1916, da han ble forfremmet til ''Hauptmann'' (kaptein) i feltartilleriet, og tjenestegjorde i Feldhaubitzregiment 6, deretter i Feldhaubitzregiment 44. Han ble i 1918 tildelt [[Jernkroneordenen]]s ridderkors av 3. klasse «mit der Kriegsdekoration und den Schwertern» av keiser [[Karl I av Østerrike-Ungarn|Karl I]] i hans siste regjeringsår – en utmerkelse som frem til 1884 medførte arvelig adelskap som ridder. I 1917 giftet han seg med Elsa Karoline Maria Haagner, datter av legen Karl Haagner. Otto var i live da svigermoren Maria Haagner (f. Sedlaczek) døde i 1921, og ble i dødsannonsen kalt kaptein og bankdirektør (''Hauptmann a.D., Bankdirektor''). I 1922 fikk de sønnen Otto, som ble født i [[Graz]]. Så sent som 1924 er han nevnt som en av de to direktørene og eierne av banken Popper & Co. (Otto Stein), sammen med Otto Popper. Otto Popper er kanskje den direktør Otto Popper i Wien som er nevnt som medlem av [[B'nai B'rith]] i 1922. Otto Stein ble født i Wien i 1885 og ble katolsk døpt samme år, samtidig med den to år gamle søsteren og den syv år gamle broren Arthur. Deres jødiske farfar døde året før. Ole Paus skrev om Otto Stein: «Han hadde bare én svakhet i livet, han led av en ustoppelig begeistring for kasinoer og veddeløpsbaner».}} Han ble kalt Otto i familien, men kalte seg senere Ole i sitt offentlige virke og yrkesliv i Norge.<ref>{{Kilde avis|dato=1959-04-11|tittel=Arbeiderbladet|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19590411_71_83_1|side=}}</ref>

[[File:Ole Paus, industrialist, 1916 (cropped).jpg|thumb|left|Farfaren, stålmagnaten [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]]{{byline|[[Peter Elfelt]], 1916}}]]
Faren var oppvokst i [[Oslo|Christiania]], utdannet offiser ved Krigsskolen og hadde flyttet til Wien i 1902, der han først var [[ambassadesekretær|konsulatsekretær]] ved det felles svensk-norske generalkonsulatet, og senere norsk ''de facto''-representant, visekonsul og fungerende generalkonsul i Wien; i årene 1906–1918 drev Thorleif Paus også egen agenturforretning som representerte [[Norsk Hydro]] i [[Østerrike-Ungarn]].<ref name="zeit" /> Under [[unionsoppløsningen]] var den da 23 år gamle konsulatsekretæren Thorleif Paus Norges eneste representant i Østerrike-Ungarn og fikk ansvar for å oppnå diplomatisk anerkjennelse av Norge fra det som da var et av Europas viktigste land.<ref name="zeit">«[http://anno.onb.ac.at/cgi-content/anno?aid=zei&datum=19050610&seite=3 Die Vertretung Schweden-Norwegens in Wien]», ''Die Zeit'', 10. juni 1905, s. 3</ref> I 1914 var den daværende visekonsulen Thorleif Paus den eneste skandinav som var vitne til [[skuddene i Sarajevo]].<ref name="expressen">{{Kilde bok | dato = 1964-06-28 |kapittel=Han var med i Sarajevo| tittel = Expressen | utgivelsessted = | url = https://tidningar.kb.se/4112703/1964-06-28/edition/11225/part/1/page/16/ | side =16 }}</ref><ref name="Jacobsen">Palle Koster Jacobsen: «[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19681214_94_291_1 Han så erkehertugen dø ...]». ''[[Fædrelandsvennen]]'', 14. desember 1968 s. 4</ref>

[[File:Österreich Evangelisch-Lutherische Kirchenbücher, entry for Otto Ole Cicin von Paus, 21 May 1911.jpg|thumb|Dåpsinnførsel i den lutherske kirken i Wien for Otto Ole Cicin von Paus fra 1911.<ref name=kirchenb/> Faren [[Thorleif Paus|Thorleif von Paus]] omtales som løytnant i reserven i det norske [[Kavaleriet (Norge)|Kavaleriet]] og kongelig norsk visekonsul ved [[Norges ambassade i Wien|Generalkonsulatet i Wien]]. Navnet Otto er understreket for å vise at det var hans daglige navn. Morbroren, løytnant Otto Stein, er gudfar. Det [[Dalmatia|dalmatiske]] navnet [[#Cicin|Cicin]] fikk han fra morens tante. Senere skulle Otto bli Ole. Han ble hjemmedøpt i Auhofstraße 78C i Wien av [[Erich Stökl]], luthersk prest i Wien og senere en kjent antinazist.]]
Familienavnet ble offisielt skrevet ''von Paus'' (som regel forkortet ''v. Paus'') i Østerrike fra faren ble knyttet til det svensk–norske generalkonsulatet i 1902{{efn|''[[Von]]'' var et [[adel]]ig [[privilegium]] i Østerrike, og den norske konsulen [[Thorleif Paus]] og siden hans familie kunne bruke det fordi det felles svensk–norske [[Utenriksdepartementet (Sverige)|Utenriksdepartementet]] – etter hans eget ønske – hadde registrert ham under dette navnet hos de østerriksk-ungarske myndighetene, og det ble brukt i hans [[eksekvatur]] som konsul. Sønnen ble døpt med navnet Ole Otto Cicin von Paus. Thorleifs tremenning, grev [[Christopher Tostrup Paus|Christopher Paus]] i [[Roma]], som var ambisiøs på familiens vegne, inspirerte ham til å ta navnet ''von Paus''; flere slektninger hadde kalt seg ''de Paus'' i internasjonale sammenhenger siden slutten av 1800-tallet. Et annet moment i navnevalget var nok at Østerrike i 1902 var et svært rigid klassedelt samfunn med et omfattende «adlingsmaskineri» – svært forskjellig fra Skandinavia – der det gav en klar sosial fordel å hete «von». For diplomater som ikke alltid het «von» i sine hjemland var det derfor en akseptert praksis å ta «von» i navnet i Østerrike som en form for «oversettelse» til en østerriksk språklig og sosial kontekst. De østerrikske myndighetene godtok denne praksisen som del av diplomatisk kutyme. Det innebar ikke formelt en adling, men var en særtillatelse til å bruke et adelsprivilegium og i praksis en sosial anerkjennelse av likeverdig status med adelen i Østerrike. Thorleif Paus mottok [[Jernkroneordenen]], som historisk medførte adelskap for østerrikske undersåtter – som den norske konsulen ikke var. Thorleif sluttet å kalle seg «von» da han forlot Østerrike i 1918; barna og hans fraskilte ektefelle het offisielt «von Paus» til de ble berørt av Loven om avskaffelse av adelskap (Adelsaufhebungsgesetz) i 1919, som behandlet «von» som et adelig privilegium i Østerrike og derfor forbød dette navnetillegget.}} til 1919, da navneleddet ''[[von]]'' ble forbudt i Østerrike.<ref>''High-Life-Almanach: Adressbuch der Gesellschaft Wiens und der österreichischen Kronländer'', vol. 9 s. 253, 1913</ref> Familien brukte tidvis også skriveformen ''de Paus''.<ref>Jf. f.eks. ''Mitteilungen der Kaiserlich-Königlichen Geographischen Gesellschaft'', vol. 52 s. 615, 1909, og vol. 59, 1916, s. 310</ref>

Moren Gabriele Stein ble født 20. oktober 1883 i Wien som datter av dr.jur. og advokat (''Hof- und Gerichtsadvocat'') i Wien August Stein (1852–1890)<ref>{{cite web |title=August Stein |url=https://www.geschichtewiki.wien.gv.at/August_Stein |website= Wien Geschichte Wiki|publisher=Wien kommune |access-date=2023-01-18}}</ref> og Josefine Elisabeth Wagner (1850–1933).<ref name="Ella1885">Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 01-122</ref><ref name=Kirchen1908>{{Kilde www |url =https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:6BWC-M2WF |tittel =Ekteskap: Thorleif von Paus og Gabriele Stein |besøksdato = 2024-11-10 |utgiver = |verk = Österreich Evangelisch-Lutherische Kirchenbücher 1848–1900 |dato= 8. april 1908}}</ref> Hennes far August Stein var opprinnelig [[jødedom|jødisk]], mens moren hadde katolsk bakgrunn, og foreldrene ble gift i det jødiske trossamfunnet i Wien i 1877.<ref>August Stein og Josefine Elisabeth Wagner, 1877; s. 230, ekteskap, Wien, ''[https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:QGJR-BWP7 Matriken der Israelitischen Kultusgemeinde]'', 1784–1911, FHL mikrofilm 1,575,352</ref> August var oppvokst i sentrum av det jødiske kvartalet rundt Judenplatz i bydelen [[Innere Stadt]],<ref>Familien Stein bodde i Jordangasse 1 og Wipplingerstraße 9 ved Judenplatz i Augusts barndom; Alois og Karoline flyttet siden til Hohenstaufengasse 9; sml. ''Wiener Zeitung'', 4. november 1884, s. 14</ref> der faren Alois Stein (1817–1884) var ull- og bomullsvarefabrikant og manufakturhandler og siden «privatier», dvs. velstående privatmann. Begge Augusts foreldre tilhørte jødiske familier fra Pressburg-området ([[Bratislava]]) i Ungarn (nå [[Slovakia]]); Ellas farfar Alois Stein var født i Bösing (nå [[Pezinok]]) nær Pressburg, mens Ellas farmor Karoline Koch (1817–1899) var født i Wien; faren hennes Bernhard Koch (1792–1866), fra Stampfen ([[Stupava]]), var [[sjoḥét]], religiøs slakter for det jødiske trossamfunnet i Wien.{{efn|Bernhard Koch (1792–1866), fra Stampfen ([[Stupava]]), var [[sjoḥét]] (''schächter''), religiøs slakter for det jødiske trossamfunnet i Wien. Han nevnes i Wien fra 1817 som schächtermedhjelper (''Schächters Gehilfe'') og var ved sin død i 1866 ''Schächter der israelitischen Gemeinde'', en stilling han hadde hatt hvertfall siden tidlig i 1830-årene. Stillinger som denne ble vanligvis gitt til menn med grundig religiøs opplæring og gode anbefalinger. Pressburg var et senter for jødisk religiøs utdanning på den tiden, og det er trolig at han startet sin utdanning der. Stillingen som sjoḥét gjorde ham til en sentral person i jødisk liv i Wien i tiårene etter Napoleonskrigene. Det var frem til emansiperingen av jødene i Østerrike i 1848 sterke begrensninger på hvor jøder kunne bo og hva de kunne arbeide med, og det er trolig at han måtte få en særlig tillatelse til å bo i Wien. Navnet Koch ble antagelig tatt eller tildelt en gang rundt 1800, da jødene ble pålagt å ta faste slektsnavn, og kan være et yrkesnavn for en person som arbeidet med mat. Kanskje var også faren sjoḥét eller lignende.}} Ellas katolske mor Josefine var datter av Joseph Eduard Wagner, som var linnedhandler, og Louise Ernest.{{efn|Da datteren Louise i 1875 giftet seg med Rocco Cicin i Wien ble Joseph Eduard Wagner titulert ''Leinwäschhändler''. Han er trolig den Joseph Eduard Wagner som er ført opp i Wiens adressebøker som «Wagner, Joseph Eduard, Leinen- u. Baumwollfabrik.Niederl(assung)». I tråd med Østerrike-Ungarns begeistring for latin ble ektefellen og datteren i kirkebøker omtalt med det latiniserte navnet Aloysia, men senere kilder viser at de til vanlig ble kalt Louise.}} I 1877 meldte August Stein seg ut av det jødiske trossamfunnet.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Anna Staudacher
| utgivelsesår=2009
| tittel=«... meldet den Austritt aus dem mosaischen Glauben»: 18000 Austritte aus dem Judentum in Wien, 1868–1914: Namen – Quellen – Daten
| utgivelsessted=
| forlag= Peter Lang
| side= 8
| isbn= 9783631558324
| sitat=Stein, Dr.jur. August (...)
}}</ref> Året etter at farfaren døde ble Gabriele, da halvannet år gammel, katolsk døpt i [[Stefansdomen]] 23. mai 1885 sammen med brødrene Arthur (1878–1940) og Otto (f. 1885), og faren måtte som ikke-kristen føre vitner for at han ville oppdra barna katolsk.<ref name="Ella1885" /> Etter å ha latt sine tre barn døpe konverterte også faren til katolisismen året etter og ble døpt i Stefansdomen 28. januar 1886.<ref>Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 02-92</ref> Samme dag ble Ellas foreldre også gift etter katolsk ritus i Stefansdomen, ni år etter at de giftet seg i det jødiske trossamfunnet.<ref>Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: St Stephan; signatur: 9001; løpenummer: 02-92</ref> Ellas farmor Karoline (1817–1899) forble medlem av det jødiske trossamfunnet frem til sin død i 1899, og hun og Alois er begravet på den gamle jødiske gravlunden på Zentralfriedhof i Wien; graven eksisterer fremdeles.<ref>Tor I, felt 005b, rad 16, grav 21</ref> Ella vokste opp i Innere Stadt, ikke langt fra besteforeldrene.<ref>Ella Stein bodde i barndommen på ulike tidspunkter i Bäckerstrasse 14, Bäckerstrasse 3 og ved farens død i Naglergasse 2; sml. Archiv der Erzdiözese Wien; Wien, Österreich; Katholische Kirchenbücher; Pfarre: Am Hof; løpenummer: 03-07</ref> Ved ekteskapet med Thorleif trådte Ella ut av den katolske kirke,<ref name="Ella1885" /> og ble medlem av [[Den norske kirke]]. I sin biografi ''For en mann'' skrev Ole Paus at familien aldri snakket om Ellas familie i Østerrike, og at det eneste han visste om hennes familie var navnet på hennes bror Otto Stein: «Bortsett fra grandonkel Otto ble ingen i Mullerls familie noen gang nevnt eller omtalt».<ref name="Paus2024">[[Ole Paus]], ''For en mann'', Kagge forlag, 2024, ISBN 9788248928508</ref>{{efn|name=Note1|Til tross for sin store slektshistoriske interesse – for farsslekten – snakket han tydeligvis i liten eller ingen grad om sin jødiske morsslekt fra Østerrike-Ungarn: Sønnen Ole Paus skrev at «bortsett fra grandonkel Otto ble ingen i Mullerls familie noen gang nevnt eller omtalt».<ref name=Paus2024/> Samtidig var slik taushet på ingen måte uvanlig; etter Holocaust og delvis før var det mange med jødisk bakgrunn som valgte – eller følte seg tvunget – til å tie om sine jødiske røtter. Tausheten kan dermed også forstås som uttrykk for et mer utbredt, historisk betinget traume.}}

{{anchor|Cicin}}Han fikk navnet Cicin (kroatisk egentlig Čičin; {{IPA|/tʃiˈtʃin/}}) etter sin grandtante Louise Cicin (1849–1929) og inngiftede grandonkel, bankieren Rocco Cicin (1840–1878), som var fra [[Šibenik]] (Sebenico) i [[Dalmatia]] ([[Kroatia]]), litt nord for [[Split]], et område som hadde vært del av [[republikken Venezia]] til 1797, og som tilhørte en katolsk familie som tilhørte den lokale dalmatiske adelen fra venetiansk tid.{{efn|name=fn1|Ella Paus' tante Louise Cicin (1849–1929) var født Wagner i Wien og ble gift med Rocco Cicin (1840–1878) i Wien i 1875. Rocco Cicin var født i [[Šibenik]] (Sebenico) i [[Dalmatia]] (nå [[Kroatia]]). Han var ansatt i en ledende stilling i storbanken Wiener Bankverein, og ble titulert som ''Beamter des Wiener Bankvereins'' da han døde tre år senere av tuberkulose i Wien, bare 37 år gammel. Navnet ble skrevet Rochus Anton Thomas Cicin i kirkeboken i Wien da han giftet seg og Rocco Cicin da han døde; Rochus er en latinisering av den italienske navneformen Rocco, som var navnet han brukte til daglig. Šibenik var del av [[republikken Venezia]] til 1797 og Dalmatia hadde en sterk italiensk og venetiansk innflytelse. Folk flest i Šibenik snakket kroatisk til daglig, mens italiensk også var utbredt, særlig innen utdanning og offisielle sammenhenger. Fordi Šibenik var del av Østerrike ble tysk snakket av embetsmenn og en del velutdannede personer, men det var ikke det daglige språket i Dalmatia. Rocco Cicin snakket trolig kroatisk som morsmål og italiensk som andrespråk siden barndommen, og tysk som fremmedspråk. Navnet skrives Rocco Antonio Tommaso Cicin på italiensk og Roko Anton Toma Čičin på kroatisk. Navnet Čičin er trolig et [[patronym]] avledet av tilnavnet ''Čiča'' (gammel mann, onkel), og uttales {{IPA|/tʃiˈtʃin/}} på kroatisk. Rocco Cicin var sønn av Vincenzo (Vincenz, Vincentius) Cicin og Magdalena Moran. Faren var i kirkeboken i Wien da sønnen giftet seg i 1875 oppgitt å være pensjonert embetsmann (''pensionierter Staatsbeamter''), og er ganske sikkert den Vinc. (Vincenz, Vinzenz) Cicin som i 1850- og 1860-årene er ''Rechnungs-Official'' og ''Prüf. Cmsr. [Prüfungs-Kommissar] für die Verrechnungskunde'' ved K.K. Staatsbuchhaltung i Zara (nå [[Zadar]]), det vil si hadde en ledende stilling i statsrevisjonen i Dalmatia.<ref>''[https://books.google.com/books?id=xp4AAAAAcAAJ&pg=PA215 Hof- und Staats-Handbuch des Kaiserthumes Österreich]'': 1859, nr. 5 (Staats-Handbuch der Kronländer Siebenbürgen, Wojwodschaft und Banat, Croatien und Slawonien, Dalmatien und Militär-Grenze)</ref> Familien Cicin tilhørte eller hevdet å tilhøre den lokale venetiansk-dalmatiske adelen. Adelen i Dalmatia var mindre sentralt regulert under venetiansk styre; mange lokale familier gjorde krav på adelig status i Dalmatia fra venetiansk tid, uten å bli integrert i Østerrikes offisielle adel etter at området kom under østerriksk styre. I Dalmatia var det tradisjon for å regne lokalt prominente familier som adelige, særlig hvis de hadde tilknytning til kirken, embetsverket eller var velstående, uavhengig av om de hadde blitt formelt adlet av noen sentral myndighet, og adelsbegrepet var mer flytende enn i Østerrike. Den venetianske republikken blandet seg i liten grad opp i hvem som ble regnet som adelige i Dalmatia og sine andre provinser.}} Louise Cicin var født Wagner i Wien, var storesøster til Ellas mor og også gudmor til Ole Ottos søster Helvig Louise Cicin von Paus.<ref name=kirchenb2>{{Kilde www |url =https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:6YBS-41FM |tittel =Helvig Loise Cicin von Paus |besøksdato = 2024-11-10 |utgiver = |verk = Österreich Evangelisch-Lutherische Kirchenbücher 1848–1900 |dato= 21. mai 1911}}</ref> Ella mistet faren sin da hun var syv år gammel og tanten Louise Cicin trådte trolig støttende til. Det er mulig at Ella bodde hos tanten som barn og ung kvinne. Da Ella og Thorleif giftet seg i Wien i 1908 ble Ella omtalt i ekteskapsannonsen i ''Morgenbladet'' som ''von Cicin-Stein''.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1908-03-26 | tittel = Morgenbladet | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19080326_90_174_2 | side =2 |sitat=Bryllup feires i Wien den 8de April af Konsulatsekretær, Løitnant Thorleif Paus og Frøken Ella von Cicin-Stein, Wien.}}</ref>
[[File:Kvesarums slott april 2018 2.jpg|thumb|[[Kvesarums slott]] i Skåne, som faren [[Thorleif Paus]] kjøpte i 1936]]

=== Oppvekst ===
Da Ole Paus ble født bodde Thorleif og Ella Paus i en leilighet i Marokkanergasse 18 i ambassadestrøket sentralt i Wien;<ref>{{kilde bok |dato=1910 |tittel=Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien |url=https://www.digital.wienbibliothek.at/wbrobv/periodical/pageview/127915 | bind= 2|side=881 |sitat= Paus, Thorleif v[on], Sekr[etär] u[nd] Handels-Attaché d[es] kön[iglichen] norw[egischen] Gen[eral]konsulats, Ob[er]leut[nant] d[er] kön[iglichen] norw[egischen] Kav[allerie], Dolmetsch[er] d[er] schwed[ischen], dän[ischen] u[nd] norw[egischen] Sprache, III/3 Marokkanerg[asse] 18 }}</ref> dette er også den nøyaktige adressen der hovedpersonen i TV-serien ''[[Rex (TV-serie)|Rex]]'' bor. Rundt 1911 flyttet familien til en stor villa i Auhofstraße 78C,<ref>{{kilde bok |dato=1914 |tittel=Lehmanns Allgemeiner Wohnungs-Anzeiger nebst Handels- und Gewerbe-Adressbuch für die k.k. Reichs-Haupt- und Residenzsstadt Wien |url=https://www.digital.wienbibliothek.at/wbrobv/periodical/zoom/141934 | bind= 2|side=965 | sitat=Paus, Thorleif v[on], kön[iglicher] norw[egischer] Vizekonsul, Ob[er]leut[nant] der kön[iglichen] norw[egischen] Kav[allerie], Dolmetsch[er] d[er] schwed[ischen], dän[ischen] u[nd] norw[egischen] Sprache, XIII/1 Auhofstr[aße] 78. Inh[aber] d[er] Norgesalpeter-Verkaufsbureau f[ür] Oesterreich-Ungarn Th. Paus, I. Wildpretmarkt 10. }}</ref> som idag ligger rett ved siden av den lokale steinerskolen. Foreldrene annonserte flere ganger etter tysktalende barnepiker «af bedre familie» i norske aviser.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1915-06-25 | tittel = Aftenposten | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19150625_56_313_1 | side = 10}}</ref>

Foreldrene ble skilt i løpet av første verdenskrig og faren flyttet hjem til Oslo i 1918 på grunn av den ustabile politiske situasjonen i Østerrike-Ungarn. Thorleif Paus fortsatte forretningene sine i firmaet Thorleif Paus A/S i Oslo, før han i 1936 bosatte seg som godseier i [[Skåne]], der han eide [[Kvesarums slott]], og bodde de siste årene av livet i [[København]]. Ole Paus vokste opp med moren i Wien, og tok østerriksk [[Matura]] ved den kjente privatskolen [[Theresianum]] i 1929. Samme år flyttet han nitten år gammel til farens hjemland Norge, uten å kunne norsk.

Faren ble gift for andre gang med operasangeren [[Dagny Schjelderup]] i 1921 og for tredje og siste gang i 1935<ref>Genealogisches Handbuch der adeligen Häuser, Volum 25; Volum 117, 1998, s. 365</ref> med grevinne Ella [[Moltke]] (f. Glückstadt 1899 i København). Hun var datter av grosserer [[Valdemar Glückstadt]] og tilhørte Danmarks ledende jødiske forretningsdynasti, og var enke etter grev Erik Moltke af Nør. Ole Paus hadde en søster, Helvig Louise Cicin von Paus (f. 1909 i Wien), og en stebror, grev Erik Moltke (f. 1922). Flere slektsmedlemmer var godseiere i Sverige fra tidlig på 1900-tallet, bl.a. farens fetter [[Herman Paus]], som var gift med et barnebarn av [[Leo Tolstoj]], og denne familiegrenen eide herregården [[Herresta]] nær Stockholm.

=== Ekteskap og barn ===
[[File:Helvig Paus by Eilif Peterssen.jpg|thumb|Søsteren [[Helvig Paus (maleri)|Helvig Louise Cicin von Paus]], malt 1915 av [[Eilif Peterssen]]; hun og moren flyttet til Norge rundt 1938 og hun ble en viktig omsorgsperson for Oles barn etter at de tidlig mistet sin mor]]
[[File:Øvre allé 12 Trondheim.JPG|thumb|[[Kommandantboligen (Trondheim)|Kommandantboligen]] på Singsaker, der Paus bodde 1964–1971]]
[[File:Graves of Ole Paus and relatives.jpg|thumb|Ole Paus er begravet i familiegraven på [[Vestre gravlund]], rett ved Kapellet ved [[Borgen stasjon]] ({{koord|59|56|2.42|N|10|41|52.96|E|type:landmark_region:NO-03|vis=tekst}}), med bl.a. foreldrene [[Thorleif Paus]] og Ella Stein, besteforeldrene [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] og Birgitte [[Schou]], søsteren Helvig Paus, sine to ektefeller og sønnen [[Ole Paus]]. Graven til høyre tilhører fjellklatreren [[George Wegner Paus]], en fjern slektning]]

I det norske eksilmiljøet i London i krigsårene møtte han Else [[Corneliussen (slekt)|Corneliussen]] (1916–1951) fra Oslo, og de ble gift i [[St. Margarets kirke (Westminster)]]<ref>[https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QV8B-ZWSH England and Wales Marriage Registration Index]</ref> i begynnelsen av 1944. Hun jobbet i Luftfartsdirektoratet i London-regjeringen og var niese av admiral og daværende sjef for Marinen, senere forsvarssjef [[Elias Corneliussen]], som også arbeidet for London-regjeringen. Hennes foreldre var viseadministrerende direktør i [[Tiedemanns Tobaksfabrik]] og medlem av [[Industriforbundet]]s hovedstyre Ragnar Corneliussen (død 1938) og Monna [[Munthe af Morgenstierne|Morgenstierne]] Roll. Else Corneliussen hadde studert språk i Belgia og tok eksamen ved [[Barnevernsakademiet]] i 1939; hun bodde i London fra 1939 og jobbet under krigen som sekretær for den norske militærattachéen i Canada før hun ble ansatt i Luftfartsdirektoratet i London. Hun mottok [[Deltagermedaljen]].

Samme år som Ole Paus giftet seg med Else i London giftet hennes søster i Norge, [[Margarete Corneliussen]], seg med [[Kai Holst]], en av lederne for [[Hjemmefronten]]. Holst døde under mystiske omstendigheter sommeren 1945. I den tidlige fasen av den kalde krigen i 1940- og begynnelsen av 1950-årene forsøkte Ole Paus å oppklare omstendighetene rundt Holsts død. Da han var militærattaché i Sverige fikk daværende oberstløytnant Paus i forbindelse med et etterretningsoppdrag i 1954 opplyst at en mann med et vanlig navn som «Andersson» e.l. drepte Holst. Forsvarssjefen, general Ole Berg, rådet ham til å la saken ligge og sa at det var «livsfarlig» å foreta videre undersøkelser. General Berg hadde vært Ole Paus' avdelingssjef i Generalstaben før krigen, og de kjente hverandre godt.<ref name="Pryser">[[Tore Pryser]], ''Okkupasjonshistoriske sideblikk : en artikkelsamling'', Høgskolen i Lillehammer, 2000, s. 134–135</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19950503_136_199_1|tittel=Aftenposten 1995.05.03|utgivelsessted=|side=37|utgivelsesår=}}</ref><ref name="Svik172-173">''Svik og gråsoner'', side 172-173</ref> Selv møtte Paus aldri Holst personlig.<ref name="Pryser" />

Ole og Else fikk to sønner: finansmannen Peter Paus (f. 1945 i London) som ble sveitsisk borger og tok navnet Jean-Pierre Paus og visesangeren [[Ole Paus]] (1947-2023).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19920207_124_37_1|tittel=Dagbladet|dato=1992-02-07|side=16–17|sitat=[...] en norsk–[[sveits]]isk finansmann ved navn Jean Pierre Paus. Han er bror av den kjente visesangeren og revyartisten Ole Paus, og het tidligere Hans Peter Paus}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19920208_124_38_1|tittel=Dagbladet|dato=1992-02-08|side=12}}</ref>

Else døde av polio i 1951. Sønnen Ole har fortalt: «Min far ble veldig deprimert da mor døde. Han trengte nok å komme seg litt vekk. Alt i alt har vi hatt et godt forhold, og jeg var veldig glad i ham, men vi var også veldig ulike på mange områder, som om vi kom fra to ulike verdener».<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/p3JkG|tittel=Paus' private drama: Mistet moren som fireåring|besøksdato=2021-05-02|dato=2014-10-28|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Ole Paus ble gift i andre ekteskap med Susanne Petri (f. 1931 i København), datter av legen Max Petri og Bodil Helweg, København. Deres sønn kaptein Thorleif Paus (f. 1957) var i 1980-årene adjutant for forsvarssjef [[Fredrik Bull-Hansen]].

Etter at Ole Paus kom tilbake fra London bodde han sammen med moren og søsteren Helvig i [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] 40 på Frogner, frem til han ble militærattaché i Stockholm i 1953. I de årene han var i Sverige bodde barna med moren og søsteren i Oslo. I 1954 flyttet familien fra Frederik Stangs gate til en av [[Luftforsvaret]]s byggelags leiligheter i [[Flyveien (Oslo)|Flyveien]] 15 på [[Hovseter]], et nytt, modernistisk bygg tegnet av [[Erling Viksjø]]. Fra 1956 bodde han i den såkalte Majorboligen på Elverum. Fra 1964 til 1971 bodde han i [[Kommandantboligen (Trondheim)|Kommandantboligen]] på Singsaker i Trondheim; han overtok huset etter general [[Herman Fredrik Zeiner-Gundersen]], som ble forsvarssjef og formann for NATOs militærkomité. I 1971 bosatte han seg i Bærum<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19750621_157_139_1|tittel=Morgenbladet|dato=1975-06-21|side=2}}</ref> og bodde senere på Røa i Oslo.

Ole Paus var også en ivrig [[genealog]] og skrev en slektshistorie i elleve hefter.<ref>Ole Paus. ''Slekten Paus''. Manuskript.</ref>

== Karrière ==
Paus ble utdannet [[offiser]] ved [[Krigsskolen]] i Norge i 1932, og gikk senere ut fra [[Den militære høyskole]] i [[1938]], [[Senior Officers' School]] i Storbritannia i 1947 og gjennomførte seniorkurset ved [[NATO Defense College]] i [[Paris]] i 1963.<ref name=":1">«[https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0440.html Paus, Ole Otto]», ''Hvem er Hvem?'', 1973, s. 440</ref>

=== Mellomkrigstiden ===

Han ble løytnant i [[Kavaleriet (Norge)|Kavaleriet]] i 1932,<ref>{{ Kilde bok | dato = 1932-10-03 | kapittel=Nye løitnanter i hæren | tittel = Morgenbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19321003_114_499_1 | side = }}</ref> tjenestegjorde ved 1. divisjons skole fra 1936 og som aspirant i [[Generalstaben (Norge)|Generalstaben]] fra 1938.<ref name=":0" />

Han satte i 1930-årene Norgesrekord i undervannssvømming. Han ble tatt ut til Norges landslag i [[fekting]] til [[Sommer-OL 1940]], men olympiaden ble avlyst på grunn av andre verdenskrig.<ref name=Paus2024/>

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:Pausvillaen, interiør, 1942-1945.jpg|thumb|Farfarens Bygdøyvilla, [[Pausvillaen]], under andre verdenskrig, da den var bolig for [[Josef Terboven|Terboven]]]]
Da Norge ble invadert i 1940 var Paus en av seks offiserer i kommunikasjonsavdelingen i Generalstaben, der han hadde [[Ole Berg]] som avdelingssjef og nærmeste overordnede. Paus deltok i den øverste forsvarsledelsen under kampene i 1940 som adjutant for forsvarssjefen, general [[Otto Ruge]]. Som kommanderende general ledet Ruge de norske styrkene i kampene i Sør-Norge frem til 2. mai da 2. divisjon kapitulerte. Sammen med regjeringen evakuerte overkommandoen til Nord-Norge, og Paus fulgte Ruge som hans adjutant frem til kapitulasjonen.<ref name=":0">{{Kilde bok | dato = 2011-10-08 | tittel = Rjukan Arbeiderblad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rjukanarbeiderblad_null_null_20111008_88_195_1 | side = }}</ref> I memoarboken sin skrev Paus at «jeg glemmer aldri den korte tale Ruge holdt til oss, hvor han bl.a. uttalte: 'Jeg overtar et konkursbo ... vi begynner krigen der hvor andre land pleier å slutte den ... likevel mener jeg det er riktig at vi kjemper, og at stillingen ikke er håpløs'».<ref name=Paus2024/>

Etter kapitulasjonen 10. juni 1940 ble de norske styrkene som var igjen i Norge demobilisert, og han ble i stedet sekretær ved [[Norsk Hydro]]s anlegg på Mår på [[Rjukan]]. I 1943 ble han arrestert for motstandsarbeid, men greide å bløffe seg fri på grunn av sitt tyske morsmål, wienerske dialekt og selvbevisste opptreden. Han flyktet til Sverige og klarte å flykte videre til [[London]], noe som også var vanskelig og risikofylt i 1943; de aller fleste norske flyktningene ble værende i Sverige. Han kom seg til London gjennom [[Stockholmsruten]], som eksilregjeringen organiserte for prioriterte personer. På dette tidspunktet var eksilregjeringen i London i ferd med å bygge opp en ny militær etterretningstjeneste og planlegge frigjøringen av Norge. Det var et stort behov for yngre, erfarne stabsoffiserer med generalstabsutdanning og språkkunnskaper, noe som gjorde flyktninger som Paus særlig verdifulle.

I London var han knyttet til Hærens overkommando og deretter Forsvarets overkommando resten av krigen. Han fikk ved ankomsten til London i 1943 [[kaptein (grad)|kaptein]]s grad og ble [[major]] i 1945. Han var sentral i oppbyggingen av den militære [[etterretningstjenesten]], da kalt Forsvarets overkommandos 2. avdeling. Han ble etterhvert sjef for hæravdelingen i gruppe for offensiv etterretning, en stilling han overtok fra sin klassekamerat fra Krigsskolen, senere general [[Paal Frisvold (1908–1997)|Paal Frisvold]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Frisvold, Paal | utgivelsesår = 1984 | tittel = Litt om det jeg var med på i de fem krigsårene | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Frisvold | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042808034 | side = }}</ref>

=== Den kalde krigen ===

Han kom tilbake fra London til Norge som major i 1945 og fikk straks sentrale roller i gjenoppbyggingen av det norske Forsvaret. Han var stabssjef ved [[Distriktskommando Trøndelag]] i 1945.

Ved hjemkomsten til Norge ble Paus regnet som Hærens stjerneskudd i militæretterretningen, og var blant tre innstilte til å bli sjef for [[Etterretningstjenesten]] i den mye diskuterte utnevnelsen av [[Vilhelm Evang]] i 1947–1948. Etter en langdryg prosess ble Evang, som ikke hadde militær bakgrunn, innstilt først foran to yrkesoffiserer med etterretningsbakgrunn, [[Andreas Kielland Rygg]] og Paus.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1949 | tittel = Stortingsforhandlinger: Dokument nr. 3 | utgivelsessted = | forlag = [Forvaltningstjenestene] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1949_part5_vol-a | side = 99 }}</ref> Utnevnelsen av Evang foran Rygg og Paus skapte stor misnøye i militære kretser. General [[Werner Christie (1917–2004)|Werner Christie]] skrev i 1993 at «det var som om en ateist uten teologisk embetseksamen hadde blitt sokneprest».<ref name=Christie>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1993 | tittel = Tidens tegn | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022030780024_003 | side = }}</ref>

Paus var deretter stabssjef for Brigade 501 i [[Tysklandsbrigaden]] i 1949 og avdelingssjef i Hærens overkommando fra 1950. Han bodde i [[Stockholm]] fra 1953 til 1956, der han var [[militærattaché]] til både Sverige (fra 1953) og Finland (fra 1954), som fra norsk synspunkt var strategisk viktige land under den kalde krigen. I denne stillingen hadde han militæretterretning som viktig arbeidsoppgave, ved siden av diplomatiske og representative oppgaver, og hadde [[diplomat|diplomatstatus]].

Etter at han kom tilbake til Norge var han sjef for [[Oppland Regiment|Øst-Oppland kombinerte regiment nr. 5]] fra 1956, sjef for Forsyningsstaben i Forsvarsstaben fra 1961 og general og sjef for [[Distriktskommando Trøndelag]], dvs. øverstkommanderende i [[Midt-Norge]], fra 1964 til 1971.

Han avsluttet sin karriere som landmilitær stedfortreder i [[Allied Forces Northern Europe]] fra 1971 til 1974, dvs. han representerte Norge i den øverste ledelsen ved [[NATO]]s nordkommando som ville ha kommando over alle NATO-styrker i Danmark, Norge og Nord-Tyskland i en krigssituasjon, og som primært drev planlegging for en mulig krig med [[Sovjetunionen]]. Han var i denne rollen den nordmannen med den høyeste stillingen i NATOs kommandostruktur.

Han var medlem av [[Transportberedskapsrådet]] og varamedlem av [[Sivilforsvaret|Sivilforsvarsrådet]]. Som pensjonist var han knyttet til [[Institutt for forsvarsstudier]] og skrev sine erindringer fra krigen i 1940.

I 1973 ble han utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] for sitt arbeid med restaureringen av [[Erkebispegården]] i Trondheim, og han mottok flere andre utmerkelser.

=== Militære grader ===
* 1932: [[Løytnant]]
* 1943: [[Kaptein (grad)|Kaptein]]
* 1945: [[Major]]
* 1951: [[Oberstløytnant]]
* 1956: [[Oberst]]
* 1964: [[Generalmajor]]

== Utmerkelser ==
* [[Kommandør (ordensklasse)|Kommandør]] av [[St. Olavs Orden]] (1973)
* Kommandør av [[Sverdordenen]]
* [[Deltagermedaljen]] med rosett
* Frivilliga befälsutbildningsförbundets förtjänsttecken i guld<ref name=":1" />
==Aner==
{{ahnentafel
|collapsible=yes
|collapsed=yes
|1='''Ole Otto Cicin von Paus'''
|2=[[Thorleif Paus|Thorleif von Paus]] konsul, godseier, «eventyrer»
|3=Ella Stein konverterte til [[protestantisme]]n
|4=[[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] stålmagnat [[Henrik Ibsen|Ibsens]] fetter
|5=Birgitte [[Schou]]
|6=August Stein Hof- und Gerichtsadvokat i Wien konverterte fra [[jødedom]]men til [[katolisisme]]n
|7=Josefine Wagner
|8=[[Christopher Blom Paus]] skipsreder i Skien
|9=Mine Ernst
|10=Hans Jørgen [[Schou]] losoldermann
|11=Martha Maria Lintrup
|12=Alois Stein kjøpmann i Wien
|13=Karoline Koch
|14=Joseph Eduard Wagner kjøpmann i Wien
|15=Louise Ernest
}}

==Fotnoter==
{{fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

==Bibliografi==
*Ole Paus. ''Krigen 1940: Mine erindringer basert på notater fra den gang og Innstillingen fra Undersøkelseskommisjonen 1945'', [[Institutt for forsvarsstudier]], 1988.
*Ole Paus. ''Slekten Paus''. Manuskript.

== Litteratur ==
*[[Ole Paus]], ''For en mann'', Kagge forlag, 2024, ISBN 9788248928508
* Tore Pryser, ''Svik og gråsoner: Norske spioner under 2. verdenskrig'', [[Spartacus forlag]], Oslo 2010 ISBN 9788243005075

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Herman Fredrik Zeiner-Gundersen]]|Hva=Sjef for [[Distriktskommando Trøndelag]]|Startår=[[1964]]|Sluttår=[[1971]]|Etterfølger=[[Arne Heimsjø]]}}
{{Sluttboks}}

{{Paus}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Paus, Ole Otto}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Wien]]
[[Kategori:Nordmenn født i Østerrike]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]

Per Sverre Opedal

2026-09-09T07:18:14Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks militær person}}
'''Per Sverre Opedal''' (født 1956) er tidligere avdelingsdirektør for nasjonal beredskap og hjelpekorps i Norges Røde Kors. Han er [[generalmajor]] og var tidligere [[Generalinspektøren for Hæren|generalinspektør for Hæren]], en stilling han hadde fra 27. mars 2009<ref name="mil.no">
{{Kilde www
| utgiver=
| forfatter= Espen Schiager
| utgivelsesdato= 2009-03-27
| tittel= Ny generalinspektør for Hæren
| url= http://www.mil.no/start/aktuelt/article.jhtml?articleID=176307
| besøksdato= 1. april 2009
| kommentar=
| språk= Norsk
| url-status=død
| arkivurl= https://web.archive.org/web/20090402034057/http://www.mil.no/start/aktuelt/article.jhtml?articleID=176307
| arkivdato= 2009-04-02
}}</ref> til han 24. april 2013 ble erstattet av generalmajor [[Rune Jakobsen]].<ref name="nygih">[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.10999050 «Her er den nye generalinspektøren»], ''NRK Nordnytt'', 24. april 2013.</ref>

== Yrkeskarriere ==
Opedal begynte sin militære løpebane i 1976 i [[Hans Majestet Kongens Garde]]. Han gikk ut av [[Krigsskolen]] i 1980. Opedal har også [[Hærens stabsskole]] og har gått ved [[Forsvarets høgskole]]. I tillegg har han utenlandsk utdanning fra [[Army Command and Staff College]] i [[Storbritannia]] og [[NATO Defence College]] i [[Roma]].<ref name="CV">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/pressesenter/pressemeldinger/2009/nytt-fra-statsrad-27-mars-2009/cv-per-sverre-opedal.html?id=551629 CV Per Sverre Opedal], Forsvarsdepartementet, 27. mars 2009.</ref>

Etter Krigsskolen tjenestegjorde Opedal ved [[Hærens jegerskole]], [[Befalsskolen for infanteriet i Nord-Norge]] og som lærer ved Krigsskolen. Fra 1986 til 1989 var han [[adjutant]] for [[Harald V|kronprins Harald]].<ref name="CV" />

Fra 1991 til 1993 var han stabsoffiser i rustningskontrollkontoret i [[Forsvarets Overkommando]]. Etter en tid som instruktør ved Hærens stabsskole i 1995, ble han samme år stabsoffiser i [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]]. Opedal var garnisonssjef ved [[Garnisonen i Sør-Varanger]] fra 1998 til 2000. Deretter tjenestegjorde han fra 2000 til 2003 som utvekslingsoffiser ved [[United States Marine Corps]] i [[Camp Lejeune]] i [[Nord-Carolina]] i [[USA]].<ref name="CV" />

Tilbake i Norge ble han i 2003 avdelingssjef i avdeling for rådgivning og strukturplanlegging i Heimevernsstaben i [[Forsvarsstaben]]. Høsten 2004 tjenestegjorde han i [[Afghanistan]], som nestkommanderende i Kabul Multinational Brigade i [[International Security Assistance Force|ISAF]]. Fra 2007 var han tilbake i Forsvarsstaben, denne gang som nestkommanderende i personellavdelingen.<ref name="CV" />

I mars 2009 ble han utnevnt til [[generalinspektør for Hæren]].<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/pressesenter/pressemeldinger/2009/nytt-fra-statsrad-27-mars-2009.html?id=551626 Utnevnelser i statsråd 27. mars 2009], Forsvarsdepartementet, pressemelding, nr.: 09-11/2009, 27. mars 2009.</ref> Han tjenestegjorde som generalinspektør til 2013, da han ble sjef for organisasjonsavdelingen i Forsvarsstaben.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/pressesenter/pressemeldinger/2013/ny-generalinspektor-for-haren-utnevnt.html?id=722350 Ny generalinspektør i Hæren utnevnt], Forsvarsdepartementet, pressemelding, nr.: 25/2013, 12. april 2013.</ref>

I 2014 begynte han som avdelingsdirektør for nasjonal beredskap og hjelpekorps i [[Norges Røde Kors]].

== Utmerkelser ==
Opedal ble ved avgangen som generalinspektør for Hæren tildelt [[Forsvarets hederskors]].<ref name="nygih" />

Opedal har også mottatt blant annet [[Forsvarsmedaljen med laurbærgren]], [[Kong Olav Vs minnemedalje]], [[Forsvarsmedaljen|Forsvarsmedaljen med stjerne]], [[Hærens fortjenstmedalje]], [[Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner]], [[Forsvarets operasjonsmedalje|Forsvarets operasjonsmedalje – Afghanistan]], [[Hærens vernedyktighetsmedalje|Hærens vernedyktighetsmedalje med tre stjerner]], ridder av [[Den islandske falkeorden]],<ref>[http://falkadb.forseti.is/orduskra/fal03.php?term=opedal&sub=Leita «Fálkaorðuhafar»] {{Wayback|url=http://falkadb.forseti.is/orduskra/fal03.php?term=opedal&sub=Leita |date=20160305125157 }}, ''falkadb.forseti.is'', besøkt 30. april 2013.</ref> fortjenstkors av 1. klasse av [[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]], [[Legion of Merit]],<ref>[http://www.eur.army.mil/news/2012/10042012-cg-presents-lom-in-norway.htm «U.S. Army Europe Commander presents Legion of Merit to Norwegian Army Chief of Staff»] {{Wayback|url=http://www.eur.army.mil/news/2012/10042012-cg-presents-lom-in-norway.htm |date=20130317114351 |df=iso }}, ''.eur.army.mil'', 4. oktober 2012, besøkt 25. april 2013.</ref> kommandør med krone av [[Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden]], [[Meritorious Service Medal]] (USA) og [[NATO-medaljen]] for ISAF.<ref>[http://www.dagbladet.no/2010/09/27/nyheter/telemark_bataljon/heren/innenriks/13576544/ «Holdninger er først og fremst et sjefsansvar»], ''db.no'', 27. september 2010, besøkt 25. april 2013.</ref> Han har også [[Forsvarets medalje for skyting]], [[Forsvarets medalje for feltsport]] og [[KNBLO-medaljen|Nijmegenmedaljen]] med 4-tall.

{{Krigsutmerkelser
|pos=midtstilt
|{{Stripe|Forsvarets hederskors|bilde=Forsvarets hederskors stripe.svg}}
|{{Stripe|Forsvarsmedaljen med laurbærgren}}
|{{Stripe|Hærens fortjenstmedalje|bilde=Hærens fortjenstmedalje stripe.png}}
|{{Stripe|Kong Olav Vs minnemedalje|bilde=Olav Vs minnemedalje stripe.svg}}
|{{Stripe|Forsvarsmedaljen med stjerne|lenke=Forsvarsmedaljen|bilde=Forsvarsmedaljen med 1 stjerne stripe.svg}}
|{{Stripe|Forsvarets INTOPS-medalje|lenke=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner|bilde=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner stripe.svg}}
|{{Stripe|Forsvarets operasjons-medalje Afghanistan|lenke=Forsvarets operasjonsmedalje|bilde=Forsvarets operasjonsmedalje Afghanistan stripe.svg}}
|{{Stripe|Hærens vernedyktighets-medalje med tre stjerner|bilde=Vernedyktighetsmedaljen Hæren med 3 stjerner.svg |lenke=Hærens vernedyktighetsmedalje}}
|{{Stripe|Den islandske falkeorden – ridder|lenke=Den islandske falkeorden|bilde=ISL Icelandic Order of the Falcon - Knight BAR (2).png}}
|{{Stripe|Forbunds-republikken Tysklands fortjenstorden – fortjenstkors 1. klasse|lenke=Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden|bilde=GER Bundesverdienstkreuz 3 BVK 1Kl.svg}}
|{{Stripe|Legion of Merit – kommandør|lenke=Legion of Merit|bilde=US Legion of Merit Commander ribbon.png}}
|{{Stripe|Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden – kommandør med krone|lenke=Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden|bilde=LUX Ordre de Mérite civil et militaire d'Adolphe de Nassau - Commandeur BAR.svg}}
|{{Stripe|Meritorious Service Medal|bilde=Meritorious Service Medal ribbon.svg}}
|{{Stripe|NATO-medaljen (ISAF)|lenke=NATO-medaljen|bilde=NATO-medaljen ISAF.svg}}
|{{Stripe|Forsvarets medalje for skyting|bilde=Ferdighetsmerke skyting ny.png}}
|{{Stripe|Forsvarets medalje for feltsport|bilde=Ferdighetsmerke feltsport ny.png}}
|{{Stripe|KNBLO-medaljen med 4-tall|lenke=KNBLO-medaljen|bilde=Nijmegenmedaljen stripe.svg}}
}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Opedal, Per Sverre}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Forsvarets hederskors]]
[[Kategori:Forsvarsmedaljen med laurbærgren]]
[[Kategori:Forsvarsmedaljen]]
[[Kategori:Den islandske falkeorden]]
[[Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
[[Kategori:Legion of Merit]]
[[Kategori:Fødsler i 1956]]

Egil Omdal

2026-09-09T07:18:04Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks biografi}}
'''Egil Omdal'''<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Forsvarets forum: organ for alt personell i Forsvaret | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forsvaret | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112383010_001 | side = }}</ref> (født [[1937]]) er pensjonert<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/de-sju-siste-f-16-forlot-orland-med-sjefen-i-baksetet/461950|tittel=De sju siste F-16 forlot Ørland - med sjefen i baksetet|besøksdato=2020-03-30|dato=2019-04-01|fornavn=Per Erlien|etternavn=Dalløkken|språk=no|verk=Tu.no}}</ref> militær flyver<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Glenne, Roar| utgivelsesår = 2012 | tittel = Oppdrag utført: Norges luftmilitære kulturarv | isbn = 9788291218557 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forsvarsmuseet| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071638001 | side = }}</ref> og offiser. Han fikk av med graden [[generalmajor]] i [[Luftforsvaret]]. Han har blant annet vært sjef for [[Bodø hovedflystasjon]], stabssjef ved [[Forsvarskommando Nord-Norge]] og kommandør for Luftstridskreftene i Sør-Norge.

== Referanser ==
<references />

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Omdal, Egil}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Norske flyvere]]

Ole Reidar Rønning

2026-09-09T07:18:02Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks militær person}}
'''Ole Reidar Rønning''' (1930–2025) var en norsk [[offiser]], [[generalmajor]] og sjef for landskriftskreftene i Sør-Norge.

Han hadde en militær karriere med sentrale stillinger nasjonalt og internasjonalt, blant annet som sjef for [[Krigsskolen]], bataljonssjef i [[UNIFIL]] og operasjonsoffiser i [[Multinational Force and Observers|den multinasjonale styrken i Sinai]].

== Utdanning ==
Rønning startet sin militære karriere i 1948 som elev ved Befalsskolen for Infanteriet. Han fullførte senere [[Krigsskolen]] og gjennomførte videregående militær utdanning ved [[Stabsskolen|Hærens stabsskole]]. Rønning studerte også ved United States Army Command and General Staff College i [[Fort Leavenworth]] og ved [[NATO Defense College]] i [[Roma]].<ref name=":1" />

== Militær karriere ==
Han tjenestegjorde senere som kompanisjef i [[Brigaden i Nord-Norge]] og hadde ulike stillinger i [[Hærstaben (Norge)|Hærstaben]] og [[Forsvarets Overkommando|Forsvarets]] [[Forsvarets Overkommando|Overkommando]].<ref name=":1" />

Han deltok i [[UNEF I]] som del av den dansk-norske bataljonen i Gaza 1962–1963.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.facebook.com/Haeren400/posts/pfbid07eeUwK1hdQGiUkRT3xkoxBgkP7KyAC5UmZ77T9ddax8i1NqksDe5yttoaQpCkM16l|tittel=Ole Rønning|besøksdato=2025-06-02|forfattere=Hæren 400 år|dato=2025-05-29}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021507643?page=461&searchText=%C2%ABR%C3%B8nning%C2%BB|tittel=Våre menn i Gaza : vakttjenesten, administrasjonen, hospitalet i Rafah. 2 : Biografisk del|besøksdato=2025-06-02|side=462|verk=www.nb.no}}</ref> Fra 1977 til 1980 var han sjef for Krigsskolen, med grad av [[oberstløytnant]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948006?page=457&searchText=%C2%ABOle%20Reidar%20R%C3%B8nning%C2%BB~5|tittel=Kunnskap, dannelse og krigens krav : Krigsskolen 1750-2000|besøksdato=2025-06-02|forfattere=Hans P. Hosar|dato=2000|sider=454-455|verk=www.nb.no}}</ref> Deretter tjenestegjorde han som bataljonssjef for de norske FN-styrkene i [[Libanon|Sør-Libanon]] i kontingentene [[Norbatt]] IV og V.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091104011?page=389&searchText=R%C3%B8nning|tittel=Hæren etter Annen verdenskrig : 1945-1990|besøksdato=2025-06-02|forfattere=Olav Breidlid, Tore Hiorth Oppegaard, Per Torblå|dato=1990|side=390|verk=www.nb.no|forlag=Hærstaben}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.gd.no/5-18-165626|tittel=(+) – Elendigheten jeg så har preget meg|besøksdato=2025-06-02|dato=2015-09-24|fornavn=Rune René|etternavn=Kristiansen|språk=no|verk=Gudbrandsdølen Dagningen}}</ref> I 1982 deltok han som operasjonssjef under etableringen av den norske innsatsen i den flernasjonale styrken [[Multinational Force and Observers]] i [[Sinaihalvøya|Sinai]], der han arbeidet under general [[Fredrik Bull-Hansen]] i planleggingen og rekognoseringen for Norges bidrag til overvåkningen av [[Camp David-avtalen|fredsavtalen mellom Egypt og Israel]].<ref name=":0" />

Han var senere sjef for [[Finnmark landforsvar]] 1985-1987, og var i perioden 1987–1990 generalmajor og sjef for landstridskreftene i Sør-Norge.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/nekrolog/i/jQEqXn/nekrolog-ole-reidar-roenning-19302025|tittel=Ole Reidar Rønning var den tydelige, utadvendte og sympatiske lederen|besøksdato=2025-06-02|dato=2025-05-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

=== Sivil karriere ===
Etter å ha fratrådt fra Forsvaret for aldersgrensen i 1990 var Rønning fylkesberedksapssjef i [[Oppland]],<ref>{{Kilde avis|dato=1990-07-06|tittel=Ny fylkesberedksapssjef|avis=[[Totens Blad]]|besøksdato=2025-06-01|utgivelsessted=Østre Toten|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19900706_63_51_1|side=2}} </ref> og leder av sikkerhetsseksjonen i [[LOOC]] under [[Vinter-OL 1994|OL på Lillehammer]].<ref>{{Kilde avis|dato=1994-01-03|tittel=Erfaren general vil lede sikkerheten|avis=Samhold-Velgeren|besøksdato=2025-06-02|utgivelsessted=Gjøvik|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19940103_1_1_1|side=12}}</ref>

Rønning var medlem i [[Rotary]]<ref>{{Kilde avis|dato=1999-07-05|tittel=Amputert 4. julifeiring|avis=[[Hamar Dagblad]]|utgivelsessted=Hamar|besøksdato=2025-06-02|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_hamardagblad_null_null_19990705_29_150_1|side=8}}</ref> hvor han var distriktsguvernør for Hedmark og Oppland 1998–1999,<ref>{{Kilde avis|dato=1998-06-27|tittel=Rønning ny Rotary-leder| avis=[[Østlendingen]]|utgivelsessted=Elverum|besøksdato=2025-06-02|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19980627_98_145_1|side=37}}</ref><ref>{{Kilde avis|dato=1999-06-30|tittel=Odalens første Rotary-guvernør|avis=[[Glåmdalen]]|utgivelsessted=Kongsvinger|besøksdato=2025-06-02|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19990630_74_146_1|side=}}</ref> og var [[frimurer]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rudstrøm, Erik|utgivelsesår=2005|tittel=Frimureriet og de skjulte makteliter|isbn=8299663512|isbn=8299663504|utgivelsessted=Oslo|besøksdato=2025-06-02|forlag=Norelco|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081106036|side=330}}</ref>

== Bibliografi ==
* 1998: ''Fra dragon og musketer til elektronikk og data : ekserserplassen Jørstadmoen 1787–1998'' (med Ottar Husemoen og Kristian Hosar). Thorsud as – Lokalhistorisk forlag. ISBN: 8278470383

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Personer fra Lillehammer kommune]]

Adam Christopher Oldenburg

2026-09-09T07:17:59Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks biografi}}
'''Adam Christopher von Oldenburg''' (1736–1803) var en dansk-norsk offiser, far til [[Frederik Oldenburg]].

Han fødtes på [[Fredriksten festning|Frederiksten]] i Norge som sønn av Frederik von Oldenburg og Regina Maria Blix (d. 1762). Oldenburg valgte en karriere i militæret, men tok etter ansøkning i 1756 avskjed som sekondløytnant, fordi han hadde arvet et gods i Mecklenburg. Året etter deltok han som frivillig på fransk side i [[Syvårskrigen]].<ref name=daa>{{Kilde artikkel|tittel=Oldenburg|publikasjon=Danmarks Adels Aarbog|url=https://slaegtsbibliotek.dk/925027.pdf|dato=1946|sider=62}}</ref>

I 1758 ble han igjen ansatt i Norge, denne gang som kaptein reformé i 1. smålenske nasjonale infanteriregiment. Etter en lang karriere, med en avstikker til Holsten, tok han avskjed som generalmajor i 1798.<ref name=daa/>

== Ekteskap ==
Han var gift to ganger:<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Oldenburg|publikasjon=Gothaisches genealogisches Taschenbuch der adeligen Häuser|url=https://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/periodical/pageview/8238164|dato=1905|sider=588-89}}</ref>

* august 1764 med Marie de Schøller (d. 1770), datter av konferensråd, oberberghauptmann Christopher Schøller (d. 1774) til herregården Veden og Catharina de Blixenschiold (d. 1781). De fikk barna: Catharine, Frederik (Friedrich), Regina Maria og Isabella. Tre måneder etter den yngste datters fødsel døde moren, kun 28 år gammel.
* mars 1784 med Ulrica Christiane von Haxthausen (d. 1785), som var søster til Oldenburgs svigersønn (gift med Isabella). I 1785 nedkom hun med trillinger som alle døde etter fødselen.<ref>{{Kilde bok|url=https://slaegtsbibliotek.dk/928188.pdf|tittel=Slægterne bag Christian, Merete og Claus Oldenburg. Første del: Oldenburg|etternavn=Oldenburg|fornavn=Marie|år=1984}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Oldenburg, Adam Christopher}}

[[Kategori:Adelige dansker]]
[[Kategori:Adelige nordmenn]]
[[Kategori:Norske generalmajorer]]

Herluf Nygaard

2026-09-09T07:17:57Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks militær person
| kommandoer=Lark}}
'''Herluf Nygaard''' (1916–2001) var en norsk [[generalmajor]] og kommandør av [[St. Olavs Orden]]. Under andre verdenskrig var han med i [[Kompani Linge]], en spesialtropp i den britiske militære etterretningstjenesten<ref name=":4" />, og deretter gikk han inn som leder for [[Milorg]] i øvre Telemark – distrikt 163.<ref name=":4" />

== Befalsskole (1938) ==
Nygaard startet sin militære utdannelse på befalskolen i [[Harstad]] i [[1938]].

== Andre verdenskrig ==
I [[1940]] deltok han i kampene mot de tyske invasjonsstyrkene i [[Trøndelag]]. Høsten samme år kom han med i motstandsbevegelsen i Trøndelag. I mars [[1942]] ble han sendt til [[Storbritannia]] via [[Stockholm]] for å skaffe telegrafist til [[Milorg]]-gruppen [[Lark]] i [[Trondheim]]. I [[Storbritannia]] ble han tilknyttet [[Kompani Linge]].

Etter bare en måned var Nygaard tilbake i [[Trondheim]] sammen med radiotelegrafisten [[Evald Hansen]] fra Kompani Linge. Han hadde sørget for en dekkhistorie og en lang sykmelding før avreise, og kunne gjenoppta stillingen sin i Trondhjem Jernindustri uten at noen fattet mistanke. Under dette dekket drev han sammen med fire Linge-karer tilknyttet [[Lerke (motstandsgruppe)|Lark]] organisering og trening av motstandsgrupper og kartlegging av sabotasjemål.

Fra september 1942 var Nygaard leder av Lark. Han var blant annet involvert i forberedelsene til et planlagt angrep på [[«Tirpitz» (1939)|«Tirpitz»]] med miniubåter i november, [[Operasjon Title]]. Tirpitz lå på dette tidspunktet i [[«Tirpitz» i Åsenfjorden|Åsenfjorden]]. Angrepet måtte imidlertid avlyses da skøyta, [[MK Arthur]] ført av [[Leif Larsen|«Shetlands-Larsen»]], som tauet miniubåtene over fra [[Shetland]] kom ut i uvær og tauene røk.<ref>Frithjof Sælen: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030300064#196 ''Shetlands-Larsen''], 2. utgave, Oslo: Gyldendal , 1995, s. 179-180.</ref>

I desember 1942 ble Nygaard arrestert. Han ble tatt da han kontaktet gruppens telegrafist [[Evald Hansen]], uten å være klar over at [[Gestapo]] rett før hadde stormet Hansens leilighet. Nygaard ble torturert på Gestapo-hovedkvarteret i Trondheim, Misjonshotellet, men klarte å rømme under overføring til Vollan kretsfengsel og ta seg over grensen til [[Sverige]].

Nygaard kom seg tilbake til [[England]], hvor han fortsatte sin militære utdannelse. Deretter dro han igjen til [[Norge]] som medlem av en gruppe fra Kompani Linge, for å organisere og trene hjemmestyrker i Telemark. Gruppen som dro sammen fra Storbritannia i oktober 1944 og ble sluppet ut i fallskjerm over Telemark omfattet – foruten Nygaard – gruppens leder major [[Leif Tronstad]], [[Gunnar Syverstad]], [[Norman Lind]], [[Jens-Anton Poulsson]], [[Einar Skinnarland]], [[Arne Kjelstrup]], [[Eldar Hagen]] og [[Leif Brønn]]. Etter at de hadde kommet seg i sikkerhet etter landing, delte gruppen seg og dro hver til sitt for å utføre sine respektive oppdrag. Tronstad, Skinnarland, Brønn og Nygaard startet sin virksomhet i [[Notodden]]distriktet i «[[Operasjon Sunshine|Operasjon Sunshine»]].<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031205007|tittel=Tortur, flukt og gisler til tross : hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45|forfatter=Nygaard|fornavn=Herluf|forlag=H. Nygaard|isbn=8299091209|side=|utgivelsesår=1982}}</ref> Tronstad ledet Operasjon Sunshine, som var delt i tre avdelinger. Nygaard var sjef for avdelingen med kodenavn «[[Operasjon Lamplight]]», med Leif Brønn som radiooperatør.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121006142|tittel=Spioner i eget land : norske radiooperatører i Secret Service, Kompani Linge, XU, Milorg og sovjetisk tjeneste 1940-45|forfatter=Lein|fornavn=Magne|forlag=Genesis|isbn=8247602806|utgivelsessted=Oslo|side=203|utgivelsesår=2003}}</ref> Poulsson ledet parallelt «[[Operasjon Moonlight]]», og Kjelstrup ledet «[[Operasjon Starlight]]» med Hagen som radiooperatør. Etter at major Tronstad ble drept av en nazist under Operasjon Sunshine<ref name=":0" />, overtok Nygaard som leder for Milorg-distriktet som omfattet Notodden og Vest-Telemark; D163.<ref name=":4" />

== Etter krigen ==
Etter krigen tok Herluf Nygaard utdannelse på [[krigsskolen]] og [[Hærens stabsskole]]. Han tjenestegjorde blant annet i [[forsvarsstaben]], [[Tysklandsbrigaden]] og Hærens stabsskole, og var en periode sjef for [[distriktskommando Østlandet]].

I 1961<ref name=":4" /> tiltrådte han en postering som norsk utsending ved de alliertes hovedkvarter i [[Paris]] (NATO Europa-kommisjonen)<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112129002|tittel=Hvem er hvem?|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=8257301868|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=397-398|kapittel=Nygaard, Herluf|utgivelsesår=1984}}</ref>, og fra 1964 var han norsk utsending ved NATO-rådet.<ref name=":1" /> I 1965 ble han sjef for Nord-Hålogaland landforsvar.<ref name=":4" /><ref name=":1" />

I [[1967]] ble han utnevnt til Generalinspektør for [[Heimevernet]] (GIHV), fra 1968 med rang som [[generalmajor]].<ref name=":1" />

I [[1977]] sluttet han i [[Forsvaret]] og ble administrerende direktør for [[Industrivernet]]<ref name=":1" />, en stilling han hadde til han ble pensjonist i 1985.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042348061|tittel=Hvem er hvem?|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=8257304867|utgivelsessted=Oslo|side=|kapittel=Nygaard, Herluf|utgivelsesår=1994}}</ref>

== Bokutgivelse (1982) ==
Nygaard utga i 1982 en bok der han skrev om erfaringene fra motstandskampen under andre verdenskrig; boken har tittelen ''Tortur, flukt og gisler til tross : hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45''.<ref name=":4" />

== Utmerkelser ==
{{Krigsutmerkelser
|overskrift=Utmerkelser {{efn-ua|Utenlandske ODM etter dagens rangering.}}
|{{stripe|St. Olavs Orden – kommandør|lenke=St. Olavs Orden|bilde=St Olavs Orden kommandør stripe.svg}}
|{{stripe|St. Olavs-medaljen med to ekegrener|lenke=St. Olavsmedaljen med ekegren|bilde=St. Olavsmedaljen med ekegren stripe.svg}}
|{{Stripe|Forsvarsmedaljen med laurbærgren}}
|{{stripe|Deltagermedaljen med rosett|lenke=Deltagermedaljen|bilde=Deltagermedaljen med rosett stripe.svg}}
|{{Stripe|Heimevernets fortjenstmedalje|bilde=Heimevernets fortjenstmedalje stripe.svg}}
|{{Stripe|Haakon VIIs 70-årsmedalje}}
|{{Stripe|DFSs hederstegn|lenke=Det frivillige Skyttervesens hederstegn|bilde=Det frivillige skyttervesens hederstegn stripe.svg}}
|{{Stripe|Nordstjerne-ordenen – kommandør 1. kl|lenke=Nordstjerneordenen|bilde=SWE Royal Order of the Polar Star (1748-1975) - Grand Officer BAR.png}}
|{{Stripe|1939–1945 Star|lenke=1939–1945 Star|bilde=39-45 Star BAR.svg}}
|{{Stripe|Mentioned in Despatches|bilde=Mentioned in despatches.png}}
|{{Stripe|Hjemmeværnets fortjensttegn|lenke=Hjemmeværnets fortjensttegn|bilde=DK Hjemmevaernets Fortjensttegn Ribbon.png}}
|{{Stripe|Hemvärnets kungliga förtjänstmedalj i gull|lenke=Hemvärnets kungliga förtjänstmedalj|bilde=SWE Home Guard Royal Medal of Merit ribbon.png}}
|{{Stripe|Minnesota Commendation Award|bilde=MN Commendation Medal.png}}
|{{Stripe|NGA US Distinguished Service Medal {{efn|National Guard Association of the United States}}|lenke=NGAUSA DSM|bilde=BHT Druk Wangyel Ribbon.svg}}
}}
For sin innsats for Norge ble Herluf Nygaard hedret med mange utmerkelser. Han var kommandør av [[St. Olavs Orden]] og ble for sin krigsinnsats to ganger tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]].<ref name="EGO199">Gjems-Onstad, Erik (red.): ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren'', Oslo: Dreyer 1995, s. 199.</ref><ref name="EGO203">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087|tittel=Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren|etternavn=Gjems-Onstad|fornavn=Erik|forlag=Grøndahl Dreyer|isbn=8250421906|utgivelsessted=Oslo|side=203|utgivelsesår=1995}}</ref><ref>Gjems-Onstad, Erik: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102820013 ''LARK. Milorg i Trøndelag 1940–1945''], Stjørdal: Midt-Norge forlag, 1990, s. 22.</ref><ref>«80 år», ''Aftenposten'', 1. oktober 1996, s. 14.</ref>

I [[2001]] ble et bronserelieff av Nygaard avduket på [[Skodje]] kommunes [[tusenårssted]]. Han var selv til stede ved avdukingen, men døde kort tid senere.

Stripene i rammen til høyre er basert på foto av Nygaards medaljer, slik de er utstilt på en minnetavle i [[Setnesmoen]] leir. Med tjeneste i Tysklandsbrigaden var han også kvalifisert for [[Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner]] og [[Tysklandsbrigadens veteranmedalje]]. Disse er ikke på nevnte minnetavle, og det er ukjent om han mottok disse, eller om noen av hans etterkommere har mottatt dem på hans vegne [[Posthum|posthumt]].

== Fotnoter ==
{{notelist-ua}}
<references group="lower-alpha"/>

== Bibliografi ==
* ''Tortur, flukt og gisler – til tross. Hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45'' – eget forlag, ([[1982]])<ref name=":4" />

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: ''Kompani Linge'' – Gyldendal ([[1948]])
* Erik Gjems-Onstad: ''Lark: Milog i Trøndelag 1940 – 1945'' – Midt-Norge Forlag ([[1990]])

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Nygård, Herluf}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Medlemmer av Kompani Linge]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
[[Kategori:Personer fra Lurøy kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1916]]
[[Kategori:Dødsfall i 2001]]

Kjell Nordby

2026-09-09T07:17:54Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks militær person}}
'''Kjell Olav Nordby''' (født [[1. februar]] [[1946]]) er generalmajor i [[Luftforsvaret]] og var tidligere [[fotballdommer]] tilknyttet klubben {{Fk|Rygge}} Idrettslag.

== Fotball ==
Nordby dømte 73 kamper på 15 sesonger i den norske [[Eliteserien i fotball for menn|toppdivisjonen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.f-b.no/nyheter/kjell-63-var-en-av-de-forste-i-f-16-1.1938382|tittel=Kjell (63) var en av de første i F-16|besøksdato=2019-08-29|dato=2010-01-15|språk=no|verk=www.f-b.no}}</ref> Han dømte også cupfinalen i [[Norgesmesterskapet i fotball for menn 1987|1987]] mellom {{Fk|Bryne}} og {{Fk|Brann}}. Han var en av initiavtivtakerne til [[Norsk Fotballdommerforening]], og var foreningens første formann (1986–1991).<ref>{{Kilde www |url=http://www.fotball.no/Documents/PDF/2011/Dommer/Dommeravis_2011.pdf |tittel=Norsk Fotballdommerforening feirer 25 år |besøksdato=2015-05-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150924042905/http://www.fotball.no/Documents/PDF/2011/Dommer/Dommeravis_2011.pdf |arkivdato=2015-09-24 |url-status=død }}</ref>

== Militær karriere ==
Nordby var flyger i [[Luftforsvaret]], og hadde 2700 flytimer på Northrop F-5. Han var pilot da [[prinsesse Märtha Louise]] fikk en flytur i en F-5B som gave fra Luftforsvaret til hennes 18-årsdag. Nordby var en av de første pilotene i Norge som fikk opplæring i å fly [[Lockheed Martin F-16 Fighting Falcon|F-16]].

I sin tid i Luftforsvaret var Norby blant annet sjef for Andøya flystasjon og Luftoperativ inspektør. I 2003 ble han utnevnt til generalmajor og ble Deputy Commander (nestkommanderende) for NATOs CAOC i [[High Wycombe]] i England.<ref>{{Kilde www|url=https://www.moss-avis.no/nyheter/stilsikker-avskjed-1.4210520|tittel=Stilsikker avskjed|besøksdato=2019-08-29|dato=2003-08-22|språk=no|verk=www.moss-avis.no}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nordby, Kjell}}
[[Kategori:Norske fotballdommere]]
[[Kategori:Fødsler i 1946]]
[[Kategori:Norske generalmajorer]]

Wilhelm Hermann Ludvig von Munthe af Morgenstierne

2026-09-09T07:17:43Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks biografi
| navn = Wilhelm Hermann Ludvig von Munthe af Morgenstierne
| bilde = Wilhelm Hermann Ludvig von Munthe af Morgenstierne (1855–1938).jpg
| bildestørrelse =
| bildetekst = Wilhelm Hermann Ludvig von Munthe af Morgenstierne rundt 1895.
| byline = Carl Kørner, Oslo Museum
| beskjeftigelse = [[Offiser]]
}}
'''Wilhelm Hermann Ludvig von Munthe af Morgenstierne''' (født [[27. desember]] [[1855]], død [[1. januar]] [[1938]]) var en norsk offiser og geneneralmajor.

Han var sønn av amtmann [[Vilhelm Hermann Ludvig von Munthe af Morgenstierne]] (1814–1888) og bror til dr.juris [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]].<ref>[https://snl.no/von_Munthe_af_Morgenstierne «von Munthe af Morgenstierne», Store norske leksikon]</ref>

Han var ridder av [[St. Olavs Orden]], og var også dekorert med flere utenlandske ordener.<ref name="ordener" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="ordener">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19380103_64_1_1 «General Wilhelm von Munthe af Morgenstierne er nyttårsdag avgått ved døden, 82 år.»] ''Moss Avis'', 3. januar 1938.</ref>
</references>

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Munthe af Morgenstierne, Wilhelm Hermann Ludvig von}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Slekten Munthe af Morgenstierne|Wilhelm]]

Peter Nicolay Motzfeldt

2026-09-09T07:17:40Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks militær person}}
'''Peter Nicolay Motzfeldt''' (ca. 1660 – ca. 1732) var [[generalmajor]] i den dansk-norske hær tidlig på 1700-tallet og sjef for [[Nordenfjeldske Dragonregiment]].

== Familie ==
Motzfeldt ble født inn i familien [[Motzfeldt]] i Danmark i 1660, antagelig København, ettersom hans far Peter Motzfeldt var bosatt der. Han ble gift i Jylland i Danmark med Kirstine Hansdatter Schade eller Calundborg. Hun var datter av en rektor i [[Roskilde]], Hans Pedersen Schade eller Calundborg og Bodil Danclefsdotter. Motzfeldt ble gift for andre gang med Anne Sophie von Mühlheim. Han fikk sønnen [[Peter Jakob Motzfeldt]] (1699–14. mars 1791) som også ble generalmajor. Motzfeldt døde i Danmark i 1732.

== Karriere ==
Motzfeldt ble utnevnt til [[oberst]] 17. mai 1713. Det er usikkert når han kom til Norge. Det virker som om han som mange andre dansker på den tiden kom i embeds medfør, i det han fra 5. august 1718 til 10. april 1730 var sjef for [[Nordenfjeldske Dragonregiment]], som man antar hadde hovedsete i Trondheim. Han var da generalmajor.

Under [[felttoget i Trøndelag i 1718]] kommanderte han dragonregimentet.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Sunde, Hjalmar I. | utgivelsesår = 1984 | tittel = Av Sør-Trøndelag infanteriregiment nr 12's historie: med møre- og trøndersoldater fra muskett til rakett | isbn = 8271640194 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = [H. I. Sunde] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015061808039 | side = 40}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Steffens, Haagen Krog (1911): ''Stamtavle over familien Motzfeldt. Norske slægter 1912'', Christiania (Oslo)

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Motzfeldt, Peter Nicolay}}
[[Kategori:Norske generalmajorer]]

Morten Klever

2026-09-09T07:17:38Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks militær person}}
'''Morten Klever''' er en [[Norge|norsk]] [[offiser]] som har vært [[generalmajor]] i [[Luftforsvaret]] siden 2014.

Han utdannet seg først som flytekniker i Luftforsvaret, og var crew chief på [[kampfly]] før han tok flygerutdanning. Han har tilsammen ca. 1700 flytimer på {{nowrap|F-5}} og {{nowrap|F-16}}, og han har vært sjef for [[332 skvadron]]. Klever har internasjonal tjeneste fra [[Balkan]] og [[Kirgisistan]] i forbindelse med kampflyoperasjonene i Afghanistan. Han har vært sjef for [[131 Luftving]], Bodø og deretter Luftoperativ inspektør. I perioden 2012–2014 var han nestleder for [[Kampflyprogrammet]] i [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]], og i 2014 ble han programdirektør for Kampflyprogrammet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Morten-Klever-ny-programdirektor-i-Kampflyprogrammet/id2010002/|tittel=Morten Klever ny programdirektør i Kampflyprogrammet|besøksdato=2019-08-31|dato=2014-10-31|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/forsvar/innsikt/kampfly/sa-apne-som-mulig-om-kampflyanskaffelsen/id2598619/|tittel=Så åpne som mulig om kampflyanskaffelsen|besøksdato=2019-08-31|forfattere=|dato=2018-04-20|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Forsvarsdepartementet|sitat=Innlegg av programdirektør i Kampflyprogrammet i Forsvarsdepartementet generalmajor Morten Klever.}}</ref>

==Utmerkelser==
{{Krigsutmerkelser
|{{stripe|Forsvarsmedaljen med laurbærgren}}
|{{stripe|Forsvarsmedaljen med to stjerner|lenke=Forsvarsmedaljen|bilde=Forsvarsmedaljen med 2 stjerner stripe.svg}}
|{{stripe|Forsvarets INTOPS- medalje med laurbærgren|lenke=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner|bilde=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med laurbærgren i sølv.svg}}
|{{stripe|Forsvarets operasjonsmedalje Afghanistan|lenke=Forsvarets operasjonsmedalje|bilde=Forsvarets operasjonsmedalje Afghanistan stripe.svg}}
|{{stripe|Luftforsvarets vernedyktighets-medalje med tre stjerner|lenke=Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje|bilde=Vernedyktighetsmedaljen Luftforsvaret med 3 sølvstjerner.svg}}
|{{stripe|FN-medaljen (UNPROFOR) med 2-tall|lenke=FN-medaljen|bilde=ONZ Medal w Służbie Pokoju UNPROFOR BAR.svg}}
|{{stripe|NATO-medaljen (tidl. Jugoslavia)|lenke=NATO-medaljen|bilde=NATO Medal Yugoslavia ribbon bar with decoration.svg}}
|{{stripe|Bronze Star Medal|bilde=Bronze Star Medal ribbon.svg}}
}}
Klever har mottatt følgende utmerkelser:<ref>{{Kilde www|url=https://no.linkedin.com/in/morten-klever-6307093|tittel=Morten Klever – LinkedIn|besøksdato=2022-10-03|forlag=[[LinkedIn]]}}</ref>
* [[Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje]] med tre stjerner, 1982
* [[FN-medaljen]] for [[UNPROFOR]] med 2-tall, 1994
* [[NATO-medaljen]] tidl. Jugoslavia, april 1999
* [[Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner]] med laurbærgren, 2000
* [[Bronze Star Medal]] USA, 2004 – for sin tjeneste i Operation Enduring Freedom
* [[Forsvarsmedaljen]] med to stjerner, 2004
* [[Forsvarets operasjonsmedalje]] for Afghanistan, 2005
* [[Forsvarsmedaljen med laurbærgren]], 2017

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Norske flyvere]]

Elisabeth Gifstad Michelsen

2026-09-09T07:17:35Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{infoboks militær person}}
'''Elisabeth Gifstad Michelsen''' (født 1970) er en [[Norge|norsk]] [[offiser]] i [[Hæren (Norge)|Hæren]]. Hun var [[sjef Heimevernet]] fra 2019 til 2023.

==Karriere==
Michelsen startet sin militære karriere ved befalsskolen for [[Hærens våpentekniske korps]] i 1992 og har tjenestegjort både i [[Afghanistan]] og [[Irak]].

Mellom 2012 og 2015 jobbet hun som bataljonssjef i [[Stridstrenbataljonen]]<ref>{{Kilde avhandling|tittel=Sikkerhetsstyring og etterlevelse i Hæren|publikasjon=STV-3906 Masteroppgave i strategisk ledelse og økonomi (MBA)|url=https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/9101/thesis.pdf|forfatter=Espen Sivertsen og Steinar Bergseth Gunnarshaug|dato=november 2015}}</ref> før hun fortsatte som sjef for logistikk ved [[Forsvarets operative hovedkvarter]] i [[Bodø]]<ref>{{Kilde avis|url=https://www.hadeland.no/5-21-428439|tittel=(+) Heder og ære til kvinnelig oberst fra Hadeland: – Har ytt langt utover det man kan forvente|besøksdato=2021-11-29|dato=2018-10-11|avis=[[Hadeland]]|url-tilgang=abonnement}}</ref>.

I 2018 til 2019 studerte hun ved [[US Army War College]] i [[USA]]. I februar 2019 ble hun utnevnt til [[brigader]] og stabssjef i [[Heimevernsstaben]] fra august av.<ref name="Hadeland483121">{{Kilde avis|url=https://www.hadeland.no/5-21-483121|tittel=(+) Kongen har utnevnt Elisabeth (48) fra Brandbu til stjernestilling i forsvaret|besøksdato=2021-11-29|dato=2019-02-13|avis=[[Hadeland]]|url-tilgang=abonnement}}</ref>

I november 2019 ble hun utnevnt til sjef for Heimevernet etter å ha fungert i stillingen siden august.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/heimevernet/om-heimevernet/sjef-heimevernet|tittel=Sjef Heimevernet|besøksdato=2021-11-29|utgiver=[[Forsvaret]]}}</ref>

Fra 2023 til 2024 var hun leder for profesjons- og kulturprosjektet i Forsvarsstaben.<ref>{{Kilde avis|tittel=HV-sjefen blir MOST-general|avis=[[Forsvarets forum]]|dato=2023-03-20|url=https://forsvaretsforum.no/elisabeth-michelsen-heimevernet-mobbing-og-seksuell-trakassering/hv-sjefen-blir-most-general/316891|etternavn=Kaalaas|fornavn=Sunniva Berggreen|besøksdato=2023-03-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/eirik-kristoffersen-elisabeth-michelsen-forsvarssjefen/derfor-publiserer-vi-most-generalens-intranett-skriv/322268|tittel=Derfor publiserer vi MOST-generalens intranett-skriv|besøksdato=2025-11-06|dato=2023-04-21|fornavn=Stian|etternavn=Eisenträger|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref> I mars 2024 ble hun utnevnt til visestabssjef for operasjoner ved [[Joint Force Command Norfolk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/elisabeth-michelsen-nato-norfolk/norge-sender-generalmajor-til-usa/368969|tittel=Norge sender generalmajor til USA|besøksdato=2024-03-14|dato=2024-03-13|fornavn=Ylva|etternavn=Schwenke|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref> I 2025 ble hun omdisponert til en midlertidig stilling som sjef for operasjoner og beredskap i [[Forsvarsbygg]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/beredskap-elisabeth-michelsen-forsvarsbygg/hun-skal-lede-avdeling-for-operasjoner-og-beredskap/464860|tittel=Hun skal lede avdeling for operasjoner og beredskap|besøksdato=2025-11-06|dato=2025-11-06|fornavn=Angelica Merkesvik|etternavn=Skatvedt|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref>

==Utmerkelser==
* [[Forsvarsmedaljen med laurbærgren]]<ref>{{Kilde www |url=https://mediearkiv.forsvaret.no/fotoweb/archives/5000-Alle-bilder-2015-2021/Indekserte%20bilder1/2020/02/20200211th_%2014295.jpg.info|tittel=Forsvarets mediearkiv|besøksdato=2021-11-29|arkiv-dato=2021-11-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211129204640/https://mediearkiv.forsvaret.no/fotoweb/archives/5000-Alle-bilder-2015-2021/Indekserte%20bilder1/2020/02/20200211th_%2014295.jpg.info|url-status=yes }}</ref>
* [[Politimedaljen med laurbærgren|Politimedaljen med laubærgren]]<ref>{{Kilde avis|url=https://www.politiforum.no/forsvaret-heder-heimevernet/politiet-hedret-heimevern-sjef/224106|tittel=Politiet hedret Heimevern-sjef|besøksdato=2022-03-16|dato=2022-03-14|fornavn=Erik|etternavn=Inderhaug|avis=[[Politiforum]]}}</ref>
* [[Hærens fortjenstmedalje]]<ref name="Hadeland483121" />
* [[Forsvarsmedaljen]] med stjerne
* [[Hærens vernedyktighetsmedalje]] med tre stjerner
* [[Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner]]
* [[Forsvarets operasjonsmedalje]] for Afghanistan
* Forsvarets operasjonsmedalje for Irak
* [[Norske Reserveoffiserers Forbunds hederstegn]]<ref>{{Kilde avis|url=https://forsvaretsforum.no/a/228060|tittel=Elisabeth Gifstad Michelsen fikk NROFs hederstegn|besøksdato=2021-11-29|dato=2021-11-26|avis=[[Forsvarets forum]]}}</ref>
* [[Det frivillige Skyttervesens hederstegn]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.facebook.com/commandteam/posts/pfbid026YLFj6GiSsj2oKVEStGHif8WLPojR6bYxUmv3wcWqSR8e7EwRgFmzV9T49ccwJbUl|tittel=I dag ble min forgjenger, GM Elisabeth G. Michelsen, overrasket av President og Generalsekretær i Det frivillige Skyttervesen (DFS), og tildelt deres hederstegn.|besøksdato=2023-11-17|forfattere=Command Team Heimevernet|dato=2023-11-16}}</ref>
* [[Hjemmeværnets fortjensttegn]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.facebook.com/photo?fbid=374089274905594&set=pcb.374092631571925|tittel=Tusen takk for dansk HV sin fortjenstmedalje tildelt fra den danske HV sjefen.|besøksdato=2022-08-19|utgiver=Command Team Heimevernet på [[Facebook]]}}</ref>
* [[Hemvärnets kungliga förtjänstmedalj|Hemvärnets kungliga förtjänstmedalj i gull]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.facebook.com/photo?fbid=374089241572264&set=pcb.374092631571925|tittel=Tusen takk for svensk HV sin fortjenstmedalje tildelt av den svenske HV sjefen.|besøksdato=2022-08-19|utgiver=Command Team Heimevernet på [[Facebook]]}}</ref>
* Medal of Merit 2nd class (sølv), Latvia
* Minnesota National Guard Distinguished Service Medal, USA<ref>{{Kilde www|url=https://www.facebook.com/commandteam/posts/pfbid035icefgVHudNR77Vk4zZhh2Bh4dn47bH1QQUwTuNafEyJrbHr2hrArEwNXDD6WHQ1l|tittel=Nyttig møte gjennomført med MG Manke, Sj MNG, og hans reisefølge.|besøksdato=2023-05-22|dato=2023-05-22|utgiver=Command Team Heimevernet på Facebook}}</ref>
* [[Forsvarets medalje for skyting]]
* [[Forsvarets medalje for feltsport]]

{{Krigsutmerkelser
|pos=midtstilt
|{{Stripe
|Forsvarsmedaljen med laurbærgren}}
|{{Stripe
|Politimedaljen med laurbærgren}}
|{{Stripe
|Hærens fortjenstmedalje
|bilde=Hærens fortjenstmedalje stripe.png
|lenke=Hærens fortjenstmedalje}}
|{{Stripe
|Forsvarsmedaljen med stjerne
|bilde=Forsvarsmedaljen med 1 stjerne stripe.svg
|lenke=Forsvarsmedaljen}}
|{{Stripe
|Forsvarets INTOPS-medalje
|bilde=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner stripe.svg
|lenke=Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner}}
|{{Stripe
|Forsvarets operasjons-medalje Afghanistan
|bilde=Forsvarets operasjonsmedalje Afghanistan stripe.svg
|lenke=Forsvarets operasjonsmedalje}}
|{{Stripe
|Forsvarets operasjons-medalje Irak
|bilde=Forsvarets operasjonsmedalje Irak stripe.svg
|lenke=Forsvarets operasjonsmedalje}}
|{{Stripe
|Hærens vernedyktighets-medalje med tre stjerner
|bilde=Vernedyktighetsmedaljen Hæren med 3 stjerner.svg
|lenke=Hærens vernedyktighetsmedalje}}
|{{Stripe
|NROFs hederstegn
|bilde=Norske reserveoffiserers forbunds hederstegn stripe.svg
|lenke=Norske Reserveoffiserers Forbunds hederstegn}}
|{{Stripe
|Det frivillige skyttervesens hederstegn
|bilde=Det frivillige skyttervesens hederstegn stripe.svg
|lenke=Det frivillige Skyttervesens hederstegn}}
|{{Stripe
|Hjemmeværnets fortjensttegn
|bilde=DK Hjemmevaernets Fortjensttegn Ribbon.png
|lenke=Hjemmeværnets fortjensttegn}}
|{{Stripe
|Hemvärnets kungliga förtjänstmedalj i gull
|bilde=SWE Home Guard Royal Medal of Merit ribbon.png
|lenke=Hemvärnets kungliga förtjänstmedalj}}
|{{Stripe
|Minnesota National Guard Distinguished Service Medal
|bilde=Minnesota National Guard Distinguished Service Medal.png}}
|{{Stripe
|Latviske Medal of Merit i sølv
|bilde=Ribbon Bar - bilde mangler.png}}
|{{Stripe
|Forsvarets medalje for skyting
|bilde=Ferdighetsmerke skyting ny.png}}
|{{Stripe
|Forsvarets medalje for feltsport
|bilde=Ferdighetsmerke feltsport ny.png}}
}}

=== Andre utmerkelser ===

* 2023: U.S. Army War College International Fellows Hall of Fame<ref>{{Kilde www|url=https://www.armywarcollege.edu/programs/InternationalFellows/Inductees.cfm|tittel=Inductees|besøksdato=2026-05-12|verk=www.armywarcollege.edu}}</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Michelsen, Elisabeth Gifstad}}
[[Kategori:Heimevernet]]
[[Kategori:Norske generalmajorer]]

Johan Georg Mejlænder

2026-09-09T07:17:31Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks biografi}}
'''Johan Georg Mejlænder''' (også '''Mejländer''', født 1. august [[1751]] i [[Rendsborg]] i [[hertugdømmet Holsten]], død 24. september [[1824]] på Agnæs ved [[Larvik]]) var en dansk-norsk offiser.

== Militær karriere ==
Han var sønn av korporal Samuel Jängen ved ''oldenborgske gevorbne infanteriregiment'',<ref>[https://runeberg.org/dbl/11/0233.html ''Mejländer, Johan Georg'', Dansk Biografisk Lexikon. Besøkt 3. mars 2014]</ref> men ble adoptert av [[premierløytnant]] ved ''2. smålenske infanteriregiment'' Johan Georg Mejlander. Fra å ha vært underoffiser og kadett på begynnelsen av 1770-tallet, gikk han til å bli adjutant for prins [[Karl av Hessen|Carl av Hessen]] under [[Tyttebærkrigen]] i 1788. Etter krigen ble han kaptein og tjente som offiser i både Telemark og Akerhus.

== Generalmajor ==
Under krigen i 1814 var han avansert til generalmajor hvoretter han ble sjef for en brigade i traktene omkring [[Valløy|Vallø]] og [[Tønsberg]] som skulle unngå ev. svenske landstigninger. I 1818 fikk han stillingen som kommandant ved [[Fredrikstad festning]], som han beholdt frem til 1822. Han døde på Agnæs 24. september 1824.

Mejlænder giftet seg i 1791 med Anne Dorothea Grønvold (1767–1837), datter av oberstløytnant Bernt Christian Grønvold.<ref>[https://runeberg.org/dbl/11/0233.html ''Mejländer, Johan Georg'', Dansk Biografisk Lexikon. Besøkt 3. mars 2014]</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Mejlænder, Johan Georg}}
[[Kategori:Nordmenn født i Schleswig-Holstein]]
[[Kategori:Personer fra Rendsburg]]
[[Kategori:Norske generalmajorer]]