wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Fil:Flag of Togo.svg

2026-06-03T08:08:19Z

Wikisida:

Fil:BSicon dSTRc1.svg

2026-06-03T08:07:35Z

Wikisida:

Fil:Volleyball pictogram.svg

2026-06-03T08:06:56Z

Wikisida:

Fil:Russian Olympic Committee flag.png

2026-06-03T08:06:17Z

Wikisida:

Fil:BSicon dSTRq.svg

2026-06-03T08:05:19Z

Wikisida:

Fil:BSicon dENDEa.svg

2026-06-03T08:04:31Z

Wikisida:

Fil:Norway Hordaland location map.svg

2026-06-03T08:03:44Z

Wikisida:

Fil:Flag of the Marshall Islands.svg

2026-06-03T08:03:32Z

Wikisida:

Fil:Flag of Spain (1785–1873, 1875–1931).svg

2026-06-03T08:03:20Z

Wikisida:

Fil:Formula one pictogram.png

2026-06-03T08:03:09Z

Wikisida:

Fil:Flag of the United Nations.svg

2026-06-03T08:02:56Z

Wikisida:

Fil:Bybanen logo.svg

2026-06-03T08:02:44Z

Wikisida:

Fil:Norway Vestland rel location map.svg

2026-06-03T08:02:25Z

Wikisida:

Mal:Klassisk musikk

2026-06-03T07:45:49Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Sidebar
|name=Mal:Klassisk musikk
|outertitle=[[Klassisk musikk]]
|content1=[[Musikk i middelalderen|Middelalderen]] (476–1400)
|content2=[[Musikk i renessansen|Renessansen]] (1400–1600)
|content3=[[Barokken (musikk)|Barokken]] (1600–1760)
|content4=[[Den galante stilen|Galant]] (1720–1770)
|content5=[[Klassisismen (musikk)|Klassisismen]] (1730–1820)
|content6=[[Romantikken (musikk)|Romantikken]] (1815–1910)
|content7=[[Impresjonisme (musikk)|Impresjonismen]] (1875–1925)
|content8=[[Nyklassisismen (musikk)|Nyklassisisme]] (1910–1960)
}}<noinclude>
[[Kategori:Navigasjonsbokser|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Musikkmaler|{{PAGENAME}}]]
</noinclude>

Mal:Dokumentarv

2026-06-03T07:45:48Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

<div class="thumb {{#ifeq: {{{1|}}} | venstre | floatleft | floatright }}"><div class="thumbinner">
{| style="text-align:center;"
|[[Fil:UNESCO-MOW.svg|95px]]
|-
|'''[[Norges dokumentarv|Norges dokumentarv]]'''
|}</div></div><noinclude>
{{DEFAULTSORT:{{PAGENAME}}}}
[[Kategori:Kulturmaler]]

</noinclude>

Åses død

2026-06-03T07:45:46Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

[[File:1936 edition of Peer Gynt 010 The Death of Aase.jpg|thumb|[[Arthur Rackham]]s illustrasjon av Åses død fra 1936]]
'''«Åses død»''' av [[Edvard Grieg]] er et kjent musikkstykke for orkester og en del av [[Peer Gynt (Grieg)|scenemusikken]] til [[Henrik Ibsen]]s teaterstykke ''[[Peer Gynt]]'' fra [[1874]]–[[1875]] (op. 23, der «Åses død» er stykke nr. 12). Stykket er også andre sats i ''Peer Gynt-suite nr. 1, op. 46'' utgitt [[1888]].

==Besetning==
[[File:Peer Gynt Suite No. 1, Op. 46 - II. Aase's Death.ogg|thumb|«Åses død» spilt av Tsjekkias nasjonale symfoniorkester]]
Stykket er skrevet for [[strykeinstrument|strykerorkester]].

I 1888 ble det også utgitt versjoner for 2- og 4-hendig [[piano]].
==Musikken==
«Åses død» er skrevet til tredje akt av Ibsens skuespill. Det spilles to ganger i løpet av skuespillet, første gang som forspill til 3. akt, deretter som bakgrunnsmusikk til scene 4 i 3. akt, der Peer Gynt fabulerer for sin døende mor om en forrykende reise de gjør med hest og slede til Sankt Peter og Gud Fader:
<poem>
:PEER GYNT. Hyp! Vil du rappe dig, Svarten!
:Mor, du fryser vel ej?
:Jo-jo; det kendes på farten
:når Grane lægger ivej!
</poem>
Ved reisens mål er det Gud Fader selv som sier (i Peer Gynts røst):
<poem>
:’Hold op med de køgemester-lader;
:Mor Åse skal slippe frit!’
</poem>

I motsetning til Ibsens tekst er musikken svært enkel og alvorstynget. Orkestreringen er svært konsentrert, kun strykere, og tempobetegnelsen er ''Andante doloroso'' (rolig, sorgfylt):
:<score %vorbis="1"%%T257066%>
\new GrandStaff <<
\new Staff = "up"
\relative c'' {
\time 4/4
\override TupletBracket #'stencil = ##f
\override Score.BarNumber #'stencil = ##f
\set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 4 = 50
\set Staff.midiInstrument = #"string ensemble 1"
\key b \minor
\bar " "
\clef bass
<< {<d,, fis>4_[]\p(\mark "Andante doloroso" <fis b>_[] <fis ais cis>2_[] | <d fis>4_[] <fis b>_[] <fis ais cis>2_[]} |
\\
{s1 |s1 }
>>
<< {d'4 cis b cis8 d | e4 d cis4.) r8 }
\\
{d,4 e8 fis g4 fis|e fis8 gis <cis, ais'>4. r8 }>>
}
%Venstre hånd hånd*************************************
\new Staff = "down" \relative c {
\key b \minor
\override TupletBracket #'stencil = ##f
\override Score.BarNumber #'stencil = ##f
\clef bass
\set Staff.midiInstrument = #"string ensemble 1"
<< {s1 |s1 }
\\
{<b, b'>4( <d b'> <fis cis'>2 |<b, b'>4 <d b'> <fis cis'>2|}
>>
<< {b2 b2 b2 fis4. r8}
\\
{b,4 cis8 d e4 d | cis4 d8 e fis4.) r8}
>>
}
>></score>
Ifølge [[Finn Benestad|Benestad]] og [[Dag Schjelderup-Ebbe|Schjelderup-Ebbe]] setter Grieg med denne alvorstyngede musikken bevisst Peer Gynts fabuleringer i relieff med virkeligheten.<ref name="Benestad193"/>

==Referanser==
<references>
<ref name="Benestad193">[[#Benestad1990|Benestad og Schjelderup-Ebbe (1990)]], s. 193</ref>
</references>
==Litteratur==
* {{ Kilde bok
| ref = Benestad1990
| forfatter = Benestad, Finn
| forfatter2 = Schjelderup-Ebbe, Dag
| utgivelsesår = 1990
| tittel = Edvard Grieg: Mennesket og kunstneren
| utgave = 2
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Aschehoug
| ISBN = 82-03-16373-4
| url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091801046
| side =
}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]
[[Kategori:Orkesterverk]]
[[Kategori:Komposisjoner fra 1875]]
[[Kategori:Utgivelser fra 1888]]
{{gode nye}}

Fire romanser av Chr. Winther

2026-06-03T07:45:44Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

'''''Fire romanser av [[Christian Winther|Chr. Winther]], opus 10''''' er fire stykker for solosang med klaverakkompagnement av [[Edvard Grieg]].

Grieg skrev nr. 2 «Skovsang» i 1866, de andre tre et par år tidligere.

Første trykte utgave bar navnet ''4 Romancer, 4de Hefte.'' 1866. - Kjöbenhavn. Chr. E Hornemans Forlag.

;Enkeltsanger
# Taksigelse (Jeg takker dig for hver en Stund)
# Skovsang (Der sad en Fugl paa Bøgekvist)
# Blomsterne tale (Fra Vindens Kulde vi komme herind)
# Sang paa Fjeldet (I Aftenens Glans mon gløde)

== Kilder ==
* Monica Jangaard: [https://griegminuttforminutt.no/opus10 ''Opus 10. Fire romanser''], griegminuttforminutt.no
* Jorunn Eckhoff Færden: [https://bergenbibliotek.no/grieg/arkiv-grieg/verkliste/samlemappe-verkliste-norsk/op.-10.-fire-romancer-af-chr.-winther-sang-klaver ''Sanger, op. 10''], Griegsamlingen ved [[Bergen Offentlige Bibliotek]]

== Eksterne lenker ==
* {{IMSLP2|id=4_Songs%2C_Op.10_(Grieg%2C_Edvard)|cname=4 Songs, Op.10 (Grieg, Edvard)}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]

Strykekvartett i g-moll (Grieg)

2026-06-03T07:45:43Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

[[Fil:Edvard Grieg by Offenberg 1890.jpg|mini|upright=1.0|Edvard Grieg (1843–1907). Foto fra 1890, på den tida han skrev strykekvartetten i F-dur.]]
'''Strykekvartett i g-moll''' op. 27 er den andre av [[Edvard Grieg]]s tre [[strykekvartett]]er og den eneste han fullførte.

== Tilblivelse og oppbygning ==
Verket ble skrevet i 1877–1878 mens Grieg oppholdt seg i [[Lofthus (Ullensvang)|Lofthus]]. Han hadde satt seg som mål å kombinere [[Motiv (musikk)|folkemusikkmotiver]] med klassiske musikkformer, men folkemusikk er i sin natur repetetiv, og det er krevende å utsette slikt materiale for klassisk behandling, så Grieg befant seg snart i en skaperkrise. Han seg likevel fornøyd med det endelige resultatet.

Kvartetten ble første gang oppført 29. oktober 1878 i [[Köln]] av Heckmannkvartetten. Grieg dedisert verket til kvartettens leder, fiolinisten [[Robert Heckmann]].

Griegs forlegger forlegger Max Abraham var lite lysten på å gi ut kvartetten, så Grieg tilbød den til Abrahams konkurrent E.W. Fritzsch.

;Satsbetegnelser
* Un poco andante – Allegro molto ed agitato
* Romanze: Andantino – Allegro agitato
* Intermezzo: Allegro molto marcato – Più vivo e scherzando
* Finale: Lento – Presto al saltarello

== Mottakelse ==
Verket ble en publikumsuksess, men fagpressen var delt. Noen kritikere mente verket var for rått, eksperimentelt og lite «kvartettmessig»: i strykekvartettsammenheng var det vanlig å gi instrumentene en likeverdig behandling, men Griegs skrev mer homofont, med en bærende melodi støttet av harmonier. [[Franz Liszt]] var svært positiv og mente kvartetten var en av de mest bemerkelsesverdige kammermusikalske verk på 1800-tallet. [[Claude Debussy]], som ellers hadde lite til overs for Grieg som komponist, skrev 15 år seinere en strykekvartett i g-moll som bevisst eller ikke er modellert over Griegs verk.

== Se også ==
* [[Strykekvartetten i Norge#Komponist med verdensry - Edvard Grieg|Strykekvartetten i Norge]] behandler Griegs verk grundigere og plasserer det i musikkhistorisk sammenheng.
* [[Strykekvartett#Griegs strykekvartetter|Strykekvartett]] omtaler kort Griegs kvartetter, skisser og fragmenter.

== Kilder ==
* Erling Dahl jr.: [https://griegminuttforminutt.no/opus27/ ''Opus 27. Strykekvartett i g-moll''], Grieg minutt for minutt, NRK
* Keith Anderson: ''[http://www.naxos.com/mainsite/blurbs_reviews.asp?item_code=8.550879&catNum=550879&filetype=About%20this%20Recording&language=English# Grieg: String Quartets Nos. 1 and 2] {{Wayback|url=http://www.naxos.com/mainsite/blurbs_reviews.asp?item_code=8.550879&catNum=550879&filetype=About%20this%20Recording&language=English |date=20180615190719 }}/[[David Monrad Johansen|Johansen]]: String Quartet Op. 35'', [[Naxos Records]] 8.550879 1993

== Litteratur ==
* Finn Benestad og Dag Schjelderup-Ebbe: ''Edvard Grieg Chamber Music''. Oslo 1993. Scandinavian University Press, ISBN 82-00-21699-3
* [[Klaus Henning Oelmann]]: ''Edvard Griegs Streichquartett op. 27 – Überlegungen zu Tradition, Komposition und Rezeption. Schloss Engers Colloquia zur Kammermusik Bd. 4,'' Stiftung Villa Musica, Neuwied, 2007, s. 387–405. isbn 978-3-9802665-7-4
* Klaus Henning Oelmann: «Edvard Grieg als Streichquartettkomponist» i ''Musikwissenschaft/Musikpädagogik in der Blauen Eule'', bind 11. Essen:1992 Verlag Die Blaue Eule

== Eksterne lenker ==
* {{IMSLP2|id=String Quartet No.1, Op.27 (Grieg, Edvard)|cname=String Quartet No. 1 in G Minor}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]

Romancer og Ballader til Digte af A. Munch

2026-06-03T07:45:41Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

'''''Romancer og Ballader til Digte af [[Andreas Munch|A. Munch]], op.9''''' er en samling for sangstemme og piano som [[Edvard Grieg]] skrev i 1863 (nr. 3) og i 1866 (nr. 1, 2 og 4).

Samlingen, som er dedisert pianisten [[Erika Nissen|Erika Lie]], kom første gang ut i desember 1866 på forlaget Hornemans & Erslev.

;Enkeltsanger
# Harpen (Et Sagn nu mig drages til Minde)
# Vuggesang (Sov min Søn, o slumre sødt!)
# Solnedgang (Nu daler Solen sagte ned)
# Udfarten (Det var en dæmrende Sommernat)

== Kilder ==
* Monica Jangaard: [https://griegminuttforminutt.no/opus9/ ''Opus 9. Romanser og ballader''], Grieg minutt for minutt, NRK
* Jorunn Eckhoff Færden: [https://bergenbibliotek.no/grieg/arkiv-grieg/verkliste/samlemappe-verkliste-norsk/op.-9.-romancer-og-ballader-til-digte-af-a.-munch-sang-klaver ''Romancer og Ballader til Digte af A. Munch''], Griegarkivet ved [[Bergen Offentlige Bibliotek]]

== Eksterne lenker ==
* {{IMSLP2|id=4_Songs_and_Ballades%2C_Op.9_(Grieg%2C_Edvard)|cname=4 Songs and Ballades, Op.9 (Grieg, Edvard)}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]

Sonater for fiolin og klaver (Grieg)

2026-06-03T07:45:40Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

'''Sonater for fiolin og klaver''' er tre [[kammermusikk]]verk [[Edvard Grieg]] skrev i 1865, 1867 og 1887.

== Sonate for fiolin og klaver nr. 1 i F-dur, opus 8 ==
Grieg skrev nr 1 i Rungsted ved København sommeren 1865, kort tid etter at han var ferdig med [[Klaversonate (Grieg)|Klaversonate i e-moll op. 7]].

Første utgave bar betegnelsen ''Sonate für Pianoforte und Violine, Op. 8. - 1865. Leipzig u. Berlin, C.F. Peters''. Verket ble urframført i midten av november 1865 i Leipzigs ''Gewandhaus'' med [[Anders Pettersson (fiolinist)|Anders Petterson]] på fiolin og Grieg selv på piano. Stykket ble godt mottatt i den tyske pressen.

;Satser
# Allegro con brio
# Allegretto quasi Andantino
# Allegro molto vivace

== Sonate for fiolin og klaver nr. 2 i G-dur, opus 13 ==
Grieg skrev sonaten i Kristiania 1867.

Første trykte utgave: ''Sonate für Pianoforte und Violine, Op. 13. - mars 1869. Leipzig, Breitkopf & Härtel''. Den norske fiolinisten [[Gudbrand Bøhn]] urframførte verket sammen med Grieg den 16. november 1867 i Kristiania.

Grieg brukte mye folkemusikkelementer i dette verket, mer enn i noe annet kammermusikkverk han skrev.

;Satser
#Lento doloroso - Allegro vivace
#Allegretto tranquillo
#Allegro animato

== Sonate for fiolin og klaver nr. 3 i c-moll, opus 45 ==
Grieg skrev sonaten på [[Troldhaugen]] i 1887. Han dediserte verket til den tyske maleren [[Franz von Lenbach]] som i 1884 malte portretter av [[Nina Grieg|Nina]] og Edvard Grieg mens de var i Roma.

Fiolinisten [[Adolph Brodsky]] og Grieg urframførte verket i Leipzigs ''Gewandhaus'' 10. desember 1887.

Sonaten gjorde stor suksess fra første stund og er fremdeles et mye spilt verk.

;Satser
# Allegro molto ed appassionato
# Allegretto espressivo alla Romanza
# Allegro animato

== Kilder ==
* Erling Dahl Jr.: [https://griegminuttforminutt.no/opus8/ ''Opus 8. Fiolinsonate nr. 1 i F-dur''], Grieg minutt for minutt, NRK
* Jorunn Eckhoff Færden: [https://bergenbibliotek.no/grieg/arkiv-grieg/verkliste/samlemappe-verkliste-norsk/op.-8.-sonater-fiolin-klaver-nr-1-f-dur ''Sonater, fiolin, klaver, nr. 1, op. 8, F-dur''], Griegarkivet ved [[Bergen Offentlige Bibliotek]]
* Erling Dahl Jr.: [https://griegminuttforminutt.no/opus13/ ''Opus 13. Fiolinsonate nr. 2 i G-dur''], Grieg minutt for minutt, NRK
* Jorunn Eckhoff Færden: [https://bergenbibliotek.no/grieg/arkiv-grieg/verkliste/samlemappe-verkliste-norsk/op.-13.-sonater-fiolin-klaver-nr-2-g-dur ''Sonater, fiolin, klaver, nr 2, op. 13, G-dur''], Griegarkivet ved Bergen Offentlige Bibliotek
* Erling Dahl Jr.: [https://griegminuttforminutt.no/opus45/ ''Opus 45. Fiolinsonate nr. 3 i c-moll''], Grieg minutt for minutt, NRK

== Eksterne lenker ==
* {{IMSLP2|id=Violin_Sonata_No.1,_Op.8_(Grieg,_Edvard)|cname=Violin Sonata No.1, Op.8 (Grieg, Edvard)}}
* {{IMSLP2|id=Violin_Sonata_No.2,_Op.13_(Grieg,_Edvard)|cname=Violin Sonata No.2, Op.13 (Grieg, Edvard)}}
* {{IMSLP2|id=Violin_Sonata_No.3,_Op.45_(Grieg,_Edvard)|cname=Violin Sonata No.3, Op.45 (Grieg, Edvard)}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]

Klaversonate (Grieg)

2026-06-03T07:45:40Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

'''''Klaversonate i e-moll op. 7''''' av [[Edvard Grieg]] ble skrevet i løpet av få uker i 1865 rett etter at han hadde gjort seg ferdig med [[Humoresker (Grieg)|Humoresker]] op.6.

Verket er relativt ukjent og ikke formmessig fullendt, men er full av glød, gode melodier og røffe harmonier. Sonaten peker framover mot [[Klaverkonsert (Grieg)|Klaverkonsert i a-moll op. 16]] som han skrev tre år seinere.

Første trykte utgave ble publisert som ''Sonate (E moll) für das Pianoforte, Op. 7'' von Eduard Grieg. - 1866. Leipzig, Breitkopf & Härtel.

Grieg dediserte sonaten til komponisten [[Niels Gade]]
Førstesatsen starter opp med Griegs initialer (''e-h-g''), de samme tonene gjentas oktaven, og i taktene 13 og 14 også i venstre hånd.

== Kilder ==
* Erling Dahl Jr.: [https://griegminuttforminutt.no/opus7 ''Opus 7. Klaversonate i e-moll''], Grieg minutt for minutt, NRK
* Jorunn Eckhoff Færden: [https://bergenbibliotek.no/grieg/arkiv-grieg/verkliste/samlemappe-verkliste-norsk/op.-7.-sonater-klaver-e-moll ''Sonater, klaver, op. 7, e-moll''], Griegarkivet ved [[Bergen Offentlige Bibliotek]]

== Eksterne lenker ==
* {{IMSLP2|id=Piano Sonata, Op.7 (Grieg, Edvard)|cname=Piano Sonata Op. 7}}

{{autoritetsdata}}

[[kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]

Humoresker (Grieg)

2026-06-03T07:45:39Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

[[Fil:Grieg Humoreske op 6 nr 4 bar 131 134.png|mini|upright=2.4|Fra Humoreske nr 4]]
'''''Humoresker, opus 6''''' er en samling fire stykker for piano solo som [[Edvard Grieg]] skrev i 1865 og dediserte [[Rikard Nordraak]].

Under Griegs opphold i København fra 1863 til 1866 ble han kjent med med den jevnaldrende Nordraak, som allerede hadde satt seg fore å utvikle en særegen kunstmusikk på grunnlag av norsk folkemusikk. Fram til da hadde Grieg vært preget av den konservative utdanningen på [[Hochschule für Musik und Theater Leipzig|konservatoriet i Leipzig]], men inspirert av Nordraak begynte han å utvikle sin egen variant av norskinspirerte musikk.

''Humoresker'' er det første resultatet av Griegs nyorientering. Selv om det fremdeles finnes spor av [[Robert Schumann]], har disse stykkene klare likhetstrekk med norske folketoner: nr 1 er en [[springar]] og nr 3 en [[Lausdans|halling]]. I nr. 2 minner [[Motiv (musikk)|åpningsmotivet]] blant annet om «Alle mann hadde fota».

;Enkeltstykker
# Tempo di Valse
# Tempo di Menuetto ed energico
# Allegretto con grazia
# Allegro alla burla

== Kilder ==
* Jorunn Eckhoff Færden : [https://bergenbibliotek.no/grieg/arkiv-grieg/verkliste/samlemappe-verkliste-norsk/op.-6.-humoresker-klaver ''Humoresker, klaver, op. 6''], Griegarkivet ved [[Bergen Offentlige Bibliotek]]
* Erling Dahl Jr.: [https://griegminuttforminutt.no/opus6 ''Opus 6. Humoresker''], Grieg minutt for minutt, NRK.
* [http://www.classical.net/music/comp.lst/grieg.php ''Edvard Grieg (1843 - 1907)''], classical.net

== Eksterne lenker ==
* {{IMSLP2|id=4_Humoresques_Op.6_(Grieg,_Edvard)|cname=4 Humoresques, Op.6 (Grieg, Edvard)}}
* [https://musopen.org/de/music/6965-4-humoresques-op-6/ ''Noteblad med Humoresker''], musopen.org

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]

Hjertets Melodier

2026-06-03T07:45:38Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

'''''Hjertets Melodier, opus 5''''' er av samling med fire sanger av [[Edvard Grieg]] og tekster av [[H.C. Andersen]].

Grieg skrev sangene i København 1864. Det er ikke kjent når stykkene ble urframført, men i Kristiania høsten 1866 framførte [[Nina Grieg|Nina Hagerup]] og Edvard Grieg dem på den første konserten de holdt sammen.

Samlingen ble første gang publisert under navnet ''Hjertets Melodier : af H.C. Andersen''. - April 1865. Kjöbenhavn, Chr. E. Hornemans Forlag.

Tekstene er hentet fra diktsyklusen ''Hjertets Melodier'' som igjen inngår i H.C. Andersens diktsamling ''Phantasier og Skizzer'' (1831). Grieg dediserte verket til H.C. Andersen.

Nr. 3 «Jeg elsker deg» er blant de mest framførte og innspilte av alle Griegs sanger. Over noen tiår trykte forlaget Peters mer enn {{formatnum:60000}} særtrykk av sangen og det er gjort over 300 innspillinger av den, blant andre av [[Frank Sinatra]], [[Bing Crosby]], [[Kirsten Flagstad]] og [[Jussi Bjørling]].

Grieg omarbeidet to av sangene for piano solo: «Jeg elsker deg» inngår i ''Klaverstykker etter egne sanger'' opus 41 og «Du fatter ei bølgernes evige gang» i ''Klaverstykker etter egne sanger'' opus 52.

;Enkeltsanger
# To brune Øjne
# Du fatter ej Bølgernes evige Gang
# Jeg elsker Dig (Min Tankes Tanke ene Du er vorden)
# Min Tanke er et mægtigt Fjeld

== Kilder ==
* Jorunn Eckhoff Færden: [https://bergenbibliotek.no/grieg/arkiv-grieg/verkliste/samlemappe-verkliste-norsk/op.-5.-hjertets-melodier-af-h.c.-andersen-sang-klaver ''Hjertets Melodier''], Griegarkivet ved [[Bergen Offentlige Bibliotek]]
* Monica Jangaard: [https://griegminuttforminutt.no/opus5 ''Opus 5. Hjertets melodier'']

== Eksterne lenker ==
* {{IMSLP2|id=Melodies_of_the_Heart,_Op.5_(Grieg,_Edvard)|cname=Melodies of the Heart, Op.5 (Grieg, Edvard)}}

{{autoritetsdata}}

[[kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]

Seks Digte

2026-06-03T07:45:37Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

'''''Seks Digte, opus 4''''' er en samling sanger for altstemme med pianoakkompagnement som [[Edvard Grieg]] skrev i [[København]] i 1863–1864 og dediserte [[Nina Grieg|Nina Hagerup]].

Første utgave ble gitt ut under navnet ''Sex Digte af H. Heine, L. Uhland, og A. von Chamisso : for Altstemme og Pianoforte''. -1864. - København, Hornemann & Erslev (Emil Erslev).

De tyske originaltekstene ble oversatt til dansk av Griegs venn [[Benjamin Feddersen]].

;Enkeltsanger
# Die Waise (Sie haben mich geheißen) ([[Adelbert von Chamisso|Chamisso]]) – Den Forældreløse (Jeg skulde samle Blaabær)
# Morgentau (Wir wollten mit Kosen und Lieben) (Chamisso) – Morgendug (Til Elskov og Kjærtegn vi vilde)
# Abschied (Das gelbe Laub erzittert) ([[Heinrich Heine|Heine]]) – Afsked (Nu visner Skoven atter)
# Jägerlied (Kein' beß're Lust in dieser Zeit) ([[Ludwig Uhland|Uhland]]) – Jægersang (Jeg svinger mig paa Hesten glad)
# Das alte Lied (Es war ein alter König) (Heine) – Den gamle Vise (Det var en gammel Konge)
# Wo sind sie hin? (Es ragt in's Meer der Runestein) (Heine) – Hvor er 'de nu? (En Runestein i Havet staar)

== Kilder ==
* Jorunn Eckhoff Færden: [https://bergenbibliotek.no/grieg/arkiv-grieg/verkliste/samlemappe-verkliste-norsk/op.-4.-seks-digte-sang-klaver ''Sanger, op. 4''], Griegarkivet ved [[Bergen Offentlige Bibliotek]]

== Eksterne lenker ==
* Monica Jangaard: [https://griegminuttforminutt.no/opus4 ''Opus 4. Seks digte''], Grieg minutt for minutt, NRK.
* {{IMSLP2|id=6_Songs%2C_Op.4_(Grieg%2C_Edvard)|cname=6 Songs, Op.4 (Grieg, Edvard)}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]

Poetiske tonebilder

2026-06-03T07:45:37Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

'''''Poetiske tonebilder, opus 3''''' er en samling seks korte stykker for piano solo av [[Edvard Grieg]].

Grieg skrev verket i [[København]] 1863. Han var på det tidspunktet uteksaminert fra [[Hochschule für Musik und Theater Leipzig|konservatoriet i Leipzig]] og begynte forsiktig å frigjøre seg fra den tyske romantikken. Dette gjorde han ved å introdusere noen innslag fra norsk folkemusikk, eksempelvis er dette første gang han bruker det som kalles ''«griegmotivet»'', en melodisk vending som er vanlig i norsk folkemusikk og som består av en fallende [[Halvtone|liten sekund]] og stor [[ters]] eller en fallende stor sekund og liten ters.

Første trykte utgave bærer navnet ''Poetiske Tonebilleder. - 1864''. Kjøbenhavn, Chr. E. Hornemann. Første tyske utgave kom på forlaget ''Carl Simon'' i Berlin i 1875/1876. Første utgave på ''Peters Verlag'' kom i 1876.

Stykkene er dedisert Griegs ungdomsvenn, forfatteren og musikklæreren [[Benjamin Feddersen]].

;Enkeltstykker
* Allegro ma non troppo
* Allegro cantibile
* con moto
* Andante con sentimento
* Allegro moderato
* Allegro scherzando

== Kilder ==
* Jorunn Eckhoff Færden: [https://bergenbibliotek.no/grieg/arkiv-grieg/verkliste/samlemappe-verkliste-norsk/op.-3.-poetiske-tonebilder-klaver ''Poetiske Tonebilleder''], Griegarkivet ved [[Bergen Offentlige Bibliotek]]
* Monica Jangaard: [https://griegminuttforminutt.no/opus3/ ''Poetiske tonebilder''], Grieg minutt for minutt

== Eksterne lenker ==
* {{IMSLP2|id=Poetic_Tone-Pictures_Op.3_(Grieg,_Edvard)|cname=Poetic Tone-Pictures, Op.3 (Grieg, Edvard)}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]

Fire Sanger (Grieg)

2026-06-03T07:45:37Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

'''''Fire Sanger, opus 2''''' (utgitt som ''Vier Lieder für Altstimme und Pianoforte'') er en samling [[Romanse (musikk)|romanser]] for sang og klaver av [[Edvard Grieg]].

Grieg skrev romansene i 1861 som student ved [[Hochschule für Musik und Theater Leipzig|konservatoriet i Leipzig]] og dediserte den til [[Wibeke Meyer]]. Hun og Grieg ved klaveret uroppførte nr. 1 og 4 21. mai 1862. ''[[Max Abraham|C. F. Peters Musikverlag]]'' publiserte verket i 1863 under tittelen ''Vier Lieder für Altstimme und Pianoforte, op. 2''.

Disse stykkene er Griegs første forsøk på romanser, en sjanger som ble svært viktig for ham. Grieg ønsket å gjengi stemningen i diktene og var mer innstilt på det lyriske enn på det dramatiske aspektet. Stilistisk kan disse tidlige sangene tilordnes den tyske romantikken.

;Enkeltsanger
# Die Müllerin ([[Adelbert von Chamisso|Chamisso]])
# Eingehüllt in grauen Wolken ([[Heinrich|Heine]])
# Ich stand in dunkeln Traümen (Heine)
# Was soll ich sagen? (Chamisso)

== Kilder ==
* Jorunn Eckhoff Færden: [https://bergenbibliotek.no/grieg/arkiv-grieg/verkliste/samlemappe-verkliste-norsk/op.-2.-fire-sanger ''Sanger, op. 2''], Griegarkivet ved [[Bergen Offentlige Bibliotek]]
* [https://mitt.bergenbibliotek.no/cgi-bin/websok?mode=vt&eccl=(%26quot;vier+lieder+f%C3%BCr+altstimme+und+pianoforte*%26quot;+eller+(vier*+og+lieder*+og+f%C3%BCr*+og+altstimme*+og+und*+og+pianoforte*))+&st=p ''Vier Lieder für Altstimme und Pianoforte, op. 2 ''], [[Bergen Offentlige Bibliotek]]

== Eksterne lenker ==
* Monica Jangaard: [https://griegminuttforminutt.no/opus2 ''Opus 2. Fire sanger''], Grieg minutt for minutt, NRK.
* {{IMSLP2|id=4_Songs%2C_Op.2_(Grieg%2C_Edvard)|cname=4 Songs, Op.2 (Grieg, Edvard)}}

{{Autoritetsdata}}
{{kursiv tittel}}
[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]

Fire klaverstykker

2026-06-03T07:45:36Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

'''''Fire klaverstykker op. 1''''' (utgitt som ''Vier Stücke für das Pianoforte, Opus 1'') er en samling pianostykker av [[Edvard Grieg]].

Grieg skrev nr. 1, 2 og 4 i Leipzig 1861 og framførte dem som ''Drei Phantasiestücke'' til avslutningseksamen ved [[Hochschule für Musik und Theater Leipzig|konservatoriet i Leipzig]] i ''[[Gewandhaus (Leipzig)|Gewandhaus]]'' 12. april 1862. Verket ble dedisert læreren [[Ernst Ferdinand Wenzel]]. Tilbake i Bergen skrev Grieg i mars 1863 en [[masurka]] som ble nummer 3 i samlingen.

''[[Max Abraham|C. F. Peters Musikverlag]]'' i Leipzig tok raskt hånd om stykkene og markedsførte dem i oktober 1863 under tittelen ''Vier Stücke für das Pianoforte, Opus 1''.

Grieg uttalte seinere ut at han helst hadde sett publikasjonen ugjort.

;Enkeltstykkene
* I. Allegro con leggerazza
* II. Non Allegro molto espressivo - un poco piu vivo - allegro capriccioso -
* III. Mazurka. Con grazia
* IV. Allegretto con moto

== Diskografi i utvalg ==
* Edition [[Naxos (plateselskap)|Naxos]]: [[Einar Steen-Nøkleberg]], piano (recording 1993)

== Kilder ==
* Håvard Legreid: [https://bergenbibliotek.no/grieg/arkiv-grieg/verkliste/samlemappe-verkliste-norsk/opus-1 ''Stykker, klaver, op. 1 ''], griegarkivet ved [[Bergen Offentlige Bibliotek]]
* [https://www.uib.no/griegforskning/96930/grieg-har-kommet-hjem-til-leipzig «Grieg har 'kommet hjem' til Leipzig»]{{Død lenke}}, Senter for Griegforskning 31. mars 2016

== Eksterne lenker ==
* {{IMSLP2|id=4_Piano_Pieces,_Op.1_(Grieg,_Edvard)|cname=4 Piano Pieces, Op.1 (Grieg, Edvard)}}
* [http://bergenbibliotek.no/digitale-samlinger/grieg/test-komposisjoner#1 Manuskriptet med Mazurka] {{Wayback|url=http://bergenbibliotek.no/digitale-samlinger/grieg/test-komposisjoner#1 |date=20170106061738 }}, Bergen Bibliotek

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]

«Fire salmer»

2026-06-03T07:45:35Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

'''«Fire salmer frit efter gamle norske kirkemelodier»''' ofte kun omtalt som '''«Fire salmer»''', er et musikkverk for [[blandet kor]] [[a cappella]] og [[Baryton|barytonsolo]], av [[Edvard Grieg]] (opus 74). Verket som var komponistens siste, ble skrevet i 1906 og utgitt i 1907.<ref name=":0" /> «Fire salmer» er bygget over gamle norske folketoner fra samlingen til [[Ludvig Mathias Lindeman]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1973 | tittel = Edvard Grieg | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110805117 | side = 113}}</ref>

Tre av salmene ble til på [[Edvard Grieg Museum Troldhaugen|Troldhaugen]] sommeren 1906. Den siste av dem, som i den endelige rekkefølge ble den første («Hvad est du dog skjøn»), ble til på Hotel Westminster i [[Oslo|Kristiania]]. Grieg bodde på hotellet fra september 1905 til april 1906, og fra oktober 1906 til april 1907<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1934 | tittel = Edvard Grieg | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041400079 | side = 431}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1934 | tittel = Edvard Grieg | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041400079 | side = 424}}</ref>

Verket ble tilegnet kapellan Johann A. Budtz Christie, en jevnaldrende, fjern slektning av Grieg.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Edvard Grieg | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091801046 | side = 215}}</ref>

== Salmene ==

# «Hvad est du dog skjøn». Tekst av [[Hans Adolph Brorson|Brorson]].<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1973 | tittel = Edvard Grieg | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110805117 | side = 216}}</ref>
# «Guds Søn har gjort mig fri». Tekst av Brorson.
# «Jesus Kristus er opfaren».'' Tekst av [[Hans Thomissøn|Hans Thommissøn]].
# «I himmelen hvor Gud, vor Herre bor». Tekst av [[Laurentius Laurentii]].

== Mottakelse ==

{{Sitat|Ennu en siste gang er det norsk folkemusikk som er forløseren for krefter som lå bundet i hans vesen. Ennu en siste gang er det den som er midlet hvorved Grieg kan gi oss et bud om en indre rikdom, indre skjønnhet og kraft. Ennu en siste gang er det møtet med den norske folkesjel og alle dens dulgte krefter som så å si driver frem det skjønneste og rikeste blomsterflor i Griegs kunst. Selv sammenstillet med de ypperste verkene fra hans frodigste skaperperiode, viser de fire salmer en stigning i den kunstneriske kraft, en større fordypelse i emnet, en ennu mangfoldigere belysning av stoffet, og en rikere differensiering av uttrykksmidlene.|[[David Monrad Johansen]] i sin bok ''Edvard Grieg'' (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1934)|}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* Erling Dahl jr.: [https://griegminuttforminutt.no/opus74/ ''Opus 74. Fire salmer''], Grieg minutt for minutt, NRK.
* [https://tv.nrk.no/program/FMUS00002775/fire-salmer-for-blandet-kor-og-barytonsolo-av-edvard-grieg ''Fire salmer for blandet kor og barytonsolo av Edvard Grieg ''], tv.nrk.no

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]
[[Kategori:1906 i Norge]]
[[Kategori:1907 i Norge]]
[[Kategori:Korverk]]

Cellosonate (Grieg)

2026-06-03T07:45:35Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

'''Cellosonate i a-moll, op. 36''' fra 1882–1883 er [[Edvard Grieg]]s eneste verk for [[cello]] og [[klaver]]. Grieg dediserte verket til broren [[John Grieg]], en pasjonert amatørcellist.

Verket ble urframført 22. oktober 1883 i [[Dresden]] med [[Friedrich Grützmacher]] på cello og Grieg selv ved klaveret. Mottakelsen etter uroppføringen var ikke positiv. Grieg ble som så ofte ellers beskyldt for sviktende fantasi og mangelfull utarbeiding, en fordom Griegs kammermusikk har vært utsatt for fram til nå. Grieg uttalte seg flere ganger negativt om verket, blant annet fordi han mente det ikke viste noen framgang i utviklingen hans. I sonaten gjenbrukte Grieg temaer fra sin egen Sørgemarsj over [[Rikard Nordraak]] og Hyldningsmarch fra ''Tre Orkesterstykker fra Sigurd Jorsalfar'', op. 56.

Verket har likevel gått inn i standardrepertoaret. En kan spore Griegs evne til klanglig dialog mellom stryke- og klaverinstrument, dette var en egenskap [[Johannes Brahms]] framhevet i en omtale av Griegs duosonater. Formen er klassisk. Førstesatsen er på [[sonatesatsform]] med to temaer, en gjennomføringsdel og en presto-coda. Andresatsen er på en tredelt lied-form med en midtdel i moll (andante). Finalesatsen er igjen på sonateform der celloen gjentatte ganger spiller hovedtemaet som et høydepunkt.

Det tar vel 25 minutter å spille hele sonatens tre satser:
# Allegro agitato
# Andante molto tranquillo
# Allegro molto e marcato

== Diskografi ==
* [https://www.discogs.com/Edvard-Grieg-Arve-Tellefsen-Eva-Knardahl-Aage-Kvalbein-Jens-Harald-Bratlie-Fiolinsonate-Nr-3-I-C-Mol/release/1523679 ''Edvard Grieg, Arve Tellefsen, Eva Knardahl, Aage Kvalbein, Jens Harald Bratlie ‎– Fiolinsonate Nr. 3 I C-Moll, Opus 45 / Cellosonate I A-Moll, Opus 36 ''], Norsk Kulturråds Klassikerserie ‎– NKF 30045, 1986

== Kilder ==
* [https://www.kammermusikfuehrer.de/werke/691 ''Edvard Grieg: Cellosonate a-Moll, op. 36''], kammermusikfuehrer.de

== Eksterne lenker ==
* [[Klaus Henning Oelmann]]: [http://www.coli.uni-saarland.de/~zey/Sonate36.html ''Zur Quellenlage von Edvard Griegs Cellosonate op. 36''] {{Wayback|url=http://www.coli.uni-saarland.de/~zey/Sonate36.html |date=20120120170539 }}, uni-saarland.de
* {{IMSLP2|id=Cello Sonata, Op.36 (Grieg, Edvard)|cname=Cello Sonata, Op.36}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]

Peer Gynt (Grieg)

2026-06-03T07:45:34Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{andre betydninger|Peer Gynt}}
[[Fil:(Edvard Grieg portrait) (3470668372).jpg|miniatyr|Edvard Grieg cirka 1876. {{Byline|[[Axel Lindahl]]. Eier: [[Bergen folkebibliotek]]}}]]
{{kursiv tittel}}
'''''Peer Gynt, opus 23''''' av [[Edvard Grieg]] er scenemusikk skrevet til [[Henrik Ibsen]]s skuespill ''[[Peer Gynt]]'' fra 1867. Musikken ble komponert 1874–1875 og ble første gang framført i en oppsetning av ''Peer Gynt'' på [[Christiania Theater]] 24. februar 1876.

''Peer Gynt''-musikken ble for alvor kjent for det internasjonale publikumet gjennom de to [[suite|orkestersuitene]] Grieg senere laget basert på scenemusikken: ''Peer Gynt-suite nr. 1, opus 46'' (utgitt i 1888) og ''Peer Gynt-suite nr. 2, opus 55'' (utgitt i 1893). Hver av suitene inneholder fire av stykkene fra scenemusikken, deriblant velkjente stykker som «[[Morgenstemning]]», «[[Åses død]]», «[[Anitras dans]]» og «[[I Dovregubbens hall]]» (som utgjør ''Peer Gynt-suite nr. 1'') og «[[Solveigs sang]]» (som er 4. sats i ''Peer Gynt-suite nr. 2'').

==Bakgrunn==
[[Fil:Portrett av Henrik Ibsen 1876.jpg|miniatyr|Portrett av Henrik Ibsen fra 1876. {{Byline|J. Leeb (München). Eier: [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Letter Henrik Ibsen 1874-01-23.jpg|miniatyr|Brev fra Henrik Ibsen til Grieg datert 23. januar 1874, der Ibsen ber Grieg om å skrive scenemusikken til ''Peer Gynt.'']]

I januar 1874 mottok Grieg et brev fra Henrik Ibsen i [[Dresden]] der Ibsen spør om Grieg kan påta seg oppgaven med å skrive scenemusikken til sitt «dramatiske dikt» ''Peer Gynt'' fra 1867. Ibsen ville at musikken skulle ha en framtredende rolle i den dramatiske sammenhengen og ga detaljerte instruksjoner om hvordan han tenkte seg at musikken skulle være. Ibsen lokket dessuten med et generøst honorar, 400 [[speciedaler]] for oppsetningen på [[Christiania Theater]], fordelt likt mellom dikter og komponist. Han antydet også muligheten for oppsetninger i både [[København]] og [[Stockholm]]. Grieg takket begeistret ja til tilbudet og mente at musikken burde bli klar i løpet av sommeren 1874.<ref name="Benestad181"/>

Komponeringen viste seg imidlertid å være mer krevende enn Grieg først hadde tenkt seg. I et brev til sjefen for Christiania Theater, [[Ludvig Josephson (1832–1899)|Ludvig Josephson]], skriver Grieg 28. august 1874: «Opgaven er langt større, end jeg havde tænkt mig, og på sine Steder støder jeg på Vanskeligheder, som jeg står rent stille ved. Dog håber jeg, inden Årets Slutning at være ferdig».<ref name="MonradJohansen192"/> Men det skulle vise seg at ferdigstillelsen av partituret skulle drøye helt til juli 1875. I mellomtiden uttrykker Grieg i sine brev stor frustrasjon over stoffet som han til dels misliker. Det er «det mest umusikalske av alle sujetter» skriver han til [[Bjørnstjerne Bjørnson]] i oktober 1874, og i et brev til Bjørnson i januar 1875 må han innrømme at det var «pengetrang, eller rettere, det var pengetilbudet der drev meg, og det burde det ikke ha gjort».<ref name="Benestad183"/>

[[Fil:Portrett av Johan Hennum (7981921433) (cropped).jpg|miniatyr|Kapellmesteren og musikeren Johan Hennum (1836–1894) dirigerte uroppførelsen av ''Peer Gynt''-musikken på Christiania Theater i 1876.{{Byline|[[Claus Knudsen]]. Eier: [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Parelius and Klausen in Peer Gynt.jpg|thumb|Henrik Klausen som Peer Gynt, og Sofie Parelius som mor Åse i 1876. Parelius var for øvrig Klausens moster. {{Byline|[[Severin Worm-Petersen]]. Eier: [[Teknisk Museum]] }}]]

Urframførelsen fant sted 24. februar 1876 i Christiania Theater og kapellmester var [[Johan Hennum]]. Verken Ibsen eller Grieg var til stede. Aviskritikerne var overordentlig begeistret. ''[[Aftenposten]]''s anmelder mente at «Griegs musikk var særdeles virkningsfull og sluttet seg på en genial måte til situasjonene».<ref name="Benestad184"/> Stykket ble også en stor publikumssuksess, og våren 1876 alene ble stykket framført 36 ganger. Først i november 1876, ni måneder etter urframførelsen, fikk Grieg anledning til å overvære en forestilling,<ref name="Andersen148"/> og «både etter 'Solveigs sang' og til slutt ga publikum ham en 'stormende hyldest'».<ref name="Benestad184"/> Ikke lenge etter, i januar 1877, ble kostymene og dekorasjonene ødelagt i en brann på teateret, og det skulle gå 15 år før ''Peer Gynt'' igjen ble vist i Christiania. I Griegs levetid ble det gjort totalt fire oppsetninger av ''Peer Gynt''. I tillegg til oppsetningen i 1876 ble den satt opp i 1886 på [[Dagmarteatret]] i København, i 1892, igjen på Christiania Theater, og i 1902 på [[Nationaltheatret]]. Kapellmester i 1902 var [[Johan Halvorsen]].

Det var imidlertid med de to orkestersuitene fra scenemusikken at Grieg for alvor gjorde internasjonal suksess. Den første av suitene, opus 46, ble utgitt av forlaget C. F. Peters i 1888. Suiten startet allerede samme høst sin triumfferd gjennom konsertsalene, og etter en oppføring i [[London]] i mars 1889 kunne Grieg meddele at «etter slutten brøt der ut en jubel som av dyr!» På slutten av 1891 hadde suiten blitt framført på alle verdens kontinenter.<ref name="Benestad187"/> I 1893 ble den andre orkestersuiten utgitt.

==Scenemusikken. ''Peer Gynt, op. 23''==
[[Fil:Christiania Theater OB.F02383.jpg|miniatyr|Christiania Theater cirka 1899 hvor ''Peer Gynt''-musikken ble spilt for første gang i 1876. {{Byline|Ukjent. Eier: [[Oslo Museum]]}} ]]
[[Fil:En mellemakt i Christiania Theater.jpg|miniatyr|«En Mellemakt i Christiania Theater». Maleri fra 1899 av [[Gudmund Stenersen]].]]
«Urversjonen» av ''Peer Gynt'', det vil si den opprinnelige scenemusikken oppført på Christiania Teater i 1876, besto av 26 numre. Dette framgår av den omfattende korrespondansen mellom Grieg og kapellmester Hennum i 1875 og 1876.<ref name="Andersen1990"/> Grieg var imidlertid lite tilfreds med instrumentasjonen i «urversjonen», og han la derfor ned forbud mot å bruke denne utgaven.<ref name="Andersen146"/> I de følgende årene gjorde Grieg en rekke oppdateringer og revisjoner av musikken i forbindelse med nye sceneoppsetninger og utgivelser. Siste oppdatering gjorde han så sent som i 1902.

Grieg hadde som mål å få utgitt hele scenemusikken til ''Peer Gynt'', men til hans store skuffelse ble ikke dette realisert i hans levetid. Først i 1908 utga C. F. Peters en versjon av scenemusikken redigert av Johan Halvorsen. Halvorsens versjon besto av 23 numre. Et par av numrene fra «urversjonen» var utelatt<ref group="lower-alpha" name="Utelatt">I Halvorsens versjon fra 1908 var nr. 20 «Peer Gynt og Memnonstøtten» og nr. 22 «Skipsforliset» utelatt</ref> mens noen nye numre var lagt til, blant dem Halvorsens eget arrangement av «Brudefølget drar forbi» i første akt (opprinnelig et pianostykke fra opus 19 nr. 2).<ref group="lower-alpha" name="Nye">Nye numre i 1908-versjonen var, foruten arrangementet av «Brudefølget drar forbi», det nye forspillet til 3. akt som Grieg skrev til oppsetningen på Dagmarteatret i 1886 («Dypt inne i barskogen») samt en instrumentalversjon av «Solveigs sang», også dette til tredje akt. Dessuten var nr. 2 og 3 i «urversjonen» slått sammen til ett nummer i 1908-utgaven og det samme med nr. 10 og 11</ref> De utelatte numrene var også lenge ansett som tapt før de dukket opp igjen i arkiver i 1980-årene.

En komplett utgave av ''Peer Gynt''-musikken ble først utgitt i 1988 i forlaget C. F. Peters' serie: ''Edvard Griegs samlede verker'' (Bind 18). Utgaven, som var redigert av [[Finn Benestad]], baserte seg på det omfattende kildematerialet og hadde som mål å ligge så nært Griegs egne intensjoner som mulig.<ref name="Andersen1990"/>

===Originalmusikken<ref group="lower-alpha" name="Nyutgave">Nummerering basert på versjonen fra 1988 utgitt av C.F. Peters</ref>===
* Første handling
** Nr. 1: Forspill: «I bryllupsgården». For orkester
** Nr. 2: «Halling». For solo [[fiolin]]<ref group="lower-alpha" name="Halling">Framføres ofte på [[hardingfele]]. I versjonen fra 1908 er «Halling» og «Springer» notert for solo [[bratsj]]. «Halling» ble senere arrangert for piano som et av Griegs ''Lyriske stykker'', opus 47 nr. 4</ref>
** Nr. 3: «Springar». For solo fiolin<ref group="lower-alpha" name="Halling"></ref>
* Annen handling
** Nr. 4: Forspill: «Bruderovet. Ingrids klage». For orkester
** Nr. 5: «Peer Gynt og seterjentene». Sang og melodrama
** Nr. 6: «Peer Gynt og Den grønnkledte». For orkester
** Nr. 7: «Peer Gynt: ‘På ridestellet skal storfolk kjendes!’». For orkester
** Nr. 8: «[[I Dovregubbens hall]]». For orkester
** Nr. 9: «Dans av Dovregubbens datter». For orkester
** Nr. 10: «Peer Gynt jages av troll». Melodrama
** Nr. 11: «Peer Gynt og Bøygen». Melodrama med kor
* Tredje handling
** Nr. 12: Forspill: «[[Åses død]]». For orkester. (Spilles to ganger i løpet av 3. akt, første gang som forspill)
* Fjerde handling
** Nr. 13: Forspill: «[[Morgenstemning]]». For orkester
** Nr. 14: «Tyven og heleren». For to basstemmer med orkester
** Nr. 15: «Arabisk dans». For sopransolo og damekor med orkester
** Nr. 16: «[[Anitras dans]]». For orkester
** Nr. 17: «Peer Gynts serenade». For barytonsolo med orkester
** Nr. 18: «Peer Gynt og Anitra». For orkester
** Nr. 19: «[[Solveigs sang]]». For sopransolo med orkester
* Femte handling
** Nr. 20: Forspill: «Peer Gynt og Memnonstøtten». For orkester<ref group="lower-alpha" name="Memnon">Blir i noen versjoner plassert i 4. akt, hvorpå Nr. 21: «Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havet» blir brukt som forspill til 5. akt i stedet</ref>
** Nr. 21: «Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havet». For orkester
** Nr. 22: «Skipsforliset». For orkester
** Nr. 23: «Solveig synger i hytten». For sopransolo med orkester<ref group="lower-alpha" name="Hytten">I 1908-utgaven og «urversjonen» er dette nummeret notert uten orkesterakkompagnement</ref>
** Nr. 24: «Nattscene». Melodrama
** Nr. 25: «Pinsesalme: ‘Velsignet morgen’». For firestemmig blandet kor uten akkompagnement<ref group="lower-alpha" name="Pinsesalme">I 1908-utgaven og «urversjonen» er dette nummeret notert for unisont kor.</ref>
** Nr. 26: «Solveigs vuggevise». For sopransolo med orkester

===Musikk som ikke var med i originalversjonen===
[[Fil:Georg Carl Bohlmann.jpg|miniatyr|Komponisten og kapellmesteren Georg Carl Bohlmann rundt 1900. Bohlemann dirigerte oppsetningen av ''Peer Gynt'' på Dagmarteatret i København i 1886.{{Byline|Ukjent. Eier: [[Det Kongelige Bibliotek]], København}}]]
Følgende fem satser ble føyet til ''Peer Gynt''-musikken i forbindelse med oppsetningen på Dagmarteatret i København i 1886:
* «Dypt inne i barskogen». For orkester<ref name="Benestad1980_187"/><ref group="lower-alpha" name="Barskog">Dette nummeret var et nytt forspill til 3. akt som Grieg skrev til 1886-oppsetningen. Det erstattet «Åses død» som ble benyttet som forspill i 1876-oppsetningen</ref>
* «Bryllupsmarsj» (i noen utgaver kalt «Brudefølget drar forbi»). For orkester (arr. Georg Carl Bohlemann)<ref group="lower-alpha" name="Bryllupsmarsj">«Bryllupsmarsj» er en orkestrering pianostykket «Brudefølget drar forbi» opus 19 nr. 2. Til oppsetningen i 1886 var orkestreringen gjort av Georg Carl Bohlemann mens det var Johan Halvorsens orkestrering som ble benyttet i den trykte 1908-utgaven. Det finnes ytterligere en orkestrering gjort av Griegs yngre venn, [[Frederick Delius]], fra 1889. Versjonen til Delius ble imidlertid først utgitt (av Boosey & Hawkes) og urframført (av [[Per Dreier]] og [[Royal Philharmonic Orchestra]]) i 1993 </ref>
* Nr. 1: «Allegretto marcato» fra ''Norske danser'', op. 35. For orkester (arr. Robert Henriques)<ref group="lower-alpha" name="NorskeDanser">De tre dansene fra ''Norske danser'', op. 35 ble lagt til «et større ballettdivertissement i Dovregubbens hall». Stykkene var opprinnelig skrevet for firhendig piano</ref>
* Nr. 2: «Allegretto tranquillo e grazioso» fra ''Norske danser'', op. 35. For orkester (arr. Robert Henriques)<ref group="lower-alpha" name="NorskeDanser"></ref>
* Nr. 3: «Allegro moderato alla marcia» fra ''Norske danser'', op. 35. For orkester (arr. Robert Henriques)<ref group="lower-alpha" name="NorskeDanser"></ref>

===Vokalroller===
{| class="wikitable"
!Rolle
![[Stemmetype]]
!Sats
|-
|Peer Gynt
|[[baryton]]
|nr. 17
|-
|Solveig
|[[sopran]]
|nr. 19, 23, 26
|-
|Anitra
|[[mezzosopran]]
|nr. 15
|-
|1. seterjente
|sopran
|nr. 5
|-
|2. seterjente
|sopran
|nr. 5
|-
|3. seterjente
|sopran
|nr. 5
|-
|Tyv
|[[bass]]
|nr. 14
|-
|Heler
|bass
|nr. 14
|-
| colspan="3"|''Kor af trolde (nr. 8), Kor af troldunger (nr. 10), blandet kor (nr. 11, 24-26), damekor (nr. 15)''
|}

===Orkesterbesetning===
Verket er skrevet for et orkester bestående av tre [[fløyte]]r (én fløyte doblet med [[piccolofløyte]]), to [[obo]]er, to [[klarinett]]er, to [[fagott]]er, fire [[valthorn]], to [[trompet]]er, tre [[trombone]]r, én [[tuba]], [[pauker]], [[slagverk]] ([[cymbal]]er, [[stortromme]], [[triangel]], [[xylofon]], [[skarptromme]], [[tamburin]], [[tam-tam]] og en dyp klokke i D), [[harpe]], [[orgel]], [[piano]] ([[ad lib]]) og [[strykeinstrument|strykere]].

== Orkestersuitene==

===''Peer Gynt-suite nr. 1, op. 46''===
# «[[Morgenstemning]]» ([[E-dur]]) (op. 23 nr. 13)
# «[[Åses død]]» ([[h-moll]]) (op. 23 nr. 12)
# «[[Anitras dans]]» ([[a-moll]]) (op. 23 nr. 16)
# «[[I Dovregubbens hall]]» ([[h-moll]]) (op. 23 nr. 8)

Orkesterbesetning: tre [[fløyte]]r (hvorav én [[piccolofløyte]]), to [[obo]]er, to [[klarinett]]er, to [[fagott]]er, fire [[valthorn]], to [[trompet]]er, tre [[trombone]]r, én [[tuba]], [[pauker]], [[slagverk]] ([[triangel]], [[stortromme]], [[cymbal]]er) og [[strykeinstrument|strykere]].

===''Peer Gynt-suite nr. 2, op. 55''===
# «Bruderovet. Ingrids klage». ([[g-moll]]) (op. 23 nr. 4)
# «Arabisk dans». (in [[C-dur]]) (op. 23 nr. 15)
# «Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havet» ([[fiss-moll]]) (op. 23 nr. 21)
# «[[Solveigs sang]]» ([[a-moll]]) (op. 23 nr. 19)

Orkesterbesetning: tre [[fløyte]]r (hvorav én [[piccolofløyte]] og én fløyte doblet med piccolo ), to [[obo]]er, to [[klarinett]]er, to [[fagott]]er, fire [[valthorn]], to [[trompet]]er, tre [[trombone]]r, én [[tuba]], [[pauker]], [[slagverk]] ([[triangel]], [[stortromme]], [[cymbal]]er, [[tamburin]], [[skarptromme]]), [[harpe]] og [[strykeinstrument|strykere]].

Suite nr. 2 inneholdt opprinnelig «Dans av Dovregubbens datter» som en av satsene, men Grieg valgte etter en oppførelse av suiten i Leipzig i februar 1893 å ikke inkludere den i den trykte utgaven, da han mente den «''bare'' hører til på teatret og ikke i konsertsalen».<ref name="Benestad187"/>

==Kritikk==
På tross av ''Peer Gynt''-musikkens musikalske kvaliteter har det av enkelte vært hevdet at Griegs musikk passer bedre i konsertsalen enn i teateret, og at Griegs «søtladne» og «romantiske» musikk ikke helt klarer å fange beskheten og satiren som ligger i Ibsens drama. En av Griegs samtidige, forfatteren og kritikeren [[George Bernard Shaw]], mente at Grieg gjennom musikken til Ibsens drama «bare klarte å fange noen få overfladiske poenger ved dramaet uten å være i stand til å nå inn til kjernen».<ref>{{Kilde www |url = https://www.allmusic.com/composition/peer-gynt-incidental-music-op-23-mc0002369982 |tittel = Peer Gynt, incidental music |besøksdato = 2018-04-09 |utgiver = allmusic.com |dato = }}</ref> Teatermannen [[Hans Jacob Nilsen]] mente at Griegs musikk nærmest hadde gjort om ''Peer Gynt''-skikkelsen til en «romantisk helt» istedenfor den mer usympatiske gestalten han var ment å være fra Ibsens side: «Musikken bidrager til at fortegne Værket og gjøre det ‘smukt’».<ref name="Nilsen15"/> For å frigjøre seg fra denne tradisjonen satte Nilsen i 1948 opp sin egen «anti-romantiske» ''Peer Gynt'' på [[Det Norske Teatret]] til nykomponert musikk av [[Harald Sæverud]].

==Innspillinger i utvalg ==
Av kjente innspillinger hører Sir Thomas Beechams klassiske innspilling fra 1958. I 1979 ble det utgitt en innspilling med [[Per Dreier]] og [[London Symphony Orchestra]] av det man da trodde var den komplette ''Peer Gynt''-musikken. Innspillingen inkluderte, foruten all musikk i Halvorsen utgave fra 1908, også all musikk som ble føyet til ''Peer Gynt''-oppsetningen på Dagmarteatret i 1886. Men Dreiers innspilling manglet nr. 20 og 22 i Peters-utgaven fra 1988. En komplett innspilling av den «originale» ''Peer Gynt''-musikken ble gjort av [[Neeme Järvi]] og [[Göteborgs symfoniker]] i 1987.

===Scenemusikken, ''Peer Gynt, op. 23''===
* [[Royal Philharmonic Orchestra]]/Sir [[Thomas Beecham]] (dirigent). Utgitt 1958. LP, His Master’s Voice (inneholder nr. 4, 8, 12, 13, 15, 16, 19, 21, 26 og «Bryllupsmarsj» (arr. Halvorsen))
* [[The Hallé Orchestra]]/Sir [[John Barbirolli]] (dirigent). Utgitt 1969. LP, Studio 2 Stereo (inneholder nr. 1, 4, 8, 9, 12, 13, 15, 16, 19, 21, 26 og «Bryllupsmarsj» (arr. Halvorsen))
* [[London Symphony Orchestra]]/[[Per Dreier]] (dirigent). Utgitt 1979. 2 LP, Norsk Kulturråds Klassikerserie (inneholder nr. 1–19, 21, 23–26, «Bryllupsmarsj» («Brudefølget drar forbi») (arr. Halvorsen), Norsk Dans nr. 1–3 (arr. Henriques), «Dypt inne i barskogen» og instrumentalversjon av «Solveigs sang»)
* The Academy of St. Martin-in-the-Fields/[[Neville Marriner]] (dirigent), [[Lucia Popp]] (Solveig). Utgitt 1983. LP, His Master’s Voice (inneholder nr. 1, 4, 8, 9, 12, 13, 15, 16, 19, 21, 26 og «Bryllupsmarsj» (arr. Halvorsen))
* Göteborgs Symfoniker/Neeme Järvi (dirigent), [[Barbara Bonney]] (Solveig). Utgitt 1987. CD, [[Deutsche Grammophon]] (inneholder nr. 1-26)
* [[San Francisco Symphony]]/[[Herbert Blomstedt]] (dirigent), [[Mari-Anne Haeggander]] (Solveig). Utgitt 1990. CD, [[Decca]] (inneholder nr. 1, 4, 5, 8–17, 19, 21–26 )
* [[Bergen Filharmoniske Orkester]]/[[Ole Kristian Ruud]] (dirigent). Utgitt 2005. 2SACD, [[BIS Records]] (inneholder nr. 1–26 og «Bryllupsmarsj» (arr. Halvorsen))
* [[Estonian National Symphony Orchestra]]/[[Paavo Järvi]] (dirigent). Utgitt 2005. CD, [[Virgin Classics]] (inneholder nr. 1–4, 6–9, 12, 13, 15–17, 19–23, 25, 26)

===Orkestersuitene, op. 46 og op. 55===
* [[Philadelphia Orchestra]]/[[Eugene Ormandy]] (dirigent). Utgitt 1955. LP, Columbia Masterworks
* [[Boston Pops]]/[[Arthur Fiedler]] (dirigent). Utgitt 1957. LP, RCA Victor Red Seal
* [[Berliner Philharmoniker]]/[[Herbert von Karajan]] (dirigent). Utgitt 1972. LP, Deutsche Grammophon
* Berliner Philharmoniker/Herbert von Karajan (dirigent). Utgitt 1983. CD, Deutsche Grammophon
* San Francisco Symphony/Herbert Blomstedt (dirigent). Utgitt 1991. CD, Decca
* [[City of Birmingham Symphony Orchestra]]/[[Sakari Oramo]] (dirigent). Utgitt 2000. CD, Erato

==Se også==
* [[Peer Gynt (Sæverud)]], Harald Sæveruds scenemusikk fra 1947
Artikler om enkeltsatser fra verket:
*«[[Anitras dans]]»
*«[[I Dovregubbens hall]]»
*«[[Morgenstemning]]»
*«[[Solveigs sang]]»
*«[[Åses død]]»

== Noter ==
{{nummerering|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Benestad181">[[#Benestad1990|Benestad og Schjelderup-Ebbe (1990)]], s. 181</ref>
<ref name="MonradJohansen192">[[#MonradJohansen|Monrad Johansen (1943)]], s. 192</ref>
<ref name="Benestad183">[[#Benestad1990|Benestad og Schjelderup-Ebbe (1990)]], s. 183</ref>
<ref name="Andersen148">[[#Andersen|Andersen (1993)]], s. 148</ref>
<ref name="Andersen1990">[[#Andersen1990|Andersen (1990)]]</ref>
<ref name="Andersen146">[[#Andersen|Andersen (1993)]], s. 146</ref>
<ref name="Benestad184">[[#Benestad1990|Benestad og Schjelderup-Ebbe (1990)]], s. 184</ref>
<ref name="Benestad1980_187">[[#Benestad1980|Benestad og Schjelderup-Ebbe (1980)]], s. 187</ref>
<ref name="Benestad187">[[#Benestad1990|Benestad og Schjelderup-Ebbe (1990)]], s. 187</ref>
<ref name="Nilsen15">[[#Nilsen|Nilsen (1948)]], s. 15</ref>
</references>

==Litteratur==
* {{Kilde konferanse
| ref = Andersen1990
| forfatter = [[Rune J. Andersen|Andersen, Rune J.]]
| tittel = An 'authentic' Peer Gynt-music? A source-critical study of Edvard Grieg's opus 23 - some aspects
| boktittel = Conference of The International Edvard Grieg Society, August 11 to 13, 2011, Schæffergården, Copenhagen,
| side =
| utgiver = The International Edvard Grieg Society
| år = 2011
| språk = engelsk
| url = http://griegsociety.com/wp-content/uploads/2015/08/Paper-Rune-Andersen-2011.pdf
}}
* {{ Kilde bok
| ref = Andersen
| forfatter = Andersen, Rune J.
| utgivelsesår = 1993
| tittel = Edvard Grieg: Et kjempende menneske
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Cappelen
| ISBN = 82-02-13830-2
| url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092706017
| side =
}}
* {{ Kilde bok
| ref = Benestad1980
| forfatter = [[Finn Benestad|Benestad, Finn]]
| forfatter2 = [[Dag Schjelderup-Ebbe| Schjelderup-Ebbe, Dag]]
| utgivelsesår = 1980
| tittel = Edvard Grieg: Mennesket og kunstneren
| utgave = 1
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Aschehoug
| ISBN = 82-03-10239-5
| url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092706017
| side =
}}
* {{ Kilde bok
| ref = Benestad1990
| forfatter = Benestad, Finn
| forfatter2 = Schjelderup-Ebbe, Dag
| utgivelsesår = 1990
| tittel = Edvard Grieg: Mennesket og kunstneren
| utgave = 2
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Aschehoug
| ISBN = 82-03-16373-4
| url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091801046
| side =
}}
* {{ Kilde bok
| ref = Fog2008
| forfatter = [[Dan Fog|Fog, Dan]]
| forfatter2 = [[Kirsti Grinde|Grinde, Kirsti]]
| forfatter3 = [[Øyvind Norheim|Norheim, Øyvind]]
| utgivelsesår = 2008
| tittel = Edvard Grieg: thematisch-bibliographisches Werkverzeichnis
| utgivelsessted = Frankfurt am Main
| forlag = Litolff’s/Peters
| språk = tysk
| ISBN = 9783876269900
| url =
| side =
}}
* {{ Kilde bok
| ref = Grieg1988
| forfatter = Grieg, Edvard
| redaktør = Benestad, Finn
| utgivelsesår = 1988
| tittel = Samlede verker: 18: Dramatisk musikk: Peer Gynt
| utgivelsessted = Frankfurt am Main
| forlag = Peters
| språk = tysk
| ISBN =
| url =
| side =
}}
* {{ Kilde bok
| ref = MonradJohansen
| forfatter = [[David Monrad Johansen|Monrad Johansen, David]]
| utgivelsesår = 1943
| tittel = Edvard Grieg
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Gyldendal
| språk =
| url =
| side =
}}
* {{ Kilde bok
| ref = Nilsen
| forfatter = [[Hans Jacob Nilsen|Nilsen, Hans Jacob]]
| utgivelsesår = 1948
| tittel = Peer Gynt: Eit anti-romantisk verk
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Aschehoug
| språk =
| url =
| side =
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://imslp.org/wiki/Peer_Gynt,_Op.23_(Grieg,_Edvard) De trykte C. F. Peters-utgavene av ''Peer Gynt'', opus 23 fra 1908 og 1988] på [[IMSLP]]
* [http://imslp.org/wiki/Peer_Gynt_Suite_No.1,_Op.46_(Grieg,_Edvard) Den trykte C. F. Peters-utgaven av ''Peer Gynt''-suite nr. 1, opus 46] på [[IMSLP]]
* [http://imslp.org/wiki/Peer_Gynt_Suite_No.2%2C_Op.55_(Grieg%2C_Edvard) Den trykte C. F. Peters-utgaven av ''Peer Gynt''-suite nr. 2, opus 55] på [[IMSLP]]
* [https://tv.nrk.no/serie/festspillene-i-bergen-tv/FMUS00003380/21-05-1980 Konsertant oppførelse av ''Peer Gynt'', opus 23 fra Festspillene i Bergen i 1980]. [[Bergen Filharmoniske Orkester]] dirigert av [[Karsten Andersen]]; NRK.no
* [https://www.youtube.com/watch?v=Pwlw_Yi2uRc Konsertant oppførelse av ''Peer Gynt'', opus 23 fra BBC Proms i 2001 i Royal Albert Hall]. Göteborgs Symfoniker dirigert av [[Manfred Honeck]]; Youtube

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]
[[Kategori:Orkesterverk]]
[[Kategori:Komposisjoner fra 1875]]
[[Kategori:Uroppføringer av musikk i 1876]]
{{anbefalt}}

Anitras dans

2026-06-03T07:45:22Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

[[File:1936 edition of Peer Gynt 011 Anitra's Dance.jpg|thumb|Anitras dans som illustrert i 1936 av [[Arthur Rackham]] (1867-1939)]]
'''«Anitras dans»''' er et musikkstykke for orkester av [[Edvard Grieg]] fra [[1874]]–[[1875]] og en del av [[Peer Gynt (Grieg)|scenemusikken]] til [[Henrik Ibsen]]s skuespill ''[[Peer Gynt]]'' (op. 23, der «Anitras dans» er sats nr. 16). Stykket inngår også som tredje sats i ''Peer Gynt-suite nr. 1, op. 46'' fra [[1888]].
==Besetning==
[[File:Grieg, Peer Gynt Suite No. 1, Op. 46 - III. Anitra's Dance.ogg|thumb|Opptak av «Anitras dans»]]
Stykket er skrevet for et orkester bestående av [[slagverk]] ([[triangel]]) og [[strykeinstrument|strykere]].

I 1888 ble det også utgitt versjoner for 2- og 4-hendig [[piano]].
==Musikken==
«Anitras dans» hører til fjerde akt, scene 6 av [[Peer Gynt|skuespillet]], der Peer Gynt utgir seg for å være profet. Peer Gynt er i ørkenen ved en araberhøvdings telt. Han ligger hvilende på noen puter iført «østerlandsk dragt» mens noen piker synger og danser for ham. Etter først en «Arabisk dans» følger «Anitras dans» der Anitra danser for Peer Gynt med et visst snev av forførende sensualitet.<ref name="Benestad194"/>

Musikken er svært enkelt og delikat orkestrert, med kun strykere i tillegg til et enslig triangel. Stykket har tempobenevnelsen ''Tempo di Mazurka'' og er med andre ord en [[masurka]] i 3/4-takt. Etter en kort innledning lyder hovedtemaet (begynnelsen):
:<score %vorbis="1"%%T257066%>
\relative c'' {
\set Staff.midiInstrument = #"string ensemble 1"
\set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 4 = 160
\time 3/4
\set Score.barNumberVisibility = #all-bar-numbers-visible
\override TupletBracket #'stencil = ##f
\set Score.currentBarNumber = #1
\key c\major
% Permit first bar number to be printed
\partial 4

e,4\p|\acciaccatura { a16 b } a8-. gis-. a-. b-.( c-. d-.) | e( a) e4--( d--\trill) | c8( a' c,4) b\trill( | a2) r4 |\crescTextCresc a8_(_\(\< c\! a4--) g\trill\) | fis8(\( c') fis,2--\) | \dimTextDim f!8(\(\> c')\! f,4--\) e\trill | dis8( b') dis,2
}
</score>

Tross åpningens nærmest grasiøse uskyld, krydres stykket etter hvert med stadig mer «forvridd trolsk kromatikk».<ref name="Benestad194"/> Dette er med på å antyde Anitra-skikkelsens tvetydighet og slektskapet til Den Grønnkledte.

== Innspillinger (i utvalg) ==
*[[George Thalben-Ball]]. Innspilt i Kingsway Hall, London, 6. juli 1933. Utgitt på [[His Master's Voice]] B 4465 og på His Master's Voice A.L. 2872 (i [[Norge]]).
==Referanser==
<references>
<ref name="Benestad194">[[#Benestad1990|Benestad og Schjelderup-Ebbe (1990)]], s. 194</ref>
</references>

==Litteratur==
* {{ Kilde bok
| ref = Benestad1990
| forfatter = Benestad, Finn
| forfatter2 = Schjelderup-Ebbe, Dag
| utgivelsesår = 1990
| tittel = Edvard Grieg: Mennesket og kunstneren
| utgave = 2
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Aschehoug
| ISBN = 82-03-16373-4
| url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091801046
| side =
}}

== Eksterne lenker ==
*[http://www.snl.no/Anitras_dans Anitras dans] hos [[Store norske leksikon]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]
[[Kategori:Orkesterverk]]
[[Kategori:Komposisjoner fra 1875]]
[[Kategori:Utgivelser fra 1888]]

Haugtussa (sangsyklus)

2026-06-03T07:45:20Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

'''Haugtussa''', opus 67, er en [[sangsyklus]] for [[sopran]] og [[piano]] komponert av [[Edvard Grieg]]. Teksten er et utdrag av [[Arne Garborg]]s diktsyklus ''[[Haugtussa]]'' (1895).

== Historikk ==
Edvard Grieg leste Arne Garborgs ''Haugtussa'' i mai 1895, og ble så inspirert at han komponerte tolv sanger i løpet av en måned, og laget ytterligere fire skisser. Han brukte likevel tre år på å fullføre prosjektet, og i løpet av denne tiden kom han fram til hvordan han skulle instrumentere verket (han var en stund inne på tanken om å bruke orkester i stedet for piano), og på å komme fram til verkets form. Grieg ville at verket skulle kunne fremstå som Haugtussa slik hun blir vist av Garborg i boken. Men gjennom et fåtall utvalgte dikt skulle Grieg med sin musikk gi et riktig og utfyllende bilde, - skape en ny helhet. I 1898 valgte han ut de åtte sangene som skulle utgjøre syklusen i opus 67 og ga dem en siste finpuss før trykking. De ble utgitt på [[landsmål]] og dansk (oversatt av John Paulsen) i [[København]] på forlaget Wilh. Hansen, og på tysk og engelsk hos Peters Verlag i [[Leipzig]].

== Framføringer ==
Den første som fremførte hele syklusen på konsert i [[Kristiania]] var Griegs kollega og venn [[Agathe Backer Grøndahl]] ved flygelet og sangerinnen [[Eva Nansen]] – gift med [[Fridtjof Nansen]]. Grieg var ikke til stede selv, for han hadde konsert i [[Stockholm]] på samme tid. Der ble også 4 av Haugtussa-sangene framført av den norskfødte, svenske sangerinnen Dagmar Möller og ham selv ved flygelet.

== Innhold ==
Det hele åpner og avslutter med naturmystikken i «Det Syng» og «Ved Gjetlebekken» . Nest ytterst innen denne rammen finner vi de to melankolske portrettene «Veslemøy» og «Vond Dag». Klimaks blir nådd i de midterste kjærlighetssangene «Møte» og «Elsk», som begge har ei lystig, pastoral vise ved sin side, henholdsvis «Blåbærli» og «Killingdans». Hovedpersonen Veslemøy er ei gjeterjente som har evner som andre ikke har og som derfor ikke finner en plass for sin personlighet i bygdesamfunnet. Det er i naturen hun kan søke svar på sine lengsler og spørsmål. I løpet av tekstens forløp blir Veslemøy forelsket i Jon, og i «Vond Dag» beskrives hennes følelser når hun blir sveket av ham. I den siste sangen «Ved Gjetlebekken», som ofte sammenlignes med den siste sangen i [[Franz Schubert]]s ''[[Die schöne Müllerin]]'', søker Veslemøy tilflukt i bekkens sang, musikalsk representert ved en [[Rytme|rytmisk]] figur i pianoet, som fra vers til vers endres litt ved at Grieg benytter ulik [[harmonisering]].

== Sangene ==
Sangsyklusen består av følgende enkeltsanger:
*«Det Syng»
*«Veslemøy»
*«Blåbærli»
*«Møte»
*«Elsk»
*«Killingdans»
*«Vond Dag»
*«Ved Gjetlebekken»

== Innspillinger (i utvalg) ==
*[[Aase Nordmo Løvberg]] med [[Robert Levin]], piano. Innspilt i [[Oslo]] cirka mars 1956. Utgitt på EP-platen [[His Master's Voice|HMV]] 7EBN 1.

== Eksterne lenker ==
* Beryl Foster: [https://books.google.no/books?id=3coWeMy2wZYC&pg=PA186&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false '' The songs of Edvard Grieg''], Boydell Press. s. 203ff. ISBN 1-84383-343-3.
* Daniel M. Grimley: [https://books.google.ie/books?id=Nzyt33bbAvQC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false ''Grieg: music, landscape and Norwegian identity''], Boydell Press. s. ?. ISBN 1-84383-210-0.
* [http://imslp.org/wiki/Haugtussa,_Op.67_(Grieg,_Edvard) Fritt tilgjengelige noter av ''Haugtussa''] på [[International Music Score Library Project]]

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Sangsyklus]]
[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]

Slåtter (Grieg)

2026-06-03T07:45:20Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

'''Slåtter''' er en samling klaverstykker av [[Edvard Grieg]]. Den ble utgitt av [[Max Abraham|Peters]]-forlaget i Leipzig som op. 72. Den tyske tittelen er '''Bauerntänze'''. Etter Griegs ønske ble fiolintranskripsjonene av [[Johan Halvorsen]] publisert samtidig.

==Historie==

''Slåtter'', op. 72, er bearbeidelser av [[Slått (musikk)|slåtter]] for [[hardingfele]] etter den gamle mesterspillemannen [[Knut Dale|Knut Johannesen Dale]] som sto i tradisjonen etter [[Myllarguten]] og [[Håvard Gibøen]]. Slåttene ble nedtegnet av [[Johan Halvorsen]] i løpet av en intens 14 dagers «session». Grieg la seg tett opp til Halvorsens nedtegnelser, høyre hånd følger slåttemelodien og er teknisk krevende med forsiringer og rytmiske spissfindigheter, venstre hånd harmoniserer melodien med utsøkte og komplekse [[akkordprogresjon]]er.

Slåttene vakte snart oppsikt både i Norge og i utlandet. De framsto som noe nytt og originalt innen klaverlitteraturen, og Halvorsen selv skrev til Grieg i sommer 1906 at unge musikere i Frankrike hadde oppdaget Slåttene og hadde uttrykt sin begeistring for «le nouveau Grieg».<ref>Grieg, Edvard (1997): Briefwechsel mit dem Musikverlag C.F. Peters 1863–1907, utg. ved [[Finn Benestad]] og [[Hella Brock]]. Peters: Frankfurt/Main, Leipzig, London, New York, s. 607</ref>

==Omdømme==

Men norske spelemenn reagerte ikke bare positivt. Det skyldtes at Halvorsen, som ikke kjente tradisjonen innenfra, misforsto en del av det han hørte – for eksempel oppfattet han ikke rytmen i Telemarkspringarene riktig og satte taktstrekene feil. Han fikk ikke alltid med seg hele slåtten heller. Grieg hadde altså til dels unøyaktige nedskrifter å bygge på.

Et annet problem er at et klaver stemt [[temperert stemming|likesvevende]] med 12 like halvtonetrinn i oktaven ikke kan gjengi de gamle spillemennenes utempererte tonalitet og delvis avvikende tonetrinn. Det er kanskje ikke så merkelig at spelemenn som kjenner slåttene i muntlig tradisjon har gitt uttrykk for at opus 72 har forvansket de slåttene som er lagt til grunn, men at Grieg skulle ha skadet folkemusikken som sådan, er å gå for langt; Grieg har med sin respekt for folkemusikken utvilsomt gagnet folkemusikkens ''omdømme''. Ole Bull, Edvard Grieg og Johan Halvorsen bidro til å gi folkemusikken, og ikke minst hardingfelespelet, prestisje «som lødig kunst og nasjonalskatt».<ref>''Norges musikkhistorie'' b. 2, 2000, s. 120.</ref>

Grieg selv forsto problemene og hadde motforestillinger mot å bearbeide slåttene. Han hadde imidlertid ikke til hensikt å være folkemusiker. Hans prosjekt var å bygge på folkemusikalske elementer innenfor kunstmusikkens rammer.

Den ungarske komponisten [[Béla Bartók]] kjente Griegs bearbeidelser. Hans tidlige folkemusikkbearbeidelser ligger tett opp til Griegs tonespråk.

==Innspillinger og tilgjengelig sammenlikningsgrunnlag==

Det finnes materiale som gjør det mulig å bedømme Halvorsens nedtegnelser og Griegs slåtter ut fra overleveringen. [[Sven Nyhus]] har gitt ut et notehefte med tilhørende CD der man kan høre Griegs bearbeidelser og sammenlikne med slåttene slik de har levd, og lever, i spelemannstradisjonen. Sønnesønnene til Knut Dale, storspelemennene Johannes Dale og Gunnar Dale, hadde slåttene i direkte overlevering fra farfaren. Det er også tatt med eksempler på gamle voksrullopptak fra 1910 der Knut Dale selv spiller.

[[Ingfrid Breie Nyhus]] og [[Åshild Breie Nyhus]] utga albumet ''[[Edvard Grieg: Slåtter Opus 72]]'' i 2007. Albumet ble nominert til [[Spellemannprisen 2007]] i klassen Klassisk musikk.

==Innhold (originaltitler)==

* 1. Giböens Bruremarsch
* 2. John Væstafæs Springdans
* 3. Bruremarsch fra Telemarken
* 4. Haugelåt
* 5. Prillaren fra Os Præstegjeld
* 6. Gangar
* 7. Rötnamsknut
* 8. Bruremarsch (efter Møllarguten)
* 9. Nils Rekves halling
* 10. Knut Luråsens halling I
* 11. Knut Luråsens halling II
* 12. Springdans (efter Møllarguten)
* 13. Håvar Giböens Draum
* 14. Tussebrurefæra på Vossevangen
* 15. Skuldalsbruri
* 16. Kivlemöyerne (Springdans)
* 17. Kivlemöyerne (Gangar)

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2008080810344256662394 Crossing Grieg] Besøkt 13.08.2009
* [http://imslp.org/wiki/Norwegian_Peasant_Dances,_Op.72_(Grieg,_Edvard) IMSLP] Noteutgivelser

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]
[[Kategori:Musikkverk for piano]]

Bryllupsdag på Troldhaugen

2026-06-03T07:45:19Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

'''Bryllupsdag på Troldhaugen''' er et kjent [[lyriske stykker|lyrisk stykke]] komponert av [[Edvard Grieg]]. Det er det sjette klaverstykket i det åttende heftet, som bærer opusnummer 65. I faglitteraturen har det blitt en viss diskusjon om stykkets kvalitet og proporsjon i forhold til hele heftet.<ref>Krellmann, Hanspeter (2008): Griegs Lyrische Klavierstücke – Ein musikalischer Werkführer. München: C.H. Beck, ISBN 978-3-406-44815-7, s. 91-93</ref>

Stykket het først ''Gratulantene kommer'' og ble komponert i forbindelse med feiringen av 50-årsdagen til Nancy Giertsen, en av [[Nina Hagerup Grieg|Nina]] og Edvard Griegs nære venner. Nancy og Børre Giertsen hørte til den nærmeste vennekretsen rundt Nina og Edvard Grieg på [[Troldhaugen]]. Nancy var for øvrig søster av Marie Beyer som var gift med Frants Beyer, Griegs beste venn.

I anledning av 50-årsdagen som ble feiret på Fossli Turisthotel ved toppen av [[Vøringsfossen]] den 29. juli 1896 ble det laget en gratulasjonsbok der alle gjestene kom med sine bidrag. Fremst i denne boken har Grieg skrevet inn hele dette stykket, som står der med sin opprinnelige tittel. Først året etter, 1897, fikk komposisjonen sin nåværende tittel. Den feststemte A-delen skildrer gratulantenes opptog. I kontrast til den står en rolige, reflekterende B-del. A-delen gjentas deretter.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]
[[Kategori:Musikkverk for piano]]
[[Kategori:Komposisjoner fra 1897]]

Morgenstemning

2026-06-03T07:45:15Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

[[File:Dune sunrise.jpg|thumb|right|Soloppgang i [[Marokko]]. «Morgenstemning» beskriver en soloppgang i ørkenen, men musikkens karakter er såpass universell at Grieg like gjerne kan ha hatt en soloppgang i et norsk landskap i tankene da han skrev det<ref name="Benestad194"/> ]]
'''«Morgenstemning»''' er et musikkstykke for orkester av [[Edvard Grieg]], skrevet [[1874]]–[[1875]] som en del av [[Peer Gynt (Grieg)|scenemusikken]] til [[Henrik Ibsen]]s skuespill ''[[Peer Gynt]]'' (op. 23, der «Morgenstemning» er stykke nr. 13). Stykket inngår også som første sats i ''Peer Gynt-suite nr. 1, op. 46'' fra [[1888]].
==Besetning==
[[File:Musopen - Morning.ogg|thumb|«Morgenstemning» spilt av Tsjekkias nasjonale symfoniorkester]]
Stykket er skrevet for et orkester bestående av 2 [[fløyte]]r, 2 [[obo]]er, 2 [[klarinett]]er, 2 [[fagott]]er, 4 [[valthorn]], 2 [[trompet]]er, [[pauker]] og [[strykeinstrument|strykere]].

I 1888 ble det også utgitt versjoner for 2- og 4-hendig [[piano]].
==Musikken==
[[File:Henrik Klausen as Peer Gynt.jpg|thumb|Bilde fra 1876 av Henrik Klausen som Peer Gynt i begynnelsen av 4. akt, som innledes av «Morgenstemning». I Ibsens skuespill er han beskrevet som «en smuk middelaldrende herre i elegant rejsedragt, med guldlorgnet på brystet» {{Byline|[[Ernst Emil Aubert]]}} ]]
«Morgenstemning» ble skrevet som forspill til fjerde akt av Ibsens ''Peer Gynt''. Ved premieren i 1876 begynte fjerde akt ved dagens scene 5 i fjerde akt («Tidlig morgen. Stenet egn med udsigt ind over ørken»).<ref name="Benestad194"/> Senere ble de foregående 4 scenene også tatt med i fjerde akt, og «Morgenstemning» derfor flyttet fram. Stykket innleder derfor i dag en scene lagt til sydvestkysten av Marokko, der Peer Gynt er blitt en velhavende mann og er vert for et aftenmåltid for sine venner.

Musikken er en naturbeskrivelse hvor Grieg så for seg en soloppgang helt fra de første solstrålene bryter igjennom:<ref name="Benestad194"/>
:<score %vorbis="1"%%T257066%>
\relative c'' {
\set Staff.midiInstrument = #"flute"
\set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 4. = 50
\time 3/4
\set Score.barNumberVisibility = #all-bar-numbers-visible
\override TupletBracket #'stencil = ##f
\set Score.currentBarNumber = #1
\key e\major
% Permit first bar number to be printed

b'8\p([ gis fis] e[ fis gis)]|b([ \acciaccatura { gis16 a } gis8 fis] e[ fis16 gis fis gis)] | \acciaccatura { gis16 a } b8([ gis\< b)] cis([\> gis cis)]\!| b( gis fis e4)]
}
</score>

== Innspillinger (i utvalg) ==
*[[George Thalben-Ball]], orgel. Innspilt i Kingsway Hall, London, 6. juli 1933. Utgitt på 78-platene [[His Master's Voice|HMV]] B 4484 og på HMV A.L. 2870 (i [[Norge]]).

== Se også ==
* [[Liste over Edvard Griegs verker]]
* [[Peer Gynt (Grieg)]]

==Referanser==
<references>
<ref name="Benestad194">[[#Benestad1990|Benestad og Schjelderup-Ebbe (1990)]], s. 194</ref>
</references>
==Litteratur==
* {{ Kilde bok
| ref = Benestad1990
| forfatter = Benestad, Finn
| forfatter2 = Schjelderup-Ebbe, Dag
| utgivelsesår = 1990
| tittel = Edvard Grieg: Mennesket og kunstneren
| utgave = 2
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Aschehoug
| ISBN = 82-03-16373-4
| url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091801046
| side =
}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]
[[Kategori:Orkesterverk]]
[[Kategori:Komposisjoner fra 1875]]
[[Kategori:Utgivelser fra 1888]]

I Dovregubbens hall

2026-06-03T07:45:12Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

[[Fil:Per gynt i dovregubbens hall.jpg|thumb|[[Theodor Kittelsen]]s akvarell fra 1913 viser [[Peer Gynt]] i møte med [[Dovregubben]].]]
'''«I Dovregubbens hall»''' er et musikkstykke for [[orkester]] og [[sangkor|kor]] (alternativt orkester alene) av [[Edvard Grieg]] fra 1874–1875. Stykket ble opprinnelig skrevet som en del av scenemusikken til [[Henrik Ibsen]]s skuespill ''[[Peer Gynt]]'' (op. 23, der «I Dovregubbens hall» er sats nr. 8), men har blitt vel så kjent som et rent konsertstykke (som 4. sats i ''Peer Gynt Suite nr. 1, op. 46'' fra 1887–1888) og gjennom hyppig bruk i populærkulturen. Stykket er bygd opp på en høyst egenartet måte, som en eneste stor stigning i både styrkegrad og [[tempo]]. Ideen ble senere adoptert av komponister som [[Maurice Ravel]] (i «[[Bolero]]»), [[Arthur Honegger]] (i «[[Pacific 231]]») og [[Harald Sæverud]] (i «[[Kjempeviseslåtten]]»).
{{sitat|Og så har jeg gjort noe til Dovregubbens hall, som jeg bokstavelig ikke kan tåle å høre på, således klinger det av kukaker, av norsknorskhet og segselvnokhet!|Edvard Grieg i brev av 27. august 1874 til vennen Franz Beyer<ref name="Benestad191"/>}}
==Besetning==
[[File:Musopen - In the Hall Of The Mountain King.ogg|thumb|«I Dovregubbens hall» fremført av Tsjekkias Nasjonale Symfoniorkester]]
Instrumentasjonen i sceneversjonen (op. 23 nr. 8) er blandet kor og orkester bestående av 3 [[fløyte]]r (1 piccolo), 2 [[obo]]er, 2 [[klarinett]]er, 2 [[fagott]]er, 4 [[valthorn]], 2 [[trompet]]er, 3 [[trombone]]r, [[tuba]], [[pauke]]r, [[slagverk]] ([[stortromme]] og [[cymbal]]er) og [[strykeinstrument|strykere]].

Koret er sløyfet i instrumentalversjonen av stykket i ''Peer Gynt Gynt-suite nr. 1, opus 46''. Det er imidlertid denne versjonen av stykket som er mest berømt og som figurerer på flest innspillinger.

I 1888 ble det også utgitt versjoner av Peer Gynt-suiten for 2- og 4-hendig [[piano]].

==Musikken==
«I Dovregubbens hall» hører til andre akt, scene 6 av [[Peer Gynt|skuespillet]], på stedet i stykket der Peer Gynt kommer inn i Dovregubbens kongshall etter å ha ridd inn i fjellet sammen med Den grønnkledde på en gris: «I Dovregubbens kongshall. Stor forsamling av hofftrolle, tomtegubber og haugmenn. Dovregubben i høysetet med krone og spir. Hans børn og nærmeste slektninge til begge side. Peer Gynt står for ham. Sterk røre i salen.»

Hoved[[toneart]]en i stykket er [[h-moll]], og stykket begynner dypt nede i bassene med et [[Ostinato|ostinat]] firetaktsmotiv dels i h-moll og dels i [[parallelltoneart]]en [[D-dur]]:
:<score %vorbis="1"%%T257066%>
\relative c'' {
\time 4/4
\set Staff.midiInstrument = #"pizzicato strings"
\set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 4 = 100
\clef bass
\override TupletBracket #'stencil = ##f
\key b\minor
% Permit first bar number to be printed
\bar ""
b,,8 cis d e fis-> d fis4 | eis8-> cis eis4 e8-> c e4 | b8 cis d e fis d fis b | a fis d fis a2->
}
</score>
Dette motivet veksler med en variant i [[Dominant (musikk) |dominanten]] [[Fiss-dur]]:
:<score %vorbis="1"%%T257066%>
\relative c'' {
\time 4/4
\set Staff.midiInstrument = #"pizzicato strings"
\set Score.tempoHideNote = ##t \tempo 4 = 100
\clef bass
\override TupletBracket #'stencil = ##f
\key b\minor
% Permit first bar number to be printed
\bar ""
fis,,8 gis ais b cis-> ais cis4 | d8-> ais d4 cis8-> ais cis4 | fis,8 gis ais b cis ais cis4| d8 ais d4 cis4-> r
}
</score>
Motivet bygger seg opp i stadig lysere instrumentgrupper og hurtigere tempo. I midten av satsen kommer også koret inn:
<poem>
:HOFFTROLLENE. Slakt ham! Kristenmanns sønn har dåret Dovregubbens veneste mø!
</poem>

Villskapen øker, og helt mot slutten av stykket ropes det:
<poem>
:EN TROLLUNGE. Må jeg skjære ham i fingeren?
:EN ANNEN TROLLUNGE. Må jeg rive ham i håret?
:EN TROLLJOMFRU. Hu, hei, la meg bite ham i låret!
:TROLLHEKS. (Med en slev.) Skal han lages til sodd og sø?
:EN ANNEN TROLLHEKS. (Med retterkniv.) Skal han stekes på spidd eller brunes i gryte? </poem>

Deretter skal stortrommen og bekkenet, ifølge Griegs instruksjoner, «dundre alt hva tøyet kan holde»<ref name="Benestad191"/> før Dovregubben med tordnende røst sier: «Isvann i blodet».

==Annet==
«I Dovregubbens Hall» er blitt brukt som åpningsnummer og kjenningsmelodi til en [[Dovregubbens Hall (konsertserie)|konsertserie]] siden 1990 med samme navn i [[Chateau Neuf]], Oslo Spektrum (1992–93), [[Grieghallen]] i Bergen (1993–1998) og [[Universitetets aula]] (2012) i regi av foreningen [[Tårnseilerne]].

==Bruk i populærmusikken ==
{| class="wikitable"
! Band/Artist !! Album !! Sang !! Bemerkning
|-
| [[Alessandra Mele|Alessandra]] || || «Queen Almighty» ||
|-
| [[Apocalyptica]] || ''Cult'' || «Hall of the Mountain King» ||
|-
| [[Aunt Mary]] || B-side til «Rosalind», senere livealbumet ''[[Barbed Wire Waves]]'' || «In the Hall of the Mountain King» ||
|-
| Big Brother and the Holding Company || || ||
|-
| [[Butterfly Temple]] || ''[[Сны северного моря]]'' || «Vikingtid » || benytter tema
|-
| Captain Jack || ''Dance Dance Revolution'' games || «Dream a Dream» ||
|-
| Delinquent Habits || ''Merry Go Round'' || «The Kind» || benytter tema
|-
| [[Dj Falk]] || || «Hall of the mountainking» || benytter tema
|-
| The Diffs || ''Self-Titled'' || «Can't Escape» || benytter tema
|-
| [[Electric Light Orchestra]] || ''On the Third Day'' || «In the Hall of the Mountain King» ||
|-
| [[Erasure]] || ''The Circus'' || «In the Hall of the Mountain King» ||
|-
| [[Helloween]] || ''[[Walls of Jericho]]'' || «Gorgar» || benytter tema
|-
| Machito || || «El Salón del Rey del Mambo» ||
|-
| mc chris || || «Peer Gynt» || benytter tema
|-
| [[Pirum]] || ''Svett'' || «I Dovregubbens hall» || [[Mannskor]] synger [[a cappella]]
|-
| [[Rainbow (britisk band)|Rainbow]] || ''Stranger in Us All'' || «Hall of the Mountain King» ||
|-
| Patrick van Kerckhoven|DJ Ruffneck || || «Ruffneck rules da artcore scene» || benytter tema
|-
| Anselmo Sacasas || || «The Hall of the Mambo King» ||
|-
| [[Saga (band)|Saga]] || ''Detours'' || ||
|-
| [[Savatage]] || ''Hall of the Mountain King'' || «Prelude to Madness» ||
|-
| Ska-P || ''Eurosis'' || «Simpático Holgazán» || benytter tema
|-
| SRC (band)|SRC || ''Milestones'' || || [[medley (musikk)|medley]] med ''Bolero''
|-
| 2PM (band)|2PM || '' (SRC)'' || «Mountain King» ||
|-
| George Thalben-Ball, orgel || || «I Dovregubbens hall» || Innspilt i Kingsway Hall, London 6. juli 1933. Utgitt på 78-platene [[His Master's Voice|HMV]] B4464 og på HMV A.L.2872 (i [[Norge]])
|-
| [[The Vanguards]] || ''Vanguards Special (1963–2003)'' || «I Dovregubbens hall» ||
|-
| [[Van Helsing's Curse]] || ''Oculus Infernum'' || «Tubular Hell» || benytter tema
|-
| Vernian Process || ''Catalysts'' || «In the Hall of the Mountain King» ||
|-
| [[Vintersorg]] || ''Till Fjälls'' || «För Kung Och Fosterland» || benytter tema
|-
| [[Rick Wakeman]] || || «Journey to the Centre of the Earth» || benytter tema
|-
| [[The Who]] || ''The Who Sell Out'' || «Hall of the Mountain King» || bonus på nyutgivelsen fra [[1995]]
|-
| Wolf Hoffmann || ''Classical'' || «In the Hall of the Mountain King» ||
|-
| [[The Wombles]] || || «Hall of the Mountain Womble» ||
|-
| Zedd || Dovregubben || Dovregubben ||
|}

==Filmer, TV-programmer og videospill hvor stykket forekommer==
*Spilt i bakgrunnen i [[D.W. Griffith]]s film ''[[En nasjons fødsel]] (The Birth of a Nation)'' ([[1915]])
*[[Fritz Lang]]s film ''[[M (film)|M]]'' ([[1931]]). Peter Lorres karakter – barnemorderen Franz Beckert – plystrer konstant ''I Dovregubbens hall''.
*''[[The Ren & Stimpy Show]]''-episoden ''Big Baby Scam'', når den nakne gamle mannen med kyllingben festet til hodet plystrer melodien.
*Thrilleren ''Noe for enhver'' ([[1993]]), basert på boken ''Needful Things'' av [[Stephen King]].
*Thrilleren ''Public Access'' ([[1993]]), regissert av [[Bryan Singer]].
*Traileren til filmen ''Grinchen'', regissert av [[Ron Howard]].
*Filmen ''Rat Race'' ([[2001]]), når Duane og Blaine blir dratt opp i radiotårnet ved flyplassen.
*Traileren til filmen ''Duplex'' ([[2003]]).
*[[Michael Moore]]s dokumentar ''Bowling for Columbine'' ([[2002]]).
*Komedien ''RV'' ([[2006]]) med [[Robin Williams]] og Jeff Daniels.
*Den animerte serien ''The Adventures of Sonic the Hedgehog'' ([[1993]]).
*Den animerte serien ''Inspector Gadget'' ([[1983]]–[[1986]]).
*Filmen ''The Pied Piper of Hamelin'' ([[1957]]).
*Videospillet ''Shamus'' benytter stykket i tittelmusikken.
*Videospillet ''Manic Miner'' ([[1983]]) benytter stykket som tittelmusikk.
*Videospillet «Project Gotham Racing 4» ([[2007]]) benytter stykket som bakgrunnsmusikk.
*Filmen ''Scoop'' ([[2006]]), med [[Woody Allen]].
*Den animerte Disney-serien ''Little Einsteins'' ([[2007]]).
*Filmen ''Død snø'' ([[2009]]) benytter stykket som intro.
*TV-serien ''White Collar'' ([[2010]]) spiller sangen når Moz går inn i FBI sin bygning.
*Benyttes i filmen ''The social network'' ([[2010]])
* I videospillet ''Borderlands 2'' blir sangen plystret av flere karakterer i kampscener.
* Benyttes i traileren til Funny Games (2007)
* Videospillet ''Blockheads'' til iOS benytter stykket som sin meny-melodi og kan høres flere ganger i bakgrunnen av spillet.
* Filmen Trolls (2016) av «bergenserne» i Bergen by.
* Videospillet ''[[The Witness (videospill)|The Witness]]'' (2016) benytter stykket som en stressende avslutning på spillets vanskeligste oppgave.
* Kortfilmen [[Mennesklig Pissoir - en episk kjærlighetshistorie]] (2021) benytter det som en klimaks.

==Referanser==
<references>
<ref name="Benestad191">[[#Benestad1990|Benestad og Schjelderup-Ebbe (1990)]], s. 191</ref>
</references>

==Litteratur==
* {{ Kilde bok
| ref = Benestad1990
| forfatter = Benestad, Finn
| forfatter2 = Schjelderup-Ebbe, Dag
| utgivelsesår = 1990
| tittel = Edvard Grieg: Mennesket og kunstneren
| utgave = 2
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Aschehoug
| ISBN = 82-03-16373-4
| url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091801046
| side =
}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]
[[Kategori:Orkesterverk]]
[[Kategori:Komposisjoner fra 1875]]
[[Kategori:Utgivelser fra 1888]]

Holberg-suiten

2026-06-03T07:45:10Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{kursiv tittel}}
{{infoboks klassisk verk|
|tittel= Fra Holbergs tid Suite i gammel stil
|nummer= [[Opus|Op.]] [[Liste over Edvard Griegs verker|40]]
|format=[[Suite (musikk)|Suite]]
|komponist=[[Edvard Grieg]]
|sjanger= [[Pianosuite]]
|periode = [[Romantisk musikk|Romantikken]]
|komponeringsdato=[[1884]]
|publiseringsdato=[[1884]]
|lengde= ca. 20 minutter
|satser = 5
|tekst=
}}
{{Klassisk musikk}}
[[Fil:Ludvig Holberg.jpg|thumb|''Holberg-suiten'' ble skrevet til ære for Ludvig Holberg]]
'''''Fra Holbergs tid''''', med undertittelen '''''Suite i gammel stil''''', [[opus]] 40, (best kjent som '''''Holberg-suiten'''''), er et musikkverk komponert av [[Edvard Grieg|Edvard Grieg,]] og fullført i august [[1884]].

[[Suite (musikk)|Suite]]n ble skrevet i anledning av 200-års jubileet for forfatteren [[Ludvig Holberg]]<nowiki/>s fødsel (1684-1754).

Stykket ble først komponert på [[klaver]]. I september 1884 fullførte han også et arrangement av suiten for [[strykeorkester]].

Verket ble [[Urfremføring|urfremført]] i [[Bergen]] 15. mars 1885.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Benestad, Finn | utgivelsesår = 1980 | tittel = Edvard Grieg | isbn = 8257404713 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018010848009 | side = 221}}</ref>

Grieg har benyttet [[barokken]]s suitestil og formprinsipper for å gjenskape stemninger fra Holbergs tid, samtidig som han evner å la musikken gjennomsyres av sin egen personlige stil. Det har blitt hevdet at han fikk inspirasjonen til dette verket i [[Lofthus (Ullensvang)|Lofthus]] i [[Hardanger]]. Grieg skal spøkefullt ha omtalt suiten som et «[[parykk]]stykke».

Suiten er tilegnet fru [[Erika Nissen|Erika Lie-Nissen]].<ref name="PetersIII"/>

== Form ==
Suiten består av en introduksjon og fire danser. Den har følgende satser:
#[[Preludium|Praeludium]] (Allegro vivace)
#[[Sarabande]] (Andante)
#[[Gavotte]] (Allegretto)
#[[Air (musikk)|Air]] (Andante religioso)
#[[Rigaudon]] (Allegro con brio)

== Referanser ==
<references>
<ref name="PetersIII">
{{Kilde bok
| forfatter= Edvard Grieg
| utgivelsesår=
| tittel= Werke für Klavier zu 2 Händen
| bind= III
| utgivelsessted=Frankfurt London New York
| forlag=C.F. Peters
| side=64
}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]
[[Kategori:Musikkverk for piano]]
[[Kategori:Orkesterverk]]
[[Kategori:Komposisjoner fra 1884]]

Lyriske stykker

2026-06-03T07:45:08Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

[[Fil:Edvard Grieg - Lyrics Pieces Opus 12 Book 1 (expanded).png|thumb|Tittelbladet på det første heftet av ''Lyriske stykker'']]
'''''Lyriske stykker''''' er en samling 66 små til mellomstore ensatsige klaverstykker komponert av [[Edvard Grieg]], og utgitt i ti hefter i perioden [[1867]] til [[1901]].

Det var med disse lyriske stykkene at Griegs musikk for alvor skulle komme til å trenge inn i de tusen hjem. Men selv om musikken er lettfattelig og vesentlig beregnet på klaverelever og amatørpianister, er alle imponerende håndverk, hvor den nasjonale egenarten tydelig kommer frem. Mange av stykkene innehar også en friskhet i både melodi, harmoni og [[rytme]] som gjør at de har bevart sin popularitet til vår egen tid. I samlingen finnes flere av hans best kjente stykker, som ''Arietta'', ''Bryllupsdag på Troldhaugen'', ''Trolltog'', ''Til våren'' og ''Sommerfugl''.

Mange store pianister har opp i gjennom årene gjort innspillinger av utvalgte lyriske stykker, blant dem [[Walter Gieseking]], [[Emil Gilels]] og [[Leif Ove Andsnes]]. Sistnevnte spilte i [[2002]] inn en [[CD]] med 24 lyriske stykker på Griegs eget [[Steinway & Sons|Steinway]]-flygel på [[Troldhaugen]]. Av pianister som har spilt inn komplette utgaver, er [[Liv Glaser]] den aller første i verden. Av andre, finner vi blant annet [[Håkon Austbø]], [[Eva Knardahl]] og [[Einar Steen-Nøkleberg]]. Noen få innspillinger av Griegs egne tolkninger av egne verker finnes også. Disse ble utgitt på plateselskapet [[Simax]].

==Op. 12: Lyriske stykker, Hefte I==
*Nr. 1. ''Arietta''
*Nr. 2. ''Vals''
*Nr. 3. ''Vektersang''
*Nr. 4. ''Alfedans''
*Nr. 5. ''Folkevise''
*Nr. 6. ''Norsk''
*Nr. 7. ''Stamboksblad'' (Albumblad)
*Nr. 8. ''Fedrelandssang''

Det aller første heftet med lyriske stykker ble utgitt i [[København]] i [[desember]] [[1867]] med tittelen ''Lyriske småstykker''. Alle komposisjonene viser tydelig Griegs friskhet i melodiene og en forholdsvis ukomplisert harmonikk.

Temaet i det aller første stykket, ''Arietta'', var en av komponistens favorittmelodier. Han likte det så godt at han brukte det igjen til å lukke syklusen i det aller siste stykket, Efterklang – denne gangen i form av en vals. I ''Folkevise'' og ''Norsk'' stiliseres det folkelige og det nasjonale på en vellykket måte. Også i de øvrige stykkene i dette aller første heftet skiller Griegs naturlige tonespråk seg langt fra datidens søtladne salongmusikk. Det siste stykket i det første heftet – ''Fedrelandssang'' – ble også arrangert for mannskor a cappella med [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s tekst "Fremad! Fremad! Fedres høye hærtak var".

==Op. 38: Lyriske stykker, Hefte II==
*Nr. 1. ''Vuggevise''
*Nr. 2. ''Folkevise''
*Nr. 3. ''Melodie''
*Nr. 4. ''Halling''
*Nr. 5. ''Springdans''
*Nr. 6. ''Elegie''
*Nr. 7. ''Vals''
*Nr. 8. ''Kanon''

Det skulle gå 16 år fra opus 12 til opus 38 ble utgitt. Det var derfor stor forventning knyttet til Griegs utgivelse av sitt andre hefte Lyriske Stykker. I 1883 kom altså hans "Nye Lyriske Stykker for Pianoforte", opus 38 ut på Peters Verlag i Leipzig. I likhet med sitt første hefte består også dette av åtte forskjellige stykker, men til forskjell fra opus 12 er stykkene i opus 38 komponert over lang tid. "Vals" ble for eksempel komponert så tidlig som i 1866, altså før opus 12 ble utgitt. Opus 38 viser at Grieg har modnet som komponist, han er mer trygg på seg selv og dette gjør at han våger å uttrykke seg med flere toner enn han gjør i opus 12. Det første stykket "Vuggevise", eller "Berceuse" som Grieg også kalte det, kjennetegnes ved en vuggende rytme som gjenspeiler tittelen på en mesterlig måte. Som i opus 12 tar han også i dette heftet med noen eksempler på sine stiliserte folkemelodier, "Halling" og "Springdans". I stykkene "Melodi" og "Kanon" merker man at Edvard Grieg fremdeles komponerer pianomusikk påvirket av [[Robert Schumann]].

==Op. 43: Lyriske stykker, Hefte III==
*Nr. 1. ''Sommerfugl''
*Nr. 2. ''Ensom vandrer''
*Nr. 3. ''I hjemlandet''
*Nr. 4. ''Liten fugl''
*Nr. 5. ''Erotik''
*Nr. 6. ''Til våren''

I sitt tredje hefte med Lyriske Stykker når Grieg nye høyder som komponist av lyriske musikalske miniatyrer. Heftet består av seks stykker som alle er blant Griegs aller mest populære verk. Selv om stykkene hver for seg er musikalske mesterverk, utgjør de også en helhet som en ikke finner i de to første heftene. Opus 43 ble utgitt i [[Leipzig]] i 1886 og ble i hovedsak til under et opphold i [[Danmark]]. "Sommerfugl" og "Liten Fugl" viser komponistens evne til å gjenskape sine inntrykk fra naturen omkring seg. "I Hjemmet" ble ifølge Grieg inspirert av den hjemlengsel han følte mens han skrev et brev til [[Frants Beyer]] i [[Bergen]]: " Hvad sier Du om en stille Formiddag i Båden eller ude mellem Skjær og Klipper! Forleden Dag blev jeg så fuld av denne Længsel, at det formede sig i et mildt Taknemmelighedskvad. Der er Intet Nyt i det, men det er ægte og da er det igrunden ikke andet end et Brev til Dig, så lad det stå her". Selv om Grieg sa til sin forlegger i Tyskland at alle stykkene i opus 43 var inspirert av våren, er det kun det siste stykket "Til Foråret" som direkte gjenspeiler dette. Det er ikke vanskelig å forstå at nettopp dette stykket er blitt en av de mest spilte av Griegs Lyriske Stykker. Her bruser formelig vestlandsvåren frem i all sin fylde, det er som om Grieg allerede er hjemme på [[Troldhaugen]], men i virkeligheten befinner han seg kun på båten fra [[Danmark]] til [[Norge]].

==Op. 47: Lyriske stykker, Hefte IV==
*Nr. 1. ''Valse-Impromptu''
*Nr. 2. ''Albumblad''
*Nr. 3. ''Melodi''
*Nr. 4. ''Halling''
*Nr. 5. ''Melankoli''
*Nr. 6. ''Springdans''
*Nr. 7. ''Elegi''

Det fjerde hefte med Lyriske Stykker, som utkom i 1888, er av en mer ujevn kvalitet enn det foregående. I likhet med de tre tidligere utgitte heftene er det også her tatt med to stiliserte folkemelodier "[[Halling]]" og "Springdans". Dette heftet er blitt kritisert for å være mer "salongpreget" enn de tidligere heftene. Riktignok er stykkene som utgjør [[opus]] 47 lettere og mindre konkrete enn tidligere, men i den stillferdig reflekterende stilen finnes uttrykk som på sin måte bidrar til å få frem de uhåndgripelige følelsene i stykker som "Melodi" og Elegi".

==Op. 54: Lyriske stykker, Hefte V==
*Nr. 1. ''Gjetergutt''
*Nr. 2. ''Gangar''
*Nr. 3. ''Trolltog''
*Nr. 4. ''Notturno''
*Nr. 5. ''Scherzo''
*Nr. 6. ''Klokkeklang''

Etter det mer anonyme opus 47, slår Grieg til med det mange mener er det beste heftet med Lyriske Stykker. I hefte V møter vi [[Edvard Grieg]] på sitt aller beste, det musikalske uttrykk har fått mer tyngde, han uttrykker seg med en klarhet og originalitet som fremhever hans egen personlighet og det nasjonale særpreg. De nasjonalt inspirerte ideene er hevet til et høyere harmonisk plan, og harmonikken er også blitt mer avansert. Inntrykk fra naturen har gitt inspirasjon til åpningsstykket "Gjetergutt". Det er som om en kommer opp i fjellene og får puste inn den rene, friske luften, man er i det hele tatt langt fra de salonger man kritiserte Grieg for å komponere for i tidligere hefter. I "[[Gangar]]" når Grieg et høydepunkt når det gjelder å komponere stiliserte folkeviser- og danser. "Troldtog" og "Nocturno" er sikre vinnere på enhver pianists repertoar. I "[[Troldtog]]" myldrer fjellets små troll frem, gjemmer seg for solen i midtpartiet, for til slutt å myldre frem som aldri før. "Notturno" gjenskaper med sine rolige, dempede toner sommernattens vesen. Grieg velger den italienske måten å skrive Nocturno på, noe som også bidrar til å føre tankene til de italienske sommernettene. "Klokkeklang" er et impresjonistisk verk som er nesten 20 år forut for sin tid.

==Op. 57: Lyriske stykker, Hefte VI==
*Nr. 1. ''Svundne dager''
*Nr. 2. ''Gade''
*Nr. 3. ''Illusjon''
*Nr. 4. ''Hemmelighet''
*Nr. 5. ''Hun danser''
*Nr. 6. ''Hjemve''

I 1893, på den franske Riviera, nærmere bestemt i [[Menton]], komponerer [[Edvard Grieg]] sitt sjette hefte med lyriske stykker. Mange vil hevde at dette er det svakeste av de ti heftene. Avstanden til Norge og [[Troldhaugen]] gjør at det er europeeren Grieg som komponerer, og dette gir en stil som på mange måter kan minne om [[Johannes Brahms]]. Grieg fører en "bredere pensel", bassene blir dype og akkordene tykke, det er som det har lagt seg en skygge over det klare uttrykk i opus 54. I to av stykkene, "Svunne Dager" og "Hjemve" finner Grieg likevel frem til sin "norske" måte å komponere på med springartakter i midtpartiet i begge stykkene. "[[Gade]]" er et lite minnesmerke over den danske komponisten [[Niels W. Gade]] (1817–90)

==Op. 62: Lyriske stykker, Hefte VII==
*Nr. 1. ''Sylfide''
*Nr. 2. ''Takk''
*Nr. 3. ''Fransk serenade''
*Nr. 4. ''Bekken''
*Nr. 5. ''Drømmesyn''
*Nr. 6. ''Hjemad''

Etter de mørke fargene som preger opus 57 finner Grieg frem de lyse fargene i sitt syvende hefte Lyriske Stykker i 1895. "Sylfide", "Takk" og "Drømmesyn" er alle typiske salongstykker komponert i en litt forfinet stil. Det er først i "Hjemve" og særlig "Bekken" han vender tilbake til den stil som bragte suksessene i opus 43 og 54. "Bekken" er noe av det teknisk sett vanskeligste han har skrevet av lyriske stykker.

==Op. 65: Lyriske stykker, Hefte VIII==
*Nr. 1. ''Fra ungdomsdagene - allegro moderato e tranquillo''
*Nr. 2. ''Bondens sang - andante simplice''
*Nr. 3. ''Tungsinn - andante espressivo''
*Nr. 4. ''Salon - allegretto con grazia''
*Nr. 5. ''I balladetone - lento lugubre''
*Nr. 6. ''Bryllupsdag på Troldhaugen - tempo di marcia un poco vivace''

Opus 65 blir først og fremst husket på grunn av avslutningen med det mest berømte lyriske stykke "Bryllupsdag på [[Troldhaugen]]". Opprinnelig het stykket "Gratulantene kommer", men til minne om den storartede feiringen av sitt og Ninas sølvbryllup fem år tidligere 11. juni 1892 endret han tittelen til "[[Bryllupsdag på Troldhaugen]]". Men heftet inneholder også andre interessante stykker som "Fra Ungdomsdagene" og "I Balladetone". I det første ser Grieg tilbake til sin egen ungdom med en god porsjon melankoli. "I Balladetone" og "Bondens Sang" er de to stykkene hvor Grieg følger opp sin tradisjon med stiliserte folkemelodier.

==Op. 68: Lyriske stykker, Hefte IX==
*Nr. 1. ''Matrosenes oppsang''
*Nr. 2. ''Bestemors menuett''
*Nr. 3. ''For dine føtter''
*Nr. 4. ''Aften på høyfjellet''
*Nr. 5. ''Bådnlåt''
*Nr. 6. ''Valse mélankolique''

I 1899 utgikk stykkene til [[Edvard Grieg]] hefte nummer ni med lyriske stykker. De inneholder alt fra det typisk salongpregete som "Valse Mélancolique" og "For dine Føtter" til eksperimenter som "Aften på Høyfjellet". Grieg sendte en tidlig utgave av "Aften på Høyfjellet" til sin venn [[Frants Beyer]] med følgende påskrift: "Kan tenkes som en Kveldsstemning på [[Skogadalsbøen]]". Det er et meget spesielt stykke, hvor melodilinjen spilles alene i første del, bare siste del er harmonisert og da med enkle akkorder. Melodien gir en vár naturskildring ved klangen av [[bukkehorn]], toner som hadde fortryllet Edvard Grieg og [[Frants Beyer]] på deres tur i [[Jotunheimen]] i 1887. Senere arrangerte Grieg to av stykkene i opus 68 for orkester; "Aften på Høyfjellet" for [[obo]], [[valthorn]] og [[strykeorkester]] og "Bådnlåt" for strykeorkester.

==Op. 71: Lyriske stykker, Hefte X==
*Nr. 1. ''Det var engang''
*Nr. 2. ''Sommeraften''
*Nr. 3. ''Småtroll''
*Nr. 4. ''Skogstillhet''
*Nr. 5. ''Halling''
*Nr. 6. ''Forbi''
*Nr. 7. ''Efterklang''

[[Edvard Grieg]] avsluttet sin serie av lyriske stykker i 1901 med opus 71. Titler som "Det var engang", "Forbi" og "Efterklang" slår fast at dette er de absolutte siste lyriske stykker. Han satte et endelig punktum ved å bruke sitt aller første lyriske stykke "Arietta" i ¾-takt som avslutning på [[opus 71]]. "Arietta" er omarbeidet til en skjør, melankolsk vals som passer perfekt som en "siste dans". I "Halling" bruker han et tema fra "Brudefølget drar forbi", opus 19, og gjør det om til et av de teknisk mest krevende stykkene å spille. Grieg har satt opus 71 sammen på en mesterlig måte, dette er kanskje det heftet som passer aller best å spille som en helhet.

== Litteratur ==
* Hanspeter Krellmann: ''Griegs lyrische Klavierstücke: Ein musikalischer Werkführer''. München 2008, C. H. Beck

== Eksterne lenker ==
* Jorunn Eckhoff Færden: [https://bergenbibliotek.no/grieg/arkiv-grieg/verkliste/samlemappe-verkliste-norsk/op.-12.-lyriske-stykker-i-klaver ''Lyriske smaastykker, klaver, op. 12''], griegarkivet ved [[Bergen Offentlige Bibliotek]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]
[[Kategori:Musikkverk for piano]]

Klaverkonsert (Grieg)

2026-06-03T07:45:06Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{dokumentarv}}
'''''Klaverkonsert i [[A-moll]]''''', [[opus|op]]. 16, (ofte kalt '''''A-moll-konserten'''''), er [[Edvard Grieg|Grieg]]s første og eneste klaverkonsert, skrevet da han var 25 år gammel.

Det er et av hans mest kjente verk av stort format, og blant verdens mest populære [[pianokonsert]]er. I 1906 ble konserten den første pianokonsert innspilt på plate, iallfall seks minutter av den. Publikum tok svært godt mot konserten på urfremføringen. Musikkritikerne var til dels negative til verket.<ref name=":0" />

Verket viser tydelig hans interesse for [[norsk folkemusikk]]; åpningen er basert på et motiv man ofte finner i vår folkemusikk – en nedadgående liten sekund (se [[intervall (musikk)|intervall]]) etterfulgt av en nedadgående stor ters. I siste sats av konserten finner man likheter med [[springar]]en, og etterlikninger av [[hardingfele|hardingfela]] kan spores. Originalmanuskriptet eies i dag av Nasjonalbiblioteket og er innlemmet i [[Norges dokumentarv]], et register over de viktigste dokumentene i Norges historie og kultur.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-griegsamlingen-18432007|tittel=Griegsamlingen 1843–2007 - Norges dokumentarv - kulturradet.no|besøksdato=2016-05-22|verk=www.kulturradet.no|arkiv-dato=2016-03-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160322135247/http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-griegsamlingen-18432007|url-status=yes}}</ref> Registeret er en nasjonal utgave av [[Verdens dokumentarv|UNESCOs verdensminne-program]].
{{sitat|Det var en uutholdelig varme, men jeg tenker dog med glede tilbake på denne tid … således har jeg skrevet en konsert for klaver og orkester som jeg tror inneholder gode ting.|Grieg i et brev til Ravnkilde, 2. november 1868<ref>Benestad/Schjelderup-Ebbe: ''Edvard Grieg. Mennesket og kunstneren'', s. 124. Aschehoug 1980/2007. ISBN 978-82-03-23459-0.</ref>|right}}
[[File:Piano Concerto in A minor, Op. 16; Introduction.png|right|400px|thumb|Klaverets åpningsakkorder.]]
[[File:Piano Concerto in A minor, Op. 16; Allegro molto moderato.png|right|400px|thumb|Hovedtema i 1. sats.]]

{{Lytte
| overskrift = Griegs pianokonsert i a-moll
| pos = right
| filnavn = Edvard Grieg - Concerto in A minor, 1st movement.ogg
| tittel = Første sats
| filnavn2 = Edvard Grieg - Concerto in A minor, 2nd movement.ogg
| tittel2 = Andre sats
| filnavn3 = Edvard Grieg - Concerto in A minor, 3rd movement.ogg
| tittel3 = Tredje sats
}}

==Bakgrunn==
Grieg-familien reiste til Danmark i juni 1868 for at Edvard kunne begynne arbeidet med sitt hittil største verk; en konsert for klaver og orkester. Nina og nyfødte Alexandra (født april 1868) bodde hos svigerforeldrene i København. Edvard dro alene til Mothsgaard i [[Søllerød]] hvor han ble møtt av vennene Emil Hornemann og [[Edmund Neupert]]. Sistnevnte var på den tiden en av [[Norden]]s ledende pianister, og fikk mye av æren for at nettopp klaverstemmen ble som den ble. Blant annet kom han med flere konstruktive råd til Grieg underveis i prosessen, og det hevdes fra enkelte at solokadensen mot slutten av første sats var Neuperts egen komposisjon. Grieg arbeidet på et piano inne i et lite drivhus, og skrev således hele klaverstemmen i løpet av månedene som fulgte. Derimot skrev han ikke orkesterstemmen i Danmark. Foruten noen få skisser ble partituret fullført i Oslo i løpet av vinteren 1869.

==Besetning==
Partituret har følgende besetning: to [[fløyte]]r, to [[obo]]er, to [[klarinett]]er, to [[fagott]]er, fire [[valthorn|horn]], to [[trompet]]er, tre [[trombone]]r, [[pauke]]r, [[fiolin]]er, [[bratsj]]er, [[cello]]er og [[kontrabass]]er.

[[File:Piano Concerto in A minor, Op. 16; Adagio.png|right|400px|thumb|Hovedtema i 2. sats (feilaktig notert uten 5 b).]]

==Satser==
Konserten har følgende satser:

#''Allegro molto moderato''
#''Adagio''
#''Allegro moderato molto e marcato''

==Urframføring==
Grieg var selv en glimrende pianist, men på premieren [[3. april]] [[1869]] i Casino Store Sal i [[København]], ble konserten spilt av [[Edmund Neupert]]. Grieg hadde ikke anledning til å være til stede på premieren, grunnet forpliktelser med et orkester i [[Christiania]]. Storheter fantes imidlertid blant publikum; først og fremst den musikkinteresserte [[Louise av Norge og Sverige|dronning Louise]], men også fremtredende skikkelser som [[Niels Wilhelm Gade|Niels W. Gade]] og den [[Russland|russiske]] pianisten [[Anton Rubinstein]]. Rubinstein var selv på turné på den tiden, og stilte sitt eget flygel til Neuperts disposisjon under premieren. Fremføringen ble «ekstatisk» mottatt av publikum som i strid med tradisjonen klappet mellom satsene. Neupert hadde gitt Grieg råd under komposisjonsarbeidet.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Orkestral kanonsalutt|publikasjon=Dag og Tid|url=https://www.dagogtid.no/kultur/orkestral-kanonsalutt-6.23.10792.7cb72e3d10|dato=12. april 2019|forfattere=Bringeland, Sjur Haga|via=|bind=|hefte=|sider=16|sitat=|besøksdato=2019-07-04|arkiv-dato=2022-12-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221206145305/https://www.dagogtid.no/kultur/orkestral-kanonsalutt-6.23.10792.7cb72e3d10|url-status=yes}}</ref> En norsk framføring fulgte i Kristiania [[7. august]] samme år, og konserten ble senere også framført i [[Tyskland]] i [[1872]] og [[England]] i [[1874]]. Ved Griegs besøk hos [[Franz Liszt]] i [[Roma]] i 1870 spilte sistnevnte hele konserten [[prima vista|rett fra bladet]], noe som Grieg så på som svært imponerende.

Verket ble først publisert ved forlaget E.W. Fritzsch i Leipzig i 1872. Like før han døde gjorde Grieg betraktelige endringer i konsertens orkestrering – bl. a. ble blåserrekken supplert med to nye hornstemmer, og det andre temaet i første sats ble tatt fra solotrompeten og lagt i celloene.

==Sammenligning med Schumann==
Griegs konsert sammenliknes ofte med [[Klaverkonsert (Schumann)|Robert Schumanns pianokonsert]] – den er skrevet i samme toneart, åpningene av første sats er svært like, og en del musikkhistorikere og kritikere hevder at stilen må regnes for å være nærmere Schumann enn noen andre. Grieg hørte Schumanns konsert bli spilt av [[Clara Schumann]] i [[Leipzig]] i [[1858]], og ble generelt svært påvirket av Schumann, noe han selv flere ganger ga uttrykk for. I tillegg hadde han fått pianoundervisning av Schumanns venn, [[Ernst Ferdinand Wenzel|Ernst Wenzel]].
[[Fil:Piano Concerto in A minor, Op. 16; Allegro moderato molto e marcato.png|right|450px|thumb|3. satsens [[lausdans|halling]]-motiv.]]
== I moderne tid ==
I dag er det mulig å høre hvordan Grieg selv ønsket at ''A-moll-konserten'' skulle lyde. Under sitt besøk på [[Troldhaugen]] i 1907 kort tid før Griegs død, spilte [[Percy Grainger]] inn konserten på papirruller som korrekt gjengir alle Griegs anslag, registeringer og ''tempi'', og med komponistens godkjennelse av versjonen.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/slik-ville-grieg-at-det-skulle-lyde-1.6754621 Reidar Mosland: «Slik ville Grieg det skulle lyde». NRK 1. september 2009]</ref>

[[Rachmaninov]] kalte a-moll-konserten «den beste pianokonsert som noensinne er skrevet», og snart var den et ikonisk verk i [[nasjonsbygging]]en, på linje med [[Edvard Munch]]s maleri ''Skrik'' og [[Ibsen]]s ''[[Peer Gynt]]''. Da [[Oslo-Filharmonien]] debuterte i 1919, stod a-mollkonserten på programmet. Grieg klarte aldri å lage noe i like stort format, og selv avfeide han verdensberømte stykker som ''[[Morgenstemning]]'' og ''[[I Dovregubbens hall]]'' som noe som kom til ham som «lus og lopper på landet». Men når [[bybanen i Bergen]] stopper på [[Hop (stasjon)|Hop stasjon]], annonseres dette med noen toner fra stykket,<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/Opk2gA/lyden-av-norge-fyller-150-aar] [[Erik Fossen]]: «Lyden av Norge», ''[[Aftenposten]]'' 2. april 2019</ref> og i [[1961]] havnet a-mollkonserten høyt på britiske og amerikanske ''hit''-lister, opp[[jazz]]et av Jimmy Wisner – for anledningen under kunstnernavnet «Kokomo» – og omdøpt til ''Asia Minor'' (som er den engelskspråklige betegnelsen på det geografiske området [[Lilleasia]]).<ref>[http://www.waybackattack.com/kokomo.html ''Piano Concerto in A Minor'' retitled ''Asia Minor]</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.detroitnews.com/story/entertainment/music/2015/06/25/griegs-oft-heard-piano-concerto-popular-right-away/29292197/|tittel=Grieg's oft-heard piano concerto was popular right away|besøksdato=2024-02-24|fornavn=George|etternavn=Bulanda|språk=en-US|verk=The Detroit News|sitat=It's been a staple in the classical repertoire since its premiere in 1869 and is frequently heard on radio and in concert halls. Pianists from Sviatoslav Richter to Leif Ove Andsnes have recorded it. There was even Kokomo's 1961 pop version of the first movement called "Asia Minor," featuring a honky-tonk piano and pared-down orchestra.}}</ref>

==Klaverkonsert nr. 2 i H-moll==
I [[1883]]–[[1887]] jobbet Grieg med en andre pianokonsert i H-moll (EG120), men denne ble aldri fullført. De få fragmentene Grieg skrev omfatter kun noen korte partier for klaverstemmen, og samtlige av disse ble første gang utgitt på CD i 1996 av pianisten [[Einar Steen-Nøkleberg]].<ref>[http://www.naxos.com/catalogue/item.asp?item_code=8.553400 Grieg: Piano Music Vol. 14, Naxos 8.553400]</ref>

I 1997 utviklet den [[Belgia|belgiske]] komponisten Laurent Beeckmans en komplett klaverkonsert av Griegs skisser, og verket ble første gang framført i London 3. mai 2003.

Grieg-selskapet og NRK utlyste mot slutten av 1990-tallet en konkurranse rundt fragmentene Grieg hadde laget. Til sammen ble det sendt inn 68 versjoner, og vinnerbidraget fra Alberto Colla ble urframført under avslutningskonserten ved Festspillene i Bergen i mai 1998.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.kulturspeilet.no/griegs-andre-klaverkonsert/|tittel=Griegs ‘andre’ klaverkonsert!|besøksdato=2024-02-24|dato=2015-06-07|språk=nb-NO|forlag=Kulturspeilet.no|sitat=For godt over femten år siden ble det utlyst en konkurranse av Grieg-selskapet i forbindelse med Griegs jubileum. I den forbindelse kom det inn en lang rekke bidrag hvor Helge Evjus var en av dem. Førsteprisen gikk til en italiensk komponist som hadde laget en fri versjon i beste pling-plong stil over det han oppfattet som ‘Grieg’ (vi hørte det og må i all respekt for komponistens øvrige meritter si at dette falt ikke i vår smak). Mange av de øvrige bidragene, blant annet Helge Evjus, var tro mot Griegs skisser og tonespråk. Vi har hørt flere av dem, blant annet belgiske Laurent Beckmann som kanskje er den som er mest trofast mot Grieg i og med at han legger inn mye av Griegs kromatikk i verket slik at det blir svært gjenkjennelig Grieg for å si det slik (han gjør også bruk av noen av effektene fra a-moll konserten).|arkiv-dato=2024-02-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240224124103/http://www.kulturspeilet.no/griegs-andre-klaverkonsert/|url-status=yes}}</ref> I 2015 ble et annet av bidragene til konkurransen utgitt på CD av plateselskapet [[Naxos (plateselskap)|Naxos]]; dette bidraget var komponert av norske [[Helge Evju]].<ref name=":1" />

==Se også==
*[[Liste over Edvard Griegs verker]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20131205033012/http://www.griegsociety.org/default.asp?kat=1022&id=4758&sp=1 Artikkel om klaverkonserten]
* {{IMSLP2|id=Piano_Concerto_in_A_minor%2C_Op.16_%28Grieg%2C_Edvard%29|cname=Klaverkonsert i a-moll, op. 16}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg]]
[[Kategori:Musikkverk for piano]]
[[Kategori:Konsert (komposisjon)]]
[[Kategori:Norges dokumentarv]]
[[Kategori:Komposisjoner fra 1868]]
[[Kategori:Uroppføringer av musikk i 1869]]

Edvard Grieg (verkliste)

2026-06-03T07:45:00Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

'''[[Edvard Grieg]]s verkliste''' er sorterbar på sjanger, katalognummer, komposisjonsår og tittel. Verk uten opusnummer er oppgitt med EG-nummer, en katalog utarbeidet av [[Dan Fog]], Kirsti Grinde og Øyvind Norheim.

{| class="sortable wikitable" style="margins:auto; width=95%;"
!width="95"|Sjanger
!width="55"|Katalognummer
!width="65"|Dato
!width=|Tittel
!width=|NRK
!width="340"|Kommentarer
|-valign="top"
| Klaver || align=center|EG 101 || align=center|1858? || ''Larvikspolka'' || || spuriøs<ref>[http://www.coli.uni-saarland.de/~zey/grieg.html «Edvard Grieg»] {{Wayback|url=http://www.coli.uni-saarland.de/~zey/grieg.html |date=20201027172353 }}, uni-saarland.de</ref>
|-valign="top"
| Klaver || align=center|EG 102 || align=center|1858–1859 || ''Tre klaverstykker'' {{ordered list| Lengsel | Allegro con moto | Allegro assai }} || ||
|-valign="top"
| Klaver || align=center|EG 103 || align=center|1858–1859 || ''Ni barnestykker'' {{ordered list| Allegro agitato | Perler | Ved Gellerts Grav | Bønn | Tap | Femårsdagen | Allegretto con moto | Scherzo | En Drøm }} || ||
|-valign="top"
| Klaver || align=center|EG 104 || align=center|1858–1859 || ''23 Småstykker'' {{ordered list| Allegretto agitato | Lengsel | Allegro desiderio | Andante quasi allegretto | Allegro assai | Allegro con moto | En drøm | Allegro assai | Perler | Ved Gellerts Grav | Vivace | Preludium | Allegretto con moto | Allegretto con moto | To-stemmig Preludium | Scherzo | Molto adagio religioso | Femårsdagen | Bønn | Allegro vivace | Tap | Nicht zu schnell, ruhig | Assai allegro furioso }} || ||
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 121 || align=center|1859 || ''Siehst du das Meer'' || || tekst av [[Emanuel Geibel]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 122 || align=center|1860 || ''Den syngende Menighet'' || || altstemme og klaver; tekst av [[N.F.S. Grundtvig]]
|-valign="top"
| Klaver || align=center|EG 105 || align=center|1860 || ''Tre klaverstykker'' {{ordered list| Allegro agitato | Allegretto | Allegro molto e vivace, quasi presto }} || ||
|-valign="top"
| [[Hardingfele]] || align=center|EG 178 || align=center|  || ''Halling'' || || Fragment, opptegnelse av hardingfeleslått<ref>{{IMSLP2|id=List_of_works_by_Edvard_Grieg|cname=List of works by Edvard Grieg}}</ref>
|-valign="top"
| Klaver || align="center" |EG 179 || align=center|1860 || ''Canon a 4 voci'' || ||
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. {{0|0}}1 || align=center|1861 || ''[[Fire klaverstykker]]'' {{ordered list| Allegro con leggerezza | Non allegro e molto espressivo | Mazurka: Con grazia | Allegretto con moto }} || [https://tv.nrk.no/serie/grieg-minutt-for-minutt/DVFJ40000118/15-06-2018 Framføring], [[Kei Solvang]], piano||
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. {{0|0}}2 || align=center|1861 || ''[[‎Fire Sanger (Grieg)|Fire Sanger]]'' {{ordered list| Die Müllerin | Eingehüllt in grauen Wolken | Ich stand in dunkeln Träumen | Was soll ich sagen? }} || [https://tv.nrk.no/serie/grieg-minutt-for-minutt/DVFJ40000218/15-06-2018 Framføring], [[Randi Stene]], sang. [[Tor Espen Aspaas]], piano || altstemme og klaver 1. tekst av [[Adelbert von Chamisso]] 2. tekst av [[Heinrich Heine]] 3. tekst av [[Heinrich Heine]] 4. tekst av [[Adelbert von Chamisso]]||
|-valign="top"
| Kammermusikk || align=center|EG 114 || align=center|1861 || ''Fuge i f-moll'' || || for fioliner, bratsj og cello
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 159 || align=center|1862 || ''Dona nobis pacem'' || || for blandakor
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. {{0|0}}3 || align=center|1863 || ''[[Poetiske tonebilder]]'' {{ordered list| Allegro ma non troppo | Allegro cantabile | Con moto | Andante con sentimento | Allegro moderato | Allegro scherzando }} || [https://tv.nrk.no/serie/grieg-minutt-for-minutt/DVFJ40000318/15-06-2018 Framføring], [[Torleif Torgersen]], piano
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 160 || align=center|1863? || ''Fire sanger for mannsstemmer'' {{ordered list| Norsk Krigssang | Fredriksborg | Studereliv | Den sildige rose }} || || mannskor 1. tekst av [[Henrik Wergeland]] 2. tekst av [[Christian Richardt]] 3. tekst av [[Christian Richardt]] 4. tekst av [[Andreas Munch]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. {{0|0}}4 || align=center|1863–1864 || ''[[Seks Digte]]'' {{ordered list| Die Waise | Morgenthau | Abschied | Jägerlied | Das alte Lied | Wo sind sie hin? }} || [https://tv.nrk.no/serie/grieg-minutt-for-minutt/DVFJ40000418/15-06-2018 Framføring], [[Isa Katharina Gericke]], sang. [[Tor Espen Aspaas]], piano || altstemme og klaver 1. tekst av [[Adelbert von Chamisso]] 2. tekst av [[Adelbert von Chamisso]] 3. tekst av [[Heinrich Heine]] 4. tekst av [[Ludwig Uhland]] 5. tekst av [[Heinrich Heine]] 6. tekst av [[Heinrich Heine]]
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|EG 119 || align=center|1863–1864 || [[Symfoni i c-moll (Grieg)|''Symfoni i c-moll'']] || [https://tv.nrk.no/serie/grieg-minutt-for-minutt/DVFJ40001418/15-06-2018 Framføring], [[Jorunn Marie Bratlie]], klaver [[Jens Harald Bratlie]], klaver [[Miguel Harth-Bedoya]], dirigent, [[Kringkastingsorkestret]]|| sats II og III arrangert for firhendig piano som ''2 symfoniske stykker'', op. 14
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 123 || align=center|1864 || ''Til kirken hun vandrer'' || || tekst av [[Benjamin Feddersen]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 124 || align=center|1864 || ''Claras sang'' || || fra ''Frieriet paa Helgoland'' av [[Benjamin Feddersen]] etter [[Ludwig Schneider]]
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 161 || align=center|1864 || ''Danmark'' || || for blandakor og klaver; tekst av [[Hans Christian Andersen]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. {{0|0}}5 || align=center|1864–1865 || ''[[Hjertets Melodier]]'' {{ordered list| To brune Øine | Du fatter ei Bølgernes evige Gang | Jeg elsker dig! | Min Tanke er et mægtigt Fjeld }} || [https://tv.nrk.no/serie/grieg-minutt-for-minutt/DVFJ40000518/15-06-2018 Framføring], [[Marius Roth Christensen]], sang. [[Reza Aghamir]], piano|| tekst av [[Hans Christian Andersen]] 2. også for klaver: op. 52 nr. 3 3. også for klaver: op. 41 nr. 3
|-valign="top"
| Klaver || align=center|EG 106 || align=center|1865 || ''Agitato'' || ''Agitato'' ||
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. {{0|0}}6 || align=center|1865 || ''[[Humoresker (Grieg)|Humoresker]]'' {{ordered list| Tempo di valse | Tempo di Menuetto ed energico | Allegretto con grazia | Allegro alla burla }} || [https://tv.nrk.no/serie/grieg-minutt-for-minutt/DVFJ40000618/15-06-2018 Framføring], [[Joachim Carr]], piano||
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. {{0|0}}7 || align=center|1865, 1867 || ''[[Klaversonate (Grieg)|Klaversonate i e-moll]]'' {{ordered list| Allegro moderato | Andante molto | Alla Menuetto, ma poco più lento | Finale. Molto allegro }} || [https://tv.nrk.no/serie/grieg-minutt-for-minutt/DVFJ40000718/15-06-2018 Framføring], [[Tor Espen Aspaas]], piano ||
|-valign="top"
| Kammermusikk || align=center|op. {{0|0}}8 || align=center|1865 || ''[[Sonater for fiolin og klaver (Grieg)#Sonate for fiolin og klaver nr. 1 i F-dur, opus 8|Sonate for fiolin og klaver nr. 1 i F-dur]]'' || [https://tv.nrk.no/serie/grieg-minutt-for-minutt/DVFJ40000818/15-06-2018 Framføring], [[Henning Kraggerud]], fiolin.
[[Leif Ove Andsnes]], klaver
|
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 125 || align=center|1865 || ''Soldaten'' || || tekst av [[Hans Christian Andersen]]
se nr. 2 av ''5 sanger dedisert Hornbeck''
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 126 || align=center|1865 || ''Min lille fugl'' || || tekst av [[Hans Christian Andersen]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 127 || align=center|1865 || ''Dig elsker jeg!'' || || tekst av [[Caralis]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 128 || align=center|1865 || ''Tåren'' || || tekst av [[Hans Christian Andersen]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. {{0|0}}9 || align=center|1863–1866 || ''[[Romancer og Ballader til Digte af A. Munch]]'' {{ordered list| Harpen | Vuggesang | Solnedgang | Udfarten }} || [https://tv.nrk.no/serie/grieg-minutt-for-minutt/DVFJ40000918/15-06-2018 Framføring], [[Astrid Nordstad]], sang. [[Pål Eide]], piano || tekst av [[Andreas Munch]]
2. også for piano: op. 41 nr. 1

3. se nr. 5 av ''5 sanger dedisert Hornbeck''
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 10 || align=center|1864 ||''[[Fire romanser av Chr. Winther]]'' {{ordered list| Taksigelse | Skovsang | Blomsternes tale | Sang paa Fjeldet }}||[https://tv.nrk.no/serie/grieg-minutt-for-minutt/DVFJ40001018/15-06-2018 Framføring], [[Mona Julsrud]], sang. [[Torleif Torgersen]], klaver || tekst av [[Christian Winther]]
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 11 || align=center|1866 || ''I Høst'' || || for firhendig piano; også orkestrert
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|op. 11 || align=center|1866 || ''I Høst'' || || orkestrert 1887; opprinnelig for firhendig klaver
|-valign="top"
| Kammermusikk || align=center|EG 115 || align=center|1866? || ''Intermezzo'' || || for cello og piano
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 12 || align=center|1866–1867 || ''[[Lyriske stykker#op. 12: Lyriske stykker, Hefte I|Lyriske stykker]]'', hefte I {{ordered list| Arietta | Vals | Vægtersang | Elverdans | Folkevise | Norsk | Stambogsblad | Fædrelandssang }} ||[https://tv.nrk.no/serie/grieg-minutt-for-minutt/DVFJ40001218/15-06-2018 Framføring] [[Liv Glaser]], piano ||
|-valign="top"
| Klaver || align=center|EG 107 || align=center|1866 || ''Sørgemarsj over Rikard Nordraak'' || || også orkestrert
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|EG 107 || align=center|1866 || ''Sørgemarsj over Rikard Nordraak'' || || revidert 1878; orkestrert 1892; opprinnelig for piano
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 129 || align=center|1866 || ''Vesle gut'' || || tekst av [[Kristofer Janson]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 130 || align=center|1867 || ''Den blonde Pige'' (I) || || tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 162 || align=center|1867 || ''To sanger av Jørgen Moe'' {{ordered list| Aftenstemning | Bjørneskytten }} || || mannskor; tekst av [[Jørgen Moe]]
|-valign="top"
| Kammermusikk || align=center|op. 13 || align=center|1867 ||[[Sonater for fiolin og klaver (Grieg)#Sonate for fiolin og klaver nr. 2 i G-dur, opus 13|''Sonate for fiolin og klaver nr. 2 i G-dur'']]|| || fiolin og piano
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 14 || align=center|1863–1864 || ''To symfoniske stykker'' {{ordered list| Adagio cantabile | Allegro energico }} || || firhendig piano; basert på andre og tredje sats av Symfoni nr. 1, EG 119
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 15 || align=center|1864–1868 || ''Romancer'' {{ordered list| Margretes Vuggesang fra «Kongsemnerne» | Kjærlighed | Langelandsk Folkemelodi | Modersorg }} || || 1. tekst av [[Henrik Ibsen]]; også for piano: op. 41 nr. 2 2. tekst av [[Hans Christian Andersen]]; også for piano: op. 52 nr. 5; se nr. 1 av ''5 sanger dedisert Louis Hornbeck'' 3. tekst av [[Hans Christian Andersen]]; se nr. 4 av ''5 sanger dedisert Louis Hornbeck'' 4. tekst av [[Christian Richardt]]; også for piano: s. 52f nr. 1
|-valign="top"
| Pianokonsert || align=center|op. 16 || align=center|1868 ||[[Klaverkonsert (Grieg)|''Klaverkonsert i a-moll'']]|| || piano og orkester
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 158 || align=center|1868 || ''Kantate ved avsløringen av Christie-stauen'' || || mannskor og orkester; tekst av [[Andreas Munch]]
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 163 || align=center|1869 || ''Sjømannssang'' || || mannskor; tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 17 || align=center|1869 || ''25 Norske Folkeviser og Danser'' {{ordered list| Springdans | Ungersvenden han bad sin pige | Springdans | Niels Tallefjorn den kaute karen | Jølstring | Brulåt | Halling | Aa grisen hadde eit tryne | Naar mit øie | Aa Ole engang i sinde | På Dovrefjeld i Norge | Solfager og Ormekongen | Reiseslaatt | Jeg sjunger med sorrigfuldt hjerte | Den sidste laurdags kvelden | Je veit ei lita jente | Aa kleggen han sa no te flugga si | Stabbe-Låten | Hølje Dale | Halling | Sæbygga | So lokka me over den myra | Saag du nokke te kjæringa mi | Brulåten | Rabnabryllaup i Kraakeland }} || ||
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 18 || align=center|1865–1869 || ''Romancer og Sange'' {{ordered list| Vandring i Skoven | Hun er saa hvid | En digters sidste Sang | Efteraarsstormen | Poesien | Ungbirken | Hytten | Rosenknoppen | Serenade til Welhaven }} || || mezzosopran eller baryton og piano, unntatt nr. 9 1. tekst av [[Hans Christian Andersen]] 2. tekst av [[Hans Christian Andersen]]; også for piano: op. 41 nr. 4 3. tekst av [[Hans Christian Andersen]] 4. tekst av [[Christian Richardt]] 5. tekst av [[Hans Christian Andersen]] 6. tekst av [[Jørgen Moe]] 7. tekst av [[Hans Christian Andersen]] 8. tekst av [[Hans Christian Andersen]] 9. for baryton solo og fire mannsstemmer; tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 131 || align=center|1870 || ''Odalisken synger'' || || tekst av [[Carl Brun]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 132 || align=center|1870 || ''Bergmanden'' || || tekst av [[Henrik Ibsen]]
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 19 || align=center|1870–1871 || ''Folkelivsbilder'' {{ordered list| Fjeldslåt | Brudefølget drar forbi | Fra Karnevalet }} || ||
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 133 || align=center|1871 || ''Prinsessen'' || || tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]; også for piano: op. 41 nr. 5
|-valign="top"
| Korverk || align=center|op. 20 || align=center|1871 || ''Foran Sydens Kloster'' || || for sopran, alt, kvinnekor og orkester; tekst fra ''Arnljot Gelline'' av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 21 || align=center|1870–1872 || ''Fire Dikte fra «Fiskerjenten»'' {{ordered list| Det første møte | God morgen | Jeg giver mit digt til våren | Tak for dit råd }} || || tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] 1. også for piano: op. 52 nr. 2; og strykeorkester: opus. 53 nr. 2 3. også for piano: op. 41 nr. 6
|-valign="top"
| Sceneverk || align="center" |op. 22 || align=center|1872 || ''Sigurd Jorsalfar'' {{ordered list| Innledning til Akt I | Borghilds Drøm | Ved Mandjevningen | Kvad: Norrønafolket | Hyldningsmarsch | Mellomspill I | Mellomspill II | Kongekvadet | Hornsignaler }} || || leilighetesmusikk til skuespillet av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] for tenor eller baryton, mannskor og orkester; orkesterutdrag: op. 56
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 134 || align=center|1873 || ''Suk'' || || tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 135 || align=center|1873 || ''Til L. M. Lindemans Sølvbryllup'' || || tekst av [[V.B. Nicolaysen]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 136 || align=center|1873 || ''Til Generalkonsul Chr. Tønsberg'' || || tekst av [[Johan Bøgh]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 137 || align=center|1873 || ''Den hvite, røde rose'' || || tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 165 || align=center|1873 || ''Ved J. S. Welhavens Båre'' ||   || mannskor; tekst av [[Jørgen Moe]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 138 || align=center|1874 || ''Den blonde Pige'' (II) || || tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 164 || align=center|1874 || ''Kantate til Karl Hals'' || || tenor, kvinnekor, blandakor og piano; tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 166 || align=center|1874 || ''Oppsang for frihetsfolket i Norden'' ||   || mannskor; tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 167 || align=center|1874 || ''Ved Halfdan Kjerulfs minnestøtte'' || || tenor og mannskor; tekst av [[Andreas Munch]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 108 || align=center|1874–1875 || ''Norges melodier'' || || for sangstemme og piano
|-valign="top"
| Klaver || align=center|EG 108 || align=center|1874–1875 || ''Seks Norske fjellmelodier'' || || transkripsjoner fra ''Norges melodier'' (1886)
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 139 || align=center|1875 || ''Morgenbønn på skolen'' || || tekst av [[Fredrik Gjertsen]]
|-valign="top"
| Scenemusikk || align="center" |op. 23 || align=center|1875 || ''[[Peer Gynt (Grieg)|Peer Gynt]]'' || || leilighetsmusikk til skuespillet av [[Henrik Ibsen]]
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 24 || align=center|1875–1876 || ''Ballade i form av variasjoner over en norsk folkvise i g-moll'' || ||
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 25 || align=center|1876 || ''Sex Digte (Ibsensangene)'' {{ordered list| Spillemænd | En Svane | Stambogsrim | Med en Vandlilje | Borte | En fuglevise }} || || tekst av [[Henrik Ibsen]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 26 || align=center|1876 || ''Fem Digte'' {{ordered list| Et Håb | Jeg reiste en deilig sommerkvæld | Den ærgjerrige | Med en primula veris | På skogstien }} || || tekst av [[John Paulsen (writer)|John Paulsen]]
|-valign="top"
| Kammermusikk || align=center|EG 116 || align=center|1877 || ''Andante con moto i c-moll'' || || fiolin, cello og piano; sannsynligvis en del av en pianotrio i A-dur eller i G-dur<ref name="Oelmann">Klaus Henning Oelmann (red): [https://www.areditions.com/grieg-unfinished-chamber-music-n034.html ''The Unfinished Chamber Music'']</ref>
|-valign="top"
| Kammermusikk || align=center|op. 27 || align=center|1877–1878 ||[[Strykekvartett i g-moll (Grieg)|''Strykekvartett i g-moll'']]|| || to fioliner, bratsj og cello
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 28 || align=center|1864–1878 || ''Albumblad'' {{ordered list| Allegro con moto i Ass-dur | Allegretto espressivo i F-dur | Vivace i A-dur | Andantino serioso i ciss-moll }} || ||
|-valign="top"
| Klaver || align=center|EG 109 || align=center|1878 || ''Albumblad'' || ||
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 29 || align=center|1878 || ''Improvisata over to norske folkeviser'' {{ordered list| Guten og gjenta på fjøshellen | Dæ var eigong en Kungje }} || ||
|-valign="top"
| Korverk || align=center|op. 30 || align=center|1877–1878 || ''Album for Mannsang''{{ordered list| Jeg lagde mig så sildig | Bådn-Låt | Torø liti | Halling | Dæ æ den største Dårligheit | Går e ut ein Kveld | Han Ole | Halling | Deiligste blandt Kvinder | Den store, hvide Flok | Fantegutten | Røtnams Knut }} || || tenor, baryton, bass-baryton og mannskor; 12 arrangementer
|-valign="top"
| Korverk || align=center|op. 31 || align=center|1872 || ''Landkjenning'' || || baryton, mannskor og harmonium; tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
|-valign="top"
| Klaver || align=center|EG 113 || align=center|1876–1877 || ''Piano II til fire sonater av Mozart'' || || K.533/494, K.475/457, K.545, K.189h
|-valign="top"
| Sang og orkester || align=center|op. 32 || align=center|1877–1878 || ''Den Bergtekne'' || || baryton, strykeorkester og horn
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 33 || align=center|1873–1880 || ''Tolv Melodier (Vinjesangene)'' {{ordered list| Guten | Våren | Den Særde | Tyteberet | Langs ei Aa | Eit Syn | Gamle Mor | Det Første | Ved Rundarne | Et Vennestykke | Trudom | Fyremål }}|| || tekst av [[Aasmund Olavsson Vinje]] 7. også for piano: op. 52 nr. 6 12. også for strykeorkester: op. 53 nr. 1
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 34 || align=center|1880 || ''To elegiske melodier''{{ordered list| Hjertesår | Våren }} || || også arrangert for strykeorkester
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|op. 34 || align=center|1880 || ''To elegiske melodier''{{ordered list| Hjertesår | Våren }} || || strykeorkester; opprinnelig for piano
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 140 || align=center|1880 || ''På Hamars ruiner'' || || tekst av [[Aasmund Olavsson Vinje]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 141 || align=center|1880 || ''Jenta'' || || tekst av [[Aasmund Olavsson Vinje]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 142 || align=center|1880 || ''Attegløyma'' || || tekst av [[Aasmund Olavsson Vinje]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 143 || align=center|1880–? || ''Dyre Vaa'' || || tekst av [[Johan Sebastian Welhaven]]; fragment
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 35 || align=center|1881 || ''Norske danser'' {{ordered list| Allegro marcato | Allegretto tranquillo e grazioso | Allegro moderato alla marcia | Allegro molto }} || || firhendig piano; orkestrert av [[Hans Sitt]]
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|op. 35 || align=center|1881 || ''Norske danser'' || || nr. 2 og 3 arrangert for orkester av [[Frank van der Stucken]], omskrevet av Grieg (ms)
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 169 || align=center|1881 || ''To Mannskorsanger'' {{ordered list| Min deiligste tanke | Vårt løsen }} || || mannskor; tekst av [[Olav Lofthus]]
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 170 || align=center|1883 || ''Sangerhilsen'' ||   || mannskor; tekst av [[Sigvald Skavland]]
|-valign="top"
| Kammermusikk || align=center|op. 36 || align=center|1883 ||[[Cellosonate (Grieg)|''Cellosonate i a-moll'']]|| || cello og piano
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 37 || align=center|1883 || ''Valse-kapriser'' {{ordered list| Tempo di Valse moderato i ciss-moll | Tempo di Valse i e-moll }} || || firhendig piano; arrangert for solo piano i 1887
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 38 || align=center|1883 || ''[[Lyriske stykker]]'', hefte II {{ordered list| Vuggevise | Folkevise | Melodie | Halling | Springdans | Elegie | Vals | Kanon }} || ||
|-valign="top"
| Kammermusikk || align=center|EG 118 || align=center|1883 || ''Fragmenter av en pianokvintett'' || || 2 fioliner, bratsj, cello og piano; hovedtema fra EG 120<ref name="Oelmann" />
|-valign="top"
| Pianokonsert || align=center|EG 120 || align=center|1883–? || ''Fragmenter av Pianokonsert i h-moll'' || || for piano og orkester<ref name="Oelmann" />
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 39 || align=center|1869–1884 || ''Romancer (ældre og nyere)'' {{ordered list| Fra Monte Pincio: Nocturne | Dulgt kjærlighed | I liden høit deroppe | Millom rosor | Ved en ung hustrus båre | Hører jeg sangen klinge }} || || 1. tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] 2. tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] 3. tekst av [[Jonas Lie]] 4. tekst av [[Kristofer Janson]] 5. tekst av [[Olaf Peder Monrad]] 6. tekst av [[Nordahl Rolfsen]] etter [[Heinrich Heine]]
|-valign="top"
| Sang og orgel || align=center|op. 39 || align=center|  || ''Ved en ung hustrus båre'' || || sangstemme og pipeorgel; arrangement fra op. 39 nr. 5
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 40 || align=center|1884 || ''[[Holberg-suiten|Fra Holbergs tid]]'' {{ordered list| Prelude | Sarabande | Gavotte | Air | Rigaudon }} || ||
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|op. 40 || align=center|1884–1885 || ''[[Holberg-suiten|Fra Holbergs tid]]'' {{ordered list| Prelude | Sarabande | Gavotte | Air | Rigaudon }} || || strykeorkester
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 171 || align=center|1884 || ''Holberg-kantate'' || || baryton og mannskor; tekst av [[Nordahl Rolfsen]]
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 41 || align=center|1884 || ''Klaverstykker etter egne sanger'', hefte I {{ordered list| Vuggesang | Liden Håkon | Jeg elsker dig | Hun er saa hvid | Prinsessen | Jeg giver mit digt til våren }} || || piano 1. opprinnelig versjon: op. 9 nr. 2 2. opprinnelig versjon: op. 15 nr. 1 3. opprinnelig versjon: op. 5 nr. 3 4. opprinnelig versjon: op. 18 nr. 2 5. opprinnelig versjon: EG 133 6. opprinnelig versjon, op. 21 nr. 3
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 144 || align=center|1885 || ''Under Juletræet'' || || tekst av [[Nordahl Rolfsen]]
|-valign="top"
| Resitasjon og klaver/orkester || align=center|op. 42 || align=center|1871, 1885 || ''Bergliot'' || || Melodrama, resitasjon med piano eller orkester; tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 43 || align=center|1886 || ''[[Lyriske stykker]]'', hefte III {{ordered list| Sommerfugl | Ensom vandrer | I Hjemmet | Liden Fugl | Erotik | Til Foråret }} || ||
|-valign="top"
| Sang og orkester || align=center|EG 180 || align=center|  || ''Andante'' || || orkester; skisse i forbindelse med ''[[Haugtussa (sangsyklus)|Haugtussa]]'', op. 67?
|-valign="top"
| Sang og orkester || align=center|EG 181 || align=center|1886 || ''Ragnhild'' ||   || alternativ versjon, redigert versjon som op. 44 nr. 3; tekst av [[Holger Drachmann]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 44 || align=center|  || ''Reiseminder fra Fjeld og Fjord'' {{ordered list| Prolog | Johanne | Ragnhild | Ingebjørg | Ragna | Epilog }} || || tekst av [[Holger Drachmann]]
|-valign="top"
| Kammermusikk || align=center|op. 45 || align=center|1886–1887 || [[Sonater for fiolin og klaver (Grieg)#Sonate for fiolin og klaver nr. 3 i c-moll, opus 45|''Sonate for fiolin og klaver nr. 3 i c-moll'']] || || fiolin og piano
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|op. 46 || align=center|1874–1875 || ''[[Peer Gynt (Grieg)|Peer Gynt suite nr. 1]]'' {{ordered list| Morgenstemning | Åses Død | Anitras Dans | I Dovregubbens Hall }} || || revidert i 1885 og 1888
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 47 || align=center|1885–1888 || ''[[Lyriske stykker]]'', hefte IV {{ordered list| Valse-Impromptu | Albumblad | Melodie | Halling | Melankoli | Springdans | Elegie }} || ||
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 48 || align=center|1884, 1889 || ''Seks Sange'' {{ordered list| Hilsen (Gruß) | Jeg ved, min Tanke (Dereinst, Gedanke mein) | Verdens Gang (Lauf der Welt) | Nattergalen (Die verschwiegene Nachtigall) | I Rosetiden (Zur Rosenzeit) | En Drøm (Ein Traum) }} || || norsk oversettelse av [[Nordahl Rolfsen]] 1. tekst av [[Heinrich Heine]] 2. tekst av [[Emanuel Geibel]] 3. tekst av [[Ludwig Uhland]] 4. tekst av [[Walter von der Vogelweide]] 5. tekst av [[Johann Wolfgang von Goethe]] 6. tekst av [[Friedrich von Bodenstedt]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 49 || align=center|1886–1889 || ''Seks Dikte'' {{ordered list| Saa du Knøsen? | Vug, O Vove | Vær hilset, I Damer | Nu er Aftnen lys og lang | Julesne | Forårsregn }} || || tekst av [[Holger Drachmann]]
|-valign="top"
| Scenemusikk || align="center" |op. 50 || align=center|1873 1888–1889 || ''Olav Trygvason'' || || uferdig opera; tre scener ble fullført, libretto av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 146 || align=center|1889 || ''Påskesang'' || || tekst av [[Adolf Böttger]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 147 || align=center|1889 || ''Simpel sang'' || || tekst av [[Holger Drachmann]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 148 || align=center|1889 || ''Du retter tidt dit øjepar'' || || tekst av [[Holger Drachmann]]
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 51 || align=center|1890 || ''Gammel norsk melodi med variasjoner'' || || for 2 pianoer; også orkestrert
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|op. 51 || align=center|1890 || ''Gammel norsk melodi med variasjoner'' || || orkestrert 1900–1905; opprinnelig for 2 pianoer
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 52 || align=center|1890 || ''Klaverstykker etter egne sanger'', hefte II {{ordered list| Modersorg | Det første møte | Du fatter ei Bølgernes evige Gang | Solveigs sang | Kjærlighed | Du gamle Mor }} || || 1. opprinnelig versjon: op. 15 nr. 4 2. opprinnelig versjon: op. 21 nr. 1 3. opprinnelig versjon: op. 5 nr. 2 4. opprinnelig versjon fra ''Peer Gynt'', op. 23 5. opprinnelig versjon: op. 15 nr. 2 6. opprinnelig versjon, op. 33 nr. 7
|-valign="top"
| Kammermusikk || align=center|EG 117 || align=center|1890–? ||''Strykekvartett nr. 2 i F-dur''|| || to fioliner, bratsj og cello; bare to satser ble fullført<ref name="Oelmann" />
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|op. 53 || align=center|1891 || '' To Melodier for Strykeorkester etter egne Sanger'' {{ordered list| Norsk | Det første Møte }} || || 1. opprinnelig versjon: op. 33 nr. 12 2. opprinnelig versjon: op. 21 nr. 1
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 54 || align=center|1891 || ''[[Lyriske stykker]]'', hefte V {{ordered list| Gjætergut | Gangar | Troldtog | Notturno | Scherzo | Klokkeklang }} || || fire stykker også orkestrert som ''[[Lyrisk suite]]''
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|op. 54 || align=center|1891 || ''Lyrisk suite'' {{ordered list| Gjætergut | Gangar | Notturno | Troldtog }} || || orkestrert 1904, reviderte orkestreringer av [[Anton Seidl]] i 1894. Opprinnelig for piano
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|op. 55 || align=center|1875, 1891 || ''[[Peer Gynt (Grieg)|Peer Gynt suite nr. 2]]'' {{ordered list| Bruderovet – Ingrids Klage | Arabisk Dans | Peer Gynts Hjemfart | Solveigs Sang }} || ||
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|op. 56 || align=center|1872, 1892 || ''Tre Orkesterstykker fra Sigurd Jorsalfar'' {{ordered list| Prelude: Ved Mannjevningen | Intermezzo: Borhilds Drøm | Hyldningsmarsch }} || || fra op. 22
|-valign="top"
| Sang og orkester || align=center|EG 177 || align=center|1892 1894–1895 || ''Seks sanger med orkester'' {{ordered list| Solveigs sang | Solveigs Vuggevise | Fra Monte Pincio | En Svane | Våren | Henrik Wergeland }} || || 1. tekst av [[Henrik Ibsen]] 2. tekst av [[Henrik Ibsen]] 3. tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] 4. tekst av [[Henrik Ibsen]] 5. tekst av [[Aasmund Olavsson Vinje]] 6. tekst av [[John Paulsen]]
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 57 || align=center|1893 || ''[[Lyriske stykker]]'', hefte VI {{ordered list| Svundne Dage | Gade | Illusion | Hemmelighed | Hun dances | Hjemve }} || ||
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 149 || align=center|1893 || ''Valgsang'' || || tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]; opprinnelig skrevet for mannskor
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 150 || align=center|1893 || ''Ave maris stella'' || || sangstemme og piano
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 172 || align=center|1893 || ''Flaggvise'' ||   || mannskor; tekst av [[Johan Brun]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 58 || align=center|1893–1894 || ''Norge'' {{ordered list| Hjemkomst | Til Norge | Henrik Wergeland | Turisten | Udvandreren }} || || tekst av [[John Paulsen]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 59 || align=center|1893–1894 || ''Elegiske Digte'' {{ordered list| Når jeg vil dø | På Norges nøgne fjelde | Til Én I | Til Én II | Farvel | Nu hviler du i jorden }} || || tekst av [[John Paulsen]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 60 || align=center|1893–1894 || ''Digte'' {{ordered list| Liden Kirsten | Moderen synger | Mens jeg venter | Der skreg en fugl | Og jeg vil ha mig en hjertenskjær }} || || tekst av [[Vilhelm Krag]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 61 || align=center|1894 || ''Barnlige Sange'' {{ordered list| Havet | Sang til Juletræet | Lok | Fiskervise | Kveldsang for Blakken | De norske fjelde | Fædrelandssalme }} || || norske oversettelser av [[Nordahl Rolfsen]] 1. tekst av [[Nordahl Rolfsen]] 2. tekst av [[Johan Krohn]] 3. tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] 4. tekst av [[Petter Dass]] 5. tekst av [[Nordahl Rolfsen]] 6. tekst av [[Nordahl Rolfsen]] 7. tekst av [[Johan Ludvig Runeberg]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 151 || align=center|1894? || ''Fædrelandssang'' || || tekst av [[John Paulsen]]
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 62 || align=center|1895 || ''[[Lyriske stykker]]'', hefte VII {{ordered list| Sylphe | Takk | Fransk Serenade | Bækken | Drømmesyn | Hjemad }} || ||
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|op. 63 || align=center|1895 || ''To nordiske melodier'' {{ordered list| I folketonestil | Kulok og Stabbelåten }} || || strykeorkester; også transkribert for piano
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 63 || align=center|1895 || ''To nordiske melodier'' {{ordered list| I folketonestil | Kulok og Stabbelåten }} || || opprinnelig for strykeorkester
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 173 || align=center|1895 || ''Kristianiensernes Sangerhilsen'' ||   || baryton og mannskor; tekst av [[Jonas Lie]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 152 || align=center|1895–? ||''Sanger fra Haugtussa'' (...som ikke er med i opus 67) {{ordered list| Prolog | Veslemøy ved rokken | Kvelding | Sporven | Fyrevarsel | I slåtten | Veslemøy undrast | Dømd | Den snilde guten | Veslemøy lengtar | Skog-glad | Ku-lok }}|| || tekst av [[Arne Garborg]]
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|op. 64 || align=center|1896–1898 || ''Symfoniske Danser'' {{ordered list| Allegro moderato e marcato | Allegretto grazioso | Allegro giocoso | Andante – Allegro molto e risoluto }} || ||
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 65 || align=center|1896 || ''[[Lyriske stykker]]'', hefte VIII {{ordered list| Fra Ungdomsdagene | Bondens Sang | Tungsind | Salon | I Balladetone | Bryllupsdag på Troldhaugen }} || ||
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 145 || align=center|1896 || ''Blåbæret'' || || tekst av [[Didrik Grønvold]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 153 || align=center|1896 || ''Jeg elsker'' || || tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 174 || align=center|1896 || ''Jædervise'' ||   || mannskor; tekst av [[Jonas Dahl]]
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 175 || align=center|1896 || ''Impromptu til Griegs Mandskor i Fort Dodge, Iowa'' || || mannskor; tekst av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 66 || align=center|1896 || ''19 norske folkeviser'' {{ordered list| Kulok | Det er den største Dårlighed | En Konge hersked i Østerland | Siri Dale Visen | Det var i min Ungdom | Lok og bådnlåt | Bådnlåt | Lok | Liten va Guten | Morgo ska du få gifta deg | Det stander to Piger | Ranveig | En liten grå Man | I Ola-dalom, i Ola-Kjønn | Bådnlåt | Ho vesle Astrid vor | Bådnlåt | Jeg går i tusind Tanker | Gjendines Bådnlåt }} || ||
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 67 || align=center|1895–1898 || ''[[Haugtussa (sangsyklus)|Haugtussa]]'' {{ordered list| Det syng | Veslemøy | Blaabærli | Møte | Elsk | Killingdans | Vond Dag | Ved Gjætle-Bekken }} || || tekst av [[Arne Garborg]]; se også EG 152
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 68 || align=center|1898 || ''[[Lyriske stykker]]'', hefte IX {{ordered list| Matrosernes Opsang | Bedstemors Menuet | For dine Føtter | Aften på Højfjeldet | Bådnlåt | Valse mélancolique }} || || nr. 4 og 5 orkestrert
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|op. 68 || align=center|1898–1899 || ''To lyriske stykker'' {{ordered list| Aften på Højfjeldet | Bådnlåt }} || || strykeorkester med obo og horn; opprinnelig for piano
|-valign="top"
| Klaver || align=center| EG 110 EG 111 EG 112 || align=center|1898 || ''Tre klaverstykker'' {{ordered list| Hvite skyer | Tusseslått | Dansen går }} || || redigert av [[Julius Röntgen]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 69 || align=center|1900 || ''Fem Digte'' {{ordered list| Der gynger en Baad paa Bølge | Til min Dreng | Ved Moders Grav | Snegl, Snegl! | Drømme }} || || tekst av [[Otto Benzon]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|op. 70 || align=center|1900 || ''Fem Digte'' {{ordered list| Eros | Jeg lever et Liv i Længsel | Lys Nat | Se dig for, naar du vælger din Vej | Digtervise }} || || tekst av [[Otto Benzon]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 154 || align=center|1900 || ''Til en hunndjevel'' || || tekst av [[Otto Benzon]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 155 || align=center|1900? || ''Julens vuggesang'' || || tekst av [[Adolf Langsted]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 156 || align=center|1900 || ''Gentlemen-menige'' || || tekst av [[Rudyard Kipling]]
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 71 || align=center|1901 || ''[[Lyriske stykker]]'', hefte X {{ordered list| Der var engang | Sommeraften (Sommerkvæld) | Småtrold | Skovstilhed | Halling | Forbi | Efterklang }} || ||
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 168 || align=center|1901 || ''Inga Litamor'' || || baryton og mannskor; basert på en folketone fra Eksingedalen
|-valign="top"
| Korverk || align=center|EG 176 || align=center|1901 || ''Til Ole Bull'' || || mannskor; tekst av [[Johan Sebastian Welhaven]]
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 72 || align=center|1902–1903 || ''[[Slåtter (Grieg)|Slåtter]] (Norske bondedanse)'' {{ordered list| Gibøens Bruremarsch | John Væstafæs Springdans | Bruremarsch fra Telemarken | Haugelåt | Prillaren fra Os Præstegjeld | Gangar | Røtnamsknut | Bruremarsch (efter Møllarguten) | Nils Rekves halling | Knut Luråsens halling I | Knut Luråsens halling II | Springdans (efter Møllarguten) | Håvar Gibøens Draum | Tussebrurefæra på Vossevangen | Skuldalsbruri | Kivlemøyerne (Springdans) | Kivlemøyerne (Gangar) }} || ||[[Hardingfele]]slåtter arrangert for piano
|-valign="top"
| Klaver || align=center|op. 73 || align=center|1901–1905 || ''Stemninger'' {{ordered list| Resignation | Scherzo-Impromptu | Nattligt Ridt | Folketone | Studie (Hommage à Chopin) | Studenternes Serenade | Lualåt }} || ||
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|EG 157 || align=center|1905 ||''Der Jäger'' (Jægeren) || || tekst av [[Wilhelm Schultz]]
|-valign="top"
| Korverk || align=center|op. 74 || align=center|1906 || ''[[Fire salmer (Grieg)|4 Salmer fritt efter gamle norske Kirkemelodier]]'' {{ordered list| Hvad est du dog skjøn | Guds Søn har gjordt meg fri | Jesus Christus er opfaren | I Himmelen }} || || baryton og blandakor 1. tekst av [[Hans Adolf Brorson]] 2. tekst av [[Hans Adolf Brorson]] 3. tekst av [[Hans Thomissøn]] etter [[Martin Luther]] 4. tekst av [[Laurentius Laurentii Laurinus]]
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|  || align=center|  || ''Dulgt kjærlighet'' || || alternativ versjon; redigert versjon som op. 39 nr. 2
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|  || align=center|  ||  ''5 sanger dedisert [[Louis Hornbeck]]''<ref>[http://www.uia.no/no/div/prosjekt/louis_hornbeck Universitetet i Agder] {{Wayback|url=http://www.uia.no/no/div/prosjekt/louis_hornbeck |date=20110724185730 |df=iso }} Om Louis Hornbeck</ref> {{ordered list| Kjærlighed | Soldaten | Claras sang | Langelandsk folkemelodi | Solnedgang }}|| || 1. redigerte versjon som op. 15 nr. 2 2. redigerte versjon som EG 125 3. redigerte versjon som EG 124 4. redigerte versjon som op. 15 nr. 3 5. redigerte versjon som op. 9 nr. 3
|-valign="top"
| Konsert || align=center|  || align=center|  ||Konsert for fiolin og orkester
| || skisser<ref name="Fog">Dan Fog</ref>
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center|  || align=center|  || ''Det første møte'' || || sangstemme og orkester; arrangement av op. 21 nr. 1<ref name="Fog" />
|-valign="top"
| Scenemusikk || align="center" |  || align=center|  || ''Frieriet paa Helgoland'' || || tapt<ref name="Fog" />
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|  || align=center|  || ''Klokkeklang'' || || orkester; arrangement av op. 54 nr. 6<ref name="Fog" />
|-valign="top"
| Sang og klaver || align=center| || align=center|  || ''Møte'' || || alternativ versjon; redigert versjon som op. 67 nr. 4
|-valign="top"
| Kammermusikk || align=center|  || align=center|  ||''Strykekvartett i d-moll''|| || to fioliner, bratsj og cello; tapt<ref name="Fog" />
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|  || align=center|  || Symfoni nr. 2 ''I foraar'' || || skisser<ref name="Fog" />
|-valign="top"
| Orkesterverk || align=center|  || align=center|  || ''Å Ola, Ola min egen onge'' || || deler er tapt; EG 133 nr. 4 arrangert for orkester<ref name="Fog" />
|}

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
* Dan Fog et al.: ''Edvard Grieg : thematisch-bibliographisches Werkverzeichnis'', 2008 Litolff's/Peters, Frankfurt am Main, ISBN 9783876269900
* Arild Ness: [https://bergenbibliotek.no/grieg/arkiv-grieg/verkliste/samlemappe-verkliste-norsk/ ''Samlemappe Verkliste Norsk''], Griegsamlingen ved [[Bergen Offentlige Bibliotek]]
* [http://www.kunstmuseene.no/Default.asp?enhet=troldhaugen&sp=1 Edvard Grieg Museum Troldhaugen] {{Wayback|url=http://www.kunstmuseene.no/Default.asp?enhet=troldhaugen&sp=1 |date=20100507001038 }}
* [https://www.klassika.info/Komponisten/Grieg/wv_opus.html «Edvard Grieg (1843-1907). Werke sortiert nach Opuszahl»]. ''Klassika, die deutschsprachigen Klassikseiten''
* [https://www.klassika.info/Komponisten/Grieg/wv_gattung.html «Edvard Grieg (1843-1907). Werke sortiert nach Musikgattung»]. ''Klassika, die deutschsprachigen Klassikseiten''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lister over musikkverk etter komponist|Griegs verker]]
[[Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg| ]]

Song of Norway

2026-06-03T07:44:57Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks film
| tittel = {{Språk|en|Song of Norway}}
| originaltittel =
| illustrasjon = Noorse acteur Toralv Maurstad, die de rol van Edvard Grieg speelt, voor het fil…, Bestanddeelnr 924-3493.jpg
| bildestørrelse =
| bildetekst = [[Toralv Maurstad]] spilte hovedrollen i filmmusikalen ''Song of Norway''{{byline| Amsterdam 1971, [[Nationaal Archief]]}}
| regi = [[Andrew L. Stone]]
| produsent = Andrew L. Stone Virginia Stone
| manus = Andrew L. Stone
| basert på =
| medvirkende = [[Toralv Maurstad]] Florence Henderson [[Christina Schollin]]
| musikk = Robert Wright George Forrest (basert på musikken til [[Edvard Grieg]])
| foto = [[Davis Boulton]]
| klipp = Virginia Stone
| filmselskap = ABC Pictures Corp. (produksjon) Cinerama Releasing Corp. (distribusjon)
| utgivelsesår = 1970
| format = [[Super Panavision 70]] ––– Color by De Luxe
| lengde = 2 t. 22
| lengde2 =
| nasjonalitet = Amerikansk
| språk = [[Engelsk]]
| språk2 =
| sjanger = [[Musikal]]
| budsjett =
| totalomsetning =
| forløper =
| oppfølger =
| nettside =
| aldersgrense =
| imdb_id =
| premierer = [[4. november]] [[1970]] (USA)
| medietilsynet =
}}

'''''Song of Norway''''' er en [[USA|amerikansk]] [[filmmusikal]] fra [[Filmåret 1970|1970]] regissert av Andrew L. Stone, som også skrev manuset. Filmen er meget løselig basert på musikalen med samme navn som ble uroppført i [[New York City]] 21. august 1944. Robert Wright og George Forrest tilpasset [[Edvard Grieg]]s musikk. Milton Lazarus skrev librettoet. Musikalen var i sin tur basert på skuespillet ''Song of Norway'' av Homer Curran.<ref name="afi">{{kilde www |url=http://www.afi.com/members/catalog/DetailView.aspx?s=&Movie=22516 |tittel=Song of Norway |besøksdato=18. juni 2016 |verk=AFI Catalog of Feature Films |utgiver=American Film Institute }}</ref>

[[Toralv Maurstad]] spiller den mannlige hovedrollen som [[Edvard Grieg]], [[Wenche Foss]] spiller rollen som fru Hagerup, [[Rolf Berntzen]] spiller rollen som doktor, [[Tordis Maurstad]] spiller rollen som fru Schmidt og Eli Lindtner spiller rollen som Bjørnsons sekretær.<ref name="afi"/>

[[Øivin Fjeldstad]] dirigerer [[London Filharmoniske Orkester]].<ref name="afi"/>

==Bakgrunn og produksjon==
Earl St. John kunngjorde at han ville produsere filmen i 1950.<ref>{{kilde avis |forfatter= |tittel=«SONG OF NORWAY» TO BE ALL BRITISH |url=http://nla.gov.au/nla.news-article75615282 |avis=Mirror |sted=Perth |id= |dato=14. oktober 1950 |side=15 }}</ref>

''Song of Norway'' var én i en rekke av kommersielle fiaskoer som fulgte i suksessene til ''[[My Fair Lady (film)|My Fair Lady]]'' og ''[[The Sound of Music (film)|The Sound of Music]]'', to filmer som fikk studioene til å tro at en renessanse i full skala for filmmusikalene ville finne sted. Liknende fiaskoer innbefattet ''Darling Lili'', ''Mame'', ''Paint Your Wagon'' og ''Tapte horisonter''.<ref>{{kilde www |url=http://www.variety.com/article/VR1117881182.html?categoryid=4&cs=1 |tittel=Hollywood heavies facing the music - Entertainment News |besøksdato=18. juni 2016 |etternavn=Gray |fornavn=Timothy M. |utgiver=Variety }}</ref>

''Song of Norway'' var imidlertid populær visse steder. Den ble i [[Storbritannia]] den mest populære «reservert billett»-filmen i 1971.<ref>Waymark, Peter: ''Richard Burton top draw in British cinemas.'' Times [London, England] 30. desember 1971: 2 Times Digital Archive.</ref>

''Song of Norway'' ble filmet i [[Super Panavision 70]] og presentert i [[Cinerama]] i noen land.

== Handling ==
[[Fil:Stone-Henderson-Robinson-Song-of-Norway-1.jpg|thumb|Manusforfatter, regissør og produsent [[Andrew L. Stone]] instruerer skuespillerne [[Florence Henderson]] (som [[Nina Hagerup]]) og [[Oskar Homolka]] (Engstrand) på filmsettet til ''Song of Norway'', [[musical]]en om [[Edvard Grieg]]. Deler av filmen ble innspilt i Bergen i april 1969, og filmen utgitt i USA 4. november 1970. [[Toralv Maurstad]] spilte hovedrollen som Edvard Grieg.{{byline|Eirik Sundvor, april 1969}}]]
Velstående Therese Berg arrangerer en konsert med komponisten Edvard Grieg. Hennes far er imot datterens forelskelse og framtvinger et løfte fra henne om at hun aldri vil se Grieg igjen. Konserten blir en suksess. Grieg, som gifter seg med sin kusine [[Nina Grieg|Nina]] i [[København]], er påvirket av [[Rikard Nordraak]]s musikk. Nyheten om at Thereses far er død, når Grieg på hans bryllupsdag. Ekteparet flytter til [[Kristiania]] der han håper å bli utnevnt som dirigent ved det nasjonale teater. Griegs skuffelse over ikke å få denne stillingen blir forsterket ved at en konsertserie, sponsret i all hemmelighet av Therese, blir en fiasko. Han flytter til [[Roma]] der han treffer [[Franz Liszt]] og samarbeider med [[Henrik Ibsen]] om ''[[Peer Gynt]]''. Når Grieg får vite om Nordraaks død vender han tilbake til Kristiania og sin hustru.<ref name="afi"/>

== Rolleliste (i utvalg) ==
* [[Toralv Maurstad]] - [[Edvard Grieg]]
* Florence Henderson - [[Nina Grieg]]
* [[Christina Schollin]] - Therese Berg
* Frank Porretta - [[Rikard Nordraak]]
* [[Harry Secombe]] - [[Bjørnstjerne Bjørnson]]
* Robert Morley - Berg
* Edward G. Robinson - Krogstad
* Oskar Homolka - Engstrand
* [[Wenche Foss]] - Fru Hagerup
* [[Rolf Berntzen]] - Doktor
* [[Tordis Maurstad]] - Fru Schmidt
* Eli Lindtner - Bjørnsons sekretær

== Mottakelse ==
[[Fil:Statister på filmsettet til "Song of Norway" (1969) (15112541104).jpg|thumb|[[Statist]]er på filmsettet til ''Song of Norway'' i [[Bergen]]. Flere av statistene jobbet på [[Hotel Norge]] der filmteamet bodde.{{byline|Eirik Sundvor, april 1969}}]]
Kritikerne var bokstavelig talt enstemmig negative og bemerket spesielt etterapingen av ''The Sound of Music'' og filmens generelt sett dårlige produksjonskvalitet til tross for åpenbart store omkostninger. Pauline Kael skrev: ''«Filmen er utrolig dårlig; den bringer tilbake klisjéer du ikke vet at du visste om - de kommer praktisk talt fra kinogjengernes ubevissthet. Å kritisere denne filmen er som å sette krokbein for en dverg».''<ref>Kael, Pauline (1971): ''Deeper into Movies'', Calder Boyars</ref> Kritikernes syn ble gjentatt av skuespillerne. Harry Secombe bemerket senere at dette var den typen film ''«du kunne ta med barna [på kino] for å se... og forlate dem der».''<ref>TV-am, intervju, 1987</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmlenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filmmusikaler fra USA]]
[[Kategori:Filmer fra 1970]]
[[Kategori:Edvard Grieg]]

Griegsamlingen

2026-06-03T07:44:51Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{dokumentarv}}
'''Griegsamlingen''' er [[Edvard Grieg]] og hans kone [[Nina Grieg]]s testamentariske gave til [[Bergen Offentlige Bibliotek]]. Den inneholder rundt 25 000 sider med blant annet 5700 brev, 890 skrevet av Grieg,<ref>{{Kilde www|url=http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=244f604f-ea5e-40a1-a381-0b9f5eb6f6a7&groupId=10157|tittel=Norges Dokmentarv - Edvard Grieg|besøksdato=2016-05-20|forfattere=Bergen Offentlige Bibliotek, Griegsamlingen|dato=|forlag=|arkiv-dato=2014-12-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141204194742/http://www.kulturradet.no/c/document_library/get_file?uuid=244f604f-ea5e-40a1-a381-0b9f5eb6f6a7&groupId=10157|url-status=yes}}</ref> noe som anslås til rundt tre firedeler av alt Grieg produserte. Materialet ble testamentert i 1906, ti måneder før Griegs død. Samlingen består av notemanuskripter, bilder, brev og dagbøker, og ble gitt under forutsetning av at det ble vedlikeholdt og gjort tilgjengelig for Bergens allmennhet.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://bergenbibliotek.no/digitale-samlinger/grieg/samlingen/grieg-samlingen-intro|tittel=Oversikt over samlingen — Bergen Offentlige Bibliotek|besøksdato=2016-05-20|verk=bergenbibliotek.no}}</ref>

Samlingen er en del av [[Norges dokumentarv]], et register over de viktigste dokumentene i norsk historie.<ref name=kr>{{Kilde www|url=http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-griegsamlingen-18432007|tittel=Griegsamlingen 1843–2007 - Norges dokumentarv - kulturradet.no|besøksdato=2016-05-20|verk=www.kulturradet.no|arkiv-dato=2016-03-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160322135247/http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-griegsamlingen-18432007|url-status=yes}}</ref> Det er en nasjonal utgave av [[Verdensminne|UNESCOs Verdensminne-program]] (''Memory of the World''). Originalmanuskriptet til [[Klaverkonsert (Grieg)|Klaverkonserten i a-moll, op. 16]] ble innlemmet sammen med Griegsamlingen i registeret.<ref name=kr/>

Da [[Troldhaugen]] ble solgt i 1919 ble samlingen overført til biblioteket, og den har siden vokst gjennom gaver og innkjøp av dokumenter. I 1930 ble en samling av kunstnerbrev lagt inn i samlingen av Nina Grieg.<ref>{{Kilde www|url=http://bergenbibliotek.no/digitale-samlinger/grieg/samlingen/grieg-samlingen-historie|tittel=Samlingens historikk — Bergen Offentlige Bibliotek|besøksdato=2016-05-20|verk=bergenbibliotek.no}}</ref> Notemanuskripter og brev er noe av det som er innkjøpt, blant annet med hjelp fra lokale sponsorer og [[Bergen kommune]].<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Edvard Grieg]]
[[Kategori:Norges dokumentarv]]

Kategori:Komposisjoner av Edvard Grieg

2026-06-03T07:44:49Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

[[Kategori:Edvard Grieg]]
[[Kategori:Komposisjoner etter komponist|Grieg]]

Antonie Hagerup

2026-06-03T07:44:49Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Troldhaugen in Bergen.jpg|thumb|[[Troldhaugen]] i [[Bergen]]]]
'''Antonie Hagerup''', ''Tony'' (født [[18. august]] [[1844]] i [[Bergen]], død [[7. juli]] [[1939]] i [[København]]) var [[Nina Grieg]]s søster. Bodde på [[Troldhaugen]] med Nina etter [[Edvard Grieg|Griegs]] død i 1907, men de bodde i [[København]] vinterstid. Hun hentet selv Ninas urne hjem til Troldhaugen da hun døde i København i [[1935]]. ''Tony'' og Nina hadde hele livet vært uadskillelige venninner. De er begge to gravlagt ved Edvard Griegs side nær Troldhaugen.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.troldhaugen.no Troldhaugen museums hjemmeside]

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hagerup, Antonie}}
[[Kategori:Edvard Grieg]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]

Therese Berg

2026-06-03T07:44:47Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks biografi}}
'''Therese Kristine Aurora Berg''' (født [[1843]], død [[1942]]) var datter av den svenske grosserer og riksdagsmann C.G. Berg i [[Karlshamn]]. Han oppfant og fabrikkerte den berømte svenske punsj og var rik, sosialt og kunstnerisk interessert og kunne føre et stort hus, der mange kunstnere frekventerte. Therese reiste ofte med sin far og hennes skjønnhet ga henne tilnavnet «Riksdagens Rose». Hun spilte ypperlig klaver – og man antar at hun traff [[Edvard Grieg]] på en reise med sin far til et kursted i Tyskland, noe som førte til at Grieg bl.a. holdt sin debutkonsert i Karlshamn i 1861.

{{Portal|Sverige}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Berg, Therese}}
[[Kategori:Edvard Grieg]]
[[Kategori:Personer fra Karlshamn]]

Max Abraham

2026-06-03T07:44:45Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks biografi}}
'''Max Abraham''' (født [[3. juni]] [[1831]] i [[Gdańsk|Danzig]], død [[8. desember]] [[1900]] i [[Leipzig]]) var sjef for Peters forlag i [[Leipzig]].<ref name=":0" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Benestad, Finn | utgivelsesår = 1993 | tittel = Edvard Grieg: chamber music : nationalism, universality, individuality | isbn = 8200216993 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Scandinavian University Press | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091706072 | side = }} </ref>

Han var [[forlag|forlegger]] for de fleste av [[Edvard Grieg]]s komposisjoner og bidro gjennom gunstige økonomiske avtaler til at Grieg kunne bruke tid på å komponere i stedet for å påta seg annet inntektsgivende arbeid.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Haavet, Inger Elisabeth | utgivelsesår = 1998 | tittel = Nina Grieg: kunstner og kunstnerhustru | isbn = 8203222307 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062508025 | side = }} </ref> De to ble nære venner og brevvekslet jevnlig (omkring 400 brev er kjent).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Horton, John | utgivelsesår = 1973 | tittel = Edvard Grieg | isbn = 8209015516 | isbn = 8209015508 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110805117 | side = }} </ref> Samarbeidet med Abraham sikret god distribusjon av Griegs verker som solgte svært godt og sikret forlaget gode inntekter. Abraham skaffet Grieg billetter til uroppførelsen av [[Richard Wagner]]s ''[[Nibelungenringen]]''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bøe, Finn | utgivelsesår = 1949 | tittel = Trekk av Edvard Griegs personlighet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121306066 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Rune J. | utgivelsesår = 1993 | tittel = Edvard Grieg: et kjempende menneske | isbn = 8202138302 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082905026 | side = }} </ref> Peters fikk senere eneretten{{tr}} til å utgi Griegs verker og forlaget tjente gode penger, i sær på Griegs [[Edvard Grieg#Lyriske stykker|Lyriske stykker]] for klaver.
== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Abraham, Max}}
[[Kategori:Tyske forleggere]]
[[Kategori:Edvard Grieg]]
[[Kategori:Personer fra Gdańsk]]
[[Kategori:Fødsler i 1831]]
[[Kategori:Dødsfall i 1900]]

Otto Winter-Hjelm

2026-06-03T07:44:42Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks biografi}}
'''Otto Winter-Hjelm''' (1837–1931) var en norsk [[komponist]], [[organist]], [[Orkesterleder|dirigent]] og [[musikkritiker]]. Han fikk sin utdanning i [[Leipzig]] og [[Berlin]].

Han var sønn av [[Claus Winter Hjelm]] og Wilhelmine von Munthe af Morgenstierne, og bror av [[Kristian Winterhjelm]] og [[Henrik Winter-Hjelm]].

Winter-Hjelm var en førende drivkraft innen norsk musikk på slutten av 1800-tallet. Han opprettet en musikkskole i 1864, og startet og drev et musikkakademi i Christiania sammen med [[Edvard Grieg]] i 1866. Akademiet ble nedlagt da Grieg reiste til Italia i 1869.

Under [[salmesangstriden]] ga Winter-Hjelm ut et antall skrifter som demonstrerte betydelig og dyptgående sakkunnskap. Han ga også ut flere pedagogiske skrifter.

Han komponerte blant annet to symfonier, flere sanger for mannskor, samt universitetskantaten ''Lyset''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Herresthal, Harald (1944-) | utgivelsesår = 1987 | tittel = Norwegische Musik: von den Anfängen bis zur Gegenwart | isbn = 8270930644 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Norsk musikforlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070108297 | side =45 }}</ref> Han var organist i [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo fra 1874 til 1921 og musikkanmelder i ''[[Aftenposten]]'' fra 1887 til 1913.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Musikklenker}}
{{Folketelling|pf01036392101062|Otto Winter-Hjelm|1910|[[Kristiania]] kjøpstad}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Winter-Hjelm, Otto}}
[[Kategori:Norske komponister]]
[[Kategori:Norske organister]]
[[Kategori:Edvard Grieg]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]

Euterpe

2026-06-03T07:44:41Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
:''Se også [[Evterpe]] ([[gresk]]: ''Hun som gleder''), i gresk mytologi en av de ni musene.''

'''Euterpe''' var navnet på et musikkselskap som [[Edvard Grieg]], [[Rikard Nordraak]] og [[Chr. Emil Hornemann|Chr. Fr. Emil Horneman]] stiftet i København i [[1865]]. Dansken Horneman var initiativtaker og hovedstifter. De ønsket å lage en arena for å fremføre ny musikk, særlig av nordiske komponister.

Herved fikk de unge komponistene et forum for de verkene som den meget dominerende [[Niels W. Gade]] ikke ville oppføre i det selskapet han ledet, det ellers dominerende ''Musikforeningen''. Horneman og hans venner mente at det danske musikklivet var stivnet og behersket av en enkelt smaksdommer – Gade. ''Euterpe'' ble som eksponent for samtidens unge musikk forløper for flere viktige konsertforetagender på [[1900-tallet]].

Euterpe fungerte bare noen få år. Til gjengjeld stiftet Horneman allerede i 1874 sammen med [[Otto Malling]] ''Koncertforeningen'', hvis repertoar kom til å omfatte betydelige utenlandske verker samt verker av en rekke unge danske komponister.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Edvard Grieg]]
[[Kategori:Musikkinstitusjoner]]
[[Kategori:Etableringer i 1865]]

Nina Grieg

2026-06-03T07:44:39Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Infoboks musiker}}
'''Nina Hagerup Grieg''' (1845–1935) var en norsk [[sopran]].

Nina Grieg var kusine til [[Edvard Grieg]] (1843–1907), og de to giftet seg 11. juni 1867 i København. Ekteparet opptrådte ofte sammen på konserter i [[Europa]], og fikk svært gode kritikker. Nina Grieg ble dessuten anerkjent som en svært sensitiv tolker av mannens sanger. Den engelske komponisten [[Frederick Delius]] dediserte to sett med sanger til henne i årene 1888–1890.

Nina Griegs stemme er bevart på to [[voksrull]]er med meget dårlig teknisk kvalitet, innspillingene er utgitt på platemerket [[Simax]].

Etter Griegs død i 1907 bosatte Nina Grieg seg i [[Danmark]].

<gallery>
Portrett av Nina Grieg.jpg|Signert kabinettkort av Nina Grieg{{Byline|Benque, Paris / [[Nasjonalbiblioteket]]}}
Max Abraham und Edvard Grieg.jpg|Musikkforleggeren [[Max Abraham]], Nina Grieg, Oscar Meyer og [[Edvard Grieg]] omkring 1889
Edvard and Nina Grieg at Troldhaugen in 1907.jpg|Nina og Edvard Grieg i kunstnerhjemmet [[Troldhaugen]] i Bergen 1907 {{Byline|Jacobsen, Bergen / [[Bergen folkebibliotek]]}}
Edvard Grieg- Grave of Edvard and Nina Grieg.jpg|Asken etter ekteparet Grieg ligger i en grav i fjellet nede ved stranda på Troldhaugen
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Haavet, Inger Elisabeth ([[1998]]): ''Nina Grieg. Kunstner og kunstnerhustru''. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo. ISBN 82-03-22230-7, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062508025 digital utgave]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Musikklenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Grieg, Nina}}
[[Kategori:Edvard Grieg]]
[[Kategori:Norske sangere]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Hagerup]]

Kategori:Edvard Grieg

2026-06-03T07:43:42Z

Wikisida: Én sideversjon ble importert

{{Hovedartikkel|Edvard Grieg}}

{{DEFAULTSORT:Grieg, Edvard}}
[[Kategori:Kultur i Bergen]]
[[Kategori:Norske musikere]]
[[Kategori:Norske komponister]]
[[Kategori:Norske pianister]]
[[Kategori:Romantiske komponister]]
[[Kategori:Kategorier navngitt etter komponister]]