Herman Hansen

2022-01-15T14:25:06Z

88.89.66.87: typo

{{infoboks biografi}}
{{se også|Herman Hanssøn}}
'''Herman Hansen''', også kjent som '''«Appelsin-Herman»''' (født [[11. desember]] [[1819]], død [[30. november]] [[1892]] i [[St. Petersburg]]) var en initiativrik og allsidig norsk forretningsmann i datidens [[Christiania]].

Hermans far var skomaker på Akershus festning<ref name=":0">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Appelsin-Herman. Et Nutidseventyr.|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_romsdalstidende_null_null_19110308_20_19_1|side=|avis=Romsdals Tidende|dato=1911-03-08|utgivelsesdato=}}</ref>, men døde 39 år gammel under [[Kolerapandemien i 1826–1837|kolera]]epidemien i Christiania i 1833. Moren satt igjen med de to barna Herman og [[Martina Hansen|Martina]]. De bodde i en liten kvistleilighet i Lakkegata.<ref name=":0" /> Herman, som da var 13 år, måtte bidra til familiens underhold. Han forsøkte seg først som [[visergutt]], ettersom han var rask til bens og intelligent, men fant snart en mer lønnsom geskjeft i å kjøpe og videreselge [[appelsin]]er, som den gang var en sjelden frukt.<ref name=":02">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981056_001|tittel=Byminner : «Appelsin-Herman» og hans søster Martine. Fra norsk fattiggutt til russisk mangemillionær|etternavn=Holland|fornavn=Fritz|forlag=Oslo museum|side=|utgivelsesår=1991}}</ref> Appelsinene gikk han rundt på kontorer i sentrum for å selge.<ref name=":02" /> Noen år senere startet han en forretning der han leide ut kostymer til maskeradeball og lignende.<ref name=":02" /> Om sommeren dro han rundt til byene langs Oslofjorden og tjente penger på hurtigløp. Han ble kjent med en gipsmaker ved navn Guidotti som holdt til på [[Hammersborg]]. Gipsmakeren var på utkikk etter levende modeller, og Herman etablerte seg som oppkjøper av «levende, vilde dyr» som Guidotti kunne portrettere i gips.<ref name=":02" /> Blant dyrene han skaffet var en bjørn, en rev og en apekatt. Dette førte til at han startet å reise rundt og vise frem et rikholdig [[menasjeri]]. Med seg hadde han også gjøglere og akrobater som utførte ulike kunststykker; selv underholdt han fremdeles med hurtigløp på disse reisene.<ref name=":02" /> I 1843 var han i Tromsø, og kort tid etter gjorde han lykke i [[Arkhangelsk]].<ref name=":02" />

Suksessen i Arkhangelsk ga mersmak, og han dro videre til de russiske stepper. <ref name=":02" /> Etter mange viderverdigheter kom han til Krim omtrent samtidig med at [[Krimkrigen]] brøt ut. Han begynte å selge uniformer og feltutstyr til militære, og dette viste seg å bli en innbringende forretning.<ref name=":02" /> Etter hvert slo han over i handel med diamanter, edle metaller, østerlandske tepper og silkevarer. Han bosatte seg i [[Tbilisi]]. Moren og søsteren var igjen hjemme i Christiania, og moren døde av lungebetennelse i 1861 uten å ha sett sønnen igjen.<ref name=":02" /> Da han vendte hjem på besøk i 1869, var han blitt mangemillionær i Russland. Han dro tilbake til Russland for å fortsette sin forretningsvirksomhet, men holdt nær kontakt med søsteren, og kom på besøk til hjembyen om lag annethvert år. Martina var også på flere lange besøk i Tblisi og senere i St. Petersburg. Herman sørget også for at søsteren fikk en romslig økonomi, men hun fortsatte å sy lintøy

Han døde i 1892 i St. Petersburg, som en meget rik mann.<ref name=":02" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012204008|tittel=Oslo i fest og glede|forfatter=Waage, Gry|forlag=Grøndahl Dreyer|isbn=8250420519|side=28|utgivelsesår=1994}}</ref> Han etterlot seg sin meget yngre, polske enke, og to sønner.

Ved arveoppgjøret gikk det meste av formuen til hans to sønner i Russland. Hans søster Martina arvet imidlertid også betydelige beløp, som ble omgjort i [[legat]]er. Hun døde i 1893, noen måneder etter broren. Hermans polske enke hadde da vært på besøk i Christiania for å overtale den kreftsyke Martina til å testamentere alt til Hermans to sønner. Martina nektet, og sørget for å sette opp et testament der hun opprettet en rekke legater til veldedige formål, men også sørget for at hennes slektninger i Norge ble innsatt som arvinger. Tretten dager senere døde hun.<ref name=":02" /> Hermans enke anla sak på vegne av sine to sønner, der hun bestred Martinas arvingers rett til midlene som hun hadde arvet etter Herman. Arvestriden pågikk i en årrekke, men i 1903 ga russisk høyesterett de norske arvingene medhold.<ref name=":02" /> Så anla de norske arvingene krav mot legatstyret som rådet over legatene som Martina hadde opprettet i sitt testament; de mente at de fikk tilkjent mindre enn de hadde krav på. Høyesterett ga legatstyret medhold; avgjørelsen falt i 1912.<ref name=":02" />

Ett av legatene etter Martina Hansen gav grunnlaget for [[Martina Hansens Hospital]] i [[Bærum]].<ref name=":0" /> Et portrett av Herman Hansen henger i hospitalets første etasje.<ref name=":1" />

== Litteratur ==
I 2005 ga [[Herman Berthelsen]] ut en bok med Herman Hansens livshistorie, mange illustrasjoner og litt om hans etterkommere. Biografien har tittelen ''Appelsin-Herman : gjøgleren som ble millionær'' og ble utgitt på [[Kolofon forlag]] i 2005.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2019082007004|tittel=Appelsin-Herman : gjøgleren som ble millionær|besøksdato=2021-04-25|forfattere=Herman Berthelsen|dato=2005|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|forlag=Kolofon forlag}}</ref>

=== Litteraturliste (utvalg) ===

* Holland, Fritz: «''Appelsin-Herman» og hans søster Martine. Fra norsk fattiggutt til russisk mangemillionær'' i Byminner, tidsskrift for Oslo Museum (1991); artikkelen ble opprinnelig skrevet i 1936<ref name=":02" />
* Berthelsen, Herman: ''Appelsin-Herman : gjøgleren som ble millionær'', Kolofon forlag (2005)

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hansen, Herman}}
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:Sirkusartister]]

wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Herman Hansen