Henrik Hop

2024-03-17T16:50:57Z

85.75.213.197:

{{Infoboks militær person}}
'''Henrik Martin Henriksen Hop''' (1918–1988) var en norsk motstandsmann under [[annen verdenskrig]]. Han var blant annet [[fenrik]] i [[Kompani Linge]].

== Oppvekst og tiden før krigen ==

Henrik Hop var sønn av Olav Henriksen og Matelde Haneborg. Han vokste opp i strøket ved [[Hop (Fana)|Hop stasjon]]. Etter middelskole og ettårig handelsskole ble Hop speditør i Bergens største varemagasin på den tiden, Sundt & Co. I 1939 gjennomførte han rekruttskolen i I.R. 9, og kunne derfor mobilisere i ro og mak den første uken etter 9. april 1940.

== Krigsinnsats ==

Henrik Hop har selv skrevet en artikkel om sine første krigsopplevelser: «Etter en kort og ikke særlig ærerik innsats i aprildagene 1940 vendte jeg som mange andre motløs og nedslått hjem igjen etter sammenbruddet i Sør-Norge». Våren 1941 kom han med i distribusjon av illegale aviser. Sammen med to andre forlot han Norge med en [[oselver]] utstyrt med årer og seil, den 19. august 1941. Etter å ha seilt og rodd ankom de nordspissen av Skottland den 23. august<ref name="EF2"/>. Hop gjennomgikk et to måneders troppsførerkurs og befalsskole i Storbritannia, og ble opptatt i [[Kompani Linge]] 23. mars 1942.

Sammen med [[Andreas Aubert (Oslogjengen)|Andreas Aubert]] likviderte Hop den 8. februar 1945 [[Karl Marthinsen]], sjef for [[Statspolitiet]]. De tyske okkupasjonsstyrkene henrettet rundt 30 nordmenn som represalie for likvideringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/wen3gP/kan-vi-endelig-faa-en-aapen-debatt-om-hjemmefrontens-likvidasjoner|tittel=Kan vi endelig få en åpen debatt om Hjemmefrontens likvidasjoner?|besøksdato=5. mars 2021|forfattere=Aslak Nore|dato=4. mars 2021|forlag=Aftenposten|sitat=Den mest kjente er angrepet i Blindernveien vinteren 1945. Oslogjengens Andreas Aubert og Henrik Hop likviderte da statspolitisjefen Karl A. Marthinsen med automatvåpen. Rundt 30 nordmenn ble henrettet av tyskerne som represalier.}}</ref>

Henrik Hop var med på sabotasjeaksjonen mot [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]s hovedverksted for [[Messerschmitt]] jagerfly i [[Moldegata (Oslo)|Moldegata]] 1 på Bjølsen i Oslo sammen med [[Max Manus]] (som ledet aksjonen), [[Gunnar Sønsteby]], [[Roy Nielsen]], [[Andreas Aubert (Oslogjengen)|Andreas Aubert]], og [[William Houlder]].

== Tiden etter krigen ==
Henrik Hop giftet seg etter krigens slutt med Ingrid Abrahamsen, venninne av [[William Houlder]]s kone Tordis Lindskog. Hop gjenopptok sin karriere i [[Sundt & Co]] i [[Bergen]], og ble salgssjef.
Hop døde i [[1988]] – tre dager før sin 70 årsdag. Han ble begravet i Bergen.

== Utmerkelser ==
{{Krigsutmerkelser
|{{Stripe| Krigskorset med sverd|lenke=Krigskorset}}
|{{Stripe| St. Olavsmedaljen med ekegren }}
|{{Stripe| Deltagermedaljen med rosett|lenke=Deltagermedaljen|bilde=Deltagermedaljen med rosett stripe.svg }}
|{{Stripe| H.M. Kongens erindringsmedalje (1940–1945)|lenke=H.M. Kongens erindringsmedalje|bilde=Kongens erindringsmedalje 1940-1945 stripe.svg }}
}}
I statsråd 7. mars 1947 ble fenrik Henrik Martin Henriksen Hop tildelt [[Krigskorset]] med sverd. Han ble også tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren|St. Olavsmedaljen med to ekegrener]]<ref name="STOK" />. For innsatsen som livvakt for kongefamilien i frigjøringsdagene 1945 ble Hop, sammen med atten andre livvakter, i 1946 tildelt [[H.M. Kongens erindringsmedalje]] med spenne «1940–1945».<ref>{{Kilde avis|tittel = Kongens og kronprinsfamiliens livvakt dekorert|avis = Aftenposten|url = |dato = 20. august 1946|side = 1}}</ref>

== Referanser ==

<references>

<ref name="EF2">{{ Kilde bok | forfatter = Ulstein, Ragnar (1920-) | utgivelsesår = 1967 | tittel = Englandsfarten | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051401039#401 | side = 366 }}</ref>

<ref name="STOK">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1995 | tittel = Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren | isbn = 8250421906 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#209 | side = 206 }}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20110207100424/http://www.oslogjengen.no/index.php/medlemmene/henrik-hop Henrik Hop - oslogjengen.no]

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Hop, Henrik}}
[[Kategori:Personer fra englandsfarten 1940–1945]]
[[Kategori:Medlemmer av Kompani Linge]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
[[Kategori:H.M. Kongens erindringsmedalje]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]

Vrimaskin

2024-03-04T05:56:00Z

85.75.213.197:

[[Fil:Vrimaskin.jpg|thumb|Vrimaskin med håndsveiv på kanten av vaskekum i vaskekjeller på 1930-tallet. Foto: Oslo Museum.]]
[[Fil:Vrimaskin1953.jpg|thumb|Bruk av elektrisk vrimaskin i 1953. Tøyet ble tatt opp av vannet i vaskemaskinen, sendt gjennom vrimaskinen og ned i sinkbaljen til høyre. Ved å bruke en stor klype til å løfte tøyet kunne man unngå å få fingrene inn i valsene... Foto: Leif Ørnlund, Oslo Museum.]]
[[Fil:Vaskemaskiner1960.jpg|thumb|På 1960-tallet ble moderne vaskemaskiner levert med vrimaskin nærmest som standard. Forbrukeren kunne velge enkle, manuelle modeller med sveiv (til venstre) eller mer avanserte, elektriske. Foto: E Rude, Oslo Museum.]]
En '''vrimaskin''' er en mekanisk innretning for å vri opp tøy etter [[klesvask|vask]]. Fram til [[sentrifuge]]r og [[tørketrommel|tørketromler]] ble innført var vrimaskiner vanlig utstyr i vaskekjellere og som ekstrautstyr til [[vaskemaskin]]er.

En vrimaskin var vanligvis konstruert ved hjelp av to tromler som ble presset mot hverandre samtidig som de roterte hver sin vei. Når tøyet ble sendt mellom tromlene ble vannet presset ut. På denne måten sparte man den tunge og belastende operasjonen det var å vri opp tøyet for hånd. Ved bruk av vrimaskin kunne dessuten én enkelt person gjøre jobben, mens det gjerne krevdes to for å vri opp større tekstiler om det skulle gjøres manuelt.

På 1800-tallet ble vrimaskiner stort sett konstruert av tremateriale. Dette gjaldt både rammeverk og tromler. Kun [[tannhjul]] og deler av mekanismen var av metall. Senere ble vrimaskinene konstruert av metall, med gummibelagte valser.

De første vrimaskinene var separate, enkle konstruksjoner med håndsveiv, gjerne plassert i vaskerier eller vaskekjellere. Da vaskemaskinen ble innført, ble det imidlertid konstruert modeller egnet til bruk sammen med vaskemaskinene. Etter hvert ble vrimaskiner mer eller mindre standardutstyr for moderne vaskemaskiner. De enkleste, rimeligste modellene hadde fortsatt sveiv, men etter hvert kom elektriske modeller på markedet.

For at valsene skulle være effektive og klemme ut nok vann måtte det et visst press til. Bruk av vrimaskin innebar derfor en viss risiko. Fikk man fingrene inn i valsene kunne det medføre både smerte og skade. I de tusen hjem jobbet husmødrene med forsiktighet, mens barna ble advart mot den farlige vrimaskinen. Fra produsenter og andre ble det anbefalt å benytte egne klyper for å håndtere tøyet og unngå skader. Men i praksis var dette vanskelig. Skulle vrimaskinen jobbe effektivt måtte tøyet lirkes og loses inn i vrimaskinen slik at det ble jevnt spredt i hele valsenes lengderetning, og ikke klumpet seg et sted. Da krevdes, bokstavelig talt, fingerferdighet.

Vrimaskinene forsvant da moderne sentrifuger og etter hvert tørketromler ble tatt i bruk for å vri opp og tørke tøyet.

[[Kategori:Klesvask]]
[[Kategori:Elektrisk husholdningsutstyr]]

wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Henrik Hop

Vrimaskin