<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=85.167.111.222</id>
	<title>wikisida.no - Brukerbidrag [nb]</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=85.167.111.222"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Spesial:Bidrag/85.167.111.222"/>
	<updated>2026-04-22T18:15:03Z</updated>
	<subtitle>Brukerbidrag</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Hvithai&amp;diff=173344</id>
		<title>Hvithai</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Hvithai&amp;diff=173344"/>
		<updated>2012-10-29T13:03:17Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;85.167.111.222: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;{{Taksoboks&lt;br /&gt;
| bilde=&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
| bildetekst=&lt;br /&gt;
| norsknavn=hvithai&lt;br /&gt;
| vitenskapsnavn=&#039;&#039;Carcharodon carcharias&#039;&#039;&lt;br /&gt;
| autor=[[Carl von Linné|L.]]&lt;br /&gt;
| autorår=[[1758]]&lt;br /&gt;
| overgrupper=[[håbranner]], &amp;lt;br /&amp;gt;[[haier og skater]], &amp;lt;br /&amp;gt;[[bruskfisker]]}}&lt;br /&gt;
{{Taksoboks-art&lt;br /&gt;
| habitat=[[saltvann]]&lt;br /&gt;
| utbredelse=[[Sør-Amerika|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}&lt;br /&gt;
&#039;&#039;&#039;Hvithai&#039;&#039;&#039; (&#039;&#039;Carcharodon carcharias&#039;&#039;) er en [[art]] i [[Gruppe (biologi)|gruppen]] [[håbranner]]. Det er en stor [[Haier og skater|hai]] og kanskje den mest fryktede av [[Bruskfisker|bruskfiskene]].&lt;br /&gt;
Tidligere trodde man at hvithaien bare holder til i små havdyp nær [[kysten]], for det er der de opptil to [[tonn]] tunge dyrene vanligvis dukker opp for å drive [[jakt]] på blant annet [[sjøløver]], [[delfiner]] og [[Seler|sel]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppbygning==&lt;br /&gt;
Hvithaiens [[skjelett]] er bygget opp av [[brusk]] som hos alle andre [[haier]]. Brusk er mye skjørere enn [[bein]], og derfor finner man få eller ingen skjelett av forhistoriske haier fordi de brytes ned for fort. Hvithaiens kroppstemperatur er høyere enn vannet omkring, og det fører til at den kan angripe mer effektivt enn mange andre haier. Det er blant annet grunnen til at den kan hoppe ut av vannet og fange sel. [[Tann|Tennene]] til haien er derimot harde, men det skjer ofte at de brekker under jakt på et byttedyr. Hvithaien kan skifte ut så mye som 40&amp;amp;nbsp;000 tenner i løpet av sitt liv, på det hurtigste bytter den ut tenner hver åttende dag. Når en tann brekker/byttes ut, tar tannen på raden bak den mistede tannens plass. Tennene er taggete på kantene for å kunne skjære gjennom skinnet til byttedyrene, slik at haien gjør størst mulig skade med en gang. Haiens tenner kan bli opp til 7 cm lange.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Utseende==&lt;br /&gt;
Magen til hvithaien er hvit fordi den skal kunne kamuflere seg med lyset på vannflaten. Ryggen til hvithaien er grå/blå eller brun/grå, noe som gjør at den blir vanskeligere å se fra oven.&lt;br /&gt;
Hvithaien har fem [[gjelle]]r (noe som er vanlig for de fleste haier), og store «porer» på nesen som fanger opp svake [[Elektromagnetisme|elektromagnetiske]] felt. Haiens skinn består av mange små harde «tenner», og skinnet ble brukt som sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt.&lt;br /&gt;
Hvithaien sitt utseende stammer fra kjempehaien megalodon, som levde for flere millioner år siden i omtrent hele verden.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Byttedyr==&lt;br /&gt;
Hvithaien spiser for det meste seler, men den spiser også delfiner, [[pingviner]] og andre haier, inkludert små [[Kannibalisme|hvithaier]]. Babyhvithaier spiser ofte opp sine egne søsken mens de fortsatt er inne i morens [[livmor]]. [[Menneske]]t er ikke et naturlig byttedyr for hvithaien, men den tar fremdeles en smakebit på oss en gang i blant fordi vi kan minne om seler når vi svømmer i vannoverflaten med dykkerdrakter som kan minne om selens skinn eller når vi [[Surfing|surfer]] og beina og armene henger utenfor kafordi det er da den er best [[Kamuflasje|kamuflert]]. Smarte seler som blir angrepet svømmer gjerne nær haiens kropp for at den ikke skal bli spist, i håp om at hvithaien blir forvirret eller at den gir opp jakten.&lt;br /&gt;
Den beskytter øynene ved og rulle dem inn i skallen, når den angriper.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Sanser==&lt;br /&gt;
Hvithaien har seks [[sans]]er, i tillegg til at den kan se, høre, lukte, smake og føle kan den føle svake elektriske felt fra andre dyr. Den har [[sidelinjeorgan]]er som brukes til å kunne fange opp hvilken side byttet er i forhold til haien.&lt;br /&gt;
Hvithaien har et slags [[speil]] bak i [[øye]]t som gjør at den kan se meget godt i vannet, den har også en god luktesans som gir en farlig kombinasjon.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Størrelse og alder==&lt;br /&gt;
En voksen hvithai blir gjennomsnittlig fra 4 til 5,2 meter lang og veier 680–1100kg, men kan maksimalt bli over 6 meter og rundt 2 tonn. Av alle haiartene er det bare [[hvalhai]] og [[brugde]] som konsekvent blir større enn hvithaien. Hvithaiene kan bli så gamle som 30 år, men de dør ofte før det. Det kommer ikke av andre store fisker, men av små [[parasitt]]er som stjeler næring fra haiens føde og som ødelegger og gir haiens skinn infeksjoner slik at den til slutt dør. I tillegg til farlige parasitter så dreper mennesker også mange hvithaier. Det skjer ofte at hvithaier blir fanget i fiskeres nett, og dør på grunn av at de ikke får nok vanngjennomstrømning gjennom [[gjelle]]ne. Det finnes også hobbyfiskere som ser på hvithaien som et trofé.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Bruksområde av hvithaien==&lt;br /&gt;
Hvithaiens kroppsdeler kan benyttes til forskjellige ting. Tennene brukes ofte til å lage [[smykke]]r eller kjeder. Finnene til haien brukes til å lage forskjellige hai[[suppe]]r, og blir sett på som en delikatesse i enkelte land i [[Asia]]. Skinnet ble brukt som sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt. Det finnes også mange personer som dreper dem for å henge opp kjevene som et trofé og bevis på at de har drept en hvithai.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Eksterne lenker==&lt;br /&gt;
{{Commons|Carcharodon carcharias}}&lt;br /&gt;
{{Wikispecies|Carcharodon carcharias}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Haier]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Link UA|de}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Link UA|pt}}&lt;br /&gt;
{{Link UA|sl}}&lt;br /&gt;
{{Link UA|ar}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[af:Witdoodshaai]]&lt;br /&gt;
[[ar:قرش أبيض كبير]]&lt;br /&gt;
[[az:Böyük ağ köpəkbalığı]]&lt;br /&gt;
[[bn:সাদা হাঙ্গর]]&lt;br /&gt;
[[zh-min-nan:Toā-pe̍h-soa]]&lt;br /&gt;
[[bg:Голяма бяла акула]]&lt;br /&gt;
[[bs:Velika bijela ajkula]]&lt;br /&gt;
[[br:Rinkin gwenn]]&lt;br /&gt;
[[ca:Tauró blanc]]&lt;br /&gt;
[[cs:Žralok bílý]]&lt;br /&gt;
[[da:Hvid haj]]&lt;br /&gt;
[[de:Weißer Hai]]&lt;br /&gt;
[[dv:ފެމުނު މިޔަރު]]&lt;br /&gt;
[[nv:Łóóʼ hashkéhétsoh]]&lt;br /&gt;
[[et:Mõrtsukhai]]&lt;br /&gt;
[[el:Λευκός καρχαρίας]]&lt;br /&gt;
[[en:Great white shark]]&lt;br /&gt;
[[es:Carcharodon carcharias]]&lt;br /&gt;
[[eu:Marrazo zuri]]&lt;br /&gt;
[[fa:کوسه بزرگ سفید]]&lt;br /&gt;
[[fr:Grand requin blanc]]&lt;br /&gt;
[[ga:Siorc bán mór]]&lt;br /&gt;
[[ko:백상아리]]&lt;br /&gt;
[[hr:Velika bijela psina]]&lt;br /&gt;
[[id:Hiu putih]]&lt;br /&gt;
[[is:Hvíthákarl]]&lt;br /&gt;
[[it:Carcharodon carcharias]]&lt;br /&gt;
[[he:קרחה לבנה]]&lt;br /&gt;
[[jv:Hiu putih]]&lt;br /&gt;
[[ka:თეთრი ზვიგენი]]&lt;br /&gt;
[[la:Carcharodon carcharias]]&lt;br /&gt;
[[lv:Lielā baltā haizivs]]&lt;br /&gt;
[[lt:Didysis baltasis ryklys]]&lt;br /&gt;
[[hu:Nagy fehércápa]]&lt;br /&gt;
[[mn:Аврага цагаан загас]]&lt;br /&gt;
[[nl:Witte haai]]&lt;br /&gt;
[[ja:ホホジロザメ]]&lt;br /&gt;
[[nn:Kvithai]]&lt;br /&gt;
[[pnb:چٹی وڈی شارک]]&lt;br /&gt;
[[pl:Żarłacz biały]]&lt;br /&gt;
[[pt:Tubarão-branco]]&lt;br /&gt;
[[ru:Белая акула]]&lt;br /&gt;
[[simple:Great white shark]]&lt;br /&gt;
[[sk:Žralok modrý (Carcharodon carcharias)]]&lt;br /&gt;
[[sl:Beli morski volk]]&lt;br /&gt;
[[sr:Велика бела ајкула]]&lt;br /&gt;
[[sh:Velika bijela psina]]&lt;br /&gt;
[[fi:Valkohai]]&lt;br /&gt;
[[sv:Vithaj]]&lt;br /&gt;
[[ta:வெள்ளைச் சுறா]]&lt;br /&gt;
[[th:ปลาฉลามขาว]]&lt;br /&gt;
[[tr:Büyük beyaz köpek balığı]]&lt;br /&gt;
[[uk:Акула біла]]&lt;br /&gt;
[[vi:Cá mập trắng lớn]]&lt;br /&gt;
[[zh:大白鲨]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>85.167.111.222</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Hvithai&amp;diff=173342</id>
		<title>Hvithai</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Hvithai&amp;diff=173342"/>
		<updated>2012-10-29T13:02:30Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;85.167.111.222: Tømmer siden&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>85.167.111.222</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Hvithai&amp;diff=173341</id>
		<title>Hvithai</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Hvithai&amp;diff=173341"/>
		<updated>2012-10-29T13:02:09Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;85.167.111.222: &lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;{{Taksoboks&lt;br /&gt;
| bilde= potet&lt;br /&gt;
| bildetekst=&lt;br /&gt;
| norsknavn=hvithai&lt;br /&gt;
| vitenskapsnavn=&#039;&#039;Carcharodon carcharias&#039;&#039;&lt;br /&gt;
| autor=[[Carl von Linné|L.]]&lt;br /&gt;
| autorår=[[1758]]&lt;br /&gt;
| overgrupper=[[håbranner]], &amp;lt;br /&amp;gt;[[haier og skater]], &amp;lt;br /&amp;gt;[[bruskfisker]]}}&lt;br /&gt;
{{Taksoboks-art&lt;br /&gt;
| habitat=[[saltvann]]&lt;br /&gt;
| utbredelse=[[Sør-Amerika|Sør]]- og [[Nord-Amerika]]s kyst, Sør- og Nord-[[Afrika]], [[Australia]], [[Japan]]}}&lt;br /&gt;
&#039;&#039;&#039;Hvithai&#039;&#039;&#039; (&#039;&#039;Carcharodon carcharias&#039;&#039;) er en [[art]] i [[Gruppe (biologi)|gruppen]] [[håbranner]]. Det er en stor [[Haier og skater|hai]] og kanskje den mest fryktede av [[Bruskfisker|bruskfiskene]].&lt;br /&gt;
Tidligere trodde man at hvithaien bare holder til i små havdyp nær [[kysten]], for det er der de opptil to [[tonn]] tunge dyrene vanligvis dukker opp for å drive [[jakt]] på blant annet [[sjøløver]], [[delfiner]] og [[Seler|sel]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppbygning==&lt;br /&gt;
Hvithaiens [[skjelett]] er bygget opp av [[brusk]] som hos alle andre [[haier]]. Brusk er mye skjørere enn [[bein]], og derfor finner man få eller ingen skjelett av forhistoriske haier fordi de brytes ned for fort. Hvithaiens kroppstemperatur er høyere enn vannet omkring, og det fører til at den kan angripe mer effektivt enn mange andre haier. Det er blant annet grunnen til at den kan hoppe ut av vannet og fange sel. [[Tann|Tennene]] til haien er derimot harde, men det skjer ofte at de brekker under jakt på et byttedyr. Hvithaien kan skifte ut så mye som 40&amp;amp;nbsp;000 tenner i løpet av sitt liv, på det hurtigste bytter den ut tenner hver åttende dag. Når en tann brekker/byttes ut, tar tannen på raden bak den mistede tannens plass. Tennene er taggete på kantene for å kunne skjære gjennom skinnet til byttedyrene, slik at haien gjør størst mulig skade med en gang. Haiens tenner kan bli opp til 7 cm lange.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Utseende==&lt;br /&gt;
Magen til hvithaien er hvit fordi den skal kunne kamuflere seg med lyset på vannflaten. Ryggen til hvithaien er grå/blå eller brun/grå, noe som gjør at den blir vanskeligere å se fra oven.&lt;br /&gt;
Hvithaien har fem [[gjelle]]r (noe som er vanlig for de fleste haier), og store «porer» på nesen som fanger opp svake [[Elektromagnetisme|elektromagnetiske]] felt. Haiens skinn består av mange små harde «tenner», og skinnet ble brukt som sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt.&lt;br /&gt;
Hvithaien sitt utseende stammer fra kjempehaien megalodon, som levde for flere millioner år siden i omtrent hele verden.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Byttedyr==&lt;br /&gt;
Hvithaien spiser for det meste seler, men den spiser også delfiner, [[pingviner]] og andre haier, inkludert små [[Kannibalisme|hvithaier]]. Babyhvithaier spiser ofte opp sine egne søsken mens de fortsatt er inne i morens [[livmor]]. [[Menneske]]t er ikke et naturlig byttedyr for hvithaien, men den tar fremdeles en smakebit på oss en gang i blant fordi vi kan minne om seler når vi svømmer i vannoverflaten med dykkerdrakter som kan minne om selens skinn eller når vi [[Surfing|surfer]] og beina og armene henger utenfor kanten av brettet. &lt;br /&gt;
Når hvithaien angriper seler (blant annet i Sør-Afrika), angriper den selen fra undersiden. Hvithaien tar fart, og svømmer fort opp mot vannoverflaten, med så stor fart at den hopper ut av vannet samtidig som den  har et tak om selen. Dersom selen ikke dør med en gang venter haien med å angripe igjen i håp om at selen skal dø av utmattelse eller blødning. Dette gjør den vanligvis like etter soloppgang fordi det er da den er best [[Kamuflasje|kamuflert]]. Smarte seler som blir angrepet svømmer gjerne nær haiens kropp for at den ikke skal bli spist, i håp om at hvithaien blir forvirret eller at den gir opp jakten.&lt;br /&gt;
Den beskytter øynene ved og rulle dem inn i skallen, når den angriper.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Sanser==&lt;br /&gt;
Hvithaien har seks [[sans]]er, i tillegg til at den kan se, høre, lukte, smake og føle kan den føle svake elektriske felt fra andre dyr. Den har [[sidelinjeorgan]]er som brukes til å kunne fange opp hvilken side byttet er i forhold til haien.&lt;br /&gt;
Hvithaien har et slags [[speil]] bak i [[øye]]t som gjør at den kan se meget godt i vannet, den har også en god luktesans som gir en farlig kombinasjon.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Størrelse og alder==&lt;br /&gt;
En voksen hvithai blir gjennomsnittlig fra 4 til 5,2 meter lang og veier 680–1100kg, men kan maksimalt bli over 6 meter og rundt 2 tonn. Av alle haiartene er det bare [[hvalhai]] og [[brugde]] som konsekvent blir større enn hvithaien. Hvithaiene kan bli så gamle som 30 år, men de dør ofte før det. Det kommer ikke av andre store fisker, men av små [[parasitt]]er som stjeler næring fra haiens føde og som ødelegger og gir haiens skinn infeksjoner slik at den til slutt dør. I tillegg til farlige parasitter så dreper mennesker også mange hvithaier. Det skjer ofte at hvithaier blir fanget i fiskeres nett, og dør på grunn av at de ikke får nok vanngjennomstrømning gjennom [[gjelle]]ne. Det finnes også hobbyfiskere som ser på hvithaien som et trofé.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Bruksområde av hvithaien==&lt;br /&gt;
Hvithaiens kroppsdeler kan benyttes til forskjellige ting. Tennene brukes ofte til å lage [[smykke]]r eller kjeder. Finnene til haien brukes til å lage forskjellige hai[[suppe]]r, og blir sett på som en delikatesse i enkelte land i [[Asia]]. Skinnet ble brukt som sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt. Det finnes også mange personer som dreper dem for å henge opp kjevene som et trofé og bevis på at de har drept en hvithai.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Eksterne lenker==&lt;br /&gt;
{{Commons|Carcharodon carcharias}}&lt;br /&gt;
{{Wikispecies|Carcharodon carcharias}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Haier]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Link UA|de}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Link UA|pt}}&lt;br /&gt;
{{Link UA|sl}}&lt;br /&gt;
{{Link UA|ar}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[af:Witdoodshaai]]&lt;br /&gt;
[[ar:قرش أبيض كبير]]&lt;br /&gt;
[[az:Böyük ağ köpəkbalığı]]&lt;br /&gt;
[[bn:সাদা হাঙ্গর]]&lt;br /&gt;
[[zh-min-nan:Toā-pe̍h-soa]]&lt;br /&gt;
[[bg:Голяма бяла акула]]&lt;br /&gt;
[[bs:Velika bijela ajkula]]&lt;br /&gt;
[[br:Rinkin gwenn]]&lt;br /&gt;
[[ca:Tauró blanc]]&lt;br /&gt;
[[cs:Žralok bílý]]&lt;br /&gt;
[[da:Hvid haj]]&lt;br /&gt;
[[de:Weißer Hai]]&lt;br /&gt;
[[dv:ފެމުނު މިޔަރު]]&lt;br /&gt;
[[nv:Łóóʼ hashkéhétsoh]]&lt;br /&gt;
[[et:Mõrtsukhai]]&lt;br /&gt;
[[el:Λευκός καρχαρίας]]&lt;br /&gt;
[[en:Great white shark]]&lt;br /&gt;
[[es:Carcharodon carcharias]]&lt;br /&gt;
[[eu:Marrazo zuri]]&lt;br /&gt;
[[fa:کوسه بزرگ سفید]]&lt;br /&gt;
[[fr:Grand requin blanc]]&lt;br /&gt;
[[ga:Siorc bán mór]]&lt;br /&gt;
[[ko:백상아리]]&lt;br /&gt;
[[hr:Velika bijela psina]]&lt;br /&gt;
[[id:Hiu putih]]&lt;br /&gt;
[[is:Hvíthákarl]]&lt;br /&gt;
[[it:Carcharodon carcharias]]&lt;br /&gt;
[[he:קרחה לבנה]]&lt;br /&gt;
[[jv:Hiu putih]]&lt;br /&gt;
[[ka:თეთრი ზვიგენი]]&lt;br /&gt;
[[la:Carcharodon carcharias]]&lt;br /&gt;
[[lv:Lielā baltā haizivs]]&lt;br /&gt;
[[lt:Didysis baltasis ryklys]]&lt;br /&gt;
[[hu:Nagy fehércápa]]&lt;br /&gt;
[[mn:Аврага цагаан загас]]&lt;br /&gt;
[[nl:Witte haai]]&lt;br /&gt;
[[ja:ホホジロザメ]]&lt;br /&gt;
[[nn:Kvithai]]&lt;br /&gt;
[[pnb:چٹی وڈی شارک]]&lt;br /&gt;
[[pl:Żarłacz biały]]&lt;br /&gt;
[[pt:Tubarão-branco]]&lt;br /&gt;
[[ru:Белая акула]]&lt;br /&gt;
[[simple:Great white shark]]&lt;br /&gt;
[[sk:Žralok modrý (Carcharodon carcharias)]]&lt;br /&gt;
[[sl:Beli morski volk]]&lt;br /&gt;
[[sr:Велика бела ајкула]]&lt;br /&gt;
[[sh:Velika bijela psina]]&lt;br /&gt;
[[fi:Valkohai]]&lt;br /&gt;
[[sv:Vithaj]]&lt;br /&gt;
[[ta:வெள்ளைச் சுறா]]&lt;br /&gt;
[[th:ปลาฉลามขาว]]&lt;br /&gt;
[[tr:Büyük beyaz köpek balığı]]&lt;br /&gt;
[[uk:Акула біла]]&lt;br /&gt;
[[vi:Cá mập trắng lớn]]&lt;br /&gt;
[[zh:大白鲨]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>85.167.111.222</name></author>
	</entry>
</feed>