wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Statspolitiet

2024-02-08T20:16:25Z

84.49.159.150: <ref name="Norske politi- og lensmannsuniformer">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Norske politi- og lensmannsuniformer 1796-1986 | isbn = 8299268907 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Norsk politiforbund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021082748514 | side = 162–172}}</ref>

{{Omhandler|NS-politistyrken|den eldre politistyrken med samme navn|Statspolitiet (1931–1936)}}

{{Infoboks myndighet
| navn = Statspolitiet
| forkortelse = Stapo
| bilde = NasjonalSamling-Statspoliti-Insignia-Badge.png
| type = [[Politi]]
| virkeområde = [[Vidkun Quislings andre regjering|Quisling Norge]]
| etablert = [[1942]]
| ledertittel = Politigeneral
| leder = [[Karl Marthinsen]]
| hovedkontor =
| lokale ledd =
| undergrupper =
| eier = [[Nasjonal Samling]]
| motto =
| ansatte =
| nedlagt = mai [[1945]]
}}

[[Fil:Vidkun Quisling med flere inspiserer tropper. Fornebu(?) (8615512425).jpg|thumb|[[Schutzstaffel|SS]]-lederen [[Heinrich Himmler]] på [[Fornebu flyplass]] 21. mai 1941 blir møtt av blant andre Reichskommissar [[Josef Terboven]], [[Nasjonal Samling]]s fører [[Vidkun Quisling]] og norsk politi i paradeuniformer. Overgangen fra [[Utrykningspolitiet]] til et politisk statspoliti skjedde 1. januar 1941.<ref>{{Kilde www |url=http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000001377594 |tittel=Om Statspolitiet på arkivportalen.no |besøksdato=2015-10-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151006070824/http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000001377594 |arkivdato=2015-10-06 |url-status=død }}</ref> Statspolitiet fikk egne uniformer fra 1942.<ref name="Norske politi- og lensmannsuniformer">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Norske politi- og lensmannsuniformer 1796-1986 | isbn = 8299268907 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Norsk politiforbund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021082748514 | side = 162–172}}</ref><ref name="Uniformsbilder">[https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Uniforms_of_the_Statspolitiet_1941–1945 Bilder av Statspoliets uniformer 1942–1945]</ref>{{byline|[[Riksarkivet]]}}]]
'''Statspolitiet''' (forkortet '''Stapo''') var en væpnet, politisk politistyrke og statlig [[etat]] i Norge som ble opprettet etter tysk mønster med norske tjenestemenn i okkupasjonsårene. Styrken ble opprettet [[1. juni]] [[1941]], etter initiativ fra blant andre styrkens senere sjef, [[Karl Marthinsen]].

__TOC__

==Historikk==
[[Fil:STATSPOLITIET. Distinksjoner uniform 1942. Luesnor, -rem, -merke, kravespeil, skulderklaffer. Nasjonal Samlings solkors. Tjenestegrader. From exhibition in Justismuseet, Trondheim, Norway. (distorted, miscoloured photo 2019).jpg|thumb|Statspolitiet var et bevæpnet, politisk politi sterkt påvirket av nazistiske forbilder i Tyskland. Selv uniformer og tjenestegrader liknet på tyskernes.<ref name="Norske politi- og lensmannsuniformer"/><ref name="uniformer">{{ Kilde bok | forfatter = Haga, Even | utgivelsesår = 1976 | tittel = Politietatens uniformshistorie 1796-1974 | utgivelsessted = Oslo | forlag = forf. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017012048102 | side = 183–197}}</ref>{{byline|Fra krigsutstillinga i [[Justismuseet]] i Trondheim 2019}}]]
[[Fil:Norwegian WW2 Police uniforms. Konstabel i Statspolitiet 1942-45. Distinksjoner. Strinda politistasjon. Soldat i polititroppene i Sverige 1944-45. From exhibition in Justismuseet, Trondheim, Norway. 2019-03-07.jpg|thumb|upright|Uniformer for Stapo fra 1942.<ref name="Norske politi- og lensmannsuniformer"/><ref name="Uniformsbilder"/> Istedenfor tradisjonelt [[Norges riksvåpen|riksvåpen]] var Stapo-luene merket med Nasjonal Samlings «solørn»; som eneste lovlige parti fra 25. september 1940,<ref>[http://partileksikon.blogspot.com/2009/01/nasjonal-samling.html Kort om Nasjonal Samling]</ref> og som «statsbærende parti» fra 1942,<ref name="statsbærende">[https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/17nzM/Statsbarende-parti-et-nazibegrep ''Statsbærende parti et nazibegrep'']</ref> tok NS etter [[Det tredje rikes riksvåpen|tysk mønster]], i bruk partiets [[solkors]] med ørn (ravn, falk, skarv) også som statssymbol. Uniformen bak tilhører de norske [[Polititroppene]] i Sverige.{{byline|Fra utstilling i Justismuseet i Trondheim 2019}}]]
Statspolitiet hadde bare fire ansatte som ikke var medlemmer av [[Nasjonal Samling]] (NS), Quislings nasjonalistiske fascistparti. Statspolitiet skulle først og fremst settes inn mot [[politiske forbrytelser]], [[flyktninger]], [[spionasje]], [[sabotasje]] og væpnet motstand eller annen form for opprør mot [[Reichskommissariat Norwegen|okkupasjonsstyret]] eller [[Quislings andre regjering|de norske nazi-myndighetene]]. Det var organisert med et hovedkontor i [[Oslo]] og seks underkontorer i Oslo og [[Aker]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Tromsø]] og [[Kirkenes]]. Statspolitiet var direkte underordnet sikkerhetspolitiets sjef i det av [[Josef Terboven]] opprettede kommissariske [[Politidepartementet]], men kunne også motta kommando direkte fra tysk ''[[Sicherheitspolizei]]'' i Norge. Det opererte uavhengig av [[Politiet|det ordinære politiet]].

Under Karl Marthinsen ble etaten kraftig utbygd og nådde et toppunkt i [[1944]] med 350 ansatte.<ref>Asbjørn Jaklin: ''De dødsdømte'' (s. 101)</ref> Til sammen rundt 919 personer var tilknyttet Statspolitiets ulike avdelinger under okkupasjonen. I tillegg trolig 57 personer knyttet til tjenesten på ulikt vis. Dessuten hadde 37 personer i [[påtalemyndigheten]] nært samarbeid med Statspolitiet.<ref name="aftenposten20121022">aftenposten.no [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Slik-opererte-det-norske-Gestapo-7024130.html Slik opererte det norske Gestapo] 22.10.2012</ref>

Statspolitiet spilte en sentral rolle blant annet ved [[Holocaust i Norge|deportasjonen av jødene]]. Medlemmer av Statspolitiet ble kjent skyldig i tortur, omfattende mishandling, drap og henrettelser i [[landssvikoppgjøret]] i årene etter andre verdenskrig.

I landssvikoppgjøret ble [[Reidar Haaland]], [[Arne Braa Saatvedt]], [[Hans Jacob Skaar Pedersen]], [[Holger Tou]], [[Ole Wehus]], [[Olav Aspheim]] og [[Einar Dønnum]] dømt til døden og [[Henrettelse|henrettet]]. Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble [[likvidasjon|likvidert]] under okkupasjonen.<ref name="aftenposten20121022" /> [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954.<ref name=Harper/> [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, benådet og løslatt i 1954.<ref>[[Eirik Veum]]: ''Nådeløse nordmenn. Statspolitiet 1941–1945'' (s. 358), Kagge forlag 2012, ISBN 978-82-489-1174-6</ref> [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.<ref name=Harper>Harper, Christopher S. (2012): ''Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under krigen 1940-1945.'' Oslo: HL-senteret.</ref> [[Knut Rød]] ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet. Han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.

====Sikkerhetspolitiet (overordnet Statspolitiet)====
* Generalmajor i politiet [[Oliver Møystad]] (1941–43)
*Generalmajor i politiet [[Karl Marthinsen]] (1943–45)
*Generalmajor i politiet [[Erling Arnljot Søvik]] (1945)
*Hirdsjef [[Henrik Rogstad]] (1945)
*Hirdsjef Anders J. Svendsen (1941-44){{tr}}

====Statspolitiet====
*Generalmajor i politiet [[Karl Marthinsen]] (1941–45)
*Generalmajor i politiet [[Erling Arnljot Søvik]] (1945)
*Politioberstløytnant [[Sverre Marinius Johansen]] (1945)
*Hirdsjef [[Henrik Rogstad]] (1945)

====Statspolitiet i Oslo====

*Politioberst [[Karl Marthinsen]] (1941–43)
*Politioberst [[Erling Arnljot Søvik]] (1943–44?)
*Politioberstløytnant [[Ragnvald Kranz]] (1944–45)

====Statspolitiet i Bergen====
*Statspolitifullmektig [[Alf Hans Granaas]] (1941–43)
*Statspolitiinspektør [[Sverre Johansen|Sverre Marinius Johansen]] (1943–45)
*Statspolitiinspektør [[Johan Hilmar Bjørgan]] (1945)

====Statspolitiet i Trondheim====
*Statspolitiinspektør [[Roar Lund]] (1941–43)
*Statspolitiinspektør [[Jørgen Voldstad]] (1943–45)
*Statspolitifullmektig [[Hans Birger Ekeland]] (1945)

====Statspolitiet i Stavanger====
*Statspolitiinspektør [[John Georg Ekerholt]] (1941–43)
*Statspolitiinspektør [[Hans Jacob Skaar Pedersen]] (1943–45)

====Statspolitiet i Kristiansand====
*Statspolitifullmektig [[Tarald Løvstad]] (1942–45)

====Statspolitiet i Tromsø====
*Statspolitifullmektig [[Sigurd Hagen]] (1941–45)

====Berg interneringsleir====
*Statspolitiinspektør [[Eivind Wallestad]] - Kommandant (1942–45)
*Statspolitiløytnant [[Leif Brynjulf Lindseth]] – vaktsjef (1942–45)
*Statspolitiløytnant [[Alf Kjørner]] – intendant i to perioder fra 1. oktober 1942

====Grensepolitiet====
*Politioberst [[Erling Arnljot Søvik]] (1941–43)
*Politioberstløytnant [[Gottfrid Skule]] (1943–45)

<gallery widths=180>
File:Ministerpresident Vidkun Quisling, Josef Terboven og norske polititropper (Æreskompanier) i forbindelse med Statsakten 1.2.1942. (8618020257).jpg|[[Ministerpresident]] (statsminister) Quisling og Terboven hilser et æreskompani fra Statspolitiet i forbindelse med [[Statsakten]] på Akershus 2. februar 1942.{{byline|Riksarkivet}}
File:Ministerpresident Quislings ankomst fra Tyskland 1942-02-18. (8619189247).jpg|Nyutnevnt ministerpresident Quisling inspiserer et æreskompani fra statspolitiet på Fornebu etter sitt tysklandsbesøk i februar 1942.{{byline|Riksarkivet}}
File:Gefallenehrung (8616616740).jpg|Terboven, Quisling og andre representanter for [[Reichskommissariat Norwegen|tyske]] og norske myndigheter under [[andre verdenskrig i Norge|okkupasjonen]] inspiserer et politikompani på en minnedag for falne.{{byline|Riksarkivet}}
</gallery>

== Litteratur ==
* [[Eirik Veum]] ''Nådeløse nordmenn. Statspolitiet 1941-1945'' (2012) ISBN 9788248911746
* [[Per Ole Johansen]] ''"Samfunnets pansrede neve". Statspoliti og ekstraordinær overvåkning 1918-1941'' (Oslo 1989) ISBN 82-05-18350-3

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{commonscat|Statspolitiet 1941–1945}}
* [http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8366853 «Namngjev nordmenn som torturerte»], artikkel fra NRK 22. oktober 2012
* [http://www.jus.uio.no/ikrs/tjenester/kunnskap/kriminalpolitikk/aktuelt/Tema/jodeforfolgelse/samfunnetspansredeneve.pdf "Fra arbeiderkrig til verdenskrig" og "Politiet som aldri gikk lei", kapitler i ''"«Samfunnets pansrede neve»'' av P.O. Johansen] {{Wayback|url=http://www.jus.uio.no/ikrs/tjenester/kunnskap/kriminalpolitikk/aktuelt/Tema/jodeforfolgelse/samfunnetspansredeneve.pdf |date=20220127230531 }}, nettresurs fra [[Institutt for kriminologi og rettssosiologi (UiO)|IKRS]]
* [http://www.jus.uio.no/ikrs/tjenester/kunnskap/kriminalpolitikk/aktuelt/Tema/jodeforfolgelse/detroddepaennydag.pdf "En profesjon i strid med seg selv", kapittel i ''De trodde på en ny dag'' av Dahlin, Jørgensen og Johansen.] {{Wayback|url=http://www.jus.uio.no/ikrs/tjenester/kunnskap/kriminalpolitikk/aktuelt/Tema/jodeforfolgelse/detroddepaennydag.pdf |date=20160306223950 }}, nettresurs fra [[Institutt for kriminologi og rettssosiologi (UiO)|IKRS]]
* [https://web.archive.org/web/20151006070824/http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000001377594 Riksarkivet om Statspolitiet 1940–1945]
* [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1721-norsk-politi-under-andre-verdskrig.html «Norsk politi under andre verdskrig»], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Statspolitiet| ]]

Hattifnattene

2023-10-30T19:54:36Z

84.49.159.150:

[[Fil:Hattivatteja Muumimaailmassa.jpg|thumb|Hattifnatter utstilt i temaparken [[Muminvärlden]] i [[Nådendal]].]]
'''Hattifnattene''' (finlandssvensk ''hattifnattarna'' eller '''hatifnattarna''') er vesen i [[Tove Jansson]]s bøker om [[Mummitrollet]].

De er små, sylinderformede, og kan beskrives som «elektriske spøkelser som skremmer mange».<ref name="UKE">«Mummiuniverset»; ''Uke-Adressa'', 9. august 2014</ref> De er tause vesner som alltid vandrer omkring hvileløst; døve og stumme, og uten behov for mat eller drikke.<ref>[https://www.moomin.com/en/characters/hattifatteners/ Hattifatteners]; moomin.com</ref> De opptrer alltid i oddetall. De holder til på Hattifnattøya, og når det er tordenvær samler de seg sammen ved kjempegranen, eller ved en stolpe med et barometer på. Etter tordenværet er de ladet, og farlige å berøre.
[[Fil:Hattivattien ilmapuntari.jpg|thumb|upright|Hattifnattenes barometer]]
Hattifnattene er tilstede i mummiuniverset helt fra den første boka, ''[[Småtrollene og den store oversvømmelsen]]'' (1945).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jansson, Tove (1914-2001) | utgivelsesår = 1993 | tittel = Småtrollene og den store oversvømmelsen | isbn = 8203172946 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112606135 | side = }}</ref> Mummipappa henviser ofte til hattifnattene som en del av sin ville og eventyrlige ungdom, uten at det gis detaljer. I novellesamlingen ''[[Det usynlige barnet]]'' (1962) forteller novellen «Hattifnattenes hemmelighet» om Mummipappas reise ut til Hattifnattøya, hvor han hilses med respekt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jansson, Tove (1914-2001) | utgivelsesår = 1963 | tittel = Det usynlige barnet: og andre fortellinger | isbn = 8203065651 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050401013 | side = 117–141}}</ref>

I tegneserien ''[[Mummitrollet (tegneserie)|Mummitrollet]]'' opptrer hattifnattene fra første episode. Her er de masete og innspåslitne – og familiemedlemmer, mens de i bøkene framstår som hemmelighetsfulle og dragende.<ref name="AH08">[[Anders Heger]]. «Kant og drømmen om poteter». Etterord i ''Mummi, Tove Janssons samlede tegneserier''. Bind 1. Cappelen forlag, 2008. ISBN 978-82-28710-8</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{mummibøkene}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mummitrollet]]
[[Kategori:Animerte figurer]]

Voldsalarm

2023-10-21T07:35:10Z

84.49.159.150:

En '''voldsalarm''' er en elektronisk enhet utstyrt med [[Global Positioning System|GPS]] som en [[Vold i nære relasjoner|volds]]- eller [[trussel]]utsatt person kan varsle [[Politiet (Norge)|politiet]] med.<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/voldsalarm|tittel=voldsalarm|besøksdato=2022-02-22|dato=2013-12-01|språk=no|verk=Det Norske Akademis ordbok|sitat=elektronisk enhet (med GPS) som volds- eller trusselutsatt person kan varsle politiet med}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.voldsoffer.no/straffesak/voldsalarm/|tittel=Voldsalarm|besøksdato=2022-02-22|fornavn=Thomas|etternavn=Benestad|språk=no|verk=Landsforeningen for voldsofre|forlag=Advokatfirmaet Salomon Johansen|sitat=Voldsalarmen tar man med seg, og kan aktiveres i tilfelle en krisesituasjon, hvorved politiet varsles. Voldsalarm er et veldig vanlig tiltak for å sikre fornærmede.|år=2015|arkiv-dato=2022-02-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220222022749/http://www.voldsoffer.no/straffesak/voldsalarm/|url-status=yes}}</ref>

I Norge ble det innført «omvendt voldsalarm» (OVA) i 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/kriminalitet-oslomet-partner/hvorfor-blir-omvendt-voldsalarm-sa-lite-brukt/1769746|tittel=Hvorfor blir omvendt voldsalarm så lite brukt?|besøksdato=2022-02-22|dato=2020-11-13|fornavn=Halvard|etternavn=Dyb|språk=no|verk=forskning.no|forlag=OsloMet – storbyuniversitetet|sitat=I 2013 ble det i norsk rett innført et nytt beskyttelsestiltak: Kontaktforbud med elektronisk kontroll – ofte omtalt som omvendt voldsalarm.}}</ref> Da får en straffedømt med kontaktforbud påsatt en [[elektronisk fotlenke]]. Hvis vedkommmende beveger seg inn i forbudssonen, sender lenken signaler som automatisk varsler politiets operasjonssentral. Det betyr at belastningen med å leve med elektronisk kontroll flyttes fra offeret til gjerningspersonen som har forbud mot å oppholde seg i nærheten av den fornærmedes hjem, arbeidssted eller andre faste oppholdssteder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/aktuelt/nyheter/2021/11/18/hoyesterett-opprettholder-dom-om-omvendt-voldsalarm/|tittel=Høyesterett opprettholder dom om omvendt voldsalarm|besøksdato=2022-02-22|dato=2021-11-18|språk=no|verk=Politiet|forlag=Troms politidistrikt|sitat=Det innebærer at den dømte forbys å oppholde seg i nærheten av fornærmedes hjem, arbeidssted eller andre faste oppholdssteder. Vedkommende må bære en elektronisk fotlenke som utløser en alarm hos politiets operasjonssentral dersom vedkommende bryter forbudssonen. Belastningen ved elektronisk kontroll flyttes fra offeret til gjerningspersonen.|arkiv-dato=2022-02-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220222022747/https://www.politiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/aktuelt/nyheter/2021/11/18/hoyesterett-opprettholder-dom-om-omvendt-voldsalarm/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.overgrep.no/voldsalarm/|tittel=Voldsalarm|besøksdato=2022-02-22|dato=2021-09-16|fornavn=Eirik|etternavn=Teigstad|språk=no|verk=Overgrep.no|forlag=Advokatfirmaet Teigstad|sitat=Mennesker som er utsatt for trusler eller vold kan søke politiet om mobil voldsalarm utstyrt med GPS som kan aktiveres ved behov. I tillegg ble en ordning med omvendt voldsalarm (OVA) innført i 2013, hvor den straffedømte blir påført en fotlenke med GPS-signaler som vil varsle politiet dersom en nærmere angitt forbudssone ikke overholdes.|arkiv-dato=2022-02-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220222022750/https://www.overgrep.no/voldsalarm/|url-status=yes}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Elektronisk fotlenke]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alarmer]]
[[Kategori:Frihetsberøvelse]]
[[Kategori:Voldsforbrytelser]]
[[Kategori:Seksualforbrytelser]]

Palimpsest

2023-09-04T17:58:46Z

84.49.159.150:

[[Fil:Codex ephremi (The S.S. Teacher's Edition-The Holy Bible - Plate XXIV).jpg|thumb|Palimpsest er et [[manuskript|håndskrift]] der tidligere [[tekst]] er skrapt vekk slik at sidene kan brukes på nytt. ''[[Codex Ephraemi Rescriptus]]'' inneholder en gresk versjon av [[Det nye testamentet]] som opprinnelig ble nedskrevet på 400-tallet, men ble overskrevet på 1200-tallet. Rester avslører den opprinnelige teksten som er svært interessant for bibelforskere. {{byline|Fra [[Bibliothèque nationale de France]]}}]]
'''Palimpsest''' (fra gresk ''palimpsestos'', 'skrapt på ny')<ref>[https://www.naob.no/ordbok/palimpsest Om «palimpsest» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> er et [[manuskript]], en [[pergament]]rull eller en [[bok]] som er blitt renset, det vil si der skrivematerialet er blitt skrapt eller vasket for å radere ut tidligere skrift og så blitt brukt om igjen.<ref>[https://www.naob.no/ordbok/palimpsest Oppslagsordet «palimpsest» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref><ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Palimpsest&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal «Palimpsest»], Bokmålsordboka</ref>

==Ordbakgrunn==
Ordet kommer via [[latin]] ''palimpsestus'' som er avledet fra det [[gresk]]e παλίμψηστος, ''palímpsestos'', et ord som er satt sammen av røttene ''palin'', «igjen» og ''psên'', «skrape», og betyr «utskrapt igjen».<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Palimpsest «palimpsest (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

==Slettede og gjenbrukte skrivematerialer==
Til hverdagsbruk og undervisning skrev [[romerne]] på [[vokstavle]]r der bokstavene kunne strykes vekk og brukes til nye tekster. [[Cicero]] omtalte disse tavlene som palimpsester.{{tr}}

Fordi [[papyrus]] og [[pergament]] var både vanskelig å lage og dyrt å skaffe, var sletting og gjenbruk ikke uvanlig. Man kunne enten skrape og pusse overflaten, [[bleking|bleke]] materialet eller stryke på hvitfarge for å lage blanke ark.

En del eldre manuskripter finnes som palimpsester, slik at det opprinnelige innholdet må fremkalles enten kjemisk eller ved forskjellige fotografiske teknikker.

Kladder og notater ble skrevet i sand eller på [[vokstavle]]r. Slik sett kan også vanlige skolekrittavler omtalt som palimpsester, selv om denne bruken av ordet er nokså sjelden.

Palimpsester finnes også som barneleke, der en kan skrible noe slik at et vokspapir trykkes ned i farget voks. Når en skiller papir og voks, er arket tomt.

==Palimpsester i arkitektur==

Innen [[arkitektur]] er betydningen «spor av noe som var», slik som eksempelvis spor på en husvegg etter det revne nabobygget.

== Se også ==
[[Fil:Palimpsest of Street Posters - Pondicherry - India.JPG|thumb|En palimpsest av gamle plakater i en gate i [[Pondicherry]] (Puducherry) i India. [[Jawaharlal Nehru]], det selvstendige Indias første statsminister, beskrev landet som «en eldgammel palimpsest der lag på lag av tanker og drømmer er skrevet ned uten at noe lag fullstendig har skjult eller slettet det som ble skrevet tidligere.»{{byline|Adam Jones, 2008}}]]
* ''[[Codex Ephraemi Rescriptus]]'', bibelmanuskript fra 400-tallet som er overskrevet på 1200-tallet
* [[Paleografi]], læren om tidlige håndskrifter
* [[Pentimento]] (flertall ''pentimenti''), overmalte deler av et kunstverk som blir synlige

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|Palimpsests}}
* [https://web.archive.org/web/20041029014117/http://www.evellum.com/ductus/demo/engine/ductus/frames/bibliography/lowe_loew1972f.html Kort notat om økonomiske og kulturelle hensyntagener ved produksjon av palimpsester]
* [https://web.archive.org/web/20070928102802/http://www.archimedespalimpsest.org/palimpsest_making1.html Hvordan man laget Archimedes-palimpsesten]
* [https://web.archive.org/web/20061016175102/http://palin.iccu.sbn.it/default.aspx?lang=en-GB Rinascimento virtuale] et prosjekt i kartlegging, beskrivelse, studie og digital reproduksjon av greske palimpsester

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skrift]]
[[Kategori:Ord og uttrykk]]
[[Kategori:Bokhistorie]]
[[Kategori:Manuskripter]]

Fjøløy fort

2023-03-28T17:58:43Z

84.49.159.150:

{{Infoboks geografi
| zoom = 9}}
'''Fjøløy fort''' er et [[fort]] som ble anlagt under [[andre verdenskrig]]. Det var tyskerne som etablerte Fjøløy fort i 1941, og det ble overtatt av [[det norske forsvaret]] i 1945. Fortet var tjeneste som [[kystfort]] helt til 1999 og ble øvelsesområde for forsvaret til 2009. Fortet ble lagt ned i 2009, men er fortsatt operativt.

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | forfatter = Fjørtoft, Jan Egil | utgivelsesår = 1983 | tittel = Tyske kystfort i Norge | isbn = 8299087813 | utgivelsessted = Arendal | forlag = Agder presse | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102348023 | side =155 }}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Kystfort i Norge]]
[[Kategori:Fort i Norge fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Stavangers historie]]

Thorleif Østrem

2022-12-05T10:57:12Z

84.49.159.150:

{{infoboks biografi}}
'''Thorleif Dahm Østrem''' (født [[29. januar]] [[1892]] i [[Kristiania]], død [[25. desember]] [[1980]]) var en [[Norge|norsk]] [[lege]], et aktivt medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS), Quislings fascistparti 1933–1945, og en tilhenger av [[Hitler]]s [[nazisme]]. Under [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig]] 1940–1945 var han medisinaldirektør og sentral i NS-regimets [[rasehygienisk]]e politikk.

Østrem ble [[cand. med.]] i 1918, og var fra 1920 distriktslege i [[Gjemnes]]. Han var senere assistentlege ved [[Gaustad sykehus]], kandidat ved [[Rikshospitalet]]s nerveavdeling, og kandidat ved [[Hôpital Salpêtrière]]. Han fullførte spesialistutdannelsen i [[nevrologi]] i 1931, og var fra 1936 [[psykiater]] ved Mentalhygienisk [[poliklinikk]] i Oslo.<ref name="Norges læger" />

{{sitat|Sist, ikke minst må vi tenke på å få en effektiv immigrantkontroll samt en [[raselov]] til beskyttelse mot inntrenging av artsfremmede elementer. Vår norske rase er enno forholdsvis ren, og den hører utvilsomt til de beste i Europa. Det gjelder derfor å bevare den og hindre innblanding som vil føre til [[degenerasjon]].|Medisinaldirektør Th. Østrems foredrag «Liv og helse» i ''Norges nyreising'', en artikkelsamling fra [[Nasjonal Samling]] 1942<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1942 | tittel = Norges nyreising: artikler om kulturelle og politiske spørsmål, holdt som foredrag i serien "Norges nyreising", I | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Gunnar Stenersens forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011101031 | side = 181 }}</ref>|right}}
Østrem ble utnevnt til medisinaldirektør av NS-myndighetene den 1. november 1940. I denne stillingen bidro han blant annet til å utarbeide Steriliseringsloven av 23. juli 1942, der det ble gitt utvidet adgang til å [[Sterilisering|sterilisere]] åndssvake, også [[tvangssterilisering|ved bruk av tvang]]. Østrem arbeidet også for at Norge skulle få raselover [[Nürnberglovene|etter tysk modell]], og var spesielt opptatt av å hindre at den [[samer|samiske minoriteten]] skulle blande seg med den norske majoritetsbefolkningen. Han så på «lappespørsmålet» som en parallell til «[[Holocaust i Norge|jødespørsmålet]]», og argumenterte for at man «måtte holde [den germanske] rasen ren og sterk og hindre innblanding» fra samene, som han anså som primitive og degenererte. Østrems syn ble støttet av andre NS-topper som [[Egil Rian]], men NS-regimet rakk aldri å innføre slike lover innen krigens slutt.<ref name="Solkors" />

Under [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvikoppgjøret etter krigen]] ble Østrem i 1948 dømt til fire års [[tvangsarbeid]].<ref name="tvangsarbeid" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Norges læger">{{ Kilde bok | forfatter = Kobro, I. | utgivelsesår = 1938 | tittel = Norges læger: 1926-1936 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041500085 | side = 686 }}</ref>
<ref name="Solkors">{{ Kilde bok | forfatter = [[Øystein Sørensen|Sørensen, Øystein]] | utgivelsesår = 1991 | tittel = Solkors og solidaritet: høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930 - 1945 | isbn = 8202129419 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100404080 | side = 145-148 }}</ref>
<ref name="tvangsarbeid">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | isbn = 8252525490 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 459 }}</ref>
</references>
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Østrem, Thorleif Dahm }}
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Nazi-leger]]
[[Kategori:Raseteoretikere]]
[[Kategori:Norske nevrologer]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]

Barberkniv (filosofi)

2022-07-14T07:54:09Z

84.49.159.150: Fyldigere bildetekst mm

[[Fil:AtTheCuttingEdge.jpg|thumb|[[Metafor|Metaforen]] «barbere bort unødvendige forklaringer» ble innført i [[vitenskapsteori]]sk [[metodologi]] av «[[Ockhams barberkniv]]», et enkelhetsprinsipp om ikke å innføre flere begreper og størrelser enn nødvendig for å forklare noe.]]
'''«[[Barberkniv]]»''' eller '''«barberblad»''' er i [[filosofi]] og [[vitenskapsteori]] en [[metafor]] for et prinsipp eller en [[tommelfingerregel]] om å ta vekk visse typer forklaringer av et fenomen, slik at en kan konsentrere seg om å undersøke de mest sannsynlige. Navnet har det fra at regelen «barberer bort» overflødige forklaringer. Det første prinsippet av denne typen er [[Ockhams barberkniv]]. I nyere tid har flere regler blitt omtalt som barberkniv-prinsipper eller lignende.

== Liste over filosofiske barberkniver ==
* '''[[Ockhams barberkniv]]''': Enkleste forklaring er sannsynligvis oftest riktig. Hvis to mulige forklaringer stiller likt, da er det mest sannsynlig at den enkleste er den riktige. Prinsippet slår fast at man skal ikke bygge på flere antagelser enn hva som trengs for å forklare det som observeres.
* '''Hanlons barberblad''': Aldri tilskriv til ondskap der dumhet er tilstrekkelig forklaring.<ref>[https://jargon-file.org/archive/jargon-2.1.1.dos.txt Jargon-file] (1980) ''Never attribute to malice that which can be adequately explained by stupidity''</ref>
* '''Hitchens barberblad''': Det som påstås uten bevis, kan også avvises uten bevis.
* '''[[Er/bør-problemet|Humes guillotin]]''': Du kan ikke slutte fra ''er'' til ''bør''.
*'''Alder barberblad''', humoristisk kalt «Newtons brennende lasersverd»: Spørsmål som ikke kan avgjøres gjennom eksperiment er ikke verdt å debattere.<ref>{{Kilde www|url=https://philosophynow.org/issues/46/Newtons_Flaming_Laser_Sword|tittel=Newton’s Flaming Laser Sword {{!}} Issue 46 {{!}} Philosophy Now|besøksdato=2020-03-01|forfattere=|dato=|verk=philosophynow.org|forlag=|sitat=what cannot be settled by experiment is not worth debating}}</ref>
* '''[[Falsifikasjon|Poppers falsifikasjonsprinsipp]]''' (også kjent som vitenskapens [[Demarkasjonslinje (vitenskapsteori)|demarkasjonslinje]]): For at en teori skal regnes som vitenskapelig, må den være falsifiserbar.
* '''Sagans standard''': Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Do Extraordinary Claims Require Extraordinary Evidence?|publikasjon=Philosophia (Ramat-Gan, Israel)|doi=10.1007/s11406-016-9779-7|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6099700/|dato=2016|fornavn=David|etternavn=Deming|serie=4|bind=44|sider=1319–1331|issn=0048-3893|pmc=6099700|pmid=30158736|besøksdato=2020-03-01}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filosofiske begreper og metoder]]
[[Kategori:Vitenskapsteori]]
[[Kategori:Vitenskapelig terminologi]]
[[Kategori:Kritisk tenkning]]

Ockhams barberkniv

2022-07-14T07:44:42Z

84.49.159.150:

[[Fil:William of Ockham.png|right|thumb|Glassmaleri av [[William av Ockham]], engelsk teolog og filosof 1287–1347, som knyttes til «Ockhams barberkniv», et enkelhets- eller økonomiprinsipp i [[vitenskapsteori]]sk [[metodologi]] om at «en ikke bør innføre flere begreper og størrelser enn det som er nødvendig for den saken det gjelder».]]
'''Ockhams barberkniv''' ([[latin]]: ''lex parsimoniæ'', «påholdenhets lov») er et problemløsingsprinsipp i [[vitenskapsteori]]. Prinsippet hevder at blant to mulige [[hypotese]]r (eller forklaringer) når begge hypoteser stiller likt, da er det mest sannsynlig at den enkleste er den riktige. Prinsippet slår fast at man ikke skal operere med flere antakelser enn hva som trengs for å forklare det som observeres.<ref>[http://www.ne.se/lang/ockhams-rakkniv «Ockhams rakkniv»]. ''NE.se''.</ref> Det er en [[tommelfingerregel]] om [[parsimoni]] (sparsommelighet og selvbeherskelse).<ref>''parsimoni'', fra latin: ''parsimonia'', «sparsommelighet»; av ''parcere'', «spare»; jf. [http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/p/parsimoni.html Parsimoni]: «Den hypotese velges som har færrest uavhengige unntak». Se også http://www.etymonline.com/index.php?term=parsimony&allowed_in_frame=0 «parsimony»], ''Online Etymology Dictionery''</ref>

Prinsippet ble framsatt av [[William av Ockham]] (ca. 1287–1347). Han var en engelsk [[Fransiskanerordenen|fransiskanermunk]] og [[Skolastikk|skolastisk]] filosof og [[Teologi|teolog]] i middelalderen.

Etter inspirasjon fra Ockhams barberkniv har flere prinsipper [[Barberkniv (filosofi)|fått tilnavn som spiller på metaforen «barberkniv»]].

== Prinsippet ==
[[Fil:Fallen tree in Jyväskylä.jpg|thumb|Et tre som har veltet kan forklares fra flere teorier, men noen av teoriene er enklere enn andre, og den enkleste er den mest sannsynlige årsaken til at treet har veltet.]]
Når en ny rekke med fakta krever at en ny teori framsettes, er prosessen ikke nødvendigvis velordnet og metodisk. Mange hypoteser blir foreslått, undersøkt, avvist, og selv når uegnede hypoteser er avvist kan likevel flere muligheter være igjen. For å kunne velge blant disse mulige teoriene er en velegnet metode hva som er kalt for Ockhams barberkniv.<ref name="whatis">Wudka, Jose (24. september 1998): [http://physics.ucr.edu/~wudka/Physics7/Notes_www/node10.html «What is Ockham's Razor?»] {{Wayback|url=http://physics.ucr.edu/~wudka/Physics7/Notes_www/node10.html |date=20150512120917 }}, ''Physics.ucr.edu''</ref> Ockham formulerte det slik på latin: ''Pluralitas non est ponenda sine necessitate'' – «enheter bør ikke mangfoldiggjøres unødvendig». Sagt på en annen måte: «gjør det enkelt».<ref name="whatis"/> Med andre ord, gjør det ikke vanskeligere enn det er. Dette kan spores tilbake til tidligere filosofer, selv til [[antikken]], men fikk sitt navn etter William av Ockham ettersom han så ofte anvendte det.<ref>Charlesworth, M. J. (1956): «Aristotle's Razor». ''Philosophical Studies'' (Ireland)</ref>

Et eksempel: Etter en stormfull natt ligger to trær veltet på et jorde. Hvordan har dette skjedd? Mulige forklaringer kan være:

# De kan ha blitt blåst ned av vinden.
#Gud veltet trærne.
# To meteoritter kom samtidig fra det ytre rom, traff og felte trærne, kolliderte direkte med hverandre og fordampet, slik at de ikke etterlot materialrester.

Alle forklaringene er teoretisk sett mulige, men førstnevnte er mest sannsynlig mens de to andre er langt mer komplisert og usannsynlige. Ifølge Ockhams barberkniv er det da mest sannsynlig den første forklaringen som stemmer.<ref name="whatis"/> Dette prinsippet er mye brukt innenfor blant annet [[økonomi]], [[medisin]] og [[naturvitenskap]]. Slike vitenskaper bygger grunnleggende sett på forholdet mellom [[empiri]] (foreliggende informasjon om den reelle verden) og [[sannsynlighet]].

En parafrase på Ockhams barberkniv er [[Hanlons barberkniv]], som beskrives i [[science-fiction]]-forfatteren [[Robert A. Heinlein]]s bok ''Logic of Empire'' (1941): «Tilskriv aldri noe som ondskap når det er tilstrekkelig å forklare det med dumhet»; i korthet; anta dumhet, ikke ondskap.<ref>[http://www.catb.org/jargon/html/H/Hanlons-Razor.html «Hanlon's Razor»], ''Catb.org''. Sitat: «Never attribute to malice that which can be adequately explained by stupidity.»</ref><ref>Opphavet til dette sitatet er omdiskutert, se: Clarke, Bill (20. januar 2006): [http://bilclarke.blogspot.no/2006/01/credit-where-its-due.html «Credit Where It's Due»]</ref>

== Historie ==
Betegnelsen «Ockhams barberkniv» ble første gang benyttet i [[1852]] i tekster av [[William Hamilton, 9. baronett|William Hamilton]] (1788–1856), århundrer etter William av Ockhams død i [[1347]].<ref>Vogel Carey, Toni (oktober 2010): [http://philosophynow.org/issues/81/Parsimony_In_as_few_words_as_possible «Parsimony (In as few words as possible)»] i: Lewis, Rick, red.: ''Philosophy Now'' (UK) (81).</ref> Ockham oppfant ikke denne «barberkniven»; tilknytningen til ham har sin årsak i den hyppighet som han benyttet seg av den. Ockham uttrykte prinsippet på flere måter, men den mest populære versjonen er ''Non sunt multiplicanda entia sine necessitate'' («enheter bør ikke mangfoldiggjøres unødvendig») som ble formulert, ikke av Ockham, men av den irske fransiskaner og filosof [[John Punch (teolog)|John Punch]] (Johannes Poncius) i hans kommentarer fra 1639 på tekstene til [[John Duns Scotus]].<ref>Johannes Poncius’ kommentarer på John Duns Scotus’ ''Opus Oxoniense'', bok III, dist. 34, q. 1; i: John Duns Scotus: ''Opera Omnia'', bind 15, Luke Wadding (red.), Louvain (1639), opptrykk Paris: Vives, (1894), s. 483a</ref><ref>Crombie, A. C. (1959): ''Medieval and Early Modern Science II'', s. 30.</ref>

Opphavet til hva som er blitt kjent som «Ockhams barberkniv» er sporet tilbake til tekstene til tidligere filosofer som [[John Duns Scotus]] (1265–1308), [[Robert Grosseteste]] (1175–1253), [[Maimonides]] (Moses ben-Maimon, 1138–1204), og selv [[Aristoteles]] (384–322 f.Kr.).<ref>Aristoteles: ''Fysikken'' 189a15; ''Om himlene'', 271a33. Se også Franklin, James (2001): ''The Science of Conjecture: Evidence and Probability before Pascal''. The Johns Hopkins University Press. note 44 til kapittel 9.</ref> Aristoteles skrev i ''Analytika posteriora'' ([[gresk]]: Ἀναλυτικὰ Ὕστερα)<ref>Aristoteles: [http://classics.mit.edu/Aristotle/posterior.html ''Posterior Analytics''], engelsk utgave online, oversatt av G. R. G. Mure</ref> at «vi kan anta overlegenhet ''ceteris paribus'' (andre ting er like) av demonstrasjonen som avledes fra færre forutsetninger eller hypoteser.»<ref>Aristoteles: ''Posterior Analytics'', oversatt av Richard McKeon, (1963), s. 150.</ref><ref name="Stanford">[http://plato.stanford.edu/entries/simplicity/ «Simplicity»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''</ref> [[Klaudios Ptolemaios]] (ca. [[90]]–[[168]] e.Kr.) uttrykte noen lignende: «Vi betrakter det som et godt prinsipp å forklare fenomen med den enkleste hypotese mulig.»<ref name="franklin">Franklin, James (2001): ''The Science of Conjecture: Evidence and Probability before Pascal''. The Johns Hopkins University Press. Kapittel 9, s. 241.</ref> I [[middelalderen]] skrev [[Thomas Aquinas]] (1225–1274): «Om en ting kan bli gjort adekvat ved hjelp av én, er det overflødig å gjøre det ved hjelp av flere; for vi observerer at naturen ikke benytter to redskaper der hvor ett er nok.» <ref name="Stanford"/>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skolastikk]]
[[Kategori:Occamisme]]
[[Kategori:Filosofiske begreper og metoder]]
[[Kategori:Vitenskapsteori]]
[[Kategori:Vitenskapelig terminologi]]
[[Kategori:Kritisk tenkning]]

Rase

2022-07-11T11:23:49Z

84.49.159.150: Kortere

[[Fil:Labrador Retriever.jpg|thumb|[[Labrador retriever]] er en moderne [[hunderase]] fra begynnelsen av [[1900-tallet]], en [[kulturrase]] [[avl]]et av [[menneske]]t for å tilfredsstille bestemte behov innen [[jakt]].]]
[[Fil:Mustangs.jpg|thumb|[[Mustang (hest)|Mustang]] er en gammel [[hesterase]], en [[landrase]] som nedstammer fra [[hester]] som [[Spania|spanierne]] førte med seg til [[Amerika]] på [[1500-tallet|1500-]] og [[1600-tallet]].]]

'''Rase''' er en [[kategori (biologi)|kategori]] brukt i den [[Biologisk systematikk|biologiske systematikk]]en. En rase er en lokal [[landrase]], en lite foredlet og spesialisert rase, eller fremavlet [[kulturrase]], en høyt foredlet og spesialisert rase, av en [[art]]. Vanligvis brukes begrepet om [[husdyr]], men det har også blitt brukt av noen om «[[menneskerase]]r».

==Bruk av rasebegrepet i biologien==
Begrepet «rase» er relativt upresist og har begrenset nytte i biologien. Noen, men ikke alle [[art]]er kan deles i raser. I de tilfeller der man har valgt å dele en art inn i flere raser, så er dette gjort for å representere den geografiske [[variasjon]]en i artens [[morfologi (biologi)|morfologi]]ske, [[økologi]]ske og/eller [[gen]]etiske egenskaper.
Raser sameksisterer altså vanligvis ikke i det samme området. Blant ville bestander brukes vanligvis begrepet [[underart]] eller [[økotype]], siden rase først og fremst brukes om helt eller delvis kultiverte [[tamdyr]], der varianter er frembrakt ved [[avl]] (se også [[kultivar]]). Rent [[Biologisk systematikk|systematisk]] er rase en enhet under [[underart]].<ref name="Mayr (2002)"/> Et eksempel på dette er underarten [[tamhund]], som deles inn i en rekke [[hunderase]]r. Oftest brukes begrepet rase i stedet for [[populasjon]] eller underart når det gjelder framavlede varianter av tamdyr.<ref name=Wordsworth1/>

Uttrykket er ytterligere svekket av at det [[tysk]]e ''rase'' og det [[engelsk]]e ''race'' har forskjellig betydning. Den engelske betydningen av ordet er svært upresis og kan best oversettes med ''type''. Den norske betydningen følger den tyske som er mer presis. I den grad arter er delt i både [[underart]]er og raser, er raser mindre enheter enn underartene (dvs. flere raser utgjør én underart). På grunn av overvekt av engelsk i moderne faglitteratur, har begrepet rase blitt mindre presist og brukes nesten ikke i moderne biologi.

==Definering av raser==
Raser blir ofte definert på grunnlag av lett kjennlige ytre karakterer som kroppsstørelse, farge, mønster etc. Som hos andre [[kategori (biologi)|kategori]]er (med unntak av [[art]]en) er det en stor grad av skjønn involvert i hvilken [[gruppe (biologi)|gruppe]] man velger å kalle rase. Grunnen til dette er litt forskjellig hos raser sammenlignet med kategorier over artsnivået (som [[slekt (biologi)|slekt]]er eller [[familie (biologi)|familie]]r):
*''Over'' artsnivået er [[gruppe (biologi)|gruppe]]ne reelt eksisterende enheter, mens kategoriene disse gruppene har ([[familie (biologi)|familie]], [[orden (biologi)|orden]] og så videre) er valgt skjønnsmessig.
*''Under'' artsnivået er derimot også selve avgrensningen av gruppene skjønnsbasert, fordi overgangene mellom raser (ulikt overgangene mellom f.eks. forskjellige slekter) vanligvis er gradvis og ikke skarp, og det vanligvis vil finnes individer eller grupper av individer som faller mellom rasegruppene.

Det vil si at man ofte vil finne enkelt[[individer]] eller lokale [[populasjon]]er som ikke klart lar seg tilordne noen av artens raser.
Grunnen til dette er at det ifølge definisjonen av [[art]]sbegrepet forekommer [[genflyt]] mellom raser. Naturlig utbredte raser vil derfor normalt ha overganger der rasegrupper grenser mot hverandre som utjevner forskjeller.

Også arten [[menneske]] har historisk blitt delt inn i raser; se [[menneskeraser]] og [[rasebiologi]].

== Se også ==
* [[Økotype]]
* [[Landrase]]
* [[Kulturrase]]
* [[Rasebiologi]]
* [[Menneskerase]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Mayr (2002)">Ernst Mayr. [http://www.jstor.org/discover/10.2307/20027740?uid=3739696&uid=2&uid=4&uid=3739256&sid=21102541841957 The Biology of Race and the Concept of Equality]. Daedalus, Winter 2002, side 89-94.</ref>

<ref name=Wordsworth1>{{cite book |editor=Walker, P.M.B.|year=1988 |title=The Wordsworth Dictionary of Science and Technology |publisher=W. R. Chambers Ltd. and Cambridge University Press |chapter=Entry for Race}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{wiktionary}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Systematisk biologi]]