wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Kamikker

2021-12-10T15:03:20Z

84.48.250.53:

[[Fil:Inuit-Stiefel.jpg|thumb|Moderne kamikker laget i tradisjonell stil.]]
[[Fil:Inuit or Eskimo shoes (UBC).jpg|thumb|Tradisjonelt fottøy hos [[inuit]]ene utstilt i ''[[UBC Museum of Anthropology]]'' i [[Vancouver]] i Canada]]
[[Fil:Eskimo Family NGM-v31-p564.jpg|thumb|«En eskimofamilie» i tradisjonelle drakter 1917.{{Byline|[[National Geographic Magazine]]}}]]

'''Kamikker''' eller '''kamikk''', på [[grønlandsk|østgrønlandsk]] ''kamiit'', er [[støvler]] som er en del av [[inuit]]ene tradisjonelle klesdrakt, blant annet på [[Grønland]]. Fottøyet har myke såler og lages av [[seler|selskinn]] i to lag: en ytterstøvel av vanntett skinn uten hår og en innerstøvel eller -strømpe med hårsida inn. Mellom lagene er det isolerende [[sennegress]], på dansk kalt ''kamikhø''. Støvlene bæres av både kvinner og menn. Lengde og utsmykning kan variere, men mens kvinnenes kamikker kan nå opp til over knærne, er mennenes lavere. En brodert variant bæres til den grønlandske [[nasjonaldrakt]]en. Enkle kamikker og skinnstøvler er fortsatt vanlig som vinterfottøy.

[[Fridtjof Nansen]] beskriver i ''Paa ski over Grønland'' fra 1890 hvordan østgrønlenderne bare var kledt i [[natit]]er, minimale skrittkleder, og kamikker innendørs.

<gallery widths="160" heights="220" style="font-size:95%">
File:Wegener Expedition-1930 026.jpg|Den tyske ekspedisjonslederen [[Alfred Wegener]] (til venstre) og inuiten Rasmus Villumsen i Grønland 1930. Begge iført kamikker.
Fil:Throat singers 1999-04-07.jpg|Inuitkvinner fra Canada iført tradisjonelle selskinnsdrakter med kamikker.

</gallery>

== Se også ==
* [[Skaller]], samenes tradisjonelle vinterfottøy av reinsdyrskinn
* [[Kommager]] eller ''bieksu'', samisk sommerfottøy av lær

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.tidsskriftetgronland.dk/archive/2001-4-Artikel14.txt Om kamikker]

[[Kategori:Fottøy]]
[[Kategori:Grønlandsk kultur]]

Thor Olaf Hannevig

2021-08-05T04:45:02Z

84.48.250.53: /* Vinjesvingen */ bilde

{{Infoboks biografi}}
'''Thor Olaf Hannevig''' (født [[20. april]] [[1891]] på [[Langsæ gård]] i [[Barbu]], død [[17. februar]] [[1975]] på [[Skreia]]) var en [[Norge|norsk]] reserveoffiser, kjent for sin motstand under [[Operasjon Weserübung|kampene i Norge i 1940]].

Hans motstand mot tyskerne og at han gikk i tysk fangenskap etter kapitulasjonen ga han nærmest mytisk status, og han ble brukt som inspirasjonskilde til filmen ''[[Secondløitnanten]]'' fra [[1993]].

== Bakgrunn ==
Før 1940 begrenset Hannevigs militære tjeneste seg til et [[utskrevet befal]]skurs på [[Skyte- og vinterskolen for infanteriet]] på [[Terningmoen]] i [[1915]]. Hans hovedsakelige sivile karriere var som skipsfører i handelsflåten [[1924]] – [[1937]]. Ellers er hans beskrevet som «skipsreder, hotellmann, bankmann, kjøpmann, brennerieier, gårdbruker, frimurer og eventyrer, en fargerik person».<ref>[http://www.mil.no/start/aktuelt/nyheter/article.jhtml?articleID=74771 Forsvarsnett: Thor Olaf Hannevig 1891 - 1975] {{Wayback|url=http://www.mil.no/start/aktuelt/nyheter/article.jhtml?articleID=74771 |date=20070930212140 }}</ref>

== [[Vinjesvingen]] ==
[[file:WW2 Norway 1940 Norwegian Army officer's uniform cap M1934 Sekondløytnant Thor O Hannevig Helten fra Vinjesvingen Hæren fjellgrå kepi Luestolpe kokarde norsk løve Badge Cockade Lion Forsvarsmuseet Armed Forces Museum Oslo flash.jpg|thumb|Thor O. Hannevig har blitt kalt «helten frå Vinjesvingen». [[Forsvarsmuseet]] i Oslo har stilt ut uniformslua hans sammen med uniformene til generalene [[Otto Ruge]], [[Carl Gustav Fleischer]], [[kong Haakon]] og [[kronprins Olav]].]]

[[Sekondløytnant]] T. O. Hannevig møtte til mobilisering ved [[Telemark Regiment|Telemark infanteriregiment]] på [[Heistadmoen]] [[9. april]] 1940. Han nektet å etterkomme regimentsjefens ordre om å legge ned våpnene, og tok seg vestover i Telemark med bil for å reise ny motstand.

Hannevig tok flere dristige initiativ, og fikk etter hvert satt [[standkvarter]] ved [[Vinje]] på [[Haukeliveien]]. Han fikk sendt ut ny mobiliseringsordre gjennom [[lensmann]]en, og fikk tilegnet seg våpen og ammunisjon fra IR-3 sitt forlatte [[tren]] på [[Meheia]] og [[Saggrenda]] jernbanestasjoner og fra Heistadmoen. [[14. april]] hadde han samlet 40 frivillige, og startet våpeneksersis og fikk etter hvert gjort avdelingen klar til kamp. Styrken økte raskt til 150 mann.

Første kontakt med fienden kom [[21. april]]. En tysk fremrykning ble tatt under ild og stanset ved [[Åmot bro]]. Seks tyskere falt og 21 ble tatt til fange. Den tyske vurderingen av motstanden var at den var betydelig, og forsterkninger ble sendt. To bataljoner fortsatte framrykningen [[1. mai]]. [[3. mai]] falt 15 tyskere til ved [[Liosvingen]], og syv ble tatt til fange. Ved [[Leirli bro]] og ved [[Urdli]] falt til sammen seks tyskere til og sju ble såret.

[[3. mai]] fikk Hannevigs «IR-3» nyheten om at [[4. divisjon (Norge)|4. divisjon]] på [[Vestlandet]] hadde kapitulert. Med dette svant håpet om å få støtte vestfra, og styrken i Vinje begynte å gå i oppløsning. De 75 gjenværende flyttet til [[Edland]]. Hannevig gikk i forhandlinger med tyskerne om overgivelse, men den tyske overkommandoen godtok bare betingelsesløs kapitulasjon. Soldatene trakk derfor i sivil og ble sendt hjem.

Restene av «regimentet» ble tatt til fange [[8. mai]] 1940. Bortsett fra Hannevig selv var det tre soldater, seks [[lotte]]r og 28 tyske [[krigsfange]]r.

== Æresbevisninger ==
Etter krigen var Hannevig flere ganger på repetisjonsøvelser med IR-3. [[Telemark regiment]] kan takke Thor Olaf Hannevig for at regimentsfanen bærer æresnavnet «Telemark 1940». Hannevig hadde tilnavnet «Kapteinen», siden han var sjøkaptein, og fikk en vei på Heistadmoen oppkalt etter seg. I [[1991]], på Hannevigs 100-årsdag, ble det etter initiativ fra veteraner fra Vinje fra 1940 reist en bauta i Vinje med Hannevigs relieff.

== Arkivet ==
Arkivet etter Thor O. Hannevigs forretningsvirksomhet er oppbevart ved [[Aust-Agder museum og arkiv|Kuben]] i Arendal.

== Se også ==
* [[Vinjesvingen]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Arkivportalen|no-AAKS_arkiv000000069646}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Hannevig, Thor Olaf}}
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Personer fra Arendal kommune]]
[[Kategori:Norsk militært personell under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN]]

Osebergstil

2021-07-13T08:02:31Z

84.48.250.53:

'''Osebergstilen''' (tidvis også kalt for «broastil») er en [[norrøn kunst]]- og [[kunsthåndverk]]sstil preget av [[dyreornamentikk]] som blomstret fra siste halvdel av [[700-tallet]] og til første halvdel av [[800-tallet]].<ref>[http://www.archeurope.com/index.php?page=broa-oseberg-style The Broa/Oseberg Style (Viking Art Styles)] {{Wayback|url=http://www.archeurope.com/index.php?page=broa-oseberg-style |date=20140201190117 }}</ref> Den er navngitt etter [[Osebergskipet]], en velbevart [[skipsgrav]] som ble avdekket i stor [[gravhaug]] fra [[830-tallet]] på Oseberg gård i nærheten av [[Tønsberg]] i [[Vestfold]]. Stedet inneholdt tallrike objekter i tre som er rikt dekorert.<ref>[http://akershus.kulturnett.no/Historie/arkeologi/Artikler/stilarter_jernalder.html Stilarter i skandinavisk jernalder]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Kulturnett</ref>

== Stiltrekk ==
[[Fil:Tidstabell norron kunst.svg|thumb|right|400px|Omtrentelig tidslinje for stilretninger innen [[norrøn kunst|norrønt kunsthåndverk]]:
[[osebergstil|oseberg-]], [[berdalstil|berdal-]], [[Borrestil|borre-]], [[Jellingstil|jelling-]], [[Mammenstil|mammen-]], [[Ringerikestil|ringerike-]] og [[urnesstil]].<ref>Klæsøe, Iben Skibsted: [http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=15804560 ''How they came to be Viking-period style groups from Broa to Urnes'']</ref>
]]
Gjenstander som er utsmykket med motiver i denne stilarten, stammer fra en periode som strekker seg fra de siste årtiene i [[germansk jernalder]] til de første tiårene av [[vikingtiden]]. Stilperioden er en moderne kategorisering som er gjort på grunnlag av en klassifisering av [[arkeologi]]ske funn. Det mest utbredte området hvor stilen ble utøvet var fra østlige [[Norge]] til østlige [[Sverige]].

Den grunnleggende analysen av treskurden i osebergfunnet ble gjort av [[Haakon Shetelig]] i 1920. På grunnlag av sammenlignende analyser skilte han ut flere kunstnerpersonligheter, «vestfoldskolen», fra de som hadde gjort treutskjæringene. Han mente å påvise to forskjellige motiver og stilelementer. Den ene gruppen viste både i motiver, komposisjoner og linjeføring de nye innslaget; «gripedyrstilen». Det øvrige viste en blanding av de to trekkene.<ref>Østmo, Einar og Hedeager, Lotte (red.) (2005): ''Norsk arkeologisk leksikon'', Oslo. Side 359.</ref>

Stilarten bygger på eldre nordiske kunsttradisjoner fra jernalderens dyrestil eller dyreornamentikk, og er i likhet med både de foregående og de etterfølgende stilarter preget av stiliserte dyrefigurer, enten utformet som snodde bånd eller med mer avrundete former. Det finnes en stor variasjon innenfor stil og uttrykk, men dyr framstilles som regelen delvis [[Naturalisme|naturalistisk]]. Utover de tradisjonelle trekk har stilen også internasjonal inspirasjon. Motiver med fugler vitner om vesteuropeisk kontakt og inspirasjon, mens kattedyr kan være en inspirasjon som går lengre øst, kanskje et orientalsk trekk.<ref>Skibsted Klæsøe (2002), s. 11</ref>

Et karakteriserende motiv er gripende [[fabeldyr]], groteske beist eller udyr, og beskrives derfor også som «gripedyrstilen». Dette motivet skiller osebergstilen og den tidlige norrøne kunsten klart fra de påfølgende stiltrekkene. Hovedtrekkene i fabeldyrene er at de som griper og biter kantene og rammeverket rundt seg selv, i andre nærliggende dyr eller i deler av egen kropp. Stilen er også karakterisert av tradisjonen fra svenske [[Vendeltiden|Vendelområdet]], men utgjør en gjennomgripende fornyelse av den norrøne dyreornamentikken som savner forutsetninger i de eldre stilene.<ref>Østmo, Einar og Hedeager, Lotte (red.) (2005), side 358</ref>

Norrøn kunst og kunsthåndverk kategoriseres innenfor følgende stilperioder: Osebergstilen, [[Berdalstil|berdal-]], [[Borrestil|borre-]], [[Jellingstil|jelling-]], [[Mammenstil|mammen-]], [[Ringerikestil|ringerike-]] og [[urnesstil]].<ref>Iben Skibsted Klæsøe: [http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=15804560 ''How they came to be Viking-period style groups from Broa to Urnes'']</ref>

== Bilder og gjenstander ==
Motiver fra beslag på seletøy funnet i mannsgrav fra tidlig vikingtid ved [[Halle, Gotland|Halle]] på Gotland: <ref>Skibsted Klæsøe (2002) s. 10</ref>
<gallery  perrow="4">
Fil:Broa-grif.jpg|Båndformet firebeinet dyr ([[griff]]), motiv fra beslag fremstillet av forgylt bronse.
Fil:Vogel-broa.gif|[[Stilisert]] fugl.<ref>Etter Smith: ''Viking Design'' s. 4.</ref>
Fil:Järnåldern, Bronsspänne från Gotland, Nordisk familjebok.png|Bronsespenne
</gallery>
Gjenstander fra [[Osebergskipet|Oseberggraven]] som ble lagt ned år 834:
<gallery  perrow="4">
Fil:Osebergskipet-Detail.jpg|Detalj fra [[Osebergskipet]]
Fil:Oseberg bow detail.JPG|Ornamenter på kjølen av skipet
Fil:Kulturhistorisk_museum,_Oslo_-_IMG_9159.jpg|Drage- eller dyrehodet på [[Dyrehodestolpene i Osebergfunnet|«Den akademiske dyrehodestolpen»]]
Fil:Kulturhistorisk museum, Oslo - IMG 9162.jpg|Slede med utskårne ornamenter
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Klæsøe, Iben Skibsted (2002); ''Den tidlige vikingetids kunst''. i Bertelsen (red.); '' Vikingetidens kunst; en udstilling om kunsten i vikingernes verden og efterverden ca. 800 – 1250''. Kongernes Jelling 2002 ISBN 87-989042-0-5
* Smith, A. G. (1999): ''Viking Designs''. Dover Publications Inc., Mineola 1999, ISBN 0-486-40469-2
* Østmo, Einar og Hedeager, Lotte (red.) (2005): Norsk arkeologisk leksikon, Oslo. ISBN 82-530-2611-0

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070211143348/http://home.online.no/~joeolavl/viking/osebergskipet.htm Osebergskipet]

{{Stiler i norrøn kunst}}
{{Portal|Kunst|Arkeologi}}
[[Kategori:Stilarter]]
[[Kategori:Kunsthistoriske perioder]]
[[Kategori:Arkeologi]]