wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Los Pinos

2020-01-08T23:09:59Z

84.211.238.235:

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{infoboks bygning}}
'''Residencia Oficial de los Pinos''', mest kjent som '''Los Pinos''', er boligen til [[Mexicos president]]. Den befinner seg i [[Chapultepec|Chapultepec-skogen]] i [[Mexico by]], og ble tatt i bruk i [[1934]], da [[Lázaro Cárdenas]] ble den første presidenten som flytta inn i den.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Mexico by]]
[[Kategori:Embetsboliger]]

Kategori:Forbrukervarer

2020-01-08T21:50:45Z

84.211.238.235:

[[Kategori:Dagligliv]]
[[Kategori:Varer]]

Espalier

2020-01-04T12:56:08Z

84.211.238.235:

[[Fil:FanEspalier.JPG|thumb|Frukttre med espalier]]
[[File:Jimbo i Bergen - 14.jpg|thumb|To gutter (med sverd) er posisjonert som om de var en del av et espalier. Et espalier har to rekker med mennesker. Her blir [[Jimmy Wales]] hedret av medlemmer av [[ Nordnæs Bataillon]]]]
Et '''espalier''' er et gitter, ofte laget av [[tre]] eller [[plast]], som er egnet til at [[Klatreplante|(klatre)planter]] kan bruke det til å klatre på. Planter som ikke selv klatrer, kan bindes fast til espalieret.<ref>[https://snl.no/espalier snl.no]</ref>

En annen betydning er to rekker med personer som er vendt mot hverandre i en høytidelig anledning. For eksempel kan bryllupsgjester danne espalier for brudeparet ved et bryllup.

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=espalier&ordbok=bokmaal Bokmålsordboka: Espalier]

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hagebruk]]

SECAM

2019-12-30T07:21:08Z

84.211.238.235:

{{kildeløs}}
[[Fil:NTSC-PAL-SECAM.png|thumb|{{legend|#70ff70|[[NTSC]]}}{{legend|yellow|[[PAL]], eller holder på å bytte til PAL}}{{legend|orange|SECAM}}{{legend|#9fdba4|ingen informasjon}}]]

'''SECAM''', også skrevet '''SÉCAM''' (''Séquentiel couleur à mémoire'', fransk for «sekvensiell farge med minne»), er et analogt fargetelevisjonssystem først brukt i [[Frankrike]].

Et team ledet av [[Henri de France]] som jobbet i [[Compagnie Française de Télévision]] (senere kjøpt opp av [[Thomson]]) fant opp SECAM. SECAM var den første europeiske farge-tv standarden.

I Vest-Europa var Frankrike eneste bruker av systemet, men [[Sovjetunionen]] tok det også i bruk, så mange av de 15 landene som tidligere var Sovjetrepubliker har det også i bruk, selv om enkelte av disse har gått over til [[PAL]]. SECAM-systemet vil dog bli byttet ut med det digitale [[DVB]] (det samme vil PAL) i årene fremover i i-landene som bruker det samt Russland. De tidligere franske koloniene i Afrika som bruker det har imidlertid ingen planer om å bytte det ut.

{{TV}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Videoformater]]
[[Kategori:TV]]

Ørnulf Slåttelid

2019-12-26T17:32:44Z

84.211.238.235:

{{Infoboks biografi}}
'''Ørnulf Gerotti Slåttelid''', noen ganger skrevet '''Ørnulv''',{{tr}} (født [[5. november]]<ref>''Våre falne'' angir fødedato 5. november, andre kilder 19. november.</ref> [[1919]] i [[Odda]], død [[18. mai]] [[1942]] i [[Oslo]]) var en norsk motstandsmann og sentral i [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]].

Han kom opprinnelig fra [[Odda]], var smedlærling og hadde teknisk aftenskole. I det vestlandske industrisamfunnet var hans familie og hans far [[Harald Slåttelid]] sentral i [[Norges Kommunistiske Parti]].

Under krigen ble Ørnulf Slåttelid tidlig engasjert i kommunistenes motstandsarbeid. Han var blant ungdommene som samarbeidet nært med [[Peder Furubotn]]. Alt sommeren 1940 ble Slåttelid tatt ut av sitt vanlige arbeid for å jobbe full dag med motstandsarbeid.<ref>side 74. [[Torgrim Titlestad]]: ''Stalin midt imot. Peder Furubotn 1938-41'', Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1</ref> Han var da leder for NKU i Bergen.<ref>side 75. Torgrim Titlestad: ''Stalin midt imot. Peder Furubotn 1938-1941'', Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1</ref>

I 1942 overtok han som leder i NKU sentralt, etter at den forrige lederen [[Arne Gauslå]] hadde gått over i partiorganisasjonen, og hadde falt i en skuddveksling med [[Gestapo]]. Slåttelid ble arrestert 17. mai samme året. Han forsøkte å unnslippe ved å hoppe ut av et vindu da Gestapo fant ham, men ble stanset av revolverskudd.<ref>side 24. Torgrim Titlestad: ''I kamp, i krig. Peder Furubotn 1942-1945'', Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1</ref><ref>Ifølge Titlestad: ''I kamp, i krig. Peder Furubotn 1942-1945'' falt Slåttelid død sammen etter å ha blitt skutt, ifølge ''Våre falne'' tok han sitt liv i fengselet dagen etter.</ref> Slåttelid ble brakt til [[Møllergata 19]], og døde i fengselet 18. mai 1942.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=vaarefalne4&sideid=168&storleik= ''Våre falne'', bind 4 side 167 angir at han tok sitt liv.] {{Wayback|url=http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=vaarefalne4&sideid=168&storleik= |date=20110727165820 }}</ref><ref>[http://www.oocities.org/nkpmn/historisk/centrkomfalne.html Nettsidene til NKP Midt-Norge angir at han ble «torturert i hjel»]</ref>

Hans far Harald Slåttelid ble tatt av tyskerne og skutt på [[Trandumskogen|Trandum]] året etter.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=vaarefalne4&sideid=168&storleik= ''Våre falne'', bind 4.] {{Wayback|url=http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=vaarefalne4&sideid=168&storleik= |date=20110727165820 }}</ref>
== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Slåttelid, Ørnulf}}
[[Kategori:Norske motstandsfolk drept under andre verdenskrig]]
[[Kategori:NKUs ledelse]]
[[Kategori:Personer fra Odda kommune]]

AFI

2019-12-26T16:39:35Z

84.211.238.235:

'''AFI''' kan vise til:

*[[AFI (band)]]
*[[Det amerikanske filminstituttet]]
*[[Antarctic Funding Initiative]]
*[[Arbeidsforskningsinstituttet]]

{{trebokstavsforkortelse}}

Per Ratvik

2019-12-04T01:27:37Z

84.211.238.235:

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Per Ratvik som telegrafist.tif|thumb|Per Ratvik med telegrafen B-sett, populært kalt Berit. Sannsynligvis fra telegrafikurs i Storbritanina i 1943-44.]]
'''Per Johannes Ratvik''' (født [[2. desember]] [[1913]] i Borgund (i dag Ålesund), død [[21. november]] [[1957]]<ref>{{Kilde avis|tittel = Dødsfall|avis = VG|url = |dato = 23. november 1957|side = 9}}</ref>) var en norsk agronom. Han var kommandosoldat under andre verdenskrig, forfatter og filmmann.<ref>Nørve, Hjørdis: ''Ætta fra jernalder til atomalder.'' Sunnmørspostens trykkeri, 1978.</ref>

Ratvik deltok i kampene i Norge etter den tyske invasjonen 9. april 1940. Deretter reiste han til [[Skottland]], og begynte jobbe i [[Nortraship]] i [[London]]. Etter hvert ble han med i [[Kompani Linge]], der han fikk utdanning innen propaganda og som telegrafist. Fra Kompani Linge var det ti mann som gikk Special Training School no. 39 (propagandaskolen) på [[Bletchley]] ved [[London]]. I tillegg til Ratvik gikk blant annet Ragnar Ulstein, [[Gregers Gram]], [[Max Manus]], og [[Andrew Torp]] ved denne opplæringen og de skulle bidra til å stimulere moralen hjemme. Planen ble imidlertid skrinlagt av hjemmefrontens ledelse og gruppen ble oppløst.<ref>{{Kilde bok|tittel = Durham. Hemmelige operasjoner i Trøndelag mot okkupasjonsmakten 1943-1945.|etternavn = Gjems-Onstad|fornavn = Erik|utgiver = Sollia|år = 1981|isbn = 8290346018|utgivelsessted = Atnbrua|sider = |kapittel = }}</ref>

Ratvik ble utplassert i Sogn og Fjordane mot slutten av krigen for å opprette kommunikasjonslinje til London og for å opprette væpnede grupper for å ta over styring i fylket ved krigens slutt. I november 1944 begynte han ekspedisjonen «Snowflake» på øya Hovden ved [[Florø]].<ref>Haga, Arnfinn: ''Kystens partisaner - den hemmelige militære nordsjøtrafikk 1943-45''. Oslo: Cappelen, 1990. ISBN 8202046580</ref> Ratvik ble sendt fra Storbritannia til Sunnfjord med en ubåtjager som også hadde med våpen for hundre mann og annet utstyr. Snowflake skulle hindre at kraftstasjonen i [[Svelgen]] og rikstelefonens forsterker i [[Stryn]] skulle bli ødelagt av okkupasjonsmakten. Til dette trengte han kampgrupper som måtte organiseres og læres opp. Snowflake hadde også en radiosender som ble brukt til å melde om tysk aktivitet på kysten. I desember 1944 ble området gjennomsøkt av okkupasjonsmakten uten at Snowflake ble avslørt. Ved årsskiftet ble senderen flyttet til kraftverkets demning i fjellet ovenfor [[Svelgen]].<ref>{{Kilde bok|tittel = Kompani Linge (ny utgave)|etternavn = Ulstein|fornavn = Ragnar mfl. (red.)|utgiver = LibriArte|år = 1995|isbn = 8244500506|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref> Ratvik var radioperatør og Harald Svindseth var leder for kampgruppa. Like i nærheten av Svelgen holdt SIS-radiostasjonen «Roska» til. I begynnelsen hadde Snowflake problemer med radiosambandet og etter en tid med jevn aktivitet ved årsskiftet stanset det opp da kontaktene i Nordfjord ble arrestert.<ref>{{Kilde bok|tittel = Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. Bind 3: Nettet strammes.|etternavn = Ulstein|fornavn = Ragnar|utgiver = Cappelen|år = 1992|isbn = 8202138221|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref>

Etter krigen skrev han sammen med [[Ragnar Ulstein]] og [[Erling Jensen (motstandsmann)]] Lingeboken om kompaniets operasjoner.<ref>{{Kilde avis|tittel = Erling Jensen (nekrolog)|avis = Aftenposten|url = |dato = 27. juli 1989|side = 15}}</ref> Ratvik sto bak manuset til dokumentarfilmen ''Haakon VII - Norges konge i krig og fred'' (regi: Per Ratvik, Titus Vibe-Müller) som hadde premiere i 1952.<ref>{{Kilde bok|tittel = Okkupasjonsdramaene. Fem år slik vi har sett dem på film|etternavn = Iversen|fornavn = Gunnar|utgiver = Det norske filminstitutt|år = 1995|isbn = 8290463529|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref> Han skreiv også dikt og noveller.<ref>{{Kilde bok|tittel =Ratvik, Per: Oslofjorden under okkupasjonen. Larsen, Hjalmar T. (red): Oslo-fjorden. Annet bind. Halvorsen og Larsen forlag. Oslo. 1954. s 219 }}</ref>

Ratvik var plaga med sykdom etter krigen, som trolig var en konsekvens av de fysiske påkjenningene han opplevde under Snowflake-operasjonen.<ref>«... ikkje ein flekk på hans skjold. Per Ratvik – Lingemann, skribent og filmskapar». Artikkel av Oddbjørn Hofseth i ''Årbok for Sunnmøre 2015''. Sunnmøre Historielag, 2015, s. 138-147</ref>

==Bibliografi==
* ''Kompani Linge''. Gyldendal, 1948, 2 bind. Redigert av Ragnar Ulstein, Per Ratvik og Erling Jensen
* «... ikkje ein flekk på hans skjold. Per Ratvik – Lingemann, skribent og filmskapar». Artikkel av Oddbjørn Hofseth i ''Årbok for Sunnmøre 2015''. Sunnmøre Historielag, 2015, s. 138-147 .

== Referanser ==
<references />

{{Portal|andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ratvik, Per}}
[[Kategori:Medlemmer av Kompani Linge]]
[[Kategori:Personer fra Ålesund kommune]]

Mal:Europarådets generalsekretærer

2019-11-04T05:33:25Z

84.211.238.235:

{{navboks
| navn = Europarådets generalsekretærer
| tittel = [[Europarådets generalsekretær]]er
| bilde = {{flagg|Europa|størrelse=50px}}

| innhold = [[Jacques Camille Paris]] (1945–53){{,}} [[Léon Marchal]] (1953–56){{,}} [[Lodovico Benvenuti]] (1957–64){{,}} [[Peter Smithers]] (1964–69){{,}} [[Lujo Tončić-Sorinj]] (1969–74){{,}} [[Georg Kahn-Ackermann]] (1974–79){{,}} [[Franz Karasek]] (1979–84){{,}} [[Marcelino Oreja Aguirre]] (1984–89){{,}} [[Cathérine Lalumière]] (1989–94){{,}} [[Daniel Tarschys]] (1994–99){{,}} [[Walter Schwimmer]] (1999–2004){{,}} [[Terry Davis]] (2004–09){{,}} [[Thorbjørn Jagland]] (2009–19){{,}} [[Marija Pejčinović Burić]] (2019–)
}}<noinclude>
[[Kategori:Navigasjonsmaler politikk|{{PAGENAME}}]]
</noinclude>