wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Los Pinos

2020-01-08T23:09:59Z

84.211.238.235:

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{infoboks bygning}}
'''Residencia Oficial de los Pinos''', mest kjent som '''Los Pinos''', er boligen til [[Mexicos president]]. Den befinner seg i [[Chapultepec|Chapultepec-skogen]] i [[Mexico by]], og ble tatt i bruk i [[1934]], da [[Lázaro Cárdenas]] ble den første presidenten som flytta inn i den.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Mexico by]]
[[Kategori:Embetsboliger]]

Kategori:Forbrukervarer

2020-01-08T21:50:45Z

84.211.238.235:

[[Kategori:Dagligliv]]
[[Kategori:Varer]]

Espalier

2020-01-04T12:56:08Z

84.211.238.235:

[[Fil:FanEspalier.JPG|thumb|Frukttre med espalier]]
[[File:Jimbo i Bergen - 14.jpg|thumb|To gutter (med sverd) er posisjonert som om de var en del av et espalier. Et espalier har to rekker med mennesker. Her blir [[Jimmy Wales]] hedret av medlemmer av [[ Nordnæs Bataillon]]]]
Et '''espalier''' er et gitter, ofte laget av [[tre]] eller [[plast]], som er egnet til at [[Klatreplante|(klatre)planter]] kan bruke det til å klatre på. Planter som ikke selv klatrer, kan bindes fast til espalieret.<ref>[https://snl.no/espalier snl.no]</ref>

En annen betydning er to rekker med personer som er vendt mot hverandre i en høytidelig anledning. For eksempel kan bryllupsgjester danne espalier for brudeparet ved et bryllup.

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=espalier&ordbok=bokmaal Bokmålsordboka: Espalier]

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hagebruk]]

SECAM

2019-12-30T07:21:08Z

84.211.238.235:

{{kildeløs}}
[[Fil:NTSC-PAL-SECAM.png|thumb|{{legend|#70ff70|[[NTSC]]}}{{legend|yellow|[[PAL]], eller holder på å bytte til PAL}}{{legend|orange|SECAM}}{{legend|#9fdba4|ingen informasjon}}]]

'''SECAM''', også skrevet '''SÉCAM''' (''Séquentiel couleur à mémoire'', fransk for «sekvensiell farge med minne»), er et analogt fargetelevisjonssystem først brukt i [[Frankrike]].

Et team ledet av [[Henri de France]] som jobbet i [[Compagnie Française de Télévision]] (senere kjøpt opp av [[Thomson]]) fant opp SECAM. SECAM var den første europeiske farge-tv standarden.

I Vest-Europa var Frankrike eneste bruker av systemet, men [[Sovjetunionen]] tok det også i bruk, så mange av de 15 landene som tidligere var Sovjetrepubliker har det også i bruk, selv om enkelte av disse har gått over til [[PAL]]. SECAM-systemet vil dog bli byttet ut med det digitale [[DVB]] (det samme vil PAL) i årene fremover i i-landene som bruker det samt Russland. De tidligere franske koloniene i Afrika som bruker det har imidlertid ingen planer om å bytte det ut.

{{TV}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Videoformater]]
[[Kategori:TV]]

Kristian Smidt

2019-12-28T10:06:24Z

84.211.238.235:

{{Infoboks biografi}}
'''Kristian Smidt''' (født [[20. november]] [[1916]] i [[Sandefjord]], død [[9. august]] [[2013]] i Oslo) var [[dr.philos.]], [[litteraturhistoriker]] og tidligere [[professor]] i [[engelsk litteratur]] ved [[Universitetet i Oslo]] fra 1955 til 1985 og midlertidig ved [[Universitetet i Tromsø]] fra 1973 til 1976. Han var sønn av [[biskop]] [[Johannes Smidt]].

Hans forfatterskap omfatter blant annet ''Books and men : a short history of English and American literature'' (1955) ''Poetry and Belief in the Work of [[T.S. Eliot]]'' (1949) og ''[[James Joyce]] and the Cultic use of Fiction'' (1955) og flere artikler, gjendiktninger og forord om [[Shakespeare]], blant annet en antologi med nordiske gjendiktninger av Shakespeares sonetter (1964).

''Essays in honour of Kristian Smidt'' utgitt 1986. Smidt var medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] og [[Det Norske Akademi for Språk og Litteratur]] samt æresmedlem i [[Det norske Shakespeareselskap]]. I 1985 ble han tildelt [[Order of the British Empire]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{NBL}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Smidt, Kristian}}
[[Kategori:Norske litteraturprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire]]

Ørnulf Slåttelid

2019-12-26T17:32:44Z

84.211.238.235:

{{Infoboks biografi}}
'''Ørnulf Gerotti Slåttelid''', noen ganger skrevet '''Ørnulv''',{{tr}} (født [[5. november]]<ref>''Våre falne'' angir fødedato 5. november, andre kilder 19. november.</ref> [[1919]] i [[Odda]], død [[18. mai]] [[1942]] i [[Oslo]]) var en norsk motstandsmann og sentral i [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]].

Han kom opprinnelig fra [[Odda]], var smedlærling og hadde teknisk aftenskole. I det vestlandske industrisamfunnet var hans familie og hans far [[Harald Slåttelid]] sentral i [[Norges Kommunistiske Parti]].

Under krigen ble Ørnulf Slåttelid tidlig engasjert i kommunistenes motstandsarbeid. Han var blant ungdommene som samarbeidet nært med [[Peder Furubotn]]. Alt sommeren 1940 ble Slåttelid tatt ut av sitt vanlige arbeid for å jobbe full dag med motstandsarbeid.<ref>side 74. [[Torgrim Titlestad]]: ''Stalin midt imot. Peder Furubotn 1938-41'', Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1</ref> Han var da leder for NKU i Bergen.<ref>side 75. Torgrim Titlestad: ''Stalin midt imot. Peder Furubotn 1938-1941'', Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1</ref>

I 1942 overtok han som leder i NKU sentralt, etter at den forrige lederen [[Arne Gauslå]] hadde gått over i partiorganisasjonen, og hadde falt i en skuddveksling med [[Gestapo]]. Slåttelid ble arrestert 17. mai samme året. Han forsøkte å unnslippe ved å hoppe ut av et vindu da Gestapo fant ham, men ble stanset av revolverskudd.<ref>side 24. Torgrim Titlestad: ''I kamp, i krig. Peder Furubotn 1942-1945'', Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1</ref><ref>Ifølge Titlestad: ''I kamp, i krig. Peder Furubotn 1942-1945'' falt Slåttelid død sammen etter å ha blitt skutt, ifølge ''Våre falne'' tok han sitt liv i fengselet dagen etter.</ref> Slåttelid ble brakt til [[Møllergata 19]], og døde i fengselet 18. mai 1942.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=vaarefalne4&sideid=168&storleik= ''Våre falne'', bind 4 side 167 angir at han tok sitt liv.] {{Wayback|url=http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=vaarefalne4&sideid=168&storleik= |date=20110727165820 }}</ref><ref>[http://www.oocities.org/nkpmn/historisk/centrkomfalne.html Nettsidene til NKP Midt-Norge angir at han ble «torturert i hjel»]</ref>

Hans far Harald Slåttelid ble tatt av tyskerne og skutt på [[Trandumskogen|Trandum]] året etter.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=vaarefalne4&sideid=168&storleik= ''Våre falne'', bind 4.] {{Wayback|url=http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=vaarefalne4&sideid=168&storleik= |date=20110727165820 }}</ref>
== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Slåttelid, Ørnulf}}
[[Kategori:Norske motstandsfolk drept under andre verdenskrig]]
[[Kategori:NKUs ledelse]]
[[Kategori:Personer fra Odda kommune]]

AFI

2019-12-26T16:39:35Z

84.211.238.235:

'''AFI''' kan vise til:

*[[AFI (band)]]
*[[Det amerikanske filminstituttet]]
*[[Antarctic Funding Initiative]]
*[[Arbeidsforskningsinstituttet]]

{{trebokstavsforkortelse}}

Daimon

2019-12-25T11:51:32Z

84.211.238.235:

[[Fil:Sarcophage centaure.jpg|thumb|[[Kentaur]] og andre greske naturvesener, såkalte daimoner, framstilt i [[relieff]] på en [[romersk]] [[sarkofag]] fra ca. 230 f. Kr. Ordet daimon, seinere skrevet demon, fikk i [[kristen]] sammenheng betydningen «avgud» og «ond ånd».]]
[[Fil:Tykhondaimon.jpg|thumb|[[Mosaikk]] med satyren [[Tykhon]], personifikasjonen av [[flaks|hell]] og [[lykke]] i [[gresk mytologi]]. Tykhon ble betegnet som ''daimon agathos'', det vil si en «god [[ånd]]».]]
'''Daimon''' (gresk: δαίμων; «gudelignende kraft, skjebne, gud»)<ref>Fra [[urindoeuropeisk]] rot ''deh<sub>2</sub>-(i-)'', «kutte, dele»; se Beekes, R.S.P. (2009): ''Etymological Dictionary of Greek'', Brill, s. 297.</ref> er en [[guddom]], [[ånd]] eller et særskilt [[vesen]] som viser sin kraft i [[natur]]en. Begrepet har hatt litt forskjellig betydning, men er i dag særlig brukt om naturguddommer eller naturdemoner i [[gresk mytologi]], som for eksempel [[nymfe (mytologi)|nymfer]], [[satyr]]er, [[silén]]er, [[Priapus]], [[Pan (mytologi)|Pan]], [[muse]]ne og [[kentaur]]er. Ordet ''daímōn'' har også gitt navn til det [[jødedommen|jødisk]]-[[kristendommen|kristne]] [[demon]]-begrepet.

==Skiftende betydning==
Det [[gresk språk|greske]] ordet δαίμων eller ''daímōn'' betyr «gud» eller «ånd» og ble skrevet ''daemon/dæmon'' på [[latin]].

Opprinnelig brukte grekerne deriblant dikteren [[Homer]] og [[skald]]ene, ordet ''daímōn'' om enhver guddom. Da de etter hvert ble kjent med østlige folkeslag og deres gudelære, ble imidlertid daímōn først og fremst en betegnelse på en mellomform mellom [[menneske]]t og de egentlige gudene, altså et lavere gudevesen. Seinere, det vil si etter [[Platon]], ble ''daímōn'' både i [[litteratur]]en og i [[folketro]]en et uttrykk for et dobbeltvesen, eller en beskyttende ånd som alle mennesker hadde. Daímōnene kunne også betraktes som en vandrende ånd, som tok bolig i mennesket og utgjorde dets [[sjel]]. Enkelte [[rasjonalisme|rasjonaliserende]] [[seinstoikere|senstoikere]] omdefinerte ''daímōn'' fra å være en selvstendig åndeskikkelse, til å bli det guddommelige og [[fornuft]]ige i mennesket. [[Sokrates]]' ''daimónion'' [[åpenbaring|åpenbarte]] seg som en [[stemme]] som advarte ham mot det han ikke burde gjøre.

I [[klassisk|klassisk litteratur]] kan ''[[demon]]'' betegne både en «god demon» og en «ulykkesdemon».{{tr}} I [[kristendommen]] ble begrepet derimot bare brukt om [[hedenskap|hedenske]] guder og andre [[ond]]e åndsmakter, og ordet kom dermed til å få et utelukkende negativt innhold. ''Demon'' betyr derfor på [[norsk]] i dag først og fremst «ond ånd».{{tr}}

Lavere guddommer og ånder, som likner på grekernes demoner, har for øvrig forekommet med skiftende betydning i all folketro.{{tr}}

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vesener i gresk mytologi]]
[[Kategori:Demoner]]
[[Kategori:Guddommer, ånder og overnaturlige vesener]]

Per Ratvik

2019-12-04T01:27:37Z

84.211.238.235:

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Per Ratvik som telegrafist.tif|thumb|Per Ratvik med telegrafen B-sett, populært kalt Berit. Sannsynligvis fra telegrafikurs i Storbritanina i 1943-44.]]
'''Per Johannes Ratvik''' (født [[2. desember]] [[1913]] i Borgund (i dag Ålesund), død [[21. november]] [[1957]]<ref>{{Kilde avis|tittel = Dødsfall|avis = VG|url = |dato = 23. november 1957|side = 9}}</ref>) var en norsk agronom. Han var kommandosoldat under andre verdenskrig, forfatter og filmmann.<ref>Nørve, Hjørdis: ''Ætta fra jernalder til atomalder.'' Sunnmørspostens trykkeri, 1978.</ref>

Ratvik deltok i kampene i Norge etter den tyske invasjonen 9. april 1940. Deretter reiste han til [[Skottland]], og begynte jobbe i [[Nortraship]] i [[London]]. Etter hvert ble han med i [[Kompani Linge]], der han fikk utdanning innen propaganda og som telegrafist. Fra Kompani Linge var det ti mann som gikk Special Training School no. 39 (propagandaskolen) på [[Bletchley]] ved [[London]]. I tillegg til Ratvik gikk blant annet Ragnar Ulstein, [[Gregers Gram]], [[Max Manus]], og [[Andrew Torp]] ved denne opplæringen og de skulle bidra til å stimulere moralen hjemme. Planen ble imidlertid skrinlagt av hjemmefrontens ledelse og gruppen ble oppløst.<ref>{{Kilde bok|tittel = Durham. Hemmelige operasjoner i Trøndelag mot okkupasjonsmakten 1943-1945.|etternavn = Gjems-Onstad|fornavn = Erik|utgiver = Sollia|år = 1981|isbn = 8290346018|utgivelsessted = Atnbrua|sider = |kapittel = }}</ref>

Ratvik ble utplassert i Sogn og Fjordane mot slutten av krigen for å opprette kommunikasjonslinje til London og for å opprette væpnede grupper for å ta over styring i fylket ved krigens slutt. I november 1944 begynte han ekspedisjonen «Snowflake» på øya Hovden ved [[Florø]].<ref>Haga, Arnfinn: ''Kystens partisaner - den hemmelige militære nordsjøtrafikk 1943-45''. Oslo: Cappelen, 1990. ISBN 8202046580</ref> Ratvik ble sendt fra Storbritannia til Sunnfjord med en ubåtjager som også hadde med våpen for hundre mann og annet utstyr. Snowflake skulle hindre at kraftstasjonen i [[Svelgen]] og rikstelefonens forsterker i [[Stryn]] skulle bli ødelagt av okkupasjonsmakten. Til dette trengte han kampgrupper som måtte organiseres og læres opp. Snowflake hadde også en radiosender som ble brukt til å melde om tysk aktivitet på kysten. I desember 1944 ble området gjennomsøkt av okkupasjonsmakten uten at Snowflake ble avslørt. Ved årsskiftet ble senderen flyttet til kraftverkets demning i fjellet ovenfor [[Svelgen]].<ref>{{Kilde bok|tittel = Kompani Linge (ny utgave)|etternavn = Ulstein|fornavn = Ragnar mfl. (red.)|utgiver = LibriArte|år = 1995|isbn = 8244500506|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref> Ratvik var radioperatør og Harald Svindseth var leder for kampgruppa. Like i nærheten av Svelgen holdt SIS-radiostasjonen «Roska» til. I begynnelsen hadde Snowflake problemer med radiosambandet og etter en tid med jevn aktivitet ved årsskiftet stanset det opp da kontaktene i Nordfjord ble arrestert.<ref>{{Kilde bok|tittel = Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. Bind 3: Nettet strammes.|etternavn = Ulstein|fornavn = Ragnar|utgiver = Cappelen|år = 1992|isbn = 8202138221|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref>

Etter krigen skrev han sammen med [[Ragnar Ulstein]] og [[Erling Jensen (motstandsmann)]] Lingeboken om kompaniets operasjoner.<ref>{{Kilde avis|tittel = Erling Jensen (nekrolog)|avis = Aftenposten|url = |dato = 27. juli 1989|side = 15}}</ref> Ratvik sto bak manuset til dokumentarfilmen ''Haakon VII - Norges konge i krig og fred'' (regi: Per Ratvik, Titus Vibe-Müller) som hadde premiere i 1952.<ref>{{Kilde bok|tittel = Okkupasjonsdramaene. Fem år slik vi har sett dem på film|etternavn = Iversen|fornavn = Gunnar|utgiver = Det norske filminstitutt|år = 1995|isbn = 8290463529|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref> Han skreiv også dikt og noveller.<ref>{{Kilde bok|tittel =Ratvik, Per: Oslofjorden under okkupasjonen. Larsen, Hjalmar T. (red): Oslo-fjorden. Annet bind. Halvorsen og Larsen forlag. Oslo. 1954. s 219 }}</ref>

Ratvik var plaga med sykdom etter krigen, som trolig var en konsekvens av de fysiske påkjenningene han opplevde under Snowflake-operasjonen.<ref>«... ikkje ein flekk på hans skjold. Per Ratvik – Lingemann, skribent og filmskapar». Artikkel av Oddbjørn Hofseth i ''Årbok for Sunnmøre 2015''. Sunnmøre Historielag, 2015, s. 138-147</ref>

==Bibliografi==
* ''Kompani Linge''. Gyldendal, 1948, 2 bind. Redigert av Ragnar Ulstein, Per Ratvik og Erling Jensen
* «... ikkje ein flekk på hans skjold. Per Ratvik – Lingemann, skribent og filmskapar». Artikkel av Oddbjørn Hofseth i ''Årbok for Sunnmøre 2015''. Sunnmøre Historielag, 2015, s. 138-147 .

== Referanser ==
<references />

{{Portal|andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ratvik, Per}}
[[Kategori:Medlemmer av Kompani Linge]]
[[Kategori:Personer fra Ålesund kommune]]

Rand lufthavn

2019-12-01T07:13:51Z

84.211.238.235:

{{infoboks flyplass}}
[[Fil:Rand Airport Control Tower.jpg|miniatyr|Rand lufthavn]]
'''Rand lufthavn''' {{flyplasskoder|QRA|FAGM}} er en [[lufthavn]] i [[Germiston]], [[Sør-Afrika]]. Den ble bygget på 1920-tallet som hovedlufthavn i [[Johannesburg]], men byen vokste fra den og erstattet flyplassen med den større [[OR Tambo internasjonale lufthavn]] på 1960-tallet.

[[South African Airways]] har donert to [[Boeing 747]] til «South African Airways Museum Society» som er utstilt på lufthavnen.

==Luftfart==
* [[NDB|Non-directional beacon]] – RA337.5, RD307.5, RDW287.5
* [[Very High Frequency Omnidirectional Radio Range|VHF omnidirectional range]] – RAV117.7

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.saamuseum.co.za/ South African Airways Museum Society]
* {{WAD|FAGM}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Flyplasser i Sør-Afrika]]

HEMIL-senteret

2019-11-30T09:48:27Z

84.211.238.235:

'''Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil''' ('''HEMIL-senteret''') er organisert under Det psykologiske fakultet ved [[Universitetet i Bergen]].

== Beskrivelse ==
HEMIL-senteret ble etablert i 1988, og utgjør i dag et nasjonalt og internasjonalt anerkjent, flerdisiplinært fagmiljø, med psykologer, sosiologer, statsvitere, medisinere, sykepleiere og pedagoger. Senterets oppgave er å initiere, koordinere og gjennomføre forskning, undervisning og annen aktivitet innen feltet forebyggende og [[helsefremmende arbeid]], med særlig vekt på helsefremmende intervensjonstiltak, helserelatert utdanning og livsstil.

Hemil-senterets forskningsaktivitet er organisert i fire undergrupper:
* Social influence processes and their effects on adolescent health and lifestyles (SIPA)
* Policy processes for human development (POLICY)
* Multicultural venues in health and education (MC-VENUES)
* Mental health and subjective health complaints (HEALTH)

HEMIL-senteret er knyttet til Verdens helseorganisasjon [[WHO]] som Collaborating Centre for Health Promotion and Education. Senteret deltar også i [[The International Union for Health Promotion and Education]].

== Eksterne lenker ==
* [http://www.psyfa.uib.no/index.php?valg=nysql&id=170&sub=116&sub2=120 HEMIL-senteret, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{UiB}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Enheter ved Universitetet i Bergen]]
[[Kategori:Etableringer i 1988]]

Kategori:Rokkansenteret

2019-11-30T09:47:48Z

84.211.238.235:

[[Kategori:Enheter ved Universitetet i Bergen]]
[[Kategori:Forskningsinstitutter i Norge]]

Centre for Cancer Biomarkers CCBIO

2019-11-30T09:45:42Z

84.211.238.235:

[[File:Centre for Cancer Biomarkers CCBIO.jpg|thumb|Logo for Centre for Cancer Biomarkers CCBIO]]
'''Centre for Cancer Biomarkers CCBIO''' er et senter for fremragende forskning (SFF) ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved [[Universitetet i Bergen]]. CCBIO ble etablert 1. juli 2013.

CCBIO forsker på nye biomarkører ved kreft og målrettet behandling og har et spesielt fokus på mekanismer som viser hvordan kreftceller påvirkers av mikromiljøet i svulstene og hvilken betydning dette har for spredning og dårlig prognose.

Senterleder er [[Lars A. Akslen]], Klinisk institutt 1.

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Enheter ved Universitetet i Bergen]]

Senter for middelalderstudier

2019-11-30T09:44:24Z

84.211.238.235:

{{refforbedre|dato=2019}}
'''Senter for middelalderstudier''', engelsk: Centre for Medieval Studies (CMS), er et [[senter for fremragende forskning]] ved [[Universitetet i Bergen]]. CMS ble etablert i januar 2003 og er finansiert av [[Norges forskningsråd]] for perioden fram til utgangen av 2012. Rundt 25 personer er tilknyttet senteret. CMS ledes av professor [[Sverre Bagge]].

Senteret driver forskning på europeisering i utkanten av den vestlige kristenhet i [[middelalderen]], da særlig i [[Skandinavia]] og [[Øst-Europa]]. Fire utvalgte felt gjøres til gjenstand for denne forskningen: Introduksjonen av skriftspråk, innføring av [[kristendommen]], statsdannelse og konstruksjoner av fortiden.

CMS driver også forskerskole for middelalderstudier. Fra september 2005 fungerer CMS som vert for et felles nordisk senter for fremragende forskning. Dette heter ''Nordic Centre for Medieval Studies'' (NCMS).

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20080216145452/http://www.uib.no/cms/ CMS' hjemmeside]

{{UiB}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Enheter ved Universitetet i Bergen]]
[[Kategori:Etableringer i 2003]]

Kategori:Institutter ved Universitetet i Bergen

2019-11-30T09:43:43Z

84.211.238.235:

:''Det finnes 35 institutter fordelt på 6 fakulteter ved UiB. Listen under gjenspeiler ikke nødvendigvis alle disse, men viser kun de instituttene som Wikipedia har en egen artikkel om. For en oversikt, se [http://www.uib.no/om/organisasjonen/fakulteter-og-institutter UiBs egne nettsider].''
[[Kategori:Enheter ved Universitetet i Bergen]]

Kategori:Fakulteter ved Universitetet i Bergen

2019-11-30T09:43:27Z

84.211.238.235:

[[Kategori:Enheter ved Universitetet i Bergen]]

Kategori:Enheter ved Universitetet i Bergen

2019-11-30T09:43:12Z

84.211.238.235: Ny side: Kategori:Universitetet i Bergen

[[Kategori:Universitetet i Bergen]]

Institutt for informasjons- og medievitenskap

2019-11-30T09:17:37Z

84.211.238.235:

{{referanseløs}}
[[Fil:Infomedia.jpg|mini|Institutt for informasjons- og medievitenskap holder til i Fosswinckels gate 6 sammen med andre enheter på Det samfunnsvitenskapelige fakultet.]]

'''Institutt for informasjons- og medievitenskap''' er et av sju institutter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, [[Universitetet i Bergen]]. Instituttet ble etablert i [[2005]] ved en sammenslåing av «Institutt for informasjonsvitenskap» og «Institutt for medievitenskap».

Instituttet forsker på informasjons- og kommunikasjonsteknologi og medier ut fra en rekke ulike tilnærminger. Studiene ved instituttet spenner over både tradisjonelt akademiske og mer praksisorienterte tilbud.

Studietilbudet inkluderer det som tradisjonelt har vært [[informasjonsvitenskap]] og [[medievitenskap]], men etter sammenslåingen har det også blitt utviklet mer praktisk orienterte studietilbud, til dels med utgangspunkt i mer tradisjonelle studier som fjernsynsproduksjon og [[journalistikk]], men disse er også rettet inn mot produksjon for [[nye medier]].

== Etableringen av det medievitenskapelige miljøet i Bergen ==
I [[1963]] ble det utarbeidet en plan for utbyggingen av samfunnsvitenskapelige studier ved Universitetet i Bergen (den såkalte [[Knut Mykland|Mykland]]-komiteen). Blant de mange – og etter hver realiserte – planene var det også et forslag om et teoretisk orientert studium i journalistikk.

Radikaliseringen av studentmiljøet på slutten av 1960-tallet førte til en økt interesse for trivial- eller [[populærlitteratur]] blant [[litteratur]]studentene. Ved Nordisk institutt tok [[Audun Tvinnereim]] initiativ til studier av denne typen litteratur, et arbeid som ble videreført av [[Willy Dahl]].

I det samfunnsvitenskapelige miljøet ble [[Per Torsvik]] den sentrale organisatoren. Fra [[1972]] finansierte Forskningsrådet ([[NAVF]]) i noen år Sekretariatet for mediaforskning med Torsvik som forskningsleder. Samtidig ble Nordisk dokumentasjonssentral for massekommunikasjon, NORDICOM, etablert. Den norske avdelingen ble lagt til Universitetet i Bergen. Etter at finansieringen fra Forskningsrådet tok slutt, ble Torsvik ansatt på Sosiologisk institutt og sekretariatet ble omdøpt til Senter for medieforskning, der prosjekter ble organisert. Det var sporadiske kurs i mediefaglige emner på fagene [[sosiologi]] og [[sammenlignende politikk]].

== Fra massekommunikasjon til medievitenskap ==
I [[1983]] tok universitetsledelsen initiativ for å opprette et undervisningstilbud i mediefag. Både humanister og samfunnsvitere ga uttrykk for interesse for å bygge opp et slikt studium, og fra høsten [[1985]] ble det første kullet av grunnfagsstudenter tatt opp til et tverrfakultært studium i «massekommunikasjon og mediekunnskap». Faget var en nyskapning. I Oslo hadde det i noen år eksistert et reint samfunnsvitenskapelig grunnfag i kommunikasjon, og ved flere utenlandske universiteter hadde det vært humanistisk orienterte mediestudier, men det tverrfaglige studiet i Bergen hadde ingen klare forbilder. Institutt for massekommunikasjon ble etablert ved inngangen til [[1986]]. Faglige tyngdepunkter var i film og fjernsyn, populærkultur, journalistikkforskning og mediepolitikk, men forskningen var spredt over et bredt område. Etter kort tid ble det også etablert hovedfag. Til å begynne med var virksomheten delt i en samfunnsvitenskapelig og en humanvitenskapelig seksjon, men seksjonsgrensene falt bort i [[1996]].

I [[1994]] ble instituttets navn endret til Institutt for medievitenskap. Av praktiske grunner ble instituttet i [[2003]] knyttet til bare ett fakultet – det samfunnsvitenskapelige, men forskning og undervisning går fortsatt på tvers av grensene mellom samfunnsfag og humaniora.

== Studium i fjernsynsproduksjon, flytting og nyorientering ==
Mot slutten av 1980-tallet ble det drevet en aksjon for å få [[Stortinget]] til å vedta at [[TV 2]] måtte legges til Bergen. Som sitt bidrag til å styrke Bergen som medieby, tok universitetsledelsen på ny et initiativ på mediefronten, og et relativt praktisk innrettet undervisningstilbud i fjernsynsproduksjon startet opp ved instituttet i 1988. Faget overtok lokaler og utstyr etter et mislykket lokal-tv-initiativ, men høsten 1993 flyttet instituttet samlet inn i det nye samfunnsvitenskapelige bygget i Fosswinckelsgt. 6 (Lauritz Meltzers hus).

Etter mildt press fra ledelsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, ble medievitere og informasjonsvitere samlet i ett institutt fra [[1. januar]] [[2004]]. Den faglige begrunnelsen for sammenslåingen var, fra medieviternes side, ønsket om å styrke satsingen på nye medier.

== Etableringen av informasjonsvitenskap ved UiB ==
I 1960-årene ble det gitt programmeringskurs ved UiB såvel i regi av Matematisk institutt som ved universitetets EDB-avdeling. Innen humaniora og samfunnsvitenskap var det også betydelige brukeraktiviteter i enkelte fag. Mens det i naturvitenskapelige disipliner først og fremst var de omfattende og kompliserte beregningsoppgaver som dominerte, var det organisering, lagring, prosessering og effektiv fremhenting av store datasett, ofte av tekstlig karakter, som interesserte i humaniora og samfunnsvitenskapene.

Etter at Stortinget i [[1970]] bevilget midler til informasjonsvitenskap, ble faget opprettet i [[1972]], og organisert i Institutt for informasjonsvitenskap, IFI. Det var da det første universitetsinstitutt innen datafag i Norge.

Det opprinnelige undervisningsopplegg omfattet systemteori, programmering, datalagring og utstyr som gjennomgående grunnstruktur. Dette opplegget ble godkjent i gradene cand.mag., cand. philol. og cand.polit., og i begrenset omfang i cand.real. og ved [[Norges Handelshøyskole]].

Fagets uteksaminerte kandidater ble fort ettertraktet i forvaltning og næringsliv. I begynnelsen av 1980-årene ble studenttilstrømningen så stor at inntaket ble regulert frem til omkring 1990.

== Forskningen på informasjonsvitenskap ==
De forskningsmessige interesser ved instituttet ble først og fremst knyttet til problemer knyttet til utvikling av store IT-baserte informasjonssystemer og organisering av store datamengder. I forskning samarbeidet instituttet i de første tiårene særlig med Norges Handelshøyskole, Utviklingsselskapet for næringslivet på Vestlandet, [[Chr. Michelsens Institutt]], Universitetets EDB-avdeling, miljøer innen det Historisk-filosofiske fakultet, og flere nasjonale og internasjonale statistiske organer.

På det nordiske plan var særlig impulsene fra de nordiske pionerer [[Börje Langefors]] og [[Peter Naur]] av stor betydning. Dette førte til at IFI tidlig kom med i det nordiske samarbeid både innen akademia og i regi av [[Nordisk ministerråd]].

I de senere årene har forskningsarbeidet i større grad funnet sted innen rammen av nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter.

== Eksterne lenker ==

* [http://www.uib.no/infomedia/ Instituttets hjemmesider]

{{UiB}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 2005]]
[[Kategori:Institutter ved Universitetet i Bergen|Informasjons- og medievitenskap]]

Mal:Europarådets generalsekretærer

2019-11-04T05:33:25Z

84.211.238.235:

{{navboks
| navn = Europarådets generalsekretærer
| tittel = [[Europarådets generalsekretær]]er
| bilde = {{flagg|Europa|størrelse=50px}}

| innhold = [[Jacques Camille Paris]] (1945–53){{,}} [[Léon Marchal]] (1953–56){{,}} [[Lodovico Benvenuti]] (1957–64){{,}} [[Peter Smithers]] (1964–69){{,}} [[Lujo Tončić-Sorinj]] (1969–74){{,}} [[Georg Kahn-Ackermann]] (1974–79){{,}} [[Franz Karasek]] (1979–84){{,}} [[Marcelino Oreja Aguirre]] (1984–89){{,}} [[Cathérine Lalumière]] (1989–94){{,}} [[Daniel Tarschys]] (1994–99){{,}} [[Walter Schwimmer]] (1999–2004){{,}} [[Terry Davis]] (2004–09){{,}} [[Thorbjørn Jagland]] (2009–19){{,}} [[Marija Pejčinović Burić]] (2019–)
}}<noinclude>
[[Kategori:Navigasjonsmaler politikk|{{PAGENAME}}]]
</noinclude>

Kategori:Odfjell

2019-11-02T08:58:47Z

84.211.238.235: Ny side: {{hovedartikkel}} Kategori:Norske slekter Kategori:Industrislekter

{{hovedartikkel}}

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Industrislekter]]

Carlton Barrett

2019-10-20T08:16:15Z

84.211.238.235:

{{Infoboks musiker
| kallenavn = Carly, Field Marshal
}}
'''Carlton «Carly» Barrett''' (født [[17. desember]] [[1950]], død [[17. april]] [[1987]]) var en [[jamaica]]nsk [[trommeslager]] og [[låtskriver]].

Carlton Barrett startet sin karriere sammen med sin bror, bassisten [[Aston Barrett]], i [[Lee Perry|Lee «Scrath» Perrys]] band «[[The Upsetters]]». I 1969 begynte begge to å spille med [[The Wailers]]. Bandet utgjorde da de to Barrett-brødrene, [[Bob Marley]], [[Bunny Wailer]] og [[Peter Tosh]]. Carlton Barrett var trommeslager for The Wailers fra 1969 og helt til sin død i 1987.

Det var Carlton Barrett som fant opp den såkalte «One Drop Rythm» på trommer og sammen med Carltons rytmiske trommer spilte Aston Barrett sin dominerende, ledende [[reggae]]bass.{{tr}} Dette er mye av grunnen til The Wailers suksess verden om.{{tr}} Selv om Peter Tosh og Bunny Wailer forlot bandet fortsatte Carlton i The Wailers sammen med sin bror og Bob Marley. Likevel spilte Carlton Barrett trommer for mange kjente reggaeartister, som [[Peter Tosh]], [[Alpha Blondy]], [[Johnny Clarke]], [[Bunny Wailer]] og [[Burning Spear]].

Carlton Barrett ble skutt og drept utenfor sitt hjem i [[Kingston (Jamaica)|Kingston]] 17. april 1987.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Barrett, Carlton}}
[[Kategori:Jamaicanske musikere]]
[[Kategori:Reggaemusikere]]
[[Kategori:Trommeslagere]]
[[Kategori:Jamaicanske låtskrivere]]
[[Kategori:Myrdede musikere]]
[[Kategori:Personer fra Kingston]]