wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Taverna

2020-10-14T19:51:21Z

84.211.227.26:

{{kildeløs}}
'''Taverna''', benevnelse på gjestgiveri ved offentlig vei. I land rundt [[Middelhavet]] er termen ofte synonym med [[restaurant]]. Termen taverna (''ταβέρνα'') er [[gresk]] og er avledet fra [[latin]]ens ''taberna'' som betyr skjul eller bod. I [[Romerriket]] kunne ordet benevne en liten butikk.

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Restauranter]]

[[it:Taverna]]

Boeing X-20

2020-09-22T05:58:44Z

84.211.227.26: /* Kilder */

{{Infoboks fly
|navn=Boeing X-20 «Dyna-Soar»
|bilde=X-20 Dyna Soar prototype.jpg
|bildetekst=Fullskalamodell av X-20
|type=Eksperimentfly
|produsentnavn=[[Boeing Company]]
|designetav=
|første-flyvning=Aldri
|introdusert=
|utfaset=Kansellert 1963
|status=
|hovedbrukere=[[USAF]]
|flerebrukere=
|produsert-mellomår=
|antall-produsert=0
|enhetspris=
|forrigemodell=
|nestemodell=}}
'''Boeing X-20 «Dyna-Soar»''' (''Dynamic Soarer'') var et eksperimentelt romfly-prosjekt for [[USA]]s flyvåpen [[USAF]]. Det skulle skytes opp i rommet ved hjelp av en [[Titan (rakett)|Titan]]-rakett. Første oppskytning var planlagt til begynnelsen av 1965, men prosjektet ble kansellert før det første flyet var ferdig.

== Historie ==
[[Fil:Dyna-Soar on Titan booster.jpg|thumb|left|Kunstnerisk fremstilling av X-20 Dyna-Soar oppå en Titan 2 rakett under oppskytning]]

=== Bakgrunn ===
X-20 var basert på «[[Silbervogel]]» (''norsk: sølvfugl''), et [[Tysklands historie (1933–1945)|tysk]] rakettdrevet rom-bombefly foreslått av den [[Østerrike-Ungarn|østerrikske]] romfartspioneren [[Eugen Sänger]] under [[andre verdenskrig]]. «Silbervogel» (også kalt «Amerika Bomber») ble etter krigen videreutviklet i [[Bell Aircraft Corporation|Bells]] BoMi og RoBo-konsepter ('''''Ro'''cket-'''Bo'''mber'') på 50-tallet. Dette konseptet gikk ut på at et fly i høy hastighet ville «sprette» ut igjen i rommet så lenge hastigheten var høy nok (omtrent som en flat stein som spretter på vannoverflaten). Rekkevidden kunne på denne måten økes betraktelig uten ekstra motorkraft.

=== X-20 ===
9. november 1959 ble [[Boeing Company]] tildelt kontrakt om å bygge 10 eksemplarer, og 19. juni 1962 ble prosjektet døpt X-20. Trening av [[Romfarer|astronauter]] var igang, en fullskalamodell ble fullført, og bygging av det første flyet var startet da USAs regjering ved forsvarsminister [[Robert S. McNamara]] den 10. desember 1963 kansellerte prosjektet. Det hadde til da kostet 410 millioner [[Amerikansk dollar|USD]]. Flyvåpenet hadde ikke noe bruksområde for flyet, og det var for kostbart til å være et rent forskningsprosjekt. Midlene ble derfor i stedet omdirigert til [[Gemini-programmet]].

Både fullskalamodellen og det halvferdige flyet ble skrapet etter kanselleringen. En modell av X-20 står utstilt på ''National Museum of the USAF'' i [[Dayton (Ohio)|Dayton]], [[Ohio]].

== Formål ==
[[Fil:NASA Color Dyna Soar.jpg|thumb|right|Kunstnerisk fremstilling av X-20 Dyna-Soar under tilbakevending til atmosfæren]]
X-20 var ment som et utviklingstrinn til et bemannet, manøvrerbart og gjenbrukbart romfly. Det skulle utforske [[hypersonisk]] flyvning og tilbakevending til [[atmosfære]]n. Selv om prosjektet ble kansellert før noe fly var ferdigbygd, fungerte X-20 som en testbenk for utvikling av avanserte teknologier for senere fartøy, inkludert USAs [[romferge]]. Mesteparten av undersystemene som var utviklet til X-20 ble brukt i forskjellige tester på bakken, og noen av systemene ble brukt i senere [[North American X-15|X-15]]-flyvninger. På et stadium i prosjektet var også X-20 tenkt som et kvasi-operativt system.

== Design ==
X-20 var designet som et 11 meter langt bemannet gjenbrukbart romfartøy. Flyet ble bygd av Rene 41, en stål[[legering]] som tåler høye temperaturer. Det hadde sterkt bakovervinklede [[deltavinge]]r (72,48°) med 6,2 meters [[vingespenn]]. Nesepartiet var bygd av [[komposittmateriale]] bestående av [[grafitt]] og [[zirkonium]], og fremkantene og undersiden av vingene var av [[molybden]] kledd med varmeskjold. Landingsunderstellet var 3 utfellbare skinner, og var designet for å kunne lande på u-asfalterte landingsstriper med lengde helt ned til 2 400 meter. For å manøvrere flyet mens det var utenfor atmosfæren, skulle X-20 utstyres med små rakettdyser på vingene og på halen.

== Spesifikasjoner ==
[[Fil:X20 Dyna-Soar diagram.png|right|400px|Dyna-Soar diagram]]
'''Dimensjoner'''

* '''Mannskap:''' 1
* '''Lengde:''' 10,77 m
* '''[[Vingespenn]]:''' 6,2 m
* '''Høyde:''' 2,59 m
* '''Vingeareal:''' 32 [[Kvadratmeter|m²]]
* '''Vekt (tom):''' 4 715 [[Kilogram|kg]]
* '''Maks. startvekt:''' 5 165 kg
* '''Motorer:''' 1 Martin Trans-stage rakettmotor med skyvekraft 323 [[Newton (enhet)|kN]]
* '''Nyttelast:''' 450 kg

'''Ytelse'''

* '''Toppfart:''' 28 165 [[km/t]]
* '''Rekkevidde:''' jordbane, 40 700 km
* '''Maksimum operasjonshøyde:''' 160 000 m (530 000 [[Fot (måleenhet)|fot]])
* '''Klatrefart:''' 510 [[Meter per sekund|m/s]] (100,000 fot/min)
* '''Vingebelastning:''' 161 kg/m²

== Kilder ==
*[http://history.nasa.gov/monograph31.pdf NASA – American X-vehicles, An Inventory—X-1 to X-50 (side 27) Utgitt 2003 (pdf)] Besøkt 20. mars 2015
*[http://www.boeing.com/history/boeing/dynasoar.html Boeing:History – X-20 Dyna-Soar Space Vehicle] Besøkt 20. mars 2015

{{X-fly}}
{{boeing}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romfartøyer]]
[[Kategori:Eksperimentelle fly]]
[[Kategori:Boeing-luftfartøy|X-20]]

Kategori:Romfarere

2020-09-20T06:50:55Z

84.211.227.26:

[[Kategori:Romfart]]
[[Kategori:Personer etter beskjeftigelse]]

Lav jordbane

2020-09-20T06:13:43Z

84.211.227.26:

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Lav jordbane''' ([[engelsk]]: '''LEO'''; ''Low Earth Orbit'') er en type [[satellittbane]]. Banehøyden ligger mellom [[Jordens atmosfære|atmosfæren]] og [[van Allen-beltene]]. Vanlig banehøyde regnes for 160 til 2000 km. Satellitter i lav jordbane bremses av jordens atmosfære, og levetiden vil således være kort, slik at en ofte må gjøre korreksjoner.

En type lav jordbane er [[polarbane]].
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Baner]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]

Ferdinand Franz Wallraf

2020-09-10T12:20:44Z

84.211.227.26:

{{Infoboks biografi}}
'''Ferdinand Franz Wallraf''' (født [[20. juli]] [[1748]] i [[Köln]], død [[18. mars]] [[1824]] samme sted) var en [[Det tysk-romerske rike|tysk]] katolsk prest, [[kunstsamler]], [[numismatikk|numismatiker]] og [[kunsthistorisk]] [[forfatter]].<ref>{{runeberg.org|salmonsen|2|24|0476.html Wallraf, Ferdinand Franz}}</ref>

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Ferdinand Franz Wallraf var sønn av en skreddermester i hjembyen. Fra 1760 gikk han på [[Gymnasium Montanum]] og fra 1765 på [[Artistenfakultät]], hvotfra han fikk magistergrad i 1767. Uten egne midler til å fortsette med høyere studier (teologi, juss og medisin), måtte han arbeide som lærer.

===Prest===
Han mottok også de lavere vigsler. Han ble presteviet 9. desember 1772 av hjelpebiskop [[Karl Aloys von Königsegg-Aulendorf]] i [[Köln]]. Fra 1776 og fremover finansierte hans venn professor [[Johann Georg Menn]] hans medisinske studier som gav ham et bakkalaureat den 1. juni 1778 og magistergrad den 3. august 1780.

===Karriere===
Wallraf var ganske allsidig: Han ble lærer ved [[universitetet i Köln]], [[professor]] i [[naturhistorie]] og [[estetikk]], i [[1794]] universitetsrektor, etter universitetets nedleggelse professor i [[historie]] og [[de skjønne kunster]] ved den nyopprettede sentralskolen, en tid inspektør ved den botaniske hage, dessuten utgiver av ''Taschenbuch der Ubier'' (med tallrike kunsthistoriske avhandlinger) og kjenner av sin hjembys lokalhistorie.

Hans navn er knyttet til den store samling av kunstgjenstander med mere som han skjenket byen Köln, og som ble begynnelsen til bymuseet (''[[Wallraf-Richartzmuseet]]s'') samlinger.

Under [[Napoleonskrigen]] reddet han en gang med fare for sitt liv noen av [[Kølnerdomen]]s [[glassmaleri]]er.

Wallraf fikk den 9. august 1812 under [[den franske periode]] i oppdrag fra den franske byforvaltning formidlet av borgermester [[Johann Jakob von Wittgenstein]] å foreslå objektive nye franske [[gatenavn]]. Såvidt mulig skulle Wallraf få undersøkt de gjeldende gatenavn historiske bakgrunn, og utvikling gjennom [[gammelhøytysk]], [[middelhøytysk]] og gammelkølnerisk og se om noe av dette kunne få et nedslag i et nytt fransk navn.<ref>[[Adam Wrede]], ''Neuer Kölnischer Sprachschatz'', Band III, 1984, s. 5</ref> Wallraf konsulterte blant annet [[Theodor Franz Thiriart]] i arbedet; han foreslo for Olivengasse «rue des oliviers» som det riktigere, fremfor Wallrafs forslag «rue des olives».<ref>Johannes Kramer, ''Straßennamen in Köln zur Franzosenzeit'', 1984, s. 113</ref> Nå kunne også anstøtelige gatenavn avskaffes: Slik ble «Pißgasse» til «Passage de la Bourse» (Börsengässchen), og «Bus (en) gasse» til «rue du buisson».

== Litteratur ==
* [[Wilhelm Smets]]: ''Ferdinand Franz Wallraf. Ein biographisch-panegyrischer Versuch''. DuMont-Schauberg, Köln 1825 ({{ULBDD|urn:nbn:de:hbz:061:1-131918}})
* {{ADB|40|764|766|Wallraf, Ferd. Franz|Hermann Keussen|ADB:Wallraf, Ferdinand Franz}}
* Joachim Deeters (Hrsg.): ''Franz Ferdinand Wallraf. Ausstellung des Historischen Archivs der Stadt Köln; 5. Dezember 1974 bis 31. Januar 1975.'' Historisches Archiv der Stadt Köln, Köln 1974.
* Bianca Thierhoff: ''Ferdinand Franz Wallraf, 1748–1824. Eine Gemäldesammlung für Köln.'' Kölnisches Stadtmuseum, Köln 1997.
* Götz Czymmek: ''Ferdinand Franz Wallraf im Bild.'' In: ''Wallraf-Richartz-Jahrbuch'' 69, 2008, S. 271–302
* Klaus Müller: ''Ferdinand Franz Wallraf. Gelehrter, Sammler, Kölner Ehrenbürger 1748–1824.'' Hg. [[Historische Gesellschaft Köln]]. Greven, Köln 2017 ISBN 978-3-7743-0680-6
* Elisabeth Schläwe, Sebastian Schlinkheider: ''[http://wallrafswille.mapublishing-lab.uni-koeln.de/start/ Letzter Wille mit großer Wirkung – Die Testamente Ferdinand Franz Wallrafs (1748–1824)]''. In: mapublishing-lab. 2018, abgerufen am 3. Juli 2018 (Online-Publikation zu Wallrafs drei Testamenten mit umfangreichem Quellenmaterial).
* {{Literatur |Autor=Cornelius Steckner |Titel=Wallraf als Conservateur des Monumens de Cologne, Wallraf im Fokus |Hrsg= |Sammelwerk=Wallrafs Erbe. Ein Bürger rettet Köln |Verlag=Wallraf-Richartz-Museum & Fondation Corboud |Ort=Köln |Datum=2018 |Umfang=258 |ISBN=978-3-9819709-0-6 |Seiten=166–176 }}
* Johanna Schopenhauer: [https://www.projekt-gutenberg.org/schopenj/niederrh/niede14.html Ausflug an den Niederrhein und nach Belgien im Jahr 1828], im Kapitel "Wallraf und sein Museum" findet man eine gute Zusammenfassung seines Lebens
* ''[https://books.google.de/books?id=keUSAAAAYAAJ&pg=PA588&dq=Ferdinand+Franz+Wallraf+nekrolog&hl=de&sa=X&ved=0ahUKEwi40NKeuaniAhUHNOwKHTrYCJsQ6AEIKDAA#v=onepage&q=Ferdinand%20Franz%20Wallraf%20nekrolog&f=false Ferdinand Franz Wallraf]''. In: ''[[Neuer Nekrolog der Deutschen]]'', 2. Jahrgang, 1824, 2. Teil. Ilmenau 1826. S. 588 f.
* {{runeberg.org|salmonsen|2|24|0476.html Wallraf, Ferdinand Franz}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wallraf, Ferdinand Franz}}
[[Kategori:Kunstsamlere]]
[[Kategori:Tyske pedagoger]]
[[Kategori:Tyske numismatikere]]
[[Kategori:Tyske kunsthistorikere]]
[[Kategori:Tyske professorer]]
[[Kategori:Lokalhistorikere]]
[[Kategori:Tyske katolske prester]]
[[Kategori:Personer fra Köln]]

KNM «Hvass» (P972)

2020-09-07T21:48:53Z

84.211.227.26:

#OMDIRIGERING [[Storm-klassen (1965)]]

[[Kategori:Storm-klassen|Hvass]]

KNM «Djerv» (P966)

2020-09-07T21:47:41Z

84.211.227.26:

#OMDIRIGERING [[Storm-klassen (1965)]]

[[Kategori:Storm-klassen|Djerv]]

KNM «Arg» (P968)

2020-09-07T21:47:19Z

84.211.227.26:

#OMDIRIGERING [[Storm-klassen (1965)]]

[[Kategori:Storm-klassen|Arg]]

KNM «Rokk» (P978)

2020-09-07T21:46:59Z

84.211.227.26:

#OMDIRIGERING [[Storm-klassen (1965)]]

[[Kategori:Storm-klassen|Rokk]]

KNM «Trygg» (P964)

2020-09-07T21:46:38Z

84.211.227.26:

#OMDIRIGERING [[Storm-klassen (1965)]]

[[Kategori:Storm-klassen|Trygg]]

KNM «Blink» (P961)

2020-09-07T21:36:08Z

84.211.227.26: Omdirigerte siden til Storm-klassen (1965)