Ragnvald Heidumhære

2024-03-07T00:19:08Z

84.210.159.195:

{{Infoboks biografi}}
'''Ragnvald « Heidumhære » '''([[norrønt]] ''Heiðumhæri'' = høyt æret eller hedret<ref>Jfr. kommentar i den norske Snorre-utgaven 1979, side 3.</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Gokstadhøvdingen og hans tid | isbn = 8299379717 | utgivelsessted = Sandefjord | forlag = Sandefjordsmuseene; i samarbeid med Anders Jahres humanitære stiftelse | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081208152 | side = 56}}</ref> ) var en [[Norge|norsk]] sagnkonge eller [[høvding]] i [[Vestfold]] på slutten av [[800-tallet]]. Allerede med [[Halvdan den milde]], far til [[Gudrød Veidekonge]], gjorde [[Skjoldungene|Skjoldungeætten]]s etterkommere i Vestfold opprør mot danene med hovedsete i [[Sønderjylland]] under kong Hemming, som ifølge frankiske kronikører ble innlemmet i [[Frankerriket]] med hovedsete i [[Aachen]]. Danene som ikke bøyde seg for det nye [[føydalsystem]]et, følte seg presset til å gå til krig mot det frankervennlige Danmark; en krig som sammenfaller med starten på [[vikingtiden]], hvis epoke knyttes til angrepet på den hellige øya [[Lindisfarne]] i AD 793, men som etter alt å dømme knytter seg til tilsvarende maktforskyvning i [[Kongeriket Northumbria]].{{tr}}

Ragnvald Heidumhære var etter sagntradisjonen sønn av [[Olav Geirstadalv Gudrødsson]]. Ragnvald var muligens far til en datter som ble gift med [[Øystein Glumra]], far til [[Ragnvald Mørejarl]].

Ragnvalds bidrag for etterslekten var at han ba sin [[skald]] [[Tjodolv den kvinværske]] om å dikte et storslått [[kvad]] om hans [[ætt]]. Dette diktet er kjent som ''[[Ynglingatal]]'' og som ikke bare er det eldste, men også ett av de mest berømte av de fornnorrøne kvadene. Diktet lister opp 30 av de delvis [[Myte|mytiske]] og delvis historiske [[svenske]] fornalderkongene og ender med Ragnvald Heidumhære. Her nevnes Ragnvald som «Vognstyreren», og vogner hadde en [[kult]]isk funksjon i den [[Norrøn mytologi|norrøne religionen]], og kan være en antydning om at Ragnvald fungerte som en [[gode]] (prest) i Vestfold. Diktstrofen gir ellers liten informasjon om høvdingen, annet enn at han var høyt respektert:
{|
|
:''Av kjennenavn''
:''som konger har.''
:''Vet jeg det beste''
:''under himmelen blå:''
|
:''Ragnvald''
:''vognstyreren,''
:Heidumhár
:''heter han.''
|
|}
''Ynglingatal'' remser opp [[gravhaug]]ene over de forskjellige kongene, og synes å være diktet som bevis på at Ragnvald Heidumhære hadde like stor rett til kongemakten som [[Harald Hårfagre]].<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/37523/1937-vol-1.pdf?sequence=1&isAllowed=y] [[A.W. Brøgger]]: «Gullalder», ''Tidsskrift for norrøn arkeologi'' (s. 172), 1937</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:800-tallet]]
[[Kategori:Norske småkonger]]

Olav Geirstadalv Gudrødsson

2024-03-07T00:05:29Z

84.210.159.195:

{{Infoboks biografi}}
'''Olav «Geirstadalv» Gudrødsson''' skal ha vært [[Halvdan Svarte]]s betydelig eldre halvbror,<ref>[[Snorre Sturlason]]s fortale til Heimskringla</ref> og ha levd på [[800-tallet]]. Kildene til Olavs liv er hovedsakelig [[kvad]]et ''[[Ynglingatal]]'', som skal være diktet til Olavs sønn [[Ragnvald Heidumhære]], og ''[[Ynglingesaga]]en'' som [[Snorre]] skrev basert på kvadet. Olav er også nevnt i ''[[Den legendariske saga om Olav den hellige]]'', og i ''[[Tåtten om Olav Geirstadalv]]'', sistnevnte bevart i ''[[Flatøybok]]''. De to sistnevnte er mytiske sagn som er laget for å bygge oppunder [[Kult|kulten]] rundt helgenkongen [[Olav den hellige]]. Strofen om Olav Geirstadalv fra ''Ynglingatal'' gjengis i ''Tåtten om Olav Geirstadalv''.<ref>Tåtten om Olav Geirstadalv, kap. 1</ref> Olav Geirstadalv Gudrødson kan være identisk med Gandalf (den yngre) som [[Halvdan Svarte]] lå i stridigheter med. Før [[Harald Hårfagre]] rikssamling dannet [[Vingulmork]] de omstridte grensetraktene mellom Halvdan Svarte og Gandalv, her halvbrødre, sønner av [[Gudrød Veidekonge]] som fikk Vingulmork (jf. Oslo) som [[medgift]] i [[ekteskap]]et med kongsdatteren Alfhild, ifølge sagnet datter til kong Alvarin av [[Alvheim]].

Olav Geirstadalv skal, om ikke han er identisk med Gandalv (den yngre), også ha vært sønn av [[Gudrød Veidekonge]] som regjerte [[Vestfold]] og [[Vingulmark]].<ref>Snorre: Ynglingesaga, kap. 48</ref> Olav skal ifølge Heimskringla ha arvet kongemakten i Vestfold etter sin far, [[Halvdan Øysteinsson den gavmilde]]. Landskapsnavnene [[Vestmar]] og [[Grenland]] nevnes også.<ref>Snorre, Ynglingesagaen, kap. 49</ref> Det er usikkert hvor Olavs område kan ha vært, og om han i det hele tatt var en historisk person. Vestfold og [[Viken (historisk område)|Viken]] synes ha vært særlig omstridte områder i striden om overherredømme<ref>Sigurdsson (2008): s. 13</ref> i Norden, arven etter [[Ivar Vidfamne]] på slutten av 800-tallet. Særlig [[Harald Hildetann]] av [[Gardarike]] utfordret makten knyttet til ''[[Lejrekrøniken]]''.

Ifølge [[Snorre Sturlason]] hadde Olav gjort store bragder «i vest», noe som har skapt grunnlaget for hypotesen om at han er identisk med kong [[Olav Kvite Gudrødsson]], som i [[861]] grunnla [[Dublin]] sammen med [[Ivar Beinlause|Ivar Beinlaus Lodbroksson]].<ref>Se for eksempel Jan de Vriies, 1924: «Om betydningen av Three Fragments of Irish Annals for vikingetidens historie». ''Historisk tidsskrift'' 5 R. V, s. 509-532. eller Smyth, Alfred P. 1977: ''Scandinavian Kings in the British Isles 850-880''. Oxford University Press.</ref>

Da [[Gokstadskipet]] ble utgravd århundrer senere, fant [[arkeolog]]ene en høyreist mann sittende på en stol i skipet. Det ble da spekulert i om dette var Olav Geirstadalv. Senere dateringer av skipet har imidlertid vist at skipet er bygd på slutten av 800-tallet og haugsatt mellom 900 og 905, noe som gjør at det sannsynligvis ikke er Olav Geirstadalv som er gravlagt i Gokstadskipet. [[Språkforsker]]e avviser at «Gokstad» kan være en avledning av «Geirstad». Det helles mer til at Geirstad er Gjerstad i tidligere [[Tjølling]] kommune, selv om det ikke er funnet noen stor gravhaug på dette stedet. [[Gjerstad kommune|Gjerstad]] i Vestmar, nabokommunen til [[Kragerø]] i Telemark, kan også betraktes som et mulig sted for Geirstadalvens sete. I tillegg døde han i sotteseng etter «fotverk», mens nyere undersøkelser av [[skjelett]]restene i haugen på Gokstad viser at denne mannen var usedvanlig kraftig med store hoggskader fra kamp.

Ifølge sagnet ble Olav Geirstadalv og andre lokale samfunnstopper begravd levende for å stanse en [[pest]] på 800-tallet som angivelig skyldtes åndepust fra et farlig dyr.<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 160), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref>

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
*Jón Viðar Sigurðsson, Det norrøne samfunnet. Pax forlag, Oslo 2008 ISBN 978-82-530-3147-7
*Snorre Sturlasson Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Gyldendal, Oslo 1979
*Þáttr Ólafs Geirstaða álfs. I: Fornmanna sögur, volum I. Konungliga norræna forfreda felags, Kaupmannahøfn 1835

== Eksterne lenker ==
* [http://heimskringla.no/wiki/%C3%9E%C3%A1ttr_%C3%93lafs_Geirsta%C3%B0a_%C3%A1lfs Þáttr Ólafs Geirstaða álfs] på norrønt hos [[Heimskringla.no]]
* [http://heimskringla.no/wiki/Fort%C3%A6lling_om_Olaf_Geirstade-Alf_(C.C.Rafn) Fortælling om Olaf Geirstade-Alf] på dansk hos Heimskringla.no

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Ynglingeætten]]
[[Kategori:Norske småkonger]]

wikisida.no - Brukerbidrag [nb]

Ragnvald Heidumhære

Olav Geirstadalv Gudrødsson